Page 1

Samvirke www.felleskjopet.no

092013

92%

Tilfreds med Samvirke

Fjørfeboom i Hedmark i Hedmark. Arne Onshus (midten) har solgt I-mek-utstyr for 15 mill. til fjørfebønder Her med Lise Svenkerud og Sigbjørn Aurland.


Sissel og Trond Mehus driver en ren smågrisproduksjon i Nesna på Helgeland. De har vært helt i toppen på Ingrisstatistikken i flere år og fikk førsteplass i klassene «Beste besetninger purker» og «Beste besetninger slaktegris» i 2012.

«Vår målsetting er alltid å bli best i det vi driver med. Vi må derfor stille strenge krav til de vi samarbeider med. Innovasjon og veiledning er nøkkelfaktorer. Felleskjøpet er vårt naturlige valg som fôrleverandør.»

Vi utvikler fôr og gir rådgivning for at du skal lykkes!

www.felleskjopet.no


Innhold

Klima, mat og beredskap Samtidig med at vi har hatt valgkamp i Norge og fått ny regjering har FNs klimapanel (IPPC) kommet med sin nye rapport. Dette er den femte hovedrapporten siden panelet ble opprettet i 1988. Den forteller at selv om temperaturen i atmos­ færen ikke har økt like raskt de siste 15 årene (1998-2012) som i perioden 19512012, så er forskerne tydelige på at kloden varmes opp. Ifølge de samme forskerne har vi nettopp gjennomlevd den sannsyn­ ligvis varmeste 30-årsperioden som har vært på kloden de siste 1400 årene. Den gode nyheten fra Klimapanelet er at det fortsatt er tid til å justere kursen og nå det såkalte togradersmålet, men det vil kreve tøffe tiltak. På kort sikt vil temperaturøkningen imidlertid forårsake store utfordringer. En av de største er at verdens mat­ produksjon kan bli sterkt påvirket. Når vi samtidig vet at jordas befolkning vil øke med et par milliarder mennesker de neste 40-50 årene, og at flere gledeligvis får råd til å etterspørre mer og sunnere mat, kan vi stå overfor et regnestykke som er kre­ vende å få til å gå opp. Sett i en slik sammenheng vil det bli behov for større matproduksjon, samtidig som klima vil virke direkte inn på mulig­ hetene for matproduksjonen. Det er spådd å bli tørrere i de allerede tørreste områdene. Nedbøren vil øke

der det regner mye fra før. Havet kan stige og true sentrale jordbruksområder, og vi vil få mer ekstremvær med fare for vanskeligere dyrkingsforhold. Her i nord bør vi merke oss at FNs klimapanel varsler at temperaturøkningen trolig blir høyere enn andre steder på kloden. Slik sett vil bærekraftig matproduksjon og forsyning bokstavelig talt bli et enda hetere tema fremover, og det er særlig to forhold som merker seg ut: • Vi må produseres mest mulig mat der det er «trygt» å produsere. • Beredskap både i form av produksjon og lager blir enda viktigere. Den skisserte oppgaven er stor og viktig. Landbruket, industrien, forskere, myndigheter og andre må sammen arbeide for å finne gode løsninger. Samtidig må vi huske på at det i alle scenarier som regel er både utfordringer og muligheter. I Felleskjøpet skal vi stå i første rekke for å bidra både med nye løsninger, kunnskap og erfaring slik at vi kan takle fremtidens utfordringer – og for å bidra til at den norske bonden faktisk kan gripe de mulighetene som vil komme. Uavhengig av klimautvikling og Stortingets sammensetning, er vi vel alle enige om at vi må ha tilgang til nok trygg, sunn og god mat.

6 Valgkomiteen har startet arbeidet 5 Einar Enger om landbrukspolitikken 6 Bjerknes spesialiserer seg 12 Norgro-suksess med duk 14 Norgesnytt fra John Deere 16 92 % er fornøyd med Samvirke 18 Internasjonale nyheter 22 Lite korn, men god kvalitet 24 Planlegg vinterfôringa 26 Høye avdråttstall i Finnmark 28 Ny Fullgjødsel 20-4-11 30 Smarte løsninger i fjøset hos Bro 32 Viktige endringer i jordloven og odelsloven 36

12

John Arne Ulvan konsernsjef

26 3


Samvirke

På innsida

09 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Finalistene i Årets unge bonde En jury bestående av representanter for Norges Bygdeungdomslag, McDonalds og Felleskjøpet Agri har på bakgrunn av innsendte forslag fra hele landet, plukket ut de som skal konkurrere om tittelen Årets unge bonde 2013. Kåringen skjer på Bedre Landbruk på Lillestrøm den 9. november.

Årets finalister er: Arne Elias Østerås, Romedal, Lene Iren Rangen, Varhaug, Lars Norheim, Norheimsund, Bjørn Johan Storås, Eidsdal, Kristin Waagen, Torjulvågen, Ole-Ivar Åm Sognnes, Leirvik i Sogn, Harald Olav Fosså, Norheimsund, Dag Fredrik Eftedal, Larvik, Lars Halvor Stokstad, Algarheim, Anders Lerberg Kopstad, Ringerike, Anders Schanke Rettedal, Utstein i Rogaland, Silja Juklestad, Gjesdal i Sogn, Eirik Morken, Verdal, Ole Kristian Stolp Kildahl, Løten, Åsmund Nymoen, Tolga, Anna Stina Myrvold, Øystre Slidre, Jan Ove Hole, Voll i Rogaland, Lars-Erik Kvisler, Marker, Terje Uv, Rennebu og John-Erik Bjørlo, Kleiva.

Redaksjonen avsl.: 24.10.2013 Neste nr. utkommer: 02.12.2013 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

Tilbud på advokatbistand Som følge av en avtale med advokatfirmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabatt­ ordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 200,- + mva ved behov for advokat på landbruksrelatert bistand. Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår. Dette må avtales ved oppdragets start. Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

Gi oss riktig adresse! ?

Posten deler ikke ut verken Samvirke eller brev dersom din adresse ikke inneholder riktig postboksnummer, veinavn, eventuelt nummer, postnummer og -sted. Meld inn ny adresse til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@ felleskjopet.no

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048

Unge og nye bønder invitert til samling 8. november har Felleskjøpet invitert til samling for unge og nye bønder i Lillestrøm. Samlingen er en del av satsingen mot unge og nyetablerte bønder, og er ment å gi deltakerne inspirasjon, faglig påfyll og med en sosial ramme som gir muligheter til å treffe andre i samme situasjon som en selv. Det gir også en mulighet til å besøke Bedre Landbruk som foregår samme sted 9. og 10. november. Dette er en stor mønstring av nyheter på landbrukssektoren i regi av Felleskjøpet og utvalgte leverandører. Se for øvrig mer om program, oppmøte med videre på hjemmesiden www.felleskjopet.no Der er det også et registreringsskjema for påmelding, og absolutt siste frist for påmelding er 7. november!

Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 092013

BEDRE LANDBRUK: Det er igjen tid for messen Bedre Landbruk. Bildet er fra Bedre Landbruk 2011.

?


VALGKOMITEEN: Disse har startet arbeidet med å finne frem til nye kandidater til tillitsverv i Felleskjøpet. Fra venstre: Børre Børresen, Knut Røthe, Sigvard Hopland, Karsten Thoner, Jorunn Bekkvik (vara for Geir J. Johansen), Lars Oddbjørn Størset og Aina Kvernsveen. Bak står leder av Valgkomiteen, Tormod Hval.

Valgkomiteen har startet arbeidet Valgkomiteen i Felleskjøpet har startet arbeidet foran valget på årsmøtet i 2014. Innstillingen av nye kandidater til tillitsverv skal være klar i februar. – Har du innspill om aktuelle kandidater så send dem til oss, skriftlig og helst i god tid før jul, oppfordrer lederen av Valgkomiteen, Tormod Hval. ■■Oddrun Karlstad

Årsmøtet er Felleskjøpets høyeste organ. En av de mange oppgavene er å velge blant kandidater til styret, vara til styret, ordfører og varaordfører og kontrollkomiteen. – Vi har også anledning til å gi innspill på kandidater av eiervalgte representanter i styrene i datterselskapene, påpeker Hval. «Sonderinger»

Hval og resten av medlemmene i komiteen har nå lagt en møteplan og så vidt startet sonderingene som skal ende opp i en innstilling til årsmøtet. – Vi kommer i tillegg til våre egne møter å bruke tillitsvalgtsamlingene utover høsten og førjulsvinteren for å legge grunnlaget for vårt arbeid. Vi skal gjennomføre samtaler med flere sentrale tillitsvalgte, sier Hval. Navnebank

Han sier videre at for en valgkomite er det

viktig å få så mange innspill som mulig for å sikre seg et bredt grunnlag av kandidater til de aktuelle vervene. – Det er ikke sikkert at alle kandidater kommer med i denne omgangen. Men jo flere navn vi har på blokka, kan vi bruke dette til å lage en «navnebank». Dette kan komme godt til nytte ved senere anledninger, sier Hval. Dyktige tillitsvalgte

Tormod Hval påpeker at det er en krevende jobb å inneha verv på høyeste nivå i Felleskjøpet. – De som skal sitte i styret må ha bred kompetanse på flere områder. Det vil bidra til et bredt sammensatt styre der medlemmene har kompetanse både fra landbruk og næringsliv. De som har et godt og utbredt nettverk vil også være til nytte for styrearbeidet. Felleskjøpet er et så stort konsern at vi må «plukke» styremedlemmer fra øverste hylle, mener valgkomitelederen.

Kom med innspill

Hval håper at så mange som mulig engasjerer seg og kommer med innspill. – Dette bør helst gjøres skriftlig, gjerne på en epost til en av oss i komiteen. Det er fint hvis man kort begrunner hvorfor kandidaten lanseres. Vi ønsker samtidig å oppfordre lokale valgnemnder til å jobbe godt og bredt med kandidater til valg av årsmøteutsendinger. Disse utsendingene skal som kjent være med å bidra til driften av Felleskjøpet på tillitsmannsnivå. Vi ønsker innspillene før jul. Det vil lette vårt arbeid i å levere en så godt sammensatt innstilling som mulig i midten av februar. Vi har i dag et meget bra styre i Felleskjøpet og driften av selskapet går godt. Likevel ser vi at rammebetingelser er i ferd med å endres og det må vi ta til etterretning, avslutter lederen av Valgkomiteen i Felleskjøpet, Tormod Hval.

Kontakt oss! Tormod Hval Karsten Thoner Børre Børresen Aina Kvernsveen Sigvard Hopland Lars Oddbjørn Størset Knut Røthe Geir J. Johansen

tlf. 922 39 242 tlf. 913 54 280 tlf. 906 80 754 tlf. 991 09 192 tlf. 907 73 716 tlf. 907 77 515 tlf. 906 17 144 tlf. 975 37 740

skjennum@live.no sla-gard@online.no b-bo-fa@online.no aina.kvernsveen@snertingdal.no sigvardhopland@gmail.com lodst@online.no kn-roet@frisurf.no gjj@online.no

5


– Forutsetter bærekraftig og lønnsomt landbruk – Jeg forutsetter at Sylvi Listhaugs utgangspunkt er at vi skal ha et bærekraftig og lønnsomt landbruk her i landet. Jeg oppfatter også at statsministeren legger stor vekt på at politikk skal være kunnskapsbasert. Nå er det vår oppgave å forklare fundamentene og sammenhengene i landbrukspolitikken, og det må hele næringen stå bak, sier Einar Enger. ■■Håvard Simonsen

Enger legger ikke skjul på at også han ble overrasket over at Fremskrittspartiet fikk statsråden i Landbruks- og matdepartementet. – Det var uventet. Jeg hadde trodd Høyre ville besette denne posten. Men vi skal møte ministeren med et åpent sinn, sier styrelederen i Felleskjøpet Agri. Allerede før Sylvi Listhaug rakk å få departementsnøklene fra sin forgjenger Trygve Slagsvold Vedum, var nettavisene fulle av kontroversielle uttalelser den nye statsråden tidligere har kommet med om landbruket. Men Enger ser liten hensikt i å henge seg opp i dette nå. – Men det er interessant å merke seg at nordmenns ønske om å ha et aktivt landbruk faktisk er blitt styrket i den perioden siden hun kom med sine krasseste uttalelser om næringen, sier han. – Det er politikken Listhaug og regjeringen vil føre framover som er avgjørende. Listhaug er tydelig på at hun ønsker samarbeid med landbruks­ organisasjonene. Jeg sender gjerne invitasjonen tilbake. Det er bare i en dialog basert på kunnskap vi har mulighet til å oppnå forståelse. Når demokratiet har talt, har alle et ansvar for å delta i samarbeidet så godt en evner. Men ethvert samarbeid må ha et faglig utgangspunkt om det skal fungere fornuftig, sier Enger. Må stå sammen

Med bakgrunn i regjeringserklæringen er Enger forberedt på kamp om veivalg og virkemidler i landbrukspolitikken. – At landbrukspolitikken går en tøffere periode i møte, er det ingen tvil om. Næringen kan bli presset fra flere hold. Derfor er det grunn til å mane til samhold og at alle argumenterer for det som er 6

Samvirke 092013

viktig for næringen. Vi går inn i en tid hvor enighet og samhold blant bøndene blir viktigere enn på flere tiår, sier Enger. Landbrukets krav

