Stup i det! 1 (9788245034219)

Stup i det! 1 TORIL KRISTIN SJO TRINEAKADEMIKERESTUDENTERINTERNASJONALENORSKRØRHUSFOROG

Toril Kristin Sjo og Trine Rørhus

Stup i det! 1 Norsk for internasjonale studenter og akademikere

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokordningen for høyere utdanning. Toril Kristin Sjo har mottatt stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1 utgave 2022 / 1 opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3421-9

Innhold Innledning / Introduction 11 Ten commandments for good language learning ............................................. 13 Viktige instruksjonsord ............................................................................. 14 Viktige grammatikkord ............................................................................. 15 Forklaringer til instruksjoner og ressurser 16 Del 1 Nivå A1 ................................................................................... 23 Kapittel Å presentere1 seg selv og bli kjent ...................................................... 25 Bli kjent ................................................................................................. 25 Heia Norge! 28 1 Hvem er du? 29 2 Før forelesning 32 3 Å være ny på universitetet 34 4 Første forelesning i norsk 36 5 Noen kjente nordmenn 39 6 Studentene blir bedre kjent ................................................................... 42 7 Tre studenter og en foreleser ................................................................. 45 Kulturblikk ............................................................................................. 47 Nyttige ord og uttrykk 52 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 1? 55 Kapittel I undervisningen2 57 1 Hverdagen min i Norge 58 2 Hva er klokka? ................................................................................... 61 3 Dagene i uka ..................................................................................... 62

6 stup i det! 1 4 Noen vanlige aktiviteter på norskkurset 63 5 Hva gjør dere på norskkurs? 65 6 Hjelp, jeg forstår ikke! .......................................................................... 68 7 Kollokviegruppe: Å lære sammen ........................................................... 71 8 Gode tips for å lære norsk ..................................................................... 73 9 Studiestart på universitetet 74 10 Hverdagen min fra dag til dag 75 11 Er du ny på jobben? 79 12 Oliwia forteller 81 13 Arbeidshverdagen til Oliwia 83 Kulturblikk 85 Nyttige ord og uttrykk ............................................................................... 86 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 2? ................................................ 89 Kapittel 3 Mat og drikke 91 1 Vanlige måltider i Norge 92 2 Folk forteller: Hva spiser vi? 95 3 Hva spiser dere? 98 4 Studentene handler til helga 100 5 Jo flere kokker, jo mer søl? ..................................................................... 103 6 I kantina på jobb ................................................................................. 105 7 Augustin forteller: Mine matvaner .......................................................... 108 8 Typisk norsk mat ................................................................................. 111 9 Oppskrift på fårikål 112 Kulturblikk 114 Nyttige ord og uttrykk 116 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 3? 120 Del 2 Nivå A2 121 Kapittel 4 Vær og klær 123 1 Klær og sko 124 2 Klær og farger: Hva er din stil? 125 3 Hva skal jeg ha på meg? 127 4 Årstidene .......................................................................................... 129 5 Klær skaper folk ................................................................................. 138

innhold 7 6 Hvordan er været? 142 7 Alessandro forteller 143 8 Alessandros erfaringer med vær og klær i Norge ........................................ 144 Kulturblikk ............................................................................................. 146 Nyttige ord og uttrykk ............................................................................... 149 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 4? 153 Kapittel 5 Familie og bolig 155 1 En (u)vanlig norsk familie 156 2 Familier i alle former 158 3 Omgangskrets ................................................................................... 160 4 Doktoranden Johan Bollaert .................................................................. 161 5 Johan Bollaert og familien hans .............................................................. 163 6 Bolig 165 7 Livet i kollektivet 166 8 Møbler 167 9 Hvilke møbler liker du? 168 10 Anna flytter inn 170 11 By eller land? 173 12 Helene fra Tyskland ............................................................................. 174 Kulturblikk ............................................................................................. 176 Nyttige ord og uttrykk ............................................................................... 179 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 5? ................................................ 182 Kapittel Hobbyer6 og fritidsaktiviteter 183 1 Hva driver du med på fritida? 185 2 Hva skal vi finne på? 189 3 På treningssenteret 191 4 Hva skal jeg drive med? ........................................................................ 193 5 Spill i alle varianter .............................................................................. 196 6 Marta med nål og tråd ......................................................................... 198 Kulturblikk 201 Nyttige ord og uttrykk 204 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 6? 207

