Samvirke 5 2022

BØR BIDRA TIL ØKT KORNPRODUKSJONNORSK Styreleder Anne J. Skuterud sier Felleskjøpet vil stille ledig lagerkapasitet til disposisjon. side 10 STARFIRE 7000 GIR NYE MULIGHETER Nye muligheter presisjonslandbruk.innen side 46 SIKRE VERDIEN PÅ ÅRETS AVLING! I år er det ekstra viktig for norske kornbønder å ta godt vare på avlinga. side 16 #05 August 2022ÅRGANG117. Samvirke Tar vare på kalven med godt stell og kjærlighet – En god start for kalven gir bedre resultat på bunnlinja. Det krever mye oppfølging, gode rutiner og masse kjærlighet, sier Lars Lundem. Side 34

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no En god start for smågrisen legger grunnlaget for en lønnsom slaktegris. Format Kvikk 1 med et høyt proteininnhold gir høyere tilvekst, lavere fôrforbruk og bedre økonomi, enn et fôr med lavere proteininnhold. God økonomi med konsentrert smågrisfôr 600620610590580570 1,351,41,451,5 Tilvekst g/dag FEn/kg g/dagTilvekst Format Kvikk 1 Format Kvikk 2 Tilvekst og fôrutnyttelseforUtvikletFEn/kgnorskgris

Korn og kapital Mange har no slege gras for andre gangen og er ferdige med hoslåtten. Nokon er midt i korn- og grønsaks innhaustinga. Andre har begynt å samle eller sanke dyr frå utmarksbeite. Det er ei viktig tid. Det er det og for Felleskjøpet. Det er full fart på alle kornmottaka i sør og oppstart i Midt-Norge. Målet er å ta imot, tørke, sortere, transportere og lagre mest mogeleg korn på ein kostnadseffektiv og trygg måte. Forhåpentlegvis blir det ein solid kornhaust slik at vi sikrar både menneske og dyr mat med høgast mogeleg norskinnhald. Det kan bli viktig før vårknipa 2023, når mange i verda kan sleppe opp for mat før neste kornhaust.

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet. #05 August 2022Samvirke Ansv. redaktør: Marianne Blindheim @felleskjopet.no,marianne.blindheim.eriksenEriksentlf.90783297 Redaktør: Eva tlf.eva.olsson@felleskjopet.no,Olssøn95940503 Journalister: Håvard ØyvindEvaSigbjørnKarsteinSimonsenBrøndboVedeldOlssønStrannaLarsen Postadresse: FelleskjøpetSamvirke Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Anne Linn Olsen Redaksjonen avsluttet: 05.08.2022 Neste nummer utkommer: 03.10.2022 TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET Leder:STYRET: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814 Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling. Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

Vi veit ikkje kor mykje av kveita som vil bli av matkornkvalitet, men for dei av dykk som opplev «stang ut» på kvalitet håpar vi at den auka proteinbetalinga for fôrkveite som vi lanserte i vår vil redusere den pengemessige nedsida. I tillegg til at det aukar norskandelen i norsk kraftfôr.

SAMVIRKE #05 2022 3

Denne sesongen har vi, og mange andre kornaktørar i Europa, ei ny utfordring. Aldri før har kornet vore dyrare å kjøpe inn. Dette er flott for bonden, men set oss og mange andre kornkjøparar under auka finansielt press. Korn er som pengar, seier du kanskje, og i tillegg kan ein ete det. Det er riktig. Men i mellomtida skal Felleskjøpet betale for det og lagre det. Det bind mykje kapital. For eit selskap som Felleskjøpet vil ein god kornhaust, saman med prisaukar på andre varer, binde i storleiken ein milliard kroner meir i kapital ved årsslutt i år enn i fjor. Dette er pengar vi kan låne frå bankane, til høgare rente, eller sørge for går tilbake til bonden gjennom smartare Visamhandling.ønskjerdet siste meir enn det første. Vi vil derfor i denne sesongen tilby raus kompensasjon til dei av dykk som nyttar dykk av Leigelagringsordninga og får betalt for kornet over nyttår. Dette er eit tilbod som de finn på våre nettsider eller ved kontakt med våre kornkjøparar. Vi håpar flest mogeleg vil slå til på dette. Her kan vi på kort sikt bidra til å auke lønsemda i landbruksverksemda til både kornbonden og kraftfôrkunden. Det er bra for alle. Svenn Ivar KonsernsjefFure

Kongressen

•

•

•

tilPåmeldingGrisi‘22 har deling av kunnskap som tema, med fagforedrag på internasjonalt nivå, tilpasset en norsk svineprodusents hverdag. Opp mot 400 kvm er satt av til stand-område hvor aktører og utstyrs leverandører også kan invitere til fagprat og Grisdemonstrasjoner.i‘22arrangerestorsdag til fredag 10. november 2022 på Gardermoen. Vår målgruppe er først og fremst svineprodusenter, dernest deres råd givere, leverandører og organisasjoner Vi skal skape et samlingspunkt av faglig og sosial karakter Vi skal ha presentasjoner fra et internasjonalt svineproduksjonsmiljø Vi skal legge til rette for at leveran dører og fagorganisasjoner kan presentere budskap og produkter Her kan du melde deg på og lese mer om arrangementet: blir definitivt et krevende

INNHOLD MEGSKANN

4 SAMVIRKE #05 2022 – Det

9.

•

år 6 Sortiment sommer 2022 og sesongen 2022/2023 9 – Bør bidra til økt norsk kornproduksjon 10 Råkjør om råvarer 12 – Sikre verdien på årets avling! 16 Grovfôr på bestilling 18 Grovfôr mye dyrere og må brukes optimalt 21 Kvinner i landbruket inntar Dyrsku’n 22 Fôrutvikling tar vare på bondens økonomi og grisens velferd 25 Økologisk drift ga norgesmester i Brie i Østfold 30 Fem tips til eggproduksjon 32 Tar vare på kalven med godt stell og kjærlighet 34 En god start 38 Sinkufôring – grunnlaget for friske og høgtytende kyr 40 Gjenvinner 22 tonn storsekkplast 42 StarFire 7000 gir nye muligheter 46 Høstsådde vekster 48 CREDIT® XTREME – den nye innovative løsningen mot kveke 50 Bærekraftig utvikling på Formel 54 Gjødselskifte for god jordhelse og god avling 57 Endelig Elmia Wood! 60 Ordbok: Presisjonsjordbruk 62 Første i Nord-Norge med matsatsing 63 42 Gjenvinner 22 tonn storsekkplast 30 6 – Det blir definitivt et krevende år INNHOLD 57 Gjødselskifte for god jordhelse og god avling Økologisk drift ga norgesmester i Brie i Østfold Fôrutvikling tar vare på bondens økonomi og grisens velferd25

SAMVIRKE #05 2022 5 TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Det seier distriktsråd Jannicke Tafjord (46) på telefon frå fjellgarden Ytste-Kilsti i Møre og Romsdal. Ho skulle vore på distriktsrådleiar møte, men ein konflikt i SAS flytta strategidiskusjonen attende til video møte. Og Samvirke fekk ein telefon samtale etterpå som burde vore på bildetelefon. Gjennom matnettverket Vien Mat og Hanen legg dagens tillits valde til rette for at turistar og hyttefolk kan kjøpe matkasser med det beste Vestlandet kan by på av god smak frå vakker natur. Norske råvarer og norsk arbeidskraft - Gjennom vårt virke i landbruket så får vi eit levande Norge. Det må vi få fram. Som tillitsvald i Felleskjøpet har eg høve til å vere med å påverke saker som betyr noko for meg og mitt område. Eg er nysgjerrig, og eg er heile tida ute etter å lære noko nytt, seier Jannicke Tafjord, som brenn for berekraft, norske råvarer og norsk arbeidskraft frå jord til bord. Bruk influensarar! På regionalt nivå har Jannicke fron ta at alle bønder er viktige, små og store. – Det må vere råd for ein med 12 kyr å kome seg forbi lausdriftkravet i 2034 utan å byggje for 7-8 millionar. Vi må satse på berekraft og også dyrke ungdommar som er aktive på sosiale medium og viser med eksempel kva ein kan gjera, seier den tillitsvalde som heller vil vere stille og lyttande enn den som ropar høgast. Bruk oss tillitsvalde - Da eg fekk spørsmål om å verte års møteutsending i min krets, så viste eg fint lite kva det betydde. Vart teken litt på senga. Men det har kome seg, og du får møte så mange fine folk med forskjellig drift. Eg visste lite om korn, marknadsandelar og målpris på det området, men det er jo det som er så fint med å vere tillitsvald, ein pratar med mange forskjellige personar og lærer stadig vekk nye ting og kva andre har som utfordringar. Med å vere tillits vald så får ein vere sosial, lære nytt og så treff ein utruleg mange kjekke folk. Dette er nok til at eg føler eg får igjen for innsatsen. – Men eg vil gjerne ha meir innspel. Bruk oss tillitsvalde om det er noko i Felleskjøpet du vil ha endra på!

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Jannicke Tafjord

PÅTILLITSVALGTTRÅDEN Namn: Jannicke Tafjord Bustad: Eidsdal i Fjord kommune i Møre og Romsdal Verv: Distriksrådsleiar i Felleskjøpet, styreleiar i Vien Mat, styremedlem i Eidsdal næringsutvikling og Hanen i Møre og Romsdal, med i rådet og eigarutvalet til TINE Produksjon: 270 mjølkegeit, ammekyr og verpehøner, oppal til livdyr og slakt, lokal vidareforedling, servering og gardsbutikk FJELLGARD VED FJORDEN: Tunet på YtsteKilsti ligg 430 høgdemeter over Eidsdal ferjekai ved Tafjorden. Det er ein kilometer i luftlinje, men ei mils veg opp alle svingane. Her får du kjøpt ferske egg, kjerull, spekemat, pinnekjøt og stykningsdelar av kje. Turistar på fjordcruise kan òg få være med på flytting av geitene.

– Det eg ynskjer å oppnå som tillitsvald, er å få fram viktigheita med landbruk i heile landet, både liten og stor, stoltheit over jobben og produkta våre, og det at vi i land bruket skaper store ringverknader i landet.

- Viktig med ilandbrukheilelandet

6 SAMVIRKE #05 2022 KONSERN

– 2022 blir definitivt et krevende år, sier konsern sjef Svenn Ivar Fure. Han oppfordrer bøndene til å planlegge godt i en uforutsigbar verden.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Høyere innkjøpspriser kombinert med at målprisene på norsk korn er økt med ca. én krone pr. kilo, er kapitalkrevende for landets største driftsmiddelleverandør og kornkjøper. – Arbeidskapitalen vil øke i størrelses orden én milliard kroner. Vi skal greie å dekke behovet, men utfordringen er å unngå vesentlig høyere finansierings kostnader og redusert lagerhold på områder som skader salget, sier Fure.

-Alt er mer uforutsig bart, konstaterer ViFure.møter han på hovedkontoret i juni, fire måneder etter krigsutbruddet i Ukraina og to måneder før dette leses. Mye kan derfor ha forandret seg, men noen realiteter ligger Kostnadenefast. har eksplodert over «hele fjøla». Folk har igjen begynt å bruke penger på ferie, fritid og reising, og mindre på hjem og hage. En kald og tørr vår forsterket denne effekten. Og detaljhandel har generell nedgang både i butikk og på nett.

– Alt dette merker vi. 2022 blir definitivt et krevende år, fastslår Fure.

Trenger én milliard mer – Vi har ikke klart å videreføre kost nadene til våre sluttkunder fort nok. Det kan jo våre medlemmer og kunder være glade for. Men for å finansiere arbeids kapitalen vi trenger, er det ingen god situasjon, sier Fure.

– Det definitivtblir et krevende år

LEVERINGSDYKTIG: Konsernsjef Svenn Ivar Fure er trygg på at Felleskjøpet vil være leveringsdyktig, men varsler gjennomgang av vareutvalget og større fokus på bestselgere. SAMVIRKE #05 2022 7

– Dette er ikke unikt for oss. Det er en situasjon vi bare må håndtere. Og ved å involvere eierne og ansatte, får vi det til, sier Fure.

Trår på bremsen

– Den tidligere budsjettmodellen var utdatert allerede før krigen, og det er blitt enda tydeligere de siste månedene. Nå kjører vi oppdateringer fire ganger i året. På sikt vil det trene organisasjonen til å se lengre framover. Et eksempel er at vi begynte å jobbe med behovet for mer kapital til kornkjøp allerede ni måneder før utfordringene kommer, sier Fure. I høst blir det også gjennomgang av hele –detaljhandelskonseptet.Vimåtrimmekonseptet etter hvordan verden endrer seg, og dette blir en ganske stor endring for både ansatte og kunder. Vi vil begrense antall artikler ute i butikkene til de varene som selger mest lokalt. Men vi vil fortsatt ha hele varespekteret tilgjengelig gjennom det som blir vår megabutikk, lagt til sentrallageret på Gardermoen. Herfra vil varene kunne leveres i løpet av en dag eller to. Slik skal vi redusere store ned skrivninger på varer som ikke blir solgt hyppig nok til å være i alle butikker, og samtidig være leveringsdyktig over hele landet, sier Fure. Han forteller at en gjennomgang hos Granngården i Sverige viser at halvparten av vareartiklene står for 99 prosent av salget. Situasjonen er lik i Norge.

– Vi må blant annet redusere invester inger i eksisterende og nye anlegg. Alle investeringsprosjekter går gjennom godkjenningsprosesser, for å se om de kan skyves på. En del prosjekter vi hadde regnet med å ta i år, er skjøvet ut i tid. Det gjelder for eksempel prosjekt MidtNorge. Der har vi godkjent investeringer ved fabrikken på Skansen, men skyver på andre deler. Det samme gjelder opp graderinger ved avdelinger, som ville vært ønskelig, men som vi ganske enkelt ikke har råd til nå. I tillegg prioriterer vi investeringer i økt IT-sikkerhet, sier han.

– Jeg er trygg på at vi skal være leveringsdyktige, men utvalget kan bli smalere og mer fokusert på bestselgere. Vi forsøker å gjøre gode og langsiktige avtaler både med hensyn til leveranser og priser. Hva som skjer når vårknipa kommer i 2023, har vi mindre kontroll på. Men vi har et meget dyktig inn kjøpsmiljø som er tett på markedet og leverandørene.

– Bonden må være forberedt på uforut sigbarhet – gjennom å planlegge. Vi er i en krevende situasjon som hever behovet for planlegging både hos oss og hos bonden.

På årsmøtet gjorde Fure det klart at han så mer behov for å tråkke på bremsen enn å gi gass. Det har ikke endret seg.

Fure forteller at det også er satt grenser for hvor mye kapital de ulike divisjonene kan binde. Det vil påvirke varelagre og sesonginnkjøp. – Alt er blitt mye dyrere. Der vi for 3-4 år siden hadde tre traktorer på lager, har vi nå bare råd til to, sier han.

– Hvordan er det å stå i «nordavind fra alle kanter»?

«Vi vil begrense antall artikler ute i butikkene til de varene som selger mest lokalt. Men vi vil fortsatt ha hele varespekteret tilgjengelig gjennom det som blir vår megabutikk, lagt til sentrallageret på Gardermoen.»

Fure peker på at økt kapitalbehov ikke er unikt for Felleskjøpet, men en utfordring for alle aktører i bransjen.

Må planlegge – Hvilke konsekvenser får alt dette for kundene?

– Våre kolleger i Europa har det på samme måte, og mange håndterer det ved at bonden får betalt senere, sier han. Ikke alt i butikk Fure tok i fjor initiativ til å erstatte årlige budsjetter med en prognosemodell, der en med noen måneders mellomrom lager framskrivinger for virksomheten basert på oppdatert informasjon. Det er han glad for i dagens verden.

– Er du trygg på å ha varer?

8 SAMVIRKE #05 2022 KONSERN

– I forhold til varelager snakker vi om reduksjoner i 100-millionersklassen, og resultatvirkningen vil være i 50-million ersklassen, sier han.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Sortiment sommer 2022 og 2022/2023sesongen

Tekst: Håvard Pedersen Foto: Karstein Brøndbo

SAMVIRKE #05 2022 9 GJØDSEL

Det vil også være begrensede mengder av Opti NK 22-0-12, samt Opti Start NP 12-23, Opti-PK 0-11-21 og Opti P 0-20-0. Yara kan ikke på det nåværende tidspunktet si noe sikkert om hvor mye eller når denne varen kan leveres i det norske/nordiske markedet for Felleskjøpet22/23-sesongen.vilha mindre tilgang på importerte gjødselprodukter fra Øst-Europa. Dette på grunn av sanksjoneringer fra EU og Vesten mot Russland sin krigføring i Ukraina. Felleskjøpet jobber kontinuerlig med alternativer og vi ser for oss at det skal kunne åpne seg muligheter utover sommeren og høsten for å kunne importere gjødselvarer fra produsenter som ikke er sanksjonert.

Felleskjøpet har åpnet opp for salg til ny gjødselsesong – sesongen 2022/2023.

Det vil bli noen små endringer i sortimentet som følge av sanksjoner mot Russland og Belarus (Hviterussland), som har vært store leverandører av fosfor og kalium til Europa. Av Full gjødselslagene så vil Fullgjødsel 8-5-19 mikro og 20-4-11 gå ut av sortimentet i sin helhet. Det er noe Fullgjødsel 204-11 på lager som vil sluttselges i løpet av høsten. Ut over dette er det ingen endringer på Yara sitt ordinære Full gjødsel- eller nitrogensortimentet foran kommende sommer og gjødselsesong. Yara Mila Høst vil heller ikke være til gjengelig for høsten 2022. Alternativet her vil derfor være Fullgjødsel 17-5-13 og Fullgjødsel 20-4-11 så langt behold ningen rekker.

