Samvirke 6 2022

Denne høsten kommer vi med nye reklamefilmer hvor målet er å bygge bro fra bonde til forbruker. Filmene viser det ekte livet til bonden, den kompetansen som dere besitter og hvor nyttig dette er for forbrukeren.

Side 10

I BRESJEN FOR BONDEN Styreleder Anne Jødahl Skuterud løfter fram landbruket i samfunns debatten.

side

SAMMEN OM KLIMATILTAK

I JORDBRUKET Nortura, TINE og Felleskjøpet skal kutte utslipp av metan fra jordbruket.

på

Ny og bedre mineralsammensetning!

Formel Ammeku Konsentrat er spesielt tilpasset ammeku, med høgt innhold av protein, mineraler og vitaminer.

Et godt resultat krever rett energinivå, nok protein og god balanse på mineraler og vitaminer – for friske ammekyr og livskraftige kalver.

For enkel fôring av ammeku!

• Formel Ammeku Konsentrat dekker mineraler og vitaminer fra 0,5 kg/dyr/dag

• Inneholder organisk selen

• Tilsatt eteriske oljer som i forsøk har vist metanreduserende effekt Visste du at:

2022

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Tar vare på et aktivt landbruk

Detsiste året har Felleskjøpet vært gjennom en grundig strategiprosess, med brei involvering av medlem mer og tillitsvalgte. Vi har formulert en ny visjon som er «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtida» og i dette nummeret av Samvirke har vi ekstra oppmerksomhet på den. Her kan du lese både om hvordan visjonen har blitt vårt nye kommunikasjonskonsept som lanseres i høst, og vi viser i artiklene hvorfor og hvordan «Ta vare på» passer så godt for nettopp oss i Felleskjøpet.

Vi er opptatt av å nå frem til flere enn oss medlemmer. Mange kjenner til Felleskjøpet og forbinder oss sterkt med landbruket og bonden. Men vi ser og at mange forbrukere ikke helt vet hva de kan forvente av Felleskjøpet, selv om de kjenner til oss. Vi ønsker at flere forbrukere finner frem til oss og har stor tro på at det nye konseptet skal bidra til å tydeliggjøre både hva Felleskjøpet kan bidra med, og hva våre eiere og landbruket bidrar med for å ta vare på jorda, dyra og framtida.

I konsernstrategien som ble vedtatt av styret i august, har vi spisset fokuset, på vår rolle som bondens foretrukne drifts middelleverandør, og blitt tydeligere på at vi skal satse på å videreutvikle ferdighetene våre innen dyrking og fôrproduksjon. Dette skal også komme forbrukeren til gode.

Visjonen viser essensen i samvirket, og hva som er oppdraget vårt i fellesskap med våre eiere. Å ta vare på og videre utvikle gården er en selvfølge for oss bønder, og en viktig forutsetning for et aktivt landbruk som sørger for både dagens og framtidas behov.

En riktig forvaltning av jorda er en forutsetning for matproduksjonen, og gjennom god dyrking sikrer vi mat forsyningen. På samme måte skal dyra ha det godt. Felleskjøpet skal bidra med kunnskapen, kompetansen og løsningene som skaper både god dyrevelferd og best mulig lønnsomhet for bonden.

Felleskjøpet skal bidra til et aktivt landbruk i hele Norge, også i mange

generasjoner framover. Vi lar overskuddet gå tilbake til våre eiere og til videreutvikling av selskapet, samtidig som kompetansen vår kommer stadig flere til gode. Vi har arbeidet langsiktig i 125 år, og sammen skal vi også bidra til å ta vare på framtida.

Anne Jødahl Skuterud Styreleder

Silje

Silje Eckdahl har vært tillitsvalgt i Felleskjøpet

– Vi er sterkere sammen

Tekst:

Jeg

liker å engasjere meg, være et talerør for medlemmenes ris og ros, få fram viktige saker, bli hørt og være med på å påvirke og forbedre Felleskjøpet, forteller hun.

Jobber for å verne samvirket En viktig årsak til Siljes engasjement er at hun ser at samvirket blir utfordret av private aktører og ønsker å gjøre noe med det. – I Vestfold har vi mange konkurrenter, og de står raskt på tunet med en demomaskin eller rådgivere når en bonde skal gjøre investeringer. Enten det er et nytt fjøs, en ny maskin eller redskap. Å jobbe for at Felleskjøpet er den første på døra er viktig for oss, understreker hun.

Silje er veldig samvirketro og gjennom arbeidet sitt som tillitsvalgt håper hun å videreføre tankegangen til neste generasjon. I vårt område med mange aktører må vi være ekstra bevisst på å bevare fellesskapstankegangen. Fordi det er et gode i seg selv, og fordi vi også er avhengig av samvirket på grunn av mottaksplikten. Å ha samvirket i ryggen gjør oss sterke sammen, sier Silje.

Samtidig ser hun at konkurranse bidrar positivt til Felleskjøpet. – Vi blir nødt til å være mer på, ha full oppmerksomhet på medlemmene, på salg og hele apparatet rundt bøndene. Å gjøre Felleskjøpet konkurransedyktig er noe

bøndene i distriktet er opptatt av og jobber aktivt for.

Sikre kornleveranser til Felleskjøpet En annen fanesak for Silje er at kornleveranser skal gå smidig. Det må være enkelt å få bestilt time, og det må være lett å få tildelt en tid. Om det er vanskelig, er sannsynligheten større for at bønder leverer kornet til andre. Problemstillingen er særlig aktuell og viktig for de 14 første dagene når alle leverer samtidig. Flere har større treskere og lastebiler enn tidligere, og det ønsker Silje at Felleskjøpet må være forberedt på.

Bra kontorlokaler og lett tilgjengelige rådgivere

Silje jobber også for at de ansatte i Felleskjøpet har lokaler de trives i slik at bøndene kan finne folk fysisk på jobb når det er behov. Hun forteller at særlig rådgiverapparatet må være lett tilgjengelig. – Vi ønsker å snakke med Felleskjøpansatte direkte når vi skal ta store valg; Som hvordan gjødsle, sprøyte, velge produkter og retning for produksjonen vår. Dette er noe jeg får mange henvendelser om.

Får du igjen noe for innsatsen som tillitsvalgt i Felleskjøpet?

– Ja, det er veldig givende. Jeg får et stort nettverk, blir kjent med mange og kan påvirke og bidra. Jeg føler at jeg alltid blir hørt selv om jeg ikke bestandig får det svaret jeg ønsker, avslutter Silje.

distriktsrådsgiver de siste fire. Hun er også nestleder i Vestfold og Telemark bondelag.

I bresjen for bonden

Bonden blir enda mer sentral i Felleskjøpets strategi. Samtidig forbereder styreleder Anne J. Skuterud medlemmene på tøffe prioriteringer, for å sikre at Felleskjøpet skal ha økonomi til å innfri bondens forventninger.

Vitreffer Skuterud hjemme på gården Eikeberg i Gjerdrum en av de mange solrike og varme dagene på Østlandet i begynnelsen av august. Havreåkrene rundt gården lover godt og treskeren er tilbake fra reparasjon og klargjøring hos Felleskjøpet.

– For noen vil forhåpentligvis en god kornhøst hjelpe på. Men jeg er bekymret over den vold somme kostnadsøkningen. Jeg er glad dagens regjering har vært tydelig på at landbruket må gis kostnadsdekning og at bondens inntekter skal heves. Mange mener det ikke går raskt nok, men det er et tydelig signal, sier Skuterud.

Vil løfte fram landbruket

Hun er svært opptatt av å løfte fram landbruket i samfunnsdebatten, og har selv fått nye arenaer å profilere næringen på. Skuterud er oppnevnt som medlem av Totalberedskapskommisjonen, som skal avgi sin innstilling til regjeringen neste sommer, og i høst har hun også fått plass på sjefskurset på Forsvarets høgskole.

– Landbruket og norsk matproduksjon er avgjørende for Norges beredskap, og både i

Totalberedskapskommisjonen og på Forsvarets høgskole er jeg den eneste med landbruksbakgrunn. At jeg kom med, tror jeg viser at mat og matproduksjon nå ses på som viktigere i vår totale forsvarsevne. Jeg får selvfølgelig masse ny kunnskap og innsikt, og spennende nettverk, og gleder meg veldig, sier Skuterud.

Hun har dessuten sluttet i sin jobb som konsernjurist i Gjensidige, men dette betyr ikke at hun ser annerledes på styrevervet i Felleskjøpet.

– Nå frigjør jeg tid til fullt og helt å arbeide med å løfte fram landbruket. Felleskjøpet er mer spennende – og viktigere – enn noen gang. Nå har jeg vært med så lenge at jeg kjenner virksomheten og næringen godt. Denne erfaringen og kompetansen vil jeg bruke til beste for landbruket, sier hun.

Mens Skuterud går på Forsvarets høgskole vil nestleder Arne Elias Østerås fungere som styreleder.

– Arne Elias vil lede to styremøter. Han er kunnskapsrik og dyktig og vil ratte dette helt suverent. Vi kommer selvfølgelig til å ha

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Anne J. Skuterud Styreleder

løpende kontakt, men det er et poeng at vi har gode styremedlemmer som kan trå til når det er behov, sier Skuterud.

Matkrise på vei Skuterud mener vi må være forberedt på at en matkrise kan være på vei.

– Vi har klimaendringer, krig og gasspriser som gjør at Yara stenger ned store deler av sin ammoniakkproduksjon som trolig reduserer tilgangen på mineralgjødsel. Når disse faktorene faller sammen kan det bli dramatisk for matforsyningen. Det vi ser nå er kanskje bare starten på en større og mer lang varig matkrise.

– Den beste beredskapen vi kan ha for å møte denne situasjonen, er høyest mulig norsk matproduksjon. I tillegg må vi ta inn over oss at landbruket fortsatt vil være en politisk næring. Bonden er helt avhengig av å ha staten med på laget. Derfor er jeg veldig glad for at bonden fikk et løft i årets jordbruksforhandlinger. Uten dette, fryktet jeg veldig hva konsekvensene kunne bli. Vi skal fortsatt spise mat flere ganger om dagen. Vi er inne i en tid med krig i Europa, og vil i et lengre perspektiv oppleve forstyrrelser i matforsyningene. Det er nok å vise til energiomstillingen som må til, sier hun.

– Føler du at du blir lyttet til?

– Ja. Jeg føler matberedskap er viktigere enn før. Men jeg tror vi må være villig til å diskutere hva vi skal ha beredskap for. Vi må ha tilgang på kompetanse, elektrisitet, teknologi, maskiner og deler. Under pandemien, og nå krigen i Ukraina, ser vi store forstyrrelser

«Jeg er glad dagens regjering har vært tydelig på at land bruket må gis kostnadsdekning og at bondens inntekter skal heves.»

Anne J. Skuterud Styreleder

i leveransesikkerheten. Vi må sørge for vår evne til å holde hjula i gang. Vi kjenner ikke den faktiske mat beredskapen i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har anbefalt å gjennomføre en analyse av dette, men det er enda ikke gjort.

Bonden er oppdragsgiver

Det siste året har det vært jobbet med konsernets strategi, og i prosessen har tillitsvalgte vært involvert gjennom deltakelse i digitale og fysiske møter. Konsernstrategien skal kobles sammen med bærekraft og kommunikasjons strategi, og Felleskjøpets nye visjon er: «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtiden». Konkrete forretningsstrategier skal utarbeides fram mot jul.

– Den overordnede strategien innebærer ingen stor endring, men vi er enda tydeligere på at bonden er vår viktigste oppdragsgiver, og at det er viktig for Felleskjøpet å lykkes i vår samhandling med bonden. Tilbakespillene fra tillits valgte er at Felleskjøpet må legge enda større vekt på vår rolle som bondens viktigste driftsmiddelleverandør. De er også tydelige på lokal tilstedeværelse, bedre samhandling på tvers i organisasjonen, solid landbrukskompetanse og at Felleskjøpet må sikre langsiktighet.

Derfor må vi ha en solid finansiell plattform å stå på, sier Skuterud.

Skuterud sier Felleskjøpet merker at kostnadene øker på alle områder, og bruker mer ressurser på å få tak i varer og deler fordi forsyningslinjene er forstyrret.

– Vår ambisjon har vært å bare ha kronepåslag på noen viktige driftsmidler. Slik kan vi bidra til å holde litt igjen på kostnadsøkningene bonden påføres, men vi må også klare å ta prisøkningene Felleskjøpet opplever raskt nok ut i markedet. I forbrukermarkedet ser vi at pandemieffekten avtar. Felleskjøpets omsetning øker som følge av høyere priser, men marginene går ned. En relativt god kornhøst krever også mye av vår likviditet, sier Skuterud, og fortsetter:

Må prioritere råere – Felleskjøpet investerer for rundt en halv milliard kroner i året, men situasjonen legger press på investeringsevnen vår. Det sier seg selv at vi ikke kan legge til stadig nye ønsker uten å avstemme hva det er behov for. Nye initiativ må trolig legges på is. Vi får også diskusjon om anleggsstrukturen. Det er ikke bare TINE og Nortura som opplever at enhets­

kostnadene blir for høye. Og vi har flinke konkurrenter som puster oss i nakken. Som markedsleder er vi prissetter i markedet. Det er avgjørende for bonden at Felleskjøpet driver så effektivt som mulig. Det ansvaret er vi oss bevisst!

– Du forbereder medlemmene på endringer både i anleggsstruktur og distribusjonsmåter?

– Vi kommer ikke unna en diskusjon om dette. Vi har en teknisk overkapasitet i kraftfôrproduksjonen på 30 50 prosent. Vi må bli råere til å prioritere. Når alt kommer til alt, er det pris og leveringssikkerhet som er viktig for bonden, ikke hvor varene produseres eller måten de blir levert på. Dette er det bred enighet om i styret. Men det vil alltid være delte meninger om enkeltanlegg, sier Skuterud.

Staten må bidra Skuterud minner om at det bare er sju og et halvt år igjen til landbruket skal ha redusert sine klimagassutslipp i tråd med næringens avtale med staten.

– Klimaendringene skjer fortere enn hva vi så for oss for få år siden. Med krig og mindre global handel på toppen, er det viktig å bli mest mulig selvberget.

LOVENDE: For mange er det et godt kornår, også hos Anne J. Skuterud på Eikeberg i Gjerdrum.

«Vi er enda tydeligere på at bonden er vår viktigste oppdragsgiver, og at det er viktig for Felleskjøpet å lykkes i vår samhandling med bonden.»

Den omleggingen skal vi få til uten at det går ut over produksjonsvolumet. Kjernen i avtalen med staten, er at vi skal redusere klimautslippene per produsert enhet. Det mener jeg vi kommer til å klare. Det vil kreve større grep som tilsetningsstoffer i kraftfôret, norsk proteinproduksjon og biodrivstoff. Store løft som er risikofylt og koster penger. Det må staten være med på, på samme måte som elektrifisering av bilparken og karbonlagring. Landbruket må kunne forvente akkurat det samme av staten, sier hun.

Vil gjøre NL viktigere Skuterud er styreleder i Norsk Land brukssamvirke (NL), der samvirkeorganisasjonene sitter rundt samme bord. Hun vil gjøre organisasjonen viktigere som felles landbruksarena, og hun ivrer sterkt for å utvikle tillitsvalgte.

– Vi må ha stort tilfang og jeg ønsker meg flere kvinnelige tillitsvalgte.

I Felleskjøpet er vi heldige som representerer et stort mangfold, og jeg oppfordrer medlemmene til å melde seg på som kretstillitsvalgte, og også vurdere om de kan tenke seg større oppgaver.

Vi har et kompetanseprogram for tillitsvalgte i NL som er tilrettelagt for akkurat det, sier Skuterud.

Anne J. Skuterud Styreleder

MER TID: Anne J. Skuterud har ryddet mer tid til Felleskjøpet og profilering av landbruket. Det siste bidrar hun med i Totalberedskapskommisjonen og på Forsvarets høgskole.

SELVBERGET: Med nytt drivhus øker selvforsyningsgraden hos familien Skuterud.

«Kjernen i avtalen med staten, er at vi skal redusere klimautslippene per produsert enhet.»

Ta vare på _!

Denne høsten kommer vi med nye reklame filmer hvor målet er å bygge bro fra bonde til forbruker. Filmene viser det ekte livet til bonden, den kompetansen som dere besitter og hvor nyttig dette er for forbrukeren.

«Filmene tar for seg de viktigste periodene bonden går gjennom i løpet av et år, og som forbrukeren også kjenner seg godt igjen i.»

Fremover

er det viktig for oss å forsterke merkevaren ytterlig ere, samtidig som vi viser hvorfor Felleskjøpet bør være det gode valget for alle. Det er komplisert å fremstå helhetlig fordi vi har mye vi ønsker å kommunisere til de ulike målgruppene. Det mener vi at vi nå legger til rette for gjennom vårt nye helhetlige reklamekonsept, sier markeds og kommunikasjonsdirektør Line Hildonen Ramstad.

Bøndene har hovedrollen Felleskjøpet ønsket et reklamekonsept som virkelig gjenspeiler merkevaren, og da med utgangspunkt i den norske bonden.

