Christiansen. Jeg uttrykker meg … Omsl.qxp 21.01.2019 10:20 Side 3
Rune Christiansen
Fars fattigdom var av den dumdristige sorten –
At han var vakt ved nedgangen til dødsriket?
Tenk å våkne en morgen i et annet land, i en verden ikke ulik vår, men forlatt av alt som hører helvete til. Rune Christiansen (f. 1963) debuterte i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet. Han har utgitt til sammen ti diktsamlinger, samtidig som han de senere årene har befestet sin posisjon som en betydningsfull romanforfatter, senest med Ensomheten i Lydia Ernemans liv (2014) og Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (2017). Christiansen har mottatt en lange rekke priser for sine bøker, bl.a. Brageprisen, Doblougprisen og Gyldendalprisen.
Jeg uttrykker meg feilaktig om årstidene
Om Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter (2011) «Boka søker seg ikkje mot det perfekte kunstverket. Her er det ein vilje til å ta nokre sjansar, til å la verda opna seg for lesaren i staden for å skriva eit dikt som seier ‹sjå på meg, eg er formfullendt og ferdig, meg kan du lena deg tilbake og nyta›. Dette er bra. Det er verkeleg bra»
eller
Hadle Oftedal Andersen, Kritikerfavoritter – Det beste fra 2011, Klassekampen
Far er min rikdom nå, De små epistlene som fikk og jeg er en guttunge med øret inntil den storslagne tittelen en summende generator. Det gylne skinnet Forlaget Oktober
Omslagscollage: Rune Christiansen Omslag og bokdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil Design
Rune Christiansen | Dikt 2011–2019 |
men hva innbilte han seg?
Dikt 2011–2019 | Forlaget Oktober
«Etterlengtet gjensyn med en uvanlig fin poet» Arne Hugo Stølan, Årets beste bøker 2011, VG
«Sterk poesi som tenker, sanser og erfarer … Når en leser Christiansens dikt, skapes en følelse av at alt kunne vært annerledes, at verden med sine etablerte strukturer bare er en skjør, forbigående tilfeldighet, et blaff … Christiansens dikt rommer erfaring, innsikt, sansing og refleksjon. Diktene tenker med og i språket, skarpt og klokt, men med et avgjørende tillegg: de besitter en fysisk og kroppslig gjenklang» Sindre Ekrheim, Bergens Tidende