Samvirke Jr 1 2018

Januar 2018

Samvirkejunior Hils pĂĽ politihunden

LEGO side 4

Hva skal dyra spise i fremtiden? side 8

Gode tips til mating av utefugl side 18

Innhold 4 Samvirke Junior utgis av Felleskjøpet Agri. Avisen passer for aldersgruppen 7–13 år.

Hvis du ikke vil ha bladet selv, kanskje du kan gi det til noen barn du kjenner?

Samvirke Junior ønsker å vise barn og unge hva landbruket ­handler om. Hvordan har de det de som bor på gård? Og mange flere spørsmål som man kanskje lurer på. Samvirke Junior sendes med Samvirke nr. 01–2018.

8 Hva skal dyra spise i fremtiden?

VI LAGER SAMVIRKE JUNIOR

Vi ønsker god lesning til dere alle!

Hilsen redaktøren

2

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald Redaktør: Oddrun Karlstad Journalister: Gina Elisabeth Rudsrud, Malin Revaa Postadresse: Felleskjøpet Agri SA Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Design: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Carine Grimstad

6 16 St. Ha

ns-bål

Hei!

Er du opptatt av miljøet og klima? Det er vi i Felleskjøpet, og jeg tror at alle bønder i Norge også tenker mye på dette. Temperaturen på jorda stiger og det kan forandre både hvordan vi lever og dyrker mat i fremtiden.

Vet du forresten at insekter kanskje blir viktig mat både for dyra på gården og mennesker i fremtiden?

Det kan du lese mer om i denne utgaven av Samvirke Junior.

12

Alle må tenke på miljøet for at temperaturen på jorda ikke skal bli for høy. Vi må slippe ut mindre av det som kalles klimagasser, og dette slippes ut fra mange forskjellige steder. Du vet kanskje at biler og fly slipper ut slike gasser, men også dyra som lager maten vår påvirker klima.

For å bli mer miljøvennlig må vi finne opp nye produkter og måter å gjøre ting på. Derfor har Felleskjøpet laget et nytt dyrefôr til okser og kyr som gjør at de slipper ut mindre klimagasser, og det er bra for oss alle. Jeg tror at vi sammen skal finne mange slike nye løsninger i fremtiden.

20 «Det er mye ull på hver sau og en voksen sau har ca. 2 kilo, mens lam har ca.

1,5 kilo.»

I dette bladet kan du også lese mer om teknologi som brukes på gården, hvordan hunder er viktige hjelpere for oss mennesker og hva som skjer med plantene under snøen om vinteren.

Jeg håper du får en fin vinter!

Hilsen John Arne Ulvan

24 3

Samvirkejunior

PÅ JOBB: Hver dag når politimannen Rune André Grimstad drar på jobb er patruljehunden Lego med. Lego sin jobb er å lete etter tyver, finne mennesker eller ting som har blitt borte.

4

Rune An hunden dLré og ego

Lego

Hunden Lego jobber i politiet Schäferhunden Lego jobber sammen med eieren sin, Rune André Grimstad, i politiet i Østfold. Men også Lego må være hjemme fra jobb hvis han er syk.

SNILL HUND: – Lego er en snill hund som alle kan kose med. Men han er trent opp til å være en politihund og jeg må for eksempel passe på at han ikke biter noen han ikke kjenner, forteller politimannen Rune André.

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Carine Grimstad

H

ver dag når politimannen Rune André drar på jobb er hunden Lego med. Lego er patruljehund. Det betyr at han leter etter tyver, eller skal finne mennesker eller ting som har blitt borte.

eksempel passe på at han ikke biter noen han ikke kjenner, forteller politimannen Rune André.

Rune André har hatt med hund på jobb i politiet i mange år og Lego er den tredje politihunden han har.

Det er litt ekstra jobb å ha en hund som også skal jobbe. Jeg må passe på at Lego alltid er i god form og at han ikke blir skada, for da kan han ikke være med på jobb, sier Rune André.

Spennende jobb Når Rune André og Lego er på jobb kjører de rundt i politibilen sin. Lego følger med på det som skjer utenfor vinduet.

– Da jeg gikk på Politihøgskolen bestemte jeg meg for at jeg ville ha med meg hund på jobb som politimann, sier Rune André.

– Når Lego ikke er med meg på jobb bor han hjemme hos meg og familien min, forteller Rune André.

Alle hunder som skal jobbe i politiet må også gå på skolen.

– Hunder som skal jobbe i politiet må gjennom mange tester. De må være flinke til å lete etter ting og mennesker.

De kan ikke være redde eller skvette lett.

Da er han en vanlig hund som er med på tur og koser med familien.

Men Rune André må passe ekstra godt på han.

Lego er snill – Lego er en snill hund som alle kan kose med. Men han er trent opp til å være en politihund og jeg må for

Schäferhunder, sånn som Lego, er den rasen det jobber flest av i politiet.

– Slike typer hund er enklest å trene opp og de er flinke til å søke og jakte.

Noen ganger må Lego gjøre skumle ting som å gå inn i bygninger der det kanskje gjemmer seg noen skumle ting eller mennesker. Andre ganger må han være ute og jobbe når det er veldig kaldt. Hvis Lego har blitt veldig sliten eller skada, må han også være hjemme fra jobb som oss mennesker.