– Vi ønsker landbruk i hele landet og vil forsvare grunnsteinene som er nødvendig for at vi skal kunne ha det. Landbruk i hele landet er både bøndene, forbrukerne og distriktene – ja, hele storsamfunnet – tjent med. Jeg tror alle politiske partier er interessert i at vi skal produsere maten vi trenger og at Norge ikke gror igjen, sier Enger. – Da må vi ha et tollvern som skjermer hjemmemarkedet. Vi må ha en markeds­ regulering med et system med mottaksplikt. Vi må ha et støttenivå minst på dagens nivå. Vi må ha et jordbruksavtalesystem med reell forhandlingsrett, sier han. I landbruket har det vært stor begeistring for den forrige regjeringens landbruks- og matmelding med mål om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. – Hva er meldingen nå egentlig verdt? – Vi må legge til grunn at inntil det eventuelt kommer en annen melding, er det denne meldingen som gjelder. Den er tross alt vedtatt av Stortinget. Jeg har ikke registrert at noen har gitt uttrykk for at den ikke skal gjelde framover. Så må vi bare avvente hva den nye ministeren og regjeringen gjør og ta det derfra, sier Enger. Uavklart

– Landbruk kan bli det mest konfliktfylte politikkområdet framover. Hva betyr det for næringen? – Hvis vi ikke finner løsninger som det både politisk og fra næringens side er rimelig enighet om, blir det en

utfordring i seg selv. Hvis det som står i regjeringserklæringen om redusert økonomisk støtte, fjerning av tollvern, radikale endringer i eiendomsomsetning, økte konsesjonsgrenser og fjerning av produksjonskvoter og en markedsregulering mer uavhengig av landbrukssamvirket blir gjennomført, blir det et ganske annerledes landbruk. Og det blir enda mer alvorlig hvis dette skal gjennomføres raskest mulig. Hvis det skjer, er jeg bekymret for hvordan landbruket kommer til å utvikle seg. De fleste tunge beslutninger rundt landbruksnæringen krever imidlertid vedtak i Stortinget, så det gjenstår å se hva en FrPstatsråd og en blåblå regjering kan få flertall for i Stortinget. Handlekraftig uvitenhet er farlig, men det begås svært sjelden rene arbeidsulykker i politisk sammenheng, sier Enger, som likevel legger til: – Vi er inne i en svært uavklart fase og må se hva kjøttet på beina blir. – Landbruket ber KrF og Venstre trekke klare grenser for en ny landbrukspolitikk. Hvilke muligheter har disse partiene i realiteten, og stoler du på dem? – I utgangspunktet stoler jeg på alle. En skal ha respekt for alle og ikke være redd for noen. Vi gjør uklokt i ikke å ha respekt for meningsmotstandere. Look to Irland

Enger mener det er viktig for den nye regjeringen og det nye Stortinget å være klar over at internasjonale avtaler ikke er til hinder for å føre en spesifikk landbrukspolitikk for det enkelte land. – Dette handler om politisk vilje. Men hvis viljen ikke er til stede, får vi det ikke til, sier han. Enger viser til at selv innenfor EU har medlemslandene rom for ulike strategier.


Et eksempel er Irland, der styret i Norsk Landbrukssamvirke nylig var på besøk. – De har tatt i bruk virkemidler som er gode og effektive for irsk landbruk og Irland. De har forsøkt å ta vare på konkurransefortrinn som andre ikke har. På den «grønne øya» er et av disse tilgang på store mengder gras til melkeproduksjon. Avdråtten er lavere enn andre steder i Europa, men de klarer likevel å konkurrere ved hjelp av billig fôr. Svineproduksjonen har de derimot sluppet fri, og den har nesten forsvunnet fordi de ikke makter å konkurrere med hollendere og dansker. I sin landbrukspolitikk har ikke irene vært opptatt av å gjøre noe radikalt med eiendomsstrukturen, slik vi nå hører fra den nye regjeringen, og det har så å si ikke vært nedgang i antall bruk de siste 15 årene. Så det går an – hvis en vil, sier Enger.

– Felles interesse i å skape verdier – Regjeringen, landbruket og matindustrien har felles interesser i en aktiv politikk som gir gode rammebetingelser for verdiskaping i fastlands-Norge, understreker Einar Enger. Enger har registrert med tilfredshet at den nye landbruks- og matministeren, Sylvi Listhaug, har trukket fram at matbransjen er en av fastlands-Norges største næringer. – Regjeringen synes å være oppriktig opptatt av å bedre rammevilkårene for industri og næringsliv utenfor oljesektoren. Det er viktig både for Felleskjøpets kjernevirksomhet og næringsmiddelindustrien vi driver. Her håper jeg det er mulig å finne nye og gode løsninger, sier Enger.

«Vi ønsker landbruk i hele landet og vil forsvare grunnsteinene som er nødvendig for at vi skal kunne ha det.»

SAMHOLD: – Enighet og samhold blant bøndene blir viktigere enn på flere tiår, mener styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri.

7


no in

n

sj va o

I CLUSTERET: Det satses friskt på hvitt kjøtt i Hedmark. Fra venstre Peter Melsnes, Sigbjørn Aurland, Henriette Svenneby og Lise Svenkerud foran det nye huset hos Melsnes og Svenneby.

Investerer 100 millioner i fjørfe-clusteret Hedmark • B  ønder i Hedmark kaster seg på den positive utviklingen for hvitt kjøtt. Det investeres mange titalls millioner for å ta del i fylkets fjørfe-cluster. • Nesten alle velger løsninger for fôring, varme og ventilasjon fra Felleskjøpet, som har levert komplett i-mek til 12 kyllinghus og to produsenter av rugegg i år. ■■Håvard Simonsen

Johannes Alm Berg Vestre, Stange.

8

Samvirke 092013

Nordmenn virker umettelige på kylling. Det gir rom for større produksjon, og i Hedmark har flere bønder grepet sjansen til å bli med i fjørfe-clusteret rundt Nortura Samvirkekylling i Våler i Solør og Norturas fjørfeslakteri på Elverum. – Det er et bein til å stå på i drifta vår, sier Lise Svenkerud, som sammen med mannen Kristian er en av seks «nybyggere» bare i Våler. – Målet vårt er å ha minst én hel stilling på gården, forteller hun. Sigbjørn Aurland på Arneberg litt lenger sør i Glåmdalen har samme utgangspunkt. – Kyllingen er et ledd i å

skape jobb nok på gården for både meg og kona, sier han.

Sigbjørn Aurland Aurland gård, Arneberg.

Brede Svenneby Svenneby, Våler.

Store investeringer

Av de 12 kyllinghusene som Felleskjøpet er leverandør til er sju i Solør, to i Elverum og tre i Stange. Åtte av husene bygges i betong og fire i tre. Tre av trehu­ sene er i elementlaft med heltre malmfuru. De to rugegg­produsentene er i Kirkenær og Elverum. Kyllingprodusentene sier husene deres i gjennomsnitt kommer på rundt seks millioner kroner. Valg av byggematerialer


dette skal bli en dårlig investering, sier Lise Svenkerud. – Vi er likevel veldig forberedt på korreksjoner i markedet, sier Peter Melsnes. Han og kona Henriette Svenneby har drevet med kylling lenge og vært med på opp- og nedturer. Nå gleder de seg imidlertid til å ta i bruk nytt hus. – Jeg har aldri hørt at noen som har begynt med kylling, har angret, legger Sigbjørn Aurland til. – Hva tenker dere om regjeringsskiftet? – Det får vi ikke gjort noe med, og får ta det som det kommer. Vi kan ikke sette oss ned å grine av den grunn, sier Aurdal. Alle utbyggerne har fått investerings­ tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge. 2,3 millioner kilo kjøtt

Husene er bygget for å produsere dagens konsesjonsgrense på 140 000 dyr med seks innsett pr. år. Produksjonen kan imidlertid økes til 200 000 dyr med åtte innsett i året. Med dagens konsesjonsgrense og et mål om at kyllingene skal veie 1,4 kilo slaktet, vil de 12 til sammen ha en årsproduksjon på 1,68 millioner dyr og 2,35 millioner kilo kjøtt. Til dette vil det gå med rundt 350 tonn kraftfôr pr. produsent, eller vel 4 000 tonn totalt.

hop. Vi er blitt en spleiset gjeng og lærer av hverandre. Det er også veldig sosialt. Kylling og rødvin, forteller Våler-bøndene. Nye hus, nytt fokus

Produsentene legger vekt på at veien til suksess er å få husene til å fungere med varme, ventilasjon og klima, og å forstå dyras ve og vel. – Vi må bruke tid på å lære oss husene og dyra. Men med nye hus settes det større fokus på management, og teknologien gir bedre muligheter til å lykkes, mener de.

«Jeg har aldri hørt at noen som har begynt med kylling, har angret», sier Sigbjørn Aurland

Ha gode avtaler

gir ikke så store forskjeller, men kostnadene til grunnarbeider varierer mer, avhengig av grunnforholdene. Ulik egeninnsats påvirker også sluttsummen. Samlet byggekostnad for de 12 kylling­ husene og de to rugegghusene ligger nær 100 millioner kroner. Våler-bøndene forteller at de selv har grepet sjansen og tatt initiativet til utbyg­ gingen. Lokale bondelag har oppmuntret til satsingen, men det har heller ikke manglet skeptikere. – Men det vi er fortalt om markeds­ utviklingen må være vurdert ganske feil om

Kylling og rødvin

Fire av utbyggerne i Våler har hatt et tett samarbeid gjennom hele prosessen. De har valgt helt like hus, benyttet samme entreprenør og mange andre felles leverandører ved siden av Felleskjøpet. – For oss begynte det med en julefest for snart et år siden – en ganske dyr julefest, ler Lise Svenkerud. På festen ble det mye snakk om kylling og flere kolleger hadde allerede tegnet kontrakt med Nortura. Deretter gikk det fort til beslutning om å bygge, for å styrke drifta på gården. – Vi har hatt jevnlige møter og dratt i

Byggingen av husene i Våler startet uka før påske. I slutten av mai ble det støpt plater og reist vegger, og husene var stort sett under tak i månedsskiftet juli-august. I-mek-installasjonene tok til i slutten av august, og de første innsettene var på plass i begynnelsen av oktober. Alt har ikke gått på skinner i bygge­prosessen. – Vi satte bort alt for å få et nøkkelferdig hus. Men vi har erfart at vi har vært for dårlige til å skrive kontrakter og avtaler. Rådet vårt til alle som skal bygge, er derfor å sørge for gode avtaler. Man bør nok også vurdere om det kan være riktig å engasjere en dyktig prosjektleder, sier Henriette Svenneby og Peter Melsnes. Alle understreker imidlertid at nettopp i vanskelige situasjoner er det en fordel å være flere.

Lars Bryhni Rommedal, Stange.

Henriette Svenneby Øvre Tøraasen, Braskereidfoss.

Ola Cato Lie Våler.

9


no in

n

sj va o

SATSER: Brede Rogstadkjærnet satser på landbruk som levevei med ny gård og nytt kyllinghus.

«All in» for Brede – De beste gjør det veldig bra, og målet er å etter hvert være blant de beste, sier Brede Rogstadkjærnet. 10. oktober tok han i mot sine første 25 000 kyllinger i det splitter nye fjørfehuset på hans nyervervede gård.

veksler på foreldrenes erfaring hvis det skjer noe unormalt i besetningen. Han er også glad for at flere andre rundt ham starter opp. – Det er artig at det blir et miljø. Det er ikke voldsomt organisert, men vi er hos nabo’n og de har vært her for å kikke. Jeg tror fjørfeprodusentene er ganske flinke til å benchmarke seg mot hverandre, og alle har godt av å se hvordan de ligger an i forhold til andre, sier han.

annet utstyr fra Felleskjøpet. Felleskjøpet fungerer veldig bra her i området, sier Rogstadkjærnet. Flott trebygg

– Det er litt «all in», så får vi se. Men jeg tror det skal gå bra, sier Brede Rogstadkjærnet. 27-åringen satser friskt på landbruk som levevei. Mellom ti og 15 millioner kroner har han investert i gården Aslakrud i Våler i Solør, som han overtok 1. januar i år, og nytt kyllinghus. Brede har far Børre og mor Eva i ryggen, med lang erfaring fra kyllingproduksjon. Han driver også med korn og poteter i samdrift med dem. – Jeg har litt greie på kylling fra før og det er en produksjon som passer godt sammen med den andre drifta, sier Rogstadkjærnet, som håper å kunne trekke

Valgte Felleskjøpet

Som nesten alle de andre med nye kylling­ hus i Hedmark, har også Rogstadkjærnet valgt Felleskjøpet som i-mek-leverandør. – Jeg har hørt av andre som har valgt disse løsningene at de er fornøyd. For meg er det ikke avgjørende at Felleskjøpet er et samvirke og at logoen deres står på. Men Felleskjøpet har gode produkter og gode betingelser både på produkter og oppfølging, sier Rogstadkjærnet, som også tar kraftfôret fra Felleskjøpet. Så er han da også vokst opp med et langvarig og tett forhold til selskapet. – Vi er nærmest totalkunder og har mye

Rogstadkjærnet har valgt å bygge i tre med ferdige veggelementer i heltre malmfuru. Bygget er 90 meter langt og 17 meter bredt, litt smalere og lengre enn mange av de andre kyllinghusene, som er en løsning faren har vært godt fornøyd med i sitt hus. Også et fyrhus for bruk av flisfyring er bygget på samme måte. – Det er fint å se på, enkelt å sette opp og ikke dyrere enn andre alternativer, sier Rogstadkjærnet. Trebygget kostet 2,3 mil­ lioner kroner. Tak, veggplater og innen­ dørsmekaniseringen har Rogstadkjærnet og deres polske ansatte montert selv. Med grunn- og betong­arbeider, i-mek-leveran­ sene og annet, er selve fjørfehuset kommet på 5,5 millioner kroner. Av dette utgjorde i-mek ca. 700 000 kroner (uten montering). Med fyringshuset ble investeringen 6,5 pluss millioner kroner. Det er lagt rør fra fyrhuset også til begge boligene på gården.

Mikael Løken Elverum.

Brede Rogstadkjærnet Aslakrud, Våler.

