Samvirke 3-19

114. ÅRGANG

Langtidsplan for norsk mat

Tid for plantevern

John Deere C441R kombipresse

Styreleder i Felleskjøpet, Anne J. Skuterud vil ha en langtidsplan for norsk matproduksjon. side 6

Det er den tida av året igjen. Vårkornet skal i jorda og det må tenkes på plantevernmidler. side 22

– Først går jeg utelukkende etter en ting: Personlig kontakt og service. Og da er Felleskjøpet et enkelt valg, sier Jorulf Grue. side 50

Samvirke

Grovfôr-­vinnere vil bli enda bedre – Når været er med oss, kan vi ha eventyrlige avlinger her i Stordal, sier Jon Geir Selboskar og Per Ivar Skodjereite i Stordal Samdrift. side 8

#03 Mai 2019

Forbedret!

Raskere grisinger og bedre spedgrisoverlevelse Ny og forbedret Format Fødsel stimulerer til høyere fødselsvekter og raskere grising.

Med mer og bedre råmelksproduksjon bidrar produktet også til mer robust smågris.

I tillegg øker den magevolumet hos purka, noe som fører til bedre appetitt og høyere fôropptak etter grising.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Felleskjøpet Rogaland Agder • Tlf.: 99 43 06 40 • www.fkra.no

2

SAMVIRKE

#03 2019

Visste du at Format Fødsel: • • • •

Forebygger forstoppelse Bedrer fruktbarheten Gir flere levendefødte Bidrar til høyt innhold av immunstoffer i råmelken

Samvirke En unik mulighet for landbruket

K

valitetsprodukter, sikker produksjon og sunne råvarer er alle kjente begreper for oss som jobber i landbruket.

Dette er hverdagen vår, og slik har det vært i mange år. Heldigvis! Nå viser rapporten «Megatrender – hvordan vil de påvirke landbruket?» fra ­Menon Economics, at nettopp det vi allerede er gode på i Norge, vil være avgjørende for fremtidig økonomisk vekst i næringen vår. Norsk landbruk og næringsmiddelindustri kan øke sin ­omsetning frem mot

Redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Journalister: Håvard Simonsen

Geir Fjeld

Atle Abelsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Geir Fjeld Redaksjonen avsl.: 23.04.19 Neste nr. utkommer: 17.06.19

#03 2019

2030 med opp mot 36 prosent. I tillegg kan en slik vekst være et vesentlig bidrag til et grønt skifte av landets fastlandsøkonomi.

Rapporten som nylig er utgitt v ­ urderer hvordan sterke globale trender vil påvirke fremtidig utvikling i jordbruk og matindustri i Norge. Megatrendene trekker tydelig i retning av økt fokus på matkvalitet, trygg produksjon og sunne råvarer, samtidig som befolkningsvekst og økt kjøpekraft tilsier at ­etterspørselen i produkter fra landbruk og mat­ industrien vil øke.

Vi står altså overfor en unik mulighet for hele landbruket og næringsmiddel­ industrien i Norge. En økende ­befolkning kombinert med økt velstand, gir en trend hvor vi som forbrukere er ­villig til å betale mer for kvalitets- og nisje­ produkter. Legger vi det høyeste anslaget i rapporten til grunn kan dette bidra til en omsetning på opp mot 314 milliarder i 2030, med en årlig vekst i verdiskaping på 2,2 prosent. Jeg mener dette tydelig viser hvor en av de største mulighetene ligger for norsk fastlandsøkonomi. En bedre utnyttelse av biologiske ressurser fra jordbruk, skog­bruk og fiske kan bli en vesentlig inntektskilde i årene som kommer, og bidra til å øke omsetting, og verdiskaping i de grønne verdikjedene vesentlig.

Rapporten fra Menon viser hvilket «Kinderegg» landbruket er for fremtidens næringsutvikling. Det er klare rom for vekst, vi ­produserer et av verdens beste matfat når det ­kommer til kvalitet på råvarer og vi er en

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

a­ vgjørende del av de grønne ­løsningene. ­Landbruket har en unik posisjon i den grønne ­økonomien, og er allerede i gang med å utnytte potensialet som ligger i ­restråstoffer og sirkulær økonomi.

Felleskjøpet har de senere årene gått tungt inn i prosjekter som utvinner alternative proteinkilder, skaper nye torvfrie jordprodukter, utnytter restprodukter fra næringsmiddelindustrien og strategisk bruk av bondens data.

Dette viser noe av potensialene som ligger i landbruket, og som også vil skape verdier for andre næringer.

Men dette kommer ikke av seg selv.

Som næring må vi være strategisk og gripe muligheten, samtidig som det trengs politisk vilje til å utnytte denne muligheten til sitt fulle. Potensialet som er kartlagt i denne rapporten kan glippe dersom økt konsum, ønske om kvalitets­produkter og større betalingsvilje blir møtt med økende import. ­Dersom ­importen øker og potensialet ikke u ­ tnyttes, kan faktisk omsetningen innen landbruk og næringsmiddelindustrien falle. Det er et felles samfunnsansvar å sørge for at så ikke skjer.

Norsk landbruk er i dag enestående med sin gode dyrevelferd og friske dyr. Dette er vår mulighet til å møte trendene med bærekraftig produksjon og sunn og ren mat. Slik kan vi også bidra til å dreie fastlandsøkonomien i grønn retning.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#03 2019

3

PÅ INNSIDA

Eli Reistad blir ny direktør i Norske Felleskjøp

32

Eli Reistad (52) er ansatt som ny administrerende direktør i Norske Felleskjøp. Hun tiltrer stillingen senest 1. august 2019.

36

50

Eli Reistad kommer fra stillingen som organisasjonssjef i Tine SA, og hun har hatt en rekke betydelige verv innen landbrukssektoren, blant annet representerte hun landbruket i Markedsbalanseringsutvalget som så på markedsordningene.

i Norge får gode rammebetingelser og godt omdømme, sier Jødahl Skuterud.

Norske Felleskjøp SA har ansvaret for markedsregulering i kornsektoren og næringspolitiske spørsmål knyttet til korn og kraftfôrpolitikken. Norske Felleskjøp er eid av Felleskjøpet Agri.

– Vi er godt fornøyd med at Eli Reistad blir ny administrerende direktør i Norske Felleskjøp. Vi hadde mange gode kandidater til vurdering, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Norske Felleskjøp.

- Eli Reistad har et stort engasjement for norsk landbruk, og vi har tro på at hun vil styrke Norske Felleskjøp som et ledende kompetansemiljø innen kornsektoren og bidra til at kornprodusenter

- Dette er en veldig spennende lederjobb i en viktig del av verdikjeden i norsk landbruk. Jeg gleder meg til å starte i jobben og til å samarbeide med ansatte, styret og andre aktører, sier Eli Reistad.

Eli Reistad er gift og bosatt i Sigdal hvor hun og ektefellen driver med kornproduksjon. Eli Reistad er utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøyskole i 1995.

Er noen av våre arrangementer aktuelle for deg?

Felleskjøpet deltar eller holder selv en rekke arrangementer, primært for medlemmer og andre kunder. Vi er allerede i gang med 2019, og årets første arrangementer er allerede gjennomført.

INNHOLD

HER ER EN OVERSIKT OVER ARRANGEMENT VIDERE I ÅR: De nordiske jakt- og fiskedagene

8.–11.aug.

Norsk skogmuseum, Elverum

Messe

Dyregod

30. aug.–1.sept.

Batnfjordsøra, Nordmøre

Messe

Kraftfôrmøtet

11.–12. sept.

Stavanger

Konferanse

Dyrsku'n

13.–15. sept.

Seljord

Messe

Tida for plantevern.........................22

Midt i matfatet

20.–22. sept.

Vikingskipet, Hamar

Messe

Felleskjøpets butikksatsing............26

Oslo Horse Show

17.–20. okt.

Telenor Arena, Oslo

Messe og mesterskap

Avdråttstoppen..............................36

Park & Anlegg

6.–7. nov.

Norges Varemesse, Lillestrøm

Messe

Tidlig beiteslipp.............................38

Gris i 19

21.–22. nov.

Scandic Hamar

Konferanse

Problemugraset hønsehirse...........46

Bedre Landbruk

22.–24. nov.

Norges Varemesse, Lillestrøm

Messe

Kombipresse fra John Deere..........50

Storfe 2019

27.–28. nov.

Gardermoen

Konferanse

Landbrukets milliardpotensial..........5 Årsmøte 2019..................................6 Grovfôr-vinnere 2018.....................14 Beiting ut mot havet......................20

Lars Fredrik Stuve takker av..........32

Leasing av traktor og redskap........54 I tillegg til disse kommer lokale arrangementer som Skog- og veddager, Vårdager, Kjæledyrdager, Grasdemoer, Åpen gård, ulike maskinkaravaner og demoer, samt lokale messer.

4

SAMVIRKE

#03 2019

ÅRSMØTE

Ny rapport viser landbrukets milliardpotensial En ny rapport fra Felleskjøpet viser at norsk landbruk og nærings­middelindustri kan produsere for nær hundre milliarder kroner mer i 2030.

Tekst: Håvard Simonsen

L

andbruket og matindustrien har potensial til å bli en vekstnæring, fastslår en ny rapport fra Menon Economics som er utarbeidet for Felleskjøpet Agri.

Rapporten ble presentert i forbindelse med Felleskjøpets årsmøte, og viser at landbruket og matindustrien har stort potensiale for økonomisk vekst, både innenfor tradisjonell matproduksjon og som viktig leverandør av løsninger når samfunnet faser ut fossil energi.

– Funnene i rapporten er en unik mulighet til å løfte fram verdiskapings­ potensialet i landbruket, sa styreleder Anne J. Skuterud da hun presenterte resultatene på årsmøtet.

Kvalitet og sikkerhet Rapporten «Megatrender – hvordan vil de påvirke landbruket?» tar for seg hvordan sterke globale trender vil virke inn på fremtidig utvikling i jordbruk og matindustri i Norge. Trendene trekker tydelig i retning av økt fokus på matkvalitet og sikkerhet. Samtidig tilsier befolkningsvekst og økonomisk vekst at etterspørselen vil øke. Menon E ­ conomics har beregnet potensialet ut fra tre ­forskjellige scenarioer for vekst.

I scenarioet med sterkest vekst er det anslått at norsk landbruk og nærings­ middelindustri vil kunne få en vekst opp mot 36 prosent fram mot 2030.

Det ­innebærer at landbruket og ­landets største fastlandsindustri vil kunne omsette for godt over 300 milliarder kroner om ti år. Dette vil også være et vesentlig bidrag til et grønt skifte av fastlandsøkonomien.

– En økende befolkning kombinert med økt velstand, gir en trend hvor vi som forbrukere er villig til å betale mer for kvalitetsprodukter. Legger vi det høyeste anslaget i rapporten til grunn, snakker vi om en årlig vekst i verdiskaping på 2,2 prosent. Dette viser tydelig hvor en av fremtidens største muligheter ligger innenfor norsk fastlandsøkonomi, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Grønne verdikjeder I rapporten viser Menon til at en bedre utnyttelse av biologiske ressurser fra jordbruk, skogbruk og fiske kan bli en vesentlig inntektskilde i årene som kommer. Det vil bidra til vesentlig større omsetning, sysselsetting og verdiskaping i de grønne verdikjedene.

– Landbruket har en unik posisjon i den grønne økonomien, og er allerede i gang med å utnytte potensialet som ligger i restråstoffer og sirkulær økonomi.

Felleskjøpet har de senere årene gått tungt inn i prosjekter som utvinner alternative proteinkilder, skaper nye torvfrie jordprodukter, utnytter restprodukter fra slakt og strategisk bruk av bondens data. Dette viser noe av potensialene som ligger i landbruket, og som også vil skape verdier for andre næringer, sier Ulvan.

Importvernet avgjør En viktig forutsetning for å kunne ta ut veksten knyttet til jordbruket og næringsmiddelindustrien, er at den økte etterspørselen ikke utelukkende dekkes av import.

– Importvernet er helt avgjørende for at vi skal kunne realisere denne verdi­ skapingen på våre hender. Vi må jobbe strategisk og sammen med ­politikere som kan hjelpe næringen fram, sa ­Skuterud på årsmøtet.

Hun viste til at Stortinget ønsker økt norsk matproduksjon på mer norske ressurser, men var skuffet over at landbruket og næringsmiddelindustrien ikke er viet oppmerksomhet i regjeringens Perspektivmelding og andre framtids­ dokumenter.

– Jeg mener vi har gode argumenter og må framsnakke norsk mat, men vi når ikke ordentlig fram med budskapet vårt. Det er mangel på kunnskap om hvor trygg og god norsk mat er, og uten denne kunnskapen er det lett å velge bort det norske. Jeg tror vi skal stoppe opp og tenke nytt. Vi bønder må eie denne ­historien selv, sa Skuterud.

Må utnytte fordelene – Vi er blant verdens beste på bære­ kraftig produksjon innen landbruk i dag. Med svært lav antibiotika- og plantevernbruk er vi allerede i en særstilling inter­nasjonalt. For oss som jobber i næringen handler det om å videreutvikle disse fordelene slik at vi kan realisere de store mulighetene Menon-rapporten viser oss. Slik får vi både nye nisjep­rodukter og de gode ­hverdagsproduktene. Rapporten viser en utvikling der norske trender, forbrukere og næring trekker i samme retning, sier Ulvan.

SAMVIRKE

#03 2019

5

ÅRSMØTE

LANGSIKTIGHET: Styreleder Anne J. Skuterud mener større langsiktighet er nødvendig for at landbruket skal kunne omstille og utløse det store verdiskapingspotensialet næringen har.

– Vi må få en langtidsplan for norsk matproduksjon Styreleder Anne J. Skuterud vil ha en langtidsplan for norsk matproduksjon for å gi bøndene mer forutsigbare rammebetingelser og sikre at landbruket kan ta ut sitt store potensial som vekstnæring.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

6

SAMVIRKE

#03 2019

B

akgrunnen for Skuteruds utspill er utredningen som Menon Economics har gjort for Felleskjøpet, som anslår at den samlede omsetningen i norsk landbruk og næringsmiddelindustri kan øke med opp mot hundre milliarder kroner fram mot 2030.

– Vi må ha en felles forståelse mellom landbruket og myndighetene for å ta ut det store vekstpotensialet som vi har avdekket, og som vil komme hele Norge til gode. Ingen annen næring kan by på så store muligheter for så store deler av landet. Derfor trenger vi en langtidsplan

for norsk matproduksjon, sa Skuterud i sin tale til årsmøtet.

Skuterud viste til at det er langsiktige forpliktende planer på en rekke områder som forsvar, forskning og bistand.

– Når det kommer til landbruket, ­mangler denne langsiktigheten. Her ­avgjøres de økonomiske ramme­ betingelsene fra år til år – gjennom statsbudsjett og jordbruksoppgjør.

Hadde myndig­hetene behandlet petroleumsnæringen på samme måte, hadde vi ikke vært en verdensledende oljenasjon i dag, sa Skuterud, som viste

til at landbruket har et stort vekstpotensial i et samfunn med mer klimavennlige løsninger.

matvareberedskap når vi er i stand til åp ­ rodusere mer på egne ressurser, sa Skuterud.

Politikere må se langt – Felleskjøpet Agri har alene i­ nvestert over tre milliarder kroner i norsk landbruk de siste fem årene, og rundt om på norske gårdsbruk gjør tusenvis av framsynte bønder sine investeringer. I landbruket ­investerer vi med evighetens ­perspektiv, uten visshet om hva morgendagen bringer. Denne mangelen på forutsig­barhet er den største hemskoen for nødvendig omstilling i vår næring.

Vi lever godt med skiftende regjeringer og ulike prioriteringer. Men vi trenger politikere som har evne og vilje til å sette noen klare langsiktige mål som gir oss trygghet for våre investeringer i ­framtida, sa hun.

Samvirke i ryggen Skuterud brukte mye av talen på samvirke og trakk fram tørken i fjor som en illustrasjon på hvor viktig det er for bøndene å ha sterke samvirkeselskaper i ryggen.

Hun understreket imidlertid at dette også forplikter næringen.

– Vi må holde orden i eget hus og forbedre oss ytterligere for å beholde forbrukernes tillit. Skal vi få ut de store verdiene, forutsetter det selvfølgelig at vi utvikler produkter som forbrukerne vil ha. Dette er en stor og viktig jobb for hele næringen, sa Skuterud, som er svært opptatt av at norske forbrukere må velge norske matvarer.

– Den store verdiveksten som norsk mat kan skape rundt om i hele landet, vil ikke kunne realiseres hvis økningen i etterspørselen fylles med import. Det vil også være et utilgivelig paradoks om økt import skulle svekke landets

– Alle tiltakene som ble satt i verk, både sammen med andre og i Felleskjøpets egen regi, var viktig for å ha troen på at vi kunne komme gjennom, sikre bondens økonomi og opprettholde produksjonen. Vi hadde viljen, vi hadde evnen og vi tok ansvaret. Her var vi i en egen klasse i bransjen, sa Skuterud, som takket de ansatte for stor innsats og de andre samvirkeorganisasjonene, NLR, faglagene og myndighetene for ­dugnaden.

Felleskjøpet er mer – Som bønder er vi opptatt av p ­ riser og betingelser, og Felleskjøpet skal selvfølgelig være konkurransedyktig.

Men Felleskjøpet er mer. Som samvirke med brukernytte for eierne som sitt fremste mål, jager vi ikke etter de høyeste marginene. Vi jager heller ikke alltid etter de helt laveste prisene. Det er totalpakka Felleskjøpet leverer – summen av produkter, tjenester og innflytelse – som teller for våre eiere, sa Skuterud, og trakk fram tilleggs­dimensjonene ved å handle med Felleskjøpet: medinnflytelse, markedsmakt, et landsdekkende servicetilbud, påvirkningskraft og verdiskaping på norske hender.

Roste de ansatte Skuterud understreket at Felleskjøpet fortsetter sin sterke satsing på unge bønder, og tror de opplever Felleskjøpet som en attraktiv og konkurransedyktig leverandør. Hun ønsker likevel flere unge som tillitsvalgte og sa at Felles­kjøpet vil jobbe aktivt for å få unge og nyetablerte bønder til å ­engasjere seg i eierskapet av selskapet.

Hun viet også de ansatte mye tid i talen.

– Heltene i Felleskjøpets eventyr er de ansatte. Verdiene vi skaper, de skapes gjennom de ansatte, sa Skuterud, som la til at hun ønsket å understreke dette nå når det skjer store endringer og ­omstillinger som påvirker hverdagen for mange av de ansatte.

– Styret har gitt administrasjonen et hårete oppdrag. Kjernen i Bondeløftet fase 2 er å ytterligere forbedre de ­økonomiske resultatene i konsernet for å sikre at bonden har et sterkt Felles­kjøpet også i framtida. Det er enklere å ta nødvendige og riktige grep når en kan velge å gjøre det i stedet for å være tvunget til det. Dette er en jobb vi må gjøre ­sammen. Det foretas endringer i organisasjon og arbeidstid som ­påvirker mange av våre ansatte. Dette er ikke enkelt for de som berøres. Dette er noe styret har stor respekt for, og vi følger nøye med for å sikre at alle håndteres på en skikkelig måte, og vi vil takke de ansatte for måten de takler endringene på så langt, sa styrelederen.

Skal være best i skuronna Felleskjøpet skal være den beste kornmottakeren under innhøstinga. Det er et av prinsippene som skal ligge til grunn for Felleskjøpets insitamenter overfor kornbøndene.

Styret har nå fått vurderingene fra ­prosjektet «Korninsentiver» med tanke på å effektivisere kornhåndteringen, der også en referansegruppe av bønder har deltatt. Tidligere har dette også vært utredet i prosjektet «Verdikjede korn kraftfôr».

Styreleder Anne J. Skuterud orienterte i sin tale på årsmøte om at arbeidet har

munnet ut i tre hovedprinsipper for Felleskjøpets arbeid i kornsektoren: • Lokal tilstedeværelse i skuronna er Felleskjøpets viktigste konkurransekraft. Som et samvirke skal Felles­ kjøpet være den beste om høsten • Felleskjøpet skal vektlegge dekning av kostnader i verdikjeden for korn, gitt en viss markedstilpasning • Økt lønnsomhet i verdikjeden ­gjennom rasjonalitet

spørsmålene reiser kjente dilemmaer.