Rune André syns det er veldig fint å ha med seg Lego på jobb hver dag.

– Det som er så bra er at Lego og jeg jobber så godt sammen. Jeg føler meg alltid trygg når Lego er med på jobb. Og så er det fint at jeg får bruke hund, som er hobbyen min, på jobb også, sier Rune André Grimstad til slutt.

5

Samvirkejunior

Visste du at også hunder jobber?

Det er ikke bare hunden Lego som blir med eieren sin på jobb. Det finnes også mange hunder som jobber med helt andre ting. Noen er patruljehunder akkurat som Lego, men hunder kan også gjøre mye annet. Bare se her: Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Kilder: Store Norske Leksikon og Wikipedia

FØRERHUND: Mange mennesker har veldig dårlig syn eller er helt blinde. Da er det fint at førerhundene kan hjelpe dem med å komme seg dit de skal. Det klarer førerhundene fint både inne og ute. Det er flere raser som kan brukes som førerhunder, men de vanligste er retrievere og pudler.

POLITIHUND: Dette er hunder som er utdannet for å hjelpe politiet. De kan gjøre mange ulike ting. For eksempel merke når noe er rart, søke og følge spor. De kan gjennomsøke både inne og ute, etter savnede ting og personer.

De kan også lete etter mistenkte personer og forbrytere som har rømt. Noen politihunder hjelper også til når noen skal arresteres.

Og den viktigste oppgaven deres er kanskje å passe på politiet hvis noen prøver å angripe.

6

LAVINEHUND: Disse hundene er utdannet til å bruke luktesansen sin for å finne mennesker som har blitt gjemt under store snøskred.

SØKSHUND: Hunder kan trenes opp til å lete etter veldig mye forskjellig. Det finnes hunder som kan finne penger, sprengstoffer, sykdommer, mennesker og dyr.

Og selv om søkshundene må ha veldig god luktesans, må de også bruke både synet og hørselen.

LIKHUND: Disse hundene blir trent opp til å lukte døde mennesker eller hvis noen har forsvunnet.

LETER UNDER SNØEN: En lavinehund er utdannet til å bruke luktesansen sin for å finne mennesker som har blitt gjemt under store snøskred. På bildet ser du schæferen Noja og hundeføreren Anders Sten Nes. (Foto: VG/Scanpix).

SØKSHUND ETTER NARKOTIKA: Disse hundene skal bruke luktesansen sin til å finne narkotiske stoffer. Hundene må finne disse fordi de er ulovlige i Norge, og det er mange som prøver å skjule det for politiet.

Hundene er trent opp til å lukte stoffene til og med når de er gjemt i andre lukter, som for eksempel bensin. Det er mange forskjellige raser som kan bli narkotikahunder, men det er veldig få hunder som klarer å bli det.

AGILITYHUND: Dette er hunder som er trent til sport. De skal ofte samarbeide med eieren sin for å komme seg gjennom ulike hinderløyper. Og det er meningen å gjøre så få feil som mulig, på så kort tid som mulig.

UTSTILLINGSHUND: Dette er ofte rasehunder. Altså hunder av en bestemt rasetype. De er med på utstillinger der det kåres den hunden som er mest lik sin egen rase.

VELDIG GOD LUKTESANS: Alle hunder som brukes til å lete etter narkotika må ha svært god luktesans. På bildet ser du Marco, han er en av de beste i landet til akkurat denne jobben. Marco er daglig i jobb sammen med eieren sin på Drammen Politikammer.

(Foto: Aftenposten/Scanpix).

JAKTHUND: Disse hundene brukes ofte til å være med på jakt.

Det finnes flere ulike typer jakthunderaser, både for fugl, småvilt og storvilt.

CYBER-HUNDER: Det siste nye vi vet om spesielt godt trente hunder er cyber-hunder. To hunder, labradoren Rob og springer spanielhunden Tweed, er trent opp til å finne skjulte harddisker eller andre elektroniske lagringsenheter som kan inneholde bevis som politiet trenger.

Rob og Tweed er blitt spesialtrent i USA, men jobber i dag i England med å hjelpe politiet med dette.

TRØFFELHUND: Disse hundene er trent opp til å lukte en spesiell type sopp som heter trøffel. Den er veldig dyr, og ganske vanskelig å finne. Derfor pleier man å bruke hunder for å lete dem frem.

7

Samvirkejunior

TESTER MATEN: Hos Foods of Norway er det allerede smågriser som spiser mat laget av tare. Forskerne må passe på at dyra både liker maten og får den næringen de trenger. (Foto: Liv Røhnebæk Bjergene).

Hva skal dyra spise i fremtiden?

Vi blir flere og flere mennesker i verden, og det er dessverre ikke nok mat til alle. Det betyr at vi må tenke litt nytt, for at både mennesker og dyr skal få den maten de trenger.

Tekst: Malin Revaa

8

–S

nart er det 9 milliarder mennesker i hele verden.

Derfor må vi finne på noe nytt for å skaffe mat til alle, sier Margareth Øverland. Hun leder senteret Foods of Norway som blant annet forsker på hva vi kan bruke til dyremat i fremtiden.

– Menneskemat må være menneskemat. Dyra må spise det vi menneskene ikke spiser, sier hun.