– Bør bidra til økt kornproduksjonnorsk

et underlag til budsjettforhandlingene til høsten. Det er gjort et godt stykke arbeid, sier Skuterud, som understreker at matvaresikkerhet og beredskap er et samfunnsansvar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen Regjeringen sier i Hurdals plattformen at de vil etablere beredskapslagring for Hermereropptattsakenmeningenpandemi–ogmenforpekerlaLandbruks-utredetLandbruksdirektoratetkorn.harsakenpåoppdragfraogmatdepartementet,ogframsinutredning15.juni.Skuterudpåatdetteikkeerenutredningellermotberedskapslagringavkorn,atdenbelysergjennomføringenavkostnadenevedensliklagring.Detteerenpolitiskbestilling.Medogkrigerdetnaturligatregjereropptattavberedskapslagring,deterfortsattuoversiktlighvordanvilende.Jegoppleveratfolkermeravberedskapslagringogatdetstørreforventningertilatviskalværeselvforsyntpåallemuligeområder.fårLandbruks-ogmatdepartementet

Styreleder Anne J. Skuterud sier Felleskjøpet vil stille ledig lagerkapasitet til disposisjon hvis regjeringen gjeninnfører beredskapslagring av korn. Hun vil at en beredskapsordning skal bidra til økt norsk kornproduksjon.

• Det bør lagres korn, ikke mel.

• Tilgjengelig kapasitet i dag, inkludert Stavanger havnesilo, er ca. 75 000 tonn. Det dekker 3-4 måneders forbruk av mathvete. Dersom man ønsker å sette i gang lagring raskt, bør Stavanger havnesilo benyttes fram til eventuell omregulering. Landbruksdirektoratet har beregnet at en etablering av lager i størrelsesorden 75 000 tonn vil koste 310-320 millioner kroner i 2023 til innkjøp av korn, drift og investeringer.

– Vi er positive og vil som største aktør i kornmarkedet tilby det vi har av ledig kapasitet, også ved Stavanger havnesilo.

• Det mest fleksible er at lagerkorn inngår som en del av de kommersielle kornaktørenes kornbeholdninger.

• Beredskapslagring er kostbart og vil kreve statlig finansiering.

10 SAMVIRKE #05 2022 BEREDSKAPSLAGRING

310-320 mill. i 2023 Her er noen hovedpunkter fra •utredningen:Etberedskapslager bør dekke seks måneders forbruk.

– Vi er positive – Det er fortsatt mulig å få tak i korn, men det koster mer. En beredskapslagring vil kunne gi større forutsigbarhet også når det gjelder priser. Norsk korn bør i stor grad gå inn i beredskapslagringen, og ordningen må bidra til økt norsk korn produksjon, mener Skuterud.

Uten Stavanger havnesilo trengs det å bygges ny kapasitet til 110 000 tonn for å ha nok lager av mathvete til seks måneders forbruk. I utredningen vises det til at dette vil koste ca. 850 millioner kroner hvis det bygges nye siloer ved store kornanlegg. Tilsvarende utvidelser i nye gårdsanlegg er anslått å koste over 1 450 millioner kroner. I disse tallene har Landbruksdirektoratet lagt inn en «stress-test» med 30 prosent prisvekst de siste årene. Skuterud peker på at investeringskostnadene antakelig er mye høyere nå enn for bare seks måneder Hvasiden.vil det så koste å kjøpe inn beredskapshvete? Det er selvsagt helt avhengig av prisen. Med en pris på ca. fire kroner pr. kilo, inkludert frakt, vil innkjøpskostnaden ligge rundt 660 millioner Driftskostnadenekroner. er anslått til mellom 50 og 66 millioner kroner pr. år for å lagre mathvete til seks måneders forbruk.

Selv om vi har satt i gang en omreguler ingsprosess, har vi relativt god tid til å koordinere dette. Vårt primære ønske er å bygge opp kapasitet i kornområdene og få en ordning som kan fase ut Stavanger havnesilo, fortsetter Skuterud.

DYRT: Det vil koste minst 850 millioner kroner i nyinvesteringer å bygge nok silokapasitet til seks måneders forbruk av mathvete, anslår Landbruksdirektoratet.

«Norsk korn bør i stor grad gå inn i produksjon.»tilordningenskapslagringen,beredogmåbidraøktnorskkorn­

Anne J. Skuterud Styreleder

SAMVIRKE #05 2022 11

Kostnadene

Råkjør råvarerom

Da råvaremarkedene endelig så ut til å finne en viss balanse og prisene flatet ut, gikk russerne inn i Ukraina. Dermed fortsatte råkjøret i markedene. Felleskjøpet sikret seg imidlertid noen viktige kon trakter før krigsutbruddet. Og et annet lyspunkt på forsommeren var at avlingene verden over tegnet til å bli normale, sågar gode, i viktige jordbruksregioner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen -Den kraftige pris oppgangen gnager på en råvaresjef, sier Kai Funderud. De siste par årene har han vært vitne til en turbulens og prisutvikling som han aldri tidligere har vært med på.

– Hele det siste året har prisene gått mye mer opp enn normalt, særlig fra i fjor høst. Det skyldes pandemien og effektene av den. Og da vi trodde vi var ferdig med pandemien, kom krigen. Da gjorde kornprisene umiddelbart et hopp på en krone kiloen og ga oss en skikkelig trøkk. I tillegg har logistikken vært fryktelig vanskelig. Kontainertrafikken fra Kina har havarert fullstendig. Alt har forplantet seg og vi opplever store forsinkelser. Vi har varer på båter som ligger 6-8 uker utenfor havnen i Rotter dam før de blir losset. Og dette skjer i Europa i 2022! Det er nesten ikke til å forstå, sier Felleskjøpets sjef for råvarer. Fra sitt kontor på avdelingen på Lille hammer styrer Funderud innkjøpene til Felleskjøpets kraftfôrproduksjon. I 2020 utgjorde de 1,8 milliarder kroner, men ÅPNING: Etter at Tyrkia og FN forhandlet fram en avtale melom Russland og Ukraina, gikk de første båtlastene med korn ut fra Odesa i begynnelsen av august. President Volodymyr Zelenskyj har imidlertid advart om at de ukrainske kornavlingene kan bli halvert i år som følge av krigen. Foto: iStock

12 SAMVIRKE #05 2022 RÅVARER

prisstigningen gjør at beløpet blir langt høyere i år.

Felleskjøpet var godt dekket – Vi var veldig bra dekket når invasjonen kom og hadde 3-4 måneders for syninger av viktige råvarer som mais, importhvete, roesnitter og melasse, sier Bjellum, og forteller at Felleskjøpet handlet relativt lite internasjonalt i april og mai.

Dobling av prisene Hjemme på gården ved Randsfjorden sitter Nils Bjellum foran tre store data skjermer. Her følger han med på Matifbørsen i Paris, CBOT-børsen i Chicago, Felleskjøpets skipninger og internasjo nale business-nyheter. Bjellum er en av de tre innkjøperne i Felleskjøpets råvarestab, og har ansvar for store varer som korn, soya og raps.

– Siden russerne begynte sin opptrap ping på slutten av fjoråret, har vi hatt en mulig konflikt i bakhodet. Vi tegnet blant annet kontrakter på roesnitter. Russerne visste selvfølgelig hvilke planer de hadde, innførte eksportavgifter og har eksportert mye mindre. Det har uansett ikke vært så interessant å kjøpe mais eller hvete fra dem, for vi får mye mais fra Polen, som har økt sin produksjon, og det meste av hveten kommer fra Sverige og de baltiske statene, sier Bjellum. Fra toll til importkornnedskrivingpris-på I jordbruksforhandlingene ble det enighet om en midlertidig endring i regimet for import av kornråvarer til kraftfôrproduksjon. Normalt pålegges toll på importkorn for at det ikke skal utkonkurrere bruk av norsk korn. Nå er det åpnet for prisnedskrivingstil skudd også for importkorn. Dette skal sikre at importkornet ikke blir dyrere for kraftfôrprodusentene enn norsk korn, ellers ville høyere importpriser slått direkte inn i prisnedskriving.ligvislaverekornpriseneningenprisnedskrivingstilskudd.overoverimportertIkornpriser.håndtereskalpåmåteprisnedskrivingstilskuddetLandbruksdirektoratetkraftfôrprisen.skalfastsettepåsammesomdeharansvarfortollsatserimportkorn.Dennyeordningenværefleksibelforåkunnesvingningeriinternasjonalemidtenavjunilåkostnadenforfôrkorn,inkludertfrakt,norskemålpriser–ogklartdenorskemålpriseneminusEtterøkinorskemålpriserfra1.juli,vilinternasjonalttroligværeenndenorske,mensannsynhøyereennnorskfôrkornetter

markeds-Verdens-prisPristilkraftfôr-fabrikkMålpris

– Tror du vi har fått et varig høyere nivå? – Ja, jeg tror det. Vi har fått et løft som det skal mye til kommer ned igjen. Men det er alltid markedet som bestemmer, sier Bjellum. Samvirke møtte innkjøperne i midten av juni, og de poengterer at verden nå er så usikker at mye kan ha endret seg når dette leses. Kan ikke ta mat for gitt Da krigen brøt ut satte Felleskjøpet beredskapsstab og råvarefolkene har stått sentralt i planleggingen.

– I 2020 kunne vi kjøpe fôrhvete, pluss frakt, for 185-186 euro pr. tonn på Matif. For ett år siden kostet den 230 euro, og nå er prisen 345-350 euro. Det er en dobling på to år, og de andre korn slagene følger prisutviklingen på hvete. Og fraktratene har også doblet seg, sier Bjellum.

markeds-Verdens-prisPristilkraftfôr-fabrikkMålpris

– Det er utrolig kompetente folk som for første gang i sin karriere har blitt fast «inventar» i konsernledelsen. De har også orientert styret og distriktsråds lederne. Det er en krevende markeds situasjon som det er viktig for alle å kjenne på pulsen. Vi har tatt tilgangen på mat for gitt, men plutselig er den ikke det lenger. Kanskje kan du ikke handle med de du har handlet med i 40 år, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.

PRISNEDSKRIVING HÅNDTERING SAMVIRKE #05 2022 13

– Vi går lengre enn restriksjonene, og har unngått varer som har forlatt Russland etter krigsutbruddet. Men det kan bli vanskelig å være kategorisk. Vi er ikke bundet av sanksjoner på fôrråvarer, men mot enkeltpersoner og betaling til sanksjonerte selskaper. Dessuten er betaling blitt vanskelig, sier Fure.

Felleskjøpet har kjøpt lite råvarer fra Russland og Ukraina. Et unntak har vært roesnitter (betepulp), et restprodukt fra sukkerproduksjon, som russerne er stor eksportør av. Fôrråvarer er i liten grad rammet av de vestlige sanksjonene mot Russland, men situasjonen er likevel vanskelig.

situasjonDagenssituasjonNormal FRAKT PRISNEDSKRIVING situasjonNormal situasjonDagens HÅNDTERING PRISNEDSKRIVING TOLLFRAKT markeds-Verdens-kraftfôr-Målpris markeds-Verdens-kraftfôr-PRISNEDSKRIVING HÅNDTERING FRAKT PRISNEDSKRIVING situasjonNormal situasjonDagens HÅNDTERING PRISNEDSKRIVING TOLLFRAKT

Stopp for økomais – Jeg har aldri vært med på noe lignende, og det har vel ingen andre heller, sier en av de andre innkjøperne, Kristin Henninger, som arbeider mest med økologiske råvarer.

14 SAMVIRKE #05 2022 RÅVARER

Henninger kjøper normalt økologisk mais fra Ukraina og Romania. – For 2022 hadde vi bare Ukraina som leverandør og skulle hver måned ha ut 250 tonn mais fra havnen i Odessa. Da det ble snakk om at det kunne bli krig, startet jeg rundt årsskiftet å påskynde utskipingen for å ta hjem så mye som mulig. På grunn av korona-tregheten klarte vi ikke å få flere enn tre kontainere fra Odessa til Oslo og videre til fabrikken på Lena. En fjerde ble låst i havnen i Odessa, forteller Henninger, som trekker fram hendelsen som et

Merkelig nok syntes krigen å komme svært overraskende på mange. – Akkurat i den perioden så det brukbart ut med bra tilgang på korn, covid så ut til å være på hell og prisene var i ferd med å falle. Aktørene i Europa var derfor forholdsvis kort dekket med råvarer. Derfor ga invasjonen et race for å dekke seg inn, forklarer Bjellum. I april og mai var det stor nervøsitet fordi avlingsutsiktene var dårlige. Mye nedbør forsinket våronna i Midt-Vesten i USA og tørke preget store produsentland i Europa som Frankrike og Tyskland. Men så kom regnet, og i USA ble det både våronn og bedre utsikter for høsthveten. I Australia ser kornhøsten ut til å bli riktig bra. I juni var det imidler tid fortsatt stor usikkerhet rundt de store kornlagrene i Ukraina. Soya uten problemer Felleskjøpet har ikke hatt problemer med å ta inn soya og rapsprodukter. Soya kjøpes gjennom de langsiktige avtalene med Denofa og disse leveransene har gått som normalt.

GNAGER: Prisene på korn og andre store råvarer er doblet på to år. – Det gnager på en råvaresjef, sier Kai Funderud.

– Vi hadde også brukbar prisdekning på soya og delvis på rapskake. Derfor har vi ikke hatt så store prisutslag i fôret for disse råvarene, selv om det ble et mindre hopp i som meren, sier Bjellum. Nye EU-krav er i ferd med å øke etterspørselen etter soya som dyrkes uten konsekvenser for avskoging, noe norske kjøpere lenge har vært opptatt av.

– Det vil kunne påvirke dyrkingen i Brasil, men også stimulere til økt soyaproduksjon andre steder, blant annet i Europa. Vi må regne med at etterspørselen og konkurransen om avskogingsfri soya vil kunne øke, sier Fure.

Har gjødsel, gir ikke råd om kjøp -Vi

TOK UTFORDRINGEN: Innkjøper Nils Bjellum følger selv oppfordringene fra Felleskjøpet og landbruksNorge om å dyrke mer norsk protein. Hjemme på Bjellum Nordre ved Randsfjorden har han i år for første gang sådd åkerbønner.

eksempel på hvordan innkjøperne må takle vanskelig logistikk.

Felleskjøpet reduserte umiddelbart sine priser tilsvarende. I juni var dermed prisene på mineralgjødsel grovt sett dobbelt så høye som på samme tid i 2021.

SAMVIRKE #05 2022 15

– Den underliggende faktoren er at det er generell mangel på proteinråvarer. Da søker en etter alternativer og da blir også fiskemel veldig attraktivt, sier OgsåHenninger.hunopplever store logistikkut fordringer. – «Just in time»-systemet er foredlet gjennom 20-30 år, og var blitt så bra at vi kunne kjøpe direkte til og med fra Asia med ganske stor forutsigbarhet. Nå har alt dette kollapset, og vi må legge opp til større lager enn før, sier Henninger. Kø, kø, kø... Det er store utfordringer også med tilsetningsstoffer som vitaminer, mine raler og enzymer, særlig når det gjelder logistikken. Felleskjøpet kjøper ikke noe av dette direkte fra Kina, men mye produkter og halvfabrikata kommer fra Asia til de europeiske leverandørene, og det har skapt vanskeligheter.

– Usikkerheten gjør at vi ikke vet hvordan prisene vil utvikle seg. Det vil derfor heller ikke være riktig å gi konkrete råd om innkjøp. Vi er imidlertid avhengig av å utnytte lagerog transportkapasiteten, og har som tidligere startet våre gjødselkampanjer også foran kommende sesong. Opp fordringen til våre kunder er å følge nøye med på utviklingen. Vi forventer at langt de fleste vil følge tidligere mønster for når gjødsla kjøpes inn. Enkelte kunder har valgt å spre risiko ved å dele opp gjødselkjøpet, sier Dæhli.

– I europeiske havner har det vært kø for å legge til kai, kø for å losse, kø for å få varene fra kai til lager og kø for å hente dem ut av lagrene. Vi har hatt flere ukers forsinkelser. Men leveringssituasjonen har generelt blitt bedre, forteller Torstein Berg, som arbeider med innkjøp av til setningsstoffer. Han tror imidlertid ikke at problemene er løst.

– Leveringssituasjonen vil være anstrengt i hvert fall ut dette året, sier Dehan.ustabile forsyningene har ført til mye intern og fordyrende transport mellom fabrikkene i Norge. Prisene på tilsetningsstoffer har steget betydelig siden oktober/november i fjor. Fosfater er doblet i pris. Økningen er mindre for aminosyrer, men også her har prisene stabilisert seg på et høyere nivå.

Da dette Samvirke ble produsert, var Felleskjøpet i forhandlinger med Yara, og prisbildet kan ha endret seg eller være mer avklart når dette leses. Da vi snakket med Dæhli, var han imidlertid klar.