Hva er akseptable prisforskjeller ­mellom kyst og innland? Hva med lokale markedsforhold og historiske avtaler?

Skal det være reell dekning av transportkostnader?

Styret vil fullføre arbeidet med tanke på visse endringer fra kommende korn­ sesong.

Skuterud sa det er viktig å støtte opp ­under Felleskjøpet som markeds­ regulator for korn og kanaliserings­ politikken. Hun viste også til at disse

SAMVIRKE

#03 2019

7

ÅRSMØTE

– Vi leverte godt på formålsparagrafen – Gjennomføring i 2018 lever godt opp til formålsparagrafen for Felleskjøpet.

Det er en laginnsats, og jeg er veldig stolt av å være på Felleskjøpet-laget når vi kan presentere slike prestasjoner og resultater!

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

lik oppsummerte en stolt konsern­sjef John Arne U ­ lvan fjoråret i sin orientering til årsmøtet. Han viste til alle tiltakene Felleskjøpet satte i verk og var med på for å hjelpe bøndene gjennom tørken.

– Landbruket kunne fått mye større tap, kanskje i milliardklassen, hvis vi ikke hadde klart å skaffe nok fôr. Nedslakting av besetninger ville vært svært negativt.

Her vil jeg virkelig trekke fram alle våre ansatte som sto på dag og natt, kom tilbake fra ferie og stilte opp, sa Ulvan, og understreket at «tørkeinnsatsen» hadde ett formål: Å skape bondenytte.

Konsernsjefen var også godt fornøyd med utviklingen i selskapet i det ­spesielle året.

– Tross tørken nådde vi 16 m ­ illiarder i omsetning, økte egenkapitalen og hadde en avkastning på egenkapital over målsatt nivå. Og vi har økt våre markeds­ andeler over nesten «hele fjøla» av kjerneprodukter, sa han.

Klima Ulvan trakk fram en rekke konkrete tiltak og hendelser fra drifta for å ­illustrere hvordan Felleskjøpet fyller innhold i Bondenytte-begrepet, som den store satsingen i Midt-Norge og Felleskjøpets nye forsøksfjøs på Jæren.

– Vi prøver å utvikle oss innenfor kjernevirksomheten som vil bidra mest til bondenytte framover, og vi ­investerer i infrastruktur. Men ønskelisten er vesentlig lengre enn vi klarer å innfri.

Vi må ha en inntjening som står i stil til

8

SAMVIRKE

#03 2019

investeringene, og det er bakgrunnen for Bondeløftet fase 2, sa han.

Ulvan sa at Felleskjøpet skal arbeide for å gjøre landbruket mer ­bærekraftig, ­redusere konsernets belastning på ­miljøet og vurdere nye «grønne» ­for­retningsmuligheter. Han kom også med et hjertesukk i klimadebatten.

– Vi må skille mellom grønn CO2 som går i sirkel og den svarte CO2-en fra fossile kilder. Vi synes ikke kua er en miljø­ synder. Tvert imot er den ­bærekraftig, og Norge er et foregangsland for hvordan en bør drive landbruk på en ­klimavennlig måte, sa Ulvan. Han viste til F ­ elles­kjøpets bærekraftfôr som ­reduserer klimagassutslippene fra norske ­drøvtyggere med 140 000 tonn CO2-­ ekvivalenter.

Felleskjøpet har kjøpt Nelson ­Garden, et «parallellselskap» til Nordic ­Garden, og Ulvan sa at en allerede ser ­positive ­effekter av samordning av de to ­selskapene.

Ulvan opplyste at Felleskjøpet gjør ­strategiske vurderinger av forholdet mellom handel på nett og i butikk.

– Konkurransen øker og trenden i ­retning netthandel går bare fortere, og vi ser at vi trenger å forsterke oss ytterligere på netthandel. Det er en balanse mellom hvor mye vi som konsern skal satse på netthandel og hvor vi skal bygge ut avdelinger og butikker, sa han.

– Dette er om lag tre ganger så mye som de samlede klimagassutslippene fra Felleskjøpet Agri-konsernet, la han til.

Handel Ulvan understreket at b ­ utikkvirksomheten (retail) er viktig for konsernet, og at en derfor er svært opptatt av denne i forbindelse med ­Bondeløftet fase 2.

– Resultatet i retail ble svakere i 2018, men mange konkurrenter gjorde det vesentlig dårligere enn oss. Vi er selvfølgelig heller ikke fornøyd med negativt resultat i Granngården. Tørken rammet oss innenfor både landbruk og hage. I Bondeløftet fase 2 er et av de store potensialene nettopp å samorde de to kjedene, sa han.

Felleskjøpet skal bidra til å gjøre landbruket mer bærekraftig, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

NHO-sjefen sjarmerte årsmøtet NHO-sjef Ole Erik ­Almlid viste både innsikt i og forståelse for landbruket i en e ­ ngasjert gjesteopptreden på Felleskjøpets årsmøte.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

LØFTE: – Vi skal synliggjøre milliardpotensialet i bioøkonomien, lover NHO-sjef Ole Erik Almlid.

–V

i skal ha et landbruk og en matindustri som er ­konkurranse­dyktig og løser ­utfordringer. Vi snakker om landets største fastlandsindustri, og det skal den være også om 20 år, sa Almlid. Han gjentok budskapet fra et intervju i ­Samvirke tidligere i år om at han er stolt over å ha fått med Felleskjøpet som medlem i NHO, og at landbrukssamvirket nå får tyngde i organisasjonen.

Framtidens næringsliv NHO har satt i gang et arbeid med «Veikart for framtidens næringsliv» som skal presenteres på NHO-konferansen neste år.

– Vi skal ta utgangspunkt i Norges naturgitte og menneskelige fortrinn. Vi skal bruke naturresursene og foredle dem så vi skaper enda flere a­ rbeidsplasser.

Bonden har alltid vært det beste ­eksempelet på det. Dere har jorda og skogen, og forvalter dette så det kommer

verdier ut av det. Vi skal gå gjennom bransje for bransje og kartlegge poten­ sialet for arbeidsplasser og verdiskaping.

Menon-rapporten fra Felleskjøpet skal inn i dette. Vi skal ha bioøkonomien som et sentralt punkt og synliggjøre milliardpotensialet som ligger der, sa Almlid.

NHO legger til grunn at det må skapes en million nye jobber fram mot 2060, og Almlid sa at to av tre arbeidsplasser må komme innenfor privat sektor.

Almlid sa at NHO skal være det politiske verkstedet som partiene i dag ikke klarer å være. – I Norge er politikk blitt målet, ikke middelet. Vi må komme dit at ­politikk utløser noe, sa han.

Fra jord til bord – Verdikjeder er nøkkelen til å få folk til å forstå hvordan næringslivet henger ­sammen, og hvordan det offentlige henger sammen med verdikjedene. Vi må vise hvordan ting henger sammen.

Dette har dere i landbruket vært kjempe­ flinke på, med å fortelle ­sammenhengen

fra jord til bord. Det er en del som ikke skjønner disse sammenhengene.

Oljefondet er blitt litt stort! Vi må lære å skape før vi bruker. Her er landbrukets holdning om å levere fra seg gård og drift i litt bedre stand enn da du selv overtok, en fantastisk tilnærming. Det er det som er bærekraft, sa NHO-sjefen.

«Vi skal ta utgangspunkt i Norges naturgitte og menneskelige fortrinn. Vi skal bruke naturressursene og foredle dem så vi skaper enda flere arbeidsplasser.»

SAMVIRKE

#03 2019

9

ÅRSMØTE

Skuterud klar for sin fjerde periode som styreleder i Felleskjøpet Agri Anne Jødahl Skuterud er gjenvalgt som styreleder i Felleskjøpet Agri. Skuterud tar dermed fatt på sin fjerde periode som styreleder i selskapet.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Håvard Simonsen

Årsmøte i Felleskjøpet Agri velger hvert år medlemmer til konsernets styre og øvrige tillitsvalgte. I år var styremedlemmene Harald Lein, Arne Elias Østerås, Wenche Ytterli og Karl-Oskar Fosshaug på valg.

Alle ble gjenvalgt, og Harald Lein ble gjenvalgt som nestleder i styret. Øvrige valg Anne E.R Huitfeldt ble gjenvalgt som varamedlem. Thor Johannes Rogneby fra Toten og Trond Petter Ristad fra Skage er valgt som nye varamedlemmer. Else Horgen Asplin fra Nesbyen er valgt som leder av kontrollkomiteen og Anders Eggen fra Melhus ble gjenvalgt som ordfører for årsmøtet.

STYRET:

Velges for:

Valgt 1. gang:

Styreleder

1 år

2016

Nestleder

1 år

Styremedlem

2 år

Styremedlem

Region: Anne Jødahl Skuterud

Gjerdrum

1

gjenvalg

Harald A. Lein

Levanger

7

gjenvalg

2015

Arne Elias Østerås

Stange

2

gjenvalg

2 år

2016

Sveinung Halbjørhus

Hemsedal

4

Ikke på valg

Styremedlem

2 år

2018

Elisabeth Holand

Leknes

8

Ikke på valg

Styremedlem

2 år

2010

Harald A. Lein

Levanger

7

Ikke på valg

Styremedlem

2 år

2015

Wenche Ytterli

Rauma

5

gjenvalg

Styremedlem

2 år

2016

Eli Blakstad

Sør-Fron

3

Ikke på valg

Styremedlem

2 år

2016

Karl-Oskar Fosshaug

Bardu

8

gjenvalg

1.vara

1 år

2019

Thor Johannes Rogneby

Toten

3

NY

2.vara

1 år

2018

Anne E.R. Huitfeldt

Klæbu

6

gjenvalg

3.vara

1 år

2019

Trond Petter Ristad

Skage

7

NY

10

SAMVIRKE

#03 2019

Aasmund Nordstoga er årets Felleskjøpet-­ profil 2018

Årets Felleskjøpetprofil deles hvert år ut til noen som har utvist et særlig engasjement for bonden og Felleskjøpet. Prisen er i år tildelt melkebonde Aasmund Nordstoga.

Tekst: Gina Rudsrud Foto: Håvard Simonsen

Å

rets Felleskjøpet-profil ble delt ut for sjette gang under Felleskjøpets Agris årsmøte.

Prisen har som mål å bidra til stolthet om ­Felleskjøpet og det Felleskjøpet står for. Videre skal prisen motivere andre til å gjøre en ­ekstra innsats for akkurat dette.

Utmerkelsen gikk i år til en bonde som har utmerket seg og vært synlig på en rekke arenaer i flere år. Juryene trekker blant annet frem: - Årets vinner stiller alltid opp for Felleskjøpet og er hyppig brukt i alt fra messer, samlinger for unge bønder til lokale arrangementer. I tillegg til å være en aktiv bonde bruker han de øvrige talentene sine til å prate varmt om landbruket og om betydningen av å ha gode villkår oppi det hele, sa styreleder Anne Skuterud under utdeling.

Nordstoga fikk også skryt fordi han ­prater varmt om samvirke i nærmiljøet og ellers rundt i Norge. Dette gjør han ofte iført Felleskjøpet-dress.

– Årets vinner bruker sosiale medier

i store grad til profileringen av norsk landbruk og som Felleskjøpet-kunde.

Han er fast spaltist i Nationen der han bringer frem mye positivt om ­landbruket og det å være bonde. Han får frem budskapet sitt på en lun og god måte, og med sin særegne, flotte dialekt, uttalte ­Skuterud. Juryen trakk frem e­ ksempler på at Nordstoga har bidratt som ­konferansier på både Dyrsku'n og under bondeaksjonen ved forrige stortingsvalg.

Konsernsjef John Arne Ulvan avsluttet juryens begrunnelse ved å påpeke at Nordstoga er en bonde som tar vare på gamle tradisjoner i tillegg til at han tør å satse nytt.

– Du tar i disse dager i bruk din splitter nye melkerobot i riktig farge, og du har stolt vist frem byggeprosjekt og inn­ redningen på sosiale medier.

Juryen har bestått av: Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri John Arne Ulvan, konsernsjef i ­Felleskjøpet Agri Anders Eggen, årsmøtets ordfører Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#03 2019

11

ÅRSMØTE

Årsmøtedebatten 2019:

Kornøkonomi, returordning på plast og bondens butikk Årsmøtedebatten var som vanlig preget av høyt engasjement og nærmere 50 tillitsvalgte holdt innlegg. Felleskjøpets innsats under fjorårets tørke fikk mye skryt fra talerstolen. Andre temagjengangere var returordning på plast, kornøkonomi og hvordan bonden blir møtt i Felleskjøpets butikker.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Eirik Navekvien Fotland

T

ilbakemeldingene fra de tillitsvalgte og kretsene de representerer var jevnt over gode. Mange uttrykte at de var tilfredse med utviklingen i selskapet og en stolthet over å være en del av et samvirke. Spesielt fikk Felles­kjøpets håndtering av fjorårets tørkekrise mye ros.

– Takk for jobben Felleskjøpet gjorde under tørken i 2018. Jeg har aldri følt at samvirket har fungert bedre enn i fjor, og det bidro til at mange bønder kunne senke skuldrene litt i en krevende periode. Det er i kriser vi må stå sammen og da viste Felleskjøpet seg virkelig som bondens partner, sa Sveinung Kjellemo fra talerstolen.

I tillegg til håndteringen av ­tørkekrisen ble I-mek og etableringen av deres referansegruppe med bønder for å bedre service og drift trukket frem av flere som et svært positivt tiltak.

Kornøkonomien må opp!

Som vanlig var det flere tema hvor de tillitsvalgte uttrykte sine bekymringer og engasjement rundt viktige tema.

Kornøkonomi er en gjenganger på Felleskjøpets årsmøter og også i år var det innlegg som adresserte dette.

– Bønder som tørker og lagrer korn selv må sikres en del av verdiskapningen.

Egne anlegg hos bonden subsidierer ­kornprisen slik det er i dag, uttrykte Hans Emmerhoff.

Rekanalisering og nedbygging av korn­ arealer fryktes av mange av Felleskjøpets eiere, og flere etterlyser et løft i korn­ økonomien.

MÅ STÅ SAMMEN I KRISER: Jeg har aldri følt at Samvirke har fungert bedre enn i fjor, sier Sveinung Kjellemo.

12

SAMVIRKE

#03 2019

– Kornøkonomien må opp! ­Felleskjøpet må tenke bondenytte i ­mottakerapparatet sitt. Vi må ha ­avsetning av kornet når det høstes, og det må investeres i eksisterende mottak slik at vi sikrer produksjonen. I rand-

STORT ENGASJEMENT: Nærmere 50 tillitsvalgte holdt innlegg fra talerstolen og salen fulgte godt med.

sonene er dette spesielt viktig, sa Truls Ødegård.

Styreleder Anne Jødahl Skuterud tok opp flere av innspillene rundt korn og korn­ økonomi. –I årets k ­ ornforhandlinger er det viktig å sette lys på ­kornøkonomien i randsoner. Felles­kjøpets største ­konkurransefortrinn er å være best i ­sesong. Felleskjøpet må rigge seg slik at vi har god drift gjennom hele ­sesongen og trimme logistikken så godt som mulig. Videre har Felleskjøpet en ordning med henteavtaler kan utnyttes bedre og som vi bønder må sette oss bedre inn i, sa Skuterud blant annet.

«Felleskjøpets butikker er viktige for bonden og hvordan den lokale ­avdelingen gjør det engasjerer sterkt i medlemsmassen.»

Konsernsjef var også innom korn­ økonomien. – Der er et stort gap i økonomien til kornbonden mot ­andre produksjoner. Dette ­påvirker ­produksjonsfordelingen i ­l­andet og ­påvirker slik sett alle bønder. ­Derfor må vi bedre økonomien for ­kornprodusentene, sa han.

Avhengig av en god returordning Sammen med kornøkonomi var ­returordningen på plast et tema som gikk igjen under debatten. Plast får mye oppmerksomhet og landbruket er helt avhengig av en god ordning for ­resirkulering.

– Plast er et samfunnsproblem som får mye oppmerksomhet og landbruket er avhengig av en god returordning. Den står nå i fare på grunn av Kinas nye krav for mottak av plast, og en økning i avgiftene er sannsynlig. Dersom denne ordningen stopper opp risikerer vi forsøpling og et omdømmetap for ­næringa. Felleskjøpet må ta en aktiv part for å sikre returordningen, dette kan vi få til, sa Kim Viggo Weiby.

Konsernsjef John Arne Ulvan gav uttrykk for å dele Weiby sine bekymringer.

– Situasjonen som har oppstått rundt Grønt Punkt er uheldig, og ­Felleskjøpet arbeider nå på spreng for å finne en løsning som gjør at vi kan opprettholde en god returordning, sa han.

Styreleder Skuterud var også godt ­orientert om endringene rundt retur­ ordningen for plast. – Vi har mye plast og gode returordninger må på plass. Det kommer i alle fall ikke prisendringer før 1. juli, og Felleskjøpet arbeider målrettet med å få på plass en løsning, sa hun.

Bonden i butikk Felleskjøpets butikker er viktige for bonden og hvordan den lokale

ET SAMFUNNSPROBLEM: Kim Viggo Weiby tok til ordet for å bevare den gode returordningen på plast i landbruket.

a­ vdelingen gjør det engasjerer sterkt i medlemsmassen.

– Butikkene krever fagkompetanse og vi er mange kravstore bønder som nå skal i gang med våronna, sa Hans P. Aurstad tidlig i debatten og var en av flere som etterlyste en tydeligere bondeprofil i enkelte av Felleskjøpets butikker.

Flere tillitsvalgte trakk frem god ­kompetanse på butikkdrift, men etterlyste mer fagfolk tilgjengelig for bonden.

Proffkundebehandling, bedre service til bonden og agronomisk kompetanse var alle momenter som ble trukket frem under debatten.

- Vår ambisjon er å ha et godt tilbud til bonden i butikken gjennom alle ­sesonger. Vi skal levere på det bonden kan, og oppfattes det som at vi fremstår for opptatt av konsument i butikk skal vi ta det på alvor. Jeg tror vi er gode på begge deler, poengterte Skuterud.

Ulvan var klar på at bonden er vår ­viktigste kunde.

– Vi skal levere produkter, tjenester og kunnskap bonden har bruk for.

Bondens pris er et konkret eksempel på prioriteringer vi gjør i butikk, et annet er enda mere systematisk opplæring for våre ansatte, og i tillegg jobber vi med digitale tjenester som også skal gi verdi for bondekunden. Samtidig må Felleskjøpet sikre konkurranseevnen gjennom rett bemanning og produktutvalg i våre butikker både i Norge og Sverige, sa Ulvan.

SAMVIRKE

#03 2019

13

BEITE

Grovfôr-vinnere vil bli enda bedre – Når været er med oss, kan vi ha eventyrlige grasavlinger her i Stordal, sier Per Ivar Skodjereite og Jon Geir S ­ elboskar i Stordal Samdrift på S ­ unnmøre.

Vinnerne av Avlings­ kampen 2018 prøver hele tiden å få mer ut av sine 650 mål med eng.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

14

SAMVIRKE

#03 2019

SJOKK: Seieren i Avlingskampen 2018 kom svært overraskende på Per Ivar Skodjereite (t.v.) og Jon Geir S ­ elboskar.

M

ed ei grasavling på 1 128 fôrenheter på målet (FEm/daa) gikk bøndene i Stordal Samdrift av med seieren i fjorårets grovfôrtevling, der mange av deltakerne ble sterkt preget av tørken.

– Vi var nok selv de mest overraska.

Det var et sjokk, humrer Selboskar og Skodjereite.

Så tilfeldig var det nok ikke. De driftige bøndene har gode resultater, og nå jakter de på forbedringer i kommende sesong.

Bruker rådgivere Noe av det Stordal-bøndene synes de har god nytte av, er bruk av rådgivere.

– Vi bruker bevisst mye rådgivings­ tjenester og kopler det opp mot våre egne erfaringer. Vi har en fantastisk TINE-rådgiver og vi bruker aktivt Landbruk Nordvest (NLR), forteller Selboskar.