– I vår nye reklame skal vi vise ekte bønder i sitt miljø. I filmene ser vi for eksempel at de sår eller høster, at de fôrer dyra eller de deler av sin kompetanse til kommende generasjoner også til de som ikke kjenner gårdsdriften så godt. Bøndene hjelper forbrukerkunden med sin kunnskap. Vi har vært ute på gårder og filmet i faktiske miljøer, vi har snakket med ekte bønder og vi fremmer den hverdagen som er reell.

– I filmene vi nå har laget har vi snakket med og filmet bonde og tillitsvalgt i

Felleskjøpet Ole Martin Hvidsten i Skjeberg, som driver med kyr. Vi har møtt Louise Gjør på Hedmarken som dyrker kål. Vi har møtt Sigbjørn Aurland på Flisa, og Anita Hovdahl og Pål Vidar Graadal i Verdal som dyrker korn. Det er bonden vi er til for, og det er deres kompetanse som gjør at vi står så sterkt i folks hjerter, sier Line.

Bonden + forbrukeren = sant! Filmene tar for seg de viktigste periodene bonden går gjennom i løpet av et år, og som forbrukeren også kjenner seg godt igjen i.

Det er broen fra bonde til forbruker vi har et mål om å tydeliggjøre. Vi har drevet med fôrutvikling for husdyr i en årrekke, og med den erfaringen kan vi selvsagt også utvikle og produsere fôr for kjæledyr. Det gjør vi i Vaksdal. Vi har dyrket korn, gras og grønnsaker like lenge, og da kan vi også dyrke tomat planter som byfolk skal ha på terrassen sin. De plantene og de gressfrøene vi selger er i hovedsak dyrket frem i Norge og tilpasset norske forhold – det er et viktig argument for folk når de skal plante i egen hage. For å nevne noe, sier Line ettertrykkelig.

Hun håper og tror at reklamekonseptet skal treffe godt når det nå skal lanseres

for fullt, og at det skal trekke selskapet fremover og brukes på tvers av målgrupper og kanaler. Det skal være et kommunikasjonsgrep som eierne av Felleskjøpet skal kjenne seg igjen i, og som i tillegg vil skille seg godt fra annen reklame i mediebildet.

Vi opplever at vi virkelig har funnet oss selv i dette konseptet, sier Line.

Synlig, tydelig og ekte Til tross for at Felleskjøpet er en godt kjent merkevare, er det komplekst å skulle kommunisere med en rekke forskjellige målgrupper med svært ulike behov. Det er bonden som også er eieren, det er anleggsgartneren, de som driver idrettsanlegg og de som måker snø. Det er i tillegg forbrukeren som er innom for å kjøpe utstyr og fôr til kjæledyrene, eller som skal så eller plante i vinduskarmen eller hagen.

– Vi var nødt til å knekke koden som løser hvordan vi kan kommunisere mer effektivt med målgruppene våre. Hvordan skal vi være synlig, tydelig og ekte slik at vi samtidig får mest ut av hver anvendt krone? Vi har ikke de største reklamebudsjettene og derfor er det viktig at vi står godt og tydelig frem slik at det er forståelig hvorfor Felleskjøpet er et godt alternativ, sier hun.

Tekst: Marianne Blindheim Eriksen Foto: Marianne Blindheim Eriksen/Trine-Marie Hagen

Reklamekonseptet er allerede testet internt og tilbakemeldingen er tyde lig; Dette hjelper oss alle slik at man uavhengig av divisjonene i selskapet eller målgruppen det skal kommuniseres i, har en felles retning.

Reklamekonseptet «Ta vare på» tar utgangspunkt i, og henger sammen med, Felleskjøpets nylig lanserte visjon: «Sammen tar vi vare på jorda, dyra og framtida».

En grunnstamme som setter retning En selvfølge for dagens landbruk er å ta vare på og utvikle gården for å etterlate den i enda bedre forfatning til neste generasjon. I en verden med store klimautfordringer og økende befolkning mener Line at også Felleskjøpets nye konsept står seg svært godt.

Nå håper og tror vi at vi har klart å lage noe som bonden kjenner seg igjen i. Vi mener det er et reklamekonsept og en plattform som er langsiktig og som kan bli brukt i flere år. Vi har nå en grunnstamme som setter retning og sikrer at det vi gjør både blir lagt merke til og kommuniseres tydeligere, sier Line.

Filmene fra Felleskjøpet viser det sanne Norge, den ekte bonden og det de faktisk driver med på en ærlig måte.

– Felleskjøpet har jobbet sammen med den norske bonden i mer enn 125 år, og slik skal vi holde frem. Vi skal dele kunnskap om ny teknologi og fremtidsretta løsninger for alle som ønsker å ta vare på jorda og dyra. Derfor er det veldig fint for oss å ha et reklame konsept som er formulert så tett opp til selskapets visjon. For det er jo sånn; Sammen skal vi ta vare på jorda, dyra og framtida, avslutter Line.

Her kan du lese mer om konseptet:

TRIVES MED DYRA: Konserndirektør kommunikasjon og marked, Line Hildonen Ramstad på gårds besøk hos Ole-Martin Hvidsten i Skjeberg.

PÅ GÅRDSBESØK: Line Hildonen Ramstad på hospitering hos Ingeborg M. Holstad Hellem på Vang.

SKANN MEG

Årets lærling

i Felleskjøpet likar å ta vare på maskiner

– Eg har vore heldig og fått prøvd meg på det meste som har vore interessant og nyttig, fortel Vegard Bækken, årets landbruks maskinmekanikarlærling i Felleskjøpet. Han starta i haust på andre året som lærling ved landbruksverkstaden ved Felleskjøpet si avdeling i Lillehammer.

Detvart ei stor overrasking då Vegard vart kalla opp til kontoret av verkstadleiar Jostein Johansen og møtt av kake og blide kollegaer ein måndag formiddag i august. Han fekk då vite at han er kåra til Årets lærling blant dei mange landbruksmaskinmekanikarlærlingane i Felleskjøpet.

Vegard er 19 år, og vart tidleg kjend med landbruket gjennom familie som dreiv gard. Interessa og ynsket om å skru, reparere og ta vare på maskiner har alltid vore der, og Vegard vart lagt merke til allereie då han var på praksis ved verkstaden i ungdomsskuleåra. Etter å ha tatt teknologi og industrifag Vg1 på Lillehammer vgs, fullførte han Arbeids

Tekst og bilete: Eirik Navekvien Fotland

NØGDE:

Jostein Johansen

og salssjef Ettermarknad i region 3, Trond Juul Chris tiansen

Vegard løyser sine oppdrag.

maskiner Vg2 ved Jønsberg vgs, før han byrja som lærling ved avdelinga på Lillehammer.

– Når eg har fullført læretida mi her ved avdelinga, håpar eg at eg får høvet til å fortsette her i fast stilling som landbruksmaskinmekanikar, fortel Vegard.

Sterk fagleg og ein god kollega Lærlingane i Felleskjøpet vert nominert lokalt og deretter vurdert av ein sentral jury. I nominasjonen heiter det mellom anna: Vegard er høfleg, utåtvend og trygg i sin framtoning. Han har godt fokus på HMS, og arbeider trygt og effektivt, og er særs sterk fagleg. Vidare set han seg raskt inn i nye utfordringar og løyser desse på

ein framifrå og god måte, langt betre enn ein kan forvente av ein lærling.

– Vegard er en veldig sjølvgåande og triveleg kar, og veldig dyktig og teknisk sterk allereie. Han tek ansvar og er ein positiv bidragsytar til arbeidsmiljøet her på verkstaden, forklarer verkstadleiar Jostein.

I samband med dei store landbruksmessene Agroteknikk, Agrovisjon og Agrisjå, vert det kvart år kåra ein Årets lærling blant medlemsbedriftene. Desse er med på å synleggjere faget og auke rekruttering til bransjen før, under og etter messene. Vegard skal difor representere Felleskjøpet på Agrovisjon i Stavanger helga 4. 6. november.

ÅRETS LÆRLING: Vegard har alltid hatt interesse av å skru, reparere og ta vare på maskiner.

«Vegard er en veldig sjølvgåande og triveleg kar, og veldig dyktig og teknisk sterk allereie.»

Jostein Johansen Verkstadleiar

Lærlingordninga bidreg til å ta vare på norsk landbruk

Felleskjøpet har vore lærebedrift i mange år, og har til ei kvar tid kring 50 lærlingar innan ulike fagområde. – Lærlingordninga er ein særs viktig rekrutteringskanal for divisjon Maskin i Felleskjøpet, fortel Steinar Kristoffersen, direktør Ettermarknad i Felleskjøpet.

Tekst og bilete: Eirik Navekvien Fotland

Kristoffersen

fortel om avdelingar som nesten ute lukka utdannar nye faglærde medarbeidarar i staden for å rekruttere eksternt. – På denne måten sikrar dei at dei til ei kvar tid har tilgang til kvalifisert arbeidskraft, slår han fast.

Lærlingar er óg eit viktig tilskot til avdelingane når det gjeld arbeidsmiljø og har med seg både gode spørsmål, nysgjerrigheit og engasjement. – Dette er med på å utfordre oss, og bidrar til læring hos våre erfarne medarbeidarar, seier Kristoffersen.

Samfunnsansvar og fleire kvinner Noreg har eit stort behov for faglært arbeidskraft i åra som kjem, og Felleskjøpet bidreg til å utdanne faglært arbeidskraft som er viktig for å ta vare på norsk landbruk. Lærlingordninga er og viktig for å sikre at ungdom får utdan ning, og kjem inn i arbeidslivet. Det er og ei aukande interesse blant kvinner for fagområda til Felleskjøpet, og ein har dei seinare åra hatt fleire kvinnelege lærlingar i landbruksmaskinmekanikarfaget.

– Vi anser det å vere lærebedrift som eit viktig samfunnsansvar, og er glade for å sjå at stadig fleire kvinner søkjer seg til landbruksmaskinmekanikarfaget, fortel Frode Dahl, konserndirektør Maskin i Felleskjøpet.

Teknologisk utvikling og klimaendringar Landbruket er i stadig endring og dei siste åra har det vore ei rivande teknologisk utvikling av landbruksmaskiner og reiskap. Samstundes står ein ovan for store klimaendringar og krav til berekraft i landbruket.

– Dette vil stille store krav til Felleskjøpet som arbeidsgjevar og leverandør til landbruket, men samstundes skape høve for spanande og viktige arbeidsoppgåver for alle våre medarbeidarar, og lærlingane våre er gode ambassadørar for nyvinningane. Saman skal vi bidra til å ta vare på det norske landbruket på best mogeleg måte. Dersom ein vurderer landbruksmekanikarfaget, ikkje nøl med å ta kontakt med din lokale Felleskjøpetverkstad, så skal vi saman sjå på mogelegheitene, avsluttar Dahl.

Trenger du grovfôr eller har du grovfôr å selge?

På grunn av mye nedbør har mange bønder fra NordNorge til nedover Vestlandet fått svært utfordrende forhold denne sommeren.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Felleskjøpet

Les mer om tiltak ved mangel på grovfôr her:

Dettehar ført til problemer med både første og andreslåtten mange steder. Det er derfor behov for å kjøpe grovfôr i disse områdene.

Felleskjøpet har en tjeneste for fôr midling av kontakt mellom norske

fôrprodusenter som har grovfôr til salgs, og husdyrprodusenter som trenger å kjøpe grovfôr.

Vi oppfordrer de som har grovfôr til salgs om å legge inn melding om dette. Det samme gjelder for bønder som ønsker å kjøpe fôr.

Ved mangel på grovfôr kan kraftfôr med økt fiberinnhold være en aktuell erstatning.

Felleskjøpet har lang erfaring med rådgivning og strategi tilknytta fôring. Ta kontakt med din lokale salgskonsulent på kraftfôr for mer informasjon.

SKANN

Når Norges største vennegjeng møtes

Etter tre år uten, var Norges Bygde ungdomslags (NBU) landstreff på Jønsberg et etterlengtet møte for bygdeungdommen.

Påområdet rundt Jønsberg på Stange møter vi en munter gjeng som holder på med tevlinger i alt fra traktorkjøring, eksteriørbedømming av hest, til borddekking. Andre var på bading i Mjøsa eller møtte nye og gamle venner på campområdet. Vi tok en prat med noen av deltagerne for å kjenne pulsen på festivalen. Og med over 2000 deltagere totalt, strålende sol, konserter og mye moro var «gåsehudstemning» et ord som gikk igjen.

Norgesmesterskap i Traktor-RedskapTrygghet (TRT)

Det første som møter oss er en traktortevling. Der møter vi Martin Lunna, bosatt i Løten, som er med på å arrangere landstreffet. Det er han som har hovedansvaret for traktortevlingen.

Martin forteller at det er 44 personer fra hele landet som deltar i tevlingen fordelt på junior og seniorklasser. NM i TRT

består av en endegrind, hvor man skal rygge en henger inn i et simulert veikryss og snu, et traktordekk som skal senkes ned med klype på en fire meter høy påle, en trepunkts redskapskobling, korridor med rygging etter speil, presisjonsrygging, og flere andre øvelser. Det er også en førstehjelpsøvelse. Han forteller at det viktigste er den siste ettersom HMS er helt avgjørende for traktorkjøring. Martin er også opptatt av å verve flere jenter til traktortevlingen. – I år er 90 prosent av deltagerne gutter og vi ønsker selvsagt at flere jenter skal være med. På årsmøtet ble det derfor vedtatt at det fra neste år blir egen dameklasse, sier han fornøyd.

«Gåsehudstemning» på åpnings seremonien

– Premieutdelingene er veldig stemnings fulle, forteller Martin. – Det er helt rått. I går var det åpningsseremoni og det var helt «gåsehud». Det har jo vært stille i to tre år, og endelig kan vi arrangere treff

Tekst

Eva

TEVLING: Martin Lunna, som har hovedansvar for tevlingen Traktor, redskap og trygghet, er fornøyd med gjennomføringen av tevlingen. Her sammen med Gustav Grøholt fra Felleskjøpet som er sponsor av landstreffet.

TEVLING: En av øvelsene i TRT-tevlingen.

TEVLING: Hans Egil Børstad fra Gjøvik er NBU-ansvarlig på traktortevlingene og passer på at reglementet følges.

igjen. Vi var jo spente å hvordan det skulle gå, om folk har glømt hva BU står for og er, men der ble det levert, for å si det sånn. Det var full fyr på stemningen. Det var veldig artig!

Norges største vennegjeng! Hans Egil Børstad er fra en gård ved Gjøvik og er NBU ansvarlig på traktortevlingene, som innebærer at han passer på at tevlingene følger reglementet. Han forteller at det er mange på landsstevnet som er fra gård, men at BU også er for alle som bor på bygda Bygda er for alle. Vi drar på landsstevnet for å være på festival og være med på de mange ulike tevlingene. Personlig drar jeg på landsstevnet for å være med Norges største vennegjeng! Å være med folk med samme interesser over flere dager er fantastisk moro!

Bordekking med gjenbruk som tema Dommerne er ute og inspiserer de ulike bordene når Samvirke er innom. – Temaet er gjenbruk, så kreativitet står høyt på

agendaen, forteller Karoline Barka som er tevlingsansvarlig for bordekkingskonkurransen. – Vi ønsker å sette miljø på agendaen og for første gang er gjenbruk tema. Det har vært stor interesse og bordene er fantastiske!, sier hun fornøyd.

Gårdsbesøk på Røhne Ikke alle er på landstreffet for å være med på tevlinger. På gårdbesøk på Røhne gård er blant annet Ine Mariell Berget, Jenny Marie Aasan og Stine Rangnes fra Trøndelag og Møre med. Det er en stor opplevelse å være med på landsstevnet og jeg er derfor med for tredje gang. Det er noe helt eget med stemninga her. I leiren blir vi kjent med mange nye folk, møter gamle kjente og har det moro. Ingen av oss er med på tevlinger, men er her for å nyte stemningen. Det passet derfor fint å være med ut hit til Røhne gård og høre om drifta her og være sosiale, forteller Ine. Alle tre er der hele uka og er fra gård. – Vi gleder oss allerede til neste år!

EKSTERIØRBEDØMMING: Nathalie Larsen og Kristine Tveit fra Akershus er med på NBU-mesterskapet i eksteriørbedømming av hest. De driver begge med hest til daglig og har vært med på tevlingen før. De skal bedømme fire hester i konkurransen.

BORDDEKKING: Karoline Barka, tevlingsansvarlig for borddekkingskonkurransen, er imponert over de mange kreative løsningene.

VIKTIG Å MØTES: Ine Mariell Berget, Jenny Marie Aasan og Stine Rangnes trives på landstreffet. De er med på gårdsbesøk på Røhne Gård.

«Å være med folk med samme interesser over flere dager er fantastisk moro!»

Hans Egil Børstad NBU-ansvarlig på traktor tevlingene

Sammen om klimatiltak

i jordbruket

De tre bondeeide samvirkene, Nortura, TINE og Felleskjøpet har lansert at de skal arbeide sammen om tiltak for å kutte utslipp av metan fra jordbruket.