Rumenerne ble redningen. De hadde 3 300 tonn økologisk mais som de var redde for ikke å få eksportert på grunn av krigen. – For å være helt sikre på å få tak i økomais, kjøpte vi hele partiet og fraktet det til Larvik. Det tilsvarer vel ett års behov. Det ble dyrere, men for Felleskjøpet kommer leveringssikkerhet først, sier Henninger. Markedet for økologiske produkter er relativt lite og det handles med lengre kontrakter for å være sikker på tilgang. Henninger er ikke redd for ikke å få tak i varer, men frykter høye priser. Hun handler mye fra Sverige og våre øvrige naboer, men i dagens situasjon holder alle kortene tett til brystet. Det siste året har prisøkningene vært 30-65 prosent for ulike økologisk karbohydrat- og proteinråvarer. Også fiskemel har steget.

vil være leverings dyktig på alle viktige gjødseltyper til kommende sesong, sier sjef for plante kultur i Felleskjøpet, Ragnar Dæhli. I mai senket Yara prisene med 30–35 prosent, først på ren N-gjødsel og senere også på NPK-gjødsel (Fullgjødsel).

16 SAMVIRKE #05 2022 KORN

Prisene på gjødsel har økt til det tredobbelte, og deretter gått ned til det dobbelte av fjorårets priser. Kornprisene på verdensmarkedet har nådd rekordnivå. Europeisk hvete levert til Norge har i perioden fra 2008 til 2021 svingt mellom 200 og 250 øre pr. kilo. I juni var prisen 401 øre pr. kg, ifølge konsulentselskapet Chr. Holtermann AS, som sjekker mulige importpriser for –Landbruksdirektoratet.Foråsammenligneimportprisen med ny norsk målpris på hvete, som er 480 øre/kg etter årets jordbruksforhand linger, kan man til målprisen legge 11 øre proteintillegg, 20 øre i norske kostnader i omsetningen og trekke fra 140 øre prisnedskriving. Dette utgjør netto minus 109 øre. Dermed blir netto pris på norsk korn levert fra kornhandler til industri 371 øre pr. kg. Det betyr at norsk korn i dag er ca. 30 øre rimeligere pr. kg enn importkornet var i juni, forklarer Sindre Flø, seniorrådgiver i Felleskjøpets avdeling for næringspolitikk og markeds regulering. Kan det bli budkrig på norsk korn? – Etterspørselen etter korn til mat og fôr i Norge er ca. dobbelt så stor som tilgangen fra norsk kornproduksjon. Hvis det lønner seg for norske kornhandlere å kjøpe norsk korn i stedet for å importere, f.eks ved at prisforholdet fra mai holder seg, kan prisen på det norske kornet bli budt opp. – Hva skjer da? – Felleskjøpet har som markedsregu lator et ansvar for å følge fastsatte priskurver og notere reelt uttatt pris på mottatt korn. Noteringsprisen, som er gjennomsnittprisen for hvert kornslag, blir sammenlignet med målprisen når kornsesongen er slutt. Hvis Felleskjøpets kornleverandører har fått høyere betal ing enn målpris, skal målprisen etter jordbruksavtalen settes tilsvarende ned med en styringspris neste år. Tilsvarende lønner det seg ikke å havne under mål pris. Markedsregulator prøver derfor å lage priskurver med sikte på å ta ut så mye som mulig uten å treffe over, for å hente så mye ut av avtalen som mulig. Felleskjøpets konkurrenter må ikke følge priskurvene på samme måte, og deres priser og volumer påvirker ikke noteringsprisen. Hvis Felleskjøpet for å kunne konkurrere om norsk korn har gitt priser over målpris ved sesongslutt, er dette unntatt fra kravet om redusert pris for neste års kornpris, etter jord

– Mye er usikkert, men uansett hva som skjer i verden, bør norske kornbønder ta godt vare på avlinga si, sier Amund Dønnum. Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Sindre Flø er seniorrådgiver i Felleskjøpets avdeling for næringspolitikk og markedsregulering. – Sikre verdien på årets avling!

MARKEDSREGULATOR:

Der kan det bl.a. bli muligheter for endring i tørketrekk og leielagring i løpet av høsten om f.eks prisene på energi endres betydelig etter mulig innvirkning fra energimarkedene i Europa. Hva om prisene går ned? Mulighetene for en rask avklaring i Ukraina og en normalisering av korn markedene kan virke fjerne når dette skrives i slutten av juni. Målprisen på oljefrø er midlertidig suspendert i jordbruksavtalen, men det er satt en referansepris for oljefrø på 7,38 kr per kg som trer i kraft dersom importprisen faller under denne, fratrukket pris nedskrivingstilskudd. For andre varer har jordbruksavtalen også en setning om en mulig reversering av krevermarkedeneavkostnadskompensasjonerprisøkninger,ogomleggingermarkedsordningenforkornhvisnormalisererseg.Mendetteennyavklaringmellompartene,

Ta godt vare på kornet Han oppfordrer norske kornbønder til å ta godt vare på kornet slik at det ikke taper seg i verdi. Bruk egne muligheter for tørking og trygg lagring. Et alternativ til eget lager er å bruke leielagringsord ninger som gir muligheter for å levere kornet tidlig og å selge det og få oppgjør på nyåret. – Med økte kostnader, korn priser og renter vil det også være aktuelt å se nøye på kapitalkostnadene i år, både for bønder og kornhandlere, sier Amund Dønnum. Aktuelt med kornavtaler – Vi er veldig fornøyd med at så mange som valgte å bli med på nyordningen med avtaletillegg i fjor, og fortsetter med samhandlingsavtaler også i år. Avtalene gir oss veldig god informasjon som vi kan bruke til å planlegge rasjonell transport og logistikk. I fjor var tilleggene 1 øre pr. kg fra 25 tonn og opp til 5 øre etter 400 tonn. Vilkårene kommer i august, og så blir det tegningsfrist 31. oktober i år. Fristen er tidligere i år for at vi blant annet skal kunne gi bedre informasjon til prognosearbeidet, slik at markeds reguleringa får bedre mulighet til å treffe målprisen, hvis det er aktuelt, sier Amund. Han anbefaler alle å følge med i Kornguiden, som i år blir elektronisk.

KORNHANDLER: Amund Dønnum er forretningsområdesjef på korn i Felleskjøpet Agri. bruksavtalen. Prisen på norsk korn vil da kunne følge prisen på importkorn med de justeringene som er angitt i første avsnitt. Prisene vil bli publisert ukentlig i Bondebladet og på felleskjopet.no. Forventer at det meste er som før – De fleste aktørene i kornmarkedet vil gjøre stort sett som før, mener Amund Dønnum. Han er forretningsområdesjef på korn i Felleskjøpet, og den som i fjor vinter fronta avtaletillegget på norsk –korn.Iaugust og september vil de fleste kornhandlere ha nok med å ta unna det kornet som kommer, og de vil ikke være så ivrige på å by opp prisen. Over 70 prosent av kornet kommer før 1. november, og vi har tid til å vurdere tiltak til kornet fra åkeren har passert. Men deretter kan det være aktuelt for noen kornhandlere å fylle opp lagrene raskt, og da kan norsk pris bli presset over det målprisene forutsetter, mener Amund Dønnum.

RIMELIG NORSKKORN: Dette priseksemplet viser at norsk kornpris kan ligge under verdensmarkedsprisen.

og det skal mye til at en utkoblet målpris evt. blir koblet inn igjen. – Hvis man vil følge med på forventninger i korn markedet, kan man se på avtalte priser i framtida på Matif, sier Sindre Flø. Der prises hveten i Euro/tonn, og dagens pris 21. juni for mathvete i Paris er 388. Pris for varer levert i september, desember, mars og september neste år er når dette skrives f.eks 382, 375, 370 og 325, så det er forventninger om en forsiktig pris nedgang, men først for neste sesong. – Jeg er pessimist i forhold til en rask normalisering av markedene, sier Amund Dønnum.

MATKVEITE MATRUG BYGG HAVRE Målpris 480 432 406 393 + Kvalitetstillegg 11 - Prisnedskriving 140 140 140 140 + Kostnadar i omsetninga 20 20 20 20 Norsk «engrospris» 371 312 286 273 + Netto frakt i Norge etter tilskott 5 5 5 5 Innkjøpspris 376 317 291 278 Holtermann, cif mai 22 440 386 425 367 SAMVIRKE #05 2022 17

Tre slåtter På begge gardene har de lagt om til tre slåtter, og de tar også to slåtter på noe av arealene de har i fjellet. Målet er å produsere grovfôr av topp kvalitet til mjølkekuene. Men de har også god bruk for det mindre «intensive» fôret som de høster blant annet i fjellet og på arealer som ikke egner seg like godt til tre slåtter.

– Vi har lagt om til tre slåtter de 3-4 siste åra. Jeg forsøker å høste tidlig og delvis slå etter døgngrader. Men jeg får det ikke alltid til å stemme med så mange for skjellige skifter som vi har. Med mye jord på fjellet, rekker vi ikke over alt til rett tid, forklarer Rusthage. Rusthage høster gras på vel 900 mål, hvorav rundt 250 mål er i fjellet. Han trenger 2 500–3 000 rundballer i året. Mye selger han til samdrifta, der det skal produseres opp mot 600 tonn mjølk sammen med to andre aktive partnere. I tillegg har han en besetning med 24 ammekuer og fôrer fram nær 90 okseslakt i året på innkjøpt kalv. På Brandstad produserer de 350 tonn mjølk med full framfôring. De har nesten 600 mål gras. Av dette er ca. 260 mål i fjellet. De presser rundt 1 200 rundballer i –året.Vihar drevet med tre slåtter i noen år nå, og har begynt å høste to slåtter på noe også i fjellet. Det går nesten overraskende bra. Vi følger ikke døgngrader, men slår når det er klart, sier Hage. Siste års eng slår de bare to ganger, for å få gjenvekst

Tord Rusthage (31) på Vinstra skal ha fôr til mjølkekuer, sinkuer, kviger og andre ungdyr i samdriftsfjøset, ammekuene i gamlefjøset og oksene han fôrer fram i et tredje fjøs. Han trenger derfor mye godt, men også variert grovfôr. Tekst og foto: Håvard Simonsen -Vi

Grovfôr bestillingpå

18 SAMVIRKE #05 2022 GRAS

nok til å sprøyte med glyfosat før nytt Pågjenlegg.begge bruk tar de grovfôranalyser som viser at mye av det de høster har en energikonsentrasjon på 0,85-0,90 fôr enheter pr. kilo tørrstoff (FEm/kg TS) og ofte et proteininnhold på ca. 17 prosent. De er bevisst på å høste også en del «svakere» fôr, helt ned mot 0,70-0,75 FEm/kg TS, for å ha til sinkuer, drektige kviger og ammekuer. Slik forsøker de å tilpasse grovfôrproduksjonen til bestillingen fra fjøset. Begge har robotfjøs, men ulike fôringssystemer som stiller også andre krav til grovfôret. På Brand stad kjører de rundballene rett inn på fôrbrettet og vil derfor ha godt kuttet gras å jobbe med. I Ruste samdrift blandes alt i fullfôrmikser. Viktig å være tidlig ute Rusthage slo de første 400 målene allerede før skyting 13. og 14. juni, og det var derfor mindre gras. Graset holdt 35% tørrstoff og rundballene veide rundt 850 kilo. – Det

prøver å gjøre det etter boka. Men det er ikke alltid været er med oss, sier Rusthage.

– Det er jo ikke noe nytt at det er viktig å lage godt grovfôr, poengterer Johan Brandstad, som nylig har overdratt drifta på nabogarden til datteren Øyan (40) og samboer Kjetil Hage (39).

SAMVIRKE #05 2022 19

ALLE GODE TING ER TRE: På tredje forsøk, etter at gjenlegget to ganger er blitt ødelagt av nedbør og avrenning, kan Tord Rusthage vise fram et flott resultat av vårens arbeid til kraftfôrkonsulent Øystein Slåen i Felleskjøpet og nabo Johan Brandstad.

«På begge gardene har de lagt om til tre slåtter, og de tar også to slåtter på noe av arealene de har i fjellet. Målet er å produsere grovfôr av topp kvalitet til mjølkekuene.»

– Tidspunktet for førsteslåtten er svært viktig. Den må tas tidlig. Når vær forholdene tillater det, er det bare å slå. Er du for sent ute, kan det få konse kvenser for hele sesongen. Har du en sen førsteslått uten optimal kvalitet, og får en dårlig sommer, kan du ende opp med å få bare dårlig fôr, påpeker han.

Bøndene tar ikke egne prognoseprøver, men følger nøye med på prøvene NLR tar ut på Fåvang for å treffe riktig høstetids punkt. Begge sprer graset etter slått og presser stort sett dagen etter slåing. De vil heller ha for tørt enn for vått fôr, og tilstreber en tørrstoffprosent på 30–35. Gjødsling etter avling Begge gårder har rikelig med husdyr gjødsel som i all hovedsak kjøres ut med –slangespreder.Jegbrukerslangespreder på alt rundt gården. Jeg har også fraktet møkk med kontainer og brukt slangespreder på leid jord 16 kilometer unna, men det blir kostbart, sier Rusthage. Både Rusthage og Hage kjører husdyrmøkk også til fjellet. De høye gjødselprisene har ikke endret på gjødselpraksisen. De følger gjødslings planen med husdyrgjødsel til første- og –andreslått.Planenlegger opp til fire tonn gylle og

var meldt regn og kunne fort gått to uker før graset igjen kunne tas. Da ville det vært for gammelt og det kunne blitt van skelig med tre slåtter, sier Rusthage.

– Vi har satt sterkt fokus på at godt grovfôr er viktig både for bondens økonomi og for norsk selvforsyning. Det er også viktig å lage grovfôr av forskjellig kvalitet etter hva det er behov for i fjøset. Et treslåttsystem gir bedre muligheter til å produ sere grovfôr med god kvalitet, men her i Gudbrandsdalen er det fortsatt mange som tar bare to slåtter, sier produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen. Han understreker at et treslått-system også har noen utfordringer.

35 kg Opti-NS 27-0-0 (4). I fjellet og på noen arealer i bygda bruker jeg fullgjødsel 25-2-6, sier Rusthage. På Branstad bruker de mest 25-2-6 som mineralgjødsel. Rusthage og Hage kjører begge med GPS-signal med manuell styring, for å øke nøyaktigheten i gjødslinga. De er opptatt av å få ut ny gjødsel raskt etter slått, som er enklere med GPS-styring. Til denne sesongen har Rusthage kjøpt en Kverneland Geospread med seksjons avstengning. Han har også sett på CropSAT-kart, men ennå ikke benyttet dem til gjødsling.

UTELIV: Kvigene på Brandstad har det godt på beite med fin utsikt til dalføret.

Strandsvingel et alternativ Vinstra-bøndene bruker Felleskjøpets frøblandinger Spire Surfôr Normal nede i bygda, som ligger vel 300 meter over havet, og Spire Surfôr Vintersterk i fjellet. I et intensivt høsteregime med flere slåtter er imidlertid timoteien sårbar. Lostuen mener strandsvingel kan være en spennende nyvinning. – Strandsvingel er kommet for fullt. Den er både tørkesterk, tåler mye nedbør og intensiv slått. Den har bra næringsverdi bare du høster tidlig og den tegner godt i avlingsforsøk. Jeg tror ikke det vil være noe problem å dyrke strandsvingel nede i bygda, sier han. Hage har begynt å halvblande Normal og Vintersterk i fjellet, for å oppnå bedre gjenvekst, noe som stort sett har gått bra.

LIKE FØR: Det var nesten klart for førsteslåtten da vi besøkte Vinstra i begynnelsen av juni.

IKKE KRESNE: Ammekyrne trenger ikke det samme intensive rundballefôret som melkekyrne. Rusthage produserer derfor grovfôr med forskjellige kvaliteter.

20 SAMVIRKE #05 2022 GRAS

– Det viktige når du bestemmer gjødslingsstrategien er å kjenne avlings potensialet på de ulike skiftene. Her varierer sikkert avlingene fra 600 til 1 000 kilo tørrstoff på målet, og det har stor betydning for hva som er optimal gjødselmengde, understreker Lostuen. Snur enga ofte Da vi besøkte Ruste-bygda i midten juni var det mange fine gjenlegg å se. Oppspiringen var fin og nok nedbør og middels temperatur tegnet til å gi god busking. Både på Brandstad og Rusthage snur de enga hvert fjerde år. I fjellet får enga også som regel bli fire år. – Enga blir fortere gammel i et treslåttsystem, konstaterer Johan Brandstad. Ta vare på fôret! Lostuen er opptatt av å ta vare på fôret, og det klinger derfor godt at Hage tar i bruk ensilering denne sesongen. Rusthage har lenge brukt Xtrasil og Xtrasil Ultra. – Å ta vare på fôret er en nøkkelfaktor, først og fremst for å unngå kraftig gjæring. Her ser vi en klar endring etter tørkesommeren 2018, da mange opplevde å få kjempefôr, og forsto hvor viktig det var å ta vare på det, sier Lostuen.

SLÅTTESYSTEM: Kjetil Hage har drevet med tre slåtter i noen år, og har begynt å høste to slåtter i fjellet.

– Vi vet at det er store forskjeller i grovfôrkostnader fra bruk til bruk. Mange har mye å hente, og alle har noe å hente, i sin produksjon, sier Lostuen. I tillegg til tidlig slått, er tørrstoffinn holdet i graset en nøkkelfaktor. Høyt tørrstoffinnhold øker sukkerinnholdet og gir rom for flere fôrenheter pr. rundball. Fôropptaket er høyest når tørrstoffinn holdet i surfôret er på 35-40 prosent. Høyt proteinnivå oppnås ved tidlig slått og sterk gjødsling.

