Samvirke 3 2022

117. ÅRGANG

Samvirke

#03 April 2022

Tjener 170 000 på kraftfôromlegging Leif Arild Rugland tjener godt på omleggingen til kraftfôr med mer norsk korn.

Side 10

SAMHANDLING STYRKJER SAMVIRKET

Felleskjøpet oppnådde gode resultat i 2021 side 22

ØKER PROTEIN­BETALING PÅ FÔRHVETE

Felleskjøpet sender klart signal som bidrar til å øke produksjonen av matkorn. side 38

EN GOD START

– Kyllingen har det bedre enn folk, sier Bjørnar Støre. side 60

Planlegg tidlig!

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

Premium 90

Svært godt beite

Favør 90

Formel har: •

Protein- og fiberinnhold tilpasset beitekvalitet og ytelse

•

God mineral- og vitamindekning

Elite 90

Elite 80

ProFet (+fett-%)

(kg)

ProFet (+fett-%)

25

Elite 70

35

Favør 80

40

30

Middels til godt beite

Premium 80

Ugjødsla beite/utmark

Premium 70

45

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Samvirke

#03 April 2022

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Vårknipa 2023

D

et som no skjer vil p ­ åverke oss i lang tid framover. ­Krigen i Europa, sank­ sjonane mot russiske ­interesser, dei rekordhøge energi- og gjødselprisane og etter­ dønningane av covidpandemien.

Dei som før knapt hadde råd til å gjødsle, vil kanskje ikkje ha råd no. Dei som knapt hadde råd til mat, vil svelte no.

Felleskjøpet og dei andre aktørane i Norge har kontroll over eigen s­ ituasjon, men dersom vi ser framover så ser vi ei «vårknipe» av dimensjonar. Til våren og sommaren 2023 vil dei negative ­effektane av det som skjer no bli synlege for alvor. Då vil hundrevis av millionar av menneske måtte greie seg med for lite eller ingenting.

I skrivande stund er prisane på inter­ nasjonale fôrråvarer 50 prosent høgare enn kva dei var for eitt år sidan. Enkelte råvarer er ikkje å få tak i på grunn av spekulasjon i endå høgare prisar. Nokre land har stoppa eksporten for å sikre seg sjølve.

Norge er ein liten og kjøpesterk nasjon.

Så lenge pengar har ein verdi for dei som har mat å eksportere, vil vi truleg kunne sikre oss det vi treng. Men er det etisk og moralsk riktig av oss å presse opp prisane og redusere tilbodet for dei som har mindre enn oss å rutte med? Eg meiner vi bør prøve å produsere mat nok til oss sjølve. Det er det beste tiltaket vi kan gjere for å hjelpe andre.

Mange land går no ut og oppfordrar bøndene til å dyrke så mykje som ­mogeleg. Tilnærminga er tilpassa lokale forhald. Vi ser tendensane til det same her i Norge. Og det trengst.

Framover vil dette svinge med graden av optimisme. Men realitetane er som sjefen for Yara, Svein Tore Holsether, seier det, at vi alt no er i ei global matkrise.

Ansv. redaktør:

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo Sigbjørn Vedeld

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

11.04.2022 20.06.2022

Den beste hjelpa vi kan gje andre no er at vi legger til rette for sjølvhjelp.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Vi oppfordrar faglaga og politikarane til å kome med tiltak som monnar. Vi meiner at landbruket i år må dyrke og produsere så mykje som mogeleg. Vi treng korn til både mat og kraftfôr. Og vi treng skikkelege grasavlingar for å ­redusere behovet for importerte forråvarer, ­spesielt protein.

Eit tiltak vi har gått ut med er å auke proteinbetalinga for fôrkveite med fire-gangen (4x). Dette reduserer risikoen for dei som dyrkar kveite der vér- og dyrkingsforhalda kan føre til at kveite med høgt protein likevel ikkje har den kvaliteten som er nødvendig for å bli brukt til menneskemat.

Marianne Blindheim Eriksen marianne.blindheim.eriksen @felleskjopet.no Mobil: 907 83 297

Dette hjelp, men det monnar ikkje når kostnadane har auka så mykje som har dei har gjort. Vi oppfordrar derfor ­partane til å setje seg i den mentale tids­ maskina og reise til våren og sommaren 2023. Då trur eg det vil bli tydeleg kva som må og bør gjerast no.

STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466 Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

SAMVIRKE

#03 2022

3

INNHOLD

14

24

28

Viktigere enn noen gang med nok grovfôr av god kvalitet

Butikkdriften skaper rekord i Felleskjøpet

16

INNHOLD

Går for mathvete og sprer mer møkk i enga

Prøv kalk, ny sort eller økohavre!.................................................................................... 6 Tjener 170 000 på kraftfôromlegging........................................................................ 10 Viktigere enn noen gang med nok grovfôr av god kvalitet...................... 14 Går for mathvete og sprer mer møkk i enga........................................................ 16 Bygde nytt sauefjøs i tre med storbingeløysing............................................... 19 Samhandling styrkjer samvirket, og gjev bonus til eigarane.................. 22 Butikkdriften skaper rekord i Felleskjøpet........................................................... 24 Gode spørsmål og resultater på Øyer...................................................................... 26 De unges kretsmøte.............................................................................................................. 28 Liten, lokal og lukrativ.......................................................................................................... 30 Ny avdeling og korn i fokus............................................................................................. 32 Ny avtale om rådgivning i presisjonslandbruk.................................................. 34 Grovfôret er det norske landbrukets viktigste ressurs............................... 36 Øker proteinbehandling på fôrhvete........................................................................ 38 Beiting for økt konkurransekraft.................................................................................. 44 Gode slakteoppgjør starter på våren....................................................................... 48 Grønnsaksteknikk 2022..................................................................................................... 52 På jobb i solskinn og snyfokk......................................................................................... 54 John Deere 6R 185 best i DLGs transporttest................................................... 56 Jon Ole forklarer....................................................................................................................... 58 En god start.................................................................................................................................. 60 Utvider matsatsing................................................................................................................. 64

4

SAMVIRKE

#03 2022

48

De unges kretsmøte

Gode slakteoppgjør ­starter om våren

Lei en traktor til våronna Nå kan du leie en traktor eller en maskin på Felleskjøpet. Du kan leie per dag ved korttidsleie eller opptil 2 år av gangen ved langtidsleie. 4 stk John Deere-trak­ torer fra 90 – 215 hk er tilgjengelige på Kløfta, det er to traktorer i Molde og på Klett, en i Harstad og en i Kongsvinger.

I tillegg finnes kompaktlastere og hage­ maskiner ned til motorsag, skogshjelm og plenvalse. Bestill på maskinutleie. felleskjopet.no eller ta kontakt med Felleskjøpet.

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN GODT MØTE: Landbruks- og ­matminister Sandra Borch besøkte i vinter korn- og grisebøndene Maria og Arne Elias Østerås på Ilseng.

Foto: Kåre Østlie

– Vi har mange sammenfallende interesser med ministeren, sier Arne Elias Østerås, som er styremedlem i Felleskjøpet Agri og bonde på Ilseng.

Tekst: Karstein Brøndbo

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Arne Elias Østerås Drift: Avlsbesetning for norsk landsvin, 390 daa korn og skog sammen med Maria på Ilseng.

Tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri ­siden 2015, styremedlem i FKA, styremedlem i Agrol, styre­ medlem og medlem i kornutvalget i Norges Bondelag samt varastyremedlem i Romedal Almenning.

God dialog med Sandra

K

orn- og grisebøndene Maria og Arne Elias Østerås på Lund gård fikk i vinter besøk at landbruks- og mat­ minister Sandra Borch (Sp) og hennes politisk rådgiver Siv Sætran (Sp), Per Martin Sandtrøen (Sp), som møter på Stortinget for Trygve Slagsvold Vedum, og fagdirektør Marte Bay Haugen i departementet. Ekteparet, som tok over Marias hjemgård i 2013, er heltids­ bønder som satser. De bygget i 2021 et nytt tilbygg til grisehuset på 800 m2 til sin avlsbesetning på norsk landsvin, hvor de har 100 mordyr, rekruttering og oppfôring av slaktegris i en konsesjons­ besetning, i tillegg 395 daa korn og 890 daa skog. Paret har tre unger på 6, 10 og 12 år.

Argumenter til budsjettkonferansen - Ministeren og hennes gruppe var veldig lett å snakke med, og vi har sammen­ fallende interesser. De har store mål for landbruket i regjeringsplattformen, og dette møtet var før budsjettkonferansen, hvor landbruk må kjempe for sin sektor, sier Arne Elias. - Hun ville vite hvordan bonden opplever situasjonen der kost­ nadene øker uten at det er mulig å ta ut inntekter i form av høyere priser. Vi har fått dobla kunstgjødselpriser, høyere kraftfôrpriser og høyere byggekost­ nader. Nybygget til grisen, som vi skrev kontrakt på i november 2020, ville vært 1,5 millioner dyrere hvis vi i stedet hadde skrevet kontrakten på nyåret 2021, på grunn av voldsomme prisøkninger, forteller Arne Elias. Han mener at land­

bruket har behov for stabile forutset­ ninger for at bønder skal kunne gjøre investeringer med høy personlig risiko, og at dagens usikkerhet påvirker vår evne til å ha gode, moderne husdyrbygg.

Må styrke landbrukets posisjon - Gruppen hadde spørsmål om hva som må til, og hvordan vi skal finne en vei ut av problemene. Vi er enige om at landbruket, som den største sektoren i fastlandsøkonomien er viktig for norsk verdiskaping, og at man må se helheten i budsjettet med de fordelene vi har for helsevesenet at vi har trygg mat fri for salmonella og resistente bakterier. Vi må legge vekt på bærekraft og hvordan vi kan gjøre landbruket enda bedre. Vi har unike fortrinn i vår produksjon, f.eks innen norsk svine- og storfegenetikk med avl både på helse og økonomi, og muligheter til å utvikle nye fortrinn f.eks innen energiproduksjon med muligheter for at landbruket kan bli mest mulig selvforsynt gjennom blant annet pro­ duksjon av biogass og solenergi med gode intensiver, forteller Arne Elias, som sammen med kona viste gruppen rundt og blant annet var innom slangesprederen som et godt agronomisk eksempel, støtta av miljøtilskudd.

- Vi hadde gode samtaler og tenkte høyt sammen om landbruket, som ikke må bli salderingspost i internasjonale forhandlinger, og at folkehelse må være et viktig argument i forhandlinger som berører importvernet, forteller Arne Elias Østerås.

SAMVIRKE

#03 2022

5

KORN

Sur jord går utover avlinga, også i havre­ åkeren. Ridabu slår alle, og økologisk dyrking kan lønne seg godt.

Det er tre av mange ­erfaringer fra årets Havre-NM. Tekst og foto: Karstein Brøndbo

N

orsk Havreforening har i løpet av tre år samlet 979 erfaringer med dyrking av havre i Norge til nytte for norske havredyrkere.

4000–5000 bønder dyrker havre hvert år i Norge. I vinter har 261 h ­ avredyrkere delt sine erfaringer fra åkeren. En fjerde­ part av de som har svart på spørre­ skjemaet fra Norsk Havreforening dyrker havre i sone 1, de beste kornområdene i Norge. Halvparten er i sone 3, de mindre gode kornområdene på Østlandet, og så er den siste fjerdeparten fordelt på dal, fjell, kyst og Trøndelag. 12 av disse dyrket økologisk. Materialet er delt inn slik at en havredyrker kan sammenligne seg med andre som dyrker under de samme forholdene, f.eks i samme sone, fylke, kommune, jordart eller veksttid.

Erfaringer må tolkes Før vi ser på funn, er det viktig å presisere at det som presenteres er erfaringer og ikke kontrollerte forsøk.

Her sammenligner man alle faktorer samtidig, og da er det ikke lett å skille ut effekten av et enkelt tiltak. En meravling hos en dyrker vil ofte skyldes summen av naturgitte forhold og mange gode valg. Ta derfor med en solid klype salt og vurder de enkelte resultatene mot sortsforsøk og annen rådgiving. Materi­ alets viktigste funksjon er å stimulere til diskusjon og refleksjon!

Første sammenligning av dekningsbidrag I de to første årene med erfarings­ databasen er det bare sett på avling. For 2021 er det også regna dekningsbidrag til arbeid og kapital. I bidraget er det tatt hensyn til prisen på innsatsvarer og mengdene som er brukt, ekstra kjøringer

6

SAMVIRKE

#03 2022

Prøv kalk, ny sort eller ­økohavre! i forbindelse med bruk av husdyrgjødsel, delt gjødsling og flere sprøytinger, og det er lagt til ekstra kostnader til tresking med mye legde. 177 av svarene er så full­ stendige at de er tatt med i beregnings­ grunnlaget. Ekstra inntekter ved salg av såvare, mathavre eller hestehavre og reduserte kostnader ved bruk av eget såkorn er ikke regnet med av hensyn til å få mest mulig sammenlignbare tall. Det tas forbehold om regnefeil, og ­materialet blir som vanlig delt i et regneark på norskhavre.no.

Lavere avlinger i 2021 Havreavlingene var lavere i 2021 enn i 2020. I prognosen fra markedsregulator har avlingene gått ned med 11 prosent til 369 kg pr. dekar. I undersøkelsen har ­avlingen gått ned fra 510 i 2019 og 2020 til 474 kg/daa i 2021. Høyere avlinger i under­søkelsen kan skyldes at det er en liten gruppe ivrige dyrkere som har svart.

Forgrøden er viktig Havre etter havre har i de tre årene gitt 79 kg lavere avling enn havre etter noe annet. Det siste året var det 62 av 261 som dyrka havre etter havre. Havre etter potet, høsthvete og vårhvete og bygg er vanlige valg som har gitt gode resultater.

Havre blir også regnet for å være en god forgrøde til andre vekster.

Ridabu topper statistikken i 2021 Tre havredyrkere har oppnådd 616 kg i gjennomsnitt med den nye lovende ­sorten Ridabu, som man kunne kjøpe såkorn av i fjor. Sortene Dominik og Våler har snittavlinger over 500 kg. Vinger, som var den mest brukte sorten hadde et snitt på 465 kg. Belinda på 483, Odal og Haga på 474 lå over Vinger, mens tidlige Ringsaker på 457 var den laveste av de sortene som det var flere som dyrka.

RIDABU VINNER ØKONOMISK: Dekningsbidraget til de tre dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021 ligger 215 kroner over snittet til de 24 som har dyrka ­ elinda av i alt 177 dekningsbidrag. Havreforedler Trond Buraas i Graminor har utviklet havresorten Ridabu.

B

DOBBELVINNER: – I fjor fikk jeg to nye rekorder: 749 kg/daa med Ridabu og 718 kg/daa med Våler, sier en overraska Anders Klaseie på Eidsvoll, som vant en storsekk med Ridabu såkorn i Havre-NM i 2020. Her sammen med kornrådgiver Bjørn Eivind Engebretsen i Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#03 2022

7

KORN

MANGE TRENGER KALK: De ulike næringsstoffene plantene trenger er best tilgjengelige fra mineraljord ved en pH på omkring 6,0 – 6,5. Havre tolererer noe lavere pH, men også for havre bør pH være over 5,7. Grafen er basert på innsendte opplysninger om avling og pH fra 257 havredyrkere.

Dekningsbidraget til de tre dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021 ligger 215 k ­ roner over snittet til de 24 som har ­dyrka Belinda. De tre som har dyrket Ridabu er alle i sone 3; to s­ åkorndyrkere på Gran og en heldig vinner av fjorårets Havre-NM på Eidsvoll som hadde 749 kg/daa med Ridabu og 718 kg/daa med Våler side om side på samme åker. Såkorn­dyrkere har også høyere dekningsbidrag enn snittet, selv om ­ekstra pris for såkornet ikke er regna med.

Haga er en bra tidligsort Hvis man ser etter tidlig havre, som har blitt høsta innen 111 dager etter såing, er Haga vinneren med 503 kg/daa foran Odal med 492 kg/daa. Koblingen mellom avling og såtidspunkt var ellers mindre framtredende i 2021 enn de foregående årene. Det er også vanskelig å se noen klar sammenheng mellom antall vekst­ dager og avling i materialet. I de tre årene gikk avlinga ned med 4-5 kg pr. dag utsatt såing. I 2021 ble det også spurt om vanning. Seks dyrkere hadde vannet havren etter behov, og de hadde bare fått 17 kg over gjennomsnittet pr. dekar.

Gjødsel og avling henger sammen Avlinga øker med ca. 15 kg korn pr. kg N i området mellom 10 og 15 kg N pr. dekar i materialet fra 2021. Om nitrogenet kommer fra handelsgjødsel eller ulike former for husdyrgjødsel eller annen ­organisk gjødsel ser ikke ut til å spille

8

SAMVIRKE

#03 2022

noen rolle. Gjødslinga forklarer ca. 10% av varia­sjonen i avling, så det er også andre faktorer som virker inn. De som hadde vesentlige legdeproblemer hadde også 13 kg høyere avling enn snittet.

Delt gjøds­ling ved at en del av gjødselen ble gitt i vekstsesongen og ikke bare om våren ga 29 kg i avlingsøkning, men ikke mer enn 27 kroner i økt dekningsbidrag.

- En vanlig dyrker trenger minst 300 kg/daa for å gå i pluss. Du bør gjødsle ut fra den avlinga du pleier å få, og optimal avling ligger på legdegrense også med dagens gjødselpriser, sier Bjørn Eivind Engebretsen, kornrådgiver i Felleskjøpet Agri.

Kalking er gunstig også for havren Nytt i årets erfaringsinnsamling er et spørsmål om pH. Mange mener at havren er nøysom og kan dyrkes over alt. Men det vil lønne seg også for havredyrkere å kalke sur jord. Tallene er tydelige. En dyrker hadde en pH under 4,5 i jorda og en avling på 400 kg/daa. 11 dyrkere hadde en pH i jord mellom 4,6 og 5,2, og disse hadde 421 kg i snittavling. 41 dyrkere hadde pH mellom 5,3 og 5,7 og 445 kg pr. dekar, og 199 dyrkere med målt pH over 5,8 hadde en snittavling på 484 kg/daa.

- Kalking gir 4 ganger avkastning ved korndyrking og 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking når man

­ edlikeholdskalker, sier Håvard v ­Pedersen, produktsjef gjødsel og kalk, i Felleskjøpet Agri.

Pluss for økohavre Dekningsbidraget til de fem som hadde dyrka økologisk var kr 1191,- i snitt mot kr 968,- hos de 172 som dyrka konven­sjonelt. Da er økologisk areal­ tillegg og økokorntillegg regna med for øko­dyrkerne og vanlige arealtillegg for de konvensjonelle. Det er ellers under­ dekning på økologisk mathavre og muligheter for kontrakter om man er interessert og ikke bor for langt fra mølla.

Plantevern og avling De 110 som hadde stråforkorta havren hadde 69 kg høyere avling pr. dekar enn de 101 som ikke hadde stråforkorta i 2021, og dekningsbidraget blant strå­ forkorterne var 73 kr høyere.

De 22 som soppsprøyta hadde 84 kg høyere avling enn de 184 som ikke soppsprøyta. Og de 39 som sprøyta mot insekter hadde 29 kg høyere avling enn de 170 som oppga ingen insektsprøyting.

Men dekningsbidragene var ikke entydig høyere for sopp- og insektsprøyterne.

- Jeg får heller ikke soppsprøyting til å lønne seg, men det kan være at de som dyrker såkorn og mathavre kan regne hjem sprøyting mot sopp og insekter, sier Bjørn Eivind Engebretsen.

NITROGEN BETALER: En kilo nitrogengjødsel gir ca. 15 kg ekstra avling i spennet mellom 10 og 15 kg N.

«Om nitrogenet kommer fra handels­gjødsel eller ulike former for husdyr­gjødsel eller ­annen organisk gjødsel, ser ikke ut til å spille noen rolle.»

ELGEN ER ET SKADEDYR: 40 dyrkere har meldt om vesentlige skader fra elg og andre hjortedyr, og disse hadde avlinger 44 kg under gjennomsnittet.

Skadegjørere En dyrker meldte om problemer med nematoder og en avling på 392 kg. 16 dyrkere har valgt sortene Gunnhild og Dominik, som har en viss resistens mot nematoder. 40 av 261 dyrkere har meldt om skader fra elg og andre hjortedyr det siste året, og disse hadde avlinger på 44 kg under snittet. Fem av 261 havre­ dyrkere med store ugrasproblemer lå 60 kg under snittet, og 59 havredyrkere som meldte om noe problemer med ugras hadde avlinger 17 kg under mid­ dels. 60 dyrkere med havrebladlus eller kornbladlus på havren hadde ikke lavere avling enn snittet. Fem dyrkere med frit­ flue hadde heller ikke lavere avling enn snittet, og 24 dyrkere med registrerte angrep fra bladminerfluer hadde avlinger 58 kg over gjennomsnittet.

Lite DON Bare seks av de 261 dyrkerne i 2021 hadde fått kvalitetstrekk pga. DON på havren.

Av disse hadde tre Haga, to Belinda og en sorten Ringsaker. Ingen av disse seks hadde sprøyta mot sopp.

Norsk Havreforening takker alle ­anonyme deltakere i Havre-NM 2019 – 2021 og sponsorene ­Graminor, Yara, ­Kimen såvarelaboratoriet, ­Eurofins Agro Testing, Strand Unikorn, ­Felles­kjøpet Agri, Fiskå Mølle, Norges­ møllene, AXA havre og forfatteren Åsmund Bjørnstad.

SAMVIRKE

#03 2022

9

KRAFTFÔR

Tjener 170 000 på kraftfôromlegging Takket være godt grovfôr og god «flyt» i fjøset kan Leif Arild Rugland tjene rundt 170 000 kroner i året på omleggingen til kraftfôr med mer norsk korn. Ytelsen har holdt seg og både fett- og proteinprosenten har gått opp.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

BILLIGERE: – Det er betydelig billigere å fylle kraftfôr­ siloene med Basis og Elite enn med ­Optima og Premium, konstaterer Leif Arild Rugland.

10

SAMVIRKE

#03 2022

Kr/kg

Årsvolum

Gevinst

Prisdifferanse fra 70/30 Optima/Premium (4,82) til 70/30 Basis/Elite (4,45)

0,37

155 000

57 350

Mer fett

2 tidels prosent

0,18

420 000

75 600

Mer protein

2 tidels prosent

0,10

420 000

Lavere kraftfôrpris

Årlig gevinst

I

42 000 174 950

samarbeid med kraftfôrkonsulent Ida Gran i Felleskjøpet la Leif Arild Rugland om kraftfôrregimet før jul.

