Page 1

du hører den og går rett fra din egen konfirmasjon til et sted fylt av lysende dyr. Du kjenner det ikke, du har aldri vært der og du forsvinner straks,

HÅNDBOK

men dette er ditt hjem.

GUNSTEIN BAKKE

Hver natt en svak skraping fra veggen,

Gunstein Bakke

HÅNDBOK

Bakke_o.indd 44

FO R L AG ET O K TO B ER

o m s l ag o g b o k d e s i g n : j o h a n n e h j o r t h o l fo r s i d e i llu st r a s j o n : lyg o s o m a i s o dac t y lu m , t h e j o u r n a l o f t h e n at u r a l h i sto ry s o c i e t y o f s i a m (1 9 1 4) i s b n 9 78 - 8 2 - 4 9 5 - 1 9 8 1 - 1

D I K T | FO R L AG E T O K TO B ER

03.07.2018 15.51


Bakke_m2.indd 2

04.07.2018 10.48


H Ă… N DBOK dikt

Gunstein Bakke

forlaget oktober 2018

Bakke_m2.indd 3

04.07.2018 10.48


Bakke_m2.indd 4

04.07.2018 10.48


Jeg lĂŚrte meg gresset da jeg begynte ĂĽ skrive

Arsenij Tarkovskij

Bakke_m2.indd 5

04.07.2018 10.48


Bakke_m2.indd 6

04.07.2018 10.48


Vann stiger i en stamme. Kjølige strenger men ogsü en skjelvende, flyktig skikkelse med hjertet i fingrene.

7

Bakke_m2.indd 7

04.07.2018 10.48


Pusten strekker sin arm inn i brystet, to never åpner og lukker seg. Og der på gulvet ligger et barn og holder den. Som en kopp. Som ikke må sprekke. Se, det er et øre. Hør, det blør.

8

Bakke_m2.indd 8

04.07.2018 10.48


Hvis gress, ordet gress, er et spørsmål? Legge seg ned og lytte. Det slår. Som regn. Sprikende, utspredd, fordelt. Spørsmålet vil også handle om hva som er nødt til å gå tapt for at noe annet kan fortsette. Det som renner ut i sanden, for eksempel sand, tar ofte veien om hånden. Det som fukter strupen, for eksempel vann, tar ofte veien om hånden.

Fingertuppene. Ansiktene som bølger der. Jeg våkner skrivende. «Hør.» Og hvis hånden, ordet hånd, er et spørsmål? Alt som regnes med, må gjennom hånden.

9

Jeg forfølger toget, hopper på og henger der etter én arm, med et helvetes ansikt. En verden faller, utallige stiger. Stiger i morgendisen. Et hjerte stopper, lytter, går. En dør slår. Vet ikke hvordan jeg skal få skrevet dette. Noen leser hender, noen hender skriver. Hvis alt går etter planen, ser du meg aldri mer. Håndens første ord er med andre ord hånd.

Bakke_m2.indd 9

04.07.2018 10.48


En penn drar en strek som blir et kutt. En finger stryker over leppene. Jeg tegner en hånd der fingrene spriker som tegnet for et tre. Et menneske har satt seg i kronen og venter på å bli gjemt av sommeren. Eller er det en rovfugl? Himmelen glir over øyehinnen, hubroen venter på natt. 10

Bakke_m2.indd 10

Jeg blåser på tegnet for flamme. Lyset glir ned i sin sprekk.

04.07.2018 10.48


Horisonten er en negl. Natten fester grepet nür boka løsner fra hendene. Boka flyr inn i vinduet og blir sittende fast. Et fugleskrik like over øyet.

11

Bakke_m2.indd 11

04.07.2018 10.48

Håndbok – Gunstein Bakke  

Bla i boka. Leseprøve på diktsamlinga "Håndbok" av Gunstein Bakke.

Håndbok – Gunstein Bakke  

Bla i boka. Leseprøve på diktsamlinga "Håndbok" av Gunstein Bakke.

Advertisement