De deltok også i Grovfôr 2020-­samlinga på Vestlandet i fjor. Her fikk de en ­analyse av grovfôrproduksjonen fram til fjøsdøra og kunne sammenligne ­resultatet med de andre deltakerne.

– Det har vært en inspirasjon å se drifta i sammenheng med andre, sier Selboskar.

Bladfaks mot hjort og stein Enkelte forhold gjør g ­ rasproduksjonen i Stordal litt spesiell. Mye hjort og steinrik jord har ført til at bøndene i Stordal bruker grasblandinger med mye bladfaks. Hjorten er ikke så glad i bladfaks og bladfaksen klarer seg bedre i et langt omløp. I samdrifta bruker de en Felles­kjøpet-blanding med 60 prosent bladfaks, 30 prosent timotei og ti prosent rødkløver. I tillegg sår de inn engrapp tilsvarende rundt ti prosent av den andre såmengden.

– Bladfaksen rotsprer seg, men etablerer seg ikke skikkelig før etter 2–3 år når

timoteien er på vei ut, forteller Selboskar og Skodjereite. De er godt fornøyd med blandinga, men understreker at blad­ faksen krever aktivt pass.

– Vi må følge opp med ugrassprøyting med en gang det er behov. Bladfaksen må dessuten høstes før plantene blir for grove. Det gir bedre kvalitet, bedre grasdekke og mindre tråkkskader av hjort og beitedyr, sier de.

Makser avling – Fokuset vårt er å produsere mest mulig godt grovfôr, understreker samdrifts­ kollegene. Denne strategien fikk de bekreftet gjennom Grovfôr 2020, der en hovedkonklusjon er at store avlinger er nøkkelen til rimelig grovfôr og god økonomi.

– Før vi gikk i samdrift i 2012, hadde vi mye areal, og holdt på en del leieareal i påvente av samdrifta. Nå ser vi foreløpig ingen grunn til å leie mer areal. Det er mye bedre å konsentrere seg om å få god avling på det arealet vi har, særlig det som ligger nærmest fjøset, sier de, og forteller at de blant annet har gjerdet inn noe av arealet de tidligere brukte til slått til beiting for ungdyr.

To eller tre slåtter?

De tar normalt to slåtter i Stordal ­Samdrift, med mål om å høste minst 1 700-1 800 rundballer. De o ­ pplever

imidlertid at førsteslåtten kommer stadig tidligere enn før, og spørsmålet om to eller tre slåtter er derfor blitt mer ­aktuelt. I fjor gjorde tørken at de hadde bare 1 100 rundballer da to slåtter var tatt.

– Det var krise. Etter en vurdering ­sammen med rådgiveren i Landbruk Nordvest gjødslet vi opp for å ta en 3. slått. Vi hadde ikke noe valg. ­ Heldigvis fikk vi regn. Vi startet 3. slåtten 5. ­september, og den ble redningen.

Nå har vi grovfôr ut juli, forteller de.

3. slåtten berget også rekordavlinga i Avlings­kampen som ble høstet på et jorde nær fjøset.

– Bladfaksen liker imidlertid ikke å bli høstet mer enn to ganger. Vi har derfor vært spent på overvintringa. En del plasser har det sett stusselig ut, sier Skodjereite, som legger skylda på dårlig vær sent på høsten.

Stordal strekker seg øst-vest med høye fjell i sør. – Det gjør at isbrann er helt ukjent for oss. Det som tar graset om vinteren er barfost eller lange perioder som tørker. Det gjelder spesielt raigras, men vi bruker ikke mye av det. Vi ligger i ei «gryte», og får vi nedbør, er det utrolig drivende her, sier de.

To eller tre slåtter er ikke bare spørsmål om vær og kvalitet, men også økonomi.

SAMVIRKE

#03 2019

15

BEITE

Skodjereite peker på at det er både arbeidskrevende og kostbart å ta en 3. slått. Men noe slår de uansett tre ganger. Det gjelder blant annet der de har sådd i raigras for å vedlikeholde enga.

Stor forskjell på ny og gammel eng Det er mye arbeid å snu den steinrike morenejorda. Derfor blir ikke enga fornyet like ofte som læreboka ­foreskriver.

– Vi legger om ca. ti prosent av arealet hvert år. Det burde vært tre ganger så mye, sier Skodjereite.

– Vi ser utrolig store avlingsforskjeller på ny og gammel eng, legger Selboskar til.

Med all steinen har gjenlegg vært en omstendelig prosess. Normalt pløyer og brakker de arealet om høsten og sår om våren. Da er de mindre utsatt for tørke og rekker oppgaven i forhold til at det ofte kan være korte tidsvinduer for jordarbeidingsjobben. Etter at steinen er ryddet, slodder de og kjører møkk. ­Deretter er det harving, ny stein­ plukking, enda en harving og som regel ytterligere steinplukking før de sår.

– Vi kjører halv butterfly slåmaskin og har begynt å bruke sprederive og samlerive. Det stiller større krav til jevn overflate, poengterer de.

Nå har en entreprenør i nærheten kjøpt en Kivi Pekka steinplukker, som de vil leie. Målet er å så rett etter stein­ plukkeren.

– Nå kan det bli nye takter når det gjelder omlegging av enga, sier de.

Sprede-revolusjon De siste årene har Selboskar og Skodjereite leid en entreprenør, for øvrig den samme som har investert i steinplukker, til slangespreding av husdyrgjødsla.

– Det har vært en revolusjon. Vi kan begynne tidligere å spre møkka, og dermed kommer vi tilsvarende tidligere ut med handelsgjødsla og bidrar til at graset kommer raskt i gang, sier de. I år

16

SAMVIRKE

#03 2019

kjørte de ut den første møkka i slutten av mars.

En annen stor fordel de trekker fram er hvor fort jobben går unna. – Når du ser hvor effektivt spreding med slange er, så blir du allergisk mot å kjøre med vogn.

Nær fjøset sprer vi 200 m3 i timen og på de lengste strekkene klarer vi 90 m3 i timen, forteller de.

De sprer med slange kun på våren. 2 400 av i alt 3 000 m3 spres på denne måten.

Resten kjøres ut med vogn. For å utnytte lagre, nå mest mulig areal og få størst mulig effektivitet i spredinga, kjører de ca. 800 m3 med lastebil fra samdrifts­ fjøset til tre andre gjødselkjellere i løpet av vinteren.

– Kjellerne er ikke store nok til å dekke arealene lokalt. Derfor leier vi også lastebiltransportøren til å mate på med gjødsel under selve spredinga, sier de.

Resultatene fra Grovfôr 2020 viser at slangespreding er langt rimeligere enn spreding med vogn. De som bruker slepeslange og stripespreder hadde en kostnad på 22-23 kroner per tonn, medregnet miljøtilskudd. Gjennomsnitt for alle brukene var 53 kroner per tonn.

Tar mange analyser – Det ligger et utrolig potensial for total­ økonomien i drifta i å få til ei skikkelig eng. Det er viktig for sunnmøringer, sier Selboskar og Skodjereite.

For å ha god kontroll både på gjødsling og fôrkvalitet, tar de systematisk analyser av husdyrgjødsla og fôret de høster.

– Vi forsøker å få så like ­grovfôrblanding som mulig gjennom hele ­innefôringssesongen, sier de.

De understreker også at de har gode dyrkingsforhold. – Får vi nok vann og varme, kan det bli kolossale avlinger. Vi kan klage over mye stein, men hoved­ arelene er selvdrenerende og trenger ikke en eneste grøft. Om det høljeregner, kan vi kjøre ut på etter et par dager med oppholdsvær. Kjøreskader er et ukjent begrep, noe som har blitt enda mindre med bruk av slangespreder, sier de.

VIKTIG MED KONTROLL: For å ha god kontroll både på gjødsling og fôrkvalitet, tar Per Ivar og Jon Geir systematisk analyser av husdyrgjødsla og f`ôret de høster.

Stordal Samdrift DA Deltakere: Jon Geir og Bente ­Selboskar, Per Ivar Skodjereite, Pål Bjørn Øvrebust og Johan Arnt ­Ludvigsen. De to siste deltar i grovfôrhøsting og annet utarbeid.

Deltakerne eier 25 prosent hver i samdriftsselskapet og i bygget, Stordal Fellesfjøs AS. • • • •

•

532 tonn melkekvote Full framfôring Melkeavdrått 9 700 kg EKM Kraftfôrforbruk 30 kg per 100 kg melk Tilvekst kjøttdyr vel 600 g/dag

SAMVIRKE

#03 2019

17

BEITE

Riktigere gjødsling på 1/5 av arealet Med utstyr for presisjonsgjødsling kan Stordal Samdrift oppnå riktigere gjødsling på jordkantene som utgjør 20 prosent av grasarealet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GeoSpread med veieceller, seksjonskontroll og utstyr for riktig kantspredning.

– Jeg har sett på kart over alle skiftene og lagt inn en fem meter bred kant rundt jordene. På små skifter blir utslagene store. I gjennomsnitt utgjør disse kantene 20 prosent av arealet, eller til sammen 130 dekar av samdriftas 650 dekar med eng, sier Rognlien.

– Med en sentrifugalspreder uten presisjonsutstyr, kan en regne med at kantarealet får bare ca. halv dose gjødsel i forhold til den mengden som er tiltenkt og som gis inne på skiftet. Så mye lavere gjødsling har selvfølgelig stor innvirkning på grasavlinga, sier han.

Ti prosent overlapp I tillegg vil autostyring med GPS redusere overlapp inne på jordet.

Normalt regner en med at dette arealet utgjør ca. ti prosent. Også arealet med overlapp blir større på mindre skifter.

Stordal Samdrift vurderer investeringer i utstyr for presisjonsgjødsling. Med 50 skifter blir det mange jordkanter.

S

tordal Samdrift har 650 mål med gras fordelt på rundt 50 skifter.

Så mange og forholdsvis små skifter gir stor gevinst ved bruk av presisjonsutstyr.

– Presisjonsgjødsling virker svært interessant. Det er blitt et hjertebarn for meg, sier Jon Geir Selboskar og kikker smilende bort på samdriftskollega Per Ivar Skodjereite.

18

SAMVIRKE

#03 2019

Også Skodjereite ser verdien i ny teknologi. – Men det er ikke penger til alt en ønsker seg. Jeg vil se regnestykker for hva som lønner seg, sier han.

Halv gjødsling på kantene Samvirke har bedt Felleskjøpets utviklingsleder for presisjonsjordbruk, Anders Rognlien, beregne hva Stordal Samdrift kan oppnå ved bruk av GPS-styring og en Kverneland

– Det har vært mye fokus på overlapping, og det er viktig, for her kan en spare gjødsel og unngå legde. Men som beregningen viser, betyr også gjødsling på ytterkantene svært mye. Ofte gjelder det samme ved kalking. Det tapes mye avling langs jordkantene når graset får for lite næring. Her ligger det et stort potensial, ikke minst ved å ta større avlinger nærmere gården og dermed spare transport, sier Rognlien.

Han poengterer at bruk av slepeslange og stripespreder til husdyrgjødsla, slik som hos Stordal Samdrift, bidrar til å få lik næringsmengde helt ut i jordkantene.

Relax.

It’s Arylex.

NÅ TILGJENGELIG I

Zypar

TM

• God effekt også under varierende temperaturforhold, fra 2-25 °C. • Kan brukes hele sesongen.

Arylex active

• Raskt synlig effekt.

UGRASMIDDEL

• Ingen begrensninger i valg av etterfølgende kultur

TM

Ny frøugraskontroll i høstkorn, vårhvete og vårbygg

• Verktøy for resistenshåndtering.

Relax because with Arylex™ active, you’re always good to go.

KONTAKT Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Zypar™ EC: Innhold: 6,254 g /l Arylex™ active (halauxifen – methyl) + 6 g/l flurosulam + 6 g/l klokvintoset metyl (safener)

Darko Kosoderc 0046 76-881 32 80

corteva.com , ™ Trademarks of DuPont, Dow AgroSciences and Pioneer and affiliated companies or their respective owners.

®

SAMVIRKE

#03 2019

19

BEITE

RETT I ATLANTER'N: Beiter og rundballelager ligger rett ut mot Atlanterhavet hos Blindheim Samdrift på Vigra.

F.v.: Far Rolf Otto og datter Kristine Blindheim, her sammen med samdriftspartner Hilde Blindheim.

Beiting ut mot storhavet Vinden gjør friske kast, sjøen går hvit og graset grønnes i vårsola. Snart er det beiteslipp hos Blindheim Samdrift på Vigra der kyrne har matfatet rett ut i havgapet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

20

SAMVIRKE

#03 2019

–N

ormalt slipper vi kyrne i andre halvdel av mai, forteller samdriftsbøndene Kristine Blindheim, Rolf Otto Blindheim og Hilde Blindheim. Kristine (28) har bestemt seg for å bli melkebonde og er på vei inn i drifta der hun etter hvert kommer til å overta etter faren Rolf Otto.

Beitesesongen varierer, men kan være lang på Vigra. – I fjor tok vi inn kyrne i september fordi høsten regnet bort, men i 2017 gikk de på beite helt til slutten av oktober, sier Kristine.

21 dagers rotasjon Beitene hos Blindheim Samdrift utgjør rundt 50 dekar og ligger fra fjøset og nedover mot sjøen. En tilførselsvei midt gjennom arealet gir kyrne adgang til beiter på begge sider. Det er 400 meter til beitene lengst unna, og det holder

akkurat i forhold til å opprettholde en god kuflyt gjennom melkeroboten.

Opti-NS 27-0-0 (4S) og noe kalksalpeter utover sommeren.

– Vi forsøker å få til en god rotasjon i beitinga. Når vi er kommet skikkelig i gang, går det 21 dager mellom hver gang kyrne slippes inn igjen på skiftet, sier Rolf Otto Blindheim. Beitet er inndelt i tre større hovedskifter og de stripebeiter innenfor hvert skifte. Hovedveksten er flerårig raigras.

Lav grovfôrpris Blindheim Samdrift har deltatt i Grovfôr 2020, og her kom de ut med en svært rimelig kostnad for grovfôret. Mens gjennomsnittet for deltakerne på Vestlandet var en pris på 3,52 kr/FEm levert ved fjøsveggen, var prisen hos Blindheim Samdrift 2,26 kr/FEm. Et forhold som slår positivt ut, er at arealet ligger relativt godt samlet. Samdrifta har 674 dekar fulldyrka eng fordelt på 24 skifter, der det er 2,5 km til skiftene lengst unna. I år gjør de grep for å senke kostnadene ytterligere.

– Vi driver også noe «åkerbeiting» med 2-årig raigras og perserkløver. I gode år kan det overvintre, men som regel må vi så om igjen. Vi forsøker å så tidlig, som regel i første halvdel av april. Det er en del sand i jorda her, og erfaringsmessig blir det tørt med mye nordavind i mai.

Derfor er det om å gjøre å få sådd mens det er fuktighet i jorda. I fjor slapp vi kyrne 27. mai på denne «blandinga», forteller Blindheim.

Generelt gjødsler de beitene «lite og ofte», for å sikre god vekst. Ofte bruker de Fullgjødsel 25-2-6 ved sesongstart og

– Vi har leid en bonde på Godøya til å spre husdyrgjødsel med slangespreder.

Det er en test for å se hvordan det fungere. Vi kan spre fra fjøset, samt en ekstra kum og en annen gjødselkjeller.

Grovfôr 2020 viste oss at spreding av husdyrgjødsel koster! Slangespreding er rimeligere og vi slipper å kjøre store gjødselvogner tidlig på våren, sier de.

Blindheim Samdrift DA Tre aktive deltakere: Rolf Otto Blindheim, Hilde Blindheim og Geir Røsvik. Kristine Blindheim er ansatt og arbeider ca. 20 prosent i drifta.

• 674 dekar slåtteeng, 909 dekar totalt, pluss beiter • 561 tonn melkekvote • Full framfôring • Melkeavdrått 9 400 kg EKM • Kraftfôrforbruk 30 kg per 100 kg melk

Lønnsom kunnskap Med økt kunnskap skapes lønnsomhet for den norske bonden. Kromat kraftfôr er utviklet av landets fremste fagmiljø innen fjørfe. Produktene er basert på forskning med norske dyr og norske råvarer.

Lønnsom forskning

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Lønnsom kunnskap_KROMAT_190 x 135_Jan-2019_FK.indd 1

SAMVIRKE

#03 2019 21 22.01.2019 11:51:27

FAG PLANTEKULTUR

Tid for plantevernmidler Det er den tida på året igjen: Vårkornet skal i jorda, og det må tenkes på plantevernmidler. Vi har besøkt kornprodusent Øystein Mysen i Østfold, for å høre litt om hva han planlegger.

Tekst og foto: Geir Fjeld

Joda, det er nyss før det er lagelige forhold til å kjøre våronn.

Digitale hjelpemidler De digitale hjelpemidlene Min Gård og Boka gir bonden omfattende oversikter og notatfunksjoner. Boka som ble lansert våren 2018 kan synkroniseres opp mot Min Gård, og her kan du legge inn notater fra foregående sesonger. Dermed kan du raskt finne tilbake til hva du tenkte vedrørende plantevern på et aktuelt skifte forrige år. Det kan være et godt tips å begynne å ta i bruk disse hjelpemidlene denne sesongen.

Besøket hos Øystein Mysen fant sted på Eidsberg i Østfold 2. april. Anne G.

22

SAMVIRKE

#03 2019

Kraggerud er produktsjef plantevern hos Felleskjøpet Agri, og hun var også med på besøket.

Avventer lagelige forhold - I år planlegger jeg å så om lag 600 mål vårkorn, hvorav 400 mål av vårhveten Mirakel. På resten blir det havre av sorten Belinda, sier Mysen.

Han anslår at han vil begynne å kjøre våronn 8.–10. april. Han kjører ikke før jorda er lagelig og har god jordtemperatur.

Hva han tenker om plantevern er i stor grad basert på tidligere erfaringer og praksis.

- Jeg har noen ting jeg pleier å gjøre hver sesong, selv om jeg nok ikke vil kalle det en «klar strategi», flirer han.

Han påpeker også at han er åpen for å prøve andre ting, hvis noen kan fortelle om noe som fungerer godt.

De vanlige «plageåndene» Jordsmonnet der vårkornet skal sås består for det meste av lett silt med mold, og det er både fordeler og ulemper med det.

- De siste årene har jeg opplevd vassarve som et stadig større problem, selv om jeg

Øystein Mysen pløyer ikke den lette jorda, men han kjører Swift-harva høst og vår. Med den får han også langt på vei bekjempet grasartene.

og bladherbicid som Hussar Tandem og Attribut Twin er det litt tidligere. Her er timingen viktig, og det må være god jordfuktighet ved sprøyting.

klarer å holde den i sjakk. Klengemaure er også hissig på dette jordsmonnet, men den mener jeg også at jeg har god kontroll på. Og så er det selvfølgelig linbendel og jordrøyk, legger kornbonden megetsigende til.

Tidligere hadde Mysen noen utfordringer med tunrapp og andre grasarter, og mener det har sammenheng med tyngre maskiner. Grasartene bekjempes i stor grad mekanisk med en grubber/ Swift-harv. Kveke bekjempes med glyfosat. Han har oversikt over hvor kveka er, og er nøye med å ikke dra kvekerøtter ut på jordene med redskapen.

Resistensbryter i 10 år Mange midler er ikke resistensbrytende, derfor er Mysen konsekvent med å blande med et resistensbrytende

produkt. For eksempel Flurostar. Dette har han gjort de siste 10 årene. Andre sprøytemidler som er gode på resistent vassarve er Pixxaro og Zypar. Lavdosemidlene, for eksempel Express og Express Gold, har ikke effekt på resistent ugras. Disse bør i utgangspunktet ikke brukes alene, men alltid blandes med en resistensbryter.

- Generelt er det viktig å ha en strategi, eller en plan å følge, skyter Anne G. Kraggerud inn. Det er viktig å vite hvilke ugrasarter en har på jordet. Plukk ut de 4-5 artene det er mest av og velg ugrasmiddel ut fra dette.