Maten vi spiser Det vi nordmenn spiser mest av kommer fra husdyr som ku, gris og kylling. Og akkurat som oss mennesker må dyra spise mat for å vokse seg store og sterke.

– I dag er vi avhengige av at dyra får proteiner fra soya. Det produseres ikke i Norge. Vi har derfor tenkt på hva vi har her i landet, og hva vi kan gjøre med det. Vi har mye kyst, og kan bruke tang og tare. Vi har også mye skog, sier Margareth.

– Vi bruker avansert teknologi og bryter ned tang, tare og andre ting slik at det blir til nødvendige proteiner til dyra, forteller Margareth.

Spennende forskning

– Først maler vi opp trestokker til sagflis. Så putter vi sagflisa i en stor kjele og tilfører varme og kjemikalier. Da blir sagflisa brutt ned og så tilsetter vi enzymer – se faktaboksen om hva enzymer er. Denne prosessen vil gjøre at sagflis omdannes til sukker, og det er på sukkeret at gjæren vokser. Til slutt tas gjæren ut av kjelen og tørkes og blir til et pulver som har et høyt proteininnhold.

Det er denne gjæren som blir det næringsrike som dyrene skal spise.

Dyrene må spise proteiner for å bli store og sterke. Men det er ikke slik at man kan plukke tang fra havet og gi det rett til dyra. Margareth og forskerne som hun jobber sammen med bruker ny og spennende teknologi for å gjøre tang og trær om til et proteinrikt pulver. Når de har forsket fram dette pulveret kan det tilsettes maten til dyra.

Margareth forteller også hvordan de kan gjøre trestokker om til dyremat.

Mar

gare

th

fakta!

HVA ER ENZYMER? • Enzymer er det samme som proteiner og gjør kjemiske prosesser til levende organismer.

• Disse organismene har et annet ord som vi kjenner: gjær.

• Det er enzymene som gjør det mulig å trekke ut energi av sagflis og at det omdannes til sukker • Det er på dette sukkeret at gjæren vokser.

• Vitenskapen har funnet ut at det finnes ca. 3 000 forskjellige enzymer.

FORSKER PÅ FRAMTIDAS MAT: – Vi bruker avansert teknologi og bryter ned tang, tare og andre ting slik at det blir til nødvendige proteiner til dyra, forteller Margareth Øverland.

(Foto: Gisle Bjørneby, NMBU).

9

Samvirkejunior

fakta!

HVA ER FOODS OF NORWAY? • Foods of Norway er et senter hvor det forskes på ulike råvarer som kan brukes til dyremat.

• De jobber også med mye annet som for eksempel helse, ernæring og matkvalitet.

• Foods of Norway holder til på Ås i Akershus.

Bille

10

PROTEINER: Med snart 9 milliarder mennesker i verden må det forskes for å finne alternativer til maten vi skal spise. Bildet viser biller og gresshopper som er svært proteinrike. Kanskje kan disse bli proteinkilder til maten vår om noen år.

(Foto: Bam/Biofoto/Scanpix).

Dette blandes sammen med korn, fettkilder og mineraler. Til slutt lages maten som pellets som dyrene kan fôres med.

Vi må bruke det vi har Norge har lite med areal som det kan dyrkes frukt, grønnsaker og korn på, men har mye skog og sjø.

– Det er derfor vi forsker på akkurat trær, tang og tare. Vi har mange muligheter, og må bruke det vi har, forteller Margareth.

Hos Foods of Norway er det allerede smågriser som spiser mat laget av tare. Forskerne gjør en rekke forsøk for å passe på at dyra får den næringen de trenger, og at de liker maten de får.

– De liker det, og det ser ut til at de trives. Vi har også laks her som spiser det nye fôret og trives.

Margareth tror ikke denne nye maten kommer til å erstatte alt det dyrene spiser i dag, men hun tror det vil komme i tillegg til annen mat. Og hun håper at vi i fremtiden ikke er like avhengige av å få deler av dyrematen fra andre land, men at vi kan bruke mye mer norsk fôr og klare oss med det.

– I Norge har vi også mye gras. Men at været skifter så mye som det gjør bidrar til at det er vanskelig å høste graset til riktig tid. Vi jobber for å gjøre graset mer næringsrikt. Da kan vi bruke mer av det i dyrematen.

Dette vil også føre til at vi ikke trenger å hente så mye råvarer fra andre land, men klare oss med norske fôrressurser, forteller Margareth Øverland.

Kornet går i dvale

P

lantene må ha næring akkurat som vi mennesker må ha mat. For at korn og gras skal klare å overleve i jorda om vinteren er det viktig at plantene har lagret nok næring før det kommer kulde og snø.

Den ekstra næringa hos plantene lagres i røttene og består av karbohydrater som er sukker. Korn og gras må klare å vokse seg store nok før kulda kommer sånn at de har fått spart opp nok næring. I tillegg til å ha vokst seg store nok må korn og gras bli herdet. Det betyr at næringa har lagret seg der den skal være inne i plantene, og at cellene som plantene består av er klare for å tåle vinteren.

Hva skjer egentlig med korn og gras om vinteren når det kommer frost og snø?