Hovedgrepet var å bytte ut Formel Optima og Formel Premium med Formel Basis og Formel Elite. Basis utgjør nå 70 prosent av rasjonen, og 30 prosent dekkes med Elite. Basert på priser i ­midten av mars er gjennomsnittlig kraft­ fôrpris redusert med 37 øre/kg. I tillegg får Rugland bedre betalt for melka. På årsbasis blir det til sammen godt over 170 000 kroner. (se tabell).

mune. Melkekvoten er 420 tonn og det er full framfôring i fjøset. Han har også en ammekubesetning med 30 mordyr.

Til sammen blir det 80-100 kalvinger i året og totalt godt over 200 dyr. De har 550 dekar dyrka mark og 600 dekar beite samlet rundt gården. Alt brukes til gras.

Rugland har lagt om til Angus i amme­ kubesetningen for blant annet å utnytte de store beiteressursene. De har med andre ord nok å gjøre på Brækka, men dyrker også stor interesse for hest og har 10-12 på stallen med egne og andres dyr.

Frustrert, flink bonde – Leif Arild kom på kontoret og var ­frustrert over høye kraftfôrpriser og ville ha råd om å legge om kraftfôrbruken.

Han ønsket «alt»: Å beholde ytelsen, få mer fett i melka og betale mindre for kraftfôret. Han hadde selv noen forslag til valg av kraftfôr som jeg ikke var helt enig i, sier Ida Gran. Hun er en av Felleskjøpets salgskonsulenter for drøvtyggerfôr i Trøndelag, men hadde tidligere ikke hatt kontakt med Rugland.

– Som bonde er du ganske ensom og hest er en fin kombinasjon for å ha ­kontakt med miljøer utenfor gården, sier ­Rugland.

– Basis er et kraftfôr med større norsk­ andel som er billigere enn Premium.

Man kan beholde en god ytelse også med Basis, men det forutsetter at man har et godt grovfôr. Og det har Leif Arild, sier Gran. Hun legger til at en vellykket over­ gang fra Premium til Basis også krever et fôringssystem der dyra har tilgang til grovfôr hele tida, at tilgangen på vann er god og at den generelle flyten i fjøset fungerer godt.

Svært fornøyd Kraftfôrrasjonen til melkekyrne hos Rugland består nå av 70 prosent Formel Basis, som de får i melkeroboten, og 30 prosent Formel Elite som gis i kraftfôr­ stasjon i fjøset.

Tabellen viser effekten av omleggingen av kraftfôrregimet hos Leif Arild Rugland ved å bytte ut Formel Premium med Formel Basis, som både er rimeligere og inneholder en større andel norske råvarer. Etter endringen, som ble gjort før jul, har ytelsen holdt seg på ca. 10 000 kg EKM, fettprosenten er økt fra 4,26 til 4,45-4,50 og proteinprosenten er gått opp fra 3,4 til 3,6.

Beregningen er basert på priser i midten av mars og forutsetter samme effekt på årsbasis.

IKKE SPAR!: Ida Gran advarer mot å spare på gjødslinga. – Lite grovfôr og dårlig kvalitet kan fort gi ei stygg kraftfôrregning, sier hun, og ­opp­fordrer alle til å ta grovfôranalyser.

– I fjor var fettinnholdet i snitt 4,26 prosent og nå ligger det på 4,45-4,60 prosent, og proteininnholdet har gått opp fra 3,4 til 3,6 prosent. Men det mest utrolige er at ytelsen holder seg. Kyrne melker nå i snitt 31-32 liter om dagen, og hvis det holder seg der, kommer dette til å bli bra, sier Rugland. Årsavdråtten ligger rundt 10 000 kg EKm.

– Leif Arild er en flink bonde som har dette på plass, konstaterer Gran.

Han legger også stor vekt på frukt­ barheten som styringsverktøy i ­besetningen, og er svært fornøyd med at også denne i stor grad er den samme etter omleggingen.

Rugland driver med melk og kjøtt på gården Brækka i Sparbu i Steinkjer kom­

– FS-tallet lå på 120 med det tidligere kraftfôrregimet, der Formel Optima var

SNADDER: Kyrne sender lengselsfulle blikk etter kraftfôret.

SAMVIRKE

#03 2022

11

KRAFTFÔR

«I fjor var fett­ innholdet i snitt 4,26 prosent og nå ligger det på 4,45-4,60 prosent, og protein­ innholdet har gått opp fra 3,4 til 3,6 prosent.»

Leif Arild Rugland Melkeprodusent GODT GROVFÔR: Med mye og godt grovfôr kunne Leif Arild Rugland gå over til billigere kraftfôr med mer norske råvarer, konstaterer salgssjef for drøvtyggerfôr, Stig Atle Viken.

hovedkraftfôret, og det ligger fortsatt på 108, forteller Rugland.

Han er svært fornøyd med omleggingen som ble foreslått.

– Det er jo betydelig billigere å fylle kraftfôrsiloene med Basis og Elite enn med Optima og Premium. I tillegg får jeg bedre betalt for melka. Og når ytelsen holder seg, kan jeg ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd, sier Rugland.

Konkrete råd og god oppfølging Han har også fått et annet syn på norsk korn. Han legger ikke skjul på at han tidligere har vært skeptisk til om den generelle kvaliteten på det norske kornet har vært god nok som råvare til høyt­ ytende melkekyr. Men det har snudd.

– Så bra som dette nå fungerer, er jeg foreløpig positiv til norsk fôrkorn.

Men jeg tror også det handler mye om å finne kraftfôrblandinger som passer til den drifta og det grovfôret du har.

Kanskje må det en slik krise til før du tar nye grep, sier Rugland, og viser til at ­økningen i kraftfôrprisene var utslags­ givende for hans egen del.

Gran sier omleggingen gikk nesten bedre enn hun trodde, og understreker at ­Rugland har mye av æren for dette med godt grovfôr og godt management i fjøset. Til gjengjeld får Gran skryt av Rugland.

12

SAMVIRKE

#03 2022

– Ida spurte ikke bare hvilke løsninger jeg selv tenkte å gjennomføre, men tok utgangspunkt i grovfôrprøvene og hadde klare meninger og kom med konkrete forslag. Det setter jeg pris på. Det er jo derfor du spør om råd. I tillegg har Ida vært flink til å følge opp. Du føler deg ivaretatt som kunde når kraftfôr­ konsulenten tar kontakt og spør hvordan det går, sier Rugland.

kun å bruke tårnsiloer til å presse alt graset i rundballer. Det skyldes om­ legging av drifta, nye driftsbygninger og at det ble for arbeidskrevende og dyrt med både tårnsiloer og rundballer.

– Det de har fått til her er helt fantastisk bra, sier Felleskjøpets salgssjef for drøv­ tyggerfôr i Trøndelag, Stig Atle Viken.

Han sier salgskonsulentene nå oppfor­ dres til å nøye vurdere om det er mulig å gå inn med kraftfôrblandinger med høy norskandel når de bistår kundene.

Rugland leier både slåing og raking.

Slåinga foregår med butterfly, og dersom han selv slår langs jordkanten, går det virkelig unna med butterflyen på de relativt store skiftene på Brækka.

– Med råvaresituasjonen vi nå opp­ lever, vil disse blandingene ofte komme ­gunstigere ut prismessig dersom for­ holdene på gården ellers ligger til rette for det, understreker han.

Til oksene bruker Rugland Formel Biff.

Han blander halvparten i fullfôret og gir resten utenom.

– Det fungerer bra. De eter mye grovfôr for å finne kraftfôret og er blitt bedre i magen. Tilveksten på de siste NRF-­ oksene vi leverte, lå på 633 gram pr. dag, forteller han.

To slåtter Rugland har de siste ti årene lagt om fra

– Nå kan jeg gjøre all pressinga alene.

For oss passer det bra, for det er ikke så enkelt å få tak i folk til å være med, sier han. I fjor ble det 1800 baller.

– Da slår entreprenøren 80-90 mål i timen, og kan fint klare 200 mål på en formiddag. Det er rasjonelt når vi betaler for timen, sier han. Den store slå­ kapasiteten passer også godt til hva han rekker med pressa.

– Jeg presser som regel dagen etter at graset er slått, og når det går for fullt, klarer jeg greit 200 mål på en dag, sier Rugland. Selv om han på denne måten holder arbeidskostnadene nede, synes han det er blitt dyrt også med rundballer. Plastfolien har gått opp 30 prosent siden forrige sesong og diesel­ prisen er rekordhøy.

Rugland tar normalt to slåtter, selv om det også kan være mulig å høste tre på de vestvendte liene øst for E6 i Sparbu.

TRIVES: Både kalver og ungdyr trives godt i ammekufjøset. Oksene får Formel Biff, som delvis blandes i grovfôret, og har god tilvekst.

– I Trøndelag er det fryktelig vanskelig å vite hvordan høsten blir. Vi er i grense­ land for treslått-system. Blir høsten kald eller våt kan det fort gå galt, men vi kan ofte ha noe beiting etter andreslåtten, sier han.

Rugland sår også 60 mål med raigras som høstes tre ganger. Han har imidlertid ikke vært fornøyd med frøblandingene som han mener har gitt for lav avling.

I år skal han prøve Felleskjøpets nye Spire Surfôr Fiber.

– Raigraset er smakfullt og jeg b ­ lander det sammen med grassurfôret i ­fullfôrblander. En typisk miks til melkekyrne er en rundballe fra førsteslått, en fra andreslått og en med raigras. Etter at jeg tok i bruk fullfôr­ blanderen for 8-10 år ­siden og mikser ulike slåtter, raigras og litt grønnfôr­ vekster, har jeg ikke hatt trekk for ­verken fett eller protein en eneste måned. Det blir et veldig jevnt fôr og en jevn produksjon, sier Rugland.

Energikonsentrasjonen i grovfôret ligger på 0,86-0,88 fôrenheter pr. kilo tørrstoff.

– Vi kunne nok fått enda «sterkere» fôr ved å slå tidligere. Da ville det være mer aktuelt med tre slåtter, men det koster det, også, påpeker Rugland. Han er jevnt over fornøyd med kvaliteten, som har vist seg å fungere godt i fjøset.

FÔRPRØVER: Kraftfôrbilen fra Felleskjøpet hadde nylig vært på gården da Samvirke var på besøk.

Gjødsler som planlagt Rugland kjører ut mye husdyrgjødsel, rundt 4,5 tonn pr. mål, veldig tidlig. På beitene sprer han så snart det er bart, ofte rundt 1. april. På innmarka kjører han normalt rundt 20. april. Han sprer med gjødselvogn, for det er for mange veier å ta hensyn til med slangespreder.

– Jeg kjører på mesteparten av gjødsla om våren. Hvis den ikke blir brukt opp til førsteslåtten, ligger næringa klar for frigjøring senere i sesongen, sier han.

Rugland bruker Fullgjødsel 25-2-6 som mineralgjødsel. Innkjøpene til sesongen ble gjort tidlig, før prisene gikk i taket.

– Jeg er opptatt av å sikre både volum og kvalitet på grovfôret og kjører på som planlagt. Jeg tør ikke kutte mye i gjøds­ linga, for det kan gi store tap neste år. Så får vi bare håpe prisene går noe ned igjen til høsten, sier han. Men han er bekymret.

– Hvis ikke myndighetene forstår at de må inn å kompensere for det som nå skjer, tror jeg hele Norge får se svaret allerede til høsten i form av mindre gras og korn. Jordbruksoppgjøret må bli bra, ellers vil mange ikke ha råd til å fortsette.

Jeg forstår at ikke alt kan rettes opp på ett år, men det må komme mye, for det er nå folk trenger penger, sier Rugland.

Ta prøver og søk råd!

– Jeg opplever at høye priser og stram

økonomi har fått mange til å bli tøffere til å prøve nye ting, sier Ida Gran, og understreker at alle bør ta en gjennom­ gang av kraftfôrbruken når de går over til andre grovfôrkvaliteter.

– Bondens egne ønsker er selvfølgelig førsteprioritet, men normalt er det ikke mulig å oppnå «alt», for kua er ingen maskin. Jeg prøver å vise ­hvilke ­alternativer som finnes, og foreslår i utgangspunktet ikke de dyreste ­blandingene. Det kan være mulig å spare utgifter på kraftfôret, eller kanskje få bedre betalt for melka.

– Hvilke råd legger du vekt på når det gjelder grovfôr?

– Du bør i hvert fall ta grovfôrprøver.

Det kan mange bli flinkere til. Det er mye å hente på å bruke analysene. De er også et fint grunnlag for å få hjelp med råd og veiledning. Det bør alle søke. Det skader ikke å ta en telefon, sier Gran.

– Det jeg er redd for nå, og som jeg hører blir diskutert, er å gjødsle mindre og heller kjøpe grovfôr hvis det trengs. Hvis alle tenker slik, får vi et kjempeproblem.

Blir det mangel på grovfôr eller grovfôr med lavere kvalitet, blir det behov for mer input i form av dyrere kraft­ fôr. Det kan bli en stygg regning. Min oppfordring er å ikke spare på gjødsla, advarer Gran.

SAMVIRKE

#03 2022

13

GROVFÔR

Viktigere enn noen gang med nok grovfôr av god kvalitet

14

SAMVIRKE

#03 2022

Det vi nå opplever av sammenfallende scenarier i prisutvikling på sentrale driftsmidler, råvareutfordringer og krigen i Ukraina kan ta motet fra de fleste av oss. Men mat må vi ha! Og den skal være mest mulig norskprodusert! Kostnadsøkningen på flere av innsatsfaktorene som diesel, plast og gjødsel kan få noen til å redusere på innsatsen i årets grovfôrsesong. Det kan fort bli en kostbar løsning.

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger

I

Grovfôr 2020-prosjektet fikk vi ut nøkkeltall rundt hva som bidrar til å redusere ­grovfôrkostnadene.

Stor avling i kg TS per daa var den ­viktigste driveren til å få ned FEm-kostnaden. Arealene må gjødsles og høstes og da er det viktig å ha stor avling å fordele ut kostnadene på. For å kunne ta en stor avling må vi ha en pH i jorda som er mellom 6 og 7. Riktig pH i jorda gjør også at en får utnyttet mineral­gjødsla mer optimalt. En må gjødsle utfra forventet tørrstoff­avling og jord­status. Til mjølkeku kan en gjerne legge opp til et proteininnhold på 16-18%. Dette graset høstet på et tidlig utviklingsstadium med energi rundt 0,90 FEm gjør at en kan benytte et kraftfôr med en høg norskandel (eks Formel Basis, Formel Linnea eller Formel Favør) En må også ha et tett plantedekke i enga for å få god avling. Det er derfor

«Selv om kostnadene har nådd nye nivåer på både gjødsel og ­diesel er anbefalingene å gjødsle som normalt for å ta ut avlings­ potensialet i enga.»

viktig at man fornyer gamle engarealer som har mista avlingspotensialet sitt.

Reparasjonssåing kan være aktuelt der grasdekket er redusert etter vinteren. En annen faktor for å redusere kostnadene er å sikre mye grovfôr inn i hver rundball for å spare plast- og transportkostnader. Å slå graset når det er mulighet for rask fortørking er derfor svært viktig.

En trenger ikke lik slåttestrategi på alle skiftene Transportkostnader er en betydelig del av kostnadene med fôret. I de fleste besetningene trenger vi grovfôr av litt varierende kvalitet. Mjølkeku og okser vil gjerne ha et energi- og proteinrikt grovfôr, mens ammeku, drektige kviger og sinkyr trenger en annen grovfôr­ kvalitet. Riktig grovfôr er derfor også viktig for god dyrevelferd. Drektige ammekyr, sau om høsten og i tidlig drektighet og sinkyr trenger et fiberrikt grovfôr, slik at vi oppnår god metthets­ følelse, mye drøvtygging og unngår at de legger på seg for mye fett på k ­ roppen. ­Arealer som ligger langt fra gården kan egne seg til disse dyregruppene/ period­ene ved at en driver arealene mer ekstensivt og slår på et seinere stadium og når værforholdene for fortørking er til stede. Dette er kanskje også arealer en ikke bruker husdyrgjødsel på - og dermed har et lavt innhold av kalium i jorda/­ graset. Dette er spesielt viktig når en dyrker grovfôr til sinkyr. Arealer rundt gården med kortere kjøreavstander kan derfor passe bedre til intensiv grovfôr­

produksjon med for eksempel tre-fire slåtter, men det er viktig at en definerer behovene i egen besetning først og legger en plan på hvilke mengder en trenger av de ulike kvalitetene med grovfôr.

Grunnlaget legges om våren Selv om kostnadene har nådd nye nivåer på både gjødsel og diesel er anbefaling­ ene å gjødsle som normalt for å ta ut av­ lingspotensialet i enga. De internasjonale råvareprisene til kraftfôrproduksjonen er også stigende og det er knyttet stor usikkerhet rundt tilgang og priser kom­ mende sesong. Derfor bør vi produsere mest mulig norske råvarer, både gras og korn. Prisen på innkjøpt grovfôr vil helt sikkert også stige mye til høsten. Det å utnytte egne arealer maksimalt denne sommeren blir viktigere enn noen gang.

Grovfôranalyser gir oversikt over ­kvaliteten Representative grovfôranalyser danner grunnlag for å disponere grovfôret mest mulig optimalt til dyra. Grovfôret gir ingen verdiskapning før det er utnyttet av drøvtyggerne til produksjon av kjøtt og mjølk. Riktig valg av kraftfôr er også en av verdiene med å vite kvaliteten på grovfôret. Et grovfôr med lavt energi- og proteininnhold vil måtte kreve både økte mengder kraftfôr og en kraftfôrtype med høyere proteininnhold, sammenlignet med et tidligere høstet grovfôr med godt proteininnhold for å ­opprettholde samme produksjon. Økt innhold av ­protein i kraftfôret øker prisen.

SAMVIRKE

#03 2022

15

KORN

GOD START: Høstrapsen var allerede i «godt driv» hos Jon Reidar Mustorp på Lundestad Gård i mars.

Går for mathvete og sprer mer møkk i enga – Jeg går for mat, sier Jon Reidar Mustorp, og viser oss den direktesådde høsthveten som er i gang med å vokse allerede i mars her på Lundestad gård utenfor Halden. Mustorp driver med både melk- og planteproduksjon, og vil i år spare gjødselkostnader ved å spre mer møkk i enga.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

16

SAMVIRKE

#03 2022

V

i er hos Mustorp sammen med fagfolk i Felleskjøpet for å diskutere «våronn» i høstvekstene.

– Hvis vi tar ei høsthveteavling på 800 kg, vil forskjellen mellom mat- og fôr­ korn utgjøre nesten 450 kroner pr. mål med prisene vi kjenner i dag. Da må vi tåle å gi gjødsel så vi er sikre på at åkeren ikke går i fôr, sier Mustorp.

Hos Mustorp står høsthveten, høst­ bygget og høstrapsen flott når vi er på besøk tredje uke i mars. Hvite røtter på kornplantene viser at veksten er i gang, og i høstrapsen ser vi nye grønne skudd.

Telen er borte og jorda virker kjørbar.

Trond Anstensrud, Ulf Aasen og Håvard

Pedersen i Felleskjøpet er alle enige om at Mustorp ikke må vente lenge før han kjører utpå med den første gjødsla.

Gi en god start!

I sosiale medier og landbrukspressen går debatten om hva man skal gjøre når mineralgjødsla nå koster 2-3 ganger mer enn for et år siden. Svaret kommer i stor grad an på når du kjøpte gjødsla.

– De som kjøpte fra juli til september har mer eller mindre normale gjødsel­ kostnader. For de som kjøpte senere, særlig etter prisoppgangen i n ­ ovember, er ­situasjonen en annen. Og nå er prisene nær tre ganger høyere enn på begynnelsen av gjødselsesongen, sier Håvard Pedersen, som er produktsjef for gjødsel og kalk. Han sier prisutviklingen framover er usikker, men påpeker at krigen i Ukraina vil ha stor betydning.

Pedersen er likevel klar i sin anbefaling for vårgjødslinga, enten det er i høstkorn eller vårkorn.

– Man må gi det åkeren skal ha i ­starten og heller justere utover sommeren. Hvis man slår på bremsen allerede på våren, mister en avlingspotensialet. Men man må være realistisk. Det riktige er å gjødsle ut fra en avling man med rimelig sikker­ het vet man kan få, og ikke etter drøm­ meavling. Deretter må man d ­ elgjødsle ut fra hvordan sesongen utvikler seg. Ser åkeren bra ut og været er med deg, er det bare å «gønne på». Er åkeren dårlig, kan du spare på g ­ jødsla. I hvete må man i tillegg vurdere mulig­hetene for mat­ kvalitet. I en god a­ vling, vil matkvalitet betale seg, sier han.

Allsidig vekstskifte Med melk- og planteproduksjon har Mustorp et godt vekstskifte med mye møkk. I tillegg ligger Lundestad gård i et område med klima for å kunne drive svært allsidig. I år har Mustorp eng, mais, høsthvete, høstbygg, høstraps, vårhvete og vårbygg. Han dyrker ofte også åkerbønner, men det står ikke på planen for 2022.

– Jeg var litt spent på høsthveten. Den ble direktesådd etter åkerbønner relativt sent, 18. september. Den kom kanskje ikke så langt og var så sterk som om det hadde vært pløyd, men stort sett har jeg tro på den, sier Mustorp. Det var en del ugras i åkerbønnene, så høsthveten ble sprøytet med glyfosat dagen etter såing. Vanligvis gir Mustorp høsthveten husdyrmøkk ved etablering, men denne gangen regnet han med at åkerbønnene ga en fin forgrødeeffekt og 2-4 kg N/daa i fjor høst.

Produktsjef for plantevern, Trond ­Anstensrud, og salgskonsulent Ulf Aasen i Felleskjøpet synes høsthveten står veldig bra, og anbefaler gjødsling relativt raskt. Hvis forholdene tillater det, planlegger Mustorp å gi fire tonn husdyrgjødsel med slangespreder første halvdel av april. I tillegg sier gjødsel­ planen to runder med YaraBela OPTI-NS 27-0-0 (4), 35 kg på våren og 30 kg ved sen busking.

– Jeg har valgt en noe rimeligere løsning enn Fullgjødsel med bakgrunn i prisene.

Jeg har heller ikke lagt opp til en tredje proteingjødsling, for normalt får vi matkvalitet med to runder mineralgjød­ sel. Men ser det veldig bra ut, klemmer vi kanskje på litt mer, sier Mustorp.

Pedersen sier nitrogenbehovet bikker 22-23 kg/daa ved en avling på 800 kilo, og synes Mustorps plan høres bra ut.