Dosen tilpasser man etter størrelsen på ugraset og værforholdene. Normalt er 3-4 bladstadiet hos kornet det ideelle for bladherbicidene. For kombinert jord

Produkter og frekvens - På grunn av god jord og stor frøbank planlegger jeg å kjøre to ganger mot ugras i vårhveten. Frøugresset prøver jeg å ta så tidlig som mulig. Jeg sår så tidlig som mulig og sprøyter første runde rundt 2–3 blad stadiet - dette er kanskje noe tidligere enn mange andre velger.

Jeg har brukt Hussar Tandem eller Hussar OD en god del. Andre runde sprøyter jeg mot vassarve, og jeg har brukt blant annet Ariane S som også tar klengemauren.

I fjor prøvde Mysen også Pixxaro, men det var som kjent et spesielt år, så han føler ikke at han fikk noen spesielt verdifull erfaring ut av det. Han har god erfaring med bruk av bladgjødsling som Gramitrel og Croplift, og mener han ser forskjell der bladgjødsling er brukt eller ikke.

- Pixxaro og Zypar er en god strategi, mener produktsjef Kraggerud. Men tar ikke stemor, så bland i Ekspress Gold mot den. For havre er det færre produkter en kan bruke. Vi har et nytt produkt i år som heter Tripali – og det består av tre lavdosemidler. Dette kan brukes i alle kornartene, men middelet tar ikke resistent ugras.

Vekstregulering Vekstregulering er også et tema i disse tider, for å unngå langt strå og for mye legde. Bonden i Østfold kjører CCC sammen med ugrassprøyting i havre og hvete.

- Det er alltid en CCC-behandling i bunn, og så ser jeg an behovet, sier han.

På vårhveten Mirakel kjører jeg i henhold til de anbefalinger som er gitt av NLR (Norsk Landbruksrådgiving). Jeg tar sikte på lave doser i to omganger, men det kan også bli tre omganger.

Øystein Mysen og Anne G. Kraggerud konstaterer at sprøyta er klar for sesongen.

Vel inne ved kjøkkenbordet konsulterer Øystein Mysen produktkataloger og egne notater, for å finne ut hva han skal velge i år.

- På vekstregulering runde to eller også runde tre har jeg tidligere kjørt Cerone, og jeg har også kjørt Moddus Start.

Trimaxx er også en mulighet, avslutter den erfarne Østfold-bonden.

SAMVIRKE

#03 2019

23

FAG PLANTEKULTUR

Store kontraster i høstkornåkrene Mens høsthveten står frodig og kraftig i de kystnære strøkene i Østfold, har mange måttet så om igjen etter kraftige angrep av snømuggsopp på Romerike og indre strøk av Vestfold. En del åkre er også rammet av oppfrost.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et som i fjor høst tegnet til å bli tidenes høstkornsesong med suverene etableringsforhold, har i løpet av vinteren og våren blitt til en svært så kontrastfylt sesongstart.

– Det er veldig store variasjoner i høsthveten, forteller Ingvild Evju i NLR Viken som dekker Vestfold og deler av Buskerud. Hun tør ikke si noe sikkert om andelen som sås om igjen, men konstaterer at det er ganske mye.

– På innsiden av E18 er det mye overvintringssopp.

Ellvis har gjort det skrekkelig dårlig. Det er tydelig at den ikke er særlig god mot snømugg. På utsiden av E18 sås en del om igjen på grunn av oppfrost, sier hun.

Spennende forsøk Evju forteller at et konkurransefelt for høsthvete er avbrutt på grunn av dårlig overvintring, men feltet vil bli liggende og få den behandling vertsbonden gir sin egen åker.

– Vi vil følge feltet ut sesongen for å se hvor tålegrensen går for hvor dårlig åkeren må være før det lønner seg å ta den opp, og hva som må til for å gi akseptabel avling, sier Evju. I feltet er det ulike ­etableringsmetoder og forskjellige sorter som vil gjøre det spennende å følge. Overvintringen viste klare sortsforskjeller i dette forsøket. I Ellvis-rutene over­ vintret bare 7 til 17 prosent. Jantarka hadde nesten like dårlig overvintring, mens Kuban var noe bedre og Ozon best.

Evju har anbefalt å la åkeren ligge hvis rugen har minst 90 planter per m2 og hveten 120 planter per m2.

Anbefalingen forutsetter livskraftige planter og jevn fordeling, noe som ofte er en utfordring.

Snømugg herjet «nordpå» Romerike og Hedmarken er hardest rammet av snømuggsopp.

– En god del har dødd av snømugg i vinter og en del arealer ble også rammet av oppfrysing med de kalde nettene utover våren. I tillegg har mye av høsthveten vært plaget av tørke og næringsmangel tidlig på våren.

Gjødsla som ble hatt på, løste seg ikke opp slik at plantene fikk tak i den. Det passer jo dårlig i et år med rekordstore høstkornarealer, sier Jan Stabbetorp i NLR Øst. Han tror så mye som halvparten av høsthveten sås om igjen i de områdene på Romerike som ble hardest rammet.

TO VERDENER: Den frodige veksten i en åker i Fredrikstad (21. april) og de kraftige snømuggangrepene i en åker i Skedsmo (10. april) illustrerer de voldsomme kontrastene i årets høsthvete.

24

SAMVIRKE

#03 2019

– Men det er også områder som har klart seg bra, legger han til.

planter om våren. Men kaldt og tørt vær ga ikke mye vekst i starten, sier Solberg.

Mye bra i Østfold – Det ser veldig greit ut i sør, men i Rakkestad-området har det vært en del oppfrost som har ført til omsåing, forteller Bjørn Inge Rostad i NLR Øst.

LIV LAGA?: Det skal få planter til for at høstrapsen skal gi akseptabelt resultat. Ved Leirsund i Akershus så en av åkrene slik ut 10. april.

Harald Solberg i NLR Innlandet forteller om lignende snømuggproblemer på Hedmarken.

– Det er veldig variabelt. Det svinger fra veldig fine åkre til åkre som er hundre prosent død på grunn av snømugg, sier Solberg. Han er usikker på hvor mye som sås om, men antyder rundt en tredjedel.

Verst er det i områdene der det har vært minst tele. Men det er vanskelig å se entydige årsaker til variasjonen i problemene med snømugg.

– Men vi må ha trua. På jorda her går det som regel bra hvis det er noenlunde med

I Østfold har det vært langt mindre snømugg og mange åkre står jevne og fine. Men også her førte den tørre våren til at plantene ikke fikk tilgang på gjødsla.

Både Stabbetorp og Rostad konstaterer at det har vært dårlig effekt av sprøyting mot snømuggsopp. Noe kan skyldes at det ble sprøytet for tidlig, slik at vekst i plantene gjorde at effekten ble borte.

Stabbetorp mener også at vi tidligere har hatt midler som har gitt større effekt.

Høstbygg I slutten av april var rapportene at høstbygg har overvintret minst like bra som høsthveten.

– Men det er variasjon mellom sortene, sier Rostad, og viser til et forsøksfelt som NLR Øst har på Øsaker. Han tror også nattefrost på våren har vært tøff for høstbygget, men at det trolig vil komme seg.

Spennende i høstrapsen – Det er litt enten eller. Noe høstraps har gått ut, men en del står også veldig bra, sier Bjørn Inge Rostad i NLR Øst.

Det er sådd rekordmye høstraps, anslagsvis 20-25 000 dekar, men da Samvirke gikk i trykken var det ingen god oversikt over hvor mye som har akseptabel overvintring. I Østfold tipper Rostad at rundt 30 prosent må tas opp, mens Ingvild Evju i NLR Viken forteller at rapsen ser ut til å ha klart seg ganske bra i Vestfold. På Romerike er Jan Stabbetorp i NLR Øst svært spent på utviklingen, men har håp om at en god del åkre har potensial til klare seg hvis værforholdene hjelper til.

Rapsen angripes ikke av snømugg og har derfor ikke de samme problemene som høsthveten. Utfordringen er at den ikke har fått tilgang på næring fra gjødsla som er blitt liggende på overflaten.

Sikre mineraldekningen

på beite!

Velg mellom:

Pluss Storfe Appetitt Pluss Storfe VM-blokk Pluss Storfe Mineralstein - alle fullverdige mineral- og vitamintilskudd • God smakelighet • Sikrer god tilvekst • Sikrer god fruktbarhet • Sikrer god helse

Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sikre mineraldekning på beite_A5_annonse_April-2016.indd 1

SAMVIRKE

#03 2019 10:33:28 25 16.03.2018

RETAIL

26

SAMVIRKE

#03 2019

– Aldri vært flere muligheter enn nå!

– Det har aldri vært flere muligheter i retail enn nå, sier Johan Baklund. Sjefen for Felleskjøpets handelsvirksomhet er lei sutring om butikkdød, og mener Felleskjøpet har enda større muligheter i et marked der service og fagkompetanse blir viktigere.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

E

MÅ UTNYTTE VÅRE FORDELER: Vi må ikke være redd for utviklingen.

I stedet må vi omfavne det som skjer.

tter kjøpet av Granngården utgjør detaljhandelsvirksomheten (retail) nær en tredjedel av omsetningen i Felleskjøpet Agri-konsernet.

Butikkdriften står imidlertid for en betydelig større del av inntjeningen.

Satsingen i forbrukermarkedet har vært en strategi for å kunne holde lavere marginer og priser på driftsmidler til bonden. Nå skaper netthandel, overetablering og nye handlemønstre økt konkurranse og tøffe tider innenfor handel. I Bondeløftet fase 2 gjennomgår derfor butikkdriften betydelige omstillinger, noe som påvirker mange ansatte. Baklund ser imidlertid store muligheter.

Felleskjøpet. Vi tilbyr kompetanse. Vi vet hvordan du skal bruke tingene og kan lære deg det. Det er et forretningskonsept som gir oss fordeler i forhold til mange av de store varehusene. Vi må tenke nytt og nærme oss kunden på en helt annen måte enn før. Vi må ikke være redd for utvikling. I stedet må vi omfavne det som skjer og se hvordan vi kan utnytte våre fordeler. Vi har folkene og må bruke Felleskjøpets rådgivingskapasitet til å gjøre noe andre ikke får til, sier han.

– Vi må være offensive. Det har aldri vært flere muligheter innenfor retail enn nå. Tenk på all teknologien som blir tilgjengelig og hvilke businessmuligheter det skaper for handelen. Det er jo ikke slik at om butikkene dør, så skjer det ikke noe annet. Netthandel, tjenesteutvikling, service og faghandel gir enda større muligheter. Ikke minst for oss i

– Både i Felleskjøpet og Granngården leter vi aktivt etter nye og bedre løsninger for kundene. Vi har kjøpt den ledende nordiske hageaktøren Nelson Garden. Vi øker kapasiteten betydelig i vår egen hagetjeneste Grann­ hjälpen, og vi er i ferd med å etablere et svært spennende strategiske sam­ arbeid med Lantmännen i Sverige.

Mye på gang Baklund forteller om alt som skjer i Felleskjøpets handelsvirksomhet for tiden.

SAMVIRKE

#03 2019

27

RETAIL

Her hjemme har vi de to siste årene etablert over 35 nye hagesentere og i sommer åpner vi andre versjon av vårt storbykonsept på Fornebu sammen med OBOS. Vi har kjøpt oss inn i e-handelsraketten Dyrekassen.no og Dyresept AS. Vi vil også kunne dra fordeler av ­teknologiselskapet Mimiro, som Felles­kjøpet har etablert sammen med Tine, sier Baklund.

Baklund ser store muligheter i å kombinere verdikjeder og se handel på nett og i fysiske butikker i sammenheng.

– Da kan vi skape helhetlige og friksjonsfrie kundeopplevelser. Det enkelte produkt eller den enkelte leverandør er ikke like interessant lenger, med mindre de gjøres til en del av et konsept som kundene opplever som verdiskapende og lett tilgjengelig, sier han.

Omstillingsevne – Handelen gjennomgår store endringer og opplever tøffe tider?

TILBYR KOMPETANSE: Vi vet hvordan du skal bruke tingene og kan lære deg det, slår Johan Baklund fast.

28

SAMVIRKE

#03 2019

– Det foregår store endringer, men jeg er ikke nødvendigvis enig i at det er tøffere tider. Det er jo ikke slik at vi får tredd en verden vi ikke vil ha ned over hodet på oss. Men når mange begynner å gjøre ting annerledes og levere på behov som kundene er villige til å betale for, forandrer det konkurransebildet og markedsandeler skifter hender. Da dukker det også opp en hel haug av muligheter. Skal vi evne å være med på det som skjer, må vi være offensive.

Nå kreves det stor omstillingsevne, sier Baklund.

Han sier at «alt» nå handler om service.

– Vi skal avdekke kundens behov, være til stede når kunden ønsker å handle, bringe og hente. Slik forenkler vi hverdagen. Men da nytter det ikke å være sur på at folk handler hos andre på søndag hvis det er stengt på Felleskjøpet, sier han.

Felleskjøpets salg på nett øker årlig med 30 prosent i Norge og 70 prosent i

GOD BEMANNINGSPLANLEGGING: Våre folk må være tilstede når kundene kommer til butikken.

«Det har aldri vært flere muligheter innenfor retail enn nå. Tenk på all teknologien som blir tilgjengelig og hvilke businessmuligheter det skaper for handelen.»

Sverige, der Granngårdens netthandel er utviklet lengre enn her hjemme.

– Et interessant trekk er at de fleste nettkjøp ender med besøk i butikk.

75 prosent av det som handles på nett ønsker kundene å hente i butikk. Det gjelder både i Norge og Sverige, og skyldes at vi har et så bredt butikknettverk. Vi er mange steder, fastslår Baklund.

– Vi er flinke, og må vise det – Vi har noe som veldig mange andre ikke har. Vi har utrolig mange dypt engasjerte mennesker med høy kompetanse. Det er det mange som misunner oss. I alle kundeundersøkelser scorer Felleskjøpet høyt på dette, sier Baklund, men legger til: – Det holder ikke bare at vi er flinke, vi må også vise kundene det. Det er blant annet det det handler om når vi diskuterer bemanningsplanlegging. Våre folk må være til stede når kundene kommer til butikken. Dette gjelder ikke minst i forhold til bonden. Hvis kompetansen vi

har skal være noe verdt, må den tilbys der kunden er. Det holder ikke å være på jobb mellom 8 og 16 mandag til fredag.

– Hva med fortjenestemarginene?

– De er under sterkt press, og det er enkelt å forklare. For det første gjør internett at alle priser og alle tilbud fra alle er helt gjennomsiktig. I tillegg er de fleste store kjedene fysisk tilgjengelig over alt. Du må være riktig priset, ellers taper du i konkurransen, forklarer Baklund.

Han sier Felleskjøpet må gjøre flere ting for å møte dette.

Konsernet jobber med strategien «Bonde­ løfte fase 2», som skal bedre effektivi­teten vår. For retail-virksomheten handler det om å oppnå skalafordeler, og vi er nødt til å bemanne oss best mulig for kundestrømmen, slik at arbeidstimene vi legger ned først og fremst går til å skape salg. Dette er ekstremt viktig, for lønnskostnadene er den største kostnaden vi har. Vi ser også på hvilke butikker vi skal utvikle videre, sier han.

Titalls millioner – Hvilke potensial snakker vi om i prosessen som nå pågår? Hva er det mulig å hente ut med bedre drift av butikkvirksomheten?

– Vi snakker om tre hovedområder for innsparinger: Sortiment, vareforsyning og effektivisering i butikkene. I tillegg kommer den organiske veksten vi selv klarer å skape. Her har særlig kategoriene kjæledyr og hage stort potensial. Til sammen snakker vi om titalls millioner kroner på årsbasis i effektivsering og vekst for den samlede virksomheten i Norden, sier Baklund.

– Pengene skal tilbake i virksomheten.

Veldig mye vil bli brukt til å styrke vår konkurransedyktighet framover.

Resten skal investeres i ny vekst. Det vil si i folkene våre, i tjenesteutvikling og utvikling av nye markeder, som for eksempel kjæledyrfôr, der vi gjør det bra, men likevel ser store muligheter, sier Baklund.

SAMVIRKE

#03 2019

29

RETAIL

– Bonden er vår viktigste kunde – La det ikke være noen tvil: Bonden er Felleskjøpets viktigste kunde. Vi skal ta i bruk alle kanaler for å betjene bonden enda bedre enn vi klarer kun gjennom butikk, og vi etablerer en referansegruppe med bønder for å få et godt bilde av behovene og hvilke løsninger de ønsker, sier Johan Baklund.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

F

elleskjøpets butikkonsept er rettet mot både bønder og forbrukere. Med bonden som fundament er målet å tiltrekke seg forbrukerkunder for å øke inntjeningen.

– Dette har vært viktig for konsernets økonomi, og for å opprettholde en avdelings- og butikkstruktur over hele landet, slik at Felleskjøpet er til stede

der bonden er, sier Baklund, som er direktør for Felleskjøpets retailvirksomhet i Norden. Handelen og landbruket gjennomgår imidlertid store endringer. Blant annet bringer digitalisering og netthandel med seg helt nye muligheter.

– Vi må bevege oss fra produktfokus til konsepter som løser behovene i bondens drift. Vi må sammen finne ut hvordan vi

skal bruke alle tilgjengelige kanaler til å utvikle samarbeidsformer som møter behovene enda bedre enn det vi klarer kun gjennom butikkanalen. Et eksempel kan være at vi deler informasjon om driften som gjør at rådgiving, bestillingsrutiner og varelevering blir mer optimal, sier Baklund.

Referansegruppe Som hjelp i dette arbeidet, samarbeider butikk og divisjon Landbruk nå om etableringen av en referansegruppe med bønder. Gruppen vil være etablert i mai og skal gi innspill til hvordan Felleskjøpet best kan ivareta bondens behov for kompetanse og rådgiving. Felleskjøpet har gode erfaringer med tilsvarende grupper innenfor i-mek og korn.

På årsmøtet ble det reist spørsmål om Felleskjøpet ivaretar bondens behov for kompetanse og tilbud i butikkene godt nok.

– Felleskjøpets butikker skal selvfølgelig være bondens førstevalg. Det handler om å skape bondenytte, sier Johan Baklund.

30

SAMVIRKE

#03 2019

– Felleskjøpets butikker skal selvfølgelig være bondens førstevalg. Det handler om å skape bondenytte. Butikkonseptet er utviklet for å ivareta bonden på en skikkelig måte samtidig som vi skal være attraktive for forbrukerne. Men forutsetningene endres hele tiden av ny teknologi, nye handlemønstre osv. I en omstillingstid, som vi er inne i nå, vil det alltid kunne oppstå krevende situasjoner i organisasjonen og ved enkeltavdelinger.

Dette jobber vi med hele tiden. Vi skal sørge for at landbrukskompetanse og tilbud til bonden blir godt ivaretatt. Det er jo også en forutsetning for å profilere oss mot forbrukermarkedet gjennom «det bonden kan», sier Baklund.

Husk tilskuddsfôr

Velg rett kraftfôr på beite Rett kraftfôr er viktig for å oppnå ønskede resultater i beiteperioden.

Med Formel er valg av rett kraftfôrslag enkelt: Forventet kg dagsavdrått

Ugjødsla beite/utmark

Middels til godt beite

Elite 90

ProFet (+fett-%)

Favør 90

Favør 80

25

Elite 70

30

Premium 90

Premium 80

35

Elite 80

40

ProFet (+fett-%)

Premium 70

45

Svært godt beite

Kvalitet beitegraset

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#03 2019

31

PROFIL

NYTT: Nybygget i enden på driftsbygningen (t.v.) rommer ny tørke og lager. Stuve har bygd og bygd om alt på Gardhamar etter at han overtok gården i 1979.

Endelig heltidsbonde Hele livet har jeg drømt om å bli heltidsbonde, ler Lars Fredrik Stuve (65), som nå gir seg etter 21 år som toppsjef i Norske Felleskjøp. Han har tro på kornbondens framtid, og har selv investert i nytt tørke- og ­lageranlegg.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

32

SAMVIRKE

#03 2019

KORN, KORN, KORN: Lars Fredrik Stuve går av etter 21 år med korn, marked og politikk i Norske Felleskjøp. Hjemme har han såkornet klart og gleder seg til å bli «heltidsbonde».