Arne Skarderud Våler.

■■Håvard Simonsen

10 Samvirke 092013


– Ekstraordinært år – Det er bra at det satses, og i Felleskjøpet er vi selvfølgelig stolte over at fjørfeprodusentene velger våre produkter og løsninger. 2013 er et ekstraordinært år for oss i Hedmark, sier en fornøyd salgskonsulent Arne Onshus.

STOLT: Produsentene setter pris på vår produktportefølje, service og ettermarked, sier salgskonsulent Arne Onshus.

STOLT: Produsentene setter pris på vår produktportefølje, service og ettermarked, sier salgskonsulent Arne Onshus.

■■Håvard Simonsen

Med så mange nyetableringer som har valgt Felleskjøpets i-mek-løsninger har Onshus solgt utstyr og tjenester for rundt 15 millioner kroner det siste året. Til sammen er det snakk om 14 nye fjørfehus, 12 for kyllingoppdrett og to til rugeggproduksjon. – Produksjonen er jo styrt av markeds­ situasjonen og Nortura, men det er hyggelig å registrere at kyllingprodusentene velger Felleskjøpet. Jeg tror hovedgrunnen er vår produktportefølje og at vi tilbyr en kom­ plett pakke med service og ettermarked, sier Onshus, som har hatt travle dager. – Utfordringen har vært at framdriften på alle prosjektene har vært ganske lik. Mange av husene er blitt klare for montering på samme tid. Men vi har fått kabalen til å gå opp. Det har godt forholdsvis bra, sier Onshus. På sensommeren har monteringsteam fra leverandørene Landmeco og Skov jobbet på spreng for å få alt ferdig. Noen produsenter har montert selv. Alle kyllinghusene har stort sett like i-mekløsninger. Alle bygger med vannbåren varme i gulvet og fram til viftekonvekto­ rene som sørger for tilleggsvarme i samspill med ventilasjonsanlegget i husdyr­rommet. Felleskjøpet har levert kraftfôrsiloer,

transportsystemene for fôret, fôrings- og drikkevannsutstyret, vifte­konvektorene, vekter for registrering av dyr, vann- og fôr­ forbruk og styringssystemer for varme og ventilasjon. Selve varmevekslingssystemet har produsentene stort sett ordnet med selv. Flere av produsentene peker på at den patenterte kick off-løsningen i Landmecos fôringsskåler, som sørger for at kyllingene

lettere får tak i maten de første dagene, er en detalj som har talt mye når de har valgt utstyr. En annen verdsatt funksjon er høytrykkskjølingen som sørger for kjøligere luft ned til dyra på gulvet sommerstid. Onshus forteller at produsentene har valgt litt forskjellig i forhold til selv å være byggeleder eller å sette bort jobben.

Lise og Kristian Svenkerud Svenkerud, Braskereidfoss.

Erling Vold Stange.

Stig Ødegaarden Elverum

Lik i-mek

11


PÅ BÅNDET: Gulrøtter på transportbånd levert av Bjerknes Maskinforretning.

Spesialisering alfa og omega Bjerknes Maskinforretning (BM) har spesialisert seg på maskiner til sortering og pakking av frukt og grønt. Team BM kaller seg selv for både spesialister og poteter. De seks ansatte selger, monterer og gir service. ■■Betzy A K Thangstad

– BMs visjon er å være profesjonelle spesialister. Vår spesialkunnskap utvikler vi sammen med våre kunder og leverandører, og vi definerer den som en del av innovasjonsprosessen, sier Anders Meland, forretningsutvikler for GRØNT, BMs morselskap, som eies av Felleskjøpet Agri. – Vi er her i dag fordi vi har vært villige til å endre oss underveis, føyer Arne Bjerknes til. Han er sønn av selskapets gründere. Da mor og far Bjerknes åpnet butikk i Larvik i 1958, startet de med salg av og service på traktorer og landbruksmaskiner. Selskapet gjorde det raskt bra, takket være Ellen Bjerknes sin kremmerånd og Øystein Bjerknes sin maskinkunnskap. Gjennom flere tiår har Bjerknes Maskinforretning stadig utviklet seg og utvidet. Frem til 2010, da GRØNT ønsket å gjøre noen viktige strategiske grep. Toppmotiverte

I fire år har Anders Meland jobbet tett med medarbeiderne i BM for å utvikle 12 Samvirke 092013

ny strategi og restrukturere bedriften. Resultatet så langt lover godt. – Vi har spesialisert oss på store maskin­ anlegg for vasking, sortering og pakking av frukt og grønt, og selger også landbruks­ maskiner som åkersprøyter, tåkesprøyter og såmaskiner. Vi driver ikke lenger butikk og verksted for hagemaskiner og er heller ikke på markedet for hageutstyr. Det å velge bort noe har gjort oss bedre, sier Meland. – Det høres kanskje klisjé ut å bruke fotballterminologi, men de siste tre årene har vi hele tiden hatt «stang inn». Våre seks medarbeidere er toppmotiverte, jobber på tvers og utfyller hverandre. Vi er som poteter, kan brukes til alt. Når vi sprer kunnskapen i selskapet og de ansatte blir med fra A til Å, er det også lettere å selge til kundene. BM leverer alt fra hele pakkelinjer til enkeltmaskiner. Ingenting er A4. De ansatte skreddersyr og tegner, monterer og følger kundene tett opp. De jobber delvis med salg og delvis med montering av og

service på maskiner. Spesialkunnskapen får de ved å utvikle seg i takt med både kunders og leverandørers krav. De ulike grossistene kan ha helt forskjellige krav til pakkelinjene, produktet og emballasjen. – Alle maskinene skal for eksempel ikke gå samtidig. Det kan godt være at en maskin stopper, men da skal den maskinen som leverer i den andre maskinen, stoppe. Det er moro, det er lego for voksne, sier daglig leder Roy Anton Dreng, som nylig overtok som daglig leder. Dreng er også imponert over hvor langt frem enkelte av leverandørene er på FoU. – Det er ganske fascinerende å være med på dette med optisk sortering. Maskinen har tre kameraer som leser hvert enkelt produkt, og velger så hvor produktet skal leveres hen. Maskinoperatøren lager flere klasser med forskjellige krav, både i størrelse og kvalitet. Kapasiteten på sortering av poteter kan ligge på opptil 15 tonn pr. time, avhengig av størrelse og kvalitet på


Fakta Bjerknes Maskinforretning 1958 Ellen og Øystein Bjerknes åpner traktorbutikk og verksted i Larvik 1968 Importerer åkersprøyter med hele landet som marked 1971 Flytter inn i nye lokaler i Larvik. Salg av potetsorterere tar av 1981 Selger landbruksmaskiner til det lokale markedet 1991 Utvider til maskiner for frukt- og grønnsakspakking 2002 Felleskjøpet Agri kjøper Bjerknes Maskinforretning 2005 Felleskjøpet samler datterselskaper innen grøntsektoren og etablerer GRØNT AS 2010 Ny strategi – spesialiserer seg på maskiner for vasking, sortering og pakking av frukt og grønt 2012 Samlokaliserer i Stavern SAMMENSVEISET BJERKNESTEAM Foran sittende: Anders Meland og Morten Cortsen. Bak fra venstre Arnfinn Ekvall, Svein-Helge Eikenes, Arne Bjerknes og Roy Anton Dreng.

poteten. Så det er snakk om mange poteter som maskinen må behandle i løpet av en arbeidsdag, sier Dreng. Lever av tillit

Pakkeriene har dessuten blitt større og færre, og når volumet skal opp, må også anleggene bli mer robuste. De største pakkeriene har et volum på 10 000 tonn løk i året, 10 000 tonn gulrot og opp mot 40 000 tonn potet. – Når pakkeriene har fusjonert, da er det en stund siden dere har levert helt nye anlegg? – Ja, det stemmer. Det siste nye anlegget vi leverte var et for løk i 2002. Vår jobb nå er å oppgradere anleggene med

enkeltmaskiner og nye deler, sier Bjerknes. – Vi er markedsledere og lever av tilliten vi har opparbeidet hos våre kunder. Tillit får du når leveransen står i samsvar med det som er lovet. Siden kundene er så store og få, vil det få ganske store ringvirkninger om du gjør en tabbe. Men tillit går også den andre veien. Når vi holder på med nye prosjekter, så forventer og tror vi at kunden holder tett. – At dere har ryddet opp i produktporte­ føljen gir også rom for nye produkter? – Ja, og der har vi allerede oppnådd resultater, sier Meland. – Vi satser innenfor industriblandere. Vår nyansatte selger, Svein-Helge Eikenes, har solgt et blandeanlegg til Kambo, som skal bli vårt referanseanlegg. Eikenes har bragt denne kunnskapen inn i BM og området har stort potensial, sier Meland. – Hvilke utfordringene står dere ovenfor?

SORTERING: Poteter på optisk sorteringsbånd. De som ikke når gjennom nåløyet for norsk standard går til produksjon av sprit, mel og grisefôr.

– Opplæring i anlegget kan ofte by på utfordringer. Rett og slett fordi det tar tid å lære å bruke utstyret som består av skreddersydde løsninger. Men kunden har som oftest forståelse for at de kan ta tid, i hvert fall de vi jobber med. Når det har gått et år så er de i «rute», forklarer Dreng. – Den største utfordringen er at vi ikke er mange nok med vår spesialkunnskap, føyer Meland til. – Hva med å ha lærlinger i bedriften? – Jeg er lærling, sier Dreng og ler. – Jeg begynte for syv år siden via en sommerjobb hos Proffice. Da hadde jeg bilmekanikerlinjen. Interesse for maskiner har jeg alltid hatt. – Nå som Roy Anton har overtatt som daglig leder, skal han bruke minst mulig tid på administrasjon. Der skal vi hjelpe ham i begynnelsen, sier Meland, som har fungert som daglig leder og nå fortsetter i styret for BM. Meland er godt fornøyd med miljøet i bedriften som samlokaliserte aktivitetene i Stavern i 2012. – Vi kommuniserer bedre nå når vi holder til på samme sted. Miljøet er bra og vi lærer stadig av hverandre og av kundene, som ofte inviteres til en uformell lunsj. Der kan det gjerne oppstå nye ideer, påpeker Meland. – Nærmere BM seg nå visjonen? – Ja, jeg vil si vi er profesjonelle spesialister – men med fortsatt potensial, avslutter Meland. 13


Duket for suksess Salget av dekkemateriale fra NORGRO har skutt i været de senest årene. Fiberduk, insektnett og klimaduker beskytter frukt og grønt i åkeren mot frost, vær og vind, insekter og dyretråkk av elg og rådyr. Bruken av fiberduk og insektnett brer om seg i Norge. ■■Tekst og foto: Betzy A K Thangstad

DUKEN BESKYTTER: Jan Cato Lystad, produktsjef driftsmidler i NORGRO, ved en av kundenes jordbæråker. Fiberduken beskytter mot tidlig frost.

14 Samvirke 092013


– Vi så behovet og potensialet for dekkemateriale i Norge. Det handler om å se muligheter, sier Jan Cato Lystad, produktsjef for driftsmidler i NORGRO. NORGRO har solgt fiberduk siden etterspørselen startet ca 30 år siden. I 1998 begynte NORGRO med en analyse av markedet, for å ha tall på markedsmål. Siden den gang er bruken av fiberduken tredoblet, og i dag er omlag 10 000 mål dekket av duk. – Mange mente at det var en ekstra kostnad, uten å kjenne til fordelene bruken av fiberduk ga, men i ettertid har bruken bredd om seg blant norske grønnsaks- og bærprodusenter. De har erfart at fiberduken gir tidligere og bedre spiring som resultat­ messig gir tidligere avling. Dette har utviklet seg særlig hos potet­ produsenter i Sør-Østerdalen som dyrker mandelpotet. Ole Morten Nyberg er potet­ bonde og sannhetsvitne for anledningen. Han bekrefter at mandelpotetene som ­vanligvis spirer sent, nå er to-tre uker ­tidligere på markedet. – Etter at vi tok i bruk fiberduken, kan vi høste potetene tidligere, sier Nyberg. – Vi utvikler stadig flere varianter i sam­ arbeid med våre kunder og leverandører, forklarer Lystad. Reddet kålrota

De senere årene har tilgang på plantevern­ midler blitt redusert, og hvis man kun baserer insektbehandlingen med et lite utvalg av plantevernmidler, kan dette også gi resistens hos insektene. – Det stod om fremtiden til denne rotgrønnsaken: Skulle kålrot produseres i Norge eller ikke? Dette har bidratt til at vi må tenke nytt for å beskytte oss mot insekter, spesielt kålflua, som gjør skade i kålrotkulturen. Tidligere ble det benyttet fiberduk, men denne ga for mye klimapåvirkning og noe ulemper kvalitetsmessig på kålrota. Derfor måtte vi få et dekkemateriale med mindre temperaturpåvirkning, og svaret ble insektnett slik de brukte dette i Skottland. Pr i dag er ca 90% av kålrotarealet dekket av insektnett i vekstsesongen. Kålrotarealet er begrenset, og markedet mettet. Nå for tiden selger vi mest supplement til kålrotdyrkere, forteller Lystad. Men NORGRO tenkte videre og begynte for fem år siden med insektnett spesielt til gulrot. Gulrotplanta er svak på et tidlig stadium, og angrep av gulrotsugeren vil gi gulrota en misvekst resten av sesongen og i visse områder gir dette angrepet

totalskade. Dette insektnettet har en tettere maskevidde for å beskytte kulturen imot denne skadegjøreren. Insektnettet vil også gi en beskyttelse mot andre skadegjørere innenfor samme produksjon, for eksempel tege, som er et problem i andre produksjonsområder for gulrot. Maskevidde

