Page 1

baugstø. fører av grå folkevogn, juli 1975. omsl.qxp 22.06.16 16.08 Side 1

Fører av grå folkevogn, juli 1975 følger Sigrid, en alenemor som snart skal utgi sin første bok, og Kristin, en hjemmeværende kvinne som klipper knappene av sin manns skjorte i stedet for å stryke den. Denne sommeren blir et vendepunkt. Line Baugstø har skrevet en medrivende roman der vi møter igjen karakterene fra den kritikerroste Sommer uten brev.

forfatterp ortrett: Finn Ståle Felberg omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | ex il d esig n

forlaget oktober

FORLAGET OKTOBER 2016 ISBN 978-82-495-1692-6

L I N E BAU GSTØ | Fører av grå folkevogn, juli 1975

Line Baugstø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Gjennom sitt 30 år lange forfatterskap har Baugstø skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og barnebøker samt sakprosa og dramatikk.

m i d t i j u l i 1975 kommer en etterlysning over radio til føreren av en grå folkevogn, en kvinne med to døtre på 12 og 14 år: «Ring hjem.» Sigrid er på campingferie med jentene, og alt hun ønsker seg er en rolig uke. Borte fra det trange rekkehuset og borte fra Kjell, sjefen på jobben, som hun har innledet et forhold til. Det er en usedvanlig varm sommer, og Sigrid nyter friheten. Så forsvinner søsteren Kristin sporløst.

LINE BAUGSTØ Fører av grå folkevogn, juli 1975

Roman |

FORLAGET OKTOBER

Om Sommer uten brev (2014) «Det går en linje fra Amalie Skram via Torborg Nedreaas og Bjørg Vik til Line Baugstø. På denne linjen står fire flotte forfattere som avdekker skjevheter i kjønnsrollemønstrene til ulike tider ... Skildringen av Sigrids utvikling mot sammenbruddet er stor skrivekunst. Ingen store fakter, bare såre og nakne fakta får vi. Boka er lettlest og stramt komponert» emil otto syvertsen, fædrelandsvennen «en kraftig påminnelse om hvilket edderkoppnett av samfunnsnormer og tradisjon feministpionerene måtte rive i stykker ... forfatteren viser sin finslepne evne til å skape lavmælte nyanser» MAY GRETHE LERUM, VG «et godt skrevet portrett av et bristende forhold og en nær, men likevel fjern tidsepoke, i klart og kledelig språk. Personene er troverdige, spenningen dirrer med til siste side. Romanen kan leses som en tydelig leksjon i frihet og ansvar, og anbefales» gerd elin stava sandve, dagsavisen

Om Musikk for rasende kvinner (2012) «Kjærligheten står i sentrum i Baugstøs novellesamling, men ikke den polerte, disneyaktige slik den ofte utspiller seg på lerretet. Nei, her er det hverdagskjærligheten som i all sin traurighet og forsmedelse gis litterært rom i elleve glitrende noveller av en forfatter med teft for å skildre både livets mørke og mer humoristiske sider» silje stavrum norevik, dagbladet, Årets beste bøker 2012

Om Regntid (2010) «Kjærlighetsfortellingen er medrivende, miljø og konflikt er kunnskapsrikt skildret, og bistandskritikken er tankevekkende» mari nymoen nilsen, vg


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 1

Fører av grå folkevogn, juli 1975


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 2


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 3

line baugstø

Fører av grå folkevogn, juli 1975 Roman

forlaget oktober 2016


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 4


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 5

1 Kristin


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 6


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 7

Strykedag Tirsdag 22. juli, 1975 Rune roper at han skal grave seg helt ned til Kina. Geir svarer noe, hun hører ikke hva, mens tvillingbroren går løs på sandhaugen med larmende iver. I løpet av sommeren har han blitt flink med spakene på den lille gravemaskinen. Kristin plasserer strykebrettet rett foran stuevinduet slik at hun kan holde et øye med dem begge. Hun kobler til jernet og fyller en sprayflaske med vann. Det er egentlig for varmt å stryke klær på en dag som denne, midt i sommerferien, men hun har utsatt det så lenge, og nå er skapet fullt av krøllete sommerkjoler. Ole kommer ut fra badet, nydusjet, nybarbert, duftende av etterbarberingsvann. «Skulle ikke du la skjegget gro i ferien?» sier hun. Han er kjekk med skjeggstubber. Hun liker den rufsete stilen han legger seg til i ferien. Hun liker ham best uka før han går til frisøren, når krøllene hans blir litt uregjerlige, opprørske. «Styremøte i hagelaget, vet du. Da må man jo se presentabel ut.» «Møte? I dag?» 7