V

i er hjemme hos Stuve på Nordre Gardhamar på Sokna, gården han overtok fra bestefaren i 1979. Alle som kjenner Stuve, vet at ingen ting overlates til tilfeldighetene.

Og han lever som han lærer. På Gardhamar har han brukt all sin tid utenom jobben i Norske Felleskjøp. Her er det bygd, grøftet og dyrket. De siste store ­investeringen er det nye kornanlegget som ble reist i rekordfart ­sommeren 2017. Noen år tidligere telte han på knappene, men takket ja da han fikk tilbud om å drive jorda på nabogården.

– Enten er jeg avviklingsbonde, eller så må jeg være med litt til, tenkte han.

Nå består drifta av såkornproduksjon for Felleskjøpet på 280 dekar egen og 100 dekar leid jord. Det er også 1 000 dekar skog til gården.

En insider Siden han tok fatt i Norske Felleskjøp (NFK) 1. mars 1998, har Stuve opparbeidet enorm kunnskap om kornsektoren. Han var insider i de politiske hendelsene som endret det norske kornmarkedet. Stuves hovedoppgave da han begynte var å berede grunnen for avviklingen av statens kornmonopol og bidra til etablering av en ny markedsordning for korn med Felleskjøpet som markedsregulator, som var et klart ønske i Felleskjøpet-kretser. Ikke alle var like begeistret for en slik løsning.

Blant annet var det i oppstarten av dette arbeidet motstand os sentrale aktører i Bondelaget. Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) gikk imidlertid inn for løsningen i jordbruksforhandlingene våren 2001.

«De siste årene er det blitt mye større respekt og forståelse for det vi driver med.

Jeg er optimistisk for framtida for norske bønder.»

– Stortinget ga sin tilslutning til den nye markedsordningen med Norske Felleskjøp som markedsregulator i midten av juni og ordningen trådte i kraft med virkning fra 1. juli samme år.

Vi fikk 14 dager på å overta, men hadde selvfølgelig forberedt oss godt, forteller Stuve. Det var en bratt læringskurve og det har vært krevende situasjoner, men NFK og Stuve har høstet mye skryt for måten de har håndtert markedsreguleringen på.

Stuve har brukt mye tid på formidling om korn og kornpolitikk. På Stortinget snakkes det om «Stuve-skolen», et lynkurs i korn og kraftfôr, kanaliseringspolitikk og importregimer for parlamentarikere og andre som vil lære.

Det andre store prosjektet ved siden av kornordningen, var manges ønske om å fusjonere alle Felleskjøpene til ett. Her var NFK en viktig arena, men initiativene og avgjørelsene lå hele tiden i de enkelte Felleskjøpene. Markedsordningen for korn og stadig nye initiativ til et tettere samarbeid i Felleskjøpsgruppa gjorde imidlertid NFK viktigere.

– NFK var jo null og niks da jeg startet.

På den tiden hadde vi ingen egen portefølje som gjorde at vi hadde et reelt inngrep med resten av samvirkeorganisasjonene, og faglagene brydde seg lite om Felleskjøpet. Men med dette utgangspunktet har det vært en utfordring og kjempeartig å kunne bidra til å bringe NFK dit vi er i dag. Jeg har ikke angret en eneste dag på at jeg takket ja til denne jobben, sier han.

– Så nå kommer boka?

– Nei, nei!

Optimist – Jeg føler at det å snakke om korn med

de fleste politikere på Stortinget er en relativt bekvem oppgave. Politikere er opptatt av selvforsyning og beredskap, og de ser at en oppegående norsk kornproduksjon er den beste beredskapen vi kan ha, sier Stuve.

– Så du er optimist?

– Ja, jeg er mer optimistisk enn på lenge.

De siste årene er det blitt mye større respekt og forståelse for det vi driver med. Jeg er optimistisk for framtida for norske bønder. Men det er noen skyer, og den største akkurat nå er frykten for å måtte ta ned melkeproduksjonen med 100 millioner liter. Det kommer også til å ramme kornproduksjonen. Men vi har mye å gå på før vi stanger i taket for norsk korn. Vi kan øke fôrkornproduksjonen med rundt 400 000 dekar og matkornarealet med 200 000 dekar, hvis vi makter å produsere de kvaliteter og mengder industrien etterspør.

– Hva ser du som de største utfordringene for landbruket framover?

– Å holde kostnadene på et nivå som gjør at ikke importen tar for stor andel av markedet, svarer Stuve, før han trekker fram to grunnleggende forutsetninger: – Vi er avhengig av fortsatt politisk vilje til å opprettholde landbruk over hele landet. Det vil koste penger over de årlige jordbruksoppgjørene. Det andre er at bøndene beholder solidariteten seg imellom, slik de har klart så langt, sier han.

Må stoppe nedgangen Stuve mener målet i den siste landbruksmeldingen om å øke norsk matproduksjon på norske ressurser er

SAMVIRKE

#03 2019

33

PROFIL

den beste bestillingen næringen kunne få.

– Men da må vi stoppe nedgangen i kornarealet, som er redusert med 914 000 dekar siden 1991. Ellers når vi ikke dette målet, sier han.

Felleskjøpet har i innspillet foran årets jordbruksforhandlinger igjen krevd løft for kornøkonomien, som fortsatt halter etter de andre produksjonene i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Og i år har han god tro på å vinne fram.

– For mange av aktørene har korn vært en tilpasningsvariabel, en salderingspost. Korn har fått det som blir igjen når alt annet er ryddet opp i. Felleskjøpets krav er ikke mye høyere i år enn det som ble resultatet i fjorårets forhandlinger.

Forskjellen er at det på grunn av markedssituasjonen i år ikke er fremmet høye krav for husdyrproduksjonene. Jeg opplever at veldig mange bønder ser at det må skje noe med kornøkonomien,

ellers vil veksten i gras- og kjøttproduksjon på Østlandet bare fortsette å øke. Det er en alvorlig trussel mot distriktsjordbruket, sier Stuve.

I kjent stil gir han et resymé av kornets historie etter krigen, og viser blant annet til at da kanaliseringspolitikken ble avtalt i prisforhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene på 1950tallet, ble det bestemt at kornprisen skulle være halvannen gang melkeprisen, for å få melkebøndene på Østlandet til å gå over til korn.

– Det ville tilsvart 7 kr/kg i dag, konstaterer han smilende.

«Greit, nå vet vi hva du mener» – Du kan være ganske bestemt, noen vil si sta?

– Jeg innrømmer at når jeg brenner for noe, gir jeg meg ikke før jeg har fått det slik jeg vil. Det kan være en plage for noen, men det er slik jeg er skrudd sammen. Jeg lærte av Lars Bjella i

Skogeierforbundet at den som er best forberedt, får gjennomslag. Hvis du virkelig har gjort jobben, får du gjennomslag til slutt. Men jeg har skjønt at det av og til kan gå over streken for noen. Når folk sier: «Greit, nå vet vi hva du mener.

Nå kan du overlate ordet til andre», tar jeg tegninga, smiler Stuve.

– Jeg går ikke og gleder meg til å slutte.

Det er heller motsatt. Samtidig er det bra både for Felleskjøpet og meg at det er satt en sluttdato. I kontrakten står det at jeg skal gå av ved 65 år. Det er bra for meg at jeg er nødt til å finne på noe annet. Det kan bli spennende, men jeg vet ennå ikke hva det er for noe, sier Stuve, som understreker at han ikke er moden for noen pensjonisttilværelse.

Den beste rekreasjonen finner han i elgjakt, fjellturer og skigåing. Og kanskje blir det tid til fotografering, en interesse som går langt tilbake, til tiden da han skulle bli journalist.

Fremtidsrettet kalkunproduksjon Kromat Kalkun kraftfôr utvikles av landets fremste fagmiljø innen fjørfe. Vi har fokus på fremtidens kalkunproduksjon for å sikre god dyrevelferd, god økonomi og løsninger som gir attraktive produkter for det norske markedet.

Fôr for fremtiden

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Fremtidsrettet kalkunproduksjon_KROMAT_190 x 135_2019_FK.indd 1

34

SAMVIRKE

#03 2019

27.03.2019 20:46:29

ARBEIDSKLÆR

Kvinner i Flor Kristin Lemme var frustrert over utvalget og tilgangen på funksjonelle arbeidsklær for kvinner i landbruket. Løsningen på problemet? Lemme og tre andre tok saken i egne hender og startet klesmerket Flor som produserer arbeidsklær for kvinner i landbruket.

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud

I

deen om en kleskolleksjon for kvinner i landbruket begynte å blomstre allerede i 2011, men det var ikke før høsten 2018 at den første kolleksjonen var klar.

– Det å kle seg i store og tunge klær når man skal på jobb, gjør noe med stoltheten vår. Jeg er bonde selv og vil gjerne bruke klær som gjør at arbeidet på gården går lettere.

Felleskjøpet på førsteplass Felleskjøpet er det enste kjeden som selger Flor. I tillegg finnes Flor i en egen butikk på Voss og i ulike småbutikker.

– Felleskjøpet var øverst på lista over samarbeidspartnere vi ønsket oss.

Selskapet er eid av norske bønder og representerer selve grasrota, forteller Lemme.

Beate Finnesand Solli er nordisk kategorisjef i Felleskjøpet Agri og er ansvarlig for arbeidsklær og verneutstyr.

– Jeg mener det er viktig for oss å ha Flor i butikkene slik at vi også tilbyr kvinnene i landbruket gode og funksjonelle arbeidsklær. Flor finnes i utvalgte butikker og selvfølgelig i nettbutikken vår.

Kvinner i Flor Landbruket er i dag mannsdominert og det meste av redskaper og klær er tilpasset menn.

– Det er viktig å ha klær tilpasset kvinner i landbruket for å vise at næringa satser på kvinner og at det er et ønske at vi skal bli flere kvinner, forklarer Lemme og fortsetter: – Riktige klær gjør arbeidsdagen både enklere og bedre, så det er viktig å kle seg i funksjonelt arbeidstøy tilpasset en aktiv hverdag. At Flor er designet av og til kvinner gjør at man kan ta på seg et arbeidsantrekk man føler seg vel i.

SAMVIRKE

#03 2019

35

YTELSE

Hans Jørgen Boye ser til kyrne i fjøset hvor de opprinnelige delene er bygget midt på 1800-tallet.

På avdråttstoppen – i fjøs fra 1800-tallet For fjerde året på rad er Hans Jørgen og Johan Petter Boye fra Nes i Hedmark på avdråttstoppen, og de beviser at alt ikke trenger å være så splitter nytt for å fungere bra.

Tekst og foto: Geir Fjeld

36

SAMVIRKE

#03 2019

O

nsdag 3. april var det duket for kakefest på Nes. Salgskonsulent Anita Jansdatter fra Felleskjøpet avdeling Hamar skulle ordne med det hele, og Samvirke fikk være med på besøk. Anledningen var selvfølgelig at besetningen får kraftfôr fra Felleskjøpet Agri.

Fulgt med i tiden - Det er ikke nødvendigvis om å gjøre å produsere så mye som mulig. Vi er mer opptatt av å gjøre de riktige tingene, og så kommer resultatene som en følge av det. Og det er jo litt stas, sier far Johan Petter Boye da vi møter opp på gården.

Vi blir med på en titt i fjøset. Det er overraskende lavt under taket og litt annerledes dimensjonert enn hva vi pleier å se i moderne fjøs i dag.

- Veggen dere ser innerst der er fra det opprinnelige bygget, satt opp rundt 1850, forklarer Boye senior.

Siden den gang er det selvfølgelig gjort store utbedringer. Det er bygget om og tilrettelagt for løsdrift, det er sørget for god utlufting, de har fullfôrmikser, og de har melkerobot. Far og sønn Boye har fulgt med i tiden.

Fôret har alt å si Det er selvfølgelig hyggelig at kraftfôret kommer fra Felleskjøpet, men det er mer som skal til for å lykkes. Boye junior som har hovedansvaret for driften henter en håndfull av det som kommer fra mikseren.

- Her er nøkkelen til suksess, smiler han og viser frem blandingen. – Som dere ser blir det meget god struktur på fullfôret.

Akkurat riktig lengde på fibrene, og

I problemsesongen 2018 var det mange som valgte å slå åkeren som helsæd. Illustrasjonsbildet viser havre, slått på en gård i Elverum.

kyrne tar for seg med god appetitt, forteller Hans Jørgen Boye.

Besetningen teller i skrivende stund om lag 160 dyr totalt, hvorav ca. 50 melkekyr.

Og selvfølgelig, grovfôret er også noe de har høyt fokus på. På gården driver de også med korn, og har gras/grovfôrproduksjon i vekstskiftet. De kjører ikke rundballer, men legger i plansilo, noe som fungerer meget godt for dem.

Høster to år, så skifte Enga byttes i vekstskiftet med korn når den er høstet i to år. De sår i Spire 10 i gjenleggsåret. Første høsteår sår de inn 1,5 kg Spire 90 med ugrasharv, så fort snøen er borte. Det sås altså inn raigras, for far og sønn Boye har funnet ut at raigraset kommer bedre enn timoteien mot slutten av sesongen.

- Vi har en klar strategi for slått og silolegging, sier Hans Jørgen Boye – og det ser omtrent slik ut: 1. slått rundt 1. juni, +/- ei uke.

2. slått 500 døgngrader etter 1. slått.

3. slått - nye 500 døgngrader etter 2. slått 4. slått - hvor lenge tør vi vente utover høsten? De ser an vær og muligheter.

Jansdatter og Boye studerer miksen som består av 350 kg knust bygg, 100 kg betefiber, 15 kg soya, 100 kg tørr ubehandlet halm, 900 kg helsæd og 2 tonn silo.

3,6 gjennom hele vinteren. Ureatall har ligget stabilt rundt 5. Fettinnholdet i melka har gått opp fire tideler, noe som gjør at vi får bra betalt, sier Hans Jørgen Boye med et smil.

Det er tydelig at det gjøres bra ting på gården på Nes, når volumet også er meget høyt. Avdråttslista viser at kyrne hos far og sønn Boye leverte 11.513 kg EKM (energikorrigert melk) gjennom forrige år, og faktisk ligger høyere enn dette i skrivende stund for inneværende år.

- Kyrne får i snitt 5 kg Formel Premium 80 - maks 8 kg, og de melker 3,5 ganger i snitt per døgn. Grovfôropptaket per ku er 13 kg TS/dag. I tillegg kommer kornråvarene i miks, som utgjør ca. 6 kg, forklarer Boye junior.

Helsæd og eget korn De dyrker også helsæd, som brukes i

fullfôret. Med helsæd menes korn eller belgvekster som høstes på deigmodningsstadiet, det vil si ca. tre uker før modning. År om annet bruker de også egendyrket korn i stedet for å levere noe de ville fått lavere pris på.

- 2017 fikk vi noe hvete som hadde for dårlig falltall til å gå som matkorn, og dette valgte vi i stedet å bruke selv. Det var bra på protein, og fungerte godt i fullfôret i stedet for betefôr vi vanligvis bruker.

Han mener flere kunne vurdere å dyrke fôrkorn selv, ettersom kravene til matkorn stadig blir strengere og strengere.

- Helsæd trenger halvparten med gjødsel, og bare én høsting for å oppnå samme avling. Vi har inntrykk av at det er viktig med næringsrik silo i bunn, for best mulig å utnytte mulighetene med helsæd, avslutter Hans Jørgen Boye.

Fôranalysene har vist at fôrenhetskonsentrasjonen har ligget jevnt mellom 0,89 og 0,92 på alle slåttene gjennom hele vekstsesongen, noe som må sies å være meget bra.

– Stor og næringsrik avling betyr alt for økonomien i grovfôrdyrking, og valgmuligheter på kraftfôr.

Protein, fett og EKM - Proteinnivået på melka har ligget på

Salgskonsulent Anita Jansdatter serverer for anledningen kake til Hans Jørgen og Johan Petter Boye.

SAMVIRKE

#03 2019

37

FAG PLANTEKULTUR

Tidlig beiteslipp for optimal utnyttelse av gras- og innmarksbeiter Med lave grovfôrbeholdninger er en tidlig start på beitesesongen kanskje mer aktuelt enn noen gang. Et tidlig beiteslipp vil gi økt fôropptak, reduserte fôrkostnader og vil med god planlegging samtidig kunne legge grunnlaget for tidenes beitesommer.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv Foto: Felleskjøpet

M

ange vil nok vegre seg med å slippe kyrne på beite i år for ikke å risikere å få reduserte grovfôravlinger.

Tall fra produsenter som lykkes med beiting indikerer derimot at det ikke er noen motsetninger mellom beiting og et høgt utbytte per dekar. For å komme tidlig i gang er det viktig at de beste arealene i nærheten av fjøset blir prioritert til beitemark for mjølkekyrne.

Har en arealer som det planlegges å pløye i løpet av våren, vil dette være et egna areal for å starte beitinga på da det gjerne blir mer tråkkskader de første beitedagene. En bør derfor utsette våronn og husdyrgjødsel på disse arealene for å kunne ta en tidlig avbeiting. Innmarksbeiter og reiner beliggende i sørhelling er også områder hvor det tidlig i sesongen er beitegras av god kvalitet. For å lykkes med beitinga er det vesentlig at beiteplantene får en pause mellom hver avbeiting. Pausen i beitinga gir plantene mulighet for å kunne komme raskere i gang med fotosyntesen og produsere en større plantemasse per dekar. Dette er grunnen til at skiftebeiting med mange mindre skifter gir betydelig høgere avling enn om kyrne har tilgang på hele beitearealet til enhver tid.

Skiftebeiting av eldre eng og vårsådd høstrug med raigras For å utnytte beitearealene er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beitesesongen. Dette oppnås gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet som vist i figur 1.

38

SAMVIRKE

#03 2019

Hvordan lykkes med tidlig beiteslipp: • Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Tidlig etablering av skifter med høstrug og raigras i nærheten av fjøset • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10–12 cm plantedekke • Gi beiteplantene en pause mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet

FIGUR 1: Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.

«Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong.»

Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing. Det anbefales en såmengde på 9-10 kg høstrug/daa og 2-3 kg raigras/daa for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-12 cm langt. Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask vekst.

Det er viktig å være påpasselig med beitepress og -pussing for å unngå at rugen skyter etter et par avbeitinger.

Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover i sesongen. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen.

Det bør legges opp til en høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen

for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling og en kan forvente avlinger tilsvarende 500-700 FEm/daa.

Overgangen fra innefôring til beite Beitegraset er mange steder kvalitetsmessig på topp allerede i midten av mai.

For å lykkes med overgangen fra innefôring til beite er det viktig at beitetilbudet ikke er for godt de første dagene for å oppnå et skånsomt fôrskifte. Ved å slippe kyrne ut på et begrensa beiteareal før graset har rukket å bli lengre enn 10-12 cm, vil en kunne kontrollere opptaket av beitegras. Dette gir mulighet til en gradvis nedtrapping av kraftfôrmengdene ettersom beitetilbudet øker.

Beitegras har høgt innhold av energi og protein, og dette tilpasses kraftfôrmengder og kraftfôrslag. Ved bruk av fiberrike kraftfôrblandinger vil en med tilgang på strukturrikt grovfôr/halm kunne opprettholde og gjerne øke produksjonen etter beiteslipp med lågere kraftfôrmengder.

SAMVIRKE

#03 2019

39

FAG PLANTEKULTUR

FIGUR 2: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp (ProFet, Elite og Premium).

Hvor mye en skal trappe ned kraftfôrtildelinga ved beiteslipp avhenger av innefôringa og grasvekst ved beiteslipp.

Med årets surfôrverdier og -mengder er det mange som bruker mer kraftfôr enn i tidligere år. Dette gjør det ekstra viktig å trappe ned kraftfôret ved seint beiteslipp på godt beite. To til tre kg reduksjon av kraftfôr ved beiteslipp kan være gunstig for å opprettholde vomhelse og fettinnhold i mjølk. Dette krever at det er nok beitegras tilgjengelig slik at kua kan kompensere for reduksjonen i energi fra kraftfôret med næringsrikt beitegras. Det er også viktig at kyrne tilbys innefôring av grovfôr med tilstrekkelig fiberandel for at kua skal kunne stabilisere vommiljøet i overgangsperioden.