– Det essensielle med et insektnett er at maskevidden skal være så stor som mulig slik at mest mulig vann og lys slipper igjen­ nom, forutsatt at vi holder skadegjøreren utenfor, sier Lystad. Størrelsen på insektnettene er stort sett på 13 meter bredde og 200 meter lengde til kålrot, mens til gulrot praktiseres ofte 26 meter bredde med 200 meters lengde. Sistnevnte har en egenvekt på ca 350 kg pr rull i tørr tilstand, mens det kan ha den dobbelte vekten ved våt tilstand. Skotske pionerer

En leverandør i Skottland har utviklet insektnettet til dekking av kålrot, og har vært pionerer på området. – Men vi ligger rett bak dem. Vi har tilrettelagt og videreutviklet insektnett for norske forhold, innenfor kålrot og gulrot, påpeker Lystad. Daglig leder Morten Torp føyer til: – Selv om vi har fått mye «gratis» fra våre skotske leverandører, har det vært NORGRO sin fortjeneste at vi gjør det bra her i Norge. Vi har utviklet et konsept, et eget fagområde på grønnsakskulturer. Vår visjon er at vi skal skape verdier for kundene våre. Dette er et typisk eksempel der vi gjør nettopp det, sier daglig leder Morten Torp. Insektnettet med maskinelt utstyr for håndtering ved nevnte størrelser ovenfor, er ifølge Lystad den store investeringen og gir høye investeringskostnader i det første året. Men etter noen år blir ikke prisen så høy likevel, siden varen har lang levetid og høy effektivitet. – I Skottland har vi dokumentert bruk av det samme insektsnettet den 10. sesongen, og ved videre fornuftig håndtering – kan det være i bruk ytterligere noen sesonger, mener Lystad. Tåler dyretråkk

Noen kunder har møtt på utfordringer med fiberduken – rådyr og elg som krysser åkeren har så skarpe klover at de tråkker igjennom. NORGRO har derfor utvidet sitt varesortiment med et klimanett, et eget nett som har en svak klimapåvirkning som samtidig ligger som en «armering» oppå

fiberduken og forhindrer at det blir hull i den av dyretråkk fra hjortedyrene. – Det hjelper ikke om du benytter deg av 17 grams, 19 grams (som er mest solgt) eller helt opptil 50 grams, rådyrene tråkker likevel igjennom, sier Lystad. Selv om dette er en ekstra kostnad, sparer man det inn ved å kunne bruke den samme fiberduken flere sesonger. Ved dobbelt dekke, gir dette også dobbel klimaeffekt. – Den siste vinteren ble veldig tøff for jord­ bær. De som brukte både klimafolie og fiber­ duk merket dramatisk forskjell, sier Lystad.

«Vi utvikler stadig flere varianter i samarbeid med våre kunder og leverandører», forklarer Lystad. Utprøving av dekkematerialer

NORGRO er nå i ferd med å bringe nye typer nett til torgs, for eksempel antihaglog fuglenett. Hagl kan f.eks. lage hull/flikete blad, som igjen forsinker produksjonen av blomkål. – Vi ser også på bruk av forskjellige typer duk og nett i salatproduksjonen, avhengig av hvilke kriterier det skal legges vekt på til de ulike salattypene. Insektnettet er også en «vindbryter» som gir god le-effekt. Det vil gi større høste­ prosent og bedre kvalitet, forklarer Lystad.­ – Når vi utvikler nye typer duk, holder vi på med praktisk utprøving. Dette er ikke eksakt vitenskap, men prøving i samarbeid med kunder og leverandører, sier Torp. Prøving, og til slutt: suksess!

Fakta Dette er NORGRO • landsdekkende salgsselskap for yrkesdyrkermarkedet innenfor hagebruk • selger grønnsakfrø, stikkløk, settepotet, bærplanter, blomsterfrø/småplanter, plantevern, jord/torv, gjødsel og øvrige driftsmidler med tilhørende kompetanse innen hvert produktområde • 32 ansatte • hovedkontor på Hamar • omsetter i år for 225 millioner kroner

15


Norgesnytt fra John Deere John Deere har lansert mange «Norges-nyheter» i høst. De nye traktorene 6RC og 6MC, nye fastkammer- og kombipresser, samt de noe enklere trailersprøytene blir alle å se på Bedre Landbruk. ■■Håvard Simonsen

John Deere er kjent for store produkt­ lanseringer med få års mellomrom. Under «Setting Directions» i Lisboa for to år siden ble det presentert mye stort utstyr. I år var det derimot mange nyheter godt tilpasset norske forhold som dominerte da «Leaping Ahead» gikk av stabelen i Berlin.

har 2,4 m akselavstand, 4,5 liters motor med «diesel only» og tre transmisjons­ alternativer. R-utgaven har blant annet mulighet for ISOBUS, 114 liters hydraulikk­pumpe og fjærende framaksel. Priser på de nye modellene vil være klare til Bedre Landbruk.

Alt klart for 6RC/6MC

Kupp på 5-ere

Tidsskjemaet er alltid presset når nye modeller skal ut til kundene. Men John Deere 6RC og 6 MC vil være på plass under Bedre Landbruk. De kom til Stavanger 10. oktober for å bli vist på Agrivisjon. Deretter er de fraktet til presentasjon i Finland, før de igjen vender tilbake til Norge og Bedre Landbruk på Lillestrøm 9.-10. november. Det er store forventninger til 6RC og 6MC i det norske markedet. De nye kompakt­modellene kommer i tre versjoner fra 90-110 hk. Den mest utstyrte R-utgaven har ekstraeffekt på 10 hk (IPM) ved transport og bruk av kraftuttak. Traktorene

6RC og 6MC vil erstatte dagens 5R-serie. Felleskjøpet har imidlertid hatt betydelige innkjøp av både 5R og 5M, og tømmer lageret. På Bedre Landbruk blir det kampanje­priser, ikke minst på 5M-modeller. Det blir også fokus på enkle 5E-modeller, både med og uten hytte. Denne modellen, som er svært aktuell i blant annet grønnsaks­ dyrking, presenteres også med krypgir. Og en stor en...

På Bedre Landbruk får du også se en av John Deeres store nyheter denne høsten – 7290R. Det er kommet en enda større

toppmodell, 7310R, men denne er neppe aktuell for Norge. På 7290R får du se den nye hytta og den helt nye Command-armen med integrert joystick og ny ti tommer touch-skjerm med enklere betjening. Norges-pressene

Vi har tidligere fortalt hvordan Felleskjøpets pressekunder har vært invol­vert i utviklingen av de nye pressene fra John Deere, blant annet under en samling på Kløfta i fjor høst med representanter fra pressefabrikken i Frankrike. Under visningen i Berlin, møtte Samvirke markeds­direktør Philippe Ostermann, som fortalte at innspillene fra norske bønder var så gode og entydige at de har vært helt retnings­givende for de nye pressemodellene. De nye fastkammerpressene har fått betegnelsen F440 og i kombiversjon C440. Felleskjøpet tar inn de best utstyrte, F440R og C440R. Pressene har nytt design, bedre innmating, større hjul og mye annet nytt.

– Positive utsikter for matindustrien John Deere ser positivt på framtida. Det kom klart fram da selskapet hadde sin store produktlansering i Berlin tidligere i høst. – Det er grunn til å være positiv til utsiktene for jordbruket og matvare­industrien, sa Christoph Wigger. Han er salgsansvarlig for John Deere i Europa og Midt-Østen, der det amerikanske selskapet vil omsette for 75 milliarder dollar inneværende regnskapsår. Wigger viste til det faktum at verdens jordbruk må sørge for nok mat til ni milliarder mennesker i 2050. På kort sikt trakk han fram enigheten om ny landbrukspolitikk i EU som viktig. – Dette innebærer at EU vil bruke 55-60 milliarder euro (ca. 450 milliarder kroner) på bærekraftig jordbruksproduksjon, fastslo han.

John Deeres Europa-sjef Christoph Wigger foran journalister fra 30 land i Berlin.

16 Samvirke 092013


KOMPAKT: De nye kompaktmodellene i 6-serien er svært aktuelle for norsk bruk. Her med H310-laster. John Deere kommer nå også med nye lastere for mindre traktorer.

VELKJENT: Hytta i en 6090RC, velkjent for John Deere-brukere.

ALT FOR NORGE: Markedsdirektør Philippe Ostermann forteller at Felleskjøpet-kundenes ønsker har satt sitt tydelige preg på de nye pressene.

17


Leserundersøkelse Samvirke 2013:

Høy tilfredshet og mange gode tilbakemeldinger Samvirkeredaksjonen gjennomførte i sommer en spørreundersøkelse for å kartlegge lesernes tilfredshet med bladet. Analysen viser en tilfredshet på hele 92 prosent. – Vi er stolte og ydmyke over tilbakemeldingene, sier direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging, Siw Hauge. ■■Hanne Lauritzen

Forrige leserundersøkelse ble gjennomført så langt tilbake som i 1999. Da var tilfreds­ heten på 70 prosent. Samvirke er også tema i den årlige kundetilfredshetsundersøkel­ sen: I undersøkelsene fra 2011 og 2012 konkluderte begge med en lesertilfredshet

på 76 prosent. Årets resultat på hele 92 pro­ sent tyder på at bladets posisjon er styrket, at leserne setter mer pris på Samvirke som fagblad og at utviklingen av bladet går i riktig retning. – Vi setter pris på at nesten 3700 har tatt

Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn?

Enig

Uenig

Totalt sett er jeg fornøyd med Samvirke

92%

8%

Utformingen av Samvirke er tiltalende

93%

7%

Artikler/reportasjer i Samvirke er velskrevne

93%

7%

Samvirke gir mye verdifull og interessant informasjon

92%

8%

Artiklene er alltid tidsaktuelle

87%

13%

Samvirke gir meg faglig utbytte

85%

15%

Samvirke holder meg oppdatert

18 Samvirke 092013

83%

17%

seg tid til å svare på undersøkelsen, selv om den kom midt i den travleste tiden på sommeren, sier Siw Hauge. Leserne våre var tydelige på at det er minst interesse for utgivelsene i juniaugust, og størst interesse i mars og april. – Bonden har det travelt om sommeren, og vi har fått klare tilbakemeldinger på at leserne vil ha bladet når de har tid til å lese det. Dette vil vi ta hensyn til når vi planlegger utgivelsene, sier Hauge. Viktig fagblad

Undersøkelsen slår fast at Samvirke har en sterk posisjon som fagblad, og ikke over­ raskende er det fagartikler leserne synes er mest interessante å lese (80 prosent). Deretter kommer medlemstilbud (69 pro­ sent ) og gårdsreportasjer (68 prosent). Dette synes å være likt uavhengig av alder, kjønn og geografisk tilhørighet. 37 prosent av leserne svarer at de ønsker å lese om «Nytt fra Felleskjøpet », men den generelle tilbakemeldingen er at artikler med bonden i fokus tillegges størst verdi. Stor interesse for praktisk gårdsdrift

På spørsmål om hvilke fagområder man er mest interessert i å lese om, svarer leserne entydig at de er mest interessert i


– Redaksjonen har gjort en kjempejobb med å utvikle Samvirke, og leserne viser at de setter pris på innsatsen, sier direktør kommunikasjon, Siw Hauge.

å lese om praktisk gårdsdrift (80 prosent). Dette bekrefter at bønder liker å lese om andre bønders drift, og på denne måten dra nytte av og lære av hverandres erfaringer. Deretter kommer temaet gjødsel/plantevern/ensilering (60 prosent), bondeøkonomi (53 prosent) og kraftfôr (34 prosent). Interessen for bondeøkonomi, og spesielt kraftfôr, øker i takt med driftsstørrelse. Mest interessert i å lese om egen produksjonsform

Hvilken produksjonsform man er interes­ sert i å lese om har en sterk sammen­heng med egen driftsform. Storfe, korn, såkorn/ såfrø og øvrig plantekultur interesserer flest, og det er også flest lesere med drift innenfor disse næringene som har besvart undersøkelsen. Småfe, spesielt sauehold, fremkommer som noe flere savner. Dette henger sammen med at mange av de som har besvart undersøkelsen driver med småfeproduksjon. Samvirke i endring

I løpet av det siste året har redaksjonen gjort flere endringer med bladet, og undersøkelsen tyder på at leserne opplever disse endringene som positive. Nesten

«Vi setter pris på at nesten 3700 har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen, selv om den kom midt i den travleste tiden på sommeren», sier Siw Hauge. 60 prosent av leserne svarer at layoutendringene har gjort bladet bedre. Leservennlighet har vært et viktig stikkord, og det har blant annet blitt lagt vekt på økt journalistisk fokus i alle saker. Dette innebærer en generell oppstramming av sakene; klar vinkling, klare budskap og økt bruk av grafikk som underbygger teksten. Det har også blitt gjort endringer innen layout; større og mer relevante bilder, uthevede sitater og mer spennende utforming av sidene. Redaksjonen tar med seg de gode tilbakemeldingene i det videre arbeidet, og vil fortsette prosessen med å gjøre Samvirke til et enda bedre og mer leservennlig fagblad. Relansering av bladet med fornyet design og layout vil bidra til å styrke dette. Samvirke tilgjengelig på nett

På spørsmål om man ønsker tilgang til bladet digitalt på nett, svarer kun ti prosent av respondentene at de kun ønsker

tilgang til bladet digitalt. 44 prosent av leserne ønsker bladet tilgjengelig både på nett og papir. Det siste halvåret har redaksjonen gjort Samvirke tilgjengelig både for lesing og nedlasting som pdf fra www.felleskjopet.no/medlem. Innspill til veien videre

Mange av respondentene benyttet anlednin­ gen til å gi mer utfyllende tilbakemeldinger i de åpne kommentarfeltene i undersøkel­ sen. Til tross for at det er høy tilfredshet med Samvirke, er leserne opptatt av at redaksjonen i større grad tar hensyn til gjennomsnittsbonden. Dette gjelder både artikler og markedsføring. I tillegg er det en gjennomgående tilbakemelding fra leserne at organisatoriske saker om Felleskjøpet får for stor plass i bladet. Flere lesere etterlyser artikler om trender og utvikling, spesielt innen husdyrhold. I tillegg er det stor interesse for forsknings­ resultater og mer stoff om internasjo­ nale forhold. 19


Redaksjonen tar med seg alle innspill videre, og setter pris på både ris og ros som kan bidra til å gjøre Samvirke til et enda bedre blad. – Jeg opplever det som veldig stimule­ rende, og ikke minst motiverende, med så gode tilbakemeldinger når jeg nå skal ta over som ansvarlig redaktør i Samvirke. Dette gir oss en god plattform å bygge videre på, når vi nå skal gjøre Samvirke til et enda bedre blad for bonden, sier kom­ munikasjonssjef Thomas Skjennald. Han begynte i Felleskjøpet 23. september i år som ansvarlig redaktør for Samvirke.