Tekst: Veronica Skagestad Aubert Foto: Siw Sandberg Holter

Det

er høy aktivitet i landbruket om tiltak for å redusere klimagassutslipp slik at vi kan drikke melk og spise kjøtt med god samvittighet også i framtida, sier konsernsjefene Anne Marit Panengstuen (Nortura), Gunnar Hovland (TINE) og Svenn Ivar Fure (Felleskjøpet), da de lanserte samarbeidet på et arrangement på Arendalsuka.

Jordbruket står for om lag ni prosent av utslippene av klimagasser i Norge, hvor metan og lystgass utgjør hovedkilden fra sektoren.

Samvirkenes samarbeid konsentreres primært rundt to hovedområder: Utvikling av fôr og fôrtilsetninger som reduserer metanproduksjon i kuas mager, samt satsing på biogassanlegg for håndtering av metan fra kumøkk.

– Samarbeidet skal bidra til at landbruket når målet om å kutte fem millioner tonn Co2 ekvivalenter innen 2030, at Norge når forpliktelsene i Paris avtalen og at landbruket bidrar til at Norge oppfyller sine forpliktelser fra til COP 26 avtalen om 30 prosent reduksjon i metanutslipp, sier de tre konsernsjefene.

Det er flere initiativer i gang som har som målsetting å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Forskningsavdelingene i selskapene har høy kompetanse på dette området. Felleskjøpet har siden 2018 benyttet et tilsetningsstoff i alt sitt drøvtyggerfôr, som reduserer metanutslippene fra kua med opp mot 15 prosent. Samvirkene ser også svært lovende resultater fra et TINEledet forskningsprosjekt på rødalger, som tilsettes kufôret. Rødalgene kan redusere metanutslippene med mellom 20 og 30 prosent. Rødalgene inneholder bromoform som bidrar til å redusere

produksjonen av metan i kuvomma. Nortura jobber også med lokale samar beidsprosjekter for karbonbinding i jord.

Det utvikles stadig nye fôrtilsetninger som kan gi en betydelig reduksjon i metanutslipp.

– Vi tester nå ut ulike metoder for metanreduksjon for å være trygge på at vi ivaretar god dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Målet er å ta dette i bruk i løpet av 2 3 år», sier Hovland, Fure og Pangengstuen.

Flere fronter Nortura, TINE og Felleskjøpet Agri arbeider på flere områder for å redusere biologiske klimagassutslipp fra sektoren. Det jobbes løpende og langsiktig med å forbedre fôr og fôring, samt dyras genetikk. Dette arbeidet har allerede gitt lavere utslipp pr. kg kjøtt og pr. liter melk, og vil på sikt ha ytterligere effekt.

God håndtering av husdyrmøkk kan bidra til å redusere metangassutslipp fra husdyr. Nortura og TINE under tegnet tidligere i år en intensjonsavtale med Air Liquide, det interkommunale gjenvinningsselskapet IVAR og Lyse om bygging av et biogassanlegg for husdyrmøkk på Jæren. Prosjektet vil bidra til å redusere utslippet av metan fra husdyrgjødsel samt produserer store mengder fornybar energi og biogjødsel. Beregninger viser at dette anlegget vil kunne redusere metangassutslippene fra landets tre største husdyrkommuner med 15 prosent når det står ferdig.

Ved siden av satsingen på metanreduserende tiltak, er de tre samvirkelederne også glad for at Regjeringen ser på hvordan man kan styrke bærekraften i landbruket gjennom økt bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing og investering i jord. Regjeringen peker på at å bevare og øke karbonlagrene i matjord

vil være viktig for å innfri klimaavtalen og andre mål i jordbrukspolitikken.

De tre samvirkene er eid av norske bønder og er markedsregulatorer for melk, egg, kjøtt og korn. Selskapene har til sammen over 15 000 ansatte med butikker og anlegg i hele Norge. Merkevarene fra TINE samt Gilde og Prior fra Nortura er blant landets sterkeste forbrukermerkevarer. Felleskjøpet er markedsleder i leveranser av utstyr og fôr til norsk landbruk.

«Vi tester nå ut ulike metoder for metanreduksjon for å være trygge på at vi ivaretar god dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet.»

SAMMEN OM KLIMATILTAK: Felleskjøpet SA, Svenn-Ivar Fure, Nortura SA, Anne Marit Panengstuen, TINE SA, Gunnar Hovland.

Salget av Triowrap Loop med 30 prosent resirkulert plast øker mye både i Sverige og Norge. Kundene er fornøyd, prisene er fordelaktige, og så brukes det mindre olje i produksjonen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Resirkulert plast gjør det bra

−Vihar i år valgt å kjøre TrioWrap Loop, en strekkfilm med 30 prosent resirkulert plast. Vi var usikre i starten, men vi vil kjøpe denne plasten igjen og igjen, for vi har aldri opplevd en plast som har gått så bra i en McHale firkantpakker, som er veldig røff mot plasten. Den er vi godt fornøyd med, sier Andreas Næss i Viken Maskinstasjon AS som presser over 20 000 rundballer og firkantballer i året.

Trygghet er viktig Andreas driver selv med korn på Sanne herregård i Østfold ved siden av maskinselskapet, som sammen med Rakkestad Maskindrift sysselsetter opptil ti sjåfører i grassesongen. Han var med på et testprosjekt med den resirkulerte plasten for to og tre år siden, men det er først i år han satser for fullt. Ca. 12 000 firkantballer presses i år med resirkulert

Triowrap Loop 750 mm 25 mµ 1700m, mens to rundballepresser går med TrioWrap Plus 750 mm 21 mµ 1900m, som han også er godt fornøyd med.

− Vi har valgt TrioWorld og Felleskjøpet som leverandører, og føler oss veldig sikre når vi har disse i ryggen, i tilfelle det skulle skje noe med fôret. Trio har testa mye for å være sikre på at den resirkulerte skal være like bra som den vanlige, og vi opplever at den er det. Produktet er litt dyrere enn andre i markedet, men dette er en sterk plast som ryker svært sjeldent sammenlignet med andre typer vi har prøvd. Den kleber godt, den virker veldig lufttett, og jeg tror det er framtida å gjenbruke plasten, sier Andreas.

Stor salgsøkning og fornøyde kunder Salget av TrioWrap Loop har mange doblet seg både hos Lantmannen i Sverige og hos Felleskjøpene det siste året.

GRAS

Gir grunnlag for mer resirkulert plast − Trio har gjort en kjempejobb for å lykkes så bra, og dette gir gode muligheter til å øke bruken av resirkulert plast i landbruket, slik vi har planlagt sammen med dem for åra framover, sier Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet Agri. Han legger vekt på at denne plasten faktisk har vært på rundballer før, og at den skal på rundballer igjen og igjen. Dette er ikke bare avskjær og vrak i fabrikken som er tatt inn i produksjonen igjen.

– Vi må også skryte av svenske og norske bønder som har vært flinke til å ta vare på rundballeplasten og levere den inn gjennom ulike returordninger, blant annet de som har rista ren rundballe plasten og pressa den i egne komprimatorer, slik at vi har fått muligheten til å hente inn en renere råvare til gjenbruk. Det er et fantastisk samarbeid som ligger bak denne suksessen, sier Kingsrød i Felleskjøpet Agri.

Samvirke har tatt runden blant noen kunder som kjøpte plasten både i 2021 og 2022:

– Veldig gode erfaringer, ingen problemer, like bra på maskin, like tett og like bra fôr, melder Trond Langen på Røros.

– Folk liker at vi tenker på miljøet, sier Sigurd Aspeggen i Åfjord, som selv liker at lengden på rullen har økt fra 1500 til 1700 meter. Han har brukt loopen til både høy og silo med godt resultat, også uten ensileringsmiddel.

– Merka ikke noen forskjell sammenlignet med normal plast. Grei å bruke, sier Kjartan Åsnes, Straumsnes i Sunnfjord.

Jan Håvard Kingsrød Felleskjøpet Agri

– Den har fungert veldig bra med solid og god heft. Jeg ser ingen forskjell på fôret om jeg bruker resirkulert plast, sier Sigbjørn Aurland i Solør Biff.

– Vi har brukt både Loop og ordinær plast fra Trio, og vi har ikke merka noen forskjell under pakking eller på fôret, sier Karl Bernhard Hoel, Sjøbygda samdrift i Verdal. Han synes det er bra med resirkulering og lurer på å kjøpe seg emballasjepresse.

– Det var fint at det kom plasthylse i stedet for papphylsa som svelte i regnvær. Ellers har plasten vært uten problem og fôret bra, sier Johan Østen, Jahren på Hadeland.

«Det er et fantastisk samarbeid som ligger bak denne suksessen.»

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse!

Uansett hva slags kyllingproduksjon du har, gjør Kromat det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet. Kromat er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse, god helse og god økonomi.

Felleskjøpet Agri

Tlf.: 72

Ønsker du å holde kraftfôrkostnadene lavest mulig?

Da bør du velge fasefôring med Format Vekst 130 i fase 1 og Format Vekst 105 i fase 2

Felleskjøpet har i flere forsøk med Format kraftfôr, sett at dette er vår mest lønnsomme fôringsanbefaling for slakte gris. Forsøk har vist sparte kraftfôrkost nader på 30 kr og en økt inntjening på 50 kr pr. gris. For en konsesjonsbesetning utgjør dette sparte fôrkostnader på 63 000 kr pr. år.*

Basert på forsøk med TN70 x Duroc og fôrskifte ved 70-80 kg levendevekt.

*Basert på kraftfôrpriser pr. juli 2022

Felleskjøpet

Tlf.:

50 50

www.felleskjopet.no

Full kontroll med veiing

FROSTA: – Veiing hver uke og FK slaktegrismodell gir meg fasiten og grunnlaget for redusert fôrforbruk og bedre dekningsbidrag, sier Jonas Rekkebo.

Tekst: Karstein Brøndbo

JONAS OG RÅDGIVERNE: Jonas Rekkebo skryter av rådgiverne Kine Berntsen Letnes (t.v) og Lisbeth Nordahl. – Det er moro å jobbe med produsenter som er i toppskiktet, kvitterer Kine Berntsen Letnes, en av flere salgskonsulenter i Felleskjøpet med en master i husdyrernæring. Foto: Karl Kristian Kongsted.

Grisen

vokser over en kilo pr. dag, og det er ikke noe poeng å gi 2,5 kg kraft fôr pr. dag om den kunne vokst like godt med 2 kg, sier Jonas Rekkebo (30). Hans griser vokste 39 gram mer pr. dag med et tredels kilo mindre kraftfôr enn gjennomsnittet i Ingris i fjor.

Små forbedringer krymper gjelda Den unge bonden på Grilstad på Frosta dyrker poteter, korn, sukkererter og i tillegg litt høy til slaktegrisene, som også får papp, aviser og Format Trivsel å rote med i bingene. Gris som får flere rotematerialer trives bedre enn de som bare får ett. Det viste masteroppgaven til Anna Kristine Dangstorp i 2021 etter forsøk på Mære landbruksskole. Griser som trives blir mindre aggressive, har høyere tilvekst og lavere fôrforbruk og da vokser de også litt billigere. Det er de små forbedringene Jonas jakter på for å få slaktegrisene til å lønne seg litt bedre. Slik kan gjelda krympe litt raskere. For gjeld er ikke til å unngå når en kjøper gård rett etter landbruksskolen og bygger nytt grisehus for en konsesjons besetning med slaktegris. Der flytta de første grisene inn i 2016.

Veier for fôring og plukkslakting Hver uke bruker Jonas en til halvannen time på veiing av gris. Han veier 24 griser pr. avdeling, dvs. to binger med gris, totalt 48 griser, som et representativt utvalg. Så sammenligner han vektene med vektkurven i Format Vekstmodell. Kurvene er satt opp ut fra et anbefalt gjennomsnitt for rasen. Jonas kjøper smågris av Noroc med Duroc kjøtt.

– Veiing gir meg fasiten, og det føles veldig komfortabelt. Hvis grisene vokser litt mindre, f.eks når det er kaldt, kan jeg holde litt igjen på fôret. Og så kan jeg gi mer når de vokser raskere. Dermed unngår jeg å sløse med fôr. I tillegg kan jeg plukkslakte og justere dato for levering. Om det er en, to eller tre griser som har ideell vekt, er det som regel likt i alle binger. Og jeg leverer som regel tre ganger pr. pulje. Å treffe på vekt betyr mye for dekningsbidraget. Bommer du med 5 kg på en gris er det 40 kr i tap, sier Jonas.

Han veier og treffer bedre på vinteren enn på sommeren, når det er travelt

med mye annet, og understreker at øyemålet ikke er til å stole på. Jonas har også vurdert Skov kameraveiing, som beregner vekta med 97% nøyaktighet og forenkler arbeidet med veiingen.

– Den kan ikke brukes til individuell plukkslakting, og jeg tror ikke at den blir nøyaktig nok i forhold til Felleskjøpets vekstmodell, sier Jonas.

Kine Berntsen Letnes Salgskonsulent

Gode rådgivere og godt produsentmiljø Jeg fikk veldig god hjelp av Kine til å ta i bruk Felleskjøpets vekstmodell da den kom i 2018, forteller Jonas Rekkebo.

Kine Berntsen Letnes, som er salgskonsulent på landbruk i Felleskjøpet Agri, leverte sin masteroppgave rundt veiing og fôring av slaktegris i 2018. Hun er rådgiver for flere produsenter som

ENKEL VEIING: Med vekta i drivgangen veier Jonas 48 griser på halvannen time hver uke. Foto: Jonas Rekkebo.

«Bruk vekta og FK slaktegrismodell om du vil redusere fôrforbruket! Åtte produsenter jeg fulgte i min masteroppgave sparte 0,05 FEn/kg tilvekst i snitt. Det blir mye penger etter hvert.»

bruker vekstmodellen, og som ligger i det øverste skiktet i sine produksjonsresultater. – Bruk av veiing og vekstmodellen gir en unik oversikt over grisenes vekst, noe som gjør det mulig å til enhver tid tilpasse grisens fôrkurve. Jeg anbefaler å justere fôrkurven utpå dagen siden grisen eter mindre på morgenen, og det er da risiko for å få en fôrkurve som ligger for lavt, sier Kine Berntsen Letnes.

Jonas er en av fire slaktegrisprodusenter på Frosta som møtes etter annenhver pulje for å diskutere produksjonsresultater sammen med Kine eller hennes kollega Lisbeth Nordahl. – Vi er åpne om tall og prøver å finne ut hva vi gjør ulikt. Vi får veldig bra oppfølging og føler at vi gjør hverandre gode, sier Jonas. Han regner med at mange svineprodusenter har et stort potensial med tilsvarende møter.

Skifta fôringsregime

Tidligere fôra Jonas med Format Flex 110, som har vært et rimelig fôr. Men etter koronaen har prisen på dette fôret økt, og det ble viktigere for dekningsbidraget å bruke fôr som gir bedre produksjons resultat. Fasefôring med Format Vekst 130 og Format Vekst 110 har gitt det. – Grisen er roligere med Vekst 110 enn med Vekst 105 i sluttfasen, sier Jonas. Han er tilfreds med produksjonsresultatene, der tilveksten er ca. 1130 – 1180 g/ dag, og fôrforbruk ligger på ca. 2,45 FEn pr. kg tilvekst med en kjøttprosent på 61,1. Jonas tror den pene kjøttprosenten skyldes at han er ganske nøye med ikke å overfôre i sluttfasen, siden han ser at fôringsopplegget i langtrug med vannspeil gir et boost for fôropptaket. Fôrkurven slutter relativt tidlig på 3,4 3,5 FEn pr. dag. Men han er også på jakt etter forbedringer, og han regner med at veiingene også kan si noe mer om når det er best å bytte fôr. Nå bytter han når grisen er mellom 70 og 80 kilo. Han får støtte fra Kine Berntsen Letnes, som mener at rasevalget også er med på å forklare den fine kjøttprosenten.

Flisfyring vil hjelpe på resultatene - Hvilken forbedring tror du nå vil gi deg best uttelling?

Flisfyring! Veiinga viser at tilveksten faller om det blir alt for kaldt i fjø set på vinterstid. Bedre oppvarming i grisehuset vil bedre tilveksten i kalde perioder, og flisfyring er det som vil gi best og billigst varme, sier Jonas.

Tilvekst 1123 1084

FEn/kg tilvekst 2,36 2,69

Kjøtt % 60,6 60,5

Slaktevekt 85,7 84,7

Innkjøpsvekt 32,5 32

NØKKELTALL: Tilvekst og fôrforbruk bedre enn gjennomsnittet gir bra dekningsbidrag på slaktegrisene hos Jonas Rekkebo.

VOKSER GODT: Vektkurven for en pulje fra mars 2022 hos Jonas Rekkebo viser at den ligger litt foran anbefalt gjennomsnittlig vekt. Kurven for gjennomsnittlig tilvekst i fjøset ligger også foran norm, mens fôrforbruket ligger litt under. Grafene er basert på innlagte data hver uke for fôrforbruk og levendevekt i FORMAT Vekstmodell.

Norges største landbruksverksted

HAMAR: − Velkommen til Norges største landbruksverksted. Gode arbeidsforhold og satsing på lærlinger sikrer oss de beste mekanikerne, sier verkstedleder Olav Sagen (57).