Også grovfôret er blitt mye dyrere. Under en intern samling for fagfolk fra maskin, plantekultur og kraftfôr i Felleskjøpet på forsommeren, ble det lagt fram nye tall som viser at kostnadene ved å produsere grovfôr er økt med opptil 50 prosent de siste fire åra. I prosjektet Grovfôr 2020 kartla man grovfôrkostnadene hos rundt 200 bønder. Dette viste at grovfôret i 2018 i gjennomsnitt kostet 2,80 kroner pr. fôr enhet (FEm) levert ved fjøsdøra. Prisen omfattet dyrking, høsting og transport. Nye beregninger gjort av Tine i fjor høst og vår, viser at prisen nå ligger på 3,80–4,20 kr/FEm. Prisen avhenger av når mineralgjødsla ble kjøpt inn før denne sesongen. En gjennomsnittlig rundball som inneholder vel 200 fôrenheter, kan dermed koste godt over 800 kroner.

Grovfôr mye dyrere og må brukes optimalt – Det er viktigere enn noen gang å produ sere grovfôr av god kvalitet, ta godt vare på det og utnytte det optimalt i fjøset. Med godt grovfôr og riktig bruk av kraftfôr er det store penger å hente, sier produkt sjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen. Tekst og foto: Håvard Simonsen «Får en kyrne til å ete mye og godt grovfôr, får en betalt i form av mindre og billigere kraftfôr.» Rune Lostuen Produktsjef for drøvtyggerfôr

VINN-VINN: Kyr som eter mye og godt grovfôr kan få rimeligere kraftfôr med mye norsk korn i, poengterer Rune Lostuen.

SAMVIRKE #05 2022 21

– Får en kyrne til å ete mye og godt grovfôr, får en betalt i form av mindre og billigere kraftfôr. Det interessante er at jo bedre grovfôrkvaliteten er, jo mer kan en bruke kraftfôr med stor andel norske råvarer. I dagens situasjon med høye kornpriser på verdensmarkedet, kommer dette kraftfôret klart rimeligere ut, understreker Lostuen.

Tekst: Marianne Vangsøy, Tun Media -Jeg kjenner på det at jeg er kvinne i et mannsdomi nert yrke, og er opptatt av at det må på plass gode velferdsordninger, sier Sofie Rebekka Høybakk. Det er en av grunnene til at hun har takket ja til å holde foredrag under årets konferanse.

i landbruket inntar Dyrsku’n

KvinnerKONFERANSE

Hvordan står det til med den psykiske helsen til gård brukere? Det er ett av temaene som løftes når konferansen Kvinner i landbruket i år arrangeres på Dyrsku’n.

Tidsklemme Sofie ble i 2021 kåret til Årets Unge Bonde, og driver et melkebruk på Vigra utenfor Ålesund. Hun hadde egentlig ikke tenkt å ta over familiegården, men etter endt økonomiutdanning i London kjente hun at hun ikke ønsket å jobbe på et kontor. I 2018 tok hun over gården, som i dag har en melkekvote på opp mot 150 000 tonn. Sofie er den eneste ansatte på gården, og mener det ikke hadde gått rundt uten samboerens faste inntekt.

– Samboeren min jobber som servicetekniker i DeLaval, og når arbeidsdagen hans er ferdig jobber han gratis på gården, sier Sofie.

22 SAMVIRKE #05 2022

POPULÆR MØTEPLASS: 200 kvinner deltok på konferansen Kvinner i landbruket i 2021. Foto: Tun Byrå

Psykisk helse i fokus Kvinner i landbruket-konferansen vil i år ha et ekstra fokus på psykisk helse, etter oppfordring fra tidligere deltakere. Sofie mener dette er et viktig tema.

FOREDRAGHOLDER: Sofie Rebekka Høybakk ser frem til å møte andre kvinnelige bønder på Dyrsku’n.

SAMVIRKE #05 2022 23

iKvinnerlandbruket 2022 Tid: Lørdag 10. september 2022 kl 12:00–16:00 Sted: Dyrskuplassen, Seljord Konferansier: Eva Nordlund, Nationen Inngang: Kr 250 Servering: Lokalmattallerken med drikke Vi påmøtesDyrsku’n

Selv om de begge jobber mye kjenner Sofie at tiden ikke strekker til for å få gjort alle gjøremål. Med en treåring i huset må gårdsarbeid av og til nedprioriteres.

– Jeg skulle ønske vi kunne ha avløser jevnlig, men det har vi ikke råd til. Vi trenger bedre velferdsordninger og et inntektsløft hvis det skal være mulig.

Eva påpeker at andelen kvinnelige bønder er mistenkelig lav, enda det er 50 år siden jenter ble likestilt i odelsloven.

Sofie setter pris på at hun har et godt nettverk i naboer, i Bondelaget og gjen nom sosiale medier. Og til tross for at hun har valgt et yrke, som er krevende både fysisk og psykisk, angrer hun ikke på valget om å ta over gården. Sofies refleksjoner rundt gårdslivet vil hun nå dele med andre under konfe ransen på Dyrsku’n.

– Det er viktig å ha hodet med seg i denne jobben, for det er en konstant belastning å kjenne på alt du ikke rekker og alt ansvaret du har; dyra, arealet og ikke minst alle maskiner som må fungere.

Historier fra driftige bønder På lista over foredragsholdere kommer også Therese Rudi, sauebonde og lokal politiker fra Gudbrandsdalen. Hennes foredrag vil handle om psykisk helse. Fra scenen blir det også politisk debatt med finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Leder i Bonde- og Småbrukarlaget Kjersti Hoff, og du får høre historiene om hvordan ulike kvinnelige bønder har lykkes. Konfe ransier er kommentator i Nationen, Eva Nordlund, som mener kvinnelige bønder trenger en egen konferanse. Felles arena Det er Nationen, Felleskjøpet og Dyr sku'n som står bak arrangementet. Kvinner i landbruket ble arrangert første gang i 2019. Målet er å samle kvinner på en felles arena der de kan hente inspira sjon og møte andre i samme situasjon.

– Jeg bruker mye tid på å reise rundt i Norge for å møte medlemmene og eierne våre. Det ønsker jeg også å gjøre på Dyrsku’n. Disse to timene setter Anne og jeg oss ned i kafeen med kaffekoppen, og så håper vi mange tar kontakt og vil slå av en prat, sier Svenn Ivar Fure. PS! Følg med på felleskjopet.no for de siste nyhetene om hva som vil skje på standen vår under Dyrsku’n.

– Vi trenger alle bønder her til lands, inkludert hver bidige kvinnelige bonde. Derfor er historiene til kvinnelige bønder så viktige, og derfor trenger kvinnelige bønder sin egen konferanse. Jeg ser fram til årets konferanse, avslutter Eva. Felleskjøpet vil som vanlig være svært synlig til stede på Dyrsku’n 9.-11. september. Et eget Felleskjøpet-telt vil romme både scene, butikk og en bred utstilling. Konsernsjef Svenn Ivar Fure flytter også sitt mobile kontor til Seljord disse dagene. Lørdag 10. september fra klokken 11 til 13 inviterer han til kaffeprat i Felleskjøpet-kafeen sammen med styreleder Anne Jødahl Skuterud.

24 SAMVIRKE #05 2022 REGNFAST ETTER 1 TIME JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE MINDRE JAVDRIFT ORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS konsentrert E ektiv raskere • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat Roundup er registrert varemerke for Bayer AG Les alltid etiketten før bruk. Roundup Flex helside des 2020.qxp_Layout 1 17.12.2020 10.09 Side 1

Fôrutvikling tar vare på bondens økonomi og grisens velferd På Felleskjøpets Formatfjøs på Jæren gir langvarige og detaljerte undersøkelser grunnlag for det beste svinefôret til enhver tid. 31. mai startet innsett nummer 100. Tekst: Eva Olssøn Foto: Anne Linn Olsen SAMVIRKE #05 2022 25 KRAFTFÔR

Felleskjøpet har derfor jobbet syste matisk med å sette krav til formaling som skal sikre god magehelse hos gris som får Format kraftfôr. Jevnlige under søkelser av magesekker på slakteriet gir grunnlag for å finne riktig grense for hvor finmalt kraftfôret skal være.

Anne Stine Ekker Felleskjøpet Fôrutvikling

Felleskjøpet Fôrutvikling har også jobbet mye med å sikre at fôret ikke inneholder unødvendig mye fosfor og nitrogen (protein) som i neste omgang føres ut i ytre miljø i form av fosfat og nitrat. Men dette må skje uten å gå på bekostning av dyras behov. Ved flere anledninger har dyras skjelett blitt undersøkt fordi fosfor er et viktig mineral for oppbygging og styrke av beinstruktur. I forsøket som pågår nå, altså forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke pro teininnholdet. Dette er viktig både for å spare utslipp og for å kunne redusere bruk av dyre proteinråvarer.

26 SAMVIRKE #05 2022 KRAFTFÔR

Fra innsett nummer 100 på Formatfjøset.

«Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse og vokser fortere og gir bedre resultat økonomisk enn i andre land.»

Historisk godt datagrunnlag Forsøkene som har pågått siden 90-tallet

Arbeidet har pågått konti nuerlig med mål om å hele tiden sikre best mulig lønnsomhet for Felleskjøpets kunder. Samtidig får Felles kjøpets rådgivere det beste grunnlaget for å gi råd til svinebønder i hele Norge. Samvirke tok en prat med Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling for å høre mer om det historiske innsettet og arbeidet som pågår på Jæren. Lønnsomt for svinebonden Ekker forklarer at forsøkene i Format fjøset har vært, og er, helt sentrale som grunnlag for produktutviklingen av –svinefôr.Gjennom forsøkene har vi testet ut både råvarer og næringskrav, til settingsstoffer og prosessvariabler. Dyrematerialet er også i kontinuerlig utvikling, og Norsvin gjør et godt avls arbeid. Som fôrleverandør må vi holde tritt og hele tida sørge for å kunne tilby kraftfôr som sikrer at grisens genetiske potensiale kan komme til uttrykk. Den norske svineproduksjonen skiller seg fra den vi ser i mange andre deler av verden både når det gjelder helse, produksjons resultater og velferd. Så selv om vi har tett kontakt med internasjonalt forsk ningsmiljø og kolleger i andre europeiske land, er det behov for å gjøre tilpasninger i det norske markedet. Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse og vokser fortere og gir bedre resultat økonomisk enn i andre land, forteller Ekker. Tar vare på grisen, naturen og gjødselkostnadene Gjennom alle år har grisens helse vært det grunnleggende. Magehelse står sentralt. For finmalt fôr kan gi magesår.

OPPGRADERING: I 2021 ble fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser, bedre liggeareal og enda bedre inneklima og ventilasjon. SAMVIRKE #05 2022 27

har gitt et historisk godt datagrunnlag for Felleskjøpet. I 2021 ble også fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser. Inneklimaet og ventilasjonen ble enda bedre. Liggearealet er bedre enn før, strøing er gjort automatisk og det er mulig å senke taket over liggearealet hos slaktegrisene mens de er små. Hva er det beste som har skjedd i løpet av de 100 forsøkene?

– Kan nesten se grisen vokse Tilveksten til grisene er nå halvannen kilo per dag på det tidspunktet den vokser mest. - Framfôringstida på en gris har gått fra 90 til 75 dager i løpet av de siste 15 årene. Vi kan nesten se at grisen vokser, forteller Ekker.

– Det er vanskelig å trekke fram enkelt forsøk. Det er det kontinuerlige ut viklingsarbeidet som virkelig gir oss et godt resultat. Gjennom forsøkene lærer vi hele tida noe nytt og det dukker opp nye spørsmål som må undersøkes videre. Det ser ikke ut til at vi går tom for ideer med det første! Det er ingen snarvei til det beste kraftfôret, foreller Ekker.

Daglig tilvekst (g)

1180 Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst) 2,80

2009 var et nøkkelår for Formatfjøset. Da ble målinger av grisen automatisert etter 10 år med manuelle registrering. De automatiske målingene gjør at Felles kjøpet får svært mye data for hver enkelt gris i besetningen. Slik får de blant annet informasjon om når grisen har maksimal tilvekst. Dette er detaljerte og nyttige data som er sjeldne, også internasjonalt på verdensbasis, forteller Ekker.

Kraftfôr pr. gris (kg) 250 217 28 SAMVIRKE #05 2022 KRAFTFÔR

OPTIMALISERING: I forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnholdet i fôret. «Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd. Hele tiden med bondens økonomi som utgangspunkt. » 2022 930 2,65 97 76

Framfôringsdager

Et kontinuerlig arbeid Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd. Hele tiden med bondens økonomi som ut -gangspunkt.Vikanaldri sette to streker under svaret. Det er det møysommelige, kontinuerlige arbeidet over tid som gir oss resultater, avslutter Ekker.

2000

SAMVIRKE #05 2022 29 TM START TIDLIG OG HØST FORDELENE Start ugrasbehandlingen med Boxer på høsten, det gir din åker optimale forutset ninger for høy avling. Boxer slår ut ugraset fra spiringsfasen og eliminerer konkur ranse om plass og næring. Ved å høstbehandle med Boxer får du en bred ugras bekjempelse, en effektiv resistensbryting og større fleksibilitet på våren. Les alltid etiketten før bruk. Medlem av Norsk Plantevernforening Syngenta Nordics A/S - Tel: 45 96 87 70 - www.syngenta.no Forhandles av

– Den største motivasjonen for å drive økologisk var interessen i markedet i 2007. Tine ville ha mer melk og Bama mer økologiske gulrøtter. Interessen har flatet ut og nå er vi kun tre-fire produsenter som driver med økologisk gulrot for Bama og vi har fått en god avtale. Slik kan vi investere i maskiner som radrenser, lukevogner, såmaskiner og alt det vi trenger. Det er også veldig greit å ikke måtte kjøpe tonnevis med kunstgjødsel i år, med dagens priser. Husdyrgjødsla er gull, gjentar han. Les mer om ostene og Meieri

MEGSKANN

Økologisk drift ga norgesmester i brie i Østfold

På Rygge Meieri et par kilometer unna, står Sølvi og lager rykende fersk ost av melka. Vekstskifte for god jordhelse Økologisk melkeproduksjonen er hoved næringen til Gammelsrød og familien. De har 65 melkekuer pluss ungdyr og et kaldtfjøs fra 2006. Melkekvota er på 540 tonn. I tillegg produserer de økologiske gulrøtter, poteter og åkervekster av ulike slag. Noe på salg etter avtale til Felles kjøpet og noe til egen besetning. Alt av grovfôr går til egen besetning. Grasproduksjon er selvsagt viktig på gården. Enga gjødsles ikke, istedenfor blir hysdyrgjødsla prioritert på åker arealene. Istedenfor veksler de med hurtig omløp på vekster. – Siden næringen i kløveren går ut etter hvert må vi fornye enga ofte. Hvert tredje år pløyer vi opp enga, og har åkerbønner, korn, potet eller gulrot der. Det er en betingelse om man skal gjødsle lite eller ingenting, at man fornyer enga ofte forteller Stig. Jorda får mye nitrogen gjennom den oppløyde enga med mye kløver i seg. Jordstrukturen blir også god gjennom hyppige vekstskifter.

Rygge

Tekst: Eva Olssøn Foto: Trygve Sørli Samvirke møter Stig Gammelsrød en vakker sommerdag på gårds tunet i Rygge. Han forteller at de la om til økologisk drift allerede i 2007, rett etter at de bygget om til nytt fjøs. – Vi klarte å aktivere en melkekvote hvor kravet var at vi måtte drive økologisk. Det var den avgjørende motivasjonen for å legge om drifta.

her: 30 SAMVIRKE #05 2022 NORGESMESTEREN PÅ RYGGE MEIERI

– Husdyrgjødsla er gullet Kugjødsla går til den åpne åkeren hvor de har korn, gulrøtter og mais. - Nærings tilgangen vår er fra kløver, husdyrmøkk, noe fra Grønn Gjødsel, samt fra vekst skifte. Det er fjøset som er motoren i det økologiske systemet vårt, og husdyr gjødsla er gullet, forteller Stig. God økonomi i økologisk drift Utfordringen for Stig er ugress, ikke næringstilgangen. For å holde ugressset nede bruker han radrenseutstyr og lukevogner fra Grønt Maskin. Den ene er solcelledrevet og man kan selv styre farten på maskina.

På Bjølsund Søndre i Østfold driver Stig og Sølvi Gammelsrød økologisk melk-, grønnsaks- og kornproduksjon. Av melka har det blitt kafé, butikk og prisbelønnet håndverksost.

SAMVIRKE #05 2022 31

Vanning er avgjørende! På 70-tallet ble det gravet ut et stort, felles vanningssystem. Vannet har vært helt avgjørende for at grønnsaksprodu sentene i området kan drive som de gjør.

– Alt starter med at melk blir fraktet i lukket transporttank til meieriet og pumpet gjennom en slange i ett hull i veggen, forteller Sølvi, og viser hvor den dagsferske melka kommer inn på meieriet og tappes rett i ystekaret. Samme dag yster hun og de ansatte på Rygge Meieri flere type oster. Når Samvirke er på besøk er det produksjon av mozzarella som pågår.

– Jeg begynte å lage ost hjemme på gården. Ostene ble raskt populære så jeg startet opp her på meieriet for å drive i større skala. På gården hadde jeg full kontroll på osten, men når jeg startet opp her fikk jeg noen utfordringer. Osten ble ikke som jeg ønsket, den ble annerledes så jeg måtte starte på nytt. Men jeg visste at jeg hadde et godt produkt. Jeg visste at ostene var veldig gode. Og til slutt satt den, sier Sølvi. Og forteller videre at - hele ysteprosessen foregår for hånd, alt fra skjæring, røring og snuing mens ostene modnes til de pakkes inn for hånd en og en. Hver eneste ost blir behandlet med ekte kjærlighet og håndverksglede.