Hva er du mest interessert i å lese om?

Fagartikler (råd om drift, nye produkter, osv.)

80%

Medlemstilbud

69%

Gårdsreportasjer

68%

Traktor, tresker, maskin og redskap

64%

Innovasjon/forskning/utvikling

44%

Juridiske råd (odel, skifte, arv, osv.)

38%

Rammevilkår for næringen/næringspolitikk

38%

Nytt om Felleskjøpet Agri

Fakta Om undersøkelsen: • Kvalitativ spørreundersøkelse • Sendt med e-post til 18 783 lesere • 3648 svarte på undersøkelsen • Mer enn 2000 fritekstkommentarer • Analyse gjennomført av Implement Consulting Group

37%

Messer (Agroteknikk, Bedre Landbruk, osv.) Medlemsnytt (kretsmøter, årsmøte, osv.)

30% 22%

Unge bønder (mentorordning, osv.)

20%

Felleskjøpets økonomiske resultater

18%

Intervju med kjente personer Forbrukerstoff (hus, hjem, hage, kjæledyr) Merkevaren Felleskjøpet Annet

15% 9% 6% 4%

Sagt om samvirke «Bladet er fint! Viktig at man også skriver om ikke bare den «store bonden» som er glad i den store redskapsparken sin, men også den lille som er opptatt av agronomi og hele yrket sitt.» «Bladet er en nyttig kanal for å holde seg oppdatert om Felleskjøpet!» «Bladet har den siste tiden blitt mer moderne og appellerer/ innbyr mer til lesing med den nye layouten som jeg synes er bra.»

20 Samvirke 092013

«Etter min mening er Samvirke «Fokus på bonden er alltid bra. et godt blad som jeg har stor Liker godt artikler om trender nytte av å lese.» og utvikling i husdyrproduksjon, både nasjonalt og internasjonalt.» «Samvirke er et godt og oversiktlig blad som oppdaterer «Nyttig medlemsblad med og fornyer. Takk for fin godt faglig innhold, bidrar utvikling.» til å øke eierforståelsen og identitetsfølelsen til FK Agri «Det er av interesse å lese om som min bedrift.» hvordan innhøstingen er andre steder i verden. Hvordan er «Eg liker bladet godt, men eg lagersituasjonen for matkorn meiner at det er for lite stoff globalt? Prisutviklingen på om småfeneringa i Norge. verdensbasis.» Det hadde vore interessant å følgd fleire småfeprodusentar igjennom eit heilt driftsår.»


Godt inneklima Har husdyrrommet ditt god nok ventilasjon? Godt inneklima gir bedre helse for dyra, bedre arbeidsmiljø og bedre økonomi. Les mer på www.felleskjopet.no og kontakt våre selgere. Deletlf. I-mek 815 00 320.

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer Jerntilskudd til smågris Smågrisen blir født med liten jernreserve som dekker kun jernbehovet de første 2-3 levedagene. Melka til purka inneholder også lite jern og dekker kun 10% av smågrisens behov. Jerntilskudd fra Felleskjøpet

Jernstarter • Pluss Pasta som gis rett i munnen første levedøgn Tørt Jerntilskudd • Pluss Fra 2. levedøgn til avvenning Flytende Jerntilskudd • Pluss Fra 1. levedøgn til avvenning Smågristorv • Pluss Fra 2. levedøgn til avvenning De fleste bakterietyper som kan gi infeksjoner hos smågris er avhengig av jern for å leve. Det anbefales å avslutte jerntilførsel til smågris ca. 4 dager før avvenning.

Oktan trondheim

...slike griser, det vil gamle Norge ha!


UTSYN

asjonalt. Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern jordbruk, Under vignetten «Utsyn» vil Samvirke presentere nyheter og trender fra e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk STØRSTE KORNEKSPORTØR: Bøndene i USA, verdens største eksportør, har byttet ut store arealer av hvete med mais og soya denne sesongen. Bildet viser hvetetresking i Dixon, Illinois, i juli i år. (Foto: Reuters/Jim Young).

Hveteprisene på vei opp igjen Lavere lagre hos de store eksportørene og utsikter til mindre vinterhvete i Svartehavsområdet kommende sesong har fått hveteprisene til å stige. Etter en bunn i september var prisene opp ca. 12 prosent fram til midten av oktober. FNs matvareorganisasjon, FAO, har kuttet sine anslag for lagre av hvete hos verdens åtte største hveteeksportører. For kornsesongen 2013/2014 er lagrene nå anslått å utgjøre 12,6 prosent av landenes eget forbruk og normale eksport. Så sent som i juni var anslaget 15,5 prosent. I 5-årsperioden 2006-2011 var dette forholdstallet 17,5 prosent. – Får vi ekstremvær eller plutselig økning i etterspørselen, kan vi få en brå og kraftig reaksjon i hveteprisene, sa FAOs seniorøkonom Abdolreza Abbassian til Financial Times. Hvete

Det er flere grunner til at hvetemarkedet har strammet seg til den siste tiden. Bøndene i USA, som er verdens største eksportør, 22 Samvirke 092013

har byttet ut store arealer av hvete med mais og soya denne sesongen. De ble fristet av rekordhøye mais- og soyapriser etter fjorårets tørke, som er den verste amerikanerne har opplevd på 50 år. I Russland og Ukraina har myndighetene varslet at værforholdene kan føre til at det blir sådd 20 prosent mindre vinterhvete i Svartehavsområdet enn normalt. Anslaget er usikkert, men har likevel skapt reaksjoner i kornmarkedene. I Canada er hveteavlingene mer enn 20 prosent høyere enn i 2012, men dårligere kvalitet har stresset markedet. I VestEuropa er avlingene jevnt over gode. Mais og soya

Større arealer og nokså normale vekstvilkår har skapt forventninger om store mais- og

soyaavlinger i USA. Prisene har derfor falt de siste månedene. I midten av oktober ble mais handlet til de laveste prisene på tre år på Chicago-børsen. Tilsvarende var soyaprisene de laveste på vel halvannet år. Prisene her er ikke direkte sammenlignbare med GMO-fri soya som Norge importerer fra Sør-Amerika. Budsjettkrise skapte uro

Budsjettkrisen i USA skapte uro også i kornmarkedene. Stengningen av offentlige virksomheter førte nemlig til at det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) ikke kom med sin månedlige prognose for verdens kornavlinger i oktober. Oversiktene fra USDA er ofte svært viktige for prissettingen.


1431 kg hvete! Han var nok fornøyd, Tim Lamyman, i Licolnshire øst i England da han høstet årets beste hveteåker. På det 89,5 dekar store jordet fikk han 1431 kg/da, som er ny britisk rekord. Hveten ble sådd etter raps 15. september i fjor med en Väderstadmaskin. Lamymans dårligste hveteåker ga 1120 kg/da, mens resten lå over 1235 kg/da. Og som om ikke det var nok, hadde Lamyman et jorde med vinterbygg som ga 1136 kg/da, men det holdt ikke til rekord. Vinterbygget ga i gjennomsnitt 1037 kg/da.

Arla 7. størst Det svensk-danske samvirkeforetaket Arla er verdens sjuende største meierikonsern, i følge en oversikt fra den nederlandske banken Rabobank. Oversikten er basert på 2012-tall, da Arla omsatte for 8,4 milliarder euro (68 milliarder kroner). Sveitsiske Nestlé troner ubestridt på toppen med sin meieridivisjon med en omsetning på 23,4 milliarder euro (190 milliarder kroner). På de neste plassene følger de franske selskapene Danone med 15,1 milliarder euro (123 milliarder kroner) og LActalis med 14 milliarder euro (114 milliarder kroner).

Kilde: Farmers Weekly

Fortsatt høye melkepriser De høye prisene på meieriprodukter på verdensmarkedet vil holde seg høye en stund til, spår den nederlandske landbruksbanken Rabobank. Det er Kina som har skapt prispress med stor import av meieriprodukter. Melkeproduksjonen i Kina skal i følge Rabobank ha falt med seks prosent første halvår i år, og i andre kvartal økt kinesernes import voldsomt. Rabobank spår imidlertid at høye melkepriser og fallende fôrkostnader vil føre til sterk økning i produksjonen i store eksportland og at prisene dermed vil falle utover i 2014.

STORT MEIERIKONSERN: Melken fra danske kyr bidrar til at Arla er nr 7 i verden, viser en oversikt fra den nederlandske banken Rabobank. (Foto: Grovvarenyt).

Åpnet for engelske bønder

Arlas representantskap har nylig åpnet for at nær 2000 produsenter som leverer melk til foretaket i England, kan bli nye medlemmer fra årsskiftet. Fra før har Arla ca. 1500 medlemmer i England, som er selskapets desidert største marked. Adm. direktør Peder Thuborg sier de nye medlemmene vil kunne tilføre Arla en milliard kroner i økt egenkapital de neste to årene. Fra 2014 kan Arla få 14 000 medlemmer i seks land.

Landbrugsavisen forteller at FrieslandCampina, et samvirkeforetak med medlemmer i Nederland, Belgia og Tyskland, har økt sin melkepris med seks øre i oktober til 3,15 danske kroner pr. liter. Arla har også økt prisen – til 2,99 danske kroner pr. liter. Prisene er ikke direkte sammenlignbare. 23


F

AG N

KO R

Lite korn, god kvalitet og høy mathveteandel Årets totale kornproduksjon forventes å bli rekordlave 900 000 tonn. Trøsten er at den hygieniske kvaliteten og proteininnholdet i årets korn er bedre enn de siste årene. ■■Vidar Aglen, optimeringssjef, Felleskjøpet

24 Samvirke 092013

Sein vår med langvarig tele og mye nedbør førte til utsatt såing i Norges viktigste kornområder. I tillegg har negative faktorer knyttet til jordart, manglende grøfting og tett jord gitt stor variasjon i avlingene. På Østlandet viser avlingstallene at Vestfold, Telemark og Østfold kommer betydelig dårligere ut enn foregående sesong, spesielt i de to førstnevnte fylkene. På Romerike er avlingene totalt sett noe høyere enn den svake fjorårssesongen. I Solør, på elveslettene langs Glomma, er avlingene til dels gode. I Mjøsområdet anses avlingene totalt sett noe svakere

enn et normalår. Nord i Trøndelag har det vært et brukbart kornår, mens det i SørTrøndelag ble avlingsreduksjon. Forventer stor import

Den gjenstridige våren førte til at mange bønder ikke tok arealene i bruk for å dyrke korn. Mange åkre var rett og slett for vasstrukne til at såmaskiner og traktorer kunne kjøres utpå i tide. Nedgangen i arealbruk til matkorn er på hele 80 000 dekar i år, sammenliknet med i fjor. Andelen mathvete er derimot mye høyere enn i fjor og ser ut til å havne på nær 90


ÅRETS KORNHØST: Nord i Trøndelag ble det et brukbart kornår, mens det i Sør-Trøndelag ble avlingsreduksjon. (Foto: Roger Høyem)

Tabell 1: Innhold av DON mg/kg i rullerte kornpartier i Felleskjøpet Agri per 1.oktober 2013.

Havre

Bygg

Hvete

SØR

NORD

SØR

NORD

SØR

Gjennomsnitt

681

722

122

137

108

Maks

1069

1131

125

554

125

Min

110

430

43

125

10

Antall prøver

23

4

24

59

10

prosent. Tilgangen på norsk fôrhvete blir dermed liten. Behovet for import av korn blir i år på rekordhøye 650 tusen tonn. I hovedsak dreier dette seg om mais, hvete, betepulp og melasse. Noen partier med bygg og evt havre vil det nok også bli behov for.

målpris og slår direkte inn på prisen på norsk kraftfôr. For stivelse har vi ikke så veldig mange analyser enda, men vi ser en tendens til litt lavere verdier enn i fjor, så energiinnholdet er litt lavere.

Kjemisk innhold i årets korn

Mykotoksiner er en samlebetegnelse på giftstoffer produsert av ulike muggsopper. Mykotoksiner reduserer hygienisk kvalitet i fôr. De mest aktuelle toksinene i norsk korn er Trichothecener og produseres av åkermuggsoppen Fusarium. Trichothecener

Årets korn viser høyere innhold av protein enn forrige sesong og ligger rundt 10 prosent i både bygg og havre. Dette kommer godt med når prisene på soya og andre proteinråvarer nå ligger over

Mykotoksiner i norsk korn og konsekvenser

er en samlebetegnelse på om lag 200 ulike forbindelser. I norsk korn er Deoksynivalenon (DON), T-2 og HT-2 de viktigste. Årets kornhøst har vist lave verdier for toksiner sammenlignet med tidligere år, se tabellen. Spesielt gledelig er det å se at havre igjen holder nivåer som gjør at det kan benyttes i svinefôr. Havre er en god kilde til fiber som er viktig både for å forebygge magesår, gi god tarmhelse og god melkeproduksjon hos purker.