Karstein

FIRE PORTER: Olav Sagen ønsker velkommen til Norges største landbruksverksted på Hamar.

Felleskjøpet

Hamar starta inn flytting i nytt verkstedbygg i Sælidvegen 44 i midten av juli. Landets største landbruksverksted både i areal og antall personer med 1450 m2 inkludert vaskehall og 15 mekanikerplasser, 18 mekanikere inkludert fire lærlinger og totalt 25 ansatte skal være helt ferdig i november. Verkstedleder Olav Sagen satser på offisiell innvielse i starten av desember, og da har han tenkt å slå på stortromma. Kundene vil komme til et nytt kundemottak, og det gamle verk stedet skal bygges om til ny maskinhall med kontorer for maskinselgere.

Mekanikere og bønder har æren for bygget Landbruksmekanikerne på Hamar dekker Hedemarken, Elverum og Trysil med verkstedet og seks servicebiler, mens de to i mek spesialistene dekker hele landet med sine to servicebiler.

– Vi har en stabil arbeidsstokk som leverer det bøndene trenger. Uten innsatsen fra gutta på gulvet i de senere årene hadde vi ikke fått lov til å bygge dette, sier Olav Sagen, som er fullt klar over at det er bøndene som bestemmer i Felleskjøpet, både gjennom de tillits­

valgte i styre og stell, og hvor den enkelte bonde velger å kjøpe og reparere traktorer, maskiner og i mek.

– For oss bønder er det viktigste at vi klarer å holde på gode mekanikere, for da er vi sikra den hjelpen vi trenger, sier Gustav Grøholt (56). Han er korn bonde på Løten med bortleid grisehus og organisasjonssjef Medlem i Felleskjøpets region 2 og 3, som omfatter Innlandet utenom Hadeland pluss Røros og Holtålen.

Satser på lærlinger

– Jeg har trua på at dette blir et grådig fint verksted, hvor vi kan ha mange fine arbeidshverdager i et trygt og fint miljø og gode lokaler, sier mekaniker Jens Erik Stabo Eeg (22), tidligere lærling med to års videreutdanning innen maskinteknisk drift på Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

– Med bra miljø, bra folk og ordentlige forhold for oss ansatte er det ikke vanskelig å trives, sier Marvin Belstad (19) fra Stange, som har vært lærling siden juli i fjor etter VG2 arbeidsmaskiner på Jønsberg. Marvin har stor interesse for landbruk, håper på fast jobb, drømmer om egen gård og jobber

VIDEREUTDANNET: Mekaniker Jens Erik Stabo-Eeg starta som lærling og har tatt to års videreutdanning innen maskinteknisk drift på Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

GODT ARBEIDSMILJØ: Verkstedleder Olav Sagen (t.v) ønsker mekaniker Jens Erik Stabo-Eeg og organisasjonssjef Medlem, Gustav Grøholt, velkommen til Norges største landbruksverksted.

på to gårder utenom normal arbeids tid. Da Samvirke var innom, hadde han nettopp skiftet alle slitedeler på en godt brukt Kverneland ES85 vendeplog. Det mest spennende oppdraget hittil har vært å bygge en rimelig gearkasse til en eldre John Deere traktor av deler fra to brukte gearkasser og noen nye deler som pakninger og bremselameller.

− Marvin er med ut på servicebil sammen med Jan Tore Lie, en av våre mest erfarne mekanikere, forteller Olav Sagen. Han mener at bruken av lærlinger er lærerikt også for de erfarne, som blir mer bevisste på å gjøre alt riktig når de har med en lærling. – Vi har stor etterspørsel etter lærlingeplasser fra elever på Jønsberg og Storhamar vgs. På VG2 får de to måneders utplassering, da tar vi inn to lærlinger som må konkurrere om en fast plass, sier Olav Sagen, som blir imponert over unge lettlærte folk.

Samvirke skrev i 2019 om lærlingen Maria Engen Sanne på Hamar. Hun tok fagprøven i fjor høst og kjører nå egen servicebil med base på Felleskjøpet på Kløfta.

Romslige arbeidsplasser Orden på arbeidsplassen er viktig både

for effektiv drift og for helse, miljø og sikkerhet. Gule heltrukne linjer på gulvet markerer romslige arbeidsplasser for hver mekaniker. Her kan de skifte hjul på en stor traktor uten å tråkke inn på naboens plass. I tillegg er det merka opp rømningsveier hvor det ikke er lov å sette noe, slik at de kan løpe ut om det skulle bli nødvendig med en evakuering. Traverskraner i taket står for de tunge løftene, en sentral oljetappestasjon med delevasker og avrenningstro holder sølet unna, mens fem fyllestasjoner for motorolje, transmisjonsolje og frost væske bidrar til effektiv drift. Felles spesialverktøy som brukes ofte er lagret sentralt i verkstedet, mens verkstedets bibliotek og sjeldnere brukte verktøy lagres i andre etasje.

Arbeidsbenker fra Ilseng Maskin og kontorplass med PC Hver mekaniker får en solid arbeidsbenk spesiallaget fra Ilseng Maskin. Stålplate på gummiplate over en kjerne av solid treverk demper lyd og gir godt feste for skrustikka. De samme benkene fra det lokale mekaniske verkstedet er kjøpt inn til flere av Felleskjøpets verksteder. Benken har oppheng for støttebukker, slik at de ikke trenger å stå på gulvet når de ikke er i bruk. Olav har også lagt vekt

50 lærlinger i Felleskjøpet

Felleskjøpet

er en lærebedrift med ca. 50 lærlinger. De fleste blir landbruksmeka nikere, men butikkfaget, reservedelsfaget, industri mekaniker, elektro, næringsmiddel produksjon og automasjon gir også muligheter. Ta kontakt med rådgiver på din skole, lokalt opplæringskontor eller avdelingen du ønsker lærlinge plass.

på godt lys og støydempende plater for godt arbeidsmiljø.

Dagens mekanikere gjør også mye av jobben på PC med servicerådgiver, diagnoseverktøy og fjernhjelp til traktorkunder på Operations Center, der verkstedet på Hamar dekker hele landet, samt e læringskurs på nye maskiner. Dette kan de gjøre i et tilstøtende mekanikerrom med arbeidsstasjoner og kaffetrakter, hvis de ikke tar med PCen inn i traktorhytta.

SATSER PÅ LÆRLINGER: Marvin Belstad fra Stange har skifta ut alle slitedeler på en vendeplog. – Vi har bruk for flere slike som Marvin, sier Olav Sagen.

«Med bra miljø, bra folk og ordentlige forhold for oss ansatte er det ikke vanskelig å trives.»

Marvin Belstad Lærling

Økt kapasitet sikrer mathveten

– Jeg har vært avhengig av 15 gode dager i august for å berge mathveten. Med 40 prosent kapasitetsøkning kan jeg klare meg med ti, sier Johann Bernhard Stenrød, som har kjøpt en John Deere S790 tresker med belter og et 35-fots skjærebord.

Mathvete

gir best utbytte, og mat korn er et mål i seg sjøl, sier Johann Bernhard Stenrød. Bonden på Jarle gård i Skjeberg bruker mest tid på jobben som prosjektleder for bygg og anlegg, blant annet med Follo baneprosjektet, hvor hans firma i 2017 fikk prisen for verdens mest innovative samarbeidsparter av den spanske utbyggeren OHL. Men en tredel av tida dyrker han

mathvete på mest mulig av et totalareal på 2900 dekar eid og leid, og han liker at det er utfordrende. Nå er han overbevist om at en dobling av gjødselprisene og en firedobling av tørkekostnadene setter krav til økt kapasitet for å sikre tresking under lagelige forhold og best mulig betaling for kornet.

Treskerfest i Sarpsborg

I begynnelsen av august var det tresker fest på jordene på Hafslund Hovedgård,

synlig fra E18 over Glomma i Sarpsborg. To John Deere treskere i snorrette GPS striper ble til en rå treskerfilm signert Erlend Moberget, da Johann Bernhard hadde igangkjøring av sin nye S790 rotortresker med den fem år gamle T560i Hillmasteren som skulle byttes inn ved siden av. – Vi har i år treska 2400 mål på fem dager, riktignok med to treskere, og med fuktighet på 14 15 prosent. Vi er godt fornøyd med å få alt i hus før regnet kom, sier Johann

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

STOLT KUNDE: - Vi har 355 dager med utgifter og 10 dager med inntekter i kornproduksjonen. Derfor må vi ha riktig kapasitet og et godt og nært samarbeid til vår maskinleverandør, sier Johann Bernard Stenrød, som er tredje generasjons Felleskjøpkunde, og stolt av det.

Bernhard. Han har to heltidsansatte på gården, og under treskerfesten var de fire personer i full sving.

Tredje generasjons FK-kunde – Jeg er tredje generasjons Felleskjøpskunde, og stolt av det. Det finnes andre merker. Men det som er viktig når vi gjør slike investeringer, det er at vi må ha et godt samarbeid med de som er leverandører til maskinparken vår. Det er den femte John Deere maskinen vi har på gården nå, og den servicegraden som Felleskjøpet har levert oss i alle disse årene er vi svært godt fornøyd med. Om det er kveld eller helg; maskinene får den hjelpa de trenger. Det er det som er avgjørende for valget av maskiner. Det er ikke bare maskin. Det er maskin og service, fastslår Johann Bernard Stenrød og skryter av mange dyktige og dedikerte medarbeidere i Felleskjøpet.

Rotortresker med belter Treskerselger Kåre Jørgen Slang i Sarpsborg og kategorisjef Bård Svarstad fikk i oppgave å sette sammen en optimal maskin i fjor høst. Belter gir bedre framkommelighet både med lavere marktrykk på jordet og smalere maskin på vei. Da beltene var valgt, ble det ikke Hillmaster, som klarer de moderate helningene ved raet godt, men en moderne rotortresker, som klarer bakker og flatt terreng like godt. Skjærebordet på 7,6 meter er godt til­

passet kapasiteten til treskeren, og Johann Bernard regner med at en tresker som er «fullt utstyrt med alt» skal være lett å selge om fem år.

Dokumentasjon, men ikke automatikk Det tok et kvarter å venne seg til økt kapasitet og en korntank på 14,1 m2 De nye 4. generasjonsskjermene, som er både i treskeren og den nye 7R 350 traktoren, er enklere og mer smart telefonaktige enn 2630­skjermene, sier Johann Bernard, som har hatt gule kuler på taket i ti år. Men det er først de siste årene at han har klart å få til en fullstendig dokumentasjon gjennom Operation Center. Nå har han også slutta å skrive manuelle lister. Vinterkurs på Felleskjøpet og god AMS support på telefon til en fast pris med hjelp med å få overført filer får æren for det. Men han gjødsler ikke automatisk etter historiske avlingskart.

– Presisjonslandbruket er et verktøy som gir mer tid og overskudd til å tenke agronomi. Godt landbruk må være utgangspunktet. Vanligvis får vi vårtørke på den lette jorda opp mot raet, men i år klarte planterøttene å følge vannet nedover, mens vi fikk mer problemer på den stive leira. Derfor hadde historiske kart gitt feil gjødsling, sier kornbonden. Han mener at tid for å tenke er balsam for sjelen, noe som også kan overføres til andre virksomheter.

TRESKERFEST: John Deere S790 og T560 i følge med en 7R 350 og en 7920 med kornhengere på Hafslund Hovedgård i Sarpsborg i august 2022. Bilde fra video av Erlend Moberget som er tilgjengelig på Felleskjøpets nettsider.

«Presisjonslandbruket er et verktøy som gir mer tid og overskudd til å tenke agronomi. Godt landbruk må være utgangspunktet.»

Johann Bernard Stenrød Bonde

Jon Iver var først i 6R-køen

Jon Iver Rustad var den første i Norge til å bestille John Deeres nye 6R-modell. De første elleve dagene han hadde traktoren, gikk den 101 timer!

Jeg

hadde behov for en traktor til, både på garden og til leiekjøring. Men Kim sa jeg måtte vente litt med bestillingen, da ryktene gikk om at en ny modellserie fra John Deere var i emning, sier Rustad.

– Jon Iver visste nok minst like mye som meg om den nye 6R serien, ler maskin selger Kim Mangerud i Felleskjøpet, og viser til at John Deere entusiasten på Stange hadde lest seg opp på alt han kunne finne av lekkasjer på nettet.

Mer effekt

Rustad har kjøpt 6R 150, som er den største av de 4 sylindrede modellene med kort helramme. Den kanskje største nyheten, er økt motorytelse i forhold til forgjengerne.

– 6R 150 har en minsteeffekt på 150 hk. På jordet yter den vel 160 hk når du kjører med riktig turtall og maks dreie moment. Og med boost funksjon (IPM) er traktorens makseffekt 177 hk. Den nyter du godt av ved transport, ved bruk av kraftuttak (PTO) og hydraulikk. Det

siste er nytt, understreker Mangerud.

Han sier mange har etterspurt større effekt på de 4 sylindrede modellene. Før den nye modellserien ble kjent, vurderte Rustad å gå opp et hakk til den 6­sylindrede 6155R, men med mer effekt valgte han å holde seg til en «4 er».

– Du merker tydelig den økte effekten. Men den nye er fortsatt en snerten traktor til sitt bruk. Utvendig virker den liten, men når du kommer opp i den, får du følelse av å sitte i en «6 er», sier Rustad. Han bør vite hva han snakker om, for han har også en 6175R og en 7920. Han beholder også sin 6130R, som i dag går mye i gjødsling, sprøyting og annet forefallende arbeid. Planen er at nye 6R 150 overtar mange av disse oppgavene. Og om ikke det var nok, har han en 40 år gammel 4040. Totalt går traktorene over 2 000 timer i året.

Laster-revolusjon

Rustad driver med melk, ammeku og korn, samt mye leiekjøring. Den nye traktoren skal gå i all slags arbeid, som såing, gjødsling, sprøyting, slåing og

ikke minst lasterarbeid. Under Felleskjøpets John Deere karavane tidligere i år, fikk Rustad en introduksjon av den nye lasteren med de tyske produktutviklerne. Han ble overbevist og bestilte den nye lasteren som har innebygget vekt, automatisk nivellering til vater og returfunksjon til fastsatte posisjoner. Alt sammen styres fra den nye lasterspaken, og i den har Rustad også blitt begeistret for en annen funksjon.

– Vendegir i lasterspaken er genialt. Jeg har håndtert mye firkantbunter etter at jeg fikk traktoren, og da bruker jeg vendegiret på lasterspaken, for det er nærmest, sier han.

– Det er også utrolig lettvint å veie med lasteren. Lasteren er integrert med skjermen i traktoren. Så snart lasteren har roet seg, er det bare å trykke på knappen, så er vekta lagret i skjermen. Du kan faktisk veie i fart. Jeg gjorde en test da jeg lesset en container med erter. Jeg veide 27 tonn, og det skilte bare hundre kilo da ertene ble veid inn på siloen. Heretter kommer jeg til å selge halm og annet i baller etter vekt, sier Rustad.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FORTSATT 4-ER: Nye 6R 150 har fått mer effekt i en «liten» drakt, og gjorde at Rustad fortsatt valgte en 4-sylindret traktor.

Mangerud viser for øvrig til at lasteren er blitt kraftigere og i stand til å tåle påkjenningene ved bruk på større traktorer.

Bedre oversikt

I hytta er kjøredisplayet flyttet fra rattstammen til hjørnestolpen. Panseret har fått ny utforming, og Rustad viser også til at lasteren er lav og ikke har parallellstag som stenger for utsikten.

– Det er dessuten stor forskjell på støyen i hytta i forhold til den tidligere serien. Det er nesten så du hører flua surrer inne der, sier Rustad.

Traktoren har det meste av utstyr, blant annet kjørespaken CommandPRO, og den bruker Rustad aktivt. For eksempel når han slår gras, har han alt av iTEC (vendeteigsautomatikk) i kjørespaken.

I spaken kan en lagre innstillinger for ulike redskaper og kjøreprofiler til forskjellige sjåfører.

Dette får Rustad lære mer om når han deltar på Felleskjøpets optimaliseringskurs i midten av november.

VENDEGIR: : Jon Iver Rustad er svært begeistret for vendegiret som er plassert i lasterspaken.

FØRST: Kim Mangerud i Felleskjøpet gratulerer Jon Iver Rustad med sin nye 6R 150 etter å ha vært første i Norge til å bestille John Deeres nye modellserie.

John Deere oppgraderer finsnittere

Til neste år kommer flere av finsnitterne fra John Deere i oppgraderte utgaver.

Felleskjøpet opplever stor interesse for høyteknologisk gras høsting.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: John Deere

Ihovedsak

er det modellene fra 8000 serien som får endringer, men også 9000 serien vil få viktige oppgraderinger som øker prestasjonsevnen ute på jordet.

I tillegg lanserer John Deere en ny toppmodell for pickuper.

Felleskjøpet har til nå i 2022 opplevd stor interesse for finsnittere, og kategorisjef Bård Svarstad forteller flere har valgt å ta investeringen.

– Med økt interesse for finsnittere, tar også flere i bruk det høyteknologiske verktøyet Harvestlab, sier Svarstad.