8 stup i det! 1 Del 3 Nivå B1 – mellomnivå .......................................................... 211 Kapittel Kommunikasjon7 ................................................................................. 213 1 Kommunikasjon – hvorfor og hvordan? .................................................... 216 2 Slik bruker vi sosiale medier 219 3 Å dele eller ikke dele på sosiale medier 222 4 Kommunikasjon på universitetet 225 5 David skriver e-post 227 6 Kommunikasjon på jobb 229 Kulturblikk 232 Nyttige ord og uttrykk ............................................................................... 235 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 7? ................................................ 239 Kapittel 8 Kropp og helse 241 1 På venterommet 243 2 Er du syk? 246 3 På legekontoret 247 4 Studenthelse 249 5 Stress og press ................................................................................... 251 6 Sov godt! ......................................................................................... 253 7 Noen å snakke med ............................................................................. 255 8 Om følelser 257 9 Dating i en digital verden 259 10 Intervju med Ugnius 262 Kulturblikk 265 Nyttige ord og uttrykk 268 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 8? 272 Kapittel 9 Natur og miljø .................................................................................... 273 1 Natur og landskap i Norge 274 2 På surfetur i Nord-Norge 279 3 Hyttekultur i Norge 281 4 Ut i naturen 284 5 Ett år på reisefot 286

innhold 9 6 Naturen, miljøet, klimaet og meg 290 7 Kjør debatt! 292 8 Leserinnlegg: Framtida er grønn............................................................. 294 Kulturblikk ............................................................................................. 297 Nyttige ord og uttrykk ............................................................................... 299 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 9? 302 Kapittel Internasjonalisering10 – en verden av muligheter? 303 1 Hvorfor lærer du norsk? 304 2 Sarah forteller 306 3 Erfaringer med språklæring .................................................................. 309 4 Livet i akademia.................................................................................. 312 5 Akademikere på jobb i Norge ................................................................ 315 6 Asaki forteller om jobben sin 319 7 Si meg hva du heter, så skal jeg fortelle deg hvem du er 321 8 Språk i akademia: Internasjonalisering på godt og vondt 322 Kulturblikk 324 Nyttige ord og uttrykk 328 Refleksjonslogg: Hva har du gjort i kapittel 10? 332 Grunnleggende grammatikk nivå A1–B1 333 Substantiv og artikler 334 Genitiv 336 Pronomen .............................................................................................. 337 Determinativ .......................................................................................... 338 Verb ..................................................................................................... 342 Adjektiv 350 Adverb 352 Rekkefølge i tid 353 Setninger 355 Ordstilling i setninger 361 Preposisjoner og faste uttrykk 363 Spørreord .............................................................................................. 365 Kommaregler.......................................................................................... 366 Til slutt .................................................................................................. 367 Kildeliste ............................................................................................... 369 Bildekilder ............................................................................................. 373

Introduction This book is the first of two volumes written for students and academics who want to learn Norwegian. These target groups are advanced learners with good learning strategies, they are often multilingual, and they want rapid progression. Therefore, these books are different from other Norwegian books for language learners. In addition to having progression from chapter to chapter, there is also progression within the chapters, so that the first texts are easier than the last ones The themes, dialogues, characters, and situations in the books are also typical of the everyday lives of students and staff at colleges and universities. When we learn a new language, we have different needs at different levels. At the first levels, it is important to learn vocabulary, to start practicing pronunciation early, and to use the language actively. At a higher level, it is still important to develop vocabulary and pronunciation, but this is also the time to develop a more correct and precise language.