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Foto: Scanpix

For at korn og gras skal rekke å bli herdet må det være noen fine, kalde høstdager der temperaturen i lufta er under fem grader.

Jordrotta er et problem Noen steder der det er sådd gras kan et lite dyr som kalles vånd eller jordrotte bli et problem. Jordrottene tygger på røttene til plantene og ødelegger dem. I tillegg kan de små dyra grava opp jorda så mye at det kommer med jord når graset blir slått. Det kan gjøre at graset blir dårlig fôr til dyra. Jordrottene liker å spise på planter med store røtter, som for eksempel kløver.

Været kan ødelegge Det verste som kan skje om vinteren for korn og gras er at været varierer mellom varmt og kaldt. Hvis det ikke er snø om vinteren er plantene mer utsatt for frost. Det verste for plantene er om de blir stående i is.

Hvis korn og gras står i is bruker de opp all lufta som er nede i bakken og blir kvalt.

Korn og gras er fantastiske planter som busker seg ekstra mye hvis det har vært en vanskelig vinter. Likevel kan det bli gode avlinger. Å buske seg betyr at det vokser flere spirer fra samme rot.

Hvor er alle dyra om vinteren?

Grisene er inne. Det pleier de å være hele året, men det er også noen som har utegriser. Da roter de rundt i jorda og koser seg med det.

Kuene som pleier å være ute på beite om sommeren er inne i fjøset sitt om vinteren. Ammekuer, kuer som ikke blir melket, går inn og ut av fjøset sitt hele året.

UNDER SNØEN: Det verste som kan skje om vinteren for korn og gras er at været varierer mellom varmt og kaldt. Hvis det ikke er snø om vinteren er plantene mer utsatt for frost.

Sauer og geiter pleier også å være ute på beite om våren og sommeren.

Men om høsten og vinteren bor de inne. Alle sauene som ikke blir slaktet om høsten får lam igjen til våren.

Kyllingene og hønene er inne om vinteren, akkurat som de er ellers i året.

11

Samvirkejunior

På lag med bøndene Oddfrid jobber som veterinær. Når hun drar på jobb vet hun aldri hva dagen bringer.

Men hun vet at hun skal samarbeide med bonden.

Tekst: Malin Revaa Foto: Oddfrid Vange Bergfjord

H

ver morgen kan bønder som trenger hjelp av dyrlegen ringe Oddfrid. Hun lager en liste over alle som trenger hjelp, og planlegger en reiserute for dagen.

– Man vet aldri hva som skal skje.

Som veterinær må man like å ha det slik at man ikke vet hva dagen bringer. Bønder kan hele tiden ringe med ting som haster, og da må jeg kanskje snu om på den ruta jeg hadde planlagt, sier hun.

Noen ganger må hun til og med stå opp midt på natten. For eksempel hvis noen av bøndene trenger hjelp med en dyrefødsel, eller hvis det er fare for livet til dyra.

Oddfrid jobber til alle dyra og bøndene har fått den hjelpen de

12

trenger. Det betyr at hun noen dager må være veldig lenge på jobb, og at hun er tidlig ferdig andre dager.

og det er dårlig økonomi for bøndene. Men det er jo det jeg tjener mest på, ler Oddfrid.

Gir råd til bøndene

Hun er opptatt av at bøndene skal få gode resultater. Og både hun og bøndene har et felles mål om at dyra skal ha det bra.

Det hender også at bøndene ber Oddfrid om råd. Mange lurer på både dyrehelse og fôring.

– Fôring har stor betydning for dyrehelsa. Bøndene spør ofte om råd, og vi snakker mye om kraftfôr, sier hun.

Det hender også at det blir litt diskusjoner mellom Oddfrid og bøndene.

– Da handler det som regel om hvor mye mat de skal få, og hvilken type mat.

Oddfrid har gjerne ekstra fokus på feite dyr, for det er noe vi ikke vil ha.

– Feite kyr får ofte helseproblemer,

Alltid vært i glad i dyr Oddfrid har alltid vært glad i dyr og interessert i landbruk. Da hun var liten hjalp hun ofte til på onkelen sin gård i Vik i Sogn og Fjordane.

– Å bli dyrlege er en spennende utdanning, og et stort fagfelt. Men man har mange muligheter. Også synes jeg det er viktig å bidra til norskprodusert mat, og derfor føler jeg at jeg gjør en nyttig jobb. Den er både viktig og meningsfylt, sier hun.

Ku

r rinæ d e t e V dfri Od

– Som dyrlege får man gjøre spennende ting, og bestemme mye selv. Ofte må vi gjøre ting på plassen, og vi har å gjøre med mange ulike dyrearter, sier Oddfrid.

Mest storfe og sau Det er storfe og sauer som er Oddfrid sine vanligste pasienter.

– Det er de jeg er mest interessert i, sier hun.

Men det er også viktig å ha et godt samarbeid med bøndene.

– Bønder er kjekke folk å jobbe med.

Jeg trives godt i lag med dem. Vi må

samarbeide mye og jobbe sammen for å få dyra friske.

Noen ganger kan det være slitsomt å være veterinær. Det kan være mange dyr som trenger hjelp, og arbeidsdagen kan bli lang. Og det hender man ikke får gjort det man har lyst til, fordi man er på vakt, og må være tilgjengelig. Men Oddfrid er likevel glad i jobben sin.