Velg rett kraftfôrslag med Formel beitenøkkelen I tillegg til å endre på kraftfôrmengde

bør en også endre kraftfôrslag i beitesesongen. Kraftfôrslag bør velges ut ifra protein- og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. For å gjøre denne oppgaven enklere har vi utformet en beitenøkkel som vist i figur 2. Har du lav til middels avdrått vil Formel Favør eller Formel Basis være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i små porsjoner (2-3 kg/tildeling). Ved avdrått høgere enn 8 500 kg EKM anbefaler vi å bruke Formel ProFet, Formel Elite eller Formel Energi Premium i en overgangsperiode.

Formel ProFet er spesialtilpasset besetninger som har problemer med å opprettholde fettinnholdet i mjølka ved beiteslipp.

Til svært gode beiter med høgt proteininnhold anbefaler vi å bruke en 90-blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det nødvendig å redusere PBV-verdien i

Dårlig (10 FEm)

Kraftfôrbehov på beite med ulik kvalitet og grasmengde (FEm/ku/dag) Dårlig (10 FEm) 3

1

20

5

3

1

25

7

5

3

30

9

7

4

35

11

9

6

40

13

10

8

11

9

SAMVIRKE

#03 2019

Godt (15–20 FEm)

13

Godt (15–20 FEm)

15

45

40

Middels (12–15 FEm)

Middels (12–15 FEm)

14 12 11

Kg kraftfôr/ku/dag

Avdrått, kg EKM/ku/dag

kraftfôret. Ved middels beitekvalitet anbefaler vi å bruke en 80-blanding og ved ugjødsla beiter/utmarksbeiter anbefaler vi våre proteinrike 70-blandinger. Selv med et tilpasset kraftfôrslag og kraftfôrmengde er det normalt at fettinnholdet i mjølka er lågere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Låg fiberandel gir også en lausere gjødselkonsistens som kan bidra til lågere opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss Mineraltilskudd til alle mjølkekyr i beiteperioden samt å sørge for at alle dyr har tilgang til saltslikkestein. Tildeling av Pluss Vomstabil i overgangen til beitesesongen vil i tillegg kunne bidra med ekstra bufferstoff til et hardt prøvet vommiljø og gjøre overgangen mykere.

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0

15

20

25

30

35

Avdrått, kg EKM/ku/dag

40

45

Trimaxx , ®

ny generation generasjon af vekstregulering vækstregulering Behandlet Behandlet med med ®® Trimaxx Trimaxx

Ubehandlet Ubehandlet

•kontrolleret 90 % av aktivstoffet tas opp i løpet av vækst 5 timer, noe som er 40% mer enn standard trineksapak produkter.

2015 opdatering

• Trimaxx ® kan brukes tidlig, når det er • 90% af aktivstoffet i Trimaxx optages i løbet af 5 timer hvilket i planten ved trinexapac begynnende strekning. ervekst 40% mere end standard produkter.

••Trimaxx kan anvendes kølige vejrforhold ved Kan brukes i en tidligt lang under periode begyndende strækning.

– fra stadie 31-39.

• Anvendelse over en lang periode fra stadie 31-39.

Erfaringer vekstregulering i frøeng og og i ••Erfaringer med fra vækstregulering af frøgræs har vist i korn frøgræs fra stadie betydelig mindre besværmed ved høst af korn har vist 30-49 en god effekt på strå, en opretstående afgrøde. mindre høsteproblemer i en stående åker.

Standard

® Trimaxx ®

Standard

Trimaxx

Mindre overflatekontakt Mindre overfladekontakt med bladet med bladet

?

?

Stor dråpeoverflate Stor dråbe overflade giver gir bedre dækning og optagelse bedre dekning og opptak

Dråper av

Dråber af Trinexapac-ethyl formulering Trinexapac-ethyl

formulering

ADAMA NorthernADAMA Europe B.V. Northern Europe | B.V. Niels Jacob Jakobsen | Tlf. +45 20 18 60 17 Niels Jacob Jakobsen Tlf. +45Northern 20186017 Europe B.V. | Niels Jacob Jakobsen Tlf. 20186017 | Lars Kruse Andersen Tlf. 51249070 ADAMA adama.com | Les alltid etiketten før bruk. adama.com | Les alltid etiketten før bruk.

Les mer på felleskjopet.no

adama.com | Læs altid etiketten før brug.

SAMVIRKE

#03 2019

41

FAG PLANTEKULTUR

Presis nitrogengjødsling Nitrogen (N) er overlegent det «driftsmidlet» som sterkest påvirker avlingsmengde- og kvalitet. Inntektspotensialet i høstkornåkrene forvaltes best ved jevn og behovstilpasset nitrogengjødsling. Moderne sentrifugalspredere med avansert teknologi hjelper deg å realisere potensialene.

Tekst: Even Mangerud, produktsjef teknisk, Anders Rognlien, utviklingsleder presisjonsjordbruk og Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel Foto: John Deere

C

ropSat, Yara N-sensor, tildelingsfiler, seksjonskontroll, GPS. Begrepene som sorterer under presisjonsteknologi er mange. Men presisjonsjordbruk bør være mer enn teknologi. God driftsledelse, som for eksempel riktig innstilling og vedlikehold av maskiner, er uttrykk for presisjon. Det samme er vedlikehold av jord og dreneringer. Det er mange tråder, og det krever mye av driftslederen som skal trekke trådene riktig.

variasjonskart som bruker satellittbilder av åker eller eng som grunnlag for tildeling av gjødsel. Variasjonskartdata mates inn i terminalen, enten på traktoren eller sprederen, og styrer hvor mye gjødsel som mates ut der sprederen befinner seg. Siden Cropsat bruker satellittbilder som grunnlag for variasjon inne på skiftet, er den på langt nær like nøyaktig som en Yara N-Sensor. Men på jorder med varierende jordtype, er dette en rimelig løsning for å komme i gang med variert gjødsling. Det sikrer bedre utnytting av nitrogengjødsla og følgelig bedre kvalitet og avling i eng og korn.

Nye, og langt mer avanserte spredere For noen år siden var spredere med to skåler det mest avanserte å få kjøpt av sentrifugalspredere. Etter hvert har det kommet teknologiske nyvinninger i form av kantspredefunksjonalitet, veieceller, seksjonskontroll og GPS-navigering.

Yara N-sensor måler fargen på åkeren (klorofyll-tettheten) og oversetter det til plantenes nitrogenbehov. Sensoren sender signal til sentrifugalsprederen, og den mater ut det plantene trenger.

I Norge er det solgt ca. 60 slike. NIBIO estimerer at ca. 100 000 daa korn gjødsles med støtte fra denne teknologien.

Ujevn spredning betyr også at det stedvis tilføres mindre gjødsel enn behovet, med den følge at en ikke utnytter avlingspotensialet. Tidvis ser en også gule striper som overhodet ikke har blitt gjødslet.

CropSat for alle Kan du ikke å regne hjem investering i Yara N-Sensor, er CropSat et gratis alternativ for å variere gjødselmengden innad på skiftet. Du får da mulighet til å lage et

Grunninnstillinger fortsatt like viktig Behovet for riktige grunninnstillinger av spreder og traktor faller ikke bort med de nye maskinene. Tvert om! Med økende spredebredde blir det større

42

SAMVIRKE

#03 2019

Følger av ujevnt spredebilde Størst nytte av gjødsla fås ved jevn spredning. Utilsiktet overlapping fører til legde i både åker og eng. Det gir redusert avling, redusert avlingskvalitet, større innhøstingskostnader og mer slitasje på høstemaskinene.

konsekvenser når utgangspunktet er feil.

Følgende MÅ være stilt inn før spredning: • Avvatring i begge retninger • Høyde over bakken (eller kulturen) • Korrekte spredevinger • Hastighet på spredeskivene • Traktorens kjørehastighet I tillegg må kjøreavstanden mellom draga være i samsvar med valgt spredetabell. Spredetabellene for de gjødsel­ typene Felleskjøpet selger, kan du finne innlogget i «Min gård» og via vår «Produkt- og spredetabell» på våre nettsider.

Kantspredning Kantsprederfunksjonalitet har eksistert en del år. Dagens løsning er enkelt beskrevet en mekanisk- eller hydraulisk innretning som begrenser spredebredden på ene siden. Gjødsla konsentreres på et smalere areal som er ønskelig siden kanten av jordet ikke kan spres med overlapp som er prinsippet jevn spredning med sentrifugalspredere hviler på.

Kjøreavstand, teknisk hjelpemiddel Felleskjøpet forhandler flere typer utstyr som hjelper deg å holde korrekt avstand fra forrige drag. Det som trengs er satellittmottaker på taket av traktoren og et display i førerhytta. Slik visuell veiledning er en god start for å bedre situasjonen.

GJØR STYREJOBBEN FOR DEG: John Deere AutoTrac Universal kit (ATU 300) er autostyring som kan ettermonteres både på eldre John Deere traktorer og andre traktormerker.

Men den kan oppleves krevende for operasjoner som krever nøyaktighet. På vendeteigen kan man tenke seg at man sitter med ei hånd på rattet, ei hånd på tipputtaket for å starte gjødselsprederen, og ansiktet vendt bakover for å faktisk se om gjødsla mater ut på riktig sted.

John Deere AutoTrac Universal kit (ATU 300) er autostyring som kan ettermonteres både på eldre John Deere traktorer og andre traktormerker. Den gjør styrejobben for deg! Med en spor til spor-nøyaktighet på 15 centimeter vil gratis-signalet SF1 være tilstrekkelig for en korndyrker som sår korn med en radavstand på 12,5 centimeter. Utstyret er like nyttig når en skal spre husdyrgjødsel, eller når en sprøyter mot ugras og sopp. Og ved såing av eng og åker unngår en overlapp eller sågløpper.

Seksjonskontroll På Kverneland Geospread er sprederens arbeidsbredde delt opp i seksjoner helt ned i en meter. Seksjonene kan kobles ut og inn. Dermed blir det mulig å snevre

inn spredebredden ut ifra hvor en allerede har gjødslet.

GPS-spredning Med posisjonsnavigering ser en på skjermen hvor en kjører på jordet, og ikke minst; hvor en har kjørt. Displayet på sprederen vil sammen med signaler fra GPS-mottakeren åpne og stenge gjødselutmatinga. Slik slipper en «gule overraskelser» eller legderoser ved vendeteiger og i «kiler».

Lavere forbruk av gjødsel Dess mindre et skifte er, og dess mer «uforme» det er, dess større areal vil bli dobbeltgjødslet uten støtte av seksjonskontroll og posisjonsnavigering. På vanskelige skifter kan presis spredning redusere gjødselforbruket med 20-30 prosent. I tillegg til reduserte gjødselkostnader og mindre nærings­ tap, vil det bety større avling av høyere ­kvalitet. Norsk Landbruksrådgiving har nylig offentliggjort en spørreunder­ søkelse, der et stort antall bønder har besvart spørsmål om erfaringer

med presisjonslandbruk. Her svarer 31 prosent av gårdbrukerne som har deltatt at de benytter en eller annen form for ­presisjonslandbruk, og ­nesten alle svarer at de er svært fornøyd med ­investeringen. Svært gledelig ­svarer nesten alle at erfaringene med ­presisjonslandbruk er bedre enn de forventet på forhånd. Mange av bøndene anslår at de har kuttet forbruk av kalk, mineralgjødsel, plantevern med ca. 10 prosent.

Avansert utstyr til gode priser Felleskjøpet forhandler KvernelandAccord spredere med funksjonalitet som er beskrevet over. For eksempel koster modell CL Geospread med automatisk seksjonskontroll fra kr 122 000,-. Dette er utstyr med stor kapasitet, og svært godt egnet for maskinsamarbeid og særlig entreprenørvirksomhet. Det å utrangere sentrifugalsprederen av eldre modell, og ta i bruk presisjonsspredning, kan være en svært god investering.

SAMVIRKE

#03 2019

43

FAG PLANTEKULTUR

Hvor smått kan såkorn være?

Sommeren 2018 var som kjent svært tørr og varm. Det resulterte i små avlinger og smått korn. Det er da naturlig å stille seg spørsmålet «Hvor smått kan såkorn være?». For å få svar på dette har Felleskjøpet sammen med NIBIO gjort undersøkelser som belyser dette.

Tekst: Jon Atle Repstad, Produktsjef såvare FKA Foto: Felleskjøpet Agri

Brotnow

Lunde

Myki

Tabell 1: Andel av små korn og fordeling av 1000-kornvekt i de tre fraksjonene av såkorn Andel små korn

1000-kornvekt i gram, små korn

1000-kornvekt i gram, middels korn

1000-kornvekt i gram, store korn

Bygg

6–27 %

20–22

32–33

43–47

Havre

12–29 %

19

30–32

42–43

4–5 %

16–17

27

37–39

Vårhvete

Tabell 2: Variasjon i spireevne og 1000-kornvekt etter sertifisering av såkornpartiene Spireprosent

1000-kornvekt i gram

Bygg

94–96

37–42

Havre

95–96

28–32

Vårhvete

94–96

35–36

44

SAMVIRKE

#03 2019

F

orsøkene ble gjennomført med 2-radsbygg, havre og vårhvete.

Ni urensede såkornpartier ble sendt til NIBIO på Apelsvoll.

Det var tre partier av Fairytale (2-radsbygg), tre partier Vinger (havre) og tre partier Mirakel (vårhvete).

Partiene ble renset over to sold slik at det ble tre ulike størrelsesfraksjoner av hvert parti (tabell 1). Deretter ble det gjennomført spireforsøk i klimaskap og forsøk i veksthus for å måle biomasseproduksjon.

I spireforsøket ble de tre størrelsesfraksjonen sådd ved tre ulike sådybder, 2, 4 og 6 cm. For å gi spiren ekstra motstand ble det valgt å bruke siltig lettleire som kan gi tilslemming og skorpedannelse. Spireforholdene ellers var gode med jamn vanntilgang og stabil temperatur på 10 oC. Tiden til spiren kom opp ble brukt som mål på såkornets «spirekraft».

FIGUR 1: Oppspiring fra tre sådyp, 2, 4 og 6 cm av tre størrelsesfraksjoner av et av byggpartiene

100 95 90

Små, 2 cm dybde Middels, 2 cm dybde Store, 2 cm dybde

85 80 75

Små, 4 cm dybde Middels, 4 cm dybde Store, 4 cm dybde

70 65 60 55 9

8

201 01.

«Smått såkorn spirer greit, og har tilfredsstillende spirekraft.»

For å måle såkornets vekstkraft ble de ulike fraksjonene også sådd i potter i veksthus. Her var sådybden 2 cm.

Såkornet spirte etter om lag sju dager, og etter 28 dager ble hele den overjordiske delen av plantene høstet og tørrstoffavlinga bestemt. Hensikten var å finne om det var ulik vekstkraft etter oppspiring av de ulike fraksjonene.

tyde på at den aller minste såkornfraksjonen gir planter som har noe mindre livskraft. Det er allikevel viktig å huske at en kornbestand har utrolig stor evne til å tilpasse seg vekstbetingelsene.

Resultatene i denne undersøkelsen stemmer godt med tidligere resultater, både Anstensruds undersøkelser på 1980-tallet og Korsmos på 1930-tallet.

Smått såkorn spirer greit, men kan ha noe redusert spirekraft Resultatene ble relativt like for alle såkornpartiene. Figur 1 viser et eksempel på hvordan spiringa ble i et av byggpartiene. Generelt var oppspiringa god for alle partiene ved 2 og 4 cm sådyp. Ved 6 cm sådyp var oppspiringa forsinket og i noen av partiene redusert. En kan derfor forvente redusert oppspiring av smått såkorn under ugunstige forhold.

Resultat etter produksjon på såkornfabrikken på Holstad De ni partiene som det ble tatt prøver av til forsøket, ble renset og pakket på Holstad før resultatene av forsøket på Apelsvoll var klare. Tabell 2 viser variasjonen i spireevne og 1000-kornvekt etter sertifisering. Alle partiene har svært god spireevne og en 1000-kornvekt som plasserer dem i klassen middel eller store korn i denne undersøkelsen selv om alle er langt under det som er normal 1000-kornvekt for disse sortene.

Rensing i såkornfabrikken har gitt såkorn av god kvalitet selv om råvaren i utgangspunktet var vanskelig.

Forsøket med biomasseproduksjon etter 28 dager bekreftet resultatene i sådybdeforsøket. Den minste fraksjonen hadde mindre biomasseproduksjon. Det kan

Små, 6 cm dybde Middels, 6 cm dybde Store, 6 cm dybde

01.

8

201 12.

30.

8

201 12.

28.

8

201 12.

26.

8

201 12.

24.

8

201 12.

22.

8

201 12.

20.

8

201 12.

18.

8

201 12.

16.

8

201

201

12.

12.

14.

12.

8

201 8 12.

10.

8

201 12.

08.

8

201 12.

06.

8

201 12.

04.

201

201 11.

02.

30.

12.

8

50

Praktiske anbefalinger: Ut fra denne undersøkelsen kan vi konkludere med at «Smått såkorn spirer greit, og har tilfredsstillende spirekraft». Det er nok stor forskjell på om såkornet er blitt smått fordi det er av en småkorna sort eller om det har blitt smått på grunn av tørke eller andre vekstforstyrrelser. For å finne riktig såmengde er det vanlig å bruke formelen: Såmengde kg per daa = Antall planter per m² x 1000-kornvekt Spireprosent x 10 1. Formelen gir en god indikasjon på såmengde, men bør ikke brukes fullt ut for de minste såmengdene 2. Korn bør såes på 3 cm dybde våren 2019 3. Sørg for å få et så optimalt såbed som mulig 4. Vær oppmerksom på skorpe

SAMVIRKE

#03 2019

45

FAG PLANTEKULTUR

Hønsehirsa – verdens tredje verste ugras Hønsehirse øker i utbredelse og er blitt et problemugras i flere ­kulturer og områder. Hønsehirsa har egenskaper som gjør den svært ­konkurransedyktig og vanskelig å bekjempe effektivt.

Planta er regnet som verdens tredje verste ugras.

Tekst: Anne G. Kraggerud Foto: John Ingar Øverland, NLR Viken

VIKTIG Å GJØRE TILTAK: I områder med hønsehirse er det viktig å sette inn tiltak for å bekjempe hirsa effektivt samt unngå spredning.

46

SAMVIRKE

#03 2019

BÅDE HØYREIST OG KRYPENDE: Voksen plante kan bli opptil 1,5 m høy, men hønsehirsa kan også ha en krypende voksemåte og sette aks nede i kulturen/ langs bakken.

H

ønsehirsa har de senere årene spredt seg til Aust-Agder i sør og Hedmark i nord, og det ser ut som den er vanskelig å bli kvitt. Det er imidlertid viktig å gjøre tiltak for å b ­ egrense skadene og utbredelsen av hirsa.

dager før eller etter bruk av Axial. For andre blandinger se etikett.

Undersøkelser gjort av Norsk Landbruks­ rådgiving Viken har vist at bruk av ­glyfosat i modent bygg reduserer spireevnen til 7-10 prosent. Man får dermed begrenset mengden betydelig, men ikke fjernet den helt.

For områder som ikke har hønsehirse er det viktig å følge med og oppdage og luke den første planta. I områder med hønsehirse er det viktig å sette inn tiltak for å bekjempe hirsa effektivt samt unngå spredning.

Kjemiske tiltak i hvete I tillegg til midlene nevnt over, har en mulighet til å bruke det allsidige ugrasmiddelet Attribut Twin i hvete. Det har god effekt på både frøugras og ­grasugras som kveke, tunrapp og hønsehirse.

Middelet har blad- og jordvirkning og kan brukes fra 2 bladstadiet og frem til ferdig busking (BBCH 29). Atributt Twin har best effekt på hønsehirsa før hirsa har to blader. Da middelet er både et blad- og jordherbicid vil den ta planter som har spirt og som vil spire ca. 1-3 uker frem i tid. Midlet krever god jordfuktighet for å få effekt av den jordvirkende delen.

Hva kjennetegner hønsehirsa?

Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en varmekjær, sommerettårig grasart (C4-gras) som spres med frø. Frøplanta er kraftig med brede blad og øyeformet stengel. Akset er greinet med frøene sittende tett på hver grein. Frøtoppene kan ha rødlige eller grønn farge. V ­ oksen plante kan bli opptil 1,5 meter høy, men hønsehirsa kan også ha en krypende voksemåte og sette aks nede i kulturen/ langs bakken.