I motsetning til i fjor, ser høstbygget fantastisk fint ut. Høstbygget er inne i vekstskiftet for å rekke å så høstraps, og har også et stort avlingspotensial. Åkeren fikk 4 tonn kumøkk ved såing, og også her planlegger Mustorp to gjødslinger med OPTI-NS, henholdsvis 35 kg ved vekststart og 25 kg ved strekning.

Fin høstraps Høstrapsen ble sådd 13. august og nådde Mustorp til knærne før innvintring. Han har vært bekymret for at vekstpunktet til plantene ble sittende for høyt og dermed mer utsatt for frost. I tillegg har store rådyrflokker beitet i rapsen. Men han ble beroliget under besøket.

– Jeg tror dette er en av de fineste høstrapsåkrene i Norge, utbrøt Anstens­ rud begeistret da vi vandret gjennom rapsen av sorten Explicit. Han viser til at det ikke trengs mer enn rundt 25 livs­ kraftige planter pr. kvadratmeter for å få en god rapsåker, og tror ikke rådyrene har gjort for mye skade. Anstensrud ville dessuten ha ut gjødsel så raskt som mulig. Mustorp forteller at rapsdyrkinga varierer. Mens han i fjor måtte så om etter dårlig overvintring, høstet han hele 550 kilo pr. dekar i 2019.

Nok protein Mustorp skal så 200 mål Mirakel vår­ hvete. Også her blir det 4 tonn husdyr­ gjødsel. I tillegg sier planen 40 kg Yara­ Mila 25-2-6 ved såing og 15 kg OPTI-NS ved begynnende strekning. Heller ikke her planlegger Mustorp noen ekstra proteingjødsling.

KLAR FOR GJØDSEL: Jon Reidar Mustorp i den direktesådde høsthveten, som fagfolkene i Felles­ kjøpet anbefalte å gjødsle så raskt som mulig.

I VEKST: De hvite røttene i høsthveten (t.v.) og høstbygget er dannet i år og viser at plantene er i vekst.

BONDENS GULL: Husdyrgjødsla kommer godt med når mineralprisene har gått bananas, ­konstaterer produktsjef Håvard Pedersen (t.h.).

Lundestad Gård 2022 Driften på Lundestad Gård består av 865 dekar eget areal, 370 dekar leid areal og 800 dekar skog. Gården har en melkekvote på ca. 430 tonn. Markplanen for 2022 ser slik ut: 110 daa høsthvete, Ozon 130 daa høstbygg, Galileo 128 daa høstraps, Explicit 300 daa eng og beite 67 daa mais til fôr 200 daa vårhvete, Mirakel 300 daa vårbygg, Thermus

– Vi gjorde ikke det i fjor og vårhveten vi leverte holdt over 16 prosent protein,

SAMVIRKE

#03 2022

17

KORN

forteller Mustorp, som gir husdyrmøkka æren for proteinnivået både i høst- og vårhvete.

Det blir i år rundt 300 mål med Thermus vårbygg. Her blir det ikke møkk på alt, og gjødslingsplanen sier én tildeling med 60 kg YaraMila 20-4-11. Mustorp ­vurderer nå å dele opp denne gjødslinga.

– Kanskje skal du vurdere å gi litt til.

Thermus har stort avlingspotensial, og uten husdyrmøkk kan det være behov for mer. Men du må se hvordan åkeren utvikler seg, sier Aasen.

Mer møkk i enga Gjødselkummen på 2 800 m3 utenfor fjøset er nesten helt full.

– Jeg har brukt lite møkk på graset de siste åra, for jeg har vært redd for sporer.

Men i år vil jeg bruke mer, for å få litt rimeligere gjødsling, sier Mustorp.

SOM FØR: Det er ikke aktuelt med store ­ ndringer i plantevernstrategiene i år, konstaterer e produktsjef for plantevern Trond Anstensrud.

Han har godt med areal og trenger ikke være så bekymret for avling, men heller tenke kvalitet. Mustorp praktiserer tre slåtter og gir totalt rundt 24 kg N/daa i sesongen. Nå lurer han på om det kan være riktig å gjødsle noe hardere for å få høyere proteininnhold i grovfôret. Det kan betale seg i lavere kraftfôr­regning.

Gjødselplanen sier 3 tonn møkk på våren, 35 kg 25-2-6 før førsteslått, 33 kg 25-2-6 før andreslått og 20 kg OPTI-NS før tredjeslått. Normalt ligger energi- og proteininnholdet hos Mustorp på 0,88 FEm og 135 gram pr. kg tørrstoff.

Mustorp skal ta nye prøver av husdyr­ møkka i vår. Det klinger godt i Pedersens ører.

– Det er god økonomi i å vite hva hus­ dyrmøkka gir. Det er grunnlaget for å beregne behovet for mineralgjødsel. Man kan komme godt ut ved å styre bruken på gårder med så mye husdyrgjødsel som her, sier Pedersen.

LIV OG DØD: Rapsplanta bakerst har allerede et grønt skudd på gang, mens planta i forgrunnen neppe vil klare seg etter at vekstpunktet er skadet av beitende rådyr.

Plantevern i kjent spor – For de aller fleste er det aktuelt å fortsette plantevernstrategiene vi har vendt oss til, sier produktsjef for plantevern i Felleskjøpet, Trond Anstensrud, foran årets sesong.

D

et er ingen banebrytende nyheter eller store pris­ endringer som påvirker bruken av plantevernmidler i år.

– Plantevern er av de produktom­ råder som er mest forskånet for store prisøkninger. På de vanligste midlene snakker vi om fra ingen til 6-7 prosent prisstigning. Unntaket er glyfosat, som nå koster tre ganger så mye som for ett år siden. Soppmidler i korn har faktisk en liten prisnedgang tilsvarende 1-2 kroner målet. Prisbildet vil derfor ikke være avgjørende ved valg av plantevern.

18

SAMVIRKE

#03 2022

Som alltid er det behovene som må styre bruken, og rett timing er alltid viktig for å få ønsket effekt, sier Anstensrud.

– Når det gjelder ugras, har vi de samme midlene som før. Det gjelder å ­tenke resistensstrategi. I høstkornet vil håndteringen av ugraset nå i vår være ­avhengig av om man sprøytet i fjor høst eller ikke, er produktsjefens generelle råd.

Jon Reidar Mustorp sprøytet ikke mot ugras i høstkornet i fjor, men kjørte Select mot tunrapp i høstrapsen. Da vi så på åkrene hos Mustorp la Anstensrud

særlig vekt på å bekjempe tunrapp og balderbrå. Her anbefalte han Atlantis i kombinasjon med Express Gold i høst­ hveten. I høstbygget fant vi vassarve, gjetertaske, stemor og balderbrå i tillegg til tunrappen. Her foreslo Anstensrud Hussar Plus, men maks 5 ml i bygg. Han mente også det kunne være aktuelt med 4,2 ml DFF. I høstrapsen var det noe balderbrå, men Anstensrud sa Mustorp måtte vurdere om det var nødvendig å kjøre Matrigon som er et dyrt middel.

Det er i år kommet et nytt soppmiddel, Balaya, i korn, som Anstensrud omtaler på side 42.

FJØS

Bygde nytt saue­ fjøs i tre med storbingeløysing RAULAND: - Eg valde Felleskjøpet fordi dei hadde veldig mykje kunnskap om sauefjøs. Eg er veldig fornøgd med leveransen og bistanden eg har fått, både når det gjeld planlegging og ­montasje, seier Kjetil Midtgarden Vaagen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

SAMVIRKE

#03 2022

19

FJØS FJØSTEGNING: Skisse viser fjøset gjennom vinteren og i lamminga.

LETTGRINDER: Kjetil Midtgarden Vaagen set saman lammingsbingane på kort tid.

ISLANDSKASSER: - Fôrkassene fungerer veldig bra.

Det er lettvint, og dei har fôr i 3 til 5 dagar, seier Kjetil Midtgarden Vaagen i Rauland.

«Vi var heldige med byggetidspunktet.

No har prisen på takstolar dobla seg.»

Kjetil Midtgarden Vaagen

K

jetil Midtgarden Vaagen og sambuaren Christine Graneng starta med sau for fire år sidan i eit gamalt sauefjøs med tungvinne ­løysingar, dårleg plass og liten ­kapasitet.

For å kunne drive vidare med fulle jobbar, - som ingeniør og økonom i Vinje kom­ mune, - måtte dei ha eit nytt bygg. Så da bygde dei nytt for 150 sau. No har dei 85 vinterfôra, men dei set på etter kvart.

Jordvegen på 60 dekar skal utvidast med 50 dekar nydyrking til sommaren, og Kjetil reknar med at dei treng eit dekar innmark pr. sau. – Vi har god jord med lite stein som eignar seg for dyrking berre 4-5 km frå garden, seier han.

Kort byggetid med element Sauefjøset var ferdig i fjor haust. Vaagen hadde lese om storbingeløysinga og ­teikna litt sjølv før han kom i k ­ ontakt med «fåregangsmannen» Anders

20

SAMVIRKE

#03 2022

Kongle­voll i Felleskjøpet. FK Bygg leverte tilbod på bygg, familien fekk 1,4 millionar i tilskot frå Innovasjon Norge og Vinje kommune og bygde for 3,4 millionar våren 2021. – Bygginga gjekk veldig g ­ reitt. Element både i gjødselkjel­ laren og i trehuset oppå ga kort byggetid. ­Østerdalstre leverte elementlaft, ferdige lemmar med stolpar i skøytane. Det er ein 6-toms hydraulisk samanpressa massiv trevegg utan isolasjon. Vi var heldige med byggetidspunktet. No har prisen på takstolar dobla seg, seier Kjetil.

Enkel fôring Fôringsopplegget er enkelt, utan bæring og trillebår, og tilpassa eit brukarpar med tre ungar og full jobb. To rundballar vert lagde inn porten i enden av fjøset til ­tining og heisa opp i fôrkassane med talja.

Pluss Sau tilskotsfôr i pulver blir servert i kar for fri tilgang ved sidan av kvit saltstein som heng i bingane. Dei vaksne

søyene går i ein storbinge og å­ ringane i den andre. 3 værar står i ein liten binge for seg sjølv. To kraftfôrautomatar til­ deler Formel Sau individuelt etter hald, alder og lammetal. – Det tek litt tid å lære s­ auene å bruke automaten. Dei må samlast og dragast inn automaten første gongen før dei skjønar at det er kraftfôr der. Det tek også tid før dei går igjennom i staden for å rygge ut, fortel Kjetil. Han vil gje ekstra tilskot av magnesium fram mot lamming for å unngå mjølkefeber, og kopplamma, som kjem etter kvart, får Lambert melkeerstatning i automat.

Sauer med namn Sauene i storbingane er rolege og brukar ikkje lang tid på å venje seg til ein ukjend kar i fjøset. Kjetil meiner at jentene på 5 og 7 år, som ofte er med i fjøset, er med på å gjere dyra lettare fortrulege med folk. – Dei set namn på sauane. Eit beite var det mykje oppkalling av ungar

PÅ FJELLET: Vi er i fjellbygda Rauland i nordvest i Telemark. Frå Midtgarden 750 meter over havet er det utsikt til det regulerte Totak-vatnet i vest og Raulandsfjell Alpinsenter i nord. Frå gamlefjøset nede ved vegen har familien flytta sauene inn i eit nytt fjøs i elementlaft.

i barnehagen, og no er det meir Peppa, Petra, Ingrid og andre figurar frå barneTV, smiler faren.

Enkle lammebingar - I gamlefjøset gjekk eg rundt med dril­ len og skrudde bingar i heile l­ amminga, seier Kjetil, og demonstrerer kor lett det er med Felleskjøpets IAE 8-rørs lettgrinder, som han har hengjande klare på veggen. Langs veggane er det montert drikkeniplar og koplings­ringar frå IAE. På under to minutt har han sett saman ein binge av tre grinder og fire teinar.

I tillegg kjem ei fôrkasse for grovfôr og kraftfôr, som var rydda vekk da ­Samvirke var innom.

Vekt- og sorteringsrenne I inste tverrenden på fjøset har Kjetil ei vekt- og sorteringsrenne som han skal bruke når han skal vege og sortere ut lam til slakt på hausten.

360°-bilete Om du vil sjå deg rundt i sauefjøset til ­Christine Graneng og Kjetil Midtgarden Vaagen på ­Midtgarden i Rauland, ligg det eigne 360°-bilete på nett.

SKANN MEG

SAMVIRKE

#03 2022

21

FRA STYRET

Samhandling ­styrkjer samvirket, og gjev ­bonus til eigarane

22

SAMVIRKE

#03 2022

Felleskjøpet oppnådde gode resultat i 2021, og konsernstyret har foreslått for årsmøtet ei disponering med ei total etterbetaling på 70,5 millionar kroner til våre eigarar. Grunnlaget for etterbetalinga er skapt av eigarane sjølve, ­gjennom deira samhandling med samvirket.

Tekst: Eirik Navekvien Fotland

-F

elleskjøpet er eit inn­ kjøpssamvirke der målet er å gje minst mogeleg påslag i pris for bonden, ikkje å tene mest mogeleg på bonden sine sentrale driftsmidlar. Innanfor dei gode resultata både i 2021 og 2020, må vi setje av midlar til å investere i og utvikle kon­ sernet, men det skal og gagne bonden, slår styreleiar Anne Jødahl Skuterud fast.

Konsernstyret foreslår at 65 m ­ illionar kroner går direkte til etterbetaling, medan 5,5 millionar kroner går til avkastning på individuell ­eigenkapital. Årsmøtet vedtek utbetalinga, som ­deretter vert effektuert i juli.

Felleskjøpet har styrka resultata sine gjennom koronapandemien. Utviklinga kjem fyrst og fremst grunna auka sal mot forbrukarkundar, då prispåslaget på sentrale driftsmiddel til bonden er et kronepåslag og uendra desse åra. Sam­ stundes såg ein ei endring i marknaden med sterk prisauke i andre halvår 2021.

Utviklinga har fortsett gjennom vinter­ en, forsterka av Russland sin invasjon av Ukraina, som har ført til auka usikker­ heit føre årets vekstsesong. Då vert eit sterkt samvirke viktig i tida som kjem.

Leveringssikkerheit og langsiktig lokalt eigarskap Konkurransen i næringsmiddelindu­ strien hardnar til og ein ser utan­ landske aktørar som etablerer seg i heile nærings­kjeda. I Felleskjøpet og dei andre landbrukssamvirka sikrar ein langsiktig og nasjonal eigarskap og ein garanti for at ein får levert sin produksjon.

Ein ekstern investor vil ikkje ha høve til å kome inn og sikre seg eigarskap og ta ut utbytte som ein kan investere utanfor landbrukssektoren. Tryggleiken om at samvirket ligg til grunn og at kapitalen er uavhengig av einskildeigarar vil vere ekstra viktig framover.

– Når ein som bonde investerer alt ein har i produksjonen, og ønskjer å utvikle den for neste generasjon, er det viktig at ein har sikkerheit for levering, og ein eigarskap som sikrar at overskotet går attende til næringa, seier Skuterud.

God pris og etterbetaling I samvirket vert ikkje prisen satt for å maksimere avkastinga, men ut frå kva som tener eigarane. Der vil alltid vere konkurrentar som kan tilby betre prisar på utvalde varer, men Felleskjøpet sikrar gode prisar på sentrale driftsmiddel og bidrar til å dempe prisauke.

«Felleskjøpet har fast kronepåslag og aukar ikkje sine marginar til bonden på viktige varer som gjødsel og kraftfôr når innkjøps­ prisane aukar.»

Anne Jødahl Skuterud Styreleiar

– Felleskjøpet har fast kronepåslag og aukar ikkje sine marginar til bonden på viktige varer som gjødsel og kraft­ fôr når innkjøpsprisane aukar. Då vert det og vanskeleg for konkurrentane å utnytte situasjonen ein ser no med til dømes prosentvise prispåslag, avsluttar Skuterud.

Eit godt drevet samvirkeselskap ­genererer overskot, og ein positiv ­bieffekt av dette er bonus og etter­ betaling til våre eigarar. Inkludert foreslått disponering for 2021, har Felleskjøpet utbetalt 627,4 millionar kroner sidan 2011.

SAMVIRKE

#03 2022

23

MAT I BUTIKK

Butikkdriften skaper rekord i Felleskjøpet Felleskjøpet Agri konsern leverer et av sine beste resultater også i 2021. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) er det høyeste noensinne. Detaljhandel i både Norge og Sverige leverer spesielt gode resultater.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

K

onsernet Felleskjøpet Agri økte omsetningen i 2021 til 18,7 milliarder kroner mot 17,3 milliarder kroner året før. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 1 043 millioner kroner i 2021, en økning fra 1 012 millioner kroner i 2020 og ny rekord for Felleskjøpet Agri. Driftsresultatet endte på 554 millioner kroner i 2021, ned fra 622 millioner i 2020. Resultat før skatt ble 470 millioner kroner i 2021, opp fra 261 millioner kroner året før.

– Tross enda et år preget av pandemi har vi lyktes med å sikre livsviktige leveranser til landets matproduksjon. Jeg vil berømme våre ansatte som har lagt ned en stor innsats og levd med omfattende smitte­ verntiltak for å sikre god drift i virksom­ hetene. Det gode resultatet gjør at vi kan foreslå å dele ut over 70 millioner kroner til våre medlemmer. I tillegg investerte vi nesten 800 millioner kroner i 2021, noe som kommer norsk landbruk til gode og styrker samfunnets forsyningssikkerhet.

Vi leverer dermed på vår formålsparagraf om å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Omsetningsvekst i landbruk og gode resultat i krevende maskinmarked Landbruksvirksomheten i konsernet har sterke markedsposisjoner. 2021 har vært et krevende år med høy prisvekst på inn­ satsfaktorer og handelsvarer, blant annet gjødsel, energi, transport, m ­ askiner og

24

SAMVIRKE

#03 2022

utstyr og innsatsfaktorer i kraftfôret.

Felleskjøpets rolle er å holde prisene til sine medlemmer nede. I tillegg til å tilby rimelige alternativ har Felleskjøpet derfor holdt kronepåslaget på essensielle driftsmidler som gjødsel og kraftfôr til landbruket fast gjennom året. Omsetning og lagerbinding har derfor gått opp, og resultatmarginen i absolutte kroner og prosent har gått ned.

Innenfor traktormarkedet har Felleskjøpet tatt markedsandeler, og det har også vært vekst innenfor ettermarkedet. Totalt er lønnsomheten innenfor maskin bedret sammenlignet med 2020. Totalmarkedet for traktor har hatt en svak økning i 2021.

– I et tøft traktormarked er vi stolte av at vi ble markedsleder med en andel på 22,9 prosent. John Deere er en av de sterkeste merkevarene Felleskjøpet forhandler og lederen innen digitalt presisjonsjord­ bruk. I 2021 har vi også sett en positiv trend ­innen redskap, bruktmaskin og våre verksteder. Vi forventer fortsatt stor konkurranse i traktormarkedet og ­investerer i å være leveringsdyktige og ha et ledende verkstednettverk. Bonden er en bevisst kunde som er opptatt av kost­ nader, inntjening og rask respons. Med nye modeller i 6R-serien til John Deere står vi også godt rustet til å fortsette ­satsingen vår mot anleggs- og entre­ prenørbransjen, sier Svenn Ivar Fure.

Solide resultater i detaljhandelen Felleskjøpet har en utstrakt detalj­

handelsvirksomhet i Norge og Sverige med over 100 butikker i hvert land.

Omsetningen innen detaljhandelen i kon­ sernet har økt med 400 millioner kroner mot 2020. Sammen med økt lønnsomhet bidrar det sterkt til konsernets resultat.

Fremgangen har vært svært god i begge land.

– Det er gledelig å konstatere at stadig nye kunder oppdager at Felleskjøpet er ekspert på hage, dyrking og dyrehold, og mange av dem kommer tilbake også. De positive resultatene i detaljhandel kom­ mer som følge av en bedret butikkdrift og kategoriutvikling gjennom mange år både i Norge og i Sverige, sier Svenn Ivar Fure.

Nelson Garden og Cernova leverer sterke bidrag Felleskjøpet Agri konsern har en rekke datterselskaper i tilstøtende markeder.

I Nelson Garden har det vært god utvikling i 2021. Resultat før skatt øker fra 23 mil­ lioner kroner i 2020 til 28 millioner kroner i 2021. Cernova, som står bak Møllerens, Mesterbakeren og Norgesbakeriene, hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2021, det er en økning på 3 % fra året før.

Resultat før skatt går imidlertid ned fra 92 millioner kroner i 2020 til 64 millioner kroner i 2021. Nedgangen i resultat skyldes økte råvarekostnader og tilpasninger til endringer i råvaremiksen.

Infor-rettssak og endring av regnskaps­ prinsipp påvirker resultatene Felleskjøpet fikk i 2018 medhold i ting­

retten i erstatningssaken mot Infor knyttet til leveranse av nytt ERP-­system, og Infor ble dømt til å betale 288 milli­ oner kroner i erstatning til ­Felleskjøpet.

I anke­saken, som ble behandlet av Eidsivating lagmannsrett våren 2021, fikk Infor m ­ edhold og Felleskjøpet ble dømt til å betale Infor erstatning med 84 millioner kroner, med tillegg av renter, og sakskostnader på om lag 50 millioner kroner. I desember ble dommen rett­s­ kraftig etter at Høyesteretts ankeutvalg avslo å ta saken til Høyesterett. Det er gjort avsetning og nedskrivning på totalt 236 millioner kroner i regnskapet knyttet til Infor-prosjektet og dommen i lagmannsretten. Utbetalingen til Infor vil skje i 2022.

som er god praksis og innfrir kravene i regnskapsstandarden, er å balanseføre forpliktelsen og ta verdiendringen over egenkapitalen ved effektiv sikring. For sikring som ikke er dokumentert effektiv, vil verdiendringer knyttet til rentesikring­ ene bli resultatført som finanskostnad/ finansinntekt. Som følge av prinsipp­ endringen er tall i fjorårets årsregnskap, og i flere av notene, omarbeidet for å gi sammenlignbarhet. Resultateffekten av

endring av regnskapsprinsipp er i 2021 positiv på 104 millioner kroner. Verdien av de balanseførte rentesikringene er ved årsslutt negative 148 millioner kroner.

Verdiutviklingen vil være positiv dersom markedsrentene stiger.

Felleskjøpets egenkapitalandel er ved ­utgangen av 2021 på 35,0 prosent, noe som er en økning på 0,8 prosentpoeng fra 34,2 prosent i 2020.