Dette er et apparat som ved hjelp av en NIR sensor (infrarødt lys) registrerer avling og analyserer graset som går gjennom tuten. Dette kan gi verdifulle opplysninger som kart over kilo høsta tørrstoff og næringsinnhold av graset. Disse opplysningene kan gi nye muligheter til både økt avling og økt kvalitet.

Dette er nytt Til 2023 sesongen vil både 8100 , 8200 , og 8300 modellene få større motoreffekt og et mer elegant utseende. 8200­modellen blir oppgradert til 13,5 liters motor.

I 9000 serien følger 9700 modellen i fotsporene til 9500 og 9600 modellen. Denne utstyres med en 18 liters John Deere motor som får en maksimal effekt på 825 hestekrefter.

For å kunne utnytte de oppgraderte maskinenes fulle kraft, kommer den nye graspickupen 30R med arbeidsbredde på 3,0 meter.

– Dette er en helt ny pickup modell laget for de store, tunge rankene. Den har økt kapasitet. Alle kjeder er erstattet av girdrev, og pickuptindene har senterdrift, sier Bård Svarstad i Felleskjøpet Agri.

Ordbok;

[ presisjonsjordbruk ]

CropSAT:

CropSAT er ein gratis teneste for å lage tildelingsfilar. Den nyttar satellittbilete for å lage biomassekart som i tur nyttast som grunnlag for tildelingsfil. Kan nyttast i lag med N testar. Ein legg sjølv inn mengder på trinna for å variere mengda. I CropSAT kan ein laga tildelingsfilar både til gjødsel og plantevern.

CropMAP:

CropMAP er eit program der ein kan analysere forskjellige kart og lage tildelingsfilar deretter. Last opp alle dine posisjonsfesta kart og samanlikn opp til fire kart samstundes. Når ein ser kva som er avgrensande for avlinga kan ein lage tildelingsfil etter eiget ønskje. CropMAP kan nyttast til kalk, gjødsel, såvarer og plantevernmiddel. CropMAP er inkludert i CropPLAN lisensen.

CropPLAN:

CropPLAN er eit gardsstyringsverktøy som gjev deg høg innsikt i eigen drift. Lag ein digital versjon av garden din, der ein legg inn maskinpark, vekstar og innsatsmiddel før vekstsesongen. Når sesongen er ferdig kan ein ta ut rapportar på arbeid, avling, nytta innsatsmiddel og økonomi, inndelt etter vekst, skifte eller gardseining. Ein får og ut gjødselplan og plantevernjournal, med vassjournal. CropPLAN kan utfyllast med automatisk innhenting av maskindata ved hjelp av LogMASTER.

OVERSIKTLIG:

I CropPLAN får ein all skifteinformasjon samla på ein oversikteleg måte, som gjev god innsikt i lønsemda for kvart enkelt skifte.

LogMASTER:

LogMASTER er ein liten svart boks som hentar data frå dine maskinar for kvart skifte. Den hentar sjølv inn posisjon og tid, medan den les av maskindata som turtal, drivstoffbruk og motorbelastning via CANBUS systemet. Ved hjelp av dette får ein automatisk nøyaktige data for drivstoff, tid og kostnadar på kvart enkelt skifte inn til CropPLAN. I tillegg får ein opp kart som visar køyrespor og forskjellar i belastning inne på skiftet, og kan ta ut kart og tid som fakturagrunnlag om ein driv med leigekøyring.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn for å få dei med i neste utgåve!

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

I det fjerde innslaget frå Ordbok for presisjons jordbruk er det presisjonsverktøya frå Dataväxt som er tema. Dataväxt produserer programvare for landbruket som gjev bonden nye moglegheiter innanfor gardsstyring og presisjonsjordbruk. I tidlegare utgåver har det vore gjennomgått sentrale ord innan presi sjonsjordbruk, som variabel tildeling og biomassekart, som vil koma igjen her. Sjå gjerne i Samvirkeblada frå tidlegare i år for gjenopp frisking.

Sjå Samvirke frå tidlegare i år:

SKANN MEG

Følelsen av å gjøre mer riktig

STANGE: – Ingen får oss til å gå vekk fra dette nå, sier Anine og Roy Wollebæk. De har flytta en John Deereskjerm og en Starfire 6000-kule mellom en tresker og to traktorer av andre merker de siste sesongene.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SPARER TID OG PENGER: Anine og Roy Henriksen Wollebæk føler at de er på rett vei mot å gjøre mer riktig etter at de fikk installert autostyring på sine to gamle traktorer.

Deter følelsen av å gjøre noe riktig som sitter igjen som konklusjon hos ekteparet Wollebæk på Skjerden gård. De kan ikke si noe om hvordan tiltakene innen presisjonsjordbruk påvirker størrelsen på avlinga, eller hvordan dekningsbidraget blir på virket av den gule kula fra John Deere som de kjøpte i 2019. Til det er det for mange faktorer som endrer seg på en gang.

Men to rattmotorer og en GPS for automatisk styring fører til at de kjører mindre og bruker mindre tid på hver operasjon. Det er lettvint å bruke, jordpakkinga og dieselforbruket blir redusert, de bruker mindre såkorn, gjødsel og sprøytevæske, og det blir mindre glipper i åkeren.

– Vi har hittil bare skrapet på overflata av presisjonsjordbruket, men vi føler at vi er på rett vei mot å gjøre alt mer riktig, sier Roy Wollebæk. Han liker også å se på skjermen hvor mange dekar han har kjørt og hvor mye de har brukt av de ulike innsatsvarene til enhver tid.

Gul kule og ulike merker

– Vi har en gammel New Holland traktor fra 1997 og en gammel Deutz traktor fra 2001 som vi ville ha GPS utstyr på, og bygde om til det. Og så har vi en Horsch såmaskin på 4 meter og en Amazone sprøyte med 28 meter bom, som vi ville ha til å gå på GPS. Så vi fikk bygget om dem med god hjelp fra mange, sier Anine

Wollebæk. De har også en eldre skurtresker fra Claas, en Kverneland 4 skjærs plog, en nyere 6,5 meter brei Väderstad Carrier tallerkenharv og en Kverneland Accord CL Geospread gjødselspreder fra 2020.

– Vi har hele tiden jaktet på å gjøre det bedre på garden her med jordveien. Der føler vi at vi er på riktig spor når det gjelder både på såing, sprøyting og gjødsling, så vi er ganske fornøyde med det vi har fått til. Det er mange skritt igjen å gå, men vi får ta ett og ett om gangen, sier Roy Henriksen Wollebæk.

– Det var store investeringer og det var store ombygninger. Vi angra akkurat med en gang, men det gjør vi ikke lenger nå. Nå er vi veldig fornøyd, sier Anine.

– Veldig, bekrefter Roy.

Gode hjelpere

– Min fetter, kornbonden og John Deere fansen Hans Stumberg har hjulpet oss veldig mye. Dessuten har Even Mangerud, produktsjef på teknisk hos Felleskjøpet Agri, alltid gitt oss en tilbakemelding når vi har spurt. Og så finner vi instruksjonsvideoer fra Even på YouTube som vi ser på før hver onn, sier Annie.

Mekaniker Espen Storlien hos Felleskjøpet på Hamar har lagt opp ratekontroller og installert ISOBUS i den gamle åkersprøyta for å gi den seksjonskontroll. Den forholdsvis nyere

Roy Wollebæk Bonde

såmaskina hadde ikke ISOBUS, så her ble det byttet styreboks og lagt opp ISOBUS kabel. Men Horchen hadde bare dansk meny, så her må også traktorskjermen kjøres på dansk for å få de to systemene til å snakke sammen. Det tok det en del tid å finne ut.

– Det hadde sikkert vært lettere å bruke utstyr av samme merke, men det hadde blitt mye dyrere å skifte til presisjonsjordbruk om vi også skulle ha bytta traktorer og tresker, sier Roy. Han har hittil ikke vært villig til å koste på ombygging av treskeren fra Claas med avlingsregistrering, og det gjenstår å ta i bruk gratis CropSAT for å lage tildelings filer til gjødselsprederen. Dessuten har de et mål om å så vendeteigen til slutt neste år. På rådgiversiden nevner de også Åsmund Langeland og Kari Bysveen fra Norsk Landbruksrådgiving.

Ekteparet driver 660 dekar dyrka mark med bygg, havre og litt erter, og de ga seg med sau da Roy fikk full jobb som regional technical field manager for Norsk Folkehjelps minehunder i Angola i Afrika.

«Vi har hittil bare skrapet på overflata av presisjonsjordbruket, men vi føler at vi er på rett vei mot å gjøre alt mer riktig.»

Guttedrøm med rabatt

TØNSBERG: Fascinasjonen for John Deere kom tidlig, og det er en guttedrøm som ligger bak investeringen som feires med kake hos Magne Almenning.

Nytt

for året har jeg kjøpt en John Deere T560 Hill master, bytta ut en New Holland, etter mange år, og foreløpig veldig godt fornøyd med det. Valget er veldig enkelt, for jeg er veldig fascinert av John Deere produktene, og har alltid vært det, og så har jeg bakgrunn som mekaniker på Felleskjøpet. Da jeg skulle bytte tresker var det ingen hemmelighet at den skulle bli grønn, sier Magne Almenning (29) mens han tresker hvete hos Harald Oseberg. Skjermen viser at det var 616 kg på ytterrunden med 17 prosent fuktighet, og Harald har kjørt til Larvik med forhåndsprøve.

Tresker før tretti

Det er 11 år siden Magne Almenning registrerte sitt første foretak. Allerede som mekanikerlærling hos Felleskjøpet på Barkåker kjøpte han sin første 8 tonns gravemaskin for å grave for bøndene i området. Det gikk så bra at mekaniker jobben ble bytta med graving, og nå har Almenning Maskin AS én ansatt på fulltid i tillegg til Magne. Han dyrker også bygg, høsthvete, åkerbønner og raps på totalt 2400 dekar eid og leid jord på andre året. I tillegg er han med på å bygge opp ridesenter til samboer Line Gullbrandsen, og han har planer om bygging av ny korntørke. Maskinparken inneholder en 5 skjærs plog, en Geospread og en trailersprøyte, alle fra Kverneland. Sprøyta har han fått bygget om med seksjonsstyring. Fra Väderstad har han

en 6,5 meters skålharv og en 6 meters Spirit, som han har kjøpt brukt i år og satt i stand. På traktorsiden har han ny demokjørt John Deere 6215R og en 6155R som er noen år gammel.

En drøm å kjøre

Treskeren er god å kjøre, og en vanvittig forskjell i forhold til hva jeg er vant til fra før både av kapasitet og komfort. Hillmastersystemet sikrer at vi alltid kjører i vater. Det er jo en drøm. Det er stille i førerhuset i forhold til den gamle. I den gamle treskeren måtte vi rope til hverandre inne i førerhuset, og nå kan vi prate helt normalt uten å få vondt i øra av hylinga. Det sier Magne til Samvirke, som ligger henslengt på det myke og lyddempende gulvet og faktisk gjør lyddopptak av denne samtalen. Se video av treskinga på Felleskjøpets nettside.

GPS-ekspert med i treskeren

Nå har jeg med meg Alexander, som skal være GPS kyndig og teknisk kyndig på det, og så har vi et flott verksted på Barkåker som hjelper til med alt det som trengs, og alle der kjenner jeg godt fra før, så det gjør det veldig enkelt for meg, sier den unge bonden.

Alexander Sundby (27) er en av tre regionale spesialister på presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri. Marius Østerås i Steinkjer og Marius Løfsted Elsetrønningen på Kongsvinger er de to andre. Alexander startet som meka nikerlærling i Barkåker da Magne tok fagbrevet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

«Vi har satt opp kontoen hans i Operation Center i forkant av treskesesongen, og vi har lagt inn skifter og tidligere dokumentasjon som Magne hadde liggende i traktoren sin.»

Alexander Sundby Presisjonsspesialist

- Hva har du gjort for Magne?

Vi har satt opp kontoen hans i Operation Center i forkant av treskesesongen, og vi har lagt inn skifter og tidligere dokumentasjon som Magne hadde liggende i traktoren sin, med det arbeidet han har gjort tidligere. Nå får han avlingskart fra treskeren på alt han tresker med avling og ytelsesdata fra treskeren med tidsforbruk og dieselforbruk og et avlingskart som viser variasjon på hvert enkelt skifte. Det blir overført på JDlink, slik at han slipper å bruke minnepenn for å overføre det, forklarer Alexander Sundby, som tidligere på dagen har oppdatert programvaren i Magnes nye John Deere 6215R, slik at den kan styre den nye seksjonsavstengninga på trailersprøyta fra Kverneland.

Full kjeft er effektivt - Hvilken nytte har du av presisjons verktøyene i denne treskeren?

Den gule kula på taket hjelper meg å kjøre mest mulig økonomisk og effektivt slik at jeg får utnytta redskapen maksi malt, og samtidig få dokumentert hva jeg gjør, kjøre rette linjer, få målt opp areal. Etter å ha kjørt to ytterrunder, har jeg satt i gang rett linje nå, og så skal jeg kjøre resten av jordet i henhold til denne rette linja her. Da kjører treskeren med full kjeft hele tida, så da får vi maksimalt ut av skjærebordsbredden til enhver tid, sier Magne.

Overført medlemskap sparer en øl Den unge bonden synes ikke han har bruk for Felleskjøpets mentorordning, som gir nye bønder muligheten til en fast kontaktperson i Felleskjøpet. I tillegg til at han har både faren og avdelinga på Barkåker på laget, legger han også avlingskart, jordprøver og spørsmål om gjødselråd ut på Forum for korndyrkere på Facebook.

- Du som handler så mye på Felleskjøpet burde vel skaffe deg et medlemskap. Så får du etableringsbonus i tillegg til medlemsbonusen på alt du handler!

Jeg trodde jeg var medlem, sier Magne. Han finner ut at han kan overdra medlemskapet i Felleskjøpet fra faren, som driver med ferdigplen, og at han kan spare et par hundre kroner på det nok til en halvliter på byen. I tillegg kommer halvannen prosent på alt han kjøper av maskiner og driftsmidler hos Felleskjøpet de tre første årene. Dermed blir det ekstra rabatt både på traktoren og treskeren.

KAKEFEST: Magne Almenning, grunneier Harald Oseberg, maskinselger Henrik Moseby og presisjons spesialist Alexander Sundby feirer ny John Deere T560 Hillmaster.

GUTTEDRØMMEN: - Den nye treskeren er en drøm å kjøre, sier Magne Almenning, som har kjøpt en John Deere T560 Hillmaster.

Ta vare på ammekua med riktig tilskuddsfôr

Resultatet du får i ammeku-produksjonen avhenger av valgene du gjør i forkant; Beite, drektighet og tida fram mot kalving. Et av de viktigste valgene er fôring gjennom vinteren.

Grovfôret

er basisen for all fôring av drøvtyggere, men mineraler og vitaminer er minst like viktig. Hvordan kan du sikre at kua får de næringsstoffene som trengs for en frisk og velfungerende besetning?

Hvordan sikre god dekning av mineraler og vitaminer? Første steg er å bestemme at dyra SKAL ha tilskudd hele innefôringsperioden. Kua kan gå med underdekning i korte perioder, men dette tærer på reservene som finnes i kroppen. Når reservene er tømt, kommer utfordringene. Og da har kua allerede gått lenge med for lite. Med gode rutiner er det enkelt å sikre at kua får dekke mineral og vitaminbehovet hver dag:

• Tildeling av daglig rasjon. Dette er den sikreste metoden å gi tilskuddsfôr på. Fordelen er at du vet at alle dyr har fått tilbud om dagens rasjon gjennom tildeling. Her finnes produkter både i pulverform og pelletert som dekker kuas grunnbehov for mineraler og vitaminer. Ulempen er at det er mer arbeidskrevende enn fri tilgang eller automatisert tildeling. Benyttes det fullfôrmikser kan tilskuddet tilsettes i miksen.

• Flere produkter kan gis i fri tilgang i ulike former. Eksempler er pulver, stein eller bøtte. Tilskuddet plasseres slik at dyra enkelt kommer til og kan forsyne seg selv. Fordelen er at dette er enkelt og lite arbeidskrevende. Ulempen er at

du ikke har helt kontroll på at alle dyra får det de trenger. Noen kan ta opp for lite eller ingen ting, mens andre kan ta opp for mye. Vi kan regne et gjennom snittlig opptak på besetningen/gruppa, men det kan være enkeltdyr som velger å ikke benytte seg av tilbudet.

• Bolus - en mineraltablett som legges ned i vomma og frigir mineraler i en viss hastighet. Bolusen skal sikre kua dekning i en periode. Ulempene med bolus er at den ikke dekker alle mineraler og vitaminer fordi det er kun plass til mikromineraler i en bolus. Det er mange ulike varianter på markedet. Les nøye på hva som brukes og diskuter gjerne med din fôringsrådgiver eller veterinær om du er usikker.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv og Nils Arve Frøisland, Produktsjef tilskuddsfôr Foto: Petter Nyeng

Når du har bestemt hvordan du ønsker å tildele mineraler og vitaminer, gjen står å velge produkt og gjennomføre. Vi i Felleskjøpet er opptatt av å ta vare på dyras helse og kjenner de norske for holdene godt. Våre produkter er derfor tilpasset innholdet i norsk grovfôr. Noen ganger er det behov for mer eller mindre av et spesifikt mineral. Dette kan du lese mer om på felleskjopet.no/pluss.