Ofte spirer hønsehirse seinere i ­sesongen fordi den er mer varmekrevende. Jord­ temperatur må ofte være opp mot 14˚ C. Hønsehirsa lager flere sideskudd og kan bli som små tuer. Plantene setter aks over en lang tid og frøene drysser lett. En plante lager i gjennomsnitt 400 frø per aks. I verste fall kan ei plante med flere sideskudd produsere flere tusen frø. Frøene er spiretrege og vil spire over lang tid. De kan overleve opptil 10 år i jorda. Hønsehirsa kan vokse overalt da den setter små krav til vokseplassen. Den klarer seg svært godt både i tørkeår/på tørkesvak jord og i våte år og på vass-sjuk jord. Dette gjør at hønsehirsa er ­vanskelig å bli kvitt når den først er e­ tablert. Hønsehirse konkurrerer godt med kulturen og forårsaker derfor ­betydelig avlingstap om den ikke begrenses.

Forebyggende tiltak Det er viktig å prøve å hindre e­ tablering av hønsehirse. Gå i åkeren og se flere ganger i sesongen, både tidlig, ved floghavrekontroll og senere enn normal floghavrekontroll. Om det er bare litt

hønsehirse vil det være aktuelt å luke.

Det er viktig å gå flere ganger slik at man får tatt plantene før det drysser frø. Godt renhold av redskap og maskiner er viktig for å hindre spredning fra jorde til jorde.

Der den er etablert bør den gis så dårlige forhold som mulig. Blant annet vil tidlig etablering av en tett kultur vil hemme hønsehirse. Planta er lite skyggetålende og vil derfor ikke utvikles i en tett plante­ bestand, men det er sjelden at hele åkeren er tett nok til å hindre frøspredning.

Kjemiske tiltak i korn unntatt havre I korn har vi to spesialmidler (floghavremidler). Axial og Puma Extra kan brukes i alle kornartene med unntak av havre (ikke i gjenlegg). Begge midlene kan brukes fra kornet har 2 blader (BBCH 12). Puma Extra kan brukes frem til ferdig busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes noe lenger, frem til flaggbladet så vidt er ute (BBCH 39). Kulturen skal være i god vekst ved behandling.

Under vekstforhold som gir fremspring av hønsehirse over lang tid bør man vente litt med å sprøyte, slik at man får med seg ugras som spirer seint. Axial er da det mest fleksible middelet. Axial tas opp gjennom bladene og strået og hønsehirsa skal ha minimum 2 blader, men akset må ikke ha kommet fram. I frodig åker og ved sen behandling må en gå opp i dose og øke væskemengde for å sikre at alle plantene blir behandlet. I tillegg bør trykket opp og en bør kjøre i lav fart. ­Axialdosen er mellom 80–120 ml/daa.

Axial kan blandes med noen andre ugrasmidler (Express SX, Starane XL, Pixxaro, Zypar og Flurostar). Ugrassprøyting med andre ugrasmidler må utføres minst syv

Kjemiske tiltak i andre kulturer I oljevekster, erter, åkerbønne, potet og mange grønnsakskulturer har en mulighet til å bruke Zetrola (Agil) eller Focus Ultra. De har svært god effekt mot hønsehirse i tillegg til kveke og floghavre.

Midlene er også resistensbrytere mot midlene som kan brukes i korn. Det er derfor en god resistens-strategi å ha et godt vekstskifte.

En har også mulighet til å bruke Select + Renol i noen kulturer. Her bør dosen være minimum 50 ml/daa for å ha tilfredsstillende effekt. I potet har og Titus og Sencor noe effekt, men dette er doseavhengig. Fenix regner vi med har rundt 50-90 prosent effekt. I tillegg har vi Lentagran som kan brukes i noen grønnsakskulturer.

Skal finne ut mer om hønsehirsa Felleskjøpet er med i et stort samarbeids­ prosjekt (ECRUSLI) som startet i 2017 og varer til 2020. Hovedmålet er å finne ­effektive integrerte bekjempings­ tiltak mot hønsehirse i korn, poteter og grønnsaker basert på ny biologisk kunnskap om hønsehirse i Norge. Det vil fortsatt være fokus på informasjons­ arbeid og veiledning om forebygging og ­bekjempelse.

SAMVIRKE

#03 2019

47

FAG PLANTEKULTUR

Ugrasmiddelet Tripali ble nylig godkjent i Norge. Tripali er et allisidig frøugrasmiddel som inneholder tre aktive stoffer, og er godkjent i alle kornartene.

Tekst og foto: Anne G. Kraggerud

Tripali – Nytt ugrasmiddel i korn Ugraseffekter Tripali© 3,5 g.

Vårkorn Ugras/Effekt

>90 %

Høstkort

>70–90 %

>90 %

Balderbrå

x

x

Kornblom

x

x

Då

x

Åkerminneblom

x

70–90 %

x

Gullkrage

x

-

Jordrøyk

x

-

Gjetertaske

x

x

Meldestokk

x

x

Pengeurt

x

x

Hønsegras

x

x

Rødtvetann

x

x

Klengemaure

x

x

Spillraps

x

x

Tungras -

Veronika

x x

x

x

Åkerstemorsblom

x

x

Vassarve

x

x

Vindeslirekne

x

x

Åkersennep

x

-

Linbendel

x

-

48

SAMVIRKE

#03 2019

Resistens Tripali består av tre aktive stoffer som vi kjenner fra før: ­metsul­furonmetyl (Ally), tribenuronmetyl (Express) og ­florasulam (del av Starane XL). Har man resistent ugras eller ønsker ­resistensforebygging må Tripali blandes med en resistensbryter, for eksempel Flurostar, Pixxaro, Zypar. Tripali har begrensninger i valg av etterfølgende k ­ ulturer. TriplaIi kan blandes med relevante ugras-, insekts- og sopp­midler samt bladgjødslingsmidler i korn.

Ugraseffekt Se tabell.

x

Kornvalmue

T

ripali er et spennende sprøytemiddel som bekjemper de fleste frøugrasene i vår- og høstkorn. Det kan brukes ved lav temperatur, ned til 5 oC, er i avgiftsklasse 1 og kravet til avstand til overflatevann er 5 m. Tripali™ er en homogen granulatblanding, formulert som vanndispergerbart granulat (WG).

Anbefalt bruk I høstkorn er beste ugrasvirkning ved tidlig behandling, når kornet og ugraset har kommet i god vekst om våren. Tripali kan brukes inntil flaggbladet blir synlig i høsthvete, høstrug og rughvete (BBCH 23-39). I høstbygg må Tripali ikke brukes etter begynnende ­strekning – BBCH 30.

I vårkorn er det best ugrasvirkning når ugraset er på frøbladstadiet – 4 varige blad, og plantene er i god aktiv vekst. Tripali kan brukes med god virkning frem til flaggbladet er fullt utviklet i vårhvete og vårbygg (BBCH 20-39). I havre må Tripali ikke brukes etter begynnende ­strekning – BBCH 30, og maksdosen er 2,5 g/daa.

Klebemiddel må alltid tilsettes, bruk 50 ml Biowet per 100 liter vann.

ETTERMARKED

Fakta: • I 2018 solgte Felleskjøpet 1 564 503 reservedeler totalt • Det er 4 286 reservedeler per dag • I alt er det 62 000 forskjellige reservedeler

GODT FORNØYDE: Av Felleskjøpet får vi alltid god, rask og profesjonell hjelp, sier ekteparet Ringdal Brekke.

Felleskjøpet redder dagen Når våronna er i full gang og tida er knapp må alt klaffe. Men om krisen først er ute og en del på maskinene ryker, vet ekteparet Birgitte og Ole Andreas Ringdal Brekke at Felleskjøpet er redningen.

Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

P

å gården Ringdal i Larvik driver paret med poteter, gulrøtter, såkorn og såfrø til Felleskjøpet. I tillegg brøyter de snø om vinteren. De er med andre ord avhengig av at maskinene de har fungerer optimalt til enhver tid. Om en del ryker i den travleste tida, må det ordnes kjapt. Derfor er Felleskjøpet en viktig samarbeidspartner.

- Vi vet aldri når vi trenger en ny del.

Plutselig er det en del som ryker i våronna. Da er tida dyrebar og man må finne den beste løsningen så fort som mulig, sier Ole Andreas.

Aldri et nei Birgitte og Ole Andreas har fått hjelp av Felleskjøpet mer enn en gang i den travleste tida. De unge bøndene forteller om en gang et lager på potetsetteren røk midt i potetsettinga. Da var det lett å kjenne panikken komme snikende.

- Først prøvde vi å løse problemet selv og få satt på nytt lager. Men det satt bom fast, forteller Ole Andreas og fortsetter: - Vi ringte verkstedet til Felleskjøpet for å spørre om råd. Mekanikeren der kom med en løsning vi ikke hadde tenkt på. Vi kjørte potetsetteren ned på verkstedet.

Noen timer senere var problemet løst.

Og i mellomtiden kom det siste såkornet i jorda.

Reservetelefon Det er ikke den eneste gangen ekteparet har trengt en del til en av maskinene raskt.

- I våronna et år røk en del til plogen. Jeg ringte Felleskjøpets deletelefon med en gang, og neste morgen hentet jeg delen på den lokale Felleskjøpet-avdeling her i Larvik, forklarer Ole Andreas.

Det er i våronna ting som ikke skal skje helst skjer. Ringdal Brekke forteller nok en historie.

- I fjor var jeg uheldig og bøyde en del på såmaskinen. Da ringte jeg service­ telefonen sent fredag kveld. Mannen i den andre enden opplyste om at akkurat den delen jeg trengte fantes på Kløfta.

Tidlig neste morgen ringte jeg deltelefonen og bestilte delen, forklarer Ole Andras og legger til: - Jeg kastet meg i bilen, hentet delen på hovedlageret på Kløfta og få timer senere var våronna i gang igjen.

Ringdal Brekke er godt fornøyd med servicen og kunnskapen Felleskjøpet tilbyr.

- Av Felleskjøpet får vi alltid god, rask og profesjonell hjelp, og vi opplever at selgere og mekanikere alltid strekker seg litt lenger for å gi oss best mulig hjelp når vi står fast, supplerer Birgitte.

SAMVIRKE

#03 2019

49

MASKIN

IMPONERT: Jorulf Grue på Kvikne lufter John Deere-pressa til ære for fotografen. Han er blitt svært imponert over pressas kapasitet og kvaliteter. Kommende sesong tar entreprenøren i bruk ei ny presse av samme modell.

Får knapt fullrost pressa etter 12 000 baller – Først går jeg utelukkende etter én ting: Personlig kontakt og service. Og der er Felleskjøpet et enkelt valg, sier Jorulf Grue, før han begeistret ramser opp alle kvalitetene med sin John Deere C441R kombipresse.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Jon Schärers

50

SAMVIRKE

#03 2019

«En må ikke stresse ved igangkjøring av en ny maskin, men ta seg tid til å få på plass innstillingene som passer til utstyr og formål.»

F

amilien driver med sau på gården Ulset, men om sommeren driver Grue også stort som grasentreprenør. Han samarbeider med en kollega, og de slår, raker og presser gras fra Tynset og nordover til hjembygda Kvikne.

også med litt «vanskeligere» gras er han imponert over innmatingen. Kluet er den store, integrerte innmaterskruen.

Kombinert med drop floor-funksjonen gjør dette at en nesten alltid klarer å kjøre i gang pressa igjen om det skulle tette seg.

– Jeg presser fra minst 5 000 til godt over 6 000 rundballer i året. John Deere-pressa jeg nå har hatt i to år, har gått rundt 12 000 baller, forteller Grue.

– Det kan jeg bekrefte. Også jeg har kjørt tett og fått stopp på PTO'en, men har alltid kunne kjøre i gang igjen. Det var denne konstruksjonen jeg var opptatt av.

Jeg så jo at dette måtte gå!, sier Grue.

For å få god flyt i arbeidet, er det kun Grue som kjører pressa. – Det blir ikke økonomi i det hvis det er mange sjåfører.

Vi gjør det på denne måten for å holde prisen nede, sier han.

Dermed har Grue også fått unik innsikt i hvordan pressa fungerer.

Imponerende innmating Grue hadde hatt flere andre merker før han i 2017 kjøpte sin John Deere C441R kombipresse. Foruten oppfølgingen fra Felleskjøpet, var det flere ting som gjorde at han valgte nettopp denne pressa.

– Pickup'n og hele innmatersystemet med antall kniver og vinklingen på dem så for meg ut til å sørge for en god materialflyt. Og det er det, det ser vi i praksis!

Min erfaring er at ingen andre har en tilsvarende innmating. Dernest så jeg på systemet rundt kjedene. I denne pressa fordeler kjedene 50 prosent av drifta på hver side. Dermed unngår du vridninger og mindre belastning på akslinger og ruller. I løpet av 12 000 baller har jeg strammet kjedene bare fire ganger. På de andre pressene har jeg måttet bytte kjeder, sier Grue.

Grue mener graset i 2. slåtten i Nord-Østerdal kan sammenlignes med 3. slåtten på flatbygdene lenger sør. Men

Grue peker på at det er viktig å ha riktig vinkel på draget. Ved korrekt justering av draget blir overgangen mellom pickup og innmaterrotor optimal for materialflyten. – De var veldig oppmerksomme på dette på verkstedet på Tynset, og det har fungert perfekt for meg, sier Grue.

Ta deg tid til innkjøring!

Hva så bakover i pressa, som for eksempel nettbindingen?

– Jeg har knapt vært oppi der, så nøyaktig er det. For meg er det bare å legge inn og kjøre, sier Grue. Men han trekker fram en viktig forutsetning for at alt skal gå så lett.

– En må ikke stresse ved igangkjøring av en ny maskin, men ta seg tid til å få på plass innstillingene som passer til utstyr og formål. Vi gjorde en god jobb ved oppstart, og det får vi glede av siden, sier han.

64 baller i timen – Hvordan opplever du kapasiteten?

– Den er større sammenlignet med andre presser jeg har hatt. Vi har testet kapasiteten i vanlig gras. Da klarte vi 64 baller i timen med åtte lag plast. Vi veide ti tilfeldige baller, og de hadde et snitt på 930 kg. Tørrstoffprosenten var 35, forteller Grue.

Han kjører i 6-8 km/t i streng fra ni meter sammenraking. Han senker hastigheten noe på slutten av ballen, men ikke slik som tidligere.

– John Deere-pressa har 25 kniver. Når alt graset skal gjennom knivene, skjer det en forkomprimering som er høyere enn inne i kammeret. Det blir bare en marginal forskjell i komprimering av ballen ved å kjøre saktere på slutten, er Grues erfaring.

Grue har eget slipeutstyr og er nøye med å ha skarpe kniver og sliper alltid når det er behov. Da kan han bestandig levere fint kuttet gras. Skarpe kniver betyr mye for vedlikehold, levetid på kjeder og belastning på hele konstruksjonen.

Og drivstofforbruket.

– Det ser vi med det blotte øye, fortsetter Grue. Han sier han aldri har opplevd bedre kutting, som han tilskriver at John Deere er svært gode på utvikling.

– Bonden er avhengig av å få godt kuttet gras i fôrblanderen, som er en blander og ingen kuttemaskin. Også i vårt eget fjøs merker vi hvor viktig det er at graset er kuttet. Hvis ikke, drar sauen mye mer fôr ut i bingene og det blir mye ekstraarbeid.

Derfor lever jeg etter å prøve å gjøre arbeidet for andre slik du ville gjort hos deg selv, sier han.

God i terrenget I John Deere-pressa ruller ballen direkte ut på pakkebordet.

– Fordelen med dette er at det ikke blir noen vridning på ballene. Min erfaring at denne pressa tåler mer sidehelling enn de andre jeg har hatt. Jeg prøver imidlertid å vri meg til så jeg ikke får trøbbel, for du kan aldri overprøve de fysiske lovene, sier Grue.

SAMVIRKE

#03 2019

51

MASKIN

Lyst til å prøve en demo-presse?

I år har Felleskjøpet flere John Deere-presser klare til demonstrasjon enn tidligere. Pressene skal ut til enkeltkunder, slik at de kan prøvekjøre dem i praksis etter oppstart sammen med folk fra Felleskjøpet. Er du interessert, så ta kontakt med din lokale maskinselger.

For å holde tritt med den effektive innmatingen har John Deere økt kapasiteten på pakkeren til 40 omdreininger i minuttet. – Jeg forsøkte å sette ned hastigheten til 30 omdreininger, men satte den fort opp igjen. Jeg behøver aldri å vente på pakkeren, sier Grue.

Han er for øvrig svært godt fornøyd med hvordan John Deere har løst håndteringen av plastrullene på. – Når jeg kjører ned dekslene med den utvendige elbetjeningen, vinkles rullene i en naturlig

løftehøyede der jeg kan stå oppreist.

Det er en løsning jeg ikke får fullrost gjennom en lang sommer. Her er det gjort et veldig godt HMS-grep, sier han.

Et annet «HMS-grep» Grue setter stor pris på, er at pressas lave konstruksjonen.

– Det gjør den stabil i terrenget og oversiktlig fra traktoren, sier han.

Attraktiv testkjører – Alt går jo sundt en eller annen gang, og da må en vite at en har en skikkelig

organisasjon i ryggen. Folka i Felleskjøpet er unike, både lokalt og sentralt, sier Grue.

Den teknisk interesserte entreprenøren har hatt flere besøk fra John Deeres pressefabrikk i Frankrike. – Jeg er ganske heldig. Folkene fra fabrikken har med seg mye erfaring. Jeg stiller spørsmål som de har løsninger på. Og det er artig at jeg kan komme med informasjon som er nyttig for dem. Da føler du at du gjør en viktig jobb, sier han.

Ett årsverk på én måned i lamminga Med 300 vinterfôra sau og rundt 800 dyr på beite er det nok å henge fingrene i hos familien Grue på Ulset i Kvikne. Ja, nesten mer enn de selv var klar over.

– I lamminga er det alvor, sier Jorulf Grue. Han ble likevel overrasket da han for noen år tilbake fikk alle i familien til å «loggføre» timene de brukte i lamminga.

52

SAMVIRKE

#03 2019

– I løpet av én måned noterte vi sju som deltok til sammen nesten 1 700 timer – altså ett årsverk på én måned. Jeg må innrømme jeg ble litt overraska over hvor mye det var. Alle noterte når de gikk inn og ut av fjøsdøra, så timene omfatter kun arbeidet som ble gjort innenfor fjøsets fire vegger. I tillegg er det jo en del annet, sier Grue.

Broadway Star Vår forpliktelse - Din suksess TM

VIKTIGSTE FORDELER Utmerket kontroll av grasugras som åkerkvein, kveke, floghavre, raigras, markrapp m.fl.

Utmerket kontroll av alle økonomiske viktige frøugras som klengemaure, balderbrå, gjetertaske, meldestokk, då, rødtvetann, vindelslirkene, stemor, åkerminneblom, vassarve m.fl.

VIKTIGSTE FORDELER · Muliggjør fleksibelt vekstskifte. · Ingen begrensninger i etterkultur. · Kan brukes ved lav temperatur. · Brett behandlingsvindu fram t.o.m.

BBCH 32. · Regnfast etter en time. · Må alltid brukes sammen med PG26N.

Ta full kontroll over gras- og frøugras i din vårhvete allerede tidlig på våren.

BroadwayTM Star er det første produktet i den innovative serien av bredspektrede produkter fra Corteva agrisciences som blir registrert i Norge.

Broadway Star er enkel å bruke, og en kan ha variert vekstskifte uten begrensinger i etterfølgende kulturer.

Broadway Star er effektiv fra tidlig på våren så snart ugras er i aktiv vekst.

Bruk alltid plantevernmidler med forsiktighet. Les alltid etiketten og produktinformasjonen før bruk. Overhold alle advarsler og symboler.

Broadway™ Star: Innhold: 70,8 g/kg pyroksulam + 14,2 g/kg florasulam.

KONTAKT Darko Kosoderc (+46) 076 881 32 80

corteva.com , ™ Trademarks of DuPont, Dow AgroSciences and Pioneer and affiliated companies or their respective owners.