NØKKELTALL FELLESKJØPET AGRI KONSERN 2021

2020

18 707

17 282

1 043

1 012

Driftsresultat

554

622

Resultat før skatt

470

261

Resultat etter skatt

376

221

(Mill. kroner) Driftsinntekter

I 2021 er det besluttet å endre regnskaps­ prinsipp for sikring av lån med flytende rente. Dette vil synliggjøre de faktiske forpliktelsene i balansen. Tidligere har forpliktelsen blitt opplyst om i notene til regnskapet. Felleskjøpets nye regnskaps­ prinsipp for kontantstrømsikringer,

EBITDA

Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr på beite Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater.

Basisfeeder og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite.

For mer informasjon, se QR-kode.

SKANN MEG

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss

SAMVIRKE

#03 2022

25

KRETSMØTER

Gode spørsmål og resultater på Øyer Mange gode spørsmål fra medlemmene gjorde at styremedlem Karl-Oskar Fosshaug ikke bare ble stående å presentere Felleskjøpet Agri sitt gode resultat på kretsmøtet på Øyer.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-F

elleskjøpet er ikke perfekt, men vi prøver å bli litt bedre dag for dag, sa styremedlem Karl-Oskar Fosshaug til kretsmøtet til krets 531, som er Lille­ hammer m/Brøttum, Biristrand og Øyer og krets 532 Gausdal.

Bruk årsmøteutsendingene – Hvis dere skal huske på en ting etter dette kretsmøtet, så er det at dere må bruke årsmøteutsendingene og si fra om hva som er bra og dårlig i Felles­ kjøpet. De kan ikke sitte ved kjøkken­ bordet og finne ut sjøl hvordan selskapet skal ­styres. Ta en telefon. De blir ikke nedringt, var det klare budskapet fra sauebonden fra Bardu med 150 vinter­ fôra sau og 6 års erfaring fra styret i Felles­kjøpet Agri. Han snakka til 29 frammøtte, en forsamling av 26 menn, 3 kvinner, 16 medlemmer og 13 ansatte i Felleskjøpet Agri, som hadde satt av noen timer til møte og lunsj på Hafjell Hotell en solfylt tirsdag i mars. Et grovt overslag viser at ca. en av åtte-ti bønder i disse kommunene deltok på kretsmøtet.

Vi skal spille en rolle - Selv om landbruket er en politisk næring, henter vi 70 prosent av inn­ tektene fra markedet. Resten kommer fra jordbruksavtalen. Problemene i landbruket er knytta til at lønnsom­ heten er for lav. Hvor effektivt vi klarer å drifte vårt selskap påvirker bondens økonomi. Vi skal være gode på innkjøp

26

SAMVIRKE

#03 2022

og produksjon, sier Fosshaug, og viser til at produksjonskostnadene på kraftfôr i Felleskjøpet bare har økt med ett øre pr. kg på ti år. Felleskjøpet produserer 43 prosent mer pr. ansatt i kraftfôrproduk­ sjonen enn for ti år siden, og Felles­kjøpet har et fast kronepåslag for å dekke pro­ duksjonskostnadene. Det endres ikke av økte råvarekostnader.

– Samvirke betyr ikke like priser til alle, men at alle skal få en fordel. Vi skal investere overskudd og betale tilbake til eierne etter hvor mye de har brukt kornog innkjøpssamvirket. Andre tiltak som gir effekt er rasjonell kornhåndtering, gode innkjøpsavtaler og automatisert varepåfylling i butikkene gjennom ­Relex-systemet, forteller Karl-Oskar.

– Det er viktig å investere for å opprett­ holde konkurransekraft for framtida, samtidig som priser og bonuser er gode i dag. Jeg opplever at Felleskjøpet er det mest framoverlente landbrukssamvirket vi har, sa Frants Eirik Kvam, som var leder i valgkomiteen for krets 531.

Mange spørsmål og svar - Selvforsyningsgraden skal økes. Hvor står Felleskjøpet på bruk av andre nye norske proteinkilder, og blir kraft­ fôret dyrere med gjær og kjøttbein­ mjøl? Spørsmål om sjølforsyning, fôrpris, ­kornpris, målpris, gjødselpris, import­vern, jordbruksforhandlingene, ­Stavanger havnesilo, medlemsdemokrati­ ets pris og håndtering av bønder med

betalingsproblemer gjorde at Karl-Oskar Fosshaug og hans medhjelpere i adminis­ trasjonen fikk mye å svare på.

– Storskalaforsøk viser at gjær er godt fôr. Men kostnadene er for store, både i gjærproduksjon og i kravene til separate produksjonslinjer med kjøttbeinmjøl til kylling og svin, som ikke kan få råvarer fra egen art. Foods of Norway har løst det tekniske, men vi kan ikke gjøre det før bonden får betaling for ekstrakost­ nadene, svarte Karl-Oskar Fosshaug. De fleste spørsmålene ble besvart i møtet, men spørsmål om Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene kunne ikke besvares, da de først skulle gis til avtale­ partene.

Gustav Grøholt gikk likevel inn i noen overordna prioriteringer. – Vi skal løfte kornbøndene og alle bønder en firedel av avstanden opp til i­ ndustriarbeider.

Vi fikk 17 øre på kornet i tilleggs­

«Samvirke betyr ikke like priser til alle, men at alle skal få en ­fordel.»

Karl-Oskar Fosshaug Styremedlem

forhandlingene, men vi må ha mer for å sikre at bøndene gjødsler nok slik at det blir nok avling, sa den nye region­ sjefen for medlem i region 2 og 3 (Hedmark med Røros og Holtålen og Oppland utenom Hadeland).

Gode lokale resultater Butikksjef Sigmund Staum på Lillehammer kunne legge fram gode resultater for butikkene i Lillehammer, Øyer og Gausdal. I Lillehammer var økningen 15 prosent for alle ­forretningsområdene i 2021, i et år hvor o ­ msetningen ­nådde 250 millioner kroner. De ansatte fikk skryt fra ­medlemmene, spesielt Monica Elvestrand i butikken på Øyer, som har hatt en omsetningsvekst på 25 prosent i det siste året. Sigmund Staum ønska velkommen til eksklusiv medlemskveld og nyåpning av en nyoppussa butikk med større areal og vareutvalg og en stor landbruksavdeling med tilskuddsfôr inne i butikken på Lillehammer i midten av mars.

Eventyrlig salg av traktorer og ­melkeroboter - Maskinsalget har vært veldig bra med 43 solgte nye traktorer fra avdelingen på Lillehammer og vi hadde en ordrereserve på 28 millioner pr. 1. februar til 2022. I hele region 2 og 3 ble det solgt hele 175 John Deere-traktorer i fjor, sier salgskonsulent TTR Arild Wedum, som er en av Felleskjøpets dyktigste traktorselgere med 40 års erfaring.

GODE RESULTATER: Butikksjef Sigmund Staum presenterte gode resultater for butikkene i Gausdal, Lillehammer og Øyer for kretsmøtet.

Han skryter også av kollega og i-mek-selger Stig Nordli, som solgte 12 melkeroboter i området i fjor og som også droppet kretsmøtet til fordel for et byggemøte. – Vi har solide kunder, men vi ser nå virkninger av et økt prisnivå for gårdbrukerene på strøm, diesel, kunstgjødsel og plast.

Derfor opplever vi nå en avventende holdning med for­ ventninger til vårens landbruksoppgjør. Samtidig må vi ta på alvor at flere sier de vurderer å legge ned om det ikke kompenseres for det økte prisnivået. Øystein Slåen, som er salgskonsulent på drøv på avd. Otta forteller om et veldig stabilt kraftfôrsalg i området på 21 000 tonn, og bare to lass i forskjell fra året før. – Vi ­opplever at flere bønder har økonomiske problemer og tar opp det med oss, selv om det sitter langt inne.

Lærerike år som tillitsvalgt Kornbonde og skogeier Eivind Mæhlum fra Lillehammer takka for fire lærerike år som tillitsvalgt for krets 531. – Det er kort vei til sentrale prosesser og det som blir tatt opp gir resultater. Jeg har ønska å bruke Felleskjøpet som total­ leverandør, og jeg er derfor veldig glad for at såkornbered­ skapen har blitt bedre og at Felleskjøpet har tatt inn en tresker som passer i mitt område. Nå kan jeg bruke Felles­ kjøpet på deler og service på Sampoen, sa Eivind Mæhlum.

Han og Arild Wedum takka hverandre for godt samarbeid.

Eldrid Halla fra Brøttum, som har kjøttproduksjon på storfe, skog og utmarksnæringer i drifta, ble valgt til ny årsmøte­ utsending for Lillehammer med Brøttum, Biristrand og Øyer med Erik Andreas Smedsrud, Fåberg og Svein Olav Rikje, Lillehammer som 1. og 2. vara. Melk- og storfekjøtt­ produsent Inger E. Holen fra Gausdal, som leda møtet på Øyer med fast hånd, var ikke på valg som årsmøterepresen­ tant for Gausdal. John Myklebø, Svatsum og Anne Thallaug, Østre Gausdal ble valgt som hennes 1. og 2. vara.

AKTIVE PÅ ØYER: Gustav Grøholt, ny regionsjef medlem i region 2 og 3, Inger E. Holen, møteleder og årsmøteutsending for Gausdal, Thor Haraldseth, seniorrådgiver medlem og referent, Eivind Mæhlum, avtroppende tillits­ valgt for Lillehammer, Karl-Oskar Fosshaug styremedlem og Vegard Braate, konserndirektør medlem.

Ta kontakt med Felleskjøpet om du ikke vet hvem som er din tillitsvalgt eller du mangler kontaktinformasjon.

SAMVIRKE

#03 2022

27

KRETSMØTER

De unges kretsmøte Det er neppe mange kretsmøter som kan vise til så lav gjennomsnittsalder hos de frammøtte som i Selbu og Tydal.

Unge som satser på landbruk i de to trønderkommunene preget Felleskjøpets kretsmøte.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-V

elkommen til ar­ beidsmøte. Å reise på kretsmøter er det aller viktigste jeg gjør, innledet Arne Elias Østerås, som representerte styret på kretsmøtet for Selbu og Tydal.

Etter at Østerås var ferdig med den obligatoriske orienteringen om situa­ sjonen for konsernet og gjennomgang av fjorårets resultat, kom det mange spørsmål og innspill fra de knapt 20 medlemmene på møtet.

Spesielle tider – Det er spesielle tider. Kostnadene ruller inn over oss, og det er krig i Europa.

I slike tider er det enda viktigere å være bønder, sa Østerås. Han understreket at han selv er utrolig stolt av å være bonde, og at han ser styreoppgaven i et sam­ virkeforetak som svært meningsfull.

28

SAMVIRKE

#03 2022

– Det er mye artigere å arbeide for penge­ boka til bonden enn andre eiere som skal ha størst mulig avkastning, sa han.

– Det er tøffe tider og endringer skjer fort. Vi må være på hugget, samtidig som vi er langsiktige. Det er samvirkets og Felleskjøpets oppgave, dro Østerås i gang da han ville ha de frammøtte med på å diskutere hvordan Felleskjøpet skal utvikle seg og bli enda bedre. Han viste til at resultatmarginene i landbruks­bransjen bare er om lag en tredjedel av hva sel­ skaper i andre bransjer har. Inntektene fra forbrukerhandel er derfor viktig for å ha en tilfredsstillende inntjening.

Det var ingen motforestillinger mot forbrukersatsingen, snarere tvert imot.

Det ble oppfordret til å fortsette og pro­ filere helheten i Felleskjøpets virksom­ het overfor forbrukerne. Men det ble understreket at bonden samtidig må ha

sikkerhet for å få hjelp når det trengs, og at deler og service må være på plass.

Felleskjøpet fikk da også skryt for god oppfølging i området.

Beredskap Det ble pekt på at Felleskjøpets har en viktig rolle i matforsyning, ikke minst som markedsregulator for korn.

– Det har ikke vært så stor usikkerhet rundt matvareberedskapen på lange tider. Vi bønder har mast om selv­ forsyning i mange år, men «å ta hele landet i bruk» er blitt en floskel. Å sette dette ut i praksis må gjennomsyre mye av Felleskjøpets arbeid framover. Da må vi bruke samvirkeorganisasjonen for det den er verd. Vi må ta hånd om alle, uavhengig av produksjonsstørrelse og beliggenhet. Da er det ikke sikkert det er en riktig utvikling med kvantumstillegg som er strukturdrivende. Vi vil ha mer

SATSER: Mange unge satser på landbruk i Selbu og Tydal, og de kom med mange innspill til ­styremedlem Arne Elias Østerås under kretsmøtet.

samvirke og mindre strukturrasjonali­ sering sett opp mot matvaresituasjonen vi ser, var budskapet i et av innleggene.

Konkurranse i Trøndelag Østerås ble spurt hvilken strategi Felleskjøpet har i forhold til at Fiskå planlegger å etablere kraftfôrfabrikk i Trøndelag.

– Felleskjøpet har allerede mange konkurrenter i Trøndelag, og vi må lykkes ganske bra, for vi har høye markedsandeler. Jobben vår er å være god nok i forhold til dere. Vi har ­utredet vår anleggsstruktur i Trøndelag, og det er betydelig mer lønnsomt å utvikle anleggene vi har enn å bygge et nytt anlegg. Vi må også sikre at bøndene får levert kornet sitt og håndtere det på en effektiv måte. Vi har fått en stadig mer effektiv logistikk ved bruk av råmottak.

Konkurrentene våre fisker blant de store

produsentene, men jeg mener vi har bedre produkter enn dem, sa Østerås.

For topptung?

Det kom flere spørsmål om styret følger godt nok opp i forhold til å sikre at Felleskjøpet ikke blir for topptungt. Sitter det for mange på kontor, ble det spurt.

– Bøndene ønsker å møte flere ansatte på gulvet, og det er viktig å ha nok spesialis­ ter til å gi opplæring og veiledning i bruk av ny, avansert teknologi, ble det sagt.

– Hovedkontoret skal være et service­ kontor. Når vi nå ser på selskapets strate­ gi, ser vi også på organiseringen – om vi er for topptunge, om vi kan flytte mer ansvar nærmere kunden og hvordan vi best jakter kostnader, svarte Østerås.

Knut Arild Græsli fra Tydal ble gjenvalgt som kretsens årsmøteutsending.

«Det er tøffe tider og endringer skjer fort.

Vi må være på ­hugget, samtidig som vi er langsiktige.»

Arne Elias Østerås Styremedlem

SAMVIRKE

#03 2022

29

KRETSMØTER

Liten, lokal og lukrativ De har ingen prangende avdeling å by på, men med lokalkunnskap og god kunde­kontakt har de ansatte hos Felleskjøpet i ­Selbu mer enn doblet butikksalget de siste årene.

Lokalkunnskapen gir Felleskjøpet også en ­solid posisjon på tonnvarer.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-V

i hadde en ­liten ombygging av ­butikken i 2008.

Da var o ­ msetningen åtte millioner.

I 2021 var den økt til 19,2 millioner. Da snakker vi kun om rene butikkvarer som går ut gjennom døra her. Og her i Selbu er det bøndene som står for den største ­andelen av butikkhandelen, sier butikk­ sjef Jan Evjen-Kallar. Han understreker at omsetningsøkningen har kommet med de samme folkene, det vil si to og et halvt årsverk.

Evjen-Kallar forteller at de også driver aktivt salg av såkorn og gjødsel ut mot landbrukskundene i områdene. Det er det hovedsakelig butikkmedarbeider Jon Trondsetås som står for.

– Vi har tilnærmet hundre prosent markedsandel på såvarer og gjødsel, og heldigvis solgte vi nesten 90 prosent av normal årsomsetning i fjor høst. Det har kundene våre tjent på, sier Evjen-Kaller.

Trondsetås tar seg også av korn­mottaket

30

SAMVIRKE

#03 2022

ved avdelingen, som er på rundt 2 000 tonn i sesongen. Kombinasjonen av kornmottaker og selger av gjødsel og såvarer har vist seg å være slagkraftig.

– Vi er på fornavn med kundene, minner dem på kampanjer og sesongrabatter og gjør jobben for dem, så de har det de trenger, sier han.

Spille hverandre gode – Du må komme på kretsmøtet for Selbu og Tydal. Der har vi fantastisk ansatte som får mye ut av den vesle avdelingen, flinke tillitsvalgte og det blir alltid en god diskusjon på møtene, oppfordret regionsjef for medlem, Kristin Wibe, da vi orienterte oss på forhånd.

Butikksjef Evjen-Kaller har sin egen forklaring på suksessen.

– Vi samhandler veldig godt mellom butikk, maskin, i-mek og tonn. Vi spiller hverandre gode, og det får flere kunder til å bruke Felleskjøpet. Når det selges en John Deere-traktor, selger vi mer John Deere-olje i butikken, sier han.

LOKALKUNNSKAP: De selger godt på lokalkunnskapen sin Jon Trondsetås (f.v.), Jan Evjen-Kallar og Per Ingar Kulseth ved avdelingen i Selbu.

SAMVIRKE

#03 2022

31

KRETSMØTER

Ny avdeling og korn i fokus Ny avdeling i Drammen-området og utvidelser ved kornmottaket på den gamle Felleskjøpet-tomta på Holmen fikk mye oppmerksomhet når medlemmene i området var samlet til kretsmøte.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

B

utikken som Felleskjøpet har ved avdelingen på Holmen nær havneområdet i Drammen, må flyttes. Bakgrunnen er at Felleskjøpet vil miste arealer som leies og planer som Drammen kom­ mune og Statens vegvesen har i området.

Kornsiloen på Holmen vil imidlertid fortsatt være i full drift.

Daglig leder Henrik Krogh i Agri E ­ iendom orienterte om jobben som i ­lengre tid har pågått for å finne alternative plasseringer av ny avdeling, og ­presenterte en skisse av en mulig ny avdeling på Liertoppen.

Uka etter kretsmøtet vedtok styret i Felleskjøpet Agri å gå inn for kjøp av den aktuelle tomta.

– Vi har skissert behov for butikk, hage­ senter og verksted. Tomta har en fan­ tastisk beliggenhet, og er slik vi ser det et lønnsomt prosjekt for Felleskjøpet, men det er styret som avgjør, understreket Krogh. Krogh viste til at Felleskjøpet er på lånt tid på Holmen, og at Liertoppen er raskeste mulighet for å få til noe.

32

SAMVIRKE

#03 2022

Felleskjøpet planlegger i tillegg en be­ tydelig utvidelse av lagerkapasiteten ved kornsiloen i Drammen, i første omgang fra 15 000 til 35 000 tonn, men det er mulighet for mer. Drammen-anlegget vil bli viktig i Felleskjøpets kornlogistikk.

Annerledes forretningsmodell I sin innledning understreket styreleder Anne J. Skuterud at Felleskjøpet er til for alle bønder i hele Norge og at det er viktigere enn noen gang å være med i et samvirke. – Mitt andre kretsmøte i år var i Karasjok, og der er de like opptatt av at Felleskjøpet skal være en solid partner som jeg renger med dere er her i Lier. Ikke alle våre konkurrenter er samvirker, men gjerne eid av internasjo­ nale selskaper og familier. Intensjonen deres er å fordele fortjenesten på noen få eiere. Vår forretningsmodell er rett og slett ­annerledes. Som samvirke er vi en garantist for nasjonalt eierskap og lang­ siktighet i næringa, påpekte hun.

Skuterud sa at styret er svært opptatt av at Felleskjøpet skal bli enda bedre som

innkjøpssamvirke for å skaffe bonden rimeligst mulige driftsmidler.

– Vi skal ikke tjene mye penger på bonden. Derfor har vi også satset på forbrukerne. Forbrukerhandel står nå for to tredjedeler av resultatet vårt. I fjor ville vi ikke kunnet investere mer enn en åttendel av hva vi gjorde uten forbruker­ inntektene, understreket hun.

Korn Det kom ulike syn på Felleskjøpets «prispolitikk» for korn. Noen var bekymret for de små kornprodusentene og stilte spørsmål ved å innføre kvan­ tumsbaserte pristillegg som favoriserer de store, og det i et år med tidenes beste resultat. Det ble også advart mot at Felleskjøpet bidrar til en utvikling der noen få overtar all produksjon.

Andre var klare på at Felleskjøpet ikke kan miste de store. Det ble vist til eksempler på at korn fra større pro­ dusenter blir transportert fra Vestfold til Østfold fordi det er bedre betalt, og

KORNAVTALER: Styreleder Anne J. Skuterud opplyste at Felleskjøpet har stoppet avgangen i kornvolum med sine samhandlingsavtaler. Det var delte meninger om avtalene på det godt besøkte kretsmøtet i Lier.

en regnskapsfører bekreftet at konkur­ renter betaler mer. Mange var bekymret for kornproduksjonen i marginale randsoner, og oppfordret Felleskjøpet til å jobbe for å få tilbake sonefrakttilskuddet.

– Vi har fått flere reaksjoner på samhand­ lingsavtalene, som vi nå tilbyr til flere enn bare store produsenter. Det gir oss bedre oversikt over hva vi får inn ved våre anlegg.

Vi var i en situasjon der våre konkurrenter betalte mer, og vi begynte å miste store ­kornprodusenter. Når vi mister volum blir enhetskostnadene høyere, og det ­rammer også de små. Det er ingen tvil om at vi flytter noen øre fra små til store, men vi får lavere kostnader enn om vi mister de store. Vi har ennå ikke evaluert ordningen, men ser at vi har stoppet avgangen i volum.

Det er ikke avgjort om vi skal videreføre ­ordningen, sa Skuterud.

«Vi skal ikke tjene mye penger på bonden. Derfor har vi også satset på forbrukerne. Forbrukerhandel står nå for to tredjedeler av resultatet vårt.»

Anne J. Skuterud Styreleder

AVDELINGSSKISSE: Foreløpig skisse av en mulig ny avdeling på Liertoppen.

Ole Kr. Sylling ble gjenvalgt som års­ møteutsending, mens Per Reese ikke var på valg. Kretsen omfatter Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker og Bærum.

Kontroll prosjekt: Sign.:

Kontroll:

Prosjekt:

HAB

FK Liertoppen

Gnr./Bnr.:

Felleskjøpet

120/21

Tiltakshaver:

Fase:

Agri Eiendom AS

Skisse

- - Lier

SAMVIRKE Prosjekterende:

MJ Arkitektkontor PB 17, 2882 DOKKA

#03 2022

Tegning:

33

Fil: FK_Liertoppen.pln Dato:

22.02.2022 (A3) Målestokk:

Perspektiv 2 - foreløpig Tegningsnr.:

A72-102

PRESISJONSLANDBRUK

PÅ KURS: Fra venstre står kursleder Marius Østerås fra Felleskjøpet i Steinkjer, Harald Mathias Ferstad fra Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag, kursleder Even Kristian Mangerud fra Felleskjøpet, Einar Smågård og Truls Olve Terjesønn Hansen fra NLR Trøndelag, Atle Lende fra NLR Rogaland, Hans Jørgen Bjerva fra NLR Østafjells, Lars Gunnar Flatvad fra Landbruk Nordvest og Gunstein Dyrdal fra NLR Vest.