– Det beste med å være veterinær er at det er veldig variert og meningsfylt. Jeg føler at jeg gjør en viktig jobb, og i tillegg får jeg reise rundt i flott natur, og treffe mange kjekke folk, sier hun.

EN SPENNENDE JOBB: – Man vet aldri hva som skal skje. Som veterinær må man like å ha det slik at man ikke vet hva dagen bringer. Man vet aldri hva som kan skje.

På bildet er Oddfrid i et kufjøs og hjelper bonden med den syke kua.

13

Samvirkejunior

Kua bruker roboter I dagens moderne kufjøs har roboter tatt over mye av den tunge jobben bonden alltid har gjort. Nå blir kua melket av en robot og det er også en egen robot som fjerner møkka kua slipper ned på gulvet.

I tillegg kan kua også få børstet og klødd huden sin med en kløbørste – som også er en type robot.

RENSLIG MED ROBOT: Mjølkeroboten både vasker og mjølker kua. Mens kua står inne i roboten kan den få kraftfôr mens den mjølkes.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet

Møkka må ut

RENT I FJØSET: Gjødselroboten tusler rundt på gulvet og skraper møkka ned gjennom en åpning i gulvet som kalles for spalte. Rent fjøs og rene dyr er med på å gi oss god kvalitet på melka som vi drikker.

14

I et fjøs kan det være veldig mange kyr. Da skjønner vi fort at det blir mye møkk som havner nede på gulvet. For å lette arbeidet for bonden kan man installere en gjødselrobot. Denne roboten tusler og går på gulvet og skraper møkka ned gjennom en åpning i gulvet som kalles for spalte.

Dette er veldig smart fordi kua slipper å legge seg i skitten. Rene dyr er bra for dyrehelsa og det gir et triveligere arbeidsmiljø for bonden. Også gjødselroboten styres av et datasystem som bonden må programmere før roboten settes i arbeid. Rent fjøs og rene dyr er med på å gi oss god kvalitet på melka som vi drikker.

Godt å bli klødd Alle liker å bli klødd, det gjør kua også. En slik kløbørste er en roterende børste som starter når kua kommer inntil børsten.

Dersom kua lener seg for mye inntil børsten stopper den av seg selv. Kua venner seg fort til hvor godt dette er og børsten svinger seg rundt slik at kua blir klødd både på kroppen og i hodet. Dette er litt som om kua har sin egen spa-avdeling.

EGEN SPA-AVDELING: En kløbørste er en roterende børste som starter når kua kommer inntil børsten. Å bli klødd liker kua veldig godt.

Smart melking

Andre roboter

Alle kyrne i et fjøs med mjølkerobot har en brikke enten rundt halsen eller i øret. Når kua kommer inntil porten til mjølkeroboten «forteller» datasystemet at kua Stjerna står i porten og vil komme inn. Inne i roboten blir kua stående mens datamaskinen finner ut om kua skal ha kraftfôr mens hun står der, eller om hun nettopp har vært innom og blitt melket. Kua er nemlig så smart at hun raskt finner ut at inne i roboten er det mat å få. Dersom kua skal melkes er det en robotarm som først finner veien til juret og vasker dette slik at bakterier ikke skal følge med i melka. Deretter henter den samme armen spenekopper som den setter på hver sin spene. Da starter roboten melkinga og melka går fra juret gjennom et rør og rett inn i melketanken. Når det ikke er mer melk igjen i juret åpnes en ny port.

Da går kua ut av roboten og inn i fjøset igjen. Ofte står det ei ny ku og venter på å bli melket utenfor roboten. Smart, ikke sant?

I mange fjøs i dag finnes det også andre typer roboter. For eksempel er det et kamera som tar bilde av kua som står på gulvet rett under en fotolinse.

Dette bildet sendes videre til en datamaskin og der måles kroppsfettet på kua. Deretter forteller datamaskinen om kua er for feit, for tynn eller helt passe.

Dersom kua er for feit, må den få mindre fôr og omvendt hvis den er for tynn. Har kua akkurat passe med fett på kroppen kan bonden fortsette med samme mengde fôr. Det finnes også automatiske fôrstasjoner i mange fjøs. Disse kan brukes både til kyr, kalver, sauer og geiter. Også her er det en databrikke som forteller roboten hvilket dyr som står ved stasjonen og venter på mat.

15

Samvirkejunior

Skal du lage bål i vinter?

I dag tenner vi bål når vi skal grille pølser og kose oss på tur. Men før i tiden ble bål brukt til helt andre ting.

I

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Kilder: Store Norske leksikon og blogg.xxl.no/friluftsliv

gamledager, på 1500- og 1600-tallet, ble mennesker brent på bål om noen trodde de var en heks eller trollmann.

Samfunnet mente at de som var hekser og trollmenn gjorde noe galt og beskyldte dem for å drive med svart magi som gjorde mennesker og dyr sjuke. Det ble også sagt at hekser og trollmenn brukte svart magi til å lage dårlig vær som gjorde at avlingene ble ødelagt for bøndene. Straffen for hekser og trollmenn var at de ble brent på bål.