Det finnes mange tilskudd på markedet, og det kan være vanskelig å velge. Her får du noen få produkter vi anbefaler til deg som har ammeku:

Formel Ammeku Konsentrat – et kraftfôr med høgt innhold av mineraler og vita miner, i tillegg til mye proteiner. En enkel

løsning med tildeling gjennom vinteren. Dekker mineraler og vitaminer fra 0,5 kg, og kan økes opp til 1,5 kg etter kalving.

Pluss Ammeku – allsidig tilskuddsfôr i pulverform. Kan gis i fri tilgang eller med tildeling. Anbefalt mengde 50 150 g/ dag. Tilskuddet inneholder alle mineraler og vitaminer kua trenger, og er spesielt tilpasset ammeku med organisk og uorganisk selen, samt et høgt innhold av vitamin E.

Pluss Storfe Mineralstein og Pluss Storfe Mineralbøtte er alternativer for fri tilgang. Produktene kan plasseres på fôrbrettet eller i binger og dyra forsyner seg selv. Pass på at bøtter holdes reine, kommer det møkk i bøtta stopper dyra å ete.

FRISK BESETNING: Ta vare på ammekua med riktig innefôring som sikrer dekning av vitaminer og mineraler. I fullfôr blandes tilskuddsfôret i miksen.

«Vi i Felleskjøpet er opptatt av å ta vare på dyras helse og kjenner de norske forholdene godt. Våre produkter er derfor tilpasset innholdet i norsk grovfôr.»

Smålamma trenger litt ekstra for å oppnå riktig slaktevekt

Når oktober kommer er nok de fleste slaktelam levert, men igjen står noen lam som fortsatt mangler litt på vekta før de er slakteklare. Et opplegg med fôring med kraftfôr vil få disse raskere klare, og frigjøre plass i fjøset for søya som snart skal inn fra beite.

Nåskriver vi oktober og den kraftige prisstimuleringen fra slakteriet er slutt. Men det er fortsatt god økonomi i å levere kvalitetslam.

O+ er viktig

O+ er kravet for å få kvalitetstilskudd på 450 kroner. For å oppnå det bør lamma ha en slaktevekt på minst 12 15 kg eller en levendevekt på ca. 35 kg.

Det kan være mange årsaker til at lamma ikke har blitt slaktemoden tidligere. Seint fødte lam, trillinger og dårlig beite er noen av årsakene. Det betyr at noen lam lett lar seg fôre opp, mens andre som har hatt sykdom eller andre utfordringer er vanskeligere å få i gang.

Ved sanking bør de små lamma settes inn, klippes* og fôres godt for å oppnå ønsket vekt. Hvor intensivt lammet skal fôres kan styres av mengden kraftfôr, men også grovfôrkvaliteten er en viktig faktor. Som det vises i tabellen er det mulig å oppnå tilvekst på 400 gram pr. dag ved et intensivt opplegg med appetittfôring. Men husk at lam som har hatt en «trå» start har lettere for å avleire fett tidligere. Intensiv fôring kan gi økt fare for fett trekk,

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef Foto: Felleskjøpet

noe som gir redusert slakteoppgjør. Tett oppfølging med hyppig veiing er viktig.

Formel Lam

Vi anbefaler vårt spesialkraftfôr til lam, Formel Lam til sluttfôring. Dette kraft fôret har et fiberinnhold som gjør det velegnet også ved høgt opptak. I tillegg har det et mineralinnhold som forebygger mot urinstein. Sammen med kraftfôr trengs grovfôr og vann.

Det er viktig at grovfôret er smakelig, har god hygienisk kvalitet og et normalt fiberinnhold. Fiberfattig fôr og fôr av dårlig kvalitet kan gi utfordringer med diarè. Dårlig fordøyelse setter ned tilveksten.

Formel Lam etter appetitt krever ekstra påpasselighet. Etter noen dagers til venning til grovfôr og styrt tilgang på kraftfôr, kan dyra gå på appetittfôring av

kraftfôr og grovfôr. Det må ikke gå tomt i automaten. Fyll på jevnlig, opptaket vil øke gradvis. Beregne et opptak på opptil 1,5 kg pr. døgn. Opplegget krever ikke fôrplass til alle samtidig slik det er behov for ved styrt tildeling. Velges det styrt tildeling bør det fordeles på flere tildelinger daglig når det gis over 0,5 kg.

Diskuter vaksinerutiner med din veterinær

For å lykkes er det viktig at dyra er friske. Både snyltere og pulpanyre er tilstander som stikker kjepper i hjula. Råd for forebyggende vaksiner bør du søke hos din veterinær. Mangel på viktige mineraler kan også hemme lammas vekst.

* se anbefalinger fra Animalia mht. klipping av lam.

Animalias anbefalinger mht. klipping av lam:

Lam som ikke er slaktemodne ved sanking må sluttfôres utover høsten. Mange ønsker å klippe disse for å bedre tilveksten. For god slaktehygiene må disse kunne klippes på nytt i de områdene som er avgjørende for slaktehygienen.

Forutsetningen for at dette skal være mulig, er at ulla har blitt minst 1 cm lang. Dyr som forventes slakta i løpet av første måneden skal derfor ikke klippes. Lam som skal fôres i mer enn en måned kan klippes. Det bør i tilfelle skje straks, slik at ulla igjen kan vokse ut. Det er produsentens ansvar og risiko at lamma har lang nok ull ved levering til at de kan nyklippes. Den korte ulla vil ikke ha noen verdi som ull.

E-Dairy tar vare på produksjonsøkonomien

Med en varslet redusert mjølkeproduksjon i 2023, kan inntektene på de fleste mjølkebruk reduseres. De faste kostnadene forblir de samme. Det blir derfor nødvendig å redusere de variable kostnadene for å opprettholde lønnsomheten.

Fôretutgjør den største variable kostnaden i mjølkeproduksjon. Med Felleskjøpets egenut viklede fôroptimaliseringsprogram, E Dairy, tar vi vare på produksjonsøkonomien for våre Formel kunder.

E-Dairy løfter fôrplanlegging til et nytt nivå Med utgangspunkt i det nederlandske fôrvurderingsprogrammet Schothorst har Felleskjøpet Fôrutvikling utviklet programmet E Dairy for bruk til rasjonsoptimering. E Dairy er basert på fôringsforsøk og fôrvurdering utført av Europas ledende fagmiljø innen fôrproduksjon til drøvtyggere. Fôr forsøkene programmet baseres på er utført på Schothorst sin forsøksgård i Nederland. For å kontrollere resultatene

opp mot norske fôrråvarer har det blitt gjort mange fôringsforsøk i Felleskjøpets forsøksfjøs, Formel Fjøset, på Jæren. Fôrplanleggingsprogrammet Felleskjøpets salgskonsulenter benytter er derfor spesialtilpasset for norske fôrrasjoner.

Ta vare på produksjonsøkonomien Med galopperende priser på innsats faktorer i landbruket er det avgjørende å optimere fôringa for å sikre lønnsom fôring og en stabil likviditet. E Dairy tar utgangspunkt i bondens grovfôr og produksjonsmål, og beregner behovet for tilførte næringsstoffer fra kraftfôr. Ved å prøve ut ulike rasjoner i program met kan vi optimere rasjon. Målet er blant annet lav pris og høyt fettinnhold og ytelse. Rasjonsoptimering bidrar til reduserte kostnader, bedre fôring, og god planlegging.

Det kommer tydelig fram i E Dairy at godt grovfôr lønner seg, men det hjelper ikke på produksjonsøkonomien før en får tilpasset kraftfôrtype og mengde til årets grovfôr.

Ta vare på fettinnholdet i mjølk TINE varsler reduserte mjølkekvoter i 2023. Dette gjør det mer aktuelt å redusere noe på mjølkeytelsen per årsku, og heller jobbe mot økt fettinnhold i mjølka. E Dairy har en avansert håndtering av fett og bruker fettanalyser med syrehydrolyse fremfor den gamle Soxhlet metoden. Dette gjør at en kan regne ut biohydrogeneringa av de umetta fettsyrene, noe som er viktig for å speile fôrets virkning på fettsyreprofilen i mjølka. I tillegg har det blitt utviklet en egen verdi, Strukto verdi, som speiler fôrrasjonens fysiologiske påvirkning på vommiljøet.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv Foto: Felleskjøpet

Et godt vommiljø er avgjørende for å sikre produksjonen av fettsyrer som gir høgt fettinnhold i mjølk. Per dags dato betaler TINE ni øre for hver tidel økt fettprosent per liter mjølk. Et kraftfôr som øker fettprosenten med én tidel er derfor verdt 18 øre mer per fôrenhet med dagens merbetaling. Med bruk av E Dairy kan vi i Felleskjøpet finne hvilket kraftfôr som gir deg økt merbetaling ut ifra kvaliteten på ditt grovfôr.

For å sikre høgt innhold av fett i mjølka tar E Dairy hensyn til en rekke parametere i fôrplanlegginga. Det er viktig å sørge for at vomma har nok energi, protein, fordøyelig fiber, aminosyrebalanse og riktig kation anion differanse (KAD). I tillegg vil de fysiske egenskapene til næringsstoffene variere ut fra hvilke råvarer som brukes i fôr resepten. E Dairy har et grafisk oppsett som viser det best mulige nivået av næringsstoffer og den fysiske effekten av råvarene i fôrrasjonen. Dette gjør at en kan sette opp en fôrplan med flere typer grovfôr, kraftfôr og tilskuddsfôr og være sikker på at resultatet gir uttrykk for samspillet mellom fôrråvarer, både med tanke på kvalitet og mengde.

FÔROPTIMALISERING: E-Dairy sikrer rett kraftfôr til ditt grovfôr og et høgt fettinnhold i mjølka.

Strukto-verdien er E-Dairys spesialutviklede mål for rasjonens fysiologiske påvirkning av vommiljøet.

Ny norsk råvare i drøvtyggerfôret

Med forskning og utvikling kan det unike bufferstoffet i vomma til dyret snart også ende opp som råvare i sminke.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Fram til nå har Felleskjøpet importert bufferstoff fra Irland for å regulere pH verdien i vomma på drøvtyggeren.

– For lav pH kan være et problem i rasjoner med høy andel raskt nedbrytbare karbohydrater, som for eksempel stivelse fra bygg og havre. Bruk av bufferstoff i fôret reduserer risikoen for acidose, for lav pH i vomma på dyret, forteller Linda Karlsson, utviklingssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Kortreist

Nå ser det derimot ut til at tiden med import av bufferstoff fra utlandet er forbi. Med bistand fra fagmiljøene i Felleskjøp samvirkene har selskapet Greenitives Norway etablert seg på Bømlo. Bak selskapet står lokale investorer, med daglig leder Stig Randal i spissen. Med seg på laget har de fått nederlandske Patricia Bruinsma for å markedsføre selskapet og produktene både i Norge og internasjonalt.

Selskapet har lansert den norske råvaren PURE by Greenitives Norway som et alternativt bufferstoff. Selskapet har sikret seg egne lisenser, i tillegg til kjøp fra lokale lisensinnehavere, for uttak av algekalk fra nordnorske farvann. Risøyrenna utenfor Andøya er et av områdene hvor det er store forekomster

av mineralet, som er skapt av døde planter og rødalger.

– Det er viktige å presisere at vi høster ikke levende planter. Algekalken er et materiale som er formet i millioner av tonn langs norskekysten gjennom 6400 år. Dette er et dødt materiale, 100 prosent naturlig og fritt for kjemiske tilsetninger, sier Stig Randal.

Mølleprosess

Nylig hadde han representanter fra Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder på besøk for å vise den splitter nye fabrik ken som akkurat har åpna i havgapet på Moster.

– Fabrikken og selskapet vårt hadde aldri kommet i gang uten den avgjørende bistanden, og ikke minst troen vi har hatt fra Felleskjøpet, sier Randal.

Utenfor fabrikkbygningen ligger den gigantiske haugen med algekalk. Dette er råvaren som går gjennom rens, tørking og maling, og til slutt blir en finmalt grå masse, full av kalsium. Sentralt i den lille, men effektive fabrikken står ei mølle, og nei, det er ikke av samme type som maler mel.

– I samme prosess både tørker og maler den produktet. I tradisjonelle metoder er

tørken en egen prosess, ofte en tunneltørke som krever stort areal. Vi bruker cirka 1/5 av plassen en tradisjonell fabrikk trenger. Vår mølle er en pilot som ikke har vært på denne måten tidligere, sier Stig Randal.

Mange muligheter

Når algekalken kommer inn til fabrikken på Bømlo, har den en fuktighet på 18 20 prosent. Det ferdige materialet ligger på cirka 0,5% fuktighet.

– Målet vårt er hele tiden å få ned fuktigheten så mye som mulig før selve malingen. Lavere fuktighet gir mindre energiforbruk, sier Stig Randal.

På Bømlo jobber gründerne med mange muligheter for råvaren.

– Fabrikken vår ligger på en 11.000 kvadratmeter stor tomt, så vi har svært gode muligheter for ekspansjon. Vi har fått en knallstart med hjelp av Felleskjøpet. Nå er vi i dialog med selskaper både i Nederland og Tyskland. Algekalk er et svært anvendelig produkt. Både landbruket og fiskerinæringen er store målgrupper. Råvaren brukes i store mengder til vannfiltrering, og vi vet det også er forsøk hvor det brukes som en av flere råvarer i sminke, sier Patricia Bruinsma.

Høyner norskandelen i fôret Tidligere i høst gikk de første leveransene med PURE by Greenitives Norway ut fra Bømlo og til Felleskjøpets forskjellige fabrikker. En av dem som har tatt det norske bufferstoffet i bruk er produksjonsleder Hans Olav Ransted Johansen ved Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Stange.

– Ved første øyekast ser dette veldig bra ut, og vi gleder oss til å ta enda mer norske råvarer i bruk i produksjonen. Testene som har vært gjort ser lovende ut, og nå ser vi fram til å få det nye bufferstoffet inn i produksjonen, sier han.

Ved Felleskjøpet på Stange produserer Hans Olav og staben hans tett innpå 160.000 tonn kraftfôr i året til drøvtyggere og hest.

Rune Lostuen er produktsjef kraftfôr i Felleskjøpet Agri.

– Et mer kortreist produkt er glimrende, og dette er med på å høyne norskandelen, som på drøvtygger basis i dag har et snitt på 87 prosent når vi også tar med grovfôret. Kraftfôr til drøvtyggere har alene en norskandel på cirka 60 prosent, sier Lostuen.

Han er glad for at det er utviklet en produksjon av et norsk bufferstoff.

– Dette og andre bufferstoff er avgjørende for å opprettholde et godt vommiljø. Når vi klarer å gjøre det, vil dette også være positivt for utnyttelsen av grovfôret, sier Rune Lostuen.

BEDRIFTSBESØK: Fagmiljøene i Felleskjøpet besøkte fabrikken på Bømlo like etter at produksjonen var satt i gang. Bak fra venstre: Margareth Opheim og Linda Karlsson, begge utviklingssjefer i Felleskjøpet Fôrutvikling. Vidar Aglen, leder optimering i FKA, Stig Randal, daglig leder i Greenitives Norway, Rune Nilsen, Quality Manager i Greenitives Norway og Sveinung Skretting, CSR og kvalitet, FKRA. Foran fra venstre: Kari Ljøkjel, utviklingssjef og NK i Felleskjøpet Fôrutvikling, Siril Kristoffersen, fagkonsulent optimering i FKRA og Patricia Bruinsma, markedsansvarlig i Greenitives Norway.

SJEKKER: Utviklingssjef Linda Karlsson i Felleskjøpet Fôrutvikling sjekker konsistensen på det nye norske bufferstoffet.

FERDIG VARE: Produktsjef kraftfôr Rune Lostuen og produksjonsleder Hans-Olav Ransted-Johansen ved fabrikken på Stange har tatt i bruk det nye norske bufferstoffet i kraftfôret til drøvtyggere.

OMVISING: Daglig leder Stig Randal forklarer prosessen fra råvare til ferdig produkt i den lille, men effektive fabrikken.

Felleskjøpet starter mateventyr

For første gang lanserer samvirkekonsernet mat under egen merkevare.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Nåer nemlig den nye FK Havrebar kommet ut i alle Felleskjøpets nesten 100 butikker i Norge.

– Dette er starten på det som forhåpent ligvis blir et mateventyr i Felleskjøpet. Vi har fått havrebaren ut til våre butikker i løpet av sommeren, og vi ser den allerede har slått veldig godt an i alle kundeseg menter, sier Trond Fidje, konserndirektør detaljhandel Norden i Felleskjøpet Agri.

Norsk havre FK Havrebar er utviklet i samarbeid med Norgesmøllene, eneste aktør som produserer barer i Norge. Havren er norskprodusert, og den første varianten av FK Havrebar er tilsatt eple, rips – og litt sjokolade. Slik kan både bonden og andre forbrukere få rask energi ved behov.