FELLESKJØPET AGRI OG NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING:

Ny avtale om rådgiving i ­presisjonslandbruk Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgiving har gjort en avtale om rådgiving i presisjonslandbruk til norske bønder.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Even Kristian Mangerud, Sigrid Alstad og Truls Olve T. Hansen

34

SAMVIRKE

#03 2022

-V

i har solgt mange avanserte ­traktorer og maskiner som man trenger kunnskaper og ­erfaringer for å få full nytte av. For å nå ut til flere bønder med vår opplæring, har vi gjort en avtale med Norsk Land­ bruksrådgiving, forteller Helge Malum, som er teknisk sjef på presisjonsland­ bruk i Felleskjøpet Agri.

– Å hjelpe bonden i gang med digital teknologi skal være like naturlig for oss som å bli med på å stille inn en plog.

Det skal være lav terskel for å spørre oss uansett utstyr, sier Jogeir Agjeld, som er prosjektleder for maskinteknikk og presisjonslandbruk i Norsk Landbruks­ rådgiving.

Rådgivere innen landbruksteknikk og plantefag fra Norsk Landbruksrådgiving har vært på kurs for å lære mer om John Deere Operations Center og CropPlan fra DataVäxt, som er Felleskjøpets ­systemer for presisjonslandbruk. De får også tilgang til Felleskjøpets supportavdeling ved behov.

Kan overføre kart til kalksprederen – Kurset var veldig nyttig, sier Truls Hansen, som er rådgiver i presisjons­ landbruk hos landbruksrådgivinga i Stjørdal. – Vi tar jordprøver som er posisjonsbestemt med GPS. Prøvene viser for eksempel hvor det lønner seg å kalke mye og lite. Vi har kunnskap om å lage tildelingsfiler, og nå har vi øvd på hvordan disse enklest mulig overføres fra rådgiverens PC via mobil­ nettet med JDlink rett til traktoren til

OVERFØRER KART TIL TRAKTOREN: Even Kristian Mangerud viser hvordan Harald Mathias Ferstad kan hente fram kart og ­tildelingsfiler på dataskjermen i traktoren som han har sendt fra PCen.

BEDRE UTNYTTELSE: – Kurs i tekniske løsninger gjør det enklere for oss og bøndene å bruke den l­andbruksfaglige kunnskapen i praksis, sier Truls Olve Terjesønn Hansen og Harald Mathias F ­ erstad i Norsk Land­bruksrådgiving Trøndelag.

kalk­entreprenøren. Så styrer traktoren kalksprederen etter våre valg, slik at kalkinga blir så riktig som mulig, for­ klarer Truls Hansen.

Kan spare gjødsel med GPS – Bøndene kan spare kalk, ­gjødsel, såkorn og plantevernmider ved å ­redusere unødvendig overlapping ved å la traktoren styre selv med GPS. Man kan unngå unødvendig kjøring og r­ edu­sere jordpakking, sier Hansen. Landbruks­ rådgivinga vil tilby rådgivning og opplæring til bønder som vil lære seg å gjøre dette selv, men de vil også tilby praktisk hjelp til å lage styrefiler og gi råd om gjødsling i tillegg til at de også lager gjødselplaner på bestilling. Norsk Landbruksrådgiving er en rådgivings- og serviceorganisasjon eid av 24 000 norske bønder, og rådgivinga er timesbetalt.

Kurs for bønder også – Det er veldig nyttig for oss i Felles­ kjøpet at landbruksrådgiverne har spisskompetanse, og at de kan hjelpe kundene våre til å få full nytte av traktorer og redskaper, både innen det plantefaglige og det tekniske, sier Even Kristian Mangerud som er produktsjef på presisjonsjordbruk i Felleskjøpet.

- Vi har både e-læringskurs og fysiske kurs for bønder i John Deere Opera­ tions Center, som er programmet som brukes både i traktorer, skurtreskere og finsnittere. Ved å ha kontroll på næringsstoffene både i jorda, gjødsla og avlingene kan vi bruke ressursene mer presist og dermed også oppnå bedre avlinger, bedre økonomi og fordeler for miljøet. Det er bærekraft i praksis, sier Mangerud.

KLASSEROMMET: Marius Østerås og Even Kristian Mangerud forklarer JDlink som gir trådløs overføring av data til og fra maskinparken.

«Ved å ha kontroll på næringsstoffene både i jorda, gjødsla og avlingene kan vi bruke ressursene mer ­presist.»

Even Kristian Mangerud Produktsjef, presisjonsjordbruk i Felleskjøpet

SAMVIRKE

#03 2022

35

ENSILERING

Grovfôret er det ­norske landbrukets viktigste ­ressurs Vinnerne av grovfôrkampen produserer dobbelt så mye fôr på samme areal som gjennomsnittet for norsk eng. Øker vi ­grasavlingene med bare 20 prosent, tilsvarer dette mer enn hele den norske byggavlinga.

Tekst: Ola Schjei, fagsjef konservering

G

ras dyrkes på omtrent to tredjedeler av Norges land­ bruksareal som er rundt ­regnet 10 000 km², og dyrk­ bar eng oppgis i størrelses­ orden 6 400 km² eller 6,4 millioner dekar.

Ved å ivareta graset optimalt, øker norsk­ andelen i dyras fôrrasjon. N ­ økterne vurderinger oppgir at gjennom­snittlig FEm (fôrenhet melk) er rundt 500 pr. dekar for norsk eng. FEm har vært offisielt energimål for melkeku siden 1993, og er definert som 6900 kilojoule ­netto­energi (kJ NE), tilsvarende verdien av 1 kg ­standard bygg til melkeproduksjon.

Mange flinke grovfôrdyrkere, blant andre deltakerne i konkurransen «Grovfôrkampen», har klart å hente så mye som 1000-1100 FEm pr. dekar under helt optimale forhold. Om landsgjenn­ omsnittet ble økt med bare 20 prosent, ville dette tilsvart verdien av 100 kilo bygg ekstra pr. dekar, som omregnet gir verdien av 640 000 tonn bygg. Den nor­ ske byggavlinga i 2020 var 611 000 tonn.

Godt surfôr inneholder i tillegg mye protein, og en økt avling vil også redusere behovet for importerte proteiner i kraft­

36

SAMVIRKE

#03 2022

fôret og øke norsk sjølforsyningsgrad. Det siste med bakteppet av krigen i Ukraina gjør økt norskandel viktigere enn noen gang. Ikke minst også fordi kraftfôr­ prisene vil øke betydelig i løpet av året.

Når graset blir en enda viktigere ressurs, er det viktig at en er bevisst på at i samme øyeblikk grasstengelen blir kuttet, starter nedbrytingen av graset. Riktig konser­ vering/ensilering øker derfor sjansene betydelig for at næringsverdien i graset ivaretas fram til fôrbrettet, også det som skal fôres ut på våren året etter.

Optimal konservering/ensilering gir bonden størst sannsynlighet for at grasets innhold av både sukker og protein er høyest mulig. Som med det aller meste når det gjelder biologi er variablene omtrent uendelige, men de beste resul­ tatene fremkommer ved å kombinere og tilrettelegge for disse innsatsfaktorene: • God planlegging forut for både våronn og innhøsting.

• Godt vedlikeholdt og forberedt utstyr.

• Den desidert dyreste stoppen er den som skjer under produksjon.

• Bruk av elektroniske hjelpemidler og optimal logistikk.

• Riktige frøblandinger, gjødsling, ­kalking og god ugrasbekjempelse.

• Grundig vurdering av modningsgraden på enga ved slått.

• Velg innhøstingsmetode som passer best. Rundball er mest vanlig i Norge.

• Stubbhøyden påvirker mengden sporer i slåtten.

• Vær og temperatur. Følg nøye med på værmeldingene.

• Tørketid etter slått.

• Velge korrekt ensileringsmiddel i ­forhold til tørrstoffprosent.

• Finn optimal dyseplassering for påføring av ensileringsmiddel i ­graspressa.

• Både tykkelse på plast og antall lag kan optimaliseres.

• Velg opplagringsplass og avstand til fôrbrettet med omhu.

• De aller fleste kan få besøk av ville drøvtyggere gjennom vinteren.

• Foreta en grundig vask og inspeksjon av utstyret etter bruk.

• Nøyaktig utføring av alle de nevnte prosessene.

Drøvtyggerne og kua spesielt har særdeles god respons på grovfôr. Riktig ensilert gras kan gi så mye som 50-60 liter melk ekstra pr. rundball. Grovfôret gir melkebonden mulighet for lavere kostnader enn ved bruk av kraftfôr. Vår rangering av ensileringsmidler er basert på statistikk og mange års erfaring: • Syrebaserte med umiddelbar pH-senking gir de beste resultatene.

• Saltbaserte midler er en god nummer to og virker veldig bra mot sporer.

• Biologiske er vårt tredjevalg, da de også senker pH, men de forbruker næringen i graset til å senke pH.

«Riktig konservering/ ensilering øker sjansene betydelig for at nærings­ verdien i graset ivaretas fram til ­fôrbrettet, også det som skal fôres ut på våren året etter.»

• Å ikke bruke ensileringsmidler kan gå bra, men det er flest usikkerhetsfaktorer knyttet til dette.

Som nevnt og kjent for alle som har drevet med graskonservering i mange tiår, og fordi vi holder på med biologiske prosesser, handler det hele tiden om å eliminere risiko. ­Derfor er Felleskjøpets klare anbefaling denne: Den beste måten å forvalte den enestående r­ essursen den norske grasenga representerer, er å ta minst mulig sjanser, følge doserings­anbefalinger og søke kompe­ tanse om n ­ ødvendig. På den måten gir man et enda tryggere bidrag til å sikre norsk ­mat­forsyning.

SAMVIRKE

#03 2022

37

ØKT MATFORSYNING

Øker proteinbetaling på fôrhvete Felleskjøpet sender klart signal som bidrar til å øke produksjonen av matkorn.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

38

SAMVIRKE

#03 2022

NY TABELL PROTEINBETALING I FÔRHVETE: Sats 2021 (øre/kg)

NY Sats 2022 (øre/kg)

12,5

1

5

13,0

2

7,5

13,5

3

10

Protein %

«Vi har et etisk a ­ nsvar for å produsere det vi kan av mat slik at vi ikke presser opp prisene på verdens­ markedet for de som har mindre å rutte med.»

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

-D

ette er på nåværen­ de tidspunkt vårt viktigste bidrag til å øke ­selvforsyning­en av matkorn, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

Russlands invasjon i Ukraina får en rekke konsekvenser for det internasjonale matmarkedet.

Tidlig i mars gikk Norges Bondelag ut og sa at det haster med å øke matkorn­ produksjonen i Norge. Felleskjøpet er leveringsdyktig på kort sikt, men er også bekymret for det som har skjedd i ­Ukraina og hvilke følger dette kan få for norsk matforsyning.

– Vi har et etisk ansvar for å produsere det vi kan av mat slik at vi ikke presser opp prisene på verdensmarkedet for de som har mindre å rutte med, sa konsern­ sjef Svenn Ivar Fure da Felleskjøpet fortalte om sine kortsiktige tiltak for å sikre matforsyningen.

Konkrete tiltak Felleskjøpet definerte tidlig i mars tre konkrete tiltak for å øke selvforsyningen på kort sikt:

• Økt proteinbetaling til fôrkorn av hvete.

• Økt produksjon av såkorn, spesielt hvete, foran kommende sesong.

For såkorn som er bestilt, men ikke utlevert, er også Felleskjøpet fleksible dersom den enkelte kornbonde vil endre bestillingen til hvete.

• Sikkerhet for leveranse av gjødsel til årets vekstsesong.

– For å øke produksjonen av mat­ hvete trenger kornbonden tilstrekkelig trygghet for lønnsomhet. Våronna står for døra. Tydelige signaler fra staten og ­avtalepartene er viktig, så skal vi gjøre vårt for å fortsette å være leverings­ dyktig, sa konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Firedobling Felleskjøpet bestemte seg for å fire­ doble sine satser for proteinbetaling for ­fôrkorn av hvete kommende sesong.

– Dette håper vi kan stimulere til økt hveteproduksjon. Økt proteintillegg på fôrhvete er Felleskjøpets bidrag til å redusere den økonomiske nedsiden ved mathvetedyrking dersom vær og dyrkingsforhold gjør at hveten ikke holde matkvalitet, sa Svenn Ivar Fure da nyheten ble kjent.

For fôrhvete med proteininnhold på 12,5% gis det i dag et proteintillegg på 1 øre pr. kilo. For kommende sesong økes denne satsen til 5 øre. Fôrhvete med 13,0% protein får et økt tillegg fra 2 til 7,5 øre pr. kilo. Og for fôrhvete med 13,5% protein økes tillegget fra 3 til 10 øre pr. kilo.

Redusert risiko Felleskjøpets beregninger viser at økning i proteinbetaling på fôrhvete i stor grad vil dekke opp for den økte gjødsel­ kostnaden kornprodusenten vil ha knyttet til det ekstra gjødselbehovet som trengs for å kunne lykkes med produk­ sjon av hvete til mat.

– Dette tar ned risiko i betydelig grad, og er et tiltak vi håper bidrar til å gi kornprodusenten den økonomiske tryggheten de trenger for å tørre å satse på mathvete, sier Amund Dønnum, ­forretningsområdesjef i Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#03 2022

39

GRAS

NYHET!

SPIRE Surfôr Fiber

«Høy produksjon og kraftig vekst.»

På tampen av 2021 kom Felleskjøpet med en ny strandsvingelbasert frøblanding tilpasset norske forhold. Den egner seg bra til å gi kua et godt fibertilskudd, og er en bedre utnyttelse av den totale grovfôrrasjonen.

Tekst: Nathalie Marie Hjelmerud

F

røblandingen viser høy produk­sjon og kraftig vekst, og konkurrerer godt mot kveke.

I tillegg gir den gode avlinger over flere år, forteller Finn Bjørnå, fagsjef såvarer i Felleskjøpet Agri.

– Enga bruker litt tid på å etablere seg, men når den har gjort det gir den høy produk­sjon og sterk vekst, sier Bjørnå.

SPIRE Surfôr Fiber har høyt ­innhold av mjukbladet strandsvingel fra fire ulike sorter, samlet 70 prosent. I tillegg er det ti prosent av hver av ­artene flerårig raigras, timotei og rødkløver. Dette gjør blandingen godt tilpasset norske forhold.

Frøblandingen har også et fantastisk

FAGSJEF SÅVARER: Finn Bjørnå

40

SAMVIRKE

#03 2022

r­ otsystem som gjør at den tåler et tøft klima med tørke og regn godt. Det ser ut til at den kan gi gode avlinger over flere år, og viser god konkurransekraft mot kveke.

Det høye fiberinnholdet senker hastig­ heten gjennom fordøyelsessystemet til kua. SPIRE Surfôr Fiber anbefales ikke å være eneste fôr til melkeku, men kan ut­ gjøre 20 til 30 prosent av grovfôrrasjonen.

- Fiberen gjør at du får bedre utnyttelse av grovfôret ditt generelt, da fôret går sakte gjennom fordøyelsessystemet og fôropptaket øker, sier Bjørnå avslut­ ningsvis og legger til «kuas mager har det bedre».

Ny Grovfôrkatalog!

Vi heier på at bonden skal få produsert mye og godt grovfôr til dyra sine. Se våre produkter for å få til nettopp dette. Vi har også samlet flere nyttige og inspirerende artikler for at grasbonden skal lykkes med avlinga! Du kan hente katalogen på din avdeling!

SKANN MEG

Innhold*: • 70 % Strandsvingel (4 ulike sorter) • 10 % Figgjo flerårig raigras • 10 % Grindstad timotei • 10 % Gandalf rødkløver Såmengde: 5 – 6 kg pr. daa Sådybde 0,5 – 1 cm Nyhet! Såfrø i storsekk Etter ønske fra markedet tilbyr Felles­ kjøpet Agri de tre mest populære ­blandinger i 200 kilos storsekk:

«Fiberen gjør at du får bedre utnyttelse av grovfôret ditt ­generelt, da fôret går sakte ­gjennom fordøyelsessystemet og fôropptaket øker.»

Finn Bjørnå Fagsjef såvarer i Felleskjøpet Agri

• SPIRE Surfôr Pluss 10 • SPIRE Surfôr Vinter • SPIRE Surfôr Normal

SAMVIRKE

#03 2022

41

PLANTEVERN

Balaya – nytt ­soppmiddel i korn ©

På samme måte som mot ugras, er det også i soppbekjempelsen viktig å variere mellom virksomme stoff for å hindre resistensutvikling. Det nye soppmidlet Balaya har andre virkestoffer enn mange av de kjente sopp­ midlene på markedet, i tillegg er det regnfast etter kun 30-60 minutter, virker både kurativt og forebyggende, og har et bredt behandlings­ vindu. Med andre ord, et nytt og spennende produkt i verktøykassen til å ­bekjempe sopp i korn.

Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantevern

B

alaya er godkjent til bruk i alle kornarter og virker mot en rekke sykdommer. ­Produktet virker bredt mot en rekke kornsykdommer, se tabell 1.

I hvete har Balaya spesielt god virkning mot hvetebladprikk (Septoria tritici) og brunrust. I bygg har Balaya meget god virkning mot byggbrunflekk og spragle­ flekk (ramularia).

Hveteaksprikk og ramularia er foreløpig ikke på den norske etiketten, men er under oppdatering.

Balaya har ifølge forsøk av BASF vist meget god forebyggende beskyttelse ved full dose, med langtidseffekt opptil 6-7 uker, og lenger enn andre triazoler.

Dette er takket være langtidseffekten av Revysol.

Behov for et nytt soppmiddel ­resistensstrategi?

Vi har en rekke gode soppmidler til bruk i korn på det norske marked, så da spør man kanskje om vi trenger enda et nytt soppmiddel? Til det er å svare et klart ja! De fleste soppmidler på markedet inneholder triazolen protiokonazol, enten alene eller i ferdigformulering med forskjellige virkestoffer fra SDHI-grup­ pen. Fra Europa og våre naboland er det dokumentert redusert effekt av triazoler spesielt mot hvetebladprikk.

42

SAMVIRKE

#03 2022

Foreløpig har det ikke vært registrert antydninger til resistens i Norge og bøndene trenger mangfold og alterna­ tive produkter med ulik virkemåte til veksling for fortsatt å bevare effekten av soppmidlene. Balaya med Revysol© er et kjærkomment supplement til variert bruk og for å forebygge resistensut­ vikling.

Anbefalt bruk og hvordan gjøres det Balaya har meget god både forebyggende og kurativ virkning. Første sprøyting bør uansett foretas tidlig, ved de første tegn til sykdomsangrep eller symptomer for å oppnå god kontroll. Produktet er ­godkjent til bruk ved angrep i vekst­ stadium BBCH 30-69 (beg. strekning – blomstring avsluttet) og behandlings­ fristen er 35 dager. Anbefalt dosering er 50-150 ml, men varierer fra kornart til kornart og type angrep (se tabell 1).

Høyeste dose, 150 ml, er mest aktuell ved etablert angrep, høyt smittetrykk og mottakelige sorter.

Bygg Anbefalt dose: 75-100 ml/daa. Som oftest er en be­ handling tilstrekkelig i perioden BBCH 37- 49 (flaggbladet på vei ut-første snerp synlig) mot grå øyeflekk, byggbrunflekk og mjøldogg.

50 ml er aktuelt forebyggende og i ­sykdomssterke sorter. De fleste ­erfaringer og forsøk har gitt meravling ved begynnende aksskyting, selv om en ikke finner mye sjukdomsangrep. Etter aksskyting kommer veldig ofte sykdom­ mene spesielt i 6-radsbygg. I norske forsøk var Balaya minst like god avlings­ messig som andre aktuelle soppmidler (ledd 5, figur 1.)

Havre Balaya har effekt mot havrebrunflekk, men ingen effekt mot fusarium. På grunn av strobilurin-innholdet får man i havre en del «greening-effekt» og senere fysiologisk modning av halmen spesielt ved senere bruk og høyere doser. Derfor er Balaya mest aktuelt ved angrep av havrebrunflekk i perioden BBCH 32-49 fra 50 ml og maks 75 ml per daa.

Hvete I vårhvete er ofte en behandling til­ strekkelig omkring akskyting med ­75-100 ml Balaya per dekar. Spesielt Mirakel er sterk mot sjukdommer.

Ved redusert jordarbeiding og hvete etter hvete vil en oftere få angrep av hvetebrunflekk (DTR) etter regnperio­ der. Angrep kan forekomme allerede fra avsluttende busking – begynnende strekning (BBCH 30). Balaya 50 ml/daa anbefales da å blandes med Proline, 20 ml/daa for å forsterke effekten.

TABELL 1. Balaya – virkning mot sopp i korn

Balaya 150 ml

Hvetebrun­ flekk (DTR)

Hvetebladprikk

Hveteaksprikk

Gulrust

Grå øyeflekk

Byggbrunflekk

Spragleflekk Ramularia

Mjøldogg

Fusarium

2

1

1

1-2

1-2

1

1

2-3

4

1 = Svært god

2 = God

3 = Svak

4 = Ingen

FIGUR 1 I høsthvete og rughvete er normalt syk­ dompresset større. I områder med mye høsthvetedyrking i vekstskifte er hvete­ bladprikk (Septoria triticii) mye mer utbredt ved siden av hveteaksprikk og hvetebrunflekk. Med sin svært gode effekt mot hvetebladprikk vil Balaya være meget aktuell, der hvor det kun er aktuelt med én behandling eller som en av behandlin­ gene der en må sprøyte to ganger. For å få god kontroll på gulrust er det viktig med tidlig sprøyting i begynnelsen av angrepet.

Avling og hektolitervekt

Aktuelle løsninger: Hvetebrunflekk (DTR) tidl: Balaya + Proline 50 + 20 ml/daa (v/angrep BBCH 32-39) + SDHI-løsning v/aksskyting (Siltra Xpro / Elatus Era) Hvetebladprikk + -aksprikk: Balaya 100 ml/daa v/aksskyting (150 ml hvis ­kraftige angrep) Ved angrep av gulrust er det viktig å sprøyte ved første funn, spesielt i meget mottakelige sorter. Balaya er god mot gulrust, der begge aktive stoffer er gode, spesielt strobilurin-delen.

Avling og hektolitervekt per ledd i de tre vårbyggfeltene i 2021

I høstrug er doseringen som i høsthvete og aktuell til bekjempelse av brunsrudt og mjøldogg.