Heldigvis er dette lenge siden, og i dag bruker vi bål til noe mye koseligere. Hva slags bål pleier du å lage når du er på tur? Her kommer noen båltyper du kanskje kjenner fra før og kanskje noen som er nye:

Pyramidebål Et pyramidebål er et bål som ser ut som en pyramide. Når du skal lage et slikt pyramidebål, begynner du med å legge tørt avispapir eller never i bunnen. Never er det ytterste laget på en trestamme. Så setter du tynne og tørre småkvister rundt eller legger

16

på flis. Tenn på avispapiret eller neveren som ligger nederst. Etter hvert som kvistene tar fyr kan du legge på tjukkere vedkubber.

Vinterbål Et vinterbål passer bra for å lage opp på snø og frost. Start med å legge tre eller fire vedkubber nederst. Disse vedkubbene kan være av rå ved slik at snøen på bakken ikke smelter så fort. Deretter kan du legge tre eller fire kubber på tvers opp på det nederste laget. Fortsett med å legge vedkubber på tvers i hvert lag til du er fornøyd med høyden på bålet.

Det anbefales å ha tre til fire lag.

Lag et lite pyramidebål på toppen av vinterbålet. Når pyramidebålet har tatt fyr vil det etterhvert ta fyr nedover i vinterbålet. Etterhvert kan du legge på fersk flis eller små kubber på tvers. Da får du et perfekt bål til å bruke stekepannen på.

V-bål Et V-bål har fått navnet sitt fordi det ser ut som en V. Et slikt V-bål passer bra hvis du skal bruke stekepanne for å lage mat på tur. Det første du

trenger trenger når du skal lage et V-bål er to store vedkubber eller stokker. Legg kubbene med endene inntil hverandre slik at det ser ut som en V. Innerst i V-bålet lager du et lite pyramidebål. Etterhvert skal de store vedkubbene eller stokkene også ta fyr. Her passer det perfekt å sette på en stekepanne eller kaffekjele.

St. Hans-bål I juni, når det er midtsommer eller St. Hans som vi kaller det, er det mange som pleier å brenne store bål.

I gamledager var St. Hans en feiring av døperen Johannes. Da pleide de å brenne bål fordi beina til døperen Johannes ble brent av de som ikke trodde på Gud.

Varde En varde er en type bål som blir sett på som et varselbål. Vardebrenning har ofte blitt brukt som et symbol for å markere en politisk mening. I 2017 var det mange bønder rundt i Norge som var med på å brenne varde fordi de ikke var fornøyd med landbrukspolitikken til regjeringa i Norge.

-bål

ans St. H

MEN HUSK! Når du skal brenne bål er lurt å få hjelp av en voksen.

MIDTSOMMERFEIRING: St. Hans, eller midtsommer, som vi også kaller det, er det mange som pleier å brenne store bål. Dette bildet er tatt i Laksevåg, Bergen.

(Foto: Helge Sunde/Samfoto/Scanpix).

17

Samvirkejunior

Gode tips til mating av utefugl Å mate utefuglene på fuglebrettet er noe du kan gjøre hele året, men det er spesielt viktig om vinteren. Da trenger fuglene mer energi og fettrik mat.

Tekst: Eirik N. Fotland Illustrasjon: Jenny Sjöö

Dompap, hannen

V

i mennesker har en kroppstemperatur på 37 grader celsius, mens enkelte småfugler har 44 grader.

Det krever mye energi. Mat på fuglebrettet er viktig for at fuglene skal få i seg nok energi. Det er veldig viktig at det aldri blir helt tomt for mat på fôringsplassen om vinteren. Har du først begynt å legge ut mat om høsten, må du sørge for å fortsette frem til våren.

Solsikkefrø er populær mat for meiser, grønnfink og dompap.

Velg riktig mat til riktig fugl De ulike fugleartene liker forskjellig mat, så ta gjerne en ekstra titt på hvem som besøker fuglebrettet.

Mat til andre fugler

p

Dom

18

en

unn h , p a

Havre faller i god smak hos gulspurv og gråspurv. Får du besøk av finkefugler er det helkornhvete som bør legges på fuglebrettet. Jordnøtter blir godt mottatt av meiser, hakkespetter, pilfink, gråsisik, stjertmeis og ekorn. Hirsefrø er et supplement for gråsisik og grønnsisik, og plukkes også opp av svartmeis, stillits og

Blåmeis Spettmeis

Blant meisene og hakkespettene står spekk eller kokosnøtter øverst på favorittlisten.

bjørkefink. Tørket frukt er også verdifull mat, spesielt for overvintrende troster. Rosiner eller klaser med rognebær liker troster godt. Epler er blant favorittmaten til svarttrosten.

eis

Kjøttm

Gråspurv, hannen

Husk at mat som er veldig salt, søtt eller krydret ikke egner seg for fugler.

Man bør derfor ikke gi salte nøtter, focaccia-brød eller kaker til fuglene.

Gråspurv og pilfink foretrekker grovbrød.

Slik bør fuglematen legges ut Fuglematen bør legges ut høyt nok til at fuglene ikke blir et lett bytte for katt eller andre rovdyr. For å sikre god renslighet bør man unngå å legge maten helt åpent på et fuglebrett. Om maten ligger fritt på brettet, vil fuglene lett forurense maten med avføring. Fôringsautomater, fuglemater eller en frøautomat er derfor gode alternativer for å holde matingen ren. Legg også fuglematen nær trær eller busker om det finnes i nærheten, slik at fuglene får fred og ro og mulighet til å flykte om det oppstår fare.