®

SAMVIRKE

#03 2019

53

LEASING

Ole-Jørgen leaser traktor og redskap – Det er ikke mange som gir et par millioner i lån til en 18-åring som vil starte AS, sier Ole-Jørgen Kalager i Holmestrand.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo, Felleskjøpet

54

SAMVIRKE

#03 2019

Nils-Ole Kalager er fornøyd med at sønnen Ole-Jørgen Kalager har starta eget selskap. – Det er lettere å overta når man er godt inne i drifta, sier faren.

O

le-Jørgen Kalager (22) kjører mye traktor. Han starta som anleggsmaskinførerlærling i 2016 etter grunnkurs på Re vidergående skole.

Lærlingeplassen fikk han hos pappa Nils-Ole Kalager (48) på Kalager gård.

Nils-Ole er melkeprodusent med 390 tonn i kvote, melkerobot, 7 ammekyr som hobby og 3 000 dekar produktiv skog. Men entreprenørdrifta er hovednæringa for familien, som har en god håndfull traktorkjørere, like mange John Deere-traktorer i redskapshuset og tre ansatte på deltid utenom familien.

I 25 år har Kalager hatt ulike avtaler om brøyting av riksveier og gangstiger.

– Kravene til oss entreprenører øker.

Vi må nå ha tre tilgjengelige sjåfører per enhet og maksimalt kjøre 12 timer i døgnet per sjåfør. Det bra for sikkerheten, sier Nils-Ole Kalager.

Allsidig entreprenørdrift - Vi brøyter snø, gjør alt av jordarbeiding og så kjører vi med to sett med traktorer i rundballepressing og -pakking om sommeren. Et felles AS med nabogårdene har avtaler om kjøring av møkk og slam.

De ledige dagene fyller vi med skogsdrift med lastbærer og graving med to gravemaskiner, forteller Ole-Jørgen Kalager.

Naturlig med leasing - Det var behov for en traktor ekstra på brøyteavtalen i fylket da jeg starta, og det var naturlig å lease den. Fatter'n leaser alt, og det er ikke så mange som vil låne et par millioner til en 18-åring som

Entreprenør Ole-Jørgen Kalager har besøk av Johnny Johnsen i BNP Paribas Leasing Solutions som forklarer fordeler med leasing med restverdi.

vil starte AS, sier Ole-Jørgen Kalager. På Felleskjøpet kjøpte han en ny John Deere 6155R med AutoPowr og CommandArm og en John Deere rundballepresse.

På handlelista sto også en fres, mens snøskjæret og mye annet utstyr er lånt fra faren. Totalt kom investeringen på 1,8 millioner kroner. Den ble finansiert gjennom BNP Paribas Leasing Solutions, som er Felleskjøpets samarbeidspartner på finansiering.

«Hvis du vet at du kommer til å bytte ut maskinene jevnlig, vil det lønne seg for deg å lease traktorer og redskaper med restverdi.»

- Jeg leasa traktoren over 5 år med Felleskjøpets service- og garantiavtale i samme periode. Det virker tryggest, og da trenger jeg ikke maskinskadeforsikring, sier Ole-Jørgen. Redskapene er leasa på 3 år.

– Totalt betaler jeg kr 40 520,- inkludert mva. i måneden, men jeg kjører inn mer.

Jeg må det, sier Ole Jørgen som også lånefinansierte et hus for to år siden og en ny blå pickup som står på tunet.

Vurderer leasing med restverdi neste gang Ole-Jørgen vil utvide maskinparken etter hvert, og bruke sitt heleide aksje­ selskap, Kalager Gård AS, som en maskinstasjon som leier ut tjenester til familiegården. Maskinene tenker han å beholde etter leasingperioden.

- Hvis du vet at du kommer til å bytte ut maskinene jevnlig, vil det lønne seg for deg å lease traktorer og redskaper med restverdi, sier Johnny Johnsen. Han er selger i BNP Paribas Leasing Solutions, tidligere Landkreditt Finans, og han har vært familiens rådgiver innen finansiering i mange år.

- Da får du en lavere månedsleie, og du kan spare et par hundre tusen på fem år på en traktor til en million. Etter fem år tar Felleskjøpet en takst på traktoren.

Siden du steller pent med maskinene dine, og John Deere også holder seg bedre i pris enn andre merker, vil takst minus avtalt restverdi sannsynligvis gi deg et oppgjør som du kan bruke som egenkapital på neste traktor, og fortsette med en lav månedspris, sier Johnny Johnsen.

- Jeg ser at dette ville vært en fordel for meg, sier Ole-Jørgen. Som faren er han opptatt av at alt av maskiner må fungere hele tiden. Nedetid i en hektisk sesong er tapte penger, enten det er snøbrøyting eller grashøsting.

SAMVIRKE

#03 2019

55

MASKIN

Introduksjonen av den nye toppmodellen 860i fortjente litt finsk røyk, bulder og brak med «verdenspressen» til stede, mente Avant.

Ny minikjempe fra de dype finske skoger En av Europas største produsenter av kompakte hjullastere lanserer denne våren en ny serie enda litt større maskiner, tilpasset nye markedskrav.

Kundene kan glede seg til at maskinene er leveringsklare til høsten.

Tekst og foto: Atle Abelsen

F

inske Avant lanserer i vår en ny serie kompaktlastere, ett hakk større enn deres eldre «småsøstre». Den nye 800serien lanseres med to modeller; 850 og 860i. Avant mener selv at begivenheten er såpass stor, at de slo på stortromma i februar og inviterte forhandlere og store kunder fra hele verden pluss et titall europeiske anleggsog agrojournalister til lansering med røyk, bulder og brak.

er vårt svar på nye krav fra markedet. Et eksempel er at nye rundballepresser har fått større kapasitet, dermed blir også rundballene litt større og tyngre, sier han.

– Disse maskinene representerer noe helt nytt på det internasjonale markedet, hevder executive vice president Jani Käkelä hos Avant. – Den økte kapasiteten

– Det er en helt unik løfteevne, rekkevidde og fleksibilitet, sett i forhold til hvor kompakt, smidig og lettmanøvrert den er. Jeg tør påstå at dette kan ingen

56

SAMVIRKE

#03 2019

1 900 kg løft Avant har siden starten i 1991 utviklet en rekke modeller i spennet fra 350 kg løftekapasitet til 1,4 meters høyde, til nå 1 900 kg løftekapasitet til 3,5 meters høyde.

andre maskiner på markedet konkurrere med, hevder Jani Käkelä.

Han viser spesielt til at den største 800maskinens teleskopbom kan plassere en pall med last på hele 1,9 tonn på motsatt side av et lasteplan. – Det gjør at en bil kan lastes og losses fra én side. Det går mye raskere, og man er ikke avhengig av tilgang med hjullasteren fra begge sider av lasteplanet, påpeker han.

Turboladet diesel For Norge og EU er det Avant 860i som er aktuell. Den har en Kohler KDI 1903 TCR 42 kW/57 hk common rail turboladet dieselmotor som oppfyller utslipps-

Norske kunder er allerede godt kjent med de relativt nye elektriske modellene e5 og e6, som også ble viet oppmerksomhet under kunde-/forhandler-/pressetreffet i Tammerfors.

Nytt for de fleste er imidlertid den dedikerte ladestasjonen for begge modeller.

kravene til EU steg 5 og US TIER 4 final.

For markeder utenfor EØS-sonen og USA har Avant utviklet modellen 850 med en annen motor med litt svakere ytelse og slakkere utslippsprestasjoner.

Jani Käkelä peker på at manøvrerbarheten er som skreddersydd så vel for å operere inne i trange driftsbygninger, som i parkanlegg og på plener. – Vi har fått stor oppmerksomhet fra gartnere og driftsansvarlige for parkanlegg over hele Norden, hevder han.

Med en relativt lav vekt for en slik løftekapasitet, bare 2 550 kg (uten hytte, med bøyle) og relativt store, breie hjul er den ganske snill mot de aller fleste underlag.

Framkommeligheten sikres ved rammestyringsløsningen, lengde og bredde på 3395x1490 mm og chassisklaring på 373 mm.

Avant 860i har hydrostatisk transmisjon og hydrauliske drivmotorer i hvert nav.

Disse har to hastighetsområder, der topphastigheten er 30 km/t. Maskinen har en oljestrøm på opptil 80 l/min tilgjengelig for redskap. Teleskopisk lasteapparat med utskyt på 825 mm er standard. Et hydraulisk nivelleringssystem holder lasten rett når du løfter eller senker bommen. Hydraulikkslangene er festet til en hurtigkobling, slik at du kan kople av eller på alle slangene i én håndbevegelse.

Noe for alle Hovedideen bak utviklingen av Avants designprogram er at alle brukere skal kunne finne en maskin som ­oppfyller nettopp deres behov, enten de er gårdbrukere, entreprenører, gartnere eller nær sagt hvilken som helst annen kategori som kan ha behov for en kompakt hjullaster. De er blitt veldig

Senior vice president Jani Käkelä i Avant mener økt løftekapasitet, høyde og rekkevidde er nødvendig for å henge med på markedets nye krav.

attraktive i entreprenør- og anleggssektoren som en ettertraktet maskin i demoleringsjobber både ute, inne og i tunneler. Også utleiere melder om god etterspørsel etter disse maskinene.

Avant har rendyrket sitt en-boms maskinkonsept ved å utvikle eller tilpasse over 200 forskjellige redskap til maskinene, en nøkkelfaktor for å få bredde i brukerområdene. Den nye 800-serien kan selvsagt utstyres med det meste av denne redskapen.

Industrihovedstad Avant Tecno Oy har hovedkontor i Finlands første og største industriby Tammerfors (Tampere på finsk), Nordens største innlandsby på størrelse med Trondheim. Her har de selskap med noen av Finlands og Nordens største og mest moderne industriselskaper, blant annet Nokia. Det var Jani Käkeläs far Risto som kjøpte et konkursbo og etablerte bedriften i 1991.

Etter å ha kjøpt lokalitetene etter nabobedriften, den store glassprodusenten Pilkington, har Avant nå samlet all produksjon på ett sted. De vil øke produksjonstakten fra 100 til 110 maskiner i uken, og innen 2021 til 150 i uken. Planen er at blant annet den nye 800-serien skal produseres i de nye, luftige lokalene etter Pilkington.

Avant Tecno Oy passert i 2018 for første gang 100 millioner euro i omsetning, etter en vekst på 17 prosent fra 2017.

Totalt omsatte Avant Tecno Group for 123,5 millioner euro i 2018. I dette ligger også tre salgsselskap, ­løfteutstyrsprodusenten og datterselskapet ­Leguan Lifts Oy. Totalt 80 prosent av ­­produksjonen går til eksport. Målet er

fortsatt 10 prosent årlig vekst.

Viktig samarbeid med Felleskjøpet – For oss har samarbeidet med Felleskjøpet i Norge vært svært viktig og fruktbart, sier Jani Käkekä. – Den landsdekkende forhandlerkjeden og et svært godt serviceapparat med høyt kompetente servicefolk likner det vi har her i Finland med Hankkija Machinery OY. Dette er en samarbeidsmodell vi har som forbilde for de fleste internasjonale markedene der vi er til stede, men ofte er det dessverre ikke mulig. Vi forholder oss ofte til 2–3 forhandlerkjeder i samme marked. Det er ikke noe problem, men heller ikke optimalt, sier Jani Käkelä.

Selv om Norge er et relativt lite marked, er det viktig for Avant av flere årsaker.

– Vi lanserte vår serie elektriske hjullastere, Avant e5 og e6 tidlig i Norge.

Grunnen er blant annet den høye bevisstheten omkring klimaspørsmål, men også fordi forhandlerkjeden har veldig høy teknisk kompetanse. Det norske markedet er også kjent for å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, dere er jo kjent for å være kanskje det fremste elbil-landet for tiden, forteller Käkekä.

Både 800-serien, de elektriske maskinene og de øvrige modellene blir tett fulgt opp av salgssjefen Markku Kahari, som flere av Avant-brukerne i Norge har stiftet et hyggelig bekjentskap med. – Markku bringer tilbakemeldingene fra de norske kundene inn til våre produktutviklere for å sikre en kontinuerlig forbedring av våre produkter. Denne feedback'en fra de høyt kompetente norske kundene er gull verdt for oss, understreker Jani Käkelä.

SAMVIRKE

#03 2019

57

BONDENS PRIS

Bedre velferd for folk og fe Melkebonde Aasmund Nordstoga har fått splitter nytt fjøs med melkerobot og ser frem til en bedre hverdag for både han og kyrne.

I april åpnet han dørene til det nye fjøset for skuelystne fra fjern og nær.

Tekst og foto: Gina Elisabeth Rudsrud

D

et startet med at Nordstoga merka at de trengte bedre plass i fjøset. Så kom Mat­tilsynet på besøk og krevde at de skulle bygge både sykebås og fødebinge. Han skjønte at han trengte nytt fjøs, men et fjøs med melkerobot kom ikke på tale.

En lang prosess Allerede i 2015 var det en frimodig ansatt i Felleskjøpet som foreslo at Nordstoga skulle skaffe seg melkerobot i det nye fjøset.

- På den første driftsplanen jeg lagde var det ikke med melkerobot i fjøset. Men etter hvert som tiden gikk og tanken på robot modnet fikk jeg mer og mer lyst på det. Først vurderte Nordstoga å kjøpe brukt melkerobot, men det frarådet veterinærene.

- Til slutt innså jeg at om det skal være attraktivt for neste generasjon å ta over og om det skal være godt å være her både for folk og fe, så måtte jeg investere i ny melkerobot.

58

SAMVIRKE

#03 2019

Åpent fjøs I anledning nytt fjøs åpent Aasmund og kona Ingvild opp dørene og ­inviterte alle som ville se nybygget og den nye ­roboten. Både bønder, bygdefolk og samarbeidspartnere møtte opp for å ­inspisere det nye fjøset.

- Jeg har vært veldig opptatt av å bruke lokale leverandører i denne prosessen, og alle har gjort en super innsats for at vi skal komme i mål med fjøset.

Og selve fjøsbygningen er selvfølgelig ingen vanlig bygning av betong.

- Her på gården står Vinjestoga der Åsmund Olavsson Vinje vokste opp og det er stadig turister innom. Derfor ville vi bygge et fjøs som sto i stil til resten av gården, forteller han.

– Hjarte ligg hjå Felleskjøpet Bonden fra Vinje forteller at Felleskjøpet har vært en god samarbeidspartner hele veien.

- Da jeg bestemte meg for å bygge nytt fjøs med melkerobot hentet jeg inn anbud fra både Felleskjøpet og Fjøs­systemer. Jeg pustet lettet ut da ­samvirke-bedriften Felleskjøpet leverte det beste tilbudet, ler Nordstoga.

Ikke nok med at melkebonden har fått nytt fjøs. I april ble han kåret til årets Felleskjøpet-profil. En pris som deles ut til den eller de som har utvist et særlig engasjement for bonden og Felleskjøpet.

- Det er var utrolig overraskende, men samtidig veldig hyggelig å bli kåret til årets Felleskjøpet-profil, ­smiler ­Nordstoga. Han forteller at en slik utmerkelse oppleves som en takk og et klapp på skuldra.

- Noen ganger kan det føles håpløst å være bonde som driver smått. Men nå ble jeg inspirert til å fortsette med det jeg driver med, avslutter Nordstoga.

BRUKTMARKED

­

ØNSKES KJØPT Hydraulisk møkkrører kjøpes.

Tlf: 907 42 461

MF 133, 1972-modell, kun gått 4 500 timer, i meget god stand. Tlf: 952 56 807 (Buskerud)

Dekk til tvillingmontasje 12,4x36.

Tlf: 917 96 405 (Hordaland)

Sew-sjö tvillinghjul 19,9x28. Framhjul til traktor (to-hjulstrekk) 11,5x15,6 holl.

Tlf: 917 96 405 (Hordaland)

TIL SALGS Bruka luftdrevne bakportar til kraftfôrautomat selgast for kr 2 000 per stk.

Tlf: 911 91 070 (Telemark) Tume KL2500SC kombisåmaskin, 1991-modell, gått 2 000 da. Kvernland sloddharv 3,6 m, 1983-modell. Begge maskiner stått i 20 år. Tlf: 476 83 615 (Akershus) Simulta lettslep med storsekkløft.

Wederstad 2 br.slodd 5,1 m. Kongsgilde Germinator såbredsharv 4 m.

Weckman kornhenger 10 t. Alt i meget god stand. Tlf: 970 23 952 (Buskerud) Diverse kraftoverføringsaksler, deriblant en freseraksel m/brytebolt i god stand, akselvern intakt. Selges grunnet overgang til større traktor.

Tlf: 906 25 570 (Valdres)

Nordsten Combi Matic, såmaskin, 2,6 bred. Massey 2680 MF, 1985-modell.

Tlf: 954 45 747 Perma tørrgjødselspreder i god stand til salgs for kr 4 000 + mva.

Tlf: 975 65 986 (Østfold) Man lastebil, 1990-modell. 6,5 tonn.

Med alu.plan og lemmer. Veldig gode dekk. EU godkjent 03/19. Permaskuffe og Vossakasso. Tlf: 905 79 667 (Valdres) Fin og lite brukt JF Fh -1300 forhøster, 1997-modell og JF avlesservogn med nett og kastevalse selges samlet for kr 12 000. Tlf: 994 21 587 (Trøndelag) Harv, 3 m. Tome med ribbetrommel.

Harv 3,6 m. Kvernland 3-delt med ribbetrommel. Slådd 3,6 m. Robost, 3-delt. Såmaskin 3 m. Nordsten, Lift-o-matic CLG 300 MKII. Kunstgjødselspreder, Bogballe MI Trend. Åkersprøyte 10 m, godkjent til okt-19.

Ringtrommel 5 m, 2-delt, Vanmo.

Tlf: 959 47 001

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet.

Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Langtid

SLIPING AV KNIVER

Langtidsplan for norsk mat

Tid for plantevern

John Deere C441R kombipresse

Styreleder i Felleskjøpet, Anne J. Skuterud vil ha en langtidsplan for norsk matproduksjon. side 6

Det er den tida av året igjen. Vårkornet skal i jorda og det må tenkes på plantevernmidler. side 22

– Først går jeg utelukkende etter en ting: Personlig kontakt og service. Og da er Felleskjøpet et enkelt valg, sier Jorulf Grue. side 52

splan for

nors

Styreleder k mat vil ha en i Felleskjøpet, Anne langti produksjon dsplan for norsk J. Skuterud . matside 6

Samvirke #03 Samvirk # e 03

ANG

Tid for plan tevern Det er

den skal i jorda tida av året igjen. vernmidler. og det må tenke Vårkornet s på plante side 22 -

John Dee re

C441R kom

– Først går bipresse Personlig jeg utelukkende etter en kontakt og ting: et enkel t valg, sier service. Og da erMai side 52 Jorulf Grue.

Felles 2019 kjøpet

114. ÅRG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

114. ÅRGANG

Tvillinghjul 420/70 x 28 eller tilsvarende kjøpes, eller bare mellomringer.

Også interessert i elektrisk vanningspumpe, 8–12 kW. Tlf: 907 42 461

FELLESKJØPET AGRI

Grovfôr-vinnere vil bli enda bedre Grovfô– Når været er med oss, kan vi ha eventyrlige r-vin her in Stordal, sier Jon Geir Selboskar vil bli avlinger erei Stordal Samdrift.

Skodjereite eognPerdIvar – Når væ a bed avlinger ret er med oss re her i Sto , kan vi og

Mai 201

9

side 8

rda ha eve nty r Skodje l, sier Jon reite i Sto Geir Selbosrlige rdal Sam kar drift.

Per Iva

side 8

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 17. JUNI 2019

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#03 2019

59

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Lukten av suksess

Det er kanskje ikke alle som setter pris på lukten av et nygjødsla jorde, men for oss i Felleskjøpet er dette et kjærkomment signal om at en ny sesong er i gang. Og når alt spirer og gror kan det være greit å vite at vi kan hjelpe deg gjennom den travleste tida.

Ring 72 50 50 50 for reservedeler og teknisk support på landbruksmaskiner.