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 8

«Jeg sa det til deg i går, husker du ikke?» Kristin gjør ikke det, men hun vet at hun glemmer mye om dagen. Han kan ha sagt det, hun kan ha svart bekreftende, sagt «greit», som om det gikk inn, men hun har ikke registrert det. Antagelig har hodet vært fullt av handlelister og barnegråt, hyl og skjenn, middagsmat på komfyren og skrubbsår på små gutteknær. Hun prøver å huske, prøver å trenge gjennom tåken av gjøremål og hverdagsbekymringer, men det er blankt. «Men nå? Midt i ferien?» sier hun. «Styret skal ha lunsj hos Britt. Det er jo nå hagene blomstrer. Det er nå vi må nyte dem,» sier han med et smil. Kanskje prøver han å skape en forsonende tone, men hun klarer ikke gjengjelde smilet, hun klarer ikke stanse det oppgitte sukket, skjule skuffelsen. «Vi skulle jo til byen i dag,» sier hun. «Jeg kan kjøre dere,» sier Ole, som om det å komme seg dit er problemet. Hun hadde gledet seg til å rusle nedover Markens, kanskje spise en softis i varmen, få en halvtime for seg selv i en klesbutikk mens Ole passet guttene. Det er så lenge siden hun har kunnet bruke tid på seg selv, plukke med seg flere plagg inn i prøverommet uten rastløse smågutter å ta seg av. Hun åpner munnen for å svare, og i det samme kommer Geir løpende inn med en flue i hånden. Han spør om den er død, og Ole bøyer seg ned og kikker på det livløse insektet i guttens håndflate. «Den er nok det,» sier han mildt. «Kan vi begrave den?» spør gutten. 8


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 9

«Vi kan ikke begrave alle bitte små dyr som dør,» sier faren. «Da ville verden bli oversvømt av trekors og kirkegårder.» Han klapper sønnen på kinnet, og Kristin tenker at han er flink med guttene, mye flinkere enn mange andre menn hun vet om. Hun burde være stolt, men den gangen hun fortalte kvinnegruppa om omsorgen han kunne vise de to sønnene, spurte Trine Lise bare: «Hvor ofte tar han oppvasken? Hvor ofte bytter han på sengene?» Og Kristin hadde tidd stille, skamfull, for svaret ville vise hvor kort hun egentlig hadde kommet i den kampen de alle måtte kjempe på hjemmefronten. Geir tusler ut i hagen igjen, og Ole forsvinner inn på soverommet før hun rekker å si noe mer. Hun hører sønnen si til broren at fluen er død, men Rune er ikke så interessert. Han er travelt opptatt med å skuffe et lass sand fra den ene siden av sandkassa til den andre. Hun fukter en lys, blomstrete sommerkjole med sprayflasken, og tenker på de mange diskusjonene gruppa har hatt om stryking. De aller fleste mener det er en borgerlig uvane. Helt unødvendig merarbeid. Og hun er enig med dem. Problemet er bare at klærne ser så mye penere ut når de er nystrøkne. Sommeren for to år siden gikk hun rundt i krøllete bluser, ustrøkne kjoler, åpne sandaler, uten bh, uten sminke. Det var så befriende, sa hun til Ole, til venninnene, til Sigrid. Og Ole tålte det. Han tålte blikket fra kollegaen de møtte en lørdag formiddag inne i byen. Han bet tennene sammen og kommenterte ikke plakaten hun hengte opp i gangen. Den knyttede neven inne i det røde kvinnesymbolet. 9


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 10

Den røde leppestiften som lå henslengt ved siden av, det så ut som den var brukt som fargestift. Hun likte så godt den dobbeltheten, det sinte og det sensuelle, smeltet sammen. Han lot plakaten henge, selv om han foretrakk landskapsmalerier og hyggeligere ting på veggene. Den er ennå ikke tatt ned. Kampen er ikke blitt mindre viktig, selv om hun har begynt å sminke seg igjen. Bare ganske lett, men hun innrømmer nå for seg selv at hun liker å føle seg velstelt, liker følelsen av en nystrøket kjole en sommerdag. Hun tenker på latteren som runget i gruppa den gangen de snakket om menn som forventet nystrøkne skjorter hver morgen. Hun hadde ledd med, og så hadde hun gått hjem til Ole og sagt at nå var det slutt, nå fikk han stryke skjortene sine selv. De hadde kranglet om det, og lenge hadde hun stått på sitt, forlangt at han skulle stryke sine egne klær. Han prøvde også, han gjorde det, men hver gang gjorde han et stort nummer ut av det, fomlet og fiklet med det varme jernet og gjorde seg dummere enn han var. Det var hun sikker på. Det endte snart med at hun overtok strykejernet igjen. Nok et tapt slag. I gruppa virket det som de andre vant hver eneste kamp, tenker Kristin. Hun stryker det varme jernet over det krøllete bomullsstoffet. Ole dukker opp i døråpningen med en skjorte i hånden. «Kunne du ta denne mens du er i gang?» Hun er våt på ryggen av svette, allerede sliten, nesten før dagen har startet. Hun kniper munnen hardt sammen og ser på ham. Han smiler litt fårete. 10