Gråspurv,

hunnen

19

Samvirkejunior

Fra sau til lue Det tar lang tid fra sauen klippes til ulla blir brukt til klær.

Har du noen gang tenkt på hvordan det skjer?

Tekst: Malin Revaa Foto: VG/Scanpix

D

a Martin var 12–13 år var det ingen som kunne klippe sauene på gården hans. Da lærte han og bestefaren seg å klippe sau, og siden den gang har Martin fortsatt.

– Nå klipper jeg ca. 12 000 sauer i året, og det blir bare flere og flere, sier saueklipper Martin Kragh Andersen.

Setter sauen først på rumpa Slik forteller Martin om hva som skjer når han klipper en sau.

– Når jeg skal klippe en sau setter jeg den først på rumpa. Så begynner jeg å klippe magen, deretter et lår og ryggen.

Så må jeg snu sauen og klippe den andre siden og det siste låret. Etter at sauen er ferdig klippet, må vi sortere ulla fra magen og lårene.

Ulla må sorteres Årsaken til at Martin må sortere mageog lårullen er fordi lårulla er kortere og mer skitten. Det betyr at den ulla ikke er like mye verdt, som den lange og fine ulla som sauen har ellers på kroppen.

– Verdensrekorden på klipping av sau er 20 sekunder. Jeg klipper ca. 20 dyr i timen, jevnt over en hel dag, sier Martin.

Mye ull Det er mye ull på hver sau og en voksen sau har ca. 2 kilo, mens lam har ca.

1,5 kilo.

– Sauen bør klippes både om høsten og om våren. På høsten bør den klippes for at vi kan ta vare på den rene, fine ulla, sier Martin.

20

Martin

fakta!

VM I SAUEKLIPPING: Det går unna når sauene skal klippes i VM for saueklippere.

Verdensrekorden er på 20 sekunder.

Det er viktig at sauen klippes, for at den skal ha det bra.

– Hvis den ikke klippes vil ulla tove seg, og sauene ser møkkete og stygge ut.

Når sauen ikke klippes blir ulla tung og stiv. Det setter seg fast halm i ulla, og det blir tungt og vondt for sauen, sier Martin.

Sendes til en ullstasjon Når sauene er ferdig klippet sendes ulla til en ullstasjon. I Norge er det Norilia som mottar 75 prosent av all ull i Norge.

De har åtte ullstasjoner spredd rundt i Norge. I løpet av et år mottar de over 3 000 tonn ull. Det er like mye som 3 000 000 kilo ull.

Marion Tviland er ullansvarlig på Norilia.

Hun sier at ull kan brukes til mye forskjellig.

– Ulla kan brukes som møbelstoff, bunadsstoff, man kan lage tepper og puter av det. Det kan bli strikkegarn og møbelgarn. Og noe blir til ferdigstrikk.

I England brukes ull ofte til å lage gulvtepper. Det kan også brukes i sko, til tøfler, skosåler eller fôr i jakker. Noe ull brukes også til fyll i madrasser, dyner og sengetøy, forklarer Marion.

– Men hvor lang tid tar det fra sauen blir klippet til vi kan kjøpe en lue i butikken?

– Det kan ta alt fra 3 måneder til et helt år. Noen ganger kan det gå ganske fort, men som regel tar det litt tid, sier Marion.

FRA GÅRD TIL BUTIKK • Først blir sauene klippet. Enten på gården eller på slakteriet før den sorteres. Mage-, lår- og hale-ull er annerledes enn resten av ulla og må derfor sorteres hver for seg. Denne ulla passer bra til for eksempel tepper. Ulla som kommer fra ryggen til sauen blir ofte brukt til garn og møbelstoff, tepper og klær.

• Når ulla er sortert blir den pakket i papirsekker på gårdene. Bøndene bruker papirsekker for å unngå forurensing. Hvis man bruker plast kan det komme plastbiter i ulla, og det vil man ikke.

Når ulla klippes blir ulla fra ryggen til et stort stykke som kalles fellen. Når ulla skal pakkes ned i papirsekkene legges det avispapir mellom hver fell slik at de skal holdes fra hverandre.

• Når ulla er ferdig pakket lagres den på låven. Så blir hele sauelaget – de som jobber med sau i nærheten av hverandre – enige om når ulla skal hentes. Da kommer det en lastebil som henter alle papirsekkene med ull og kjører dem til ullstasjonen.

• På ullstasjonen blir ullaplassert på traller. All ull fra samme gård blir lagt sammen og delt inn i ulike kategorier. Da ser de på når på året sauen er klippet, om ulla er hvit eller om den har litt farge. Hvis det er noen få svarte hår i den hvite ulla sorteres den som farga. De ser om det er rester av flis, tistler eller andre ting som ullfabrikkene ikke vil ha. Det er veldig strenge krav for at ulla skal få den beste kategorien.

• For at det ikke skal ta så mye plass presses ulla sammen til baller som kan veie opptil 400 kg.