Gode bruksegenskaper Balaya tas meget raskt opp i bladene etter sprøyting og er regnfast etter 30-60 minutter, noe som er en klar fordel ved ustabilt vær. Når det gjelder avstands­ krav til vann er det 10 meter, og ingen krav til vegetert buffersone (VBS). Dette kan reduseres til 5 meter ved bruk av avdriftsreduserende dyser. I høsthvete er det derimot krav om 10 meter VBS, så her kan ikke avstandskravet reduseres med nevnte dyser.

Balaya Balaya består av det nye virkestoffet mefentriflukonazol, handelsnavn Revysol© og strobilurinet pyraklostrobin (Comet Pro). Revysol tilhører virkemåtegruppen triazoler, men i motsetning til konvensjonelle triazoler på markedet (i Norge kun Proline©), er det den første isopropanol-azolen.

På grunn av sin fleksible «krok» tilpasser Revysol seg lettere til «mål-­ enzymet», selv om «target-site» mutasjoner har utviklet seg i soppen.

Balaya er blandbar med en rekke plante­ vernmidler, er i avgiftsklasse 3 og leveres i pakningsstørrelse på 5 liter.

SAMVIRKE

#03 2022

43

GROVFÔRØKONOMI

Beiting for økt konkurransekraft Norsk melkeproduksjon har to sentrale utfordringer: tap av konkurransekraft mot importert vare og tap av oppslutning rundt norsk husdyrhold. Beiting er et tiltak som kan være med på å bedre situasjonen på begge fronter ved å redusere framstillingskostnaden, og samtidig øke legitimiteten ved å vise fram god dyrevelferd.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv

P

rosjektet «Grovfôr 2020» har i de siste årene satt grovfôrøkonomi på dags­ orden. Den gjennomsnittlige grovfôrkostnaden til deltak­ erne i prosjektet ble regna ut til å være på 2,70 kr/FEm ferdig levert til fjøset.

Vi kan forvente at disse prisene har økt med 20-40 % siden prosjektet ble ­gjennomført. Kostnadsfordelinga var i 2019 i gjennomsnitt 1,30 kr per FEm og 1,40 kr per FEm for henholdsvis dyrking og høsting av grovfôr.

Kostnadsfordel­ingen mellom arbeids­ operasjonene ved grashøsting er vist i Figur 1. For å r­ edusere kostnadene i grovfôrproduksjonen vil det være mest effektivt å redusere høstekostnaden da denne ikke nødvendigvis går ut over kvaliteten og størrelsen på avlinga, noe som kan være tilfellet ved redusert

44

SAMVIRKE

#03 2022

­ yrkingskostnad. Den billigste måten d å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, og ifølge tallene fra Grovfôr 2020 vil dette kunne halvere grovfôrkostnaden i sommerhalvåret.

En annen måte å spare kostnader på er å direktehøste og fôre ferskt gras. En vil da kunne redusere høstekostnaden knytta til ensilering, nett og plast i tillegg til antallet arbeidsoperasjoner.

En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum.

Direktehøstinga gjør det mulig å spare høstekostnader også på jorda som ligger langt fra fjøset.

Tidlig beiteslipp og aktuelle ­beitestrategier For å utnytte beitearealene i nærheten

av fjøset best mulig er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beite­ sesongen. Dette oppnås best gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet som vist i Bilde 1. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er ­nødvendig vil variere gjennom sesongen.

Det bør legges opp til én høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet og en kan forvente avlinger tilsvarende 500-700 FEm per dekar.

Tilgang på skifter med eldre eng og ­skifter med vårsådd høstrug og raigras

Hvordan ­lykkes med tidlig ­beiteslipp: • Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Tidlig etablering av skifter med høstrug og raigras i nærheten av fjøset, gjødsles med 3 tonn husdyrmøkk/daa • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10-12 cm plantedekke • Gi beiteplantene en pause ­mellom hver avbeiting for ­raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling (1 kg N/uke/ daa fordelt på 2-4 overgjøds­ linger på ettersommeren) • Tilpass innefôring og kraftfôr­ nivå til beitetilbudet, velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved godt beite

HØSTEKOSTNAD I PROSENT:

Slåing: 14 Spredning: 1 Raking: 6 Pressing/pakking: 35 Samling: 8 Lessing: 7 Transport: 13 Nett og plast: 13 Ensilering: 7

FIGUR 1: Gjennomsnittlig høstekostnad for deltakerne i prosjektet «Grovfôr 2020» fordelt mellom arbeidsoperasjon i prosent av totalkostnad. Prosjektet har en gjennomsnittlig høstekostnad på 280 kr per rundball. Alle disse kostnaden kan du kutte ved å la kua selv høste grovfôret på beite.

BILDE 1: Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter s­ tørrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.

vil kunne gi en lang og stabil ­beitesesong.

Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være ­beiteklart fem til sju uker etter såing.

Det anbefales en såmengde på 8-10 kg høstrug/daa og 2-4 kg raigras/ daa for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. 3 tonn nedmoldet husdyrgjødsel per dekar er tilstrekke­ lig gjødsling om eldre eng er forkultur.

Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rugbeite. For å kunne starte beite­ sesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 10-12 cm langt.

Etter ­etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask gjenvekst. Det er viktig med tilstrekkelig beitepress og ­beitepussing for å unngå at rugen skyter

SAMVIRKE

#03 2022

45

GROVFÔRØKONOMI

FIGUR 2: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

KRAFTFÔRBEHOV PÅ BEITER MED ULIK KVALITET OG GRASMENGDE (FEm/ku/dag) 14

Kg kraftfôr/ku/dag

12 Dårlig (10 FEm)

10

Middels (12-15 FEm)

8

Godt (15-20 FEm)

6 4 2 0

15

20

25

30

35

40

45

Avdrått, kg EKM/ku/dag

etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beite­kvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen.

Det vil være økt behov for gjødsling når raigraset tar over for rugen på etter­ sommeren og det er anbefalt 1 kg N/daa/ uke fordelt på to til fire overgjødslinger for å opprettholde gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer priori­ teres fremfor mer ekstensive arealer.

Oppretthold tørrstoffinnholdet i mjølka For å kunne opprettholde vommiljø og fettinnholdet i mjølk i beitesesongen er det nødvendig å tilstrebe best mulig praksis for tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôrings­ strategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøv­tygging og vomstabilitet. Den lave ­andelen fi ­ ber i ­beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret. Det er viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde

46

SAMVIRKE

#03 2022

smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed lavt opptak av fiber.

Ved bruk av fullfôrblander vil det være nødvendig å tilsette Ensil Fullfôr for å redusere faren for varmgang i fôret.

Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder, og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre forholda til de fiber­ nedbrytende mikrobene. Pluss Vom­stabil inneholder natrium bikarbonat som reduserer pH-svingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Kraftfôrslag og kraftfôrmengde Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er ­kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å kontrollere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset.

Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som én kg tørrstoff.

Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil kua redusere opptaket av beitegras med opptil én kg tørrstoff. Ved et opptak av godt beitegras på opp mot 20 FEm er kraftfôrbehovet på beskjedne seks kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 2). Ut ifra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beite­ sesongen. Halvdårlige beiter og dårlig konservert fjorårsfôr gir en energi- og proteinfattig rasjon som vil kreve større kraftfôrrasjoner. En må da velge et kraft­ fôrslag som Formel Elite eller Formel Premium med lavere andel lettfordøyelig stivelse tilpasset større kraftfôrmengder.

Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil behovet for kraftfôr være vesentlig lavere. Da vil kraftfôr med økt andel norsk korn fungere godt om en er påpasselig med å redusere kraftfôret i forhold til beitetilgangen. Formel Basis og Formel Favør vil kunne brukes som

BILDE 2: Fôring med direktehøsta gras gir høgt fôropptak. For å sikre appetittfôring er det viktig med hyppig fôrskyving da det lave tørrstoffinnholdet gjør at kyrne eter ferskt gras mye raskere enn fortørka gras.

eneste kraftfôr og vil gi en billig fôr­rasjon med høg norskandel. Med tanke på fettprosent vil det derimot være for­ nuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel ProFet er spesial­ laget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og buffer­ stoffer for et bedre vommiljø. Formel ProFet har i produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i mjølkefett på beite. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og innholdet av melkefett har vært på under 3,8 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunn­ kraftfôr sammen med Formel Basis eller Formel Premium.

Innefôring med ferskt gras I Danmark har det i lengre tid vært lave priser på mjølk samtidig som at fôrvareprisene har økt. Redningen for mange har vært å stadig bli bedre på å redu­sere prisen på grovfôret og den totale fôrkostnaden. Dette har ført til

at bruken av direktehøsta gras har fått en ny vår. Fôring med ferskt gras tilbyr kyrne samme gode ernærings­messige kvalitet som ved beiting, men gjør det samtidig mulig å ta i bruk arealer som ligger l­ enger unna fjøset. Dette gir også mulighet til å høste ferskt gras i de dagene det er for vått i jorda for beiting.

Ferskt gras inneholder mer høgverdig protein og sukker enn ensilert gras, og gjør at en kan redusere innholdet av innkjøpt protein i fôrrasjonen.

«Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil ­behovet for kraftfôr være ­vesentlig lavere.»

God økonomi i å fôre ferskt gras • Reduserer høstkostnaden med opptil 80 % i forhold til ensilert fôr • Reduserer næringstapet ved høsting til et minimum.

Fra 12-20 % ved ensilering til 1-3 % ved direktehøsting • Gir et fôr med god smakelighet og høg fordøyelighet som ­reduserer behovet for kraftfôr i fôrrasjonen • Høgt innhold høgverdig ­ protein og sukker

SAMVIRKE

#03 2022

47

SAU

Gode slakteoppgjør starter på våren Vi sier ofte at alt henger sammen med alt. Så er også tilfelle i saueproduk­ sjon. God og stabil fôring med fokus på energi, protein og riktig mineral­ status på søya året rundt gir gevinster på lammetilvekst og god helse.

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef

F

or at søyene skal kunne gi god tilvekst til foster- og etter hvert de nyfødte lamma, trenger ho å være best mulig rustet for å gi god mjølkeproduksjon. Et av de beste sjekkpunkter for deg som produ­ sent er jevnlig holdvurdering. Å sørge for et mest mulig stabilt hold på søya er viktig for å få en god mjølkeproduksjon.

Et hold på 3,5 er et godt utgangspunkt for hele innefôringsperioden.

God dekning av energi reduserer faren for sykdom Energibehovet til søya som dier tre lam ligger på rundt 3,4 fôrenheter. På inne­ fôring suppleres grovfôret med kraftfôr for å sikre tilstrekkelig energi. Økt tilgang på kraftfôr vil føre til større mengde stivelse i fôringa, og dette kan gi risiko for sur vom. Flere tildelinger av kraft­ fôr gjennom døgnet bidrar positivt for å forebygge dette, fordi pH i vomma blir mer stabil. En godt sammensatt fôrplan med balanse av energi, protein og fiber er viktig. Da utnytter dyret både kraftfôr og grovfôr mest mulig, og vommas m ­ ikrober

48

SAMVIRKE

#03 2022

har størst mulig produksjon. Dette er viktig for både energidekning og proteintilførsel.

Får ikke søya tilstrekkelig energi vil den være utsatt for ketose. Dette starter ­allerede før lamming, når fosterproduk­ sjonen er på topp i høgdrektighets­ perioden. Å gi dyra energitilførsel som ikke belaster vomma er et godt råd. Pluss Energibalanse Tørr, og Pluss Energi­ balanse flytende er begge gode produk­ ter til dette formålet. Men det viktigste tiltaket er å legge til rette for et høgt grovfôropptak, med grovfôr som har et godt energiinnhold. En grovfôranalyse av dine ulike slåtter gir deg viktig informa­ sjon som energi, protein og fiberkvalitet.

Ta ut analysen når du er ferdig med innhøstingssesongen, det hjelper deg til å planlegge bedre. Da kan du plan­ legge bedre og gi riktig grovfôr til riktig innefôringsperiode.

Våren er lunefull – støttefôring viktig Etter hvert som søyene har lamma, og vårværet tillater det er det godt å få dem

ut. Ofte er dette tidlig, og grasveksten har ikke kommet i gang for fullt. Da er det fortsatt nødvendig med støtte­ fôring. ­Stabil tilgang av energi bidrar til å opprett­holde god mjølkeproduksjon på søya, og dette igjen gir god lamme­ tilvekst. Samtidig som frisk luft og bedre plass reduserer smittepresset.

Arbeidsbelastningen er ofte høg denne tiden på våren, så effektive fôringsopp­ legg er nødvendig. Vi anbefaler å støtte­ fôre med Formel Grov direkte på bakken.

Denne store pelletsen gir mindre svinn, siden den ikke løser seg opp like raskt som vanlig pellets. Mengden som skal benyttes må tilpasses tilgang på beitegras, og søyas behov. Formel Grov blir levert i storsekk og bulk, og bestillingssesongen er fra februar til tidlig mai. Vi får mange positive tilbakemeldinger, og bruksom­ rådene utvider seg. Der de har sauen ute hele året, og vær og klima tillater fôring direkte på bakken, benyttes den også som støttefôring gjennom hele vinteren.

Derfor har vi også en bestillingsperiode på høsten for å dekke opp disse ønskene.

% i ulike slakteklasser

FIGUR 1: Viser at høg vårtilvekst i gram pr. dag gir positivt utslag på klassen lamma oppnår på høsten.

Kilde: Nortura.

Slakteklasse < 249

Formel Grov benyttes også som «vanlig» kraftfôr til søyene på innefôring rundt lamming. Næringsinnholdet i Formel Grov er mest lik vanlig Formel Sau. Husk på gode hygieniske forhold ved fôring direkte på bakken eller på talle i forbindelse med lamming. På utmarka bør det strøs over nye områder hver dag.

God sammenheng med vårvekt og slakteoppgjør Støttefôring på lamma med kraftfôr reduserer også press på søya. Små lam har andre behov enn voksen søye. De er ikke ferdig utviklet drøvtygger, og trenger tilførsel av andre vitaminer og mineraler enn søya. Vi anbefaler Formel Lam til lamma. Den har god smakelighet og er riktig sammensatt for å gi raskt opptak og best mulig start. Gode vårvekter på lamma gir et godt utgangspunkt for å få robuste lam til sommerbeite. Det er vist god sammenheng med vårvektene og slakteklasser. Jo høgere vårtilvekst jo større sjanse for god kjøttfylde. Lam som har god tilvekst på våren, tåler også ei høgere vekt før de blir for feite.

Overgangsfôring kan være utfordrende Overgangen fra innefôring til beite gir en ny utfordring for vommas f­ unksjon.

Tidlig beitegras er rik på protein og energi, men har ofte lite fiber. Dette kan gi løsere avføring enn ønskelig. Vommikrobene trenger tid på å tilvenne seg et nytt fôrslag. Gjør da overgangen så

250-299

smidig som mulig, Mange benytter også støttefôring med grovfôr i overgangen til fullt beite. Velg da et grovfôr som har god smakelighet, men også god tilgang på fiber. Proteinnivået har mindre betydning om de samtidig har tilgang på beitegras. Om sauen får velge litt grovfôr / beite etter eget ønske går ofte overgangsfôringa bedre. Fôres det inne på natta, kombinert med dagbeiting den første tida så sørg for at søya har spist godt inne før den slippes på beite.

Etter hvert som beite utgjør en større andel av rasjonen reduseres behovet for kraftfôr til søya. Lamma har lite opptak fra beite og kan fortsatt få stor hjelp av litt ekstra. Så lenge dyra går på hjemme­ beite er det jo fortsatt mulighet til å støttefôre med kraftfôr i takt med beitets utvikling, men når dyra forlater gården for å utnytte utmarksbeite er det mjølk fra mor og etter hvert frodig beitegras som er tingen.

Husk alltid vitaminer og mineraler på beite Et viktig tiltak for å forebygge sjukdom både på søya og lam er tilstrekkelig dekning av vitaminer og mineraler hele året. Flere sykdommer og uspesifikke lidelser kan komme av underdekning av ulike mineraler.

Mineralinnholdet i beitegraset er varierende i det ganske land, men vi ­anbefaler alltid tilførsel av både makro-

300-349

350-399

400+

og mikromineraler til søye som får under 0,5 kg kraftfôr. Det vil si hele sommer­ sesongen når søya beiter. Vår anbefaling er å tilby søya et Pluss-produkt som har totaltstempel. Det betyr nettopp at den inneholder alle de makro- og mikromine­raler som dyret trenger. I vårt Pluss-sortiment til sau har vi både bøtter og steiner som kan settes ut på beite.

Pluss Sau Mineral­bøtte, og Pluss Sau Mineralstein. Vi har også et økologisk godkjent produkt, Pluss Mineralbøtte Natur. Alle disse p ­ roduktene kan gis i fri tilgang. V ­ anlig Pluss Sau-pulver og den økologiske varianten Natura Minovit Sau, kan også benyttes i fri tilgang.

Benyttes produkter som har total­ stempel, kan disse kombineres med Pluss Saltstein Naturell som kun inneholder salt. Dette er et rimeligere produkt enn Pluss Saltstein Hvit. Pluss Saltstein Hvit og Pluss Saltstein Rød inneholder noe mineraler, men mengden er for liten til å gi tilstrekkelig dekning til søya. Alle Pluss og Natura mineralprodukter til sau inneholder ikke kobber, så der det er fare for kobbermangel anbefaler vi Pluss ­Saltstein Rød. Alle saltsteinene er god­ kjent økologisk. Opptaket av mineraler vil nok variere gjennom sommeren.

Ei søye med tilstrekkelig dekning av vitaminer og mineraler gjennom hele sommeren, er bedre rustet til nok en lang innesesong når høsten og ny vinter kommer.

SAMVIRKE

#03 2022

49

KRAFTFÔR

Nyheter i Natura Drøv

Natura, Felleskjøpets økologiske kraftfôr har fått ny sammensetning for å sikre høgeste kvalitet samtidig som at prisene holdes på et lavest mulig nivå.

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef

N

å endrer vi navn knytta til proteininnhold i blanding­ ene, og vi lanserer samtidig billigere energi- og fiber­ kraftfôr.

Kraftfôrblandinger til drøvtyggere Natura Drøv erstatter tidligere Drøv 16, og vil være basisblandingen i ­Natura Drøv-sortimentet til mjølkeku. ­Natura Drøv er et allsidig kraftfôr egna til mjølkeku, ungdyr og slakteokser. ­Proteininnholdet er tilpasset grovfôr med moderat til høgt proteininnhold og egner seg godt i beiteperioden.

Natura Drøv Ekstra erstatter tidligere Drøv 19. Som navnet tilsier er Drøv Ekstra spisset for å kunne dekke pro­ tein- og energibehovet for høgtytende mjølkekyr og geit. Proteininnholdet er tilpasset grovfôr med lågt til moderat proteininnhold.

Prisgunstig nyhet Natura Drøv Karbo er et prisgunstig stivelsesrikt kraftfôr bestående av korn,

50

SAMVIRKE

#03 2022

melasse, mineraler og vitaminer, og kan brukes som eneste kraftfôr i kombina­ sjon med godt grovfôr til ungdyr og ­okser. Drøv Karbo vil egne seg i grunn­ rasjon til mjølkekyr når det brukes grovfôr med høgt proteininnhold eller en tilpasset mengde med Natura Protein.

Råvareblandinger til drøvtyggere Natura Protein er et proteinkonsentrat uten mineraler og vitaminer og brukes som ekstra proteinkilde ved proteinfattig grovfôr eller ved bruk av andre fôrmidler med lavt proteininnhold. Natura Protein kan benyttes til både storfe og småfe.

Natura Fiber er fiberpellets uten mine­ raler og vitaminer og vil kunne brukes som grovfôrerstatter i perioder hvor det oppleves mangel på fiber i fôrrasjonen.

Natura Fiber har et høgt innhold av fordøyelig fiber som sikrer godt vom­ miljø, og kan benyttes til både storfe og småfe.

Navneendringer og ønsker fra kunder Noen av endringen er i hovedsak

navneendringer som Natura Drøv, tidligere Natura Drøv 16, og Natura Drøv Ekstra - som erstatter Natura Drøv 19, men vi har også supplert med en ny blanding.

Det er ønsker fra kunder om mer rene råvareblandinger som kan hjelpe til i situasjoner med lite fiber, og et mer rent karbohydratprodukt. Og nå kan vi altså tilby et bredt sortiment som dekker alle behov, både til storfe og småfe, selv om et mindre utvalg i økologiske råvarer gir noen begrensninger.

Med de siste endringene vi har utført for råvareblandinger, der Natura Drøv Karbo og Natura Fiber kommer inn, dekker vi samtidig disse ønskene fra våre kunder.

Fra før av har vi også en ren protein­ råvare-blanding i Natura Drøv Protein, som nå bare heter Natura Protein.

Uendrede blandinger Følgende blandinger til økologisk ­drøvtyggerproduksjon er som før:

• Natura Sau kan brukes til søyer og l­ ivlam fra innsett til beiteslipp.

Protein- og energiinnholdet vil være tilpasset sesongen.

• Natura Drøv Viola er et kraftfôr til deg som ønsker et soyafritt alternativ. Fôret er basert på råvarer fra nærliggende land og det passer til godt og middels godt grovfôr. Mineralinnholdet er tilpasset storfe og geit.

• Natura Drøv Start er et kraftfôr spesial­tilpasset kalv, lam og kje. God smakelighet på fôret gjør at dyra starter tidlig å spise, noe som er bra for drøvtyggerutviklingen. Vitamin- og mineralinnholdet sikrer optimal vekst og utvikling. Kan gis med fri tilgang fra fødsel til cirka 3 måneder. Etter 3 måneder gis det etter norm.

«Det er ønsker fra kunder om mer rene råvareblandinger som kan hjelpe til i situa­ sjoner med lite fiber, og et mer rent karbo­ hydratprodukt.»

Ta kontakt med din lokale salgs­ konsulent om du ønsker mer ­informasjon om ­produktene og råd om bruk av råvare­sortimentet.

SAMVIRKE

#03 2022

51

POTET OG GRØNNSAKER

Grønnsaksteknikk 2022 RYGGE: Låven på Carlberg Gaard ble en så fin møteplass og faglig arena for potet- og grønnsaksprodusenter at neste års konferanse allerede er planlagt på samme sted.

Tekst: Karstein Brøndbo

E

n stor forsamling potet- og grønnsaksprodusenter samlet seg i låven på Carlberg Gaard 15. mars for å få med seg det siste innen sitt felt.