25


H

YR

F

AG USD

Tid for fôrplanlegging To somre er sjelden like, ei heller grovfôranalysen to år etter hverandre. Nå er tiden inne for å planlegge vinterfôringa. Valg av rett kraftfôrblanding kan bety mye på bunnlinja. ■■Kim Viggo Weiby, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Årets sommer har vært like variert som landet vårt er langt. Enkelte opplevde overvintringsskader på enga og en spesielt dårlig førsteslått. Andre steder ble grovfôr­ avlingen tilnærmet normal. Felles for alle er at en grovfôrprøve vil avdekke kvaliteten på årets grovfôravling. Ut ifra denne kan man sette opp en fôrplan som gjør at du når måla dine i forhold til både mjølkeproduksjon og økonomisk resultat. Kraftfôrblanding på autopilot?

Når man over tid har gjort seg gode erfarin­ ger med en kraftfôrblanding er det fristende å fortsette med denne. Men dersom du for eksempel ikke fyller mjølkekvota, sliter med høge ureatall eller har litt lite grovfôr kan det være på tide å gjøre endringer. Kanskje skulle du ha brukt en 90-blanding istedenfor en 80-blanding? Ytelsesmålet du har satt for din besetning, samt årets grov­ fôrkvalitet bestemmer hvilken kraftfôrblan­ ding som er rett i år. Kraftfôrsortimentet til Felleskjøpet har et større spenn enn noen gang. Man kan eksempelvis forvente seg mer fett i mjølka med en FORMEL Eliteblanding sammenlignet med FORMEL Energi Basis. Men dersom mjølkeytelse er ditt fokus er kanskje FORMEL Energi Premium eller FORMEL Energi Basis det rette? Protein- og energiinnhold i grovfôret

Første skritt i valg av rett kraftfôrblanding er å finne ut hvor mye protein og energi grovfôret ditt inneholder. Videre må du bestemme deg for hvilket ytelsesnivå du sikter deg inn mot. Her vil både kvote­ størrelse og fjøsets utforming selvsagt spille inn. Grafen viser hvordan man lett kan finne frem til rett kraftfôrblanding, se 26 Samvirke 092013

brosjyre «Kraftfôrvalg til mjølkekyr», som var vedlagt Samvirke nr 8. Store penger å hente

Det kan være store beløp å hente dersom man vet hvilken grovfôrkvalitet man har. I tabell 1 er det tatt utgangspunkt i en gårdbruker som velger ikke å ta ut grovfôrprøve. Vedkommende har en årsytelse på 7 500 kg EKM/ årsku og dette er en avdrått som gir kvotefylling. Gårdbrukeren går ut fra at rundballene har middels kvalitet (grovfôr 1) og bruker FORMEL Elite 80. Kraftfôrlista er satt opp ut fra disse forutsetningene. Dersom grovfôret i realiteten har en noe bedre kvalitet vil det være behov for noe mindre kraftfôr for å produsere samme mengde mjølk. I tillegg vil kyrne normalt ete noe mer av et grovfôr med mer energi og mindre fiber. Dette gir igjen rom for et noe lavere kraftfôrforbruk. I ytterste konsekvens kan forskjellen være i overkant av 23 000 kr i et fjøs med 30 årskyr, eller drøye 47 000 kr i et fjøs med 60 årskyr. Når en grovfôrprøve koster ca 1 500 kr får man godt betalt for investeringen. Ikke ta grovfôranalyse?

Det kan også være gode argumenter for ikke å ta grovfôranalyser. Det kan være at en har så mange skifter at kostnaden overstiger antatt gevinster eller at produksjon/økonomi oppleves tilfreds­stillende og stabil. Vårt råd til de som ikke tar ut grovfôr­­analyser er å benytte våre FORMEL Elite-blandinger. Denne serien består av tre blandinger som er tilpasset hhv seint høstet grovfôr, middels høstet grovfôr og tidlig høstet grovfôr. Følger en med på ureainnholdet i mjølka kan en likevel oppnå gode resultater uten

grovfôranalyser. Tabell 2 er et eksempel på hvordan en kan styre mellom disse tre blandingene med bakgrunn i ureininnholdet i mjølka. Tidlig høstet grovfôr med høgt protein­ innhold – velg FORMEL Elite 90 Middels høstet grovfôr/middels protein­ innhold – velg FORMEL Elite 80 Seint høstet grovfôr med lågt protein­ innhold – velg FORMEL Elite 70 FORMEL Energi Premium for økt ytelse

I september lanserte vi FORMEL Energi Premium. Denne blandingen er en videre­ føring av FORMEL Energi og er i praksis det nyeste innen internasjonal forskning servert kua. Dette er den rette blandingen dersom du har et mål om en høg avdrått (over 9 000- 10 000 kg EKM) og dermed bruker mye kraftfôr. Blandingen har et skjerpet aminosyrekrav og gir dermed en bedre dekning av de først begrensende amino­syrene for mjølkeproduksjon.


FÔRPLANLEGGING: Første skritt i valg av rett kraftfôrblanding er å finne ut hvor mye protein og energi grovfôret ditt inneholder, samt velge det ytelsesnivå du sikter inn mot. (Foto: Petter Nyeng).

Hvorvidt du skal bruke denne blandingen eller en annen i vårt sortiment blir en

vurdering av hvilket mål du har for produksjo­nen. Ønsker du økt fettprosent

Tabell 1: Kraftfôr vs. grovfôr Forventet grovfôropptak (kg TS per dag)

Grovfôr 1

Grovfôr 2

10

11

Differanse

Kraftfôrforbruk (kg per laktasjon)

2 462

2 101

361

Total kostnad per årsku per laktasjon (kr)

12 945

12 156

789

Total kostnad Besetning 30 årskyr (kr)

388 350

364 680

23 670

Total kostnad Besetning 60 årskyr (kr)

776 700

729 360

47 340

Grovfôr 1: 22 % TS, 0,85 FEm/kg TS, 154 g/kg TS råprotein, 29 g/kg TS PBV, 580 g/kg TS NDF. Grovfôrkostnad 1,50 kr/FEm Grovfôr 2: 22 % TS, 0,88 FEm/kg TS, 160 g/kg TS råprotein, 36 g/kg TS PBV, 490 g/kg TS NDF. Grovfôrkostnad 1,50 kr/FEm Kraftfôr: FORMEL Elite 80 brukes i begge eksempel

er kanskje FORMEL Elite eller FORMEL ProFet den rette blandingen. Fyller du mjølkekvota greit i dag og ønsker en rimelig løsning, er antakelig FORMEL Favør det rette valget. Tidlig slått gras med lite fiber som har en lav fylleverdi i vomma og som dyra eter mye av, gir deg kanskje muligheten til å bruke FORMEL Energi Basis? Ta kontakt med en av Felleskjøpets fagkonsulenter på telefon 03520 dersom du har spørsmål om fôring.

Tabell 2: Valg av løsning Ureainnhold i mjølk

Valg av løsning

6,0 mmol/liter

I overkant av anbefalinger. Gå opp ett nivå fra den blandinga du i dag benytter, dvs bruker du Elite 80 går du over til FORMEL Elite 90. Bruker du Elite 70 går du til Elite 80.

4,5 – 5,5 mmol/liter

Ofte anbefalt nivå og du viderefører den Elite-blandinga du i dag benytter

3,5 -4,5 mmol/liter

Se på fettprosent, proteinprosent og mjølkeytelse. Er disse tilfredsstillende kan du fortsette med dagens løsning. Ønsker du høgere produksjon av spesielt mjølk og protein kan det å gå et hakk ned på Eliteskalaen, dvs brukes Elite 80 vil neste kjøp med Elite 70 gi mere protein i rasjonen og ureainnholdet vil heve seg opp i ønsket sone.

3,5 mmol/liter og lågere

Ureainnholdet i mjølka er lågt noe som også kan tyde på litt lite protein i rasjonen til kyrne. Velg å gå ned ett nivå fra den Eliteblandinga du i dag benytter og se an utviklinga. Kan også være aktuelt at en går fra Elite 90 og rett ned til Elite 70.

27


H

YR

F

AG USD

HØG AVDRÅTT I FINNMARK: Produsentlagene i Alta og Tana-Varanger ble i 2012 avdråttsvinnere på landsbasis. Noe av årsaken kan tilskrives økte mjølkekvoter, høgt kraftfôrforbruk samt økt fokus på ytelse. (Illustrasjonsfoto: Oddrun Karlstad)

Alta og Tana vinner på avdrått Produsentlagene i Alta og Tana-Varanger kan skilte med henholdsvis 8 916 kg EKM og 8 148 kg EKM per årsku i 2012. Dette er langt over landssnittet og gjør produsentlagene til avdråttsvinnere på landsbasis. I september arrangerte Felleskjøpet og TINE fagmøte med tema fôring. ■■Kim Viggo Weiby, fagsjef drøv, Felleskjøpet

I Finnmark er det blitt 80 færre mjølkeprodusenter de siste 10 årene og i dag henter TINE mjølk fra omtrent 112 tappestusser i fylket. Til tross for at mange har lagt ned drifta de siste årene satser flere av de som er igjen stort på mjølkeproduksjon. For både Felleskjøpet og TINE Rådgivning er det viktig å skape en arena for faglig oppdatering og utvikling hos de som velger å satse videre. Tilbakemeldingene på fagmøtene tydet på at initiativet ble satt pris på. 28 Samvirke 092013

Store grovfôravlinger

Fôringsrådgiver i TINE, Ingvild Berg, snakket om foreløpige grovfôranalyser på fagmøtene for regionen. Det ble en rekordvarm vår og sommer i Finnmark i år, noe som førte til en rask plantevekst og generelt store grovfôravlinger. Selv om det på daværende tidspunkt ikke hadde kommet inn så mange analysesvar kunne man likevel se en viss trend. Energiinnholdet (FEm/kg TS) og spesielt proteininnholdet var jevnt over lavt på de prøvene som var kommet inn. Innholdet av fiber (NDF) og spesielt

ufordøyelig fiber (iNDF) var høgt, noe som tyder på at varmt vær har gitt plantene en rask utvikling. Berg fortalte at mange av bøndene i Finnmark er vant til å måtte utsette slåttetidspunktet noe for å få nok grovfôr. I år kan det tyde på at flere kunne vært ute med slåmaskinen noe tidligere for å få med seg mer energi og protein i fôret. Mjølkekvoter, avdrått og kraftfôrforbruk

Noe av årsaken til den høge avdråtten i enkelte deler av Finnmark kan nok


tilskrives økte mjølkekvoter og et høgt kraftfôrforbruk. I tillegg har det vært stor satsing i de nevnte områdene med en del nybygging og økt fokus på ytelse. Faglig Rapport fra TINE Nord i 2012 viser at kraftfôrforbruket var på 35 FEm/100 kg EKM i Alta, og 32,6 FEm/100 kg EKM i Tana-Varanger. Dette er et høgere nivå enn årsgjennomsnittet i landet som lå på 30,6 FEm/100 kg EKM. En kjapp gjennomgang på fagmøtene viste at det først og fremst var FORMEL Elite og FORMEL Energi Premium de fremmøtte brukte. Mjølkeprodusentene var godt fornøyd med blandingene og tydelige på at det måtte til kraftfôr for å produsere mye mjølk. Fra 1. september ble FORMEL Energi erstattet av den nye FORMEL Energi Premium. En viktig egenskap ved blandingen er at det er en bedre balanse mellom aminosyrene metionin, lysin og histidin enn tidligere.

Aminosyrene er selve byggesteinene i proteinmolekylet, og en god dekning av disse tre aminosyrene er svært viktig for en høg mjølkeproduksjon hos kua. Flere av de fremmøtte på fagmøtene lå på i

om imponerende resultater i fjøset på skolen. Årsavdråtten i 2012 var på 10 200 kg EKM, og den høge ytelsen plasserte dem på 10. plass på Buskapslista over de med høgest avdrått under 20 kyr i 2012. Hun fortalte blant annet om et beite­opplegg der ingenting overlates til tilfeldighetene. Her har strukturrikt fôr, som for eksempel tørrhøy, en sentral plass for å opprettholde et godt vommiljø når kyrne går på beite. Det brukes både raigras og grøntfôr sammen med vanlig silofôr i innefôringsperioden. Alle dyr som får mindre enn 4 kg kraftfôr får Pluss tilskuddsfôr da de ikke får dekket behovet sitt gjennom kraftfôrtildelingen. En av suksessfaktorene som driftslederen trakk frem var viktigheten av å passe på at førstegangskalverne har det bra i flokken. – De ser ut som vanlige kyr, men krever det lille ekstra for at de skal bli bra mjølkekyr, konkluderte Laila Johannessen.