Egne merkevarer er svært viktige, og ikke minst populære varer i Felleskjøpets butikker. De mest populære er fôr til hus dyr og kjæledyr, samt jord, gjødsel og frø. Egne merkevarer utgjør totalt 30 prosent av Felleskjøpets totale omsetning.

Ute i Felleskjøpet butikkene blir også grønne klær stadig mer populære. I løpet av de siste 12 månedene solgte samvirkekonsernet hele 17.000 eksemplarer av den ikoniske Felleskjøpet capsen. Kleskolleksjonen er allerede svært godt representert. I løpet av det siste året er det solgt 24.000 totalt av undertøy og

MATNYHET:

FK Havrebar er nå ute i alle landets Felleskjøpet-butikker.

sokker med Felleskjøpet logo. Barneklær og pysjer har solgt i 7.700 eksemplarer i samme periode.

Nå kommer altså satsing på matvarer etter, og disse skal markedsføres med kjennemerket «Mat fra den norske bonden».

– Havrebaren med 32 prosent havre er den første matvaren. Vi har hatt et prøveprosjekt med eget potetgull, og senere i høst lanseres dette for fullt som FK potetchips, sier kategorisjef Trude Maurset Høgheim i Felleskjøpet Agri.

Nytt steg i matsatsing I mars 2021 startet Felleskjøpet og Nortura et pilotprosjekt hvor kvalitetsmat fra Norturas hotell og restaurantsortiment kom til salgs i utvalgte Felleskjøpetbutikker. Dette prosjektet har blitt jevnlig utvidet, og i dag selger ni

avdelinger kvalitetsvarer fra både Nortura og TINE.

– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger etter at vi startet salg av matvarer fra de andre landbrukssamvirkene. Vår satsing på kvalitetsmat fra den norske bonden er ett bidrag i å få kvalitetsprodukter fra våre eiere som ikke er så lette å få tak i vanlige dagligvarebutikker ut til folk flest, sier Trond Fidje, som samtidig gleder seg over å utvikle detaljhandelen i Felleskjøpet med enda et nytt spiselig produkt.

– Med å etablere matvarer også under egne merkevarer er vi i ferd med å ta enda et nytt steg. FK Havrebar har allerede fått svært god mottakelse ute i våre butikker, og dette er et raskt måltid som kommer både bonde og den vanlige forbruker svært godt til nytte, sier konserndirektør Trond Fidje.

KORTREIST: Havrebaren er laget med norsk havre, og produseres av Norges møllene. Den er det første produktet som får dette merket på emballasjen.

Total-stempelet!

Ta vare på dyra med mineraler og vitaminer

Tilskuddsfôr er viktig for god helse, tilvekst og gode produksjonsresultater.

Pluss produkter med Totalstempel inneholder alle viktige mineraler og vitaminer som dyra trenger.

Slik holder du det fritt for mus og rotter

Høsten er gjerne tida der mus og rotter kommer innomhus. Og det er viktig å ta noen grep for å gjøre det minst mulig attraktivt for dem å innta bygninger.

Tekst: Eva Pauline Hedegart, fagsjef plantekultur

Foto: Vilofarm

Tydelige

tegn på at mus og rotter har kommet inn i huset er avføring, samt gnage og løpelyder i veggene. Det er også vanlig med sterk lukt av urin, særlig fra mus, som drikker svært lite og derfor har veldig konsentrert urin. Rotter drikker mer og har utvannet urin som ikke lukter så sterkt. Men til forskjell fra mus, er rotter vanedyr som gjerne har et «toalett» som også kan gi ubehagelig lukt.

Slik forebygger du Å jobbe forebyggende er den beste måten å holde gnagerne borte.

Du kan gjøre mye i omgivelsene for å redusere gnagernes interesse for å nærme seg hus og driftsbygninger. Fuglemat på

bakken, åpne komposter, boss, kraftfôrsøl og kornrester i og rundt tørka er gnagermagneter. De liker ikke å bevege seg i åpne områder, og finner gjerne skjul i vedstabler, eller under paller.

Rotter er skye og smarte vanedyr som gjerne følger en fast løype langs husveggene eller gjennom høyt gress. Reduser derfor mulighetene deres for å kunne bevege seg beskyttet. Klipp gress, rydd opp langs fjøsvegger og ikke ha busker eller tette bed langs veggene.

Når gnagerne kommer seg innomhus Mus og rottefeller bør plasseres på steder der det er størst sannsynlighet for at gnagerne går, altså langs veggene. Når du legger ut gift, er det viktig å sørge for at ikke barn, hunder eller katter kan risikere

å få i seg giften. Åtestasjoner med rottegift plasseres ved veggene.

Relaterte produkter Felleskjøpet selger flere gnagermiddel du som gårdbruker kan benytte i kampen mot mus og rotter. De forutsetter at du har godkjent gnagerbevis, og alle midlene legges i Trinol åtestasjon.

Selontra – Nyeste gnagermiddel med ny virkemåte («D vitamin sjokk») – akkumuleres ikke i verdikjeden.

• Gen Grain’Tech – antikoagulerende middel (2. generasjons middel).

• Klerat Voksblokker, også 2. generasjons antikoagulerende middel.

• Rozol – Blokk, 1. generasjons antikoagulerende middel.

EFFEKTIV: Med gnagermiddelet Selontra kan du være kvitt mus og rotter innen en uke.

Næringsstoff

10

1,5

1,1

0,5

0,01

TABELL: Tilført næring ved 10 kgN/daa (37 kg gjødsel).

NYHET: NPK 27-2-4 er aktuell som grunngjødsling på nærings rik jord til korn- og oljevekster, samt for eng og korn i kombina sjon med husdyrgjødsel.

Nyhet i gras- og kornproduksjon

NPK

Dette er en gjødseltype som legger seg mellom Fullgjødsel 25-2-6 og Opti-NS hva gjelder pris og næringsinnhold. Den er aktuell som grunn gjødsling på næringsrik jord til korn- og oljevekster, samt eng og korn i kombinasjon med husdyrgjødsel.

Tekst: Hans Trygve Lund, Fagsjef plantekultur Foto: Felleskjøpet

Den er også aktuell for delgjødsling i korn dersom det er underdekning på fosfor og/eller kalium ved grunngjødsling.

Næringsinnhold

Det nye produktet er ikke tilsatt bor. Bortsett fra det, inneholder den de samme næringsstoffene som de andre klorholdige Fullgjødselslagene. NPK 27 2 4 inne holder 3% svovel. Sammenligner man NPK 27 2 4 med Fullgjødsel 26 2 6, vil man med samme mengde nitrogen tilføre litt mer fosfor, men ca. 1/3 mindre kalium og svovel. Det lave innholdet av kalium og svovel tilsier at i eng er denne aktuell der hvor alternativet ellers hadde vært Opti NS.

Prillet

NPK 27 2 4 er prillet og produsert av Yara Porsgrunn. De fysiske egenskapene kan sammenlignes med prillet Full­

gjødsel 25 2 6, som selges på Østlandet og Vestlandet. Granulene på prillet gjødsel er mindre enn granulert og har lavere kornstyrke. Ved bruk i kombi maskin kan en forvente opp mot 20% større utmating enn granulert gjødsel.

Gunstig pris

Pris pr. kg gjødsel for NPK 27 2 4 kan ved første øyekast se ut til være over Fullgjødsel 25 2 6, men NPK 27 2 4 har 10% mer nitrogen. Ser man på pris pr. kg nitrogen så ligger den i skrivende stund svakt over Opti NS i pris, det vil si en svært gunstig priset NPK gjødsel.

Partikjøp Gjødselen pakkes i 600 kg sekk av Felleskjøpet. Vi har kjøpt et parti og selger så lenge vi har vare tilgjengelig. Per nå regner vi ikke med å kunne få mer av denne varen for 2023 sesongen. Ønsker du denne varen bør du bestille med det første.

God hygiene er grunnlaget for god biosikkerhet og god dyrevelferd!

Norge har lenge vært i en særstilling når det kommer til frihet fra smittsomme dyresykdommer og produksjon av trygg mat. Her er det selvsagt mange faktorer som spiller inn der blant annet gunstig geografi og demografi, driftsformer i norsk landbruk med lavere dyretetthet og gunstige temperaturer kan nevnes. De siste årene har en imidlertid sett langt flere utbrudd av smittsom dyresykdom i både Norge og våre naboland enn tidligere.

Someksempel kan en trekke frem både fugleinfluensa og afrikansk svinepest. Begge er og har vært nærmere oss enn noen gang før. Både produsenter og støttespillere til landbruket bærer et viktig ansvar for å fortsette å verne om norske husdyrs unike sykdomsstatus og dyrevelferd, og de kvaliteter dette bringer inn i næringskjeden.

Gårdens smittevernsplan viktigst Det viktigste virkemiddelet vi har i denne sammenheng er god biosikkerhet, eller i praksis gårdens smittevernplan. Grovt sett kan vi dele biosikkerhet inn i to bolker: Ekstern biosikkerhet og intern biosikkerhet. Ekstern biosikkerhet handler om å stoppe smitte fra å komme inn i besetningen. Intern biosikkerhet handler om å redusere spredning av smitte innad i flok ken, være seg mellom ulike aldersgrupper eller mellom ulike avdelinger og innsett.

Bruk tid og krefter på biosikkerhet Viktige tiltak for å sikre god ekstern

biosikkerhet er eksempelvis; kontroll på trafikk og persontrafikk, fôr og vann kvalitet og hygiene i slusa. Vaksiner samt grundig vask og desinfeksjon er selve grunnpilaren i den interne biosikker heten i husdyrproduksjonen. Gjennom å legge ned tid og krefter i grundig nedvask og påfølgende desinfeksjon hindrer en at smitte fra ett innsett overføres til det neste. Det samme gjelder for enkeltindivider så som mellom kalver i kalvebinger. Vask og desinfeksjon bør gjøres snarlig etter at en pulje er ute slik at en oppnår en periode med tomtid før neste besetning kommer inn i huset. Dette er med å på å redusere smittepresset for neste besetning ytterligere.

God økonomi i lavt smittepress Summen av alle tiltak på intern og ekstern biosikkerhet reduserer risiko for din besetning, noe som gir både lavere smittepress og bedre økonomi. For at det kan koste en dyrt når smitten først kommer inn er det vel ingen som er i tvil om. At god biosikkerhet i tillegg både reduserer

Tekst: Veterinær Solveig Bugge Sveri, VESO Foto: Achieved Media

FOLKEHELSE: Lavt smittepress i besetninger gir friske dyr! Det bidrar til folkehelsa gjennom redusert forbruk av antibiotika og andre legemidler.

DYREVELFERD: God biosikker het handler også om god dyre velferd. Gjennom å stoppe smitte mellom innsett sikrer vi friske dyr og trygg mat.

forbruket av antibiotika og gir bedre dyrevelferd, er andre bonuser som bør vekte tungt og gi ekstra motivasjon.

Som du sikkert vet hjelper det imidlertid lite å ha strenge smittesluser inn i fjøset, toppkvalitet på drikkevannet og gode rutiner på skadedyrkontroll, om siloen er lekk og alt fôret er fullt av mugg og toksiner. Biosikkerhet handler med andre ord om både det store overblikket og øyet for detaljer – det å kunne se og risikovurdere alle elementer som kan true nettopp din besetning.

Gull verdt å snakke med rådgiver og veterinær Å bruke tid på å tenke igjennom truslene mot din gård, gjerne sammen med besetningens rådgivere og veterinær, kan vise seg å være vel investert tid. Det bør resultere i en oppdatert og praktisk gjennomførbar smittevernplan. Kanskje er dere også flere i samme område eller produksjon som kan gå sammen om erfaringsutveksling? Sammen kan dere ganske sikkert komme frem til en plan for å sette inn effektive, men enkle tiltak på de riktige stedene. Det kan vise seg å være gull verdt i tiden som kommer.

Kontakt en salgs- og fagkonsulent for kraftfôr og plante kultur i ditt område:

BIOSIKKERHET: God biosikkerhet handler om det store overblikket. Kjenner du til alle måter smitte kan komme inn på gården? Og har du en plan for å stoppe den?

OPPTATT AV BIOSIKKERHET: Veterinær Solveig Bugge Sveri.

SKANN MEG

Sertifisert for EUkontroll på traktor

Magnus og Kjetil fra Lena er to av en rekke Felleskjøpet-ansatte som nå serti fiseres til å ta periodisk kjøretøykontroll på traktor. De var også noen av de første elevene på den nye FK-skolen.

I2023kommer det nye påbudet om EUkontroll for traktorer konstruert for hastigheter over 40 kilometer i timen, registrert 1. juli 2005 eller senere.

De siste ukene har landbruksmekanikere fra en rekke selskaper sittet på skolebenken i den splitter nye FK skolen på Gardermoen. Kurslokalet ligger i samme bygning som det nye logistikksenteret til Felleskjøpet Agri, og har som formål å bidra til kunnskapsheving av både ansatte og kunder.

Tilbake på skolebenken Magnus Haugen Evenstuen og Kjetil Johansen jobber til daglig ved Felleskjøpet på Lena.

– Vi er jo ikke vant til å sitte rolig på skolebenken og høre på teori, så akkurat det var litt krevende. Samtidig er dette svært interessant, og det er stas at vår avdeling på Lena vil være klar til å gjennom føre EU kontroller, sier Kjetil Johansen.

Nå er han og kollega Magnus sertifisert til å gjøre EU kontroll på traktorer. Til sammen vil 21 avdelinger i Felleskjøpet Agri få dette på plass før det nye påbudet innføres neste år.

EU-KONTROLLØRER: Magnus Haugen Evenstuen og Kjetil Johansen jobber til daglig ved Felleskjøpet på Lena, og var to av deltakerne på kurset i periodisk kjøretøykontroll for traktor.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Disse avdelingene til Felleskjøpet Agri blir sertifisert til å gjennomføre EU-kontroll på traktor:

Storsteinnes Harstad Mosjøen Namsos Steinkjer Stjørdal Brekstad Fannrem Molde Tynset Otta Gol Lena Hamar Skei Bergen Kløfta Hønefoss Bø Holstad/Mysen Barkåker

100 kontrollører

PKK kurset er utviklet av Bilkurs Rogaland, etter forespørsel fra Traktor og landbruksimportforeningen (TLIF). De første kursene ble avholdt på Klepp tidligere i år. Nå etter ferien fikk kurset i EU kontroll altså æren av å åpne den nye FK skolen til Felleskjøpet Agri på Gardermoen. Senere i høst flyttes kurset til Trondheim.

Jens Storhaug i Bilkurs Rogaland sier de håper å få sertifisert cirka hundre kontrollører i 2022. Det kreves 60 timers opplæring, både teoretisk og praktisk, for å bli sertifisert som EU kontrollør for traktor.

– Lokalene her på FK skolen er flotte. Det er lyst og fint, og den store hallen er glimrende for den praktiske biten, sier Jens Storhaug i Bilkurs Rogaland.

Unntak fra EU-kontroll Han oppfordrer traktoreiere som må ha EU kontroll om å følge med på Vegvesenets hjemmeside for detaljer rundt datoer for når traktoren eventuelt må være EU kontrollert. Storhaug

forteller at traktorer som kun går til jordbruk i egen næring vil være unntatt kontrollen. Eieren av traktoren må da selv inn og registrere en egenerklæring på Statens vegvesen sin nettside, eller levere denne erklæringen på en trafikkstasjon. Dersom dette ikke blir gjort før fristen, må det tas en EU kontroll før en kan legge inn en egenerklæring for å få fritak for EU kontroll.

– Brukes traktoren til brøytevirksomhet, leiekjøring eller lignende, må den EU kontrolleres først etter fire år etter første registreringsdato, deretter annethvert år, sier Jens Storhaug.

Frode Dahl er konserndirektør maskin i Felleskjøpet Agri og styreleder i TLIF. Han sier prosessen fram til dagens ordning med periodisk kjøretøykontroll har foregått i tett samarbeid med Vegvesenet og TLIF.

– Vi er fortsatt noe usikre på hvor mange som vil ha behov for periodisk kjøretøykontroll, og det er en betydelig investering som blir gjort gjennom denne opplæringen, sier Frode Dahl.

EU-kontroll

Vegvesenets

PRAKTISK: Kurset i periodisk kjøretøykontroll har både teoretisk og praktisk innhold.

PÅ GARDERMOEN: Den nye FK-skolen har lokaler på samme sted som Felleskjøpets nye logistikksenter på Gardermoen.

STYRETRYKK: Kurset har flere praktiske poster. Her måles styretrykk for brems ut til tilhenger. Det kontrolleres både for hydraulisk brems og for trykkluftbrems.

NYE LOKALER: Den nye FK-skolen på Gardermoen har vært kurssted for mekanikere fra hele Sør-Norge. I høst flyttes kurset videre til Trondheim.

Husker du bøndene på Sortland i Vesterålen som vurderte finsnitter og plansilo, som vi skrev om i 2019?

I år har de gjort alvor av planene. Samvirke har besøkt dem på nytt for å høre om erfaringene deres.