– Jeg har tre vanningsvogner selv, og bøndene jeg samarbeider med har også. Til sammen har vi 12 vanningsvogner. Jeg er veldig fornøyd med Grønt Maskins Bauer vanningsvogner. Når det er tørt vanner vi kontinuerlig.

– Jeg ble veldig overrasket og veldig glad da vi tok gullet! Det var virkelig lønn for strevet. Det har vært mye jobb og noen søvnløse netter, så å få en bekreftelse var gull verdt for meg. Og med NM-gullet har restauranter og kokker fått opp øynene for osten og vil ha den. Det ble et springbrett videre for Rygge Meieri, avslutter hun.

DRIFTIG PAR: Ekteparet driver Bjølsund gård og Rygge Meieri.

Gull i Norgesmesterskap i 2021 Utgangspunktet for at Sølvi meldte Bjølsund Brie på Norgesmesterskapet var gode tilbakemeldinger på osten, men først og fremst ønsket om få innspill fra fagfolk og eksperter på ost som kunne være nyttig å ha med videre.

– Vi kaller det kortreist lykke rett i ystekaret!

Fem tips Tekst:eggproduksjontil Anne Line Dørum Foto: Petter Nyeng 32 SAMVIRKE #05 2022 BESTE PRAKSIS

Fjørfe har naturlige instinkter for aktiviteter som sandbading, vinge strekking, fjørstell og søke- og hakke atferd. Dette gir en følelse av velvære og dermed målt velferd. Som eggprodusent er du ansvarlig for å legge til rette for at instinktene kan utføres. Det kan gjøres ved hjelp av Kromat Strøkorn, lucerne, peckstone, tilgang på grove kalsium partikler og god strøkvalitet.

Rådgiving registreringog

Gode råd er ikke dyre! Det er stor hjelp med god registrering av ulike produksjonsparametere og andre observasjoner i din fjørfeproduksjon. Salgs- og fagapparatet i Felleskjøpet bidrar gjerne som sparringspartner i din produksjon for å optimalisere driften.

1. 3.2. 4.5. SAMVIRKE #05 2022 33

innsettetPlanlegg

Vi anbefaler bruk av Felleskjøpets tek niske konsulenter for god planlegging. De tar en teknisk gjennomgang av huset før og under innsett. Blant annet med røyktest av ventilasjon med påfølgende justering av veggventiler, lys- og flimmermåling, og sjekk av overgangen av eggbeltene med elektronisk egg. Med en god plan for rengjøring og klar gjøring før nytt innsett, får du en bedre oversikt over utgangspunktet for miljøet og de tekniske forholdene for ditt hus. Dette gjør at du enklere kan utbedre forhold som må gjøres, og kanskje velge bort de mindre viktige forholdene. Vi anbefaler også rengjøring og tømming av siloer og silotilbehør.

En godt gjennomført vask og desin feksjon av husdyrrommet gir gode forutsetninger for et nytt innsett. Rent husdyrrom bidrar til et lavere press av uønskede mikroorganismer i miljøet, og hønene kan bruke krefter på å bli kjent med nye omgivelser og komme i gang med verpeperioden.

Miljøberikelse

«Både oppdrettsfôr og Verp Start inneholder for lite kalsium til å ivareta god skallkvalitet etter at det første egget er lagt.»

Riktig fôr til riktig tidspunkt Riktig fôr til rett tid er spesielt viktig i starten av innsettet. For god skall kvalitet er det viktig å gå over til Kromat Verp 1 når 2 % av flokken verper. Både oppdrettsfôr og Verp Start inneholder for lite kalsium til å ivareta god skallkvalitet etter at det første egget er lagt. Vanntilgang Sjekk alle drikkenipler jevnlig slik at hønene får tilgangen på det vannet de skal ha. Nok tilgang på vann av god kvalitet er avgjørende for god verpe produksjon. Støv og mikroorganismer kan føre til at niplene tetter seg eller lekker. Ha gode rutiner på hvordan du skal sjekke dette ved jevne mellomrom og gjør tiltak om nødvendig. Vi anbefaler også rengjøring av vann rekker i hver tomperiode.

En vakker maidag var vi på besøk hos Lars Lundem i Våler i Østfold for å høre hvordan han lykkes så godt med kalvene. Stell og fôr er viktig! Kalvebingen og kalvene er plassert strategisk i fjøset – det første man ser når man kommer inn. I kalvings bingen ligger en dagsgammel kalv godt i halmen, mens mor forsyner seg på fôrbrettet. Her går ku og kalv sammen de første dagene. – Det gir noen ut fordringer for meg som bonde, men mange fordeler for ku og kalv. Det kan være litt utfordrende å være sikker på at kalven har fått nok råmelk, spesielt når kalving skjer på natta. De fleste klarer seg fint og drikker godt, men det er viktig å følge med, sier Lars. Han kjenner etter at buken er fylt for å sjekke at kalven har fått i seg nok melk, og han ser etter at beket kommer som det skal. Og han har råmelk klar i fryseren om han er usikker på om kalven har fått nok. Nok og god råmjølk – I perioder blir kvaliteten sjekket og innholdet av IgG kan variere, forteller Lars. Kvaliteten bør ligge på 20 Brix eller høyere. Da får kalven nok immunstoffer med 2 liter melk. – Har du hørt om Pluss Råmelks erstatningen som ble lansert for et års tid siden, lurer Ann-Lisbeth på. Denne kan brukes for å forbedre råmelks

SVINNDAL: – En god start for kalven gir bedre resultat på bunnlinja. Det krever mye oppfølging, gode rutiner og masse kjærlighet, sier Lars Lundem. Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv Foto: Karstein Brøndbo

Tar vare på kalven med godt stell kjærlighetog

34 SAMVIRKE #05 2022 KALV

OVER BINGEN: – Kalven skal ha mye melk, ferskt kraftfôr, litt grovfôr, tilgang på vann og mye kos og kjærlighet, sier Lars Lundem til fagsjef Ann-Lisbeth Lieng i Felleskjøpet Agri. «Kvaliteten bør ligge på 20 Brix eller høyere. Da får kalven nok immunstoffer med 2 liter melk.» Lars Lundem Melkebonde SAMVIRKE #05 2022 35

– Kalven skal ha mye melk, mener Lars. – Da vokser de godt og blir blanke og fine i pelsen. En god start får jeg igjen for senere. Kalvene får 3 liter melk 3 ganger hver dag. Kalvene er kvikke og kommer gjerne og hilser på, når vi nærmer oss. – Kalvene hos oss får kun melk fra tanken. Det mener vi er det beste for kalven. Kalvekjøkkenet er rett ved siden av småkalven, så her er det lagt godt til rette for å lykkes. Ikke bare kalven er glad i melk – bakteriene liker også næring og fuktighet. Med stativ til bøttene, kan melkefôringsutstyr enkelt vaskes og tørkes godt for å unngå høgt –smittepress.Detteliker jeg, kommenterer AnnLisbeth. Kraftfôr og grovfôr helt fra starten av Ved siden av bingene står ei mørk tønne med lokk. Her oppbevares kalvekraft –fôret.Jegfikk anbefalt av salgskonsulent Berit Ahlstrøm i Felleskjøpet om å prøve å gi Formel Mysli Start, så det får de minste kalvene, og det liker de godt. – Hvorfor mener du kalvene skal ha et eget kraftfôr og hvorfor i en tett tønne med lokk, spør Ann-Lisbeth. – Kalvene er ikke drøvtyggere enda, sier Lars. – Men de skal bli det. Et kalvekraft fôr med god smakelighet gir et bedre opptak, selv om de ikke eter så mye til å begynne med. Dunken med lokk er for å ta vare på aroma og smak i fôret – det skal lukte godt når kalven får det. Det STOR KALVINGSBINGE: Lars Lundem lar kalven gå sammen med kua noen dager, samtidig som han bruker tid på å prege den og passe på at den har det bra.

TRE BØTTER PER KALV: En bøtte for melk, en for vann og en for kalvekraftfôr pluss en fôrhekk for høy sikrer at kalven har alt den trenger.

36 SAMVIRKE #05 2022 KALV

kvaliteten dersom den ikke er god nok, – i tillegg til å være en erstatning dersom det ikke er tilgjengelig råmelk. Er den målte kvaliteten lavere enn ønsket, kan du blande inn noe pulver før det gis til kalven. Råmelka bør ligge på minimum 20 på Brix skala for å gi en god start. Det tilsvarer 50 gram av antistoffet Immunoglobulin G pr. liter. Viser måling at den ligger på 18, vil melka inneholde 40 g/l IgG. For å forbedre opp til ønsket nivå, kan du blande inn 130 gram av pulveret før råmelka gis til kalven. – Dette var nytt for meg. Da blir det enda mer interessant å måle kvaliteten, sier Lars. Både kvaliteten på råmelka og mye melk er viktig for å få gode kalver. Kalven skal ha mye melk Etter noen dager sammen med kua, flyttes kalvene over i kalvebokser. Også her er det god orden, rent og pent. Alle kalvene har tre bøtter på fronten, en til melk i bøtte med smokk, en til kalvekraftfôr og en til vann. På veggen mellom bingene henger nett med tørt høy. Her har kalvene det godt!

RENT KAR: – Vannet skal være reint. Vi skal invitere kalven til å drikke, sier Lars Lundem, og tar en runde med kluten i drikkekaret.

kraftfôret de minste kalvene ikke eter opp, får de større kalvene, som står rett ved siden av. Så de minste kalvene får ferskt kraftfôr hver dag. – Også er innholdet tilpasset kalvens behov, tilføyer Ann-Lisbeth. – Før vomma er kommet i gang, har kalven et annet behov enn drøvtyggeren – og kalvekraftfôret er tilpasset kalven. Her får kalven det den trenger av mineraler og vitaminer, proteiner og andre viktige næringsstoffer. I tillegg inneholder For mel sitt kalvekraftfôr tilsetningsstoffer som gir bedre helse i fordøyelseskanalen – og det er positivt! Grovfôret er også på plass, og her er det kun høy som serveres. – Det går ikke så mye av det, de napper litt nå og da, men det hjelper på å sette i gang utviklinga av vomma, så det må de ha, mener Lars. Når de flyttes over i bingene går de over på silo. – Det er helt etter boka, mener Ann-Lisbeth. – Kalven har best av et tørt grovfôr av god kvalitet – helst høy. Den underutvikla vomma håndterer ikke våt silo så godt, men høy gir en god «stikk effekt», som stimulerer utviklinga av vomma. Rent og friskt vann! – Også må vi ikke glemme vannet! Det er viktig at de har tilgang til. Det byttes minst en gang om dagen i bøttene som skal være reine. Når kalvene flyttes over i binger serveres vannet i drikkekar. Vi vil jo heller ikke ha møkkete vann, sier Lars når karet hos de større kalvene skylles og vaskes. Også er det lurt å fylle litt vann i det etter det er gjort reint – alle kalvene forstår ikke hvordan nippelen fungerer. Er det litt vann der, går det av seg selv.

«Kalven

– Tidligere var det mange som mente kalven ikke hadde behov for vann, når den får melk, kommenterer AnnLisbeth. – Men det er jo helt feil. I dag vet vi at kalven trenger og ønsker tilgang på vann helt fra starten av – og at opptaket varierer med temperaturen. Er det varmt vær, er det spesielt viktig. Ønsker man et godt opptak av vann, må det være reint og ferskt. Det er tross alt det billigste fôrmiddelet som finnes, så det er strengt tatt ingen god grunn jeg kommer på for at de ikke skal få det, smiler hun. Kalven skal ha mye kjærlighet – Du sier kalven skal ha mye kjærlighet, hva mener du med det? – Det å bruke tid hos kalven lønner seg i det lange løp. Kalven blir sosialisert og godt vant med meg, og det er viktig når dyra blir større og skal håndteres. Kvigene skal jo være med lenge i melke produksjonen. Når jeg bruker tid på kalven, kan jeg også følge med og sjekke at alt er i orden med den. Det er lite smittepress og sjukdom på kalven, og slik ønsker jeg det skal være. Rene og tørre liggeplasser, godt med fôr og lite stress hos kalven. Den skal gjennom mye på kort tid, og vi ønsker å holde dem friske og i god vekst hele veien, sier Lars Lundem.

LUFTIG, MEN TREKKFRITT: Kalvene har ly fra tette vegger i bingene, men samtidig mye friskluft med canadisk ventilasjon gjennom isolerte vegg-gardiner i et åpent trefjøs på 50x30 meter fra 2017. – Her er det aldri kaldere enn 7 grader, og så er kalvene de første jeg ser når jeg kommer i fjøset, sier Lars. skal ha mye melk. Da vokser de godt og blir blanke og fine i pelsen. En god får jeg igjen for

senere.» Lars Lundem Melkebonde Gårdsfakta • Lundem Søndre i Våler kommune i Viken • Maria Nilsson og Lars Lundem • Melkekvote: 470 00 liter • Avdrått: 9 800 kg EKM • 58 1400årskyrdyrka mark 50/50 korn/gras SAMVIRKE #05 2022 37

start

2. Forbered kalvinga godt Kua flyttes til egnet kalvings binge en tid før kalvinga. Et reint og tørt underlag under kalvinga reduserer risiko for smitte gjennom navlestreng eller gjennom munn.

38 SAMVIRKE #05 2022 KALV

• Hvis innholdet av antistoffer er lavere enn ønsket, kan dette kompenseres med økt mengde råmelk, eller man kan blande inn Pluss Råmelks erstatning for å øke kvaliteten.

Å ha friske og raske kalver er både trivelig og lønnsomt. Vi gir derfor 8 tips for å gi kalven en god start.

• Tarmens evne til å ta opp antistoffer halveres allerede etter 6 timer. Hvis du er usikker på om kalven har sugd selv, eller den tar råmelka dårlig, kan du vurdere sondefôring.

• Kvaliteten på råmelka kan variere mye. Mål kvaliteten på råmelka med kolostrometer eller refraktometer. Kalven trenger minimum 100 g IgG for et godt immunforsvar. Viser refraktometeret en Brix-verdi på 20 eller mer, tilsvarer dette 50 gram IgG, og 2 liter råmelk dekker minste behovet til kalven.

1. Godt kalvestell før kalving Før kalving må mordyra ha riktig fôring for å sikre god dekning av prote iner, mineraler og vitaminer samt sikre et passe hold ved kalving. For kalven er overføring av mineraler til foster, samt råmelka viktig. Ved å gi mineral- og vitamintilskuddet Pluss Sinku, får kua tilført mye E-vitamin, organisk selen og magnesium, som er positivt for god råmelkskvalitet og for livskraftige kalver. Pluss Sinku kan gis i fri tilgang, full fôrvogn eller doseres ut på fôrbrettet. Les mer om sinkufôring på de neste sidene.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef drøv, Nils Arve Frøysland, produktsjef tilskuddsfôr Foto: Karstein Brøndbo Som en evaluering av mjølke fôringsperioden og som et mål på en god start, bør kalven ha dobla fødselsvekta si når den er passerer 7 uker i alder. Mange kalver gjør ikke det, og Quality Calf-prosjektet (Veterinærinstituttet 2020) viste at underfôring av kalv er et problem her i landet. 60 prosent av produsentene ga mindre melk til kalvene enn de anbefalte 8 liter melk pr. dag. 15 prosent ga under 6 liter. Mangel på fri drikkevannstilgang var også en risiko faktor for kalvedød. Andre tegn på at kalvestellet ikke er godt nok kan være sjukdom, dårlig tilvekst eller dødelighet over et par prosent i kalvens første halvår. Dette er mulige varsellamper om høye oppdrettskostnader og redusert lønnsomhet i drifta.

En god start

3. Nok god råmelk kort tid etter kalving Kalven bør få minimum 3 liter råmelk av god kvalitet innen 2 timer etter fødsel. I løpet av første døgnet bør kalven få minimum 6–8 liter. Hvor godt immun forsvar kalven får fra råmjølka er av hengig av flere faktorer.

4. Gode fôringsrutiner og godt renhold Kalven er helt avhengig av melk den første tiden. Uavhengig av om du velger melk fra tanken eller melkeerstatning, må kalven få nok melk for å vokse godt. Kalven trenger minimum 8 liter pr. dag, fordelt på minst 3 fôringer daglig. Kalven tåler mer, og kalver som drikker etter appetitt vil erfaringsmessig drikke opp 10–15 liter pr. dag. Gi samme melk hver dag – bytter mellom tank og melkeerstatning vil utsette kalven for ekstra stress og øke risikoen for nedsatt helse. Ved syrning bør det være god kontroll på pH og melkas kvalitet, og ved bruk av melkeerstatning skal bruksanvisningen følges nøye. Volumvekt kan variere mellom produkter. Hvis du bruker et litermål for å måle opp pulver, bør vekta på dette kontrolleres jevnlig. En enkel kjøkkenvekt bør finnes i alle Renholdkalvekjøkken.avmelkefôringsutstyr er en forutsetning for å holde bakterier under kontroll. Diare kan komme av opp blomstring av uheldige bakterier i bøtter, smokker eller slanger. Skyll med lunkent vann, rengjør så med vaskemiddel og varmt vann før utstyret henges opp til tørk mellom hver fôring. Husk også ren hold av utstyret som brukes til blanding av melka som litermål, bøtte og visp.

SJEKK RÅMELKA: Et refraktometer kan fortelle om råmelka inneholder nok antistoffer.