«En av suksessfaktorene som driftslederen trakk frem var viktigheten av å passe på at førstegangskalverne har det bra i flokken. overkant av 14 kg per dyr/dag til de kyrne som var i høglaktasjon. I de tilfellene der man bruker mye kraftfôr er FORMEL Energi Premium en god blanding, ettersom den har tilsatt bufferstoffer, har et høgt innhold av vombestandig stivelse og har et fiberinnhold som ivaretar vommiljøet sjøl ved store kraftfôrmengder. Landbruksskolen som stjerneeksempel

Laila Johannessen, driftsleder på Tana Videregående Skole, fortalte på fagmøtet

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver? Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat. Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no 29


Ny Fullgjødsel fra Yara Fullgjødsel 19-4-12 blir borte pga. liten etterspørsel. Yara legger vekt på å ha et bredt program av Fullgjødsel­ typer. I stedet for å redusere antall Fullgjødselslag lanseres Fullgjødsel 20-4-11. Prisen senkes, men næringsinnholdet er fortsatt høyt. ■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

Denne høsten fases Fullgjødsel 19-4-12 ut til fordel for Fullgjødsel 20-4-11. Omsetningen av 19-4-12 har vært ned mot 4 000 tonn de siste årene, det vil si ca 1% av mineralgjødsel­omsetningen. 4 000 tonn tilsvarer en «batch» på Yaras gjødsel­ fabrikk. Når det kvantumet skal «smøres» ut over 12 måneder, Norges geografi og

3 gjødsel­grossister fører det til at varen «flyter» sakte i varekjeden og kostnadene stiger. Yara har forsøkt å «blåse liv» i 19-4-12 de senere åra med begrenset effekt. Agronomiske årsaker

Flere agronomiske grunner tilsier at behovet for ei fosfor- og kaliumrik gjødsel er større enn det markedet har etterspurt. En del jord har lavt innhold av fosfor og kalium. Etterspørselen har vært størst i de nordligste fylkene, men også betydelig i Midt-Norge. På Vestlandet har den knapt vært omsatt. I viktige kornområder på Østlandet, som f.eks. Østfold, har det vært få kjøpere, mens på morenejord lengre nord har interessen vært noe høyere. Pris og innhold

En hovedforklaring til at 19-4-12 har vært

mindre etterspurt enn hva agronomi skulle tilsi er prisen. Den nye Fullgjødsla 20-4-11 inneholder relativt mindre P og K. Det senker prisen og gjør den nye Fullgjødsla mer konkurransedyktig. I tillegg til å overta «markedet» til 19-4-12 vil den trolig «stjele» marked fra Fullgjødsel 22-3-10. Ved å uttrykke prisen på Fullgjødsel 20-4-11 som kr/kg N koster den 12 % mer enn Fullgjødsel 22-3-10. Nitrogenet i 19-4-12 har kostet 25-30 % mer enn nitrogenet i 22-3-10. Bruksområder

Næringsfattig jord er allerede omtalt som marked for den nye gjødseltypen, men det er flere bruksområder. Fullgjødsel 20-4-11 er relevant på kornjord der det tas store avlinger, med andre ord der det fjernes mye fosfor og kalium med avlinga.

NY FULLGJØDSELTYPE: Fullgjødsel 20-4-11 er godt egnet til delgjødslingsstrategi i vårkorn og til gras. (Foto: Petter Nyeng).

30 Samvirke 092013


På skifter hvor en i tillegg fjerner halmen føres ytterligere kalium fra skiftet. Det er på en del slike arealer en antar at den nye Fullgjødsel 20-4-11 er et godt alternativ til den dominerende korngjødsla 22-3-10. I mange tilfeller gir Fullgjødsel 22-3-10 underdekning av fosfor og kalium på skifter med sand- eller siltjord. Til delgjødsling

Fullgjødsel 20-4-11 er den typen i Yaras fullgjødselprogram som passer best i en delgjødslingsstrategi i vårkorn. Delgjødsling øker kapasiteten i våronna. På jord i god næringstilstand vil et gjødselnivå på ca. 8 kg N/daa (tilsvarer 40 kg Fullgjødsel 20-4-11) holde fint fram til busking. Resten av gjødsla spres ved buskingsstadie i bygg og havre, ev. noe

«Flere agronomiske grunner tilsier at behovet for ei fosfor- og kaliumrik gjødsel er større enn det markedet har etterspurt.» senere i vårhvete. Opti-Kas eller Opti-NS er mest aktuelt på det tidspunktet, men kalksalpeter er også et alternativ, ikke minst i en åker som «sturer». Tabellen viser to ulike strategier sammenlignet med hensyn til nærings­ tilførsel og gjødselkostnad. Både når det gjelder næringstilførsel og pris er det liten forskjell på de to strategiene. Husk da på at delt gjødsling gir mulighet for bedre tilpassing av gjødselnivå, enten årsaken ligger i forskjeller innen en driftsenhet eller forskjell mellom vekstsesonger.

Tabell: Ulike strategier for vårgjødsling og delgjødsling Vårgjødsling

Delgjødsling

55 kg 22-3-10 40 kg 20-4-11

15 kg Opti-Kas

Kg N

Kg P

Kg K

Kg S

Kr

11,9

1,4

5,3

1,4

187

11,9

1,4

4,2

0,9

175

Til høstkornet

Det er rådende oppfatning at høstkorn ikke trenger å gjødsles om høsten. I høstkornsorter som gjødsles mer enn én gang i vekstsesongen er Fullgjødsel 20-4-11 svært aktuell som første gjødsling. I høstkorn er det ofte en relativ større andel av nitrogenet som tildeles ved begynnende strekking eller senere. Dermed er det særlig viktig at det benyttes ei fosfor- og kaliumrik gjødsel ved vårgjødsling. I likhet med Yaras øvrige Fullgjødseltyper inneholder den svovel, magnesium, kalsium og bor. Detaljer om gjødsla finner du i vår Produkt- og spredetabell på www.felleskjopet.no.

t Forsprange ligger i detaljene!

FORMEL Energi Premium

- det beste valget til høgtytende kyr • For deg som ønsker en ytelse mellom 9000-12000 kg EKM • For høgt fett- og proteininnhold i mjølka • Ivaretar vommiljøet ved store kraftfôrmengder

Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôr! Kontakt din fagkonsulent, eller kundetjenesten på tlf. 03520.

www.felleskjopet.no


TRIVELIG FJØS: Med stor egeninnsats og god hjelp fra leverandørene var nyfjøset til Alf-Håvar Bro innflytningsklart sist vinter.

Smarte løsninger i luktfritt fjøs SKIPTVET, ØSTFOLD: Alf-Håvar Bro hadde gått med byggeplaner om nytt løsdriftfjøs i flere år. I 2011 startet realiseringen av planene og i februar/mars i år var det klart til innflytting. Med enorm egeninnsats, smarte løsninger og rett valg av leverandører har dette blitt en fantastisk trivelig arbeidsplass, så godt som fri for lukt. ■■Oddrun Karlstad

I utgangspunktet ville Alf-Håvar Bro tegne nytt fjøs i eksisterende driftsbygning. Dette fjøset hadde vært i drift i flere ti-år og Bro tok over etter foreldrene i 1999. – Jeg fant fort ut at å bygge ut eksiste­ rende fjøs ikke ville bli en god løsning. Det 32 Samvirke 092013

ville bli for trangt og effektiviteten ville ikke bli optimal. I dag står oksene i nyfjøset inntil de er tre måneder. Da de flyttes inn i gammelfjøset, forklarer Bro. Gravingen startet i juni i 2012 og all innredning er levert av DeLaval via

Felleskjøpet. Total investering er beregnet til 10,5 millioner kroner. Men så er det også blitt et fjøs for framtida. God løsning i nytt bygg

Den nye driftsbygningen er på 1700 m2,


NYTTIG: Kløbørste er et nyttig verktøy for å sikre trivselen i fjøset.

med 62 meter lengde og 27 meter i bredden. Totalt er det plass til 200 dyr. Etter å ha samarbeidet med Felleskjøpets salgskonsulent på innendørsmekanisering, Lars G. Larsen, om tegninger og løsninger, falt brikkene på plass. – Jeg var veldig bevisst på å ha et fjøs som skulle ha optimal drift, trivsel for dyra og rasjonell arbeidssituasjon for oss drivere. Resultatet ble alt utstyr fra DeLaval, bygningen med betongvegger, limtrebuer og sandwich-tak som ble satt opp av BorgenBygg, og både rørleggere og elektrikere ble hyret inn fra lokale bedrifter. Det ble mange telefoner og enda flere arbeidstimer før vi kunne flytte inn i februar og mars i år, påpeker Bro. Tekniske løsninger

VMS-robot var en selvfølge, med Feed First-løsning. Feed First TMR er et system for styring av kutrafikk der kraftfôr og

grovfôr benyttes som lokkemiddel. Dette systemet gjør at behovet for å hente dyr som er seint i laktasjonen blir betydelig redusert. Feed First medfører også at en får mange muligheter per døgn til å avgjøre om ei ku skal melkes fordi alle kyr som skal ha kraftfôr eller grovfôr må passere gjennom Smartgate og sorteres enten til melking eller fôrbrett. Sortering av dyr foran VMS medfører også at ingen kyr går inn i roboten som ikke skal melkes. Dette utgjør en kapasitets­ forbedring av systemet. Gjødselhåndteringen er spalteplank i gulvet med kanalomrøring levert av Landia og Felleskjøpet. Naturlig ventilasjon er svært effektivt og det var særdeles lite «fjøslukt» å merke inne i driftsområdet. Melketanken er på hele 6000 liter der det er henting hver annen eller tredje natt. Løsdriftsområdet for mjølkekua er bygd opp i tre rekker og ungdyra i to. Etefronten

hos kua har nakkebom, med diagonal- og fangfront til ungdyra. – I denne løsningen er det en «Fjøs i fjøset-løsning», forklarer Larsen, og sier videre: – Det er laget en egen returgang fra utskillingsbingen tilbake til roboten. Denne returgangen ender med en «vente­ binge» der dyr kan stå beskyttet fra resten av besetningen ved inngangen til melkeroboten, en avdeling for kuer med spesielle behov. Da Samvirke var på besøk sto ei ku i ventebingen som hadde problemer med ei spene og måtte melkes manuelt i roboten. Denne kua hadde transponder som er programmert slik i roboten at den sender melding til Alf-Håvar når den er inne i roboten. En smart løsning for dyr med individuell håndtering. Egen fødeavdeling

Bro ville ha en egen fødeavdeling der kua enkelt «sluses» ved hjelp av 33


utskillingsbinge med grind fra løsdrifta til to store binger med fangfront og kalvefront. Her bruker Bro flisstrø, noe han er godt fornøyd med. Han har bevisst valgt Kraiburg båsmatter av typen Vingflex til kuene og Ergoboard brystkant. Til ungdyra er det valgt Kim Longline matter med Maxiboard til brystkant. – Jeg ville ha en løsning der kua kan gå med kalven i tre dager ved behov. I utskillingsbingen går kua et par dager før den sluses inn i fødebingen for kalving, sier Bro. Smarte IT-løsninger

Alf-Håvar Bro har installert datasystemet «Log me in». Via dette programmet kan han når som helst og hvor som helst logge seg inn og følge med på det som skjer i roboten. – DeLaval er alene i markedet om å ha systemet med måling av melk pr. spene og manuell melking i roboten. Dette er også nyttig ved opplæring i bruken av roboten, og er altså en del av «Log me in»-systemet, sier Larsen. – En veldig smart løsning der jeg kan følge med på kua ute i løsdrifta og se hva som skjer i roboten. Det er også svært effektivt at via dette systemet kan det overføres data direkte til TINE. DeLaval er alene i markedet om å ha systemet med melkemåler per spene som fungerer som en god indikator for jurhelse. Manuell melking i roboten er også nyttig ved opplæring i bruken av roboten. I tillegg er jeg godt fornøyd med DeLavals servicemann i distriktet, Ole Christian Borgen, samt montøren Stein Oddvar Langli. Begge disse sitter på særdeles stor kompetanse og jeg er glad for å ha dem med «på laget», sier Bro, og fortsetter: – Det var smart å senke gulvet på arbeidsplassen foran robotrommet. Dette bidrar til en bedre arbeidsstilling ved manuell melking og gir bedre oversikt, hevder Bro.

FRISK LUFT: Naturlig ventilasjon gir frisk luft i fjøset.

Økologisk drift

Bro driver økologisk melkeproduksjon med over 8000 liter/år i avdrått. Det er grovfôrtildeling flere ganger om dagen. Alt gras legges i rundballer og det går med hhv. to rundballer/dag om sommeren og fem om vinteren. Til kua gir han Natura Drøv 19 og til oksen Natura Drøv 16. Det er to kraftfôrautomater ute i løsdriftsområdet og selvfølgelig i roboten. Totalt med eget og leid areal har han 700 dekar og kvoten er nå på vel 300 tonn. 34 Samvirke 092013

SMART LØSNING: Gulvet ved VMS-roboten er senket for å gi god arbeidsstilling ved manuell betjening.

Bruk tid i fjøset

Alf-Håvar Bro sier at det er viktig å bruke minst like mye tid i fjøset nå som før. – Jeg tror jeg har flere arbeidstimer i fjøset nå enn før, men det er også en større produksjon. Målet mitt var ikke å gå mindre i fjøset enn tidligere. Jeg ønsket meg god plass til dyra og trivelig

forhold både for ku og folk. For å oppnå god trivsel er tidkrevende, men gir så mye igjen. Med automatisert fjøs får bonden et mer individuelt forhold til hver enkelt ku. Dette er et godt bidrag til å optimalisere produksjonen, sier Alf-Håvar Bro.


Nye avtaler på bulktransport til bondens beste Felleskjøpet har inngått avtaler for selskapets omfattende bulktransport av kraftfôr. Avtalene har en samlet verdi på 200 millioner kroner, og vil tre i kraft 1. februar 2014. Kundenes fraktkostnader vil reduseres fra samme tidspunkt. ■■Thomas Skjennald

– Dette er en milepæl for Felleskjøpet Agri sine kunder, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Økt kvalitet og reduserte kostnader

Målet med de nye avtalene er å styrke bondens økonomi gjennom reduserte kostnader, samtidig som kvaliteten på

leveransene skal bli enda bedre. Gjennom de nye avtalene vil selskapet oppnå at både kunder og transportører får større forutsigbarhet. – Kvalitet er en av våre viktigste verdier, og vi har lagt vekt på erfarne transportører med god lokalkunnskap som kjenner bransjen godt. Dette vil sikre et høyt service­nivå, sier Ulvan, og fortsetter: – Det har vært stor interesse for oppdra­ get, både blant eksisterende og nye trans­ portører. Dette viser at vi er en attraktiv samarbeidspartner, sier Ulvan. Avtalene berører det meste av Felleskjøpets bulkbiltransport av kraftfôr i storparten av landet utenom Nord-Norge.