Denne boka er den første av to bind i et læreverk skrevet for studenter og akademi kere som skal lære norsk. Disse målgruppene er avanserte innlærere med gode læringsstrategier – de er gjerne flerspråklige allerede og tåler rask progresjon. Derfor er disse bøkene lagt opp på en litt annen måte enn mange av bøkene som finnes på markedet fra før. I tillegg til at bøkene har progresjon fra kapittel til kapittel, er det også progresjon innad i kapitlene, slik at de første tekstene er lettere enn de siste Temaene, dialogene, karakterene og situasjonene i bøkene er også typiske for hverdagen til studenter og ansatte ved høyskoler og universiteter. Når vi lærer et nytt språk, har vi forskjellige behov på de ulike nivåene. På de første nivåene er det viktig å lære mye vokabular, komme raskt i gang med å øve på uttale og å bruke språket aktivt. På høyere nivå er det fortsatt viktig å utvikle vokabular og uttale, men dette er også tiden for å få et mer korrekt og presist språk.

Innledning

Be selective and critical in your learning. What gives you progress and rapid progression? Is your vocabulary wide enough? Is your pronunciation clear enough? Observe your own language development. Many will find that being active in the language envi ronment, by watching films and series and listening to music, will provide a good basis for participating orally in conversations in the target language Also, you will become much better at writing by reading in the target language With knowledge of grammar, you can analyze the language you hear and read, and this will enable you to adjust and edit your own spoken or written presentation in the target language.

Språkforskere i dag er enige om at språket må brukes ofte og i autentiske situasjoner for at det skal læres Menneskets hjerne er fleksibel og adaptiv, og det betyr at en begrenset innputt ikke vil føre til rask læring. Samtidig må det heller ikke gå for fort – man bør forstå omtrent 80 prosent av det man leser eller hører for å få opti mal innputt. Mange som lærer språk, opplever ikke ønsket progresjon. Det er viktig å forstå systemet i språket og grammatikkreglene, men å bruke språket aktivt er helt nødvendig for å få framgang. Vær selektiv og kritisk i egen lær ing. Hva gir deg framgang og rask progresjon? Er vokabularet ditt stort nok? Er uttalen din tydelig nok? Observer din egen språkutvikling. Veldig mange vil erfare at det å være aktiv i språkmiljøet, se filmer og ser ier og lytte t i l musi kk v i l g i et godt grunnlag for å delta muntlig i samtaler på målspråket Mange vil også raskt erfare at man blir mye b edre t i l å skr ive gjen nom å lese mye på målspråket Kunnskap om grammatikkreglene gjør at man kan analysere språket man hører og leser, og dermed også justere og redigere eget språk mot målspråket. Vi har hatt som mål å lage arb eidsoppgaver som støtter gode læringsstrategier. Hyppige og små samtale- og skriveoppgaver støtter aktiv bruk av språket, både når det gjelder vokabular og grammatiske strukturer. Utforskning og oppmerksomhet på språklige strukturer og innhold bidrar Linguists today agree that language must be used frequently and in authentic situations in order to be learned Because the human brain is flexible and adaptive, limited input will not lead to rapid learning At the same time, it must not go too fast – to get optimal input, you should understand about 80 percent of what you read or hear. Many language learners do not experience the desired progression. It is important to understand the language system and grammar rules, but using the language actively is absolutely necessary to make progress.

12 stup i det! 1

The exercises are there to support good learning strategies. Frequent and small con versational and writing tasks support active use of the language, both in terms of vocabulary and grammatical structures. Atten tion to linguistic structures and content

til større forståelse og bedre læring Uttaleoppgavene er basert på rikelig imitasjon og gjentagelse Ved å jobbe målretta med stoffet i dette bindet og bruke målspråket aktivt i hverdagen vil du kunne få en rask progresjon fram mot nivå B1.

Ten commandments for good language learning

Fear not! Dive in. Believe in yourself. Seize the day.