5. Kalven trenger også vann, kraftfôr og grovfôr Kalven skal også ha tilgang på vann, kraftfôr og grovfôr. Grovfôret skal være av god kvalitet, helst tørt høy. Høyet gir en «stikkeffekt» i vomma og stimulerer god vomutvikling. Kraftfôr bidrar også til vomutvikling. Et startkraftfôr, som Formel Mysli Start og Formel Kalv, er satt sammen spesielt for kalvens behov. Husk at kalven eter lite kraftfôr til å begynne med. Gi små porsjoner, og bytt kraftfôret ofte. For å ta godt vare på aroma og smak i kraftfôret anbefaler vi å oppbevare fôret i en tett beholder eller lukke sekken godt mellom fôringene.

SAMVIRKE #05 2022 39

6. Gi kalven et godt miljø Spekalven skal ha det tørt og trekkfritt og temperert. Tørr kalv holder varmen bedre enn en våt kalv. Mye tørr halm eller kalvedekken kan kompensere for lav temperatur. Dårlig luftkvalitet kan ha en negativ effekt. En god balanse mellom frisk luft uten direkte trekk er det Høgtbeste.smittepress i fjøset kan gi ut fordringer for kalven. Mest vanlig er luftveisinfeksjon og diare. Smittepresset kan reduseres ved godt reinhold i kalve bingene, redusert kontakt med sjuke kalver og generelt godt stell. Ved kjøp av kalv er det alltid en risiko for å få inn an nen smitte og dermed sjukdom på kalven. Enhver endring utsetter kalven for stress, og den bør ikke utsettes for mer enn en endring i uka. Det gjelder for eksempel planlagte behandlinger som avhorning, fôrendringer og flytting til nye binger.

STORT POTENSIALE FOR BEDRE KALVEHELSE: Storfekjøttkontrollen viste 3,2% dødfødsler og 4,1% døde kalver innen 180 dager i 2021. I en besetning med 40 kalvinger utgjør dette et tap på i underkant av 3 kalver i året. Kalvene på bildet er i godt hold, de er fine og rene og de har tørt liggeunderlag.

8. Samarbeid Det er ofte nyttig å ha en som er opptatt av kalv og kalvehelse å diskutere med. Kalven forteller deg hvordan den har det, når du observerer den. Men det er ikke alltid like enkelt å forstå hva den forteller. Ser du signaler du ikke forstår eller klarer å finne årsaken til, eller et problem som er vanskelig å løse, er det godt å ha noen å diskutere med. Ta det opp med en venn – om det er rådgiveren, veterinæren, avløseren eller naboen –sammen er det lettere å finne løsninger. Ta gjerne kontakt med din lokale salgs konsulent om du vil gå gjennom eget kalveoppdrett.

7. Sett av tid til oppfølging Kalven trenger god oppfølging underveis. Ved å bruke tid i kalve avdelingen får du mulighet til å observere kalven nærmere og sette inn tiltak tid ligere. Ha skriftlige rutiner som er synlige når du trenger hjelp i fjøset. Gjør det samme hver dag, det skaper forutsigbar het for kalven. For dyr som skal være med videre i besetningen, vil tiden du bruker på kalvestellet gi ei rolig ku som er vant med håndtering. Har du tid til å observere kalven, gjerne som det første og siste du gjør på fjøsstellet, får du mulighet til å fange opp tidlige tegn på mistrivsel eller sjukdom. Tegn som hoste eller møkkete bakpart er faresignaler.

40 SAMVIRKE #05 2022 STORFE

kyrhøgtytendefor–Sinkufôringgrunnlagetfriskeog

Fôringa i sinperioden mellom to laktasjoner er helt avgjørende for at kua skal kunne oppnå høg produk sjon og god helse i kommende laktasjon.

Energibalanse, riktig mineral forsyning og en produksjonsmålgiroppfôringsstrategivelfungerendeførkalvingdegmulighettilånådinebådemed

tanke på ytelse, helse og fruktbarhet. Energibalanse Energibehovet til sinkua er begrensa til fosterutvikling og vedlikehold. Dette gir et mye lavere energibehov enn i laktasjon og gjør at energiinntaket må begrenses. Den beste måten å gjøre dette på er å tilby sinkua fri tilgang på energifattig og fiberrikt grovfôr eller halm. Energifattig grovfôr gjør det mulig å fôre kua etter appetitt, noe som vil stimulere og opprettholde vomfunksjon og opptakskapasitet av grovfôr fram mot neste laktasjon. Om en ikke har tilgang til halm, vil det være fordelaktig å ha et eget høsteareal for sinkufôr. Dette arealet kan legges til områder lengre fra gården, da det ikke trengs å høstes mer enn én gang årlig og heller ikke bør gjødsles med kaliumrik husdyrmøkk eller andre kaliumkilder. Har en kun tilgang på grassurfôr med et energiinnhold tilpasset melkeku, er det absolutt nødvendig å begrense til delinga av grovfôret, noe som vil føre til ei urolig og sulten sinku. I beitesesongen vil utmarksbeite være tilstrekkelig energirikt for sinkyr. Eventuelt kan sinkyr brukes som beitepusser, om en ønsker å beite hardere ned på beitene til mjølkekua. Mosjon i sinperioden

Tekst: Øystein Haga Kaldahl Foto: Karstein Brøndbo

Fokus på mineraler og vitaminer En sinkurasjon basert på sent slått gras eller halm inneholder ikke tilstrekke lige mengder av nødvendige mineraler og vitaminer. Det er derfor anbefalt å tildele mineral- og vitamintilskudd under sinperioden. Mikromineralene selen, sink og kopper er sammen med E-vitamin sentrale for immunforsvaret til kua. Nivået av disse stoffene i blodet til kua vil også kunne påvirke helsa til kalven. I tillegg til et godt immunforsvar trenger kua å ha mulighet til å mobili sere store mengder kalsium fra skjelettet ved kalving for å unngå melkefeber. For å trigge frigjøringsmekanismene er det nødvendig å sørge for at kua har et lavt opptak av kalium i sinperioden. Kalium er avgjørende for kation-anion-differ ansen (KAD), og en negativ KAD i fôret de siste tre ukene før kalving stimulerer kuas evne til å mobilisere kalsium fra egne reserver. Halm eller sent høsta grovfôr fra myrholdig jord uten tilførsel av kalium gjennom husdyr- og handels gjødsel er mest optimalt med tanke på kuas mulighet for kalsiummobilisering ved kalving. KAD påvirker pH-verdien i blod og urin, og for å oppnå ønska KAD i fôret bør pH i urin være mellom 6,5 og 7,0. Urin-pH kan kontrolleres med pH-papir. Om ønska KAD i fôrrasjonen ikke oppnås i grovfôret, anbefales det å tilleggsfôre med Pluss Ionebalanse Sinku de siste tre ukene før kalving. Proteinforsyning i sinperioden For å sikre tilstrekkelig proteinforsyning i de første fem ukene av sinperioden anbefales det å tildele 500 gram protein konsentrat per ku. Dette er spesielt viktig om sinkyrne kun får tildelt halm og/eller proteinfattig grovfôr. For å forenkle fôringa kan det anbefales å tilby kyrne et komplett tilskuddsfôr som inneholder både proteiner, mineraler og vitaminer. Formel Ammekukonsentrat er spesialtilpasset fôring av drektige kyr som blir fôret med en halmbasert rasjon og inneholder et høgt nivå av nødvendige mineraler, vitaminer og aminosyrer for å opprettholde god helse for både ku og foster. Skal du bruke proteinkonsentrat også til andre dyregrupper, vil Formel Protein 32 være et godt alternativ. Formel Protein 32 gir totaldekning av mineraler, vitaminer og aminosyrer til storfe og kan brukes til alle dyregrupper. Om det er ønskelig å tildele vitaminer og mineraler til sinkyrne separat, vil Formel Protein 42 være en ypperlig protein kilde. Formel Protein 42 inneholder ikke vitaminer og mineraler og kan gis i mindre mengder enn Formel Ammeku konsentrat og Formel Protein 32. Oppfôring før kalving

For at kua skal kunne møte energibe hovet etter kalving er det avgjørende at vomfunksjonen er på topp ved kalving, og at kua er påvent melkekufôret. Det anbefales derfor at sinkyrne tre uker før kalving får tilgang til det samme surfôret som de skal ha etter kalving. I tillegg til gradvis opptrapping med kraftfôr gjør dette at vomma er påvent fôrrasjonen før kalving, og at perioden med negativ energibalanse etter kalving kan begrenses. Etter kalving er det viktig med en forsiktig opptrapping av kraftfôr for å unngå sur vom og redusert grovfôropptak. Det anbefales en maksi mal økning på 500 g/dag hos voksne kyr. For feite kyr bør opptrappings hastigheten reduseres ned til 300 g/dag for å redusere faren for melkefeber. Til førstegangskalvere anbefales det å ha en opptrappingshastighet på 300 g/dag.

«For at kua skal kunne møte energibehovet etter kalving er det avgjørende at vomfunksjonen er på topp ved kalving, og at kua er påvent melkekufôret.»

er generelt positivt både for sinkuas holdutvikling og helse. Riktig hold ved avsining og kalving For at sinkua skal ha anbefalt hold på 3,0 holdpoeng ved kalving, er det avgjørende at kua ikke blir feit før avsining. Jevnlig holdvurdering gjennom laktasjonen gjør det mulig å trappe ned på kraftfôrtil delinga til riktig tid. Det er ønskelig å opprettholde et stabilt hold i sinperioden, og det er ikke anbefalt å slanke kua i denne perioden. Det er vist at kyr som har mer enn 3,5 holdpoeng ved kalving har et lavere grovfôropptak, redusert fruktbarhet og økt risiko for melkefeber, ketose og mastitt i tidliglaktasjon. For å redusere faren for mastitt, er det i tillegg til riktig hold viktig at sinperioden er lang nok til at juret får restituert seg før ny laktasjon. Anbefalt lengde på sinperioden er minimum åtte uker.

SAMVIRKE #05 2022 41

Gjenvinner 22 tonn storsekkplast Pilotprosjekt med innsamling av storsekker gikk over all forventning. Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld GODT FORNØYD: Prosjektleder Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet Agri er svært godt fornøyd med resultatet pilotprosjektet.av MEGSKANN Les mer om Felles kjøpets innhenting av landbruksplast: 42 SAMVIRKE #05 2022 BÆREKRAFT

– Innsamlingen av storsekker har gått over all forventning. Vi har pressa ganske nøyaktig 15 000 storsekker i løpet av disse dagene. I forkant hadde jeg satt et mål at vi skulle være fornøyd om vi fikk inn 7 000–8 000 sekker. Da vi lanserte prosjektet var vi muligens ambisiøse med å si at vi ville støvsuge Østfold for storsekker. Nå tror jeg vi ikke er så langt unna å ha klart det, sier Hans Kristian 15Hagen.000storsekker betyr 72 baller med pressa storsekker. Tyngden er på cirka 22 tonn.

Ijuni har Felleskjøpet invitert bønder i tidligere Østfold fylke til å levere tomme storsekker på sju forskjellige avdelinger i distriktet. Pilotprosjektet er neste steg i en stor satsing på gjenvinning av forskjellige typer Felleskjøpetlandbruksplast.harfraktet en mobil plast presse rundt om på forskjellige loka sjoner, og bøndene har levert tomme storsekker kostnadsfritt til gjenvinning. Fikk inn dobbelt så mye Prosjektleder Hans Kristian Hagen er svært fornøyd når han ser på den foreløpige oppsummeringen.

• I år har Felleskjøpet startet pilot prosjektet med å samle inn storsekker til gjenvinning.

SEKKEHAV: Østfold-bøndene skapte til tider kø for å levere tomme storsekker til gjenvinning.

• Landbruksplast er en fellesnevner for ulike plasttyper som bonden bruker i gårdsdrifta.

SEKKEBALL: Etter en tur i pressa ble cirka 200 sekker til komprimerte baller. Nå skal disse fraktes til Quantafuel i Kristiansund for gjenvinning.

SAMVIRKE #05 2022 43

• Felleskjøpet er allerede i gang med innsamling av rundballeplast til gjenvinning. I år er målet å samle inn 500 tonn.

– Kvaliteten på materialet i storsekkene er allerede analysert og viser at denne råvaren egner seg godt for produksjon av hardplastprodukter. Se ikke bort fra at det snart kan dukke opp produkter hos Felleskjøpet som er produsert av gjenvunnet storsekk, sier Hans Kristian NåHagen.skal pilotprosjektet i Østfold gjennomgås og evalueres, forhåpentlig med resultat at det allerede fra neste år skal samles inn storsekker fra et enda større område av Norge.

Resirkuleres i Kristiansund Storsekkene fra bøndene i Østfold fraktes til selskapet Quantafuel i Kristiansand. Her rives sekkene og omgjøres til plastgranulat, som i neste fase danner grunnlag for nye produkter i hardplast.

• De vanligste typene er vikleplast/ rundballeplast, storsekker/PP-sekk som inneholder gjødsel, såkorn, kraftfôr. Videre fiberduk og hard plastemballasje som kanner og kasser.

LEVERTE: Bonde Tollef Grindstad i Rakkestad var en av mange bønder som leverte tomme storsekker til gjenvinning.

«Vi har pressa ganske nøyaktig 15 000 storsekker i løpet av disse dagene.» Hans Kristian Hagen Prosjektleder

– Vi håper selvsagt å kunne gjøre dette i hele Norge. Vi må bare finne formen og organiseringen av en innsamling. Jeg tror dette prosjektet blir større allerede fra neste år. Innsamling av storsekker til gjenvinning er virkelig et vinn-vinnprosjekt, både for bonden, landbruket som helhet – og ikke minst for miljøet, sier prosjektleder Hans Kristian Hagen i Felleskjøpet Agri. Fakta om landbruksplast:

• Bæreposene i Felleskjøpets 97 butikker landet rundt er produsert av gjen vunnet landbruksplast.

44 SAMVIRKE #05 2022 Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/formel (kg)25 Ugjødsla beite/utmark Middels beitekvalitet God beitekvalitet 40303545 Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr kostnadeneRedusergrovfôrFormel-sortimentet har kraftfôr med protein- og fiberinnhold tilpasset din beitekvalitet og mjølkeytelse. Alle våre kraftfôrslag inneholder mineraler og vitaminer tilpasset beitesesongen. Favør90Favør80 ProFetBeiteProFet Elite90Elite80 Elite70 Premium70 Premium90Premium80 Samvirke nr 5 Formel Beite 210x297.indd 1 14.06.2022 11:51

SAMVIRKE #05 2022 45 Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no Oppfôring av lam som gir gode resultater Formel Lam kan gis i fri tilgang. Dette sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst. Produktet har høgt innhold av fiber som forebygger diare, samt at mineralinnholdet forebygger urinstein. Friske dyr og god tilvekst gir god økonomi. Forebyggerurinstein Samvirke nr 5 FORMEL oppforing av lam helside.indd 1 14.06.2022 11:50

Den gule kula som kommer fra John Deere til vinteren gir nye muligheter innen hvordan.korrigering.posisjonDenpresisjonslandbruk.girnøyaktigutenkostbarViforklarer

46 SAMVIRKE #05 2022 PRESISJONSJORDBRUK

Med den nye StarFire 7000, som ble lansert av John Deere i mars 2022, kan mottakeren ta imot signaler fra flere satellitter og tilby en svært stabil nøyaktighet. Det er maksimalt 2,5 centimeter avvik på flere steder uten basestasjoner eller andre korreksjonsdata.

7000StarFiregir muligheternye

I tillegg til de amerikanske GPS-signal ene og russiske Glonass-satelittene, tar den også imot signaler fra de euro peiske Galileo- og de kinesiske Beidousatelittene. Mottaket fra flere satellitter er gratis. Dette gir bedre signalstyrke og mindre problemer med skygge fra trær. Den nye StarFire 7000 med SFRTK satelittsignal byr også på fem års repeterbarhet f.eks av kjørespor, rask oppkobling og mindre behov for ekstra utstyr og abonnementer. Dette gjør presisjonslandbruket enklere og rime ligere.

Flyttbar eller innebygget antenne De nye antennene vil komme i en universal versjon som kan flyttes fra maskin til maskin, men også i en innebygget versjon som bygges inn i maskinens tak fra fabrikken. Antennen er kompatibel med nye og eksisterende maskiner, og StarFire 7000 kan dermed brukes på alle John Deere-maskiner. For å redusere faren for tyverier av de flyttbare antennene, kan de utstyres med pin-koder, et mekanisk låsesett, eller man kan ta dem med inn, når man er ferdig med arbeidet. Den kan også bestilles innebygget på skurtreskere i den nye X-serien fra modellår 2023, og den kan bestilles som universalløsning fra sommer/høst 2023. StarFire 6000 er dagens standard Dagens standardantenne på John Deere ble lansert i 2016. Den erstatta Star Fire 3000, som fortsatt er i bruk med oppgradert programvare. StarFire 6000 ga raskere oppkobling, tre centimeters presisjon og ni måneders repeterbarhet med SF3-signaler – uten behov for RTK. Antenna sporer inntil tre satellitter samtidig, den kan korrigere signaler for hellende terreng, og den kom med tyverisikring med pinkode fra 2019.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: John Deere

STARFIRE 7000-MOTTAKER: Den nye antenna fra John Deere gjør presisjonsjordbruket enklere og rimeligere.

«SF3 signalet avløste SF2 signalet i 2016. Det gir maksimalt tre centimeter avvik og er repeterbart i ni måneder.»