Gjorde alvor av snitter-planen

Tekst og foto: Håvard Simonsen

SNITTER I NORD: Jøran Dahl-Johansen (f.v.), Eirik Wallstad og Sverre Idar Lakså i Ny-jord maskinlag kjører verdens nordligste John Deere-snitter. Foran Mathilde Dahl-Johansen og Markus Wallstad.

Ny-jord maskinlag AS

er som å kjøre ei stor hurtigrute på jordet. Vi har mye bæresvak jord, så det var med nervene i helspenn jeg la utpå. Men det var helt utrolig hvordan den svære maskinen fløt på marka, sier Jøran Dahl Johansen.

Dahl Johansen har vært primus motor bak snitterprosjektet, og var kusk på bøndenes nye (brukte) John Deere 8400 selvgående finsnitter under hele slåtten. Han får skryt av kollegaene Eirik Wallstad og Sverre Idar Lakså.

– Vi som så lærekurven, skjønte at den var rimelig bratt. Men Jøran skal ha skryt, for det gikk bra fort etter hvert, sier Wallstad.

De tre bøndene brukte 7 8 dager på førsteslåtten. Da hadde de høstet 1800 dekar, et areal som de tidligere har brukt 2 3 uker på å presse i rundballer. Selv med en hektisk start med mange nye ting å sett seg inn i, er de imponert over kapasiteten. Nå er de spent på om også kvaliteten på fôret innfrir.

– Det blir interessant å åpne siloen, få fôrprøver og se responsen i fjøset. Det

–Deter der resultatet vil vise seg, poengterer Wallstad.

Måtte gruble litt

I 2019 beregnet Jan Erik Glåmen, som har lang erfaring med snitter og plansilo, at bøndene kunne spare 140 kr/daa og samtidig få gode inntekter av leiekjøring for deres felles høsteselskap. Selv om forutsetningene har endret seg, mener Glåmen at regnestykket fortsatt står seg.

Noen har trukket seg mens andre er kommet til, men i vår hadde mange ting falt på plass og Sortland bøndene bestemte seg for å realisere ideen.

– Vi måtte gruble litt, men har hele tida vært enige om ikke å legge bort tanken, sier Dahl Johansen. Han peker på at genererasjonsskifte på gårdene som er med, har vært medvirkende til samarbeidet.

Den direkte foranledningen til at tanken kom opp igjen, var at Dahl Johansen og Lakså planla å gå sammen om ny rund ballepresse og etablere et maskinlag i form av et aksjeselskap. Samtidig hadde Wallstad, som driver en vesentlig større melkeproduksjon enn de to andre, avklart at han kunne etablere silostakk utenfor

sitt nye fjøs, som en midlertidig ordning før han får bygget plansiloer.

– Da gikk det rimelig fort. Vi kontaktet Felleskjøpet. Tanken var i utgangspunktet å kjøpe en ny snitter, men Felleskjøpet hadde en brukt tilgjengelig i Steinkjer, og vi bestemte oss raskt for den. Det er en 2015 modell som var solgt ny av Felleskjøpet i Norge. Den hadde gått 1600 timer, men snitterverket hadde færre timer, forteller Dahl Johansen. 5 6 dager etter beslutningen, sto snitteren på tunet. Sortland bøndene «støvsuget» markedet for gamle lessevogner, og dermed var de klare til førsteslåtten.

Et bra steg – Jeg var ikke klar i 2019, for jeg måtte bygge fjøs først. Men jeg har vært interessert hele tiden, ikke minst ut fra regnestykket Glåmen presenterte. Jeg har presset 2 500 3 000 rundballer i året og ser at plastkostnadene bare øker. Nå har vi tatt et bra steg, sier Wallstad. Han har en melkekvote på 625 tonn, full fram fôring, og høster gras på ca. 1 300 dekar.

Dahl Johansen har overtatt gård etter en onkel. Her er landets nordligste avlsbesetning på gris hovedproduksjonen, som kona Lill Helen har ansvar for, men

Sortland-bøndenes samarbeids selskap har fått navnet Ny-jord maskinlag AS. Navnet har historiske røtter i det store nydyrkingsprosjektet som ble gjennomført i denne delen av Vesterålen fra 1930-tallet og fram til andre verdenskrig. For å sikre bosetting, fikk bønder som ville etablere seg vei og ti mål opp dyrket jord. I tillegg kunne de selv dyrke opp mer. Snitter-bøndene driver alle gårdsbruk som er dyrket opp av deres forfedre.

BRATT LÆRINGSKURVE: Det ble en hektisk start, men etter hvert fikk Jøran Dahl-Johansen fart på snittingen.

GRAS

BLØTT: Fra førsteslåtten til langt ut i august regnet det så å si kontinuerlig i Vesterålen. Markus og Mathilde fant en frosk som trivdes godt da vi var med ut i den vasstrukne enga.

PLANSILO: Det er foreløpig romslig i plansiloen til Dahl-Johansen. Wallstad legger i stakk, mens Lakså fortsatt presser rundballer.

de har også en melkekvote på 122 tonn og fôrer fram et 40 talls okser. DahlJohansen har bygd plansilo.

– Min motivasjon var egentlig å være med på pressa, for jeg bruker rundballer. For meg er maskinlaget en vinn vinnsituasjon. På et småbruk har du ikke mulighet til å holde deg med alt utstyr, sier Lakså. Han har en melkekvote på 50 tonn og 20 vinterfôra sauer. Han har per nå ingen planer om plansilo, men at det kan være aktuelt hvis han finner en prisgunstig løsning.

I tillegg er en fjerde bruker interessert i å være med fra neste år.

Større trygghet Bøndene forteller at høsteregimet har fungert godt. De samarbeider godt og har hatt tilgang på flinke mannskaper til å kjøre vogner og pakking av silo.

– Vi må gå gjennom opplegget å fintune logistikken rundt slåtten. Det handler om organisering og utstyr. Det har vi god tid til å tenke gjennom før neste år, sier Dahl Johansen.

Per i dag leiekjører Wallstad med butterfly slåmaskin og en 11 meter samlerive for maskinlaget, mens laget disponerer snitter, presse og vogner på opptil 25 m3. De var mest spent på om jorda ville takle den store snitteren, og er imponert over hvor bra det har gått.

– Det er kjempeviktig at samarbeidet gir oss mye større trygghet. Hvis noen av oss blir sjuke, har vi kompetanse og arbeidskraft, og er ikke så sårbare som vi var før, påpeker Wallstad.

Han får full støtte av Dahl Johansen og Lakså som understreker at erfaringene fra sommeren er at de står sterkt sammen.

Bedre fôrkvalitet – Neste år må vi kanskje være enda mer «på» for å være tidlig ute. Vi må ha fokus på høstetidspunkt. Tar vi to fullverdige slåtter, vil vi uansett øke med en halv slått i forhold til tidligere, sier Wallstad, som har mål om at bedre grovfôr med mer protein skal øke fôropptaket og begrense kraftfôrbruken. Han tror bedre snittet fôr vil bidra til det. Dessuten regner han med at fullfôrblanderen vil gå lettere.

Dahl Johansen sier sukkerinnholdet var veldig høyt da han tok førsteslåtten og er spent på om det vil holde seg gjennom ensileringsfasen.

Sortland bøndene har ikke lagt mye egenkapital i aksjeselskapet. Drifta er beregnet ut fra hva maskinlaget må ha betalt for å betjene leasingkostnadene. De mener grunnkonseptet er riktig, og ser store fordeler i å slippe å investere i dyrt utstyr hver for seg. Neste år vil de få bedre grunnlag for å vurdere økonomien i prosjektet.

«I 2019 beregnet Jan Erik Glåmen, som har lang erfaring med snitter og plansilo, at bøndene kunne spare 140 kr/daa og samtidig få gode inntekter av leiekjøring for deres felles høsteselskap.»

OPPMERKSOMHET: Oppslaget i Samvirke i 2019 gjorde mange nysgjerrige på bruk av finsnitter, forteller Sortland-bøndene.

Tar vare på folka med nyansattdag

Å ta vare på de ansatte er noe av det viktigste Felleskjøpet gjør. I år ble det derfor gjennomført en lærerik og humørfylt nyansattdag. Det ble en stor suksess!

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Espen Solli og Eirik Navekvien Fotland

Ibegynnelsen

av juni var det endelig klart for den første nyansattdagen noensinne i Felleskjøpet. HRavdelingen og ledelsen sto klare til å ta imot godt over hundre ansatte i resepsjonen på Thon Hotel Arena på Lillestrøm, for anledningen pyntet i grønt og gult.

I god Felleskjøpet-ånd Dagen var planlagt og gjennomført som en dugnad mellom HR og konsernledelsen, og i god Felleskjøpet ånd møtte de opp i felleskjøpdress med forventning og godt humør for å møte nye kollegaer. Typisk for Felleskjøpet representerte de nyansatte et bredt spekter av folk. Aldersmessig var deltagerne mellom 17 og 62 år, de kom fra hele Norge og representerte alle arbeidsområder. Samlingen var for nye ansatte i løpet av de siste to årene. – Vi måtte ta Thon Hotel i bruk for å romme alle. Framover skal vi samles oftere og i egne lokaler på Lillestrøm, forteller Kari Wang Olsen, som er HR sjef i Felleskjøpet

Bygge ett lag for bondens beste – Å ta vare på folka våre er noe vi gjør for at bøndene skal få et best mulig møte med oss. Et viktig mål med dagen var at vi som jobber i Felleskjøpet står samlet

«Nyansattdagen var en fantastisk start på min karriere i Felleskjøpet. Stoltheten av å jobbe her vokste med mange hakk, og innsikten jeg fikk har jeg allerede fått mye bruk for.»

som ett lag og har det bra på jobb. Da gir folk det lille ekstra, understreker Wang Olsen.

Innholdet for dagen var variert og gjorde deltagerne kjent med Felleskjøpet som arbeidsgiver og med samvirke som eierform. Formålet med å ha en slik nyansattdag er at alle skal få lik informasjon om hvem vi er, hva vi står for og hvordan vi kan skape gode resultater på

kort og lang sikt. Felleskjøpet skal ikke være divisjons og avdelingsdrevet, men oppleves som ett lag.

– Det er folka som er Felleskjøpet

– Det er de ansatte som utgjør Felleskjøpet og som er ressursen vår. Tilbake meldingene på dagen har vært svært positive og vi gleder oss til å fortsette med nyansattdager framover, avslutter Wang Olsen.

Steinar Amundsen Fosback Trafikk og konverteringsansvarlig

skape

fleksibilitet

–Med

denne nye midlertidige ordningen skaper vi forhåpentlig enda mer fleksibilitet og handlingsrom for den norske bonden, sier Per Olaf Stampe, sjef konsernfinans i Felleskjøpet Agri.

Tonnvarekreditten er en fleksibel løsning for Felleskjøpet kunder som kjøper driftsmidler til plantedyrking. Ordningen omfatter gjødsel, såkorn, ensilering og plantevern.

Fram til nå har tonnvarekreditten fungert slik at bonden måtte løse inn utestående beløp før vedkommende kan kjøpe mer.

Nå behøver altså ikke bonden betale det han skylder i ordningen fra før for å kunne benytte seg av årets gjødselkampanje. Kredittrammen økes til 1 million kroner.

– I praksis vil det for eksempel si at om en bonde har kjøpt gjødsel for 200.000 kroner, trenger ikke denne kreditten lenger bli innløst før vedkommende kan etablere en ny kreditt og handle mer innenfor totalrammen på tonn varekreditten, sier Stampe.

Han mener oppdateringen av tonnvarekreditten er en betydelig endring og forbedring.

Videre oppfordrer Per Olaf Stampe Felleskjøpets kunder til å utnytte

driftskreditten – en ordning som oftest gir lavest lånekostnader og som baserer seg på den enkeltes bondes framtidige drift.

Løpetiden på tonnvarekreditten er som tidligere inntil 12 måneder fra utbetaling.

SKANN

Dewulf var en het potet under Potato Scandinavia

PÅ STAND: Blid gjeng fra NORGRO på stand under Potato Scandinavia. Fra venstre: Alf Einar Bjørnstad

Produktsjef settepotet, Knut Erling Røhnebæk – Produktrådgiver og planlegger settepotet, Henrik Stenberg – Produktrådgiver driftsmidler, Erik Ragnhildrød – produktrådgiver settepotet og grønnsaker.

ET VAKKERT SYN: En John Deere 6155 R og en Dewulf Torro potethøster i frodig potetåker på Grinder Gård.

SKÅNSOMT: Representanten fra Maarud kunne fortelle at de er opptatt av skånsom høsting av potetene, og hun var impo nert av det hun fikk se av høstingen med Torro’en til Dewulf.

GPS-STYRT: Pivotanlegget fra Bauer har vært i drift siden 2017, og ble i 2022 oppgradert med GPS-styring. Anlegget brukes på både potet og korn av gårdeier Andreas Bakken.

BREDT UTVALG: Flere demoer på maskiner og utstyr for jordbearbeiding, og en nyere variant av steinnedleggeren fra Massano var det Grønt Maskin hadde med seg denne dagen.

DEMO: Mange skuelystne da Grønt Maskin og Dewulf hadde demonstrasjon av sin Torro Potethøster på Grinder Gård.

Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy

Foto: Trygve Sørli

er en messe som rullerer mellom de skandinaviske landene, og i år var det Norge sin tur. Grønt Maskin var en av hovedsponsorene, og kunne endelig vise frem potethøsteren fra Dewulf sammen med en John Deere 6155 R.

Leverandørbesøk fra Belgia Dewulf hadde for anledningen sendt opp to representanter for å bistå med demo og eventuelle spørsmål fra besøkende. Vi møtte Ruben og Nick, etter et par runder med demo i potetåkeren på Grinder Gård.

– Det er gøy å se maskinen i drift her i Norge. Det er flere produsenter som har maskiner fra oss rundt omkring, men vi har så vidt begynt å posisjonere oss her, så det er ekstra gøy å se at interessen er stor og at spørsmålene er mange. Grinder Gård er et veldig flott sted for et slikt arrangement, og vi er godt fornøyd, sier Ruben Weltens.

Et godt forarbeid, radrensing og vanning er oppskriften på suksess Det var ikke bare høstemaskinene som fikk skinne denne dagen på Grinder. Ulike maskiner for jordbearbeiding og vanning var også på programmet, og flere utstillere hadde med seg det man trenger av utstyr for å lykkes med potetproduksjon i Norge. I 2017 investerte Andreas Bakken, gårdeier på Grinder Gård, i et pivot anlegg fra Bauer, også kalt vanningsbom. Etter ca. fem år i drift, kan Andreas si seg svært godt fornøyd med investeringen og gjorde i 2022 en oppgradering av utstyret, slik at det nå har GPS­styring. Vanningsbommen brukes både til vanning av poteter og korn ved behov.

Stor interesse for jordbearbeiding Flere aktører viste frem sitt utstyr for jordbearbeiding. Grønt Maskin hadde med seg en Massano Extreme 165, som er en såkalt steinnedlegger. Denne går motsatt vei av en tradisjonell fres, og får jordmassene oppover og bakover samtidig som den får steinene lenger ned. Dette gir et steinfritt plante/ såbed, som passer til alle grønnsaksvarianter.

Fresen fra Massano er en nyere og mer effektiv modell enn det vi har sett tidligere. Den får steinene lenger ned i jorda, slik at dette ikke blir noen ulempe for blant annet rotgrønnsaker, sier Vidar Børsebakke i Grønt Maskin.

Gule småpoteter og biostimulanter fra NORGRO

Gule småpoteter er fremdeles en het potet i det norske markedet, og hvert år drar en sortsgruppe bestående av representanter fra Gartnerhallen, Bama, Overhalla klonavlssenter, NORGRO og Graminor på tur til Nederland for å se på siste skrik av potetsortene. Sortene vi fikk se litt av under Potato Scandinavia var Colomba, Anouk, Celandine og Danique, og alle disse går under kategorien gule småpoteter.

Celandine kjenner vi fra før, men den har fått en ny sjanse nå som småpotet er såpass etterspurt i markedet. Danique har vært gjennom en storskalatest og er en såkalt kombinert potet som egnes godt for mat og sous vide, sier en tydelig engasjert Alf Einar Bjørnstad, produktsjef settepotet i NORGRO. Anouk er i tillegg en spesialsort for småpotetproduksjon, legger han til.

I midten av august var det endelig klart for Potato Scandinavia hos Andreas Bakken og Grinder Gård i Grue kommune.

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Bruk prisgunstig kraftfôr med høg andel norsk korn

Formel Favør og Formel Basis er kraftfôrblandinger med høg andel norsk korn. Blandingenes høge innhold av bygg med rask nedbrytbar stivelse gjør at de passer godt til fortørket grovfôr med lite gjæringsprodukter og høgt grovfôropptak.

Kraftfôrserie

anbefalt

(per ku/dag)

Prisgunstig Norskandel

FORMEL Favør Avdrått opp til 8000 kg T il fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

Formel Favør og Formel Basis kan brukes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med Formel Premium/Formel Optima ved høg ytelse (>10 000 kg EKM).

FORMEL Basis Avdrått opp til 9000 kg T il fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter og middels til høgt energiinnhold

12 kg per ku/dag fordelt på minimum 4 ganger/dag

13 kg per ku/dag fordelt på minimum 5 ganger/dag