- Grønnsaksteknikk ble opprettet for å skape en arena for grønnsaksprodu­ senter i Norge. De er leverandører til grønnsaksindustrien, og vi hadde ingen naturlig arena hvor vi kunne treffe kundene våre. Vi har hørt om hvordan politikken påvirker oss, hvordan ramme­betingelsene endrer seg, om agronomien og det som skjer nedi bakken. Vi i Grønt Maskin ønsker å levere kunnskap til våre kunder, og Grønnsaksteknikk er en fin måte å vise hvilken merverdi våre kunder får. Det er også en viktig arena for å møte kolleger og bransjefolk. Vi ønsker at Grønnsaks­ teknikk skal være et årlig arrangement som tar opp nye ting hvert eneste år, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin, som er en del av Felleskjøpet.

Han ønsker velkommen til neste Grønn­ saksteknikk 1. februar 2023.

Gode fagforedrag Gjennom dagen fikk vi presentert ny kunnskap, forskning og trender, og vi så gode eksempler på hvor viktig det er med presisjon i såing, gjødsling, vanning og ugresshåndtering. Dyktige fagfolk og gode diskusjoner etter foredragene og i pausene ble godt mottatt av publikum.

Mange faktorer spiller inn. Noe kan man

52

SAMVIRKE

#03 2022

kontrollere selv, mens politikk og klima dessverre ikke er noe man har makt over. Derfor er det viktig med kunnskap, forberedelser, erfaring og deling av informasjon, slik at man har best mulig utgangspunkt for å lykkes.

Muligheter for vekst i grøntsektoren – Det er muligheter i grøntsektoren, selv om vi har mange utfordringer om dagen knyttet til strøm, gjødsel, ustabilt marked og arbeidskraft, startet Thor Johannes Rogneby i Grøntutvalget i Norges Bondelag. – Grøntsektoren har som mål å øke markedet med 75 prosent og øke norskandelen med 50 prosent innen 2035. Med en økning fra 3,1 til 5 om dagen vil flere spise mer grønt, vi kan få flere til å foretrekke norske grønnsaker, blant annet innkjøperne i offentlig sektor. Vi har nok arealer, men vi trenger innovasjon og godt sam­arbeid i verdikjeden og samarbeid mellom dyrkerne på pris, som konkurranseloven gir muligheter til, sa Rogneby.

Biostimulanter hjelper plantene mot stress Ole Morten Nyberg i Norgro presenterte biostimulanter, en samlebetegnelse på stoffer eller mikroorganismer som bistår til en fordelaktig vekst hos planter ved siden av eller sammen med gjødsel og plantevern. Kystbondens erfaringer med bruk av tang som gjødsel ligger bak, og Norgro begynte å jobbe med tang­ ekstraktet Acadian i 2016 sammen med

Azelis, først med dypping av setteløk, hvor man kunne se klare effekter på rotdanning og spiring allerede etter 48 timer. Biostimulanter brukes til mange ulike planter fra prydplanter, frukt, bær, grønnsaker, potet og urter. Felles er at bedre og mer rotdanning gir en mer robust plante. Man ser også redu­ sert stress av temperatur, tørke, fukt og skadegjørere. Effekten forklares med en stimulering av naturlige plante­ hormoner. Kontakt Norgro for råd om bruk og preparater.

Hva gjør vi når sprøytemidlene ­forsvinner?

Grønnsaksrådgiver Hilde Marie Saastad i NLR Øst gikk gjennom hvordan NLR jobber for bruksutvidelser av allerede godkjente plantevernmidler (Minor Use) og dispensasjoner. Hun pekte også på agronomiske virkemidler som dyrkeren selv kan gjøre med ugraskamp gjennom hele vekstskiftet, falskt såbed for å lure ugraset, radrensing, termisk behand­ ling og luking. Hun snakket også om ugrasroboten Kilter, som bare sprøyter ugraset og reduserer sprøytemiddel­ bruken med 95%, og utprøvinger med SoilSteam. Kontakt NLR om du trenger råd om dette.

Bekjemp ugraset før du dyrker ­grønnsaker - Man kan godt bekjempe ugras uten kjemi med riktig strategi og utstyr, sier Thomas Holz, rådgiver i økologisk

PUBLIKUM: Det var deltakere fra fjern og nær, og både små-, mellomstore- og store produsenter som møtte opp. Eirik Navekvien Fotland, kommunikasjonsrådgiver i Felleskjøpet, loset forsamlingen gjennom dagen og de ulike foredragene.

grønnsaksdyrking i Norsk Landbruks­ rådgiving. Han prioriterer enkle, rime­ lige og effektive agronomiske tiltak for å redusere ugraset så mye som mulig, slik at man kan få full effekt av dyre tiltak som falskt såbed, flamming og luking.

– Beitepusseren er gartnerens viktigste redskap for å bekjempe ugras og for å redusere frøbanken i hele vekstskiftet.

Den kan brukes selv om det er fuktig.

Mos ugraset ned til rothalsen alltid etter høsting før det setter frø. Bruk den rundt åkeren, på kjøreveier og i vannveier.

Etter såing eller planting må man ta ugraset så tidlig som mulig, gjerne på frøbladstadiet for å unngå at 5 – 10% av ugraset overlever ugrasharving og første radrensing. Kjør grunt etter oste­høvelprinsippet og tett på nytteplantene så snart man ser spirer og før ugraset får sjanse til å utvikle rotsystem. Man må radrense ofte, skifte mellom redskaper og bruke tid på innstilling. Det er den best betalte arbeidstida man har som økologisk grønnsaksdyrker. Hvis man klarer å ligge i forkant og ikke k ­ ommer på etterskudd til 1. juli, kan man ta sommerferie, sier den entusiastiske rådgiveren.

34 sorter potet Hvis du er over middels interessert i ­potetsorter, bør du ta en prat med Alf Einar Bjørnstad i Norgro. Han har et stort utvalg av sorter til alle formål fra pommes frites til småpoteter på 20 – 40 mm, som er den nye trenden som treffer

en ny forbrukergruppe. Asterix er den største sorten med ca. 1000 tonn sette­ potet. Så kommer Mandel, Innovator, Folva, Fakse og Lady Claire. Markedet vil gjerne ha gule, glatte sorter med tynt skall – en norsk Amadine. Nye sorter skal ha gode tørråteegenskaper, være sterke mot potetcystene­matoder, rust, virus og skurv, samtidig som de gir god avling. – Det er vanskelig å finne sorter som er gode på alt, sier Alf Einar Bjørn­ stad, som viste fram følgende 16 sorter: Folva, C­elandine, Anouk, Colombia, Solist, Hassel, G07-1147, Birkeland, Queen Anne, Jule, Jazzy, Darling, ­Alouette, 13-NEP-1, Monte Carlo og ­Toronto. – Potetinteresserte bør lese «Den fantastiske poteten – en kultur­ historie» av Marianne Berg, anbefalte Alf Einar Bjørnstad til slutt.

ARRANGØRER: Engebret Dæhlin og Rainer Hivand, daglige ledere i henholdsvis Norgro og Grønt Maskin, takker for i år og ønsker velkommen til neste ­Grønnsaksteknikk 1. februar 2023.

ENTUSIAST: - Man kan bekjempe ugras uten kjemi så lenge man har riktig strategi og utstyr, sier Thomas Holz, rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking i Norsk Landbruksrådgiving.

Maskiner, høsting og lagring Etter arrangementet kunne de som ønsket bli med til Grønt Maskin for omvisning, maskinprat, pizza og sosialt samvær. Her deltok også represen­ tanter fra Bauer, Omnivent og Dewulf. ­Skånsom innhøsting av potet og gulrot og utfordringer innen lagring var foredrag av henholdsvis Ruben Weltens i Dewulf og Ronnie Laing i Omnivent.

Ta kontakt med Grønt Maskin om du ønsker plansjer fra disse eller andre av ­foredragene.

MASKINUTSTILLING: Etter foredragene var det maskinutstilling hos Grønt Maskin.

SAMVIRKE

#03 2022

53

TRAKTOR

På jobb i ­solskinn og snyfokk

To kamerater fra Sortland vgs Kleiva har fast kjørejobb i hver sin John Deere 6R Ultimate ­Edition, den ene grønn og den ­andre svart. Vi møtte dem på oppdrag på Kvæfjordeidet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

B

jørn-Are Johansen (21) fra Sør­ vik i Harstad kjører svart VW Amarok pickup på privaten og en like svart John Deere 6155R Ultimate Black Edition på jobb.

– Mine ansatte får være med på å bestemme hva slags kjøretøyer vi skal kjøpe, sier Julian Markus Solnes (37), som er innehaver og daglig ­leder for Solnes Multiservice i Borkenes. ­Gaselle-bedriften har doblet omsetning­ en et par ganger de siste årene, og søker etter flere sjåfører. Med åtte ­traktorer, to gravemaskiner og mye ­brøyte­utstyr og strøkasser har de blant annet ­brøyte­kontrakt på ­kommunale veier med Harstad og Tjeldsund ­kommuner. I tillegg til brøyting, strøing og bort­kjøring av snø, tar de også på seg ­graving, belegningsstein og forstøt­ ningsmurer.

GODVÆRSINTERVJU: Traktorsjåførene William Vebostad Trudvang og Bjørn-Are Johansen blir intervjua av maskinselger Arvid Harald Dybvik på en av de finere dagene.

Svart julegave To dager før jul fikk Bjørn-Are over­ levert sin nye arbeidsplass, og siden har det ikke manglet på snø å håndtere med opptil over halvmeteren i døgnet. Vi møter han i sola ved veien fra Harstad til Borkenes. Foran har han en Tokvam V-plog VT320. Bak henger en svart NTS Tor 15T50 dumperhenger.

– Hvordan er følelsen? Det er Arvid ­Harald Dybvik, selger på Park og Anlegg

54

SAMVIRKE

#03 2022

MARKERT: Det er tydelig å se hvem som kommer med John Deere 6155R Ultimate Black Edition og markeringslys. Bildet er fra overleveringen 22. desember. Foto: Arild Harald Dybvik

15T50: Tor-hengeren brukes til å kjøre bort snø på vinteren, og til massetransport på sommeren.

«Gaselle-bedriften har doblet omsetningen et par ganger de siste årene, og søker etter flere sjåfører.»

hos Felleskjøpet i Harstad som spør.

– Æ e storfornøyd med hele oppsettet.

Får mykje oppmerksomhet. Og med markeringslysa i tillegg så ser jo folk kænn som har dessa traktoran.

– Får du brukt mye kjøre-spaken, ­command pro-spaken?

– 6125 R er en ganske stor sekssylindra traktor. Hvordan er det i borettslag?

– Det er det eneste æ bruker nesten, har neven der konstant.

– Det er en ganske grom traktor og med arbeidslysan i tillegg og i kombinasjon med fargen. Det er ganske spesielt. Det er ikke mange som har det.

– Så den fell godt i handa og føles ­komfortabel.

– Den er jo stor, og enkelte plasser kan det bli litt knot. Men det går helt greit om svingradiusen er litt dårlig. Æ ­kommer meg dit æ skal, så det er ikke noe problem.

– Og en svart Tor-hengar. Vi er ­storfornøyd med hengeren også. Vi hadde en demo fra Felleskjøpet på prøve, og vi ble alle enige om i firmaet at vi skulle ha en slik henger. Den lå fint etter traktoren og man merker ikke så mye at man har last.

Grønn 6R med markeringslys Vi beveger oss over til en grønn John Deere 6215R Ultimate Edition med en rød plog foran og en stor fres bak.

I førersetet finner vi William Vebostad Trudvang (21) fra Kvæfjord. Han har mørke solbriller og sans for motorsport.

Arvid intervjuer.

– Dere har jo kjørt mye med dumper­ hengere og testa mye forskjellige ­merker også, og det var veldig artig at dere gikk for Tor-hengeren, som er ganske ny og et premium produkt.

– Ja, det blir spennende og prøve den framover.

– Det her er en ultimatutgave. Du ­sitter godt når du sitter og freser?

– Æ skal ikke klage på kjørekomforten.

Har sittet noen timer i vinter, og æ er storfornøyd med nye armlener og hele traktoren.

– Ja, det gjør den.

– Vi sitter i en 6215 R med en UT 460 U-plog fra Tokvam. Hvordan går det?

– Veldig bra plog. Solid. Den tåler ­overraskende harde trøkk og kan skyve mye snø som den komprimerer. Æ bruka den på parkeringsplassa på roden min på Evenskjær. Halve roden består av ­parkeringsplassa, og da er den supergjæv å ha. Den er fin å dunge opp snø med, i og med at man får løfta den så høgt.

Veldig bra plog. Den kan vinkles alle veier, og den kan også brukes på vei.

Om man ikke kjører over 20 km i tima, kaster den overraskende langt også.

– Det er jo en oversiktlig og grei hytte, og med AutoPowr går det vel greit?

– Ja, det går veldig bra. Det er en solid girkasse med god kapasitet.

– Den er jo fin å manøvrere, både sakte og fort, og når du i tillegg holder på fram og bak, så er den vel veldig behagelig?

– Jo, det er den. Ingen ting å klage på.

Her er det både sub og bra lydanlegg, så det er fint å ha litt komfort når man skal sitte 15 timer og brøyte. Det har kommet noen heftige snøfall de siste dagene, men det går bra når man trives der man sitter.

– Ellers er det litt krom på eksosrør og noen markeringslys som glinser?

– Vi må jo vise hvem det er som kommer.

– Takk for praten!

SAMVIRKE

#03 2022

55

TRAKTOR

John Deere 6R 185 best i DLGs transporttest Bønder og entreprenører kan spare opptil to euro i timen på diesel og dieseltilsetninger ved å velge den mest drivstoffgjerrige og bære­kraftige traktoren ­under 250 hk på vei.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

POPULÆR NYTRAKTOR: Den nye John Deere 6R 185 ble prøvekjørt av mange under Felleskjøpets traktorkaravane i februar, her på Barkåker.

56

SAMVIRKE

#03 2022

T

ransport på offentlig vei er en del av hverdagen for bønder og entreprenører. Den nye 6R 185 er spesielt designet til dette formålet, hvor den spesielt skårer høyt på drivstofføkonomi. Bare tre måneder etter lanseringen er John Deeres kraftige sekssylindrede 6R 185 offisielt den mest drivstoffgjerrige og bærekraftige traktoren under 250 hk på vei.

Alle John Deere-traktorene blir testet i henhold til de strenge spesifika­ sjonene i den krevende DLG PowerMix Transport-testen på DLGs testsenter i

Groß-Umstadt i Tyskland. Test­syklusene på veien omfatter kjøring under typiske driftsbetingelser med lett og tung last.

I DLG PowerMix Transport Test 2.0 brukte den nye 6R 185 bare 355 g/kWh diesel og 14 g/kWh dieseltilsetning/ AdBlue. Avhengig av prisene på diesel og dieseltilsetning blir det mulig å spare opptil 2 euro (ca. 20 kr) i timen under transport, sammenlignet med de to nærmeste konkurrentene. Og det betyr at bønder og entreprenører kan redusere sine driftsomkostninger enda mer.

Dette gjør 6R 185 til den fødte transport­

traktoren. Med en lav vekt uten last på 7,9 tonn, leverer den en maksimal effekt på 234 hk med intelligent effektstyring (IPM). I tillegg er 6R 185 utstyrt med den høyeffektive AutoPowr™-transmission og en gjennomtestet 6,8 l PowerTech™ PVS-motor.

6R 185 fortsetter med andre ord med å bygge på suksessen til 6R-serien. Model 6R 250 har tidligere i PowerMix-testen oppnådd de hittil beste resultatene i klassen over 250 hk. Så nå er John Deere traktorer ubestridte ledende både over og under 250 hk.

INTERIØR MED KJØRESPAK Det var kø for å prøvekjøre på Barkåker, og en av de heldige hadde konkludert før han gikk ut av traktoren. – Dette blir dyrt, sa han.

BREDT UTVALG: Tore Glærum, som er produktsjef maskin, stilte med et stort utvalg traktorer på Barkåker fra John Deere 8RX beltetraktor og nedover.

SAMVIRKE

#03 2022

57

JON OLE FORKLARER

Hva er presisjons­ jordbruk?

P

resisjonsjordbruk kan for nokre verka vanskeleg, ­framand og framleis eit stykke fram i tida. Det treng ikkje vera sant. Presisjonsjordbruket er ikkje berre framtida, det er her no. For å gjere det enklare å forstå og mindre framand, kjem det framover forklaringar av utvalde ord som er knytt til presi­ sjonsjordbruk i Samvirke. Dette blir det første innslaget og det vil denne gongen bli tatt føre seg ord som er relevante i samanheng med gjødsel, som nok ein gong er høgaktuelt.

Seksjonskontroll: Å dele opp arbeidsbredda i seksjonar som opnast og stengast automatisk for å unngå at det påførast innsatsmiddel to gonger. Teknologien finst i gjødsel­ spreiarar, såmaskinar og åkersprøyter.

Bidrar til å minske overlapp og d ­ obbel behandling av plantar eller jord.

Seksjons­­kontoll sparar inn innsats­middel som gjødsel og plantevernmiddel og bidrar til betre og jamnare avling. Også kjend som seksjonsavstenging.

Kantspreiing: Å spreie gjødsel nøyaktig og i korrekt

58

SAMVIRKE

#03 2022

mengde langs jordekanten. Sørgjer for at overlapping-metoden som gjødsel­ spreiarar nyttar seg av ikkje blir brukt langs kanten og difor kastar gjødsla over skiftegrensa. Bidrar til utnytting av all gjødsla som spreiast langs kanten og følgjande betre avling langs jorde­ kanten. Eit rimeleg steg mot meir presis ­gjødsling.

Variabel tildeling: Å variere mengda med innsatsmiddel som blir køyrd ut. Teknologien finst i gjødselspreiarar, såmaskinar, åker­ sprøyter og kalkspreiarar. Det går og an å nytte mobiltelefonen med Yara ­atfarm-appen for å variere gjødsel­ mengda utan GPS-utstyr på ­traktoren.

Bidrar til meir korrekt påføring av innsatsmiddel og betre utnytting av innsatsmidla. Her kan det vera ønskeleg med forskjellig effekt avhengig av ut­ gangspunktet for variasjonen. Ved kalk­ spreiing kan det varierast for jamnast mogleg pH på heile skiftet, medan det ved gjødsling kan varierast etter mengda biomasse på skiftet, for høgast kvalitet.

Også kjend som variabel gjødsling eller gjødselmengde, variabel såing eller såmengde og så vidare.

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

«Presisjons­ jordbruket er ikkje berre framtida, det er her no.»

ÅRETS UNGE BONDE JUBEL PÅ LOKALET: Ei flott og kjekk feiring i selskapslokalet Valdervoll på Valderøya. Her er deltakarane samla, med Årets unge bonde Sofie Høybakk i midten med dottera Henny på armen.

UNGE BØNDER: Sofie Høybakk kom til feiringa i lag med sambuar Odd Eirik Øyen.

Feira av sine eigne Hyllesten av Årets unge bonde kom til lokal­ miljøet utanfor Ålesund før våronna sette inn.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Giske Bondelag

M

jølkebonde Sofie Høybakk frå Vigra på Sunnmøre blei kåra til Årets unge bonde under Agroteknikk i ­slutten av november i fjor.

Bonden og småbarnsmora frå Vigra er den første Årets unge bonde frå Møre og Romsdal. I fjor blei 1200 kandidater nominert til prisen, som blir delt ut i samarbeid mellom Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds.

– Ei stor ære Laurdag 19. februar var det altså klart for den lokale feiringa i regi av Giske Bonde­ lag. Eit selskapslokale på Valderøya i Giske kommune vart pynta og klargjort for feiring.

– Eg hadde aldri trudd at eg skulle bli Årets unge bonde, så det er ei stor ære.

Gleda over det lokale engasjementet er heilt fantastisk. Å feire i lag med dei eg

kjenner så godt frå før, er kanskje den største æra, seier Sofie.

Festen til Giske Bondelag bestod av med­ lemmar frå lokallaget, representantar frå lokale landbruksbedrifter, samt venner og familie av Sofie. Fleire lokale bedrifter og landbruksorganisasjoner bidrog til spleiselaget for å lage ein skikkeleg fest.

Fleire tok ordet under festen og priste den unge vinnaren som har vore ei sterk stemme for det lokale landbruket i Giske og omegn. Bonden blei blant anna omtalt som ei framtidig bjølleku for næringa.

– Ho er ei uredd og optimistisk dame som er både førebilete og inspirator for andre og har på få år som eigar og drivar av eigen gard, vist gode evner som agronom og bedriftsleiar - så tittelen som Årets Unge Bonde er ein vel fortjent tittel, skriv Giske Bondelag i ein epost til Samvirke.

Årets unge bonde: • Årets unge bonde blei utdelt første gang i 2010.

• Prisen er eit samarbeid mellom Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag og ­McDonalds.

• Kriteria for å bli Årets unge bonde er enkle: Bonden må vere matprodusent, under 35 år, og eit sunt førebilete som kan inspirere fleire kloke hovud og driftige hender til å finne vegen til norsk landbruk.

• I fjor blei det nominert 1200 kandidatar til Årets unge bonde.

• Sofie Høybakk frå Vigra i Møre og Romsdal fekk prisen for 2021.

• Prisen er 20.000 kroner i reisestipend. Eit gavekort på Felleskjøpet verd 10.000 kroner og avløysar i inntil ei veke, levert av Norske Landbruks­ tenester.

SAMVIRKE

#03 2022

59

KYLLING

En god start YTTERØY: - Kyllingen har det bedre enn folk, sier Bjørnar Støre, og forteller hvilke fem tiltak han prioriterer for at den skal ha det bra.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-Ross 308-kylling har det godt i sitt beskytta miljø. Rasen er samfunnsøko­ nomisk og bærekraftig. Vi prøvde sakte­ voksende kylling for tre år siden, men da var ikke markedet klart for det. Nå leverer vi kylling som veier 1550 gram i snitt etter 35 dager. Vi har friske dyr og lite svinn uten narasin, innleder femtiåringen på Ytterøy, som flytta fra Solør i guttedagene og har drevet gården siden han var 17. ­Kyllingfjøs nummer to satte han opp i 2016. På grunn av en alvorlig arbeids­ ulykke i februar gjør sønnen Stian det praktiske arbeidet mens Bjørnar blir frisk.

1.

En god plan for renhold

Et par dager før kyllingen blir plukka for slakting, vil Bjørnar Støre ha planen klar for rengjøring av kyllinghuset for neste innsett. Denne oppgaven, som krever to mann, må ikke komme bardus. 7 tom­ dager må utnyttes effektivt for å sikre lite smittepress.

Strø og gjødsel kjøres ut første dag med traktor og lesseapparat, før grovrensen avsluttes med kost på gulvet og trykkluft mot elektriske installasjoner. ­Såpeskum legges på og får virke en stund, før tak og vegger spyles med høytrykk­spyler, for­ teller Støre, som en gang var på vaskekurs hos kollega Bjørn Sundal. Kyllinghuset er nå reinere enn stua etter helgevasken.