SF1 er et gratis signal John Deere sitt gratis SF1-signal distri bueres via satellitter som gir god dekning over det meste av landet. SF1 gir garan tert maks avvik på 15 centimeter fra spor til spor innen et kvarter, og i praksis sjelden mer enn tre til fem centimeter med god satellittdekning. SF1 bidrar til å redusere overlapp og kostnader ved jordarbeiding, såing, gjødsling og SF3-signaletsprøyting. avløste SF2-signalet i 2016. Det gir maksimalt tre centimeter avvik og er repeterbart i ni måneder. SF3 anbefales til høsting, jordarbeiding, sprøyting, spredning, såing, planting og klipping. RTK for radkulturer og faste spor Med RTK, Real Time Kinematic, korri geres satelittsignalene ved hjelp av korreksjonsdata fra en posisjonstjeneste eller en basestasjon, slik at de blir mer nøyaktige. Denne løsninga tilbyr en nøyaktighet helt ned til 2,5 centimeter, og signalene er repeterbare fra spor til spor og mellom år. RTK passer godt til radkulturer, og om man vil bruke faste kjørespor over år. RTK-signalene distri bueres over mobilnettet, og mobil RTK kan oppnås der det er mobildekning med et RTK 4G LTE-modem med to antenner som kobles til StarFire-kula. RTK kan også oppnås med en RTK-radio med en antenne som kobles til StarFire 6000. RTK med radio passer i åpent terreng med god sikt til en basestasjon. AutoTrac universal 300 for alle merker AutoTrac gjør John Deere Operations Center tilgjengelig på alle merker, og pakken består av en StarFire 6000-antenne, et 4240-display og en Tarattmotor.kontakt med en traktorselger i Felleskjøpet for pris på utstyr og abon nementer for presisjonsjordbruk.

SAMVIRKE #05 2022 47

48 SAMVIRKE #05 2022 KORN OG RAPS

Tekst og foto: Gunnar Bræck Larsen

«Høstbygget er stort sett treskeklart i slutten av juli og vil derfor gi et godt utgangspunkt for å få etablert høstraps i starten av august.»

SAMVIRKE #05 2022 49

Beregning av såmengde Hybridbygg selges som enheter, der en storsekk inneholder 10 millioner spiredyktige frø. Såtidspunkt vil være fra midten av august til første uke i september. Ved første såtid og meget gode spireforhold kan man regne 60 dekar pr. storsekk. Ved senere såing eller ved mindre gunstige spireforhold kan en regne 50 dekar pr. storsekk. En vil da ligge fra 165 til 200 spiredyktige frø per m2. Såmengde får en ved å dividere oppgitt vekt på sekken med antall dekar en ønsker dette skal dekke. Dette til svarer som oftest en såmengde på 8-10 kg pr. dekar. Såkornkostnaden blir høy om man går utover anbefalte såtider og dermed må øke såmengden mye. Kosmos er en linjesort med høyt avlings potensiale. Den er en krysning der en av foreldrene er Meridian, som mange kjenner fra tidligere. Sorten har god sykdomsresistens og er mer stråstiv enn VedMeridian.tidlig såing og gode såforhold er det ønskelig med ca. 265 spiredyktige frø per m2. Ved seinere såing må mengden økes, slik at en oppnår opp mot 330 spiredyktige frø per m2. På litt kaldere lokaliteter kan det justeres opp med opptil 50 spiredyktige frø per m2, både for tidlige og seine såtider. Såmengde for Kosmos vil derfor normalt ligge omkring 15-18 kg pr. dekar. Dette må også justeres utfra spireprosent, tusenkorn vekt og spireforhold på gjeldende skifte. Linjesortene er noe mer fleksible enn hybridsortene med hensyn til såtid og kan såes om lag en uke senere. I norske forsøk har avlingsnivået på linjesorter ligget noe lavere enn hybridsortene. Galileoo har i utenlandske forsøk hatt bedre vinterherdighet enn Kosmos, men i praksis opplever enkelte at man har litt mer å gå på i løpet av vinteren i linjesortene med høyere andel hoved skudd.

veksterHøstsådde

Hovedmotivasjonen for å dyrke høstbygg vil for de fleste være muligheten for å så høstraps. Høstbygget er stort sett treskeklart i slutten av juli og vil derfor gi et godt utgangspunkt for å få etablert høstraps i starten av august. Hybridsorter med stort avlingspotensiale For sesongen 2022 tilbyr Felleskjøpet hybridsorten SY Galileoo og linjesorten KWS Kosmos. Begge er seksradssorter. Galileo er en hybridsort med meget høyt avlingspotensiale. Hybridsortene er meget kraftigvoksende og setter mange buskingsskudd, men trenger tid til å gjøre dette innen vinteren. Buskingen skjer i all hovedsak på høsten og man ønsker å oppnå 4-5 skudd per plante før innvintring. Det er derfor viktig å ikke så hybridene for sent. Hvis man har tatt stor avling eller har mye halm i foregående grøde, vil det ofte være fordel å tildele litt gjødsel ved såing for å stimulere til økt busking.

På tross av to utfordrende vintre når det gjelder overvintring, er det fortsatt interesse for høstbygg. Høstbygg har noe dårligere overvintringsevne enn høsthvete og rug, men når man lykkes er avlingspotensialet høyt. I Norge er vel først og fremst områdene rundt Oslofjorden de som egner seg best for høstbyggdyrking.

K-salt som er et kaliumsalt som spesielt bidrar til bedre regnfasthet og bedre resultater under krevende forhold.

Denne forbedrede kombinasjonen gir et sikrere produkt på flere sentrale punkt, sammenlignet med dagens standard formuleringer. Bedre regnfasthet, raskt opptak, bedre viskositet (lettere å helle, pumpe og rengjøre), mer lik dråpefordeling og biologisk opptak i plantene. Spesielt under tøffe forhold vil denne Dual-Salt Technology™ være en forsikring for en god biologisk effekt.

50 SAMVIRKE #05 2022 PLANTEVERN

Dual-salt Technology™ IPA-salt er et ammoniumsalt og brukes i de de fleste glyfosatprodukter på markedet. Dette gir velprøvde og sikre formuleringer med gode blandings- og Ibruksegenskaper.tilleggerdetiCREDIT® XTREME

Tekst og foto: Ole Sigvart Dahlen, Nufarm Nordics

– den nye innovative løsningen mot kveke CREDIT® XTREME er vårt nyeste verktøy i kjemisk kvekekamp som sikrer effekt mot kveke i stubbåker og fornying av eng. At det er konsentrert og god effekt sjøl ved hardt vann, er noen av fordelene til produktet som lanseres hos Felleskjøpet i midten av august.

Formuleringen er også så stabil at utblandet vare kan stå inntil 2 timer på tanken uten å sedimentere. I tillegg gir CREDIT® XTREME en dråpestørrelse som er meget lik, noe som reduserer risiko for avdrift og sikrer at produktet kommer dit det skal. Med et av markedets beste formulerings midler er dette et produkt som vi kan stole på. Hardt vann og skumming I tester har CREDIT® XTREME vært en av de beste formuleringene i hardt vann (50 dH°). I områder der det brukes kalkrikt vann, så vil formuleringen til CREDIT® XTREME

Med CREDIT® XTREME forventningeneproduktderfraiharhetengjørFormuleringensomnyNUFARMplantevernprodusentenharutvikletenheltglyfosatformuleringnålanseresiNorge.harflerefordelersomatvitaretstegframoverisikkervedbrukavglyfosat.ProduktetipraksisvistsinegodeegenskapervårtnabolandSverige,ogerfaringeneermegetgode.Vilansereretsomharvistsegåsamsvaremedietnordiskklima.

KVEKEKAMP: Brakking av eng før omlegging SAMVIRKE #05 2022 51

•

å

medio august. Bruksområde Maksdoseringtillatte doseringAnbefalt Før såing /planting /setting 200 ml 90–200 ml Etter såing/setting. Før oppspiring 200 ml 90–200 ml Stubbåker 400 ml 200–266* ml Brakking i eng og beite 266 ml 200–266 ml Punktbehandling i grasmark, industriarealer mv 533 ml Frukthager 230 ml 200 230 ml Planteskole 500 ml Jernbane 400 ml BRUKSOMRÅDER OG ANBEFALTE DOSERINGER (Se etikett for detaljer) 52 SAMVIRKE #05 2022 PLANTEVERN

•

•

•

• Kveka

CREDIT® XTREME-formuleringen har i forsøk vist å være regnfast etter 1 time med 10 millimeter eller 20 millimeter nedbør. Lave temperaturer, en natt eller to med frost er av liten betydning bare det er god vekst på dagen og helst ikke frost natten etter behandling. For frøugras og spillkorn på våren eller før vekster er det nok med 6 timer fra sprøyting til jordarbeiding. Denne korte tiden er nok til å sikre opptak og effekt på denne typen ugras. For kveke er det mulig å jordarbeide etter to døgn under gode forhold. Det er en forutsetning at kveka har en stor nok og frisk bladmasse for å få god effekt.

høstsådde

Sammenlignet med mange andre glyfosatformuleringer vil CREDIT® XTREME gi sikker effekt under tøffe forhold. (Tørke, varme, kulde.)

CREDIT® XTREME er ikke søkt til bruk i modent bygg. Produktet er heller ikke registrert til tvangsmodning i voksende kulturer i noen land i Europa. (*) Gjelder kveke Produktet selges i forpakninger på 20 liter. Vi forventer ha produkt tilgjengelig fra

for sprøyting i stubbåker

•

CREDIT® XTREME sikre at glyfosat ikke bindes i vannet, men kommer til nytte på plantene, uten at doseringen må økes. Vann med høy pH vil påvirke effekten av CREDIT® XTREME langt mindre enn andre Likeledesglyfosatformuleringer.erutfordringenemed skum ming mindre, sammenlignet med de formuleringene som er på markedet i Norge. Du skal likevel ha rutiner ved sprøyting og utblanding som ikke fram provoserer skum. (Falsk luft, retur som ikke pisker inn luft mv). Hva gir formuleringen av ekstra fordeler CREDIT® XTREME inneholder 50 % mer vare enn standardformuleringer, slik at det blir mindre emballasje. Produktet skal i utgangspunktet brukes under optimale forhold: har 3-4 blad Vannmengde under 20 l/daa Opphold 2 timer etter behandling Høy relativ fuktighet Behandle på formiddagen Temperatur på 15 °C

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode ForgodtBasisfeederproduksjonsresultater.ogMicrofeedereregnetfortildelingpåbeite.merinformasjon,seQR-kode. Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr på beite SKANN MEG «For frøugras og spillkorn på våren eller før høstsådde vekster er det nok med 6 timer fra sprøyting til jordarbeiding. For kveke er det mulig å jordarbeide etter to døgn under gode forhold.» SAMVIRKE #05 2022 53

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger Foto: Petter Nyeng og faksimile felleskjopet.no

Vi som jobber med utvikling av kraftfôr til drøvtyggere har de siste åra gjort en rekke tiltak for å gjøre drøvtyggerfôret enda mer bærekraftig. I denne artikkelen kan du lese mer om de tiltaka vi har gjort på Formel. Redusert metanutslipp med Formel Produksjon og utskilling av metan fra vomma er en naturlig prosess ved nedbrytning av fiber. Overskudd av hydrogen (H+) skilles ut som metan gass. Produksjon av metan i vomma krever energi og en kan derfor si at metangass fra drøvtyggerne er energi på avveie. Å redusere metanutslipp fra vomma kan gi bedre energiutnytting og bedre fôreffektivitet. I tillegg er det bra for miljøet fordi metan regnes som en Felleskjøpetdrivhusgass.har siden 2017 tilsatt en metanreduserende ingrediens i alt drøvtyggerfôr. Tilsetting av Agolin Ruminants i fôret til drøvtyggere har i forsøk redusert utslippene av metan med ca. 10% og forbedret fôreffektiviteten med 6-8%. Vi mener derfor at Felles kjøpet har bidratt med lavere metan utslipp fra drøvtyggerne i Norge og samtidig gitt våre kunder en økonomisk gevinst med bedre fôreffektivitet. Mindre utslipp av fosfor Vinteren 2022 har Felleskjøpet gjen nomgått behovsnormene for fosfor (P) til drøvtyggere og kartlagt innholdet av fosfor i grovfôret rundt om i landet. Dette har resultert i at vi har justert ned tilsettingen av fosfor i de fleste drøv tyggerblandingene. Overskudd av fosfor skilles ut med husdyrgjødsla og er en kilde til forurensing og avrenning fra åker og eng. Mange land rundt oss har strengere regler vedrørende spredning av husdyr gjødsel på grunn av fosforinnhold i gjødsla. Solberg-regjeringen satte i gang utredning for å stramme inn fosfor regelverket også i Norge, noe som vil få konsekvenser i de husdyrtette områdene i Norge hvis/når de blir innført. Uansett er det å ha en riktigere fosfordosering i rasjonene til drøvtyggere både et viktig og riktig bærekraftstiltak fra Felleskjøpet på kort og lang sikt. Endret proteinanbefaling til okser I februar 2022 lanserte Felleskjøpet et nytt Formel Biff-sortiment. To av elementene i denne lanseringen var tilpasning og oppdatering av protein normer til andre fôrvurderingssystemer og bedre tilpasning av sortimentet og anbefalinger til dagens grovfôrkvaliteter.

FormelutviklingBærekraftigpå

Felleskjøpet Agri har det siste året lansert sin framover.ibærekraftigsatsingsområdermedbærekraftstrategitiviktigeforutviklinglandbruketiåra

54 SAMVIRKE #05 2022 STORFE

Dette har gitt rom for mer norske karbohydrater i kraftfôret, samtidig som en med dagens proteinpriser oppnår en noe rimeligere fôring med samme resultat som tidligere. De nye normene ble testet både på Tyrs sin teststasjon på Staur og på Angusgården i Rogaland. Vi har også benyttet de nye anbefalingene i bruksbesetninger på Østlandet med svært gode resultater. Å tildele riktig

Felleskjøpets bærekraftstrategi Våre ti satsingsområder SAMVIRKE #05 2022 55

Det har også vært mye fokus på økt avdrått hos norske kyr de siste årene - og bedre fôring er en viktig faktor for ytelsesøkningen. Det å ha ei produktiv og effektiv ku er også god bærekraft ved at metanutslippene reduseres per liter produsert mjølk. Vi har i vårt kraftfôr sortiment delt kraftfôrblandingene inn etter egenskaper der en kan velge kraftfôrsorter etter hva som passer best ift. ytelse, grovfôrkvalitet og ønsket fettinnhold i mjølka. Kraftfôrsorter som er utviklet spesielt for høg avdrått (> 10 000 kg) er Formel Premium og Formel Optima. Mer og bedre grovfôr til drøvtyggerne Økt norsk grovfôrproduksjon og -kvalitet, er et av de viktige tiltakene for å øke norskandelen i rasjonen til drøvtyggere. Klarer vi det, gjør vi oss også mindre avhengige av importerte råvarer. Men det er viktig å presisere at skal vi øke opptaket av grovfôr, må vi også ha den riktige kvaliteten grovfôr til de ulike dyregruppene i fjøset. Okser, kalver og mjølkeku bør ha et grovfôr av god kvalitet, både med tanke på fordøyelighet av organisk stoff (energiinnhold), protein, og gjærings kvalitet. Godt grovfôr til disse dyra kan gi et svært høgt grovfôropptak og dermed mindre behov for kraftfôr i rasjonen. Produserer du grovfôret billig ere enn kraftfôr per fôrenhet er dette en lønnsom strategi. Med et godt grovfôr/ moderat kraftfôrmengde er det igjen rom for å bruke et kraftfôr med høyere norskandel som for eksempel Formel Favør, Formel Basis eller Formel Linnea.

At de ulike dyregruppene har ulikt behov for grovfôrkvalitet betinger en plan for dyrkinga av det enkelte skifte på gården.

lagekommendegrovfôrkvaliteteneoverendisponerertilsesonggjørdetenklereågodefôrplaner.ViiFelleskjøpetkanhjelpedegmedbeggedeler.»

56 SAMVIRKE #05 2022 STORFE

mengde protein gir bedre ressurs utnyttelse, bedre fôreffektivitet og bedre økonomi for våre kunder. Eget sortiment uten tilsatt soya og palmefett Stadig flere ønsker kortreiste råvarer i kraftfôret. For noen år siden lanserte vi derfor Formel Linnea-serien. Dette er en kraftfôrserie med høg norskandel og importråvarene henter vi fra nær liggende land. Som erstatning for soya benyttes rapsmjøl/rapskake. Serien består nå av Formel Linnea Ekstra (til mjølkeku), Formel Linnea Biff (okser) og Formel Linnea Sau og har et økende salg. Det å tilby løsninger med høg norskandel og kortreiste råvarer er også en del av bærekraftstrategien i Felleskjøpet Agri. Har du spørsmål til Formel Linneasortimentet kan du kontakte din lokale salgskonsulent på drøvtyggerfôr. Stadig utvikling av Formel-sortimentet Vi arbeider kontinuerlig med en rekke forbedringer i Formel-sortimentet. Vi har i mange år arbeidet for å heve fettprosenten i mjølka og vi har inn gående kunnskap om hva som påvirker fettproduksjonen i juret. Blant annet utviklet vi Formel ProFet under den såkalte smørkrisa for noen år siden. Vi har nå lansert Formel ProFet Beite, en tiltaksblanding for å sikre fettprosenten i mjølka på gode og intensive beiter denne sommeren. Det å sikre et høgt fettinnhold i mjølka er god økonomi for bonden og riktig kraftfôrvalg for godt vommiljø er viktig for god fettproduk sjon i juret. Utviklingen i fettprosent i mjølka har gitt en betydelig økonomisk gevinst de siste 10 åra - og vi har med vår kunnskap på fôr og fôring bidratt mye til denne utviklingen. Flere av elementene fra Formel ProFet er også tatt inn i Formel Elite-blandingene, en kraftfôrserie som gir både god avdrått og fettprosent i mjølka.