Det er veldig tungt. Alle ullballene plasseres på en lastebil og fraktes til England med bil, tog eller båt.

• I England blir ulla vasket med såpe og vann på et vaskeri som bruker kjempestore badekar til dette. Så må ulla tørkes.

• Nå er ulla klar til bruk. Da presses den tilbake til ullballer, som sendes til spinnerier, som lager garn av ulla og ullvarefabrikker som lager andre ting.

Kilde: Marion Tviland, Norilia

21

Samvirkejunior

Metangass påvirker miljøet Du trodde kanskje det bare er utslipp fra biler, fly og fabrikker som er negative for klimaet vårt?

Promp og rap fra husdyra våre påvirker også klimaet vårt ved at de produserer klimagasser.

METAN FRA KUA: Landbruket står for kun 8 % av alle klimagassutslippene i Norge.

(Foto: Petter Nyeng).

Tekst: Gina Elisabeth Rudsrud Kilder: Miljødirektoratet | felleskjopet.no

N

år kuer, okser, sauer og geiter fordøyer graset de har spist dannes det tarmgass i magen.

Denne gassen som kommer ut, mest som rap og litt som promp – inneholder endel metan.

Det er denne metanen som påvirker miljøet.

Hva er metan?

Metan er en gass som kalles for klimagass. En klimagass er ikke bra for jordkloden. Det er olje- og gass-

industrien som slipper ut mest klimagasser i forbindelse med utvinning av olje og gass. Også fly og transport på vei er en stor del av dette, samt industrien vår. At vi alle er bevisste på å fly mindre og kjøre mindre bil vil gi mindre utslipp av klimagasser.

Av alle klimagassutslipp i Norge står landbruket for ca. 8 %. Dette kommer fra promp og rap, men også fra husdyrgjødsla. Metan lages av organismer som lever i magen til drøvtyggerne.

Hvordan slippe ut mindre metan?

For å bidra til mindre utslipp av klimagasser jobbes det med smarte løsninger. Felleskjøpet har for eksempel laget en type kraftfôr som gjør at oksene som spiser akkurat det fôret, slipper ut mindre metangass.

STØRST UTSLIPP: Det er fra olje- og gassplattformene det slippes ut mest klimagasser.

Bildet viser Troll A-plattformen i Nordsjøen. (Foto: Stavanger Aftenblad/Scanpix).

22

En annen løsning kan være at bonden slår graset som dyra spiser på et tidligere utviklingsstadium. Å slå graset like etter at det «har skutt» er det beste. Da får kua best mulig fôr som er mer fordøyelig – og det er jo veldig smart. Grunnen til at graset som høstes tidligere slipper ut mindre metangass er fordi det inneholder mindre fiber.

Quiz

Visste du at... …vi kan blunke fem ganger i sekundet.

1. Hva slags godteri er Laban?

2. Hva heter politimesteren i Kardemommeby?

3. Hvorfor feirer vi 17. mai?

…hunderasen dalmatinere er født med hvit pels, prikkene kommer i løpet av de første ukene. …sild bruker promp for å «snakke» med hverandre – for eksempel for å varsle fare.

4. Hva heter kjæresten til Barbie?

…en tredjedel av jordas landoverflate er dekket av ørken.

5. Hva heter Norges dronning?

…bambus kan vokse opp mot en meter i døgnet.

6. Hvilken dato er Luciadagen?

7. Hva kalles Norges nasjonalforsamling?

…den største arten av meitemark lever i Australia og kan bli over tre meter lang og nesten 3 cm tykk.

8. Hva heter den røde soppen som er giftig?

9. Hva het den første hunden som dro ut i verdensrommet?

10. Hva heter verdens største pattedyr?

11. Hvem bor i Det Hvite Hus i USA? 12. Hvor er den store klokka som heter Big Ben? 13. Hvor mange ben har et piggsvin?

…en tredjedel av jordas landoverflate er dekket av ørken.

14. Hva er halvparten av en halv?

15. Hva er papir laget av?

…vi kan blunke fem ganger i sekundet.

Kilde: nysgjerrigper.no

23

Svar: 1) Seigmenn. 2) Bastian.

3) Det er Norges nasjonaldag/ grunnlovsdag. 4) Ken. 5) Sonja.

6) 13. desember. 7) Stortinget.

8) Fluesopp. 9) Laika. 10) Blåhvalen.

11) Presidenten. 12) London.

13) Fire. 14) En kvart.

15) Tre.

id Foto: Arv

eis

Aas

Blåm

! e s n a r r u Konk

får Tre vinnere r hve et gavekort ner! på 500 kro

Ta et bilde av utefuglen som spiser Om vinteren er det vanskelig for utefuglene å finne mat. Dersom du mater fuglene ute, ta et bilde og send til oss. Du velger selv om motivet er fra fuglebrettet eller om du bruker en spesiell automat til fôringen.

Bildene viser bare eksempler på hvordan du kan fotografere.

Send inn dine bilder i en e-post til: samvirke@felleskjopet.no Husk å skriv navn, alder og adresse i e-posten. Frist for innsending av bilde(r) er 28. mars.

Vi kårer tre vinnere som hver får et gavekort på 500 kroner. Vi vil gjerne bruke bildene i neste utgave av Samvirke Junior med ditt navn på.