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 11

«Det er knappene,» sier han. «Du vet at jeg ikke klarer å få det pent med alle de knappene. Og du er så flink.» Hun puster oppgitt, samtidig som hun rekker ut hånden og tar imot skjorta. Telefonen ringer og Ole går for å ta den. Idyllen ute i sandkassa er brutt. Hun hører Geir rope, ser at han dytter bort Rune, kaster sand etter ham. Hun stiller seg i den åpne verandadøren og spør hva som er i veien. Geir roper at Rune heller sand på veien han har laget, og Rune svarer noe hun ikke oppfatter helt. Hun ber dem roe seg, lover dem en is senere på dagen hvis de kan leke ordentlig, og det virker. Guttene blir stille igjen, så lenge det varer. Ole kommer tilbake. «Er skjorta ferdig? Jeg må visst løpe med en gang. Arne har ikke bil i dag og ba meg plukke ham opp.» «Skulle du ikke kjøre oss til byen?» spør hun. Det smilet! Det gutteaktige, sjarmerende smilet! Tilgi meg, smiler han. Jeg er bare en ansvarsløs mann, smiler han. Jeg elsker deg, smiler han. Slik han har smilt seg gjennom alle krisene deres. Det var det smilet hun falt for en gang, men nå gjør det henne rasende. «Dere kan vel ta bussen, kan dere ikke?» sier han. Han kaster et blikk på den krøllete skjorta. «Skynder du deg litt med den?» Hjertet banker så fort, et øyeblikk er det som om blodet forlater hodet og hun blir redd for å besvime. Hun tar seg for, holder seg fast i bordkanten, men hun faller ikke, og det går over etter noen sekunder. 11


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 12

Ole forsvinner inn på kontoret. Kristin går ut på kjøkkenet, åpner en skuff, hun hører at Ole roper noe, men ikke hva, hun roter rundt etter den minste saksen, tømmer ut deler av innholdet i roteskuffen, øser, visper, en bokseåpner, og der finner hun saksen også, helt innerst, helt nederst. Hun legger skjorta på stuebordet og begynner å pirke løs den nederste knappen. Det går for sakte. Hun hører ham romstere inne på kontoret, fort klipper hun knappen av. Det blir et lite hull i stoffet. Så tar hun den neste knappen, og den neste. Hun er nesten ferdig da han kommer ut igjen med to ringpermer i hendene. Han ser henne bøyd over skjorta, men det virker ikke som han skjønner hva hun holder på med. «Bare et øyeblikk,» sier hun. Hun får løs den siste knappen og rekker skjorta frem mot ham. «Vær så god. Nå er det ingen knapper igjen. Nå blir det lettere å stryke.» Han ser uforstående på henne. «Jeg har lagt knappene her,» sier hun og peker på en haug på stuebordet. Han måper. «Jeg tar en dusj. Kan du passe på guttene så lenge,» sier hun og vil gå forbi ham inn på badet. Men han stanser henne, holder henne hardt i armen. «Er du blitt helt gal?» spør han. Hun sperrer opp øynene, legger hodet på skakke. «Var det ikke knappene som var problemet?» spør hun og hører selv at den påtatt søte tonen virker skingrende. 12


Prosjekt4.Baugstø_Layout 1 17.06.16 11:58 Side 13

Da løfter han armen, står der, står og vipper, ansiktet en grell og rasende grimase. Men han slår ikke. Han slipper taket i henne, brått, med et uttrykk av panikk i øynene. Begge rygger fra hverandre. Hun støter inn i stuebordet, snur seg bort, ser ned, og der står Geir og drar i skjørtet hennes. Ansiktet hans er møkkete. Vått. Hun løsner den lille hånden full av sand og skyver ham varsomt bort. Uten å løfte blikket går hun ut på badet og låser døren.

Line Baugstø - "Fører av grå folkevogn, juli 1975"  

Bla i boka. Leseprøve på romanen "Fører av grå folkevogn, juli 1975" av Line Baugstø.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you