Love thy neighbour. Get the BIG picture. Cope with the chaos Go with your hunches Make mistakes work FOR you. Set your own goals. (Brown, 2014)

13innledning / introduction

Vi har stor tro på at du får en effektiv og morsom språklær ingsperiode hvis du støtter deg på disse ti tipsene fra den kjente professoren i engelsk som andrespråk Douglas Brown, som er forfatter av blant annet Principles of Language Learning and Teaching. Lykke til! contributes to greater understanding and better learning The pronunciation exerci ses are based on imitation and repetition. By working purposefully with the material in this volume, and by using the target language actively in everyday life, you will be able to make rapid progress to level B1. We strongly believe that you will have an effective and entertaining language learning period if you rely on the ten “commandments” of professor Douglas Brown, the author of Principles of Language Learning and Teaching. Good luck!

å oversetteto translate å se påto look at å sjekketo check å skriveto write å skumleseto skim (when reading) å skyggeleseto shadowread å slå oppto look (something) up (for instance in a dictionary) å snakketo speak / to talk å spørreto ask å streke underto underline

14 stup i det! 1 Viktige instruksjonsord

Mitt språk å bruketo use å bøyeto conjugate, inflect å finneto find

å leseto read å lytteto listen å læreto learn å markereto mark, to highlight å notere / å ta notaterto take notes å overdriveto exaggerate

NorskEngelsk

å forklareto explain å fortelleto tell, give an account of something å gjentato repeat å gjetteto guess å handle omto be about, concern, deal with å imitereto imitate å legge merke tilto notice, take note of (something)

15innledning / introduction

NorskEngelsk Mitt språk å svareto answer å underforståto presuppose å viteto know å være oppmerksom påto be aware of en eksempelsetningan example sentence en forklaringan explanation en funksjon a function en intonasjon an intonation en modellsetninga model sentence or marker sentence en modellteksta model text or mentor text ei ordlistea glossary et stikkorda keyword et tonefalla tone of voice, an accent et trykk (i ord)a stress, an accent en uttalea pronunciation kursiv italics stillequietly, silently Viktige grammatikkord et adjektivan adjective et adverb an adverb et adverbial (setningsledd)an adverbial (syntactic function) en artikkelan article en at-setninga that-clause, a subordinate clause en demonstrativa demonstrative et determinativa determinative, determiner en helsetninga complete sentence en kvantora quantifier en leddsetninga subordinate clause, a dependent clause et læringsmåla learning objective, a learning goal

16 stup i det! 1 et objekt (setningsledd)an object (syntactic function) et pronomen a pronoun en som-setninga relative clause et spørreordan interrogative en spørresetningan interrogative sentence et subjekt (setningsledd)a subject (syntactic function) et substantiva noun et verb a verb et verbal (setningsledd)a verb (syntactic function)

Forklaringer til instruksjoner og ressurser Om lytte- og leseoppgaver Lydfiler til tekstene ligger på www.fagbokforlaget.no. Lytte- og leseoppgavene i boka blir kombinert med uttaletrening og leseforståelse. Noen av de forskjellige lytte- og lesestrategiene vi bruker i boka, er å skyggelese, å skumlese og å imitere. Det er en del variasjon i instruksene til lytteoppgavene, for eksempel lytt og imiter, lytt og noter eller lytt og marker. Denne variasjonen har som mål både å skape aktiv og økt lytting. Når du skal imitere og gjenta setninger eller ord i lyttinga, må læreren som leser, stoppe opp, eller lydfila som du hører på, pauses Når dere leser sammen i par og grupper, kan dere selvfølgelig stoppe opp og gjenta når som helst, og så ofte dere vil I denne boka bygger uttaleøvelsene i hovedsak på imitasjon, gjentakelse og oppmerksomhet, altså de samme prinsippene som gjelder i førstespråkslæring Denne måten å jobbe med uttale på er inspirert av Olle Kjellin (2002) Du trener på uttale gjennom å imitere ord, fraser og setninger. Når vi bruker ordet imitere i stedet for gjenta, ønsker vi å understreke at det du sier, skal være så likt det du hører som mulig. Noen ganger kan du ha teksten foran deg når du lytter. Andre ganger kan det være lurt å frigjøre seg fra teksten og prøve å  imitere uten å se på teksten. Vanskelige ord kan du godt gjenta flere ganger, og gjerne med overdrivelse. Overdrivelse er ofte nødvendig i begynnelsen for å  bli oppmerksom på og lage nye uttalemønster i munnhulen. Det er også en del variasjon i leseinstruksene. Noen ganger skal du lese høyt i plenum sammen med de andre, andre ganger i par og grupper. Å skyggelese betyr at du leser samtidig med lydfila eller læreren, og du skal lese med samme