2014 å gi sine kunder del i innsparingen dette vil gi, og kommer til å redusere den sammenlignbare fraktbelastningen med inntil 15 millioner kroner årlig fra samme tidspunkt. De inngåtte avtalene er basert på en ny driftsmodell for bulktransport av kraftfôr, der kostnadseffektivitet og kvalitet ligger til grunn. Dette innebærer blant annet standardisering av driftsmateriell, fornying av bilpark, fokus på effektiv kjøring og god utnyttelse av bilene. Felleskjøpet vektlegger bærekraftighet, og har vært opptatt av at den nye driftsmodellen skal ha en positiv miljøeffekt. Mer effektiv utnyttelse av biler og fornying av bilpark vil bidra til å redusere utslipp av klimagasser.

Store innsparinger, positiv miljøeffekt

Felleskjøpet ønsker allerede fra 1. februar

Hasteordrer kraftfôr bulk koster Hasteordre for levering av kraftfôr­bulk medfører ekstra kostnader både for kunden og Felleskjøpet. For å unngå ekstra kostnader er det enkle grep som kan foretas. ■■Berit L. Ahlstrøm, Felleskjøpet

Kundene pålegges hastetillegg samtidig som lassrabatten bortfaller. Følgende kriterier gjelder: 1. Ordre som bestilles for levering samme dag er ekspress. Her er hastetillegget kr 1000,- og lassrabatten faller bort. 2. Ordre som bestilles etter kl. 12.00 for levering neste dag er også en ekspressordre. Hastetillegget er kr 1000,- og lassrabatten faller bort. 3. Ordre som bestilles før kl. 12.00 for levering neste dag er en hasteordre. For denne ordren blir hastetillegget kr 300,og lassrabatt faller bort. 4. Bestilling av ordre for levering på helg eller bevegelig helg, får et hastetillegg på kr 2000,- og lassrabatt faller bort.

I 2012 ble hasteordrer redusert med 24 prosent. Målet for 2013 er å redusere andel haste- og ekspressordrer med ytterligere 20 prosent sammenlignet med 2012. Pr. 20. oktober 2013 har vi redusert hasteordrene med 19 prosent.

% haste- og ekspress­ ordrer pr. 20. oktober Antall haste- og ekspress­ ordrer pr. 20. oktober

2012

2013

3,6

2,9

2 887

2 324

Vel 500 færre hasteordrer i 2013 gir en innsparing for Felleskjøpet i underkant av 1 mill. kroner.

Forslag til bestillingsrutiner:

• Påminnelse legges inn på mobiltelefonen • Noterer på kalender/plakat når nytt kraftfôr skal bestilles • Kunder med jamt fôrforbruk bestiller på faste dager/uker • Bestille på minside.felleskjopet.no eller via mobil-app (se side 39) som er tilgjengelig hele døgnet Færre hasteordrer bidrar til bedre økonomi for kundene og reduserte kostnader for Felleskjøpet.

35


ks us j

s

La n

dbru

Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, generasjonsskifter, bygg/oppføring. Telefon: 911 02 366 E-post: ostby-deglum@consensus.no

Viktige endringer i jordloven og odelsloven I den kommende fire års-perioden med blå regjering må man forvente at det vil komme viktige strukturelle endringer i lovverket knyttet til landbruk, boplikt og kanskje også jordvern. Imidlertid har Stoltenberg-regjeringen også foretatt enkelte viktige endringer. En av disse er endring i odelsloven som trer i kraft 1. januar 2014. ■■Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS

Stortinget har behandlet to lovforslag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det ene gjelder endringer i delings­ bestemmelsen i jordloven § 12. Denne loven skal gjøre det enklere å få delings­ samtykke når fradelingen ikke er i strid med viktige landbruksinteresser. Den nye bestemmelsen åpner for at delings­tillatelse kan gis dersom bosettings­messige hensyn tilsier det. Dette selv om landbruks­messige hensyn taler for å nekte slik deling. Enklere med fradeling

Det er vurdert slik at regelendringen vil gjøre det lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger i distriktsområder. Endringen trådte i kraft den 1. juni i år, men det er enda for tidlig å kunne trekke noen klare konklusjoner om hvordan regelverket forvaltes og hvordan det konkret gir utslag 36 Samvirke 092013

i forhold til tidligere praksis. Imidlertid vil mange hevde at lovendringen er en klar liberalisering av jordvernet på dette området. Odelsloven

Den andre lovendringen var i odelsloven. Konkret er det to endringer hvorav den ene vil kunne ha viktig betydning for mange. For det første er det besluttet å oppheve bestemmelsen om odelsfrigjøring av tilleggsjord odl.§ 31. Prinsippet i bestemmelsen er at der et erverv av tilleggsjord – godkjent av departementet fordi erververen bør få tilleggsjord – kan bli hindret av odelsrett (ved løsningskrav), kan departementet vedta at tilleggsjorden skal være odelsfri. Dette skal nå bortfalle og høringsinstansene har i stor grad vært samstemte om at omfanget av slike saker er svært beskjedent.

Den endringen som imidlertid er verdt å merke seg er at det har blitt vedtatt at kretsen av odelsberettigede i odl. § 8 har blitt kraftig begrenset. Endringene i odelskretsen innebærer at kun følgende har odelsrett: • Barn av en som har eid eiendommen med odelsrett. • Barnebarn av siste eier med odelsrett.  Dette vil avgrense odelsretten slik at nieser og nevøer ikke lenger skal ha odelsrett. På den andre siden vil de som normalt har nærmest tilknytning til eiendommen beholde odelsretten. Lovgivers begrunnelse

For det første tyder mye på at endringen har vært gjort som et forsøk i å bevare odelsretten som sådan. Hvis regelverket blir for rigid og gammeldags, og får den følge


FRA NYTTÅR: Endring i odelsloven trer i kraft fra nyttår. De som ved denne endringen mister sin odelsrett, bør benytte tiden frem til ikrafttredelsen å nøye vurdere om man skal benytte seg av sin rett mens man enda har den. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

at det oppnås uheldige effekter, risikerer man at hele loven faller. En oppmyking av loven vil trolig bevare den, men at den samtidig ikke griper inn i barn og barnebarns rettigheter. Disse er også de som i størst grad har beskyttelsesbehov i et odelsrettslig perspektiv. For det andre har lovgiver sett at mange eiendommer overtas av odelsberettigede uten at disse har særlig interesse, kunnskap eller ønske om å drive landbruk. Odelsberettigede kan føle seg forpliktet til å overta en eiendom, og den selgende part kan føle seg forpliktet til å selge til slike odelsberettigede som egentlig ikke har noen særlig interesse for drift. Lovendringen vil derfor trolig føre til en økt omsetning av landbrukseiendommer. Dette anses positivt både for næringen, men også for samfunnet generelt da det i praksis vil bli et større

«En oppmyking av loven vil trolig bevare den, men at den samtidig ikke griper inn i barn og barnebarns rettigheter.» marked å velge i for de som vil inn på dette markedet. Høringsprosessen

Norges Bondelag ga i høringsprosessen uttrykk for skepsis til lovforslaget om å innskrenke odelsretten, og anførte at det kunne komme i konflikt med Grunnlovens § 107 hvor odelsretten er vernet. Departementet på sin side anførte at innskrenkningen i odelsloven ikke stred mot Grunnloven § 107, og viste blant annet til en Høyesterettsdom fra 1948 som sa at: «Det har tidligere vært og vil også i

fremtiden bli behov for å gjøre endringer i odelsloven, ettersom nye sosiale og økonomiske forhold krever det». Trår i kraft

Lovendringen trer i kraft den 1. januar 2014, og de som ved lovendringen mister sin odelsrett, bør benytte tiden frem til ikrafttredelsen å nøye vurdere om man skal benytte seg av sin rett mens man enda har den. Det anbefales at man i et slikt tilfelle kontakter advokat for en mer konkret vurdering. 37


Bruktmarked

Ønskes kjøpt Stempel i halmkanalen på Welger småbuntpresse AP 42, m/tilhørende ruller/lager. Tverrmål på halmkanalen: 31 cm x 41 cm. Tlf. 917 40 544 (Hedmark)

2 par traktorkjettinger. Grundfoss vannpumpe, WX, 50 liters tank, modell 3Cco27A51, totalvekt 50 kg. Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold)

Jordfreser, i god stand, bredde helst ikke over 200 cm. Tlf. 950 51 934 (Telemark)

Rundballepresse, nyoverhalt, kr 40.000,+ mva. Rundballepakker, i bra stand, enkel å bruke, kr 28.000,- + mva. Tlf. 984 00 660

Skumskjær til eldre traktorplog, også int. i rulleskjær. Tlf. 988 07 228, e-post: roskark@online.no Bøgballe BL kunstgjødselspreder, 600-800 eller 1000, rustfri vifte. Tlf. 456 05 159 (Østlandet)

Til salgs 8000 kg tørrhøy i 16 kg småbunter av årets gode kvalitet, kr 3,- pr. kg + mva. Fôrhøster, fin som beitepusser, m/nye dekk, kr 2000,-. Jern for å lage tømmerhenger/vedhenger, kr 2000,-. Volvo Aktiv 800 skurtresker, meget bra, nettopp brukt til 20 tonn bygg uten problem. Tlf. 920 68 534

Case 895 XL, -93 mod., meget pen, 40 km, brede dekk, 4 hj.trekk, uten rust, kr 95.000,- + mva, eller bud. Hardi åkersprøyte, 600 liter, 10 m bom, 2000-mod., ca kr 15.000,- + mva. Tlf. 918 72 485 10 stk. pulverlakkert FEGO LANGBÅS, for fastskruing, med L-båsskille, komplett vannopplegg og DeLaval drikkekar, kun brukt i 3 år. Tlf. 413 34 058 (Buskerud)

God, brukt Agria motorslåmaskin, 8 hk, knivbredde 1,40 meter, m/universalbjelke, ikke mva-pliktig. Tlf. 936 16 269 Helly Hansen gjødseltank, 150 m3. AgroMiljø stripespreder, i god stand. Tlf. 959 36 959 (Sør-Trøndelag) Tive slåmaskin og moldskuffe, rimelig. Høyvogn, slede m/mer til hest, rimelig. Tlf. 976 15 414 (Sør-Trøndelag) Krabat 232 tohjulstraktor skogsrigget med belter, 1-tromlet vinsj og lunnepanne. Nye dekk framme. God stand. Fin i tynning. Tlf. 909 81 324 Farmi 9000, 1998 mod. m/kran 3861, meget pen, kr 80 000,- + mva. Tlf. 915 76 655 (Østfold)

Igland 3601 vinsj, m/5 glidere og aksling, lite brukt. Tlf.476 02 237 (Oppland)

Bestill annonse i Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun. karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 64 97 53 33 el. 917 90 880. Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise m/kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no


Viktige telefonnummer

Bestill kraftfôr via mobil Hos Felleskjøpet kan du nå bestille kraftfôr via mobilapp. Med en smart­ telefon eller et nettbrett er bestillingen kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden! For å ta i bruk app-en, legg inn følgende adresse i nettleseren: https://minside.felleskjopet.no/mobil Og dermed er du i gang. Nå kan du bestille kraftfôr når som helst og hvor som helst. Og i rett tid. App-en kan hjelpe deg med følgende oppgaver: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling med tre tastetrykk • Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg • Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i bulksortimentet • Ordren beregnes før bestilling • Ordrebekreftelse etter bestilling • Fortløpende ordrestatus • Kontaktinformasjon – ringer automatisk kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 (mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 (mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

For å ta i bruk mobilapp-en, må du: • Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri • Være registrert bruker på MinSide (opprett ny bruker på minside.felleskjopet.no) • Ha smarttelefon eller nettbrett

Neste Samvirke kommer 2. desember 2013

For å komme i gang bruker du nettadressen eller scanner QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

Gjødselpriser november 2013 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

425,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

367,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

346,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

340,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

354,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

318,- terminvare

NPK 27-3-5

305,-

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva. Se Min Side på www.fellekjopet.no for fullt sortiment og priser. Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya. I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

45

7

46

8

47

9

48

10

49

11

39


Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

PROGRAM 2013 Lørdag 9. og søndag 10. november Norges Varemesse, Lillestrøm

• STOR MASKINUTSTILLING med mange nyheter

• FØRSESONGTILBUD • ÅRETS UNGE BONDE KÅRES lørdag 9. november

• MANGE AKTUELLE FOREDRAG

Velkommen til landbruksmesse!

• TREKNING AV FLOTTE PREMIER hver time begge dager Ditt lodd får du gratis ved inngangen.

• BARNEAKTIVITETER • Tråtraktor • Tegnekonkurranse

Felleskjøpet er stolte av å invitere til landbruksmessen Bedre Landbruk 2013.

• STOR BUTIKK

med mange gode messetilbud

Vi gir deg inspirasjon og faglig påfyll - kombinert med aktiviteter og sosial hygge for hele familien.

• KOM Å SE VERDENS BESTE I FIGURSKJÆRING MED MOTORSAG

Maskiner, utstyr for innendørs mekanisering, butikkvarer og annet aktuelt til landbruket.

• RODEOKONKURRANSE

Våre fageksperter vil være tilstede og gi deg informasjon og oppdateringer på alt du måtte trenge.

• GRATIS MAT OG DRIKKE

• STIHL TIMBER- OG MOTORSAGSHOW hele åpningstiden begge dager

Vi gleder oss!

GRATIS INNGANG! www.felleskjopet.no

Lørdag 9. nov. Søndag 10. nov.

10 - 17 10 - 16

Samvirke nr. 9 - 2013  

Felleskjøpets medlemsmagasin

Advertisement