begeistre av vidt forskjellige fenomener. Hvorfor la seg fornærme av andres annerledes gleder? Hvem kan sies å ha hevd på en form for glede? For noen er gleden ved litteraturen forbundet med emosjonelle sjokk, katarsiseffekten, for andre kan det dreie seg om erkjennelsesprosesser som mer eller mindre løper utenom emosjonene. Mitt eget utgangspunkt både som yrkesleser og ren lystleser er en blanding av de to nevnte holdningene, med tillegget fascinasjon overfor språklige attityder og prosjekter. (Dessuten må jeg innrømme at jeg foretrekker å røres i mitt hjertes sentimentale hybel over rødtoppen Annies skjebne i musikalen ved samme navn, heller enn å oppsøke den samme reaksjonen gjennom en roman hvis siktepunkt – hvor håndverksmessig dyktig den enn er utført – er å få meg ned på mine medlidende eller annerledes sødmefylte knær.) * For en som lever av å lese og vurdere litteratur, er det viktig å holde kontakt med de ypperste verkene fra litteraturhistorien. Hvis jeg ikke får mine jevnlige doser av klassikerne og påfyll gjennom ren lystlesning av mine favorittforfatteres verker, blir resultatet at jeg opererer ut fra en list som er lagt for lavt: inadekvat og ahistorisk vurdering ville bli resultatet. Litteratur er et digert felt: fra homeriske epos over William Shakespeares sonetter og skuespill til vårt eget århundres mangfoldige, for ikke å si uoversiktlige litterære landskap. En kritikers største skrekk er å ikke lese nok, men det er bedre å se begrensningene sine i øynene 44
Tankens lystprinsipp_Torunn Borge.indd 44
05.02.2017 23.36