Det å skaffe seg en oversikt over grovfôrkvalitetene en disponerer til kommende sesong gjør det enklere å lage gode fôrplaner. Vi i Felleskjøpet kan hjelpe deg med begge deler. Felleskjøpet Agri har kjøpt inn noen håndholdte NIR-målere (hurtigmålere) som vi har kalibrert på norsk grovfôr som salgs,- og fagkonsulentene disponerer. Vi har også fôrplanverktøy både til ammeku, okser, mjølkeku og fullfôr for å sette opp gode fôrplaner til deg. Ta derfor kontakt med din lokale salgskonsulent hvis du ønsker en fôringsprat!

Drektige ammekyr/søyer, sinkyr og drektige kviger trenger et grovfôr med høgere fiberinnhold og lavere fordøyelighet for å sikre god drøvtygging (metthetsfølelse) og for å unngå feite dyr.

«Det å skaffe seg en oversikt

Gjødselskifte for god jordhelse og god avling GODT FORNØYD: Cathrine Tubaas Glende og Christian Tubaas Andersen er fornøyd med gjødselskiftet. Foto: Eva Olssøn. SAMVIRKE #05 2022 57 GJØDSEL

På Krosser gård i Ås har ekteparet Cathrine Tubaas Glende og Christian avlinga.jordhelseventningerAS.fraorganiskårAndersenTubaasforførstetattibrukMineralNPK20-4-8GrønnGjødselDeharstorefortilbedreogtil

Cathrine og Christian har flere virksomheter på gården. De driver med utleie til foto og film både ute i åkerne og inne på Høyloftet, og Cathrine selger stubbemøbler fra egen skog som kalles Krosser Årringene.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Grønn Gjødsel AS 58 SAMVIRKE #05 2022 GJØDSEL

Bedre jordhelse Felleskjøpet har lenge solgt gjødsel fra gjødselfabrikken i Rakkestad. Og på Agroteknikk i 2021 ble Mineralorganisk N 20-4-8 lansert. Det er denne gjødsla de har brukt på jordene på Krosser. Det er en organisk gjødsel tilsatt en ureakomponent, og de naturlige organiske kildene gjør at jorda blir rikere på humus og får et mer mangfoldig mikroliv som gir mer tilgang på næring til Håvardvekstene.Pedersen, produktsjef Plante kultur, gjødsel og kalk, i Felleskjøpet, følger utviklingen og resultatene på Krosser gård tett. Han forteller at med dagens gjødselpriser har stadig flere blitt interessert i Mineralorganisk NPK 20-4-8. – Den har blitt svært konkur ransedyktig. Og gjennom de organiske elementene blir jorda mindre utsatt for tørking, sopp og skadelige parasitter. Flere rapporterer også at halmen fra året før blir raskere brutt med fordi det er mer mikroliv i jorda.

– Vi bestemte oss for å bruke gjødsla nå i år fordi det passet å gjøre et skifte etter 40 år med samme drift, forteller Cathrine. - Christian kjenner Lars Riiser Evju som er daglig leder for Grønn Gjødsel AS og etter å ha snakket med han over flere år har vi blitt inspirert av det han forteller om forbedret jordhelse og mindre avrenning, samtidig som vi kan ha like høye mål til avlinga.

Det er Cathrines far som har forpaktet jorda de siste årene, men ekteparet hadde nå lyst til å være kornbønder også. De overtok driften av jorda i 2021/22 og noen endringer i driftsformen passet derfor fint.

«Ekteparet driver med utleie til foto og film både ute i åkerne og inne på Høyloftet, og Cathrine

- Vi gjør dette også fordi vi ønsker at et av barna skal ønske å drive videre. Vi har investert i maskiner og en bærekraftig driftsform for at gården skal bli attraktiv å overta. Reklamasjoner ivaretatt På Krosser har gjødsling med Mineral organisk NPK 20-4-8 med en Väderstad Rapid kombimaskin gått uten problemer. Overgjødslinga har også fungert svært Hansbra.

Tar vare på naturen og framtida Overgangen til hybridgjødsel på Krosser gård er motivert av bærekraft, som ikke går på bekostning av resultater. Som en del av overgangen har de også investert i såmaskin og harv sammen med en nabo.

egenstubbemøblerselgerfraskogsomkallesKrosserÅrringene.»«MeddagensgjødselpriserharstadigflereblittinteressertiMineralorganiskNPK2048.» Håvard Pedersen ProduktsjefgjødselPlantekultur,ogkalk Foto: nyanser.no Foto: Heidi Haver Foto: Birgit Fauske SAMVIRKE #05 2022 59

-Vi får gjødsla ut med en vanlig kombi maskin, og overgjødslinga på høsthveten er det en nabo med GPS-styring på traktoren som gjør for oss. Med til delingsfiler og kartprogram gjødsler vi 100 prosent Presisjonsteknologi,nøyaktig.mindre jord bearbeiding, den nye typen gjødsel og fangvekster mot alle bekker og i bånn draget for å binde jorda, er en langsiktig investering for miljøet, forteller ekte paret på Krosser gård. De er også veldig bevisst dieselforbruk og sprøytemidler.

Trygve Lund, fagsjef for gjødsel og kalk i Felleskjøpet, opplyser om at det tidligere har kommet noen reklamasjoner på gjødsla. Pelletsen har vært for lang og den har klumpet seg og satt seg fast i kombimaskina under gjødsling. Dette gjaldt særlig partiet som ble laget i desember og januar. - De få reklamasjonene som kom inn, ble håndtert umiddelbart. Med ny pelletspresse hos Grønn Gjødsel har diameteren på gjødsla gått ned fra 5,5 til 4 millimeter, og formen er endret fra avlang til kubisk så den ruller bedre. Den nye vil derfor flyte godt gjennom alle typer gjødselspredere og kombi maskiner.

60 SAMVIRKE #05 2022 SKOG OG VED

Wood!ElmiaEndelig

Stihl introduserer også nå batteriet AP 500 S med den nye Power Laminatteknologien. Derved øker brukstiden i forhold til batteriet AP 300 S. På Stihl-utstillingen var den svenske selgeren Fredrik Johanson stolt av å vise fram bensinsaga Stihl MS 400 CM. Dette er verdens første motorsag med magnesiumstempel, noe som betyr en del for vekten og samtidig gir svært rask akselerasjon. Samvirke har tidligere hatt en fyldig omtale av denne saga. Stor interesse for nye Duun VM 450 vedmaskin Vedprodusenter har nok fått med seg at Duun Industrier har vist fram sin aller nyeste vedmaskin, VM 450. Men det var først på Elmia at firmaet fikk muligheten til å demonstrere maskinen i praktisk Birger Tunset fra Duun Industrier kunne for første gang demonstrere den nye vedmaskinen VM 450 i praktisk drift. Maskinen har bl.a. joystick-betjening, en kraftig hydraulisk stokkholder med pigger, hydraulisk justering av kløyvekniven og hydraulisk styring av innmater.

For skogbruksinteresserte er Elmia Wood en kjempe opplevelse. Her var det aller meste innen maskiner og skogbruksutstyr hos 270 utstillere fra 22 land. Ny gresstrimmer fra Stihl Firmaet Andreas Stihl Norden AB hadde som vanlig en meget stor utstilling. Der fant vi den nye batteridrevne gress trimmeren FSA 135. Dette er en relativt lett sag på 4,9 kg veid uten batteri. Den elektriske driften er temmelig støysvak, og saga er derfor godt egnet til bruk i bebodde områder.

Svenske Elmia Wood som arrangeres hvert 4. år i skogsområdet Vaggeryd, 3 mil sør for Jønkøping, er verdens største skogsmesse. Den skulle vært arrangert i fjor, men det satte pandemien en stopper for. I år var det ingen hindringer, og ca. 26 000 besøkende var innom i løpet av 1.–3. juni.

Den nye elektriske gresstrimmeren FSA 135 fra Stihl er en lett og støysvak maskin.

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

Palovaaro opplyste at det finske firmaet som produserer Pilkemaster-maskinene, Agromaster Oy, nå arbeider med ferdig stillelse av en ny fabrikk i Sødra Karelen. Det blir spennende å se hvilke nyheter de vil lansere derfra. Elektrisk skogsmaskin Elmia har tradisjon for å vise fram helt spesielle nyvinninger innen skogbruket. I år var Malwas elektriske prototyp av en skogsmaskin den store nyheten. Maskin en er 50 % hogstmaskin, 50 % lassbærer og 100 prosent elektrisk. – Batteriet kom bare få timer før messen. Så mye som vi har kjørt her den første messedagen har maskinen aldri gått, uttalte Malwas grunnlegger Magnus Wallin. Og han la til: – Vi kan virkelig kalle dette for en verdenspremiere for denne prototypen. Stihls svenske selger Fredrik Johanson var stolt av å vise fram bensinsaga Stihl MS 400 CM, verdens første motorsag magnesiumstempel.med

Utstillingen til Duun hadde konstant besøk av folk som gjerne ville se nærmere på den nye

VM 450 har fått luker, eller senkeplatt form som denne løsningen også kalles, for senking av kubbene etter kappingen. Lukene på den nye Duun-maskinen fanger opp kubben rett etter kapping og åpnes deretter slik at kubben glir ned i kløyvevugga. Med en slik løsning er det minimal risiko for at kubbene kan komme på tvers før kløyving. VM 450 har også joystickbetjening, hydraulisk justering av kløyvekniven og hydraulisk styring av innmater. Espegard med ny halvkanal Leder for forretningsutvikling i Espegard As, Eirik Skare, hadde tatt turen fra Ål i Hallingdal til Elmia. Han viste fram en ny halvkanal for å lette arbeidet med pakking av småsekker. -Denne halvkanalen gjør at sekken vides godt ut, kubbene glir lett ned i sekken og pakkingen går derved både enklere og raskere, uttalte han. Firmaet demonstrerte også vedkløyveren Kindle Cracker. Denne er godt egnet for sikker kløyving av opptenningsved. For de fleste av oss har nok kløyvd opp småved på den vanligste måten, nemlig ved å holde kubben med en hånd og bruke øksa med den andre. Det er temmelig risikabelt, og har nok medført skader opp gjennom årene. Med ved bruk av Kindle Cracker slår man med ei klubbe mot vedkubben, som står i en ring over en fastmontert øksekile. Derved er risikoen for å skade seg eliminert.

Kindlevedmaskinen.Cracker med fastmontert øksekile sørger for risikofri kløyving av opptenningsved. Pilkemasters svenske selger Aimo Palovaaro opplyste at 60 -70 % av deres solgte maskiner nå er elektriske. EVO 36 HC tilbys med elektrisk drift, bensinmotor, eller til traktordrift.

SAMVIRKE #05 2022 61

drift for publikum. Birger Tunset fra Duun opplyste at dette ikke er en oppgradering av VM 420, men en helt ny maskin. Sammenlignet med 420 er altså maksimal stokkdiameter nå økt med 30 cm, og kløyvekraften er økt med 5 tonn til 16 tonn. – Duun 450 har raskere kløyvefrekvens og større kløyvekniv sammenlignet med 420. Kløyvelengdene er fra 20 cm til 60 cm. Den har uttak for stegmater og stokk stativ, opplyste han. En kraftig, hydraulisk stokkholder med pigger sørger for å holde stokken på plass under kappingen. Dette er spesielt viktig under kapping av de siste kubbelengdene på stokken, og når man kapper krokete virke eller virke som er litt dårlig kvistet. Dersom stokken i slike tilfeller ikke holdes fastklemt under kappingen, vil man kunne få problemer fordi den kan vri seg under kappet.

Pilkemaster med populære vedmaskiner Pilkemaster hadde ingen nye maskiner å vise fram i år. Men den svenske selgeren Aimo Palovaaro kunne vise fram maskiner som det selges svært mye av. Og salget av elektriske maskiner er nå stort i Sverige: 60 -70 % av våre solgte maskiner er nå elektriske, fortalte han.

Men har man behov for mye mobilitet, så er Pilkemaster GO den mest mobile Pilkemaster-maskinen. Denne «til henger-maskinen» er laget for enklest mulig transport etter bil, og rask klar gjøring etter flytting. Eksempelvis ved et driftsopplegg der råvirket gjøres opp direkte fra velter ute i skogen. Eller når man tar på seg oppdrag med å produ sere ved hos andre, fra deres råvirke. For utleiefirmaer er også maskinen svært aktuell. Pilkemaster GO fås både med elektrisk drift eller bensinmotor.

Erik Skare kunne for øvrig opplyse at pandemien hadde medført et meget stort salg av de populære Espegard bålpanner. -Det var tydelig at folk da tilbrakte mye tid ved bolig eller på hytte, og de ville gjerne ha produkter som bidrar til å øke trivselen.

På messa hadde Palovaaro bl.a. tatt med seg vedmaskinen EVO 36 HC. Den tar stokker opp til 36 cm i diameter og kan fås med elektrisk drift, bensinmotor, eller til traktordrift. Maskinen er også utstyrt med et stokkløft. Og hvis du skulle ha behov for noe forflytning, er det mulig å montere et hjulunderstell slik at maskinen kan transporteres etter bil.

[Ordbok;presisjonsjordbruk ] 62 SAMVIRKE #05 2022 JON OLE FORKLARER

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk Foto: Anders RognlienN-sensor: Yara N-sensor er ein bjelke med eit kamera på kvar side som monterast på taket til ein traktor. N-sensoren målar lysrefleksjonen frå plantane medan ein køyrer forbi dei. Den nyttar målingane til å bestemme nitrogenopptaket og vidare berekne nitrogen behovet i sanntid. N-sensor nyttast for å variere gjødsla si påføringsmengde medan gjødsla spreiast, i staden for at ein må lage ein tildelingsfil på føre hand. I etterkant kan ein ta ut kart over både biomasse og tildelt gjødsel.

I dette tredje innslaget frå ordbok for presisjons jordbruk er det presisjons verktøya til Yara som er tema. Det skal handle om både traktormontert utstyr, handheldt testar og programvare. I forrige utgåve var det sentrale ord innan variabel tildeling som vart gjennomgått.

N-testar: Yara N-testar er ein handheldt målar som let deg lese av nitrogenbehovet i ein åker. Den nyttar lys for å måle klorofyllinnhaldet i bladet som målast. Ut i frå målingar på 30 forskjellige planter inne på det same skiftet, reknast det ut ein anbefalt nitrogenmengde for gjødsling. Denne anbefalinga kan ein ta med seg som ein peikepinn for kor mykje gjødsel ein skal køyre ut, til dømes om ein skal lage tildelingsfil for gjødsel i Atfarm eller ved flat tildeling. Atfarm: Atfarm er eit digitalt verktøy og ein app som tilbyr overvaking av vekst og moglegheita til å lage tildelingsfilar, begge deler ut i frå satellittbilete.

I tillegg kan ein få sjå vær- og vindprognosar på skiftenivå, som kan hjelpe deg med å vurdere når det er best å sprøyte eller spreie mineralgjødsel.

I dette innslaget vil ein finne att orda biomasse kart, tildelingsfil og på føringsmengde. Sjå gjerne i Samvirke nr. 4 for å lese meir om desse orda.

Atfarm tilbyr og nitrogenanbefalingar, anten gjennom bruk av N-testar eller frå fotoanalyse ved hjelp av mobiltelefonen din i nokre vekstar.

KUNDESERVICE Tast 3 og utenomNødtelefonLørdagMandag-fredagkundeservice.landbruk@felleskjopet.no107.00–18.00.09.00–13.00.kraftfôrerbemannetvåråpningstid(24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt vaktLørdag17.00–20.00.09.00–14.00,14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager. VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager. kommerSamvirkeNeste AGRIFELLESKJØPET03.10.2022 Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50 Første i NordNorge matsatsingmed Torsdag 2. juni var det åpningsfest for den nye Felleskjøpet-butikken i Mo i Rana. Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Anett Leivdal Tradisjonen tro startet feiringen med medlemskveld på onsdagen, med svært mange medlemmer innom dørene. «Nye» Felleskjøpet i Mo i Rana er lokalisert på tomten ved siden av den gamle avdelingen, i et nytt bygg på 1700 kvadratmeter, og med butikk på 700 kvadratmeter. Den nye butikken har fått utesalgsområde under tak, hentelager for bonden og nytt småmaskinverksted. Mo i Rana er også den første butikken som er med på prosjektet med å selge mat fra den norske bonden, med kvalitetsvarer fra både Nortura og TINE. SAMVIRKE #05 2022 63 ORGANISASJONSNYTT

LES MER HER

gir

Kalven er tilpasset mjølkefôr, og vomma er ikke ferdig utviklet.

•

Kalven eter lite kraftfôr til å begynne med – gi små porsjoner slik at fôret er ferskt og Forfristende.godhygiene og bevaring av smak bør fôret dekkes til. Lukk sekken eller ha kalvekraftfôret i en egen boks. Husk!

Kraftfôr tilpasset kalven en god start

FelleskjøpetReturadresse:Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no/formel

God og tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen gir god tilvekst og ytelse senere i livet.

Formel Mysli Start er derfor tilpasset kalvens næringsbehov og stimulerer raskere utvikling av vom og sikrer god tilvekst. Kraftfôret inneholder mikronisert mais og bygg, som har positiv effekt på vomutvikling og god smakelighet.