En annen skriveoppgave som støtter leseforståelsen din og gir bedre leseferdighet, er å skrive sammendrag. Å skrive sammendrag hjelper deg både til å utvide ordforrådet ditt og til å forstå ordene og innholdet bedre.

17innledning / introduction hastighet og tonefall som det du hører Det kan være en krevende øvelse, men det kan også være både morsomt og effektivt for å få opp egen talehastighet og øve seg på å tilpasse egen tale til norskspråklig tale Noen ganger er instruksen å lese stille Å skumlese betyr å lese raskt gjennom teksten for å få oversikt over hva den handler om Dette hjelper deg til å forstå hovedinnholdet i teksten, noe som igjen hjelper deg til å forstå detaljene bedre når du leser teksten igjen. Å lage og svare på spørsmål til innholdet i teksten eller å trekke fram relevant informasjon er gode leseforståelsesstrategier. En instruks kombinerer lytte-, lese- og uttaleferdigheter ved at student A og student B leser et avsnitt hver og skal lytte til hverandres opplesing og oppsummere. Studenten som lytter, skal lytte aktivt og ikke lese i boka samtidig. Deretter oppsummerer lytteren det hen har forstått. Instruksen «fordel tekstene i klassen» betyr at tekstene skal fordeles til ulike grupper, og at alle som er i samme gruppe, jobber med den samme teksten. Deretter deles gruppene i nye grupper med en representant for hver tekst. I delingsgruppa forteller hver tekstrepresentant om sin tekst og forklarer ord og uttrykk. De andre lytter, stiller spørsmål og noterer relevant informasjon. Om skriveoppgavene I starten skriver du korte tekster, og det er lagt inn noen få linjer til å skrive på i boka helt i begynnelsen. Vi ønsker å skape gode skriverutiner og håper at det å skrive i boka inspirerer deg til å fortsette med småskriving også etter at linjene blir borte Etter hvert skal du også skrive lengre tekster og trenger mer plass Vi anbefaler derfor at du har ei egen bok som du bare bruker til arbeid med tekster og oppgaver knyttet til læreboka Denne boka skal være personlig Du kan lese høyt fra den selv, men du skal ikke levere den til læreren eller få korrigeringer på tekster du har skrevet i denne boka. Alle skriftlige tekster som du vil ha kommentarer på fra læreren, leverer du på egne ark eller på en digital plattform som for eksempel Canvas. En kort skriveoppgave har formuleringen «Hva handler teksten om?». Denne oppgaven skal også hjelpe deg til å få en forståelse av hovedinnholdet i teksten slik at du lettere forstår detaljene i innholdet. Å trekke sammen og oppsummere er gode læringsstrategier.