Dag to settes varmen fra halm- og flisfyringsanlegget på 30°C i lufta og 40°C i gulvet for å tørke opp rommet og tørke ut bakterier og mikroorganismer helt fram til innsett. - Biofyren er en forutsetning for å komme i mål økonom­ isk, sier Bjørnar. Tørt rom desinfiseres i 6-8 timer med ekstra behandling av vannrekker, fôrrekker, småredskaper, sprekker i gulv, kriker og kroker. Vann­

60

SAMVIRKE

#03 2022

rekkene desinfiseres innvendig med Cid2000 for å ta evt. bakteriegroing, og så spyles vannrekkene med vann til slutt for at daggammel kylling skal slippe å få i seg desinfiseringsmidlet.

Støre ­bruker Virocid til desinfeksjon og sterkere ­Neoprednisan hvert 3. innsett mot koksidier.

Strenge rutiner for smittesluse, hånd­ vask, skobytte, ikke gå fra skittent til rent under renhold og også desinfisering av plasten utenpå strøballene på tur inn sikrer at smittevernet opprettholdes hele tiden.

2.

Innkjøring av fôr på papir

18 500 daggamle kyllinger ­klarer seg godt de seks timene i lastebil fra ­Samvirkekylling i Våler i Solør. Et rosa skjær på duna viser at de har fått ­Paracox-5-vaksinen som gir koksidiose­ immunitet. Men plommesekken er tom, og kyllingene trenger mat og vann for å utvikle mage- og tarmfunksjon. De kommer til dekka bord. På 60 cm brede grønne papirremser har Bjørnar strødd med 2,5 mm pellets av Kromat Kylling 1 fra Skansen, og fôrskålene er fylt til de renner over. Lyden av små kyllingbein på papir stimulerer til næringsopptak, de lærer at denne lyden betyr mat, og så er den gode starten i gang.

3.

Mat, aktivitet og hvile

Allerede etter fire dager skrus lyset av en time i døgnet for at kyllingene skal venne seg til døgnstyringen. Etter hvert får kyllingen to perioder på opptil 5 mørke timer i døgnet som er satt av til hvile.

BLIR BRA: Bjørnar Støre følger med på at kyllingen har det bra.

FÔR PÅ PAPIR: Den daggamle kyllingen får servert det første fôret på 60 cm brede papirstrimler. Lyden av det tørre papiret stimulerer fôropptaket. Etter noen dager blir papiret borte i strøet.

SAMARBEID OM GOD START: Salgskonsulent Ivar Bjerkan i Felleskjøpet på Steinkjer er fast rådgiver på kylling, mens flymekaniker Sindre Langeland Støre på Kjeller måtte steppe inn for pappa Bjørnar, som ble skadd i en alvorlig arbeidsulykke i februar. Sammen ser de at de fire dager gamle Ross 308-kyllingene er friske og har fått en god start.

En rasjon tilpasset kyllingenes vekt og tilstand fylles i fôrkoppene på slutten av «natta», og den rasjonen spiser de opp i løpet av et par timer. Så bader de i torvbad og klatrer på broene, før de får en ny periode med hvile, som er bra for fordøyelse og vekst. De 10-12 første dagene spiser kyllingene 350-400 gram startfôr, før de går over på et proteinrikt vekstfôr som består av erter, solsikke, hvete, bygg, havre, mineraler, vitaminer og melkesyrebakterier som er gunstige for fordøyelsen.

4.

Ta tidlig tak i utfordringer

- Selv om varme, ventilasjon og luftfuk­ tighet er computerstyrt etter kyllingens alder, med blant annet sensorer for maksimalt 3 000 ppm CO2 i lufta, lønner det seg å følge med på at kyllingene har det bra. Jeg ser av erfaring hva som er i ferd med å utvikle seg i kyllinghuset, sier Støre. Om det f.eks skulle være at strøet begynner å bli bløtt, setter jeg

inn tiltak mot dette med mer strø eller varme før det får lov til å utvikle seg.

Tidligere kjørte jeg kylling til slakteriet i tillegg til å stelle, men jeg har trappa ned på ­kjøringa, fordi jeg har mer igjen for å bruke de ekstra timene på egen kylling.

5.

Godt samarbeid

- Ingen innsett er like. De daggamle fra Samvirkekylling kan variere fra 37 til 47 gram. Eldre høner legger større egg som blir større kylling. Så snart jeg får slakteoppgjøret, har jeg kontakt med min rådgiver på slakteriet og salgs­ konsulent Ivar Bjerkan i Felleskjøpet. Vi diskuterer om det er noe jeg kan gjøre for å treffe enda bedre med neste innsett.

Felleskjøpet med Ivar, hans fagsjefer og Felleskjøpet Fôrutvikling er på og i stand til å komme med råd og tiltak når det er behov. Det gir meg en veldig trygghet som produsent, sier Bjørnar Støre, som også er lokal tillitsvalgt for Levanger og Frosta i Felleskjøpet Agri.

RIKERE MILJØ: Egne torvbad gir kyllingen mulighet til naturlig aktivitet.

SAMVIRKE

#03 2022

61

MAT

Lanserer norskproduserte Urkraft Havrebarer – perfekt til tur Nordmenn elsker å trene ute og gå på tur. Levekårsundersøkelsen (SSB) slår fast at dette er den største fritidsaktiviteten i Norge.

Nå lanseres Urkraft Havrebarer som er perfekt på tur, rett og slett næring til nye opplevelser!

-I

produktutviklingen har vi hatt spennende dialog med flere av Norges fremste friluftsentusiaster og vår sam­arbeidspartner DNT (Den norske Turistforening). De har vært vårt smakspanel og testet barene underveis i produktutviklingen. Når den fremste turkompetansen i Norge er med på laget gleder det oss at tilbake­ meldingen er så gode, det er inspirerende for oss, sier Thomas Frøyseth, kategoriog merkevaresjef i Norgesmøllene AS. Norsk havre den viktigste ingrediensen i Urkraft Havrebar Havre har høyere fettinnhold enn andre kornarter. Havre er sunn hjertemat. Mye av fettet er flerumettet og har gunstige ernæringsegenskaper. Havre har også et høyere innhold av løselig fiber, særlig betaglukan, sammenlignet med hvete og rug. Høyt inntak av betaglukan fra havre kan gi lavere nivå av kolesterol i blodet. Det er vist at høyt inntak av havre virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Betaglukan kan også virke regulerende på blodsukkernivået, noe som er positivt for diabetikere og for å forebygge diabetes. Havre metter også godt og lenge fordi den inneholder mye kostfiber, som gjør at maten blir lengre i magesekken. Dette gjør at nærings­ opptaket tar lengre tid.

- Urkraft er en serie kornbaserte pro­ dukter fra Møllerens og havre er den viktigste ingrediensen i Urkraft Havre­

62

SAMVIRKE

#03 2022

bar. Dette er barer som er rik på fiber og metter og gir god næring når du er i aktivitet. Om du er på tur, på jobb, før og etter trening, på vei til barnehagen eller når du bare trenger påfyll, forklarer Frøyseth.

Næring til nye opplevelser, bærekraftig næring fra produkter produsert i Norge Urkraft oppfordrer til deg til å ­tråkke opp stiene du har drømt om, og gir deg energien til å gjøre det gjennom ­ukompliserte og næringsrike produkter som bidrar til et sunnere kosthold. Korn­ basert mat er en effektiv og bærekraftig måte å lage mat på, og havren er en av de mest miljøvennlige kornsortene vi kan spise. Havre gir mye mat av lite ressurs­ bruk, noe som gjør at mat fra havre har et lavt klimaavtrykk for planeten vår.

- Målet vårt er å utvikle barer som skal kunne spises som et reelt mellom­ måltid. Alle Urkraft-produkter produ­ seres i Norge og vi etterstreber å bruke norske kornprodukter. Resultatet har blitt Urkraft havrebarer, proppfull av fiber, laget av stolte barsentusiaster på Norgesmøllene AS sin mølle i Skien, sier Frøyseth.

Han er svært fornøyd med den norske nyvinningen og er sikker på at Urkraft Havrebar vil dekke et økende behov for å spise godt og sunt også når du er på tur, rett og slett næring til nye opplevelser!

Du finner Urkraft Havrebarer på Rema, Meny, Oda og på hyttene til DNT.

Skuterud gjenvalgt som styreleder og Østerås ble ny nestleder Anne Jødahl Skuterud ble gjenvalgt som styreleder på årsmøtet 6. april. Årsmøtet valgte også Arne Elias Østerås fra Stange til ny nestleder etter et spennende valg.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

mer, og dermed hadde ikke Bjørlo de nødvendige 50 prosent av stemmene bak seg som vedtektene krever. I neste runde fikk Bjørlo 68 og Horge Asplin 76 stem­ mer, mens bare seks stemte blankt.

Halvorsrud foreslo deretter Arne Elias Østerås som ny nestleder. Det ble ikke fremmet andre forslag, og Østerås fikk 165 stemmer. 13 stemte blankt.

Det nye styret De øvrige valgene ble foretatt med overveldende oppslutning, og styret i Felleskjøpet Agri ser nå slik ut:

STYRET: Bak f.v.: Thor Johannes Rogneby, Karl-Oskar Fosshaug, Frank Gjøran Fandin, Grim Erik Gillestad og Erling Aune. Foran f.v.: Hans Petter Dyrkorn, John Arild Leirnes, Anne Jødahl Skuterud, Arne Elias Østerås, Else Horge Asplin og Elisabeth Holand. Ann-Lisbeth Lieng var ikke til stede da bildet ble tatt.

-D

et gir meg så mye motivasjon og energi å gå på en ny periode med det laget vi har, sa Skuterud da hun takket for tilliten. Hun understreket den gode relasjonen med konsernsjef Svenn Ivar Fure og at styret og administrasjonen skal fortsette å utvikle virksomheten til beste for med­ lemmene og Felleskjøpet.

Valg Mens Skuterud ble valgt med 173 stem­ mer, og bare fem blanke, ble det mer spennende for de øvrige styreplassene.

Valgkomiteen hadde foreslått Cecilie Bjørlo fra Nordfjordeid og Thor Johannes Rogneby fra Østre Toten som nye styre­ medlemmer. De hadde også foreslått Bjørlo som ny nestleder.

– Verden endrer seg, og Felleskjøpet må endre seg og være på hugget. Begge kandidater er framoverlente ­personer som vi mener vil ta utgangspunkt i formålsparagrafen som førende for deres arbeid i styret, sa Leif Ove Sørby, som presenterte valgkomiteens innstilling.

Han sa komiteen hadde vært opptatt av kompetanse på risikostyring, endrings­ ledelse, korn og grøntnæringen, men la til at også det sittende styret var både kompetent og et godt team.

Da Thor Amund Halvorsrud fra Ørje fremmet benkeforslag på gjenvalg av Else Horge Asplin i stedet for Bjørlo, måtte det to avstemningsrunder til. Per ­Hilleren fra Sogndal talte på vegne av dem som støttet Bjørlo. I første avstem­ ning fikk Bjørlo 71 og Horge Asplin 69 stemmer. Men det var ti blanke stem­

Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum, ­styreleder Arne Elias Østerås, Stange, nestleder Elisabeth Holand, Leknes Erling Aune, Levanger Grim Erik Gillestad, Sunnfjord Else Horge Asplin, Nesbyen Karl-Oskar Fosshaug, Bardu Thor Johannes Rogneby, Østre Toten Frank Gjøran Fandin (ansattvalgt) Ann-Lisbeth Lieng (ansattvalgt) John Arild Leirnes (ansattvalgt) Hans Petter Dyrkorn (ansattvalgt) Årsmøtet valgte tre nye varamedlemmer til styret: Trond B. Holt, Roa, Erland Kjesbu, Steinkjer og Theodora Tangen Fretheim, Nannestad.

Anders Eggen fra Melhus ble gjenvalgt som ordfører og Nina Sandal Engel­ brektson, Sandane, ble valgt til ny varaordfører.

I kontrollkomiteen fortsetter TrondMagne Ek Rokvam, Gausdal (leder), Wiggo Paulsen, Dønna og Unni Solberg Johnsrud, Eidsvoll. Årsmøtet valgte Leif Ove Sørby som ny leder og Hanne Guåker som nestleder av valgkomiteen.

SAMVIRKE

#03 2022

63

MAT

Utvider matsatsing – Felleskjøpet selger ost fra TINE De tre store samvirkene med unikt samarbeid. Nå er det enda mer mat fra bonden i bondens butikk.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Espen Solli

S

iden i fjor vår har utvalgte Felleskjøpet-butikker ­solgt kvalitetsmat fra bonden. ­Matvarene fra Nortura er høykvalitetsvarer som ellers selges kun til hotell- og restaurant­ markedet. Pilotprosjektet har vært en suksess. Nå kommer det tredje store bondesamvirket inn i samarbeidet også.

– Mat i verdensklasse Fra 14. februar fikk de aller fleste butik­ kene som allerede selger mat også en egen disk med ost og smør fra TINE.

BREDT UTVALG: Kjølediskene med varer fra TINE vil stå i umiddelbar nærhet til varene fra Nortura i Felleskjøpets butikker. Med dette kommer enda flere av bondens varer ut i bondens butikk.

– Dette er neste steg i satsingen på å byg­ ge Felleskjøpet som en kanal hvor bonden også selger produktet sitt. Vi er allerede en ledende leverandør av driftsmidler, maskiner og redskap bonden trenger for å produsere maten. Nå får vi enda mer av bondens mat ut i bondens butikk, og husk at bondens butikk er for alle, sier Trond Fidje, nordisk konserndirektør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri.

Ved lanseringen var Fidje og samarbeids­ partnere fra konsernledelsene i TINE og Nortura samlet hos Felleskjøpets ­avdeling på Kløfta utenfor Oslo. Dette er én av butikkene som har utvidet mat­ satsingen med ny ost- og smørdisk.

– Den norske bonden lager mat i verdensklasse på norske ressurser, og

64

SAMVIRKE

#03 2022

det er fantastisk hyggelig for TINE å utvide butikksamarbeidet med våre gode samvirkekollegaer i Felleskjøpet til også å inkludere kjerneprodukter som ost og smør. Dette er kortreist og tradisjonsrik mat fra den norske bonden, solgt i ­bondens butikk. Vi håper de nye produktene blir tatt godt imot av forbrukerne, og at samarbeidet vårt kan utvikles ytterligere i tiden fremover, sier Petter Torvund, direktør dagligvare og KBS i TINE. Bredt utvalg I de nye TINE-diskene hos Felles­kjøpet vil kundene finne et bredt utvalg med alt fra vellagrede oster, ferdigrevet pizzaost i store forpakninger, smør fra både ­Kviteseid og Setesdal, og selvsagt brunoster fra både Misvær, Innherred og Heidal, i tillegg til de mest kjente smakene.

Nortura har samarbeidet med Felles­ kjøpet om salg av mat i over ett år. Til nå har blant annet svinekjaker, kjøtt­kaker, velhengt spekeskinke fra Tynset og ­ekstra tjukke grillpølser vært stor suk­ sess i Felleskjøpets utvalgte butikker.

– Vi har opplevd et enormt engasjement fra våre eiere rundt dette siden lanser­ ing, og vi er utrolig fornøyde med at satsingen utvides. Prosjektet har vært en unik mulighet til å skape nye arenaer

MAT I BUTIKKEN: Nina Larsen og Lars Christian Brabant ved Felleskjøpet på Kløfta gleder seg til å utvide tilbudet av matvarer butikken.

«Matvarene fra ­Nortura er høy­ kvalitets­varer som ellers selges kun til hotell- og restaurant­ markedet.»

for bondens produkter. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Hans Thorn Wittussen, visekonsernsjef i Nortura.

Disse butikkene selger mat Felleskjøpet har 97 egeneide butikker over hele landet. Nå vil du finne både Nortura- og TINE-disk hos avdelingene på Kløfta, Hamar, Barkåker, Holstad, Eid, Trondheim og Bø i Telemark.

Avdelingen i Ålesund vil komme med når butikken gjenåpnes etter ombygging 21. april, og butikken på Fornebu fort­ setter med Norturas sortiment.

GODT SAMARBEID: Fra venstre: Visekonsernsjef Hans Thorn Wittussen i Nortura, Trond Fidje, nordisk ­ onserndirektør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri og Petter Torvund, direktør dagligvare og KBS i TINE. k

Felleskjøpets undersøkelser viser at ­mattilbudet har slått veldig godt an i et bredt lag av kundemassen. Seks av ti kunder som handler mat fra kjølediskene er den vanlige forbrukeren. To av ti er bønder, og de siste to av ti er Felles­ kjøpets egne ansatte.

– Sju av ti kunder i våre butikker er forbrukere. Vår satsing på kvalitetsmat fra den norske bonden er ett bidrag i å få kvalitetsprodukter fra våre eiere som ikke er så lette å få tak i vanlige dagligvarebutikker ut til folk flest. Vi setter pris på å ha Tine og Nortura med på denne satsingen, og følg med – her kommer det mer etter hvert, sier Trond Fidje i Felleskjøpet Agri.

SAMVIRKE

#03 2022

65

ORGANISASJONSNYTT

Blir ­utviklingssjef for hest- og ­tilskotsfôr Elin Furrevik ­Gjestvang (43) er tilsett som ­utviklingssjef hest- og tilskotsfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling AS.

H

o kjem frå stillinga som Fagsjef Svin i Strand Uni­ korn. Her har ho fag- og resultat­ansvar for svinefôr, og har i tillegg medvirka i fôr­utviklingsarbeidet til Norgesfôrkjeden på dette området. Elin har også hatt ansvar for det faglege arbeidet innanfor hest- og hesteernæring i firmaet.

Elin har i to periodar vore tilsett i ­Norsvin. Fyst i 2007-2008 som avls­ konsulent, seinare som eksportkonsu­ lent i 2014-2016. Arbeidet med eksport av levande dyr ga god kunnskap om regelverk generelt og om at godt kvali­ tetsarbeid er å gjere rett fyrste gongen.

I tillegg har Elin, hesteinteressert som ho er, vore prosjektleiar hjå stiftelsen Norsk Hestesenter på Starum i Østre Toten.

Dessutan som lektor i hestefag ved Voss Jordbruksskule, fôringsrådgjevar hjå TINE og Nordfjord Forsøksring.

Variert bakgrunn Sin faglege grunnutdanning har Elin frå NMBU, der ho avslutta mastergraden med vekt på husdyrernæring i 2005.

Seinare har ho teke vidareutdanning innanfor pedagogikk, fôrteknologi og praktisk endringsleiing.

– Elin med sin varierte bakgrunn, kombinert med et sterkt engasjement for ernæring og dyrefôr, har ein per­ fekt bakgrunn for å ta ei stilling som utviklingssjef for hest- og tilskotsfôr i Felleskjøpet. I denne stillinga er det eit særleg behov for å ha eit fagleg blikk på detaljane. Samstundes sjå korleis ei løysing må fungere i butikkhylla, før

66

SAMVIRKE

#03 2022

ho til sist kan gjere nytta si i tarmen.

Produktet må fyrst passere nasen på ein kresen og krevjande kunde med kjeledress. Elin tek fatt på ei stilling med store moglegheiter for vekst, seier Knut Røflo i FKF. – Eg har lenge hatt eit stort hjarte for norsk matproduksjon. Eg har sett at Felleskjøpet har mykje bra å by på innanfor segmentet tilskotsfor, men eg ser også det er mogleg å oppnå meir.

Plussprodukt og tilskotsfôr generelt er

og eit viktig bidrag til god dyrehelse fordi mange sjukdomstilhøve kan fore­ byggast med rett bruk av Pluss-produkt.

Dessutan er eg veldig hesteinteressert.

Champion er marknadsleiar innan hestefôr og eg ser fram til å få ta del i det flotte fagmiljøet som finst i Felleskjøpet.

Då eg såg utlysinga, tenkte eg med ein gong at dette var jobben for meg, seier Elin med eit stort smil.

Elin Furrevik Gjestvang tek til i Felles­ kjøpet Fôrutvikling seinast 1. mai.

ORGANISASJONSNYTT

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Kurs for selgere og mekanikere – Får du traktoren til å løfte opp harva og snu av seg selv på vendeteigen, før den finner et nytt ledig kjørespor på vei tilbake?

Tekst og foto: Karstein Brøndbo ARRANGØR: - Vi er i et grustak på Gardermoen hvor vi har samla 10 selgere og 10 mekanikere for å kurse dem i praktisk bruk av GPS-utstyr fra John Deere. Mange har lært mye som de ikke har prøvd før, sier kursleder Even ­Kristian ­Mangerud, som er produktsjef på traktor i Felleskjøpet Agri. Før kurset har alle vært gjennom et E-læringskurs, som man finner på felleskjopet.no/presisjonsjordbruk.

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00 SERVICETELEFON PROFF- OG LANDBRUKSMASKINER 72 50 50 50 – tast 5.

Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 Døgnåpent alle dager.

117. ÅRGANG

PÅ KURS: - Vi har lagt inn yttergrensene på et jorde her i grustaket, og så skal vi få traktoren til å svinge på vendeteigen og finne seg ei ny får, sier mekaniker Jørgen Hovden Aaen fra Felles­ kjøpets verksted på Lillehammer. – Det er viktig at vi kan dette, slik at vi kan vise kunden, sier Frank Nyrud, salgskonsulent maskin traktor, tresker og redskap i Bodø, som er med i samme traktor.

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Samvirke #03 April 2022

Tjener 170 000 på kraftfôromlegging Leif Arild Rugland tjener godt på omleggingen til kraftfôr med mer norsk korn.

Side 10

TIL SALGS Helsveiste felger 18*38, 275/221/8, brukt på JD 6420. Felgene er meget bra. Kan ta smalere felger som passer 480/80*38 i bytte. Tlf. 907 42 461.

ØNSKES KJØPT Hydraulisk gjødselmikser kjøpes. ­Hydraulisk motor med propell også av interesse. Tlf. 907 42 461.

EN GOD START

– Kyllingen har det bedre enn folk, sier Bjørnar Støre. side 60

ØKER PROTEINBETALING PÅ FÔRHVETE

Felleskjøpet sender klart signal som bidrar til å øke produksjonen av matkorn. side 38

SAMHANDLING STYRKJER SAMVIRKET

Felleskjøpet oppnådde gode resultat i 2021 side 22

Neste Samvirke kommer 20.06.2022

SAMVIRKE

#03 2022

67

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Fyll mjølkekvota i 2022

Norges mest solgte kraftfôr til høgtytende mjølkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energi- og proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø.

Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høgtytende mjølkekyr.

Visste du at: • Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret • Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjøpet.no