18 stup i det! 1

I  noen oppgaver oppfordrer vi deg til å tegne Det gjør vi fordi forskning viser at vi husker bedre når vi tegner I tillegg er tegning en rask og effektiv måte til å lage visualiseringer som passer til en selv Tegningene er også grunnlag for samtaler i grupper, og det er viktig å understreke at tegningene bare skal være illustrerende og enkle, og ikke kunstneriske og forseggjorte Ett eller to minutter er nok tid til å produsere en enkel og illustrerende tegning. Vi oppfordrer deg til å tegne også når det ikke står i oppgaven! Om ordlistene I ordlistene kan du skrive inn ord du vil lære. I starten av boka er det laget plass til å skrive litt informasjon om hvert ord. Noen ganger er det hensiktsmessig å skrive oversettelse til egne språk, mens andre ganger kan en norsk forklaring eller en grammatisk forklaring være viktig. Målet er at du skal skrive det du vurderer som viktig. Å lage eksempelsetninger som passer for deg selv, er alltid viktig! Etter hvert blir det færre ordlister i boka. Da kan du lage ordlister selv og notere i skriveboka di. Om samtale- og diskusjonsoppgavene I de fleste samtaleoppgavene står det at dere skal stille spørsmål til hverandre. Vi har laget oppgavene på denne måten fordi vi ønsker å understreke at alle som er med i samtalen, skal delta og både stille og svare på spørsmål Når man stiller spørsmål, blir man kanskje også mer interessert i svaret? Du kan selvfølgelig stille flere spørsmål enn de som står i boka Oppfølgingsspørsmål er både vanlig og viktig i autentiske samtaler En av oppgaveinstruksene i boka er formulert slik: «Del med hverandre i klassen eller digitalt». Å dele med hverandre i klassen bygger på framgangsmåten tenk – del – presenter eller IGP som står for individuelt, gruppe og presenter. Det betyr at du først reflekterer og noterer selv, deretter deler du i gruppe og til slutt presenterer du kunnskapen i plenum eller digitalt. Å dele digitalt betyr at du skal skrive ord eller setninger inn i en digital plattform, for eksempel Mentimeter. Da kan alle studentene se hverandres ord eller setninger, og læreren får raskt oversikt over hva studentene vet, forstår eller kan. Hvis informasjonen skal deles digitalt, kan du også skrive rett inn i den digitale tavla uten å notere og dele i gruppe først. Se ressurssidene for nærmere forklaring på hvordan Mentimeter kan brukes. Hvis man foretrekker å dele i gruppe

19innledning / introduction og plenum, kan man samle ordene eller kunnskapen i gruppene og presentere gjennom et gruppeutsagn. Man kan også presentere kunnskap, egne meninger og vokabular i en plenumsrunde der hver student sier en ting hver Noen ganger forutsetter samtalene at teksten er lest på forhånd, men andre ganger er har vi laget en «før du leser»- eller «før du starter»-oppgave der målet er å hente opp vokabular, assosiasjoner eller kunnskap man allerede har om temaet man skal jobbe med. For å samle flest mulig ord, assosiasjoner eller kunnskap, er det hensiktsmessig at du deler din egen kunnskap med de andre, og at du samler informasjon fra de andre. Deretter kan kunnskapen presenteres i plenum, i en klassesamtale eller på felles digital plattform. Denne oppgaven bygger også på tenk – del – presenter. Samtaleikonet illustrerer både samtaler i par, gruppe og å mingle i hel klasse. For eksempel i «spør hverandre»-oppgavene kan det være fint å mingle og stille spørsmålene til flere personer. Om utforskningsoppgavene

I utforskningsoppgavene skal du finne svar på spørsmål på egen hånd eller sammen med medstudenter eller andre. Forskning viser at vi lærer bedre når vi selv utforsker et spørsmål eller finner svar på noe vi lurer på. Kanskje du blir inspirert til å utforske andre spørsmål enn de som står i boka? Ikke fall for fristelsen å spørre læreren først! Vi anbefaler å bruke arbeidsmåten tenk – del –presenter (IGP) i utforskningsoppgavene Om grammatikk Grammatikkoppgavene og tilnærmingen til grammatikken i denne boka er annerledes enn i mange andre lærebøker i norsk. Vi har valgt å bruke konteksten til å vise grammatiske strukturer og trekk. I tillegg legger vi mer vekt på at du selv skal utforske og oppdage hvordan språket brukes i praksis. Hvis du liker å fylle ut luker, anbefaler vi at du bruker noen av de mange og gode nettressursene som er gratis tilgjengelig. Både NTNU (Norwegian on the web) og Universitetet i Oslo (www.igin.uio.no) har egne ressurser med grammatikkoppgaver for internasjonale studenter. Vi har også laget en kortfattet grammatikkdel der du kan lese om de viktigste grammatiske trekkene som omtales i denne boka. ?

20 stup i det! 1 Om vurdering Til slutt i hvert kapittel er det spørsmål der du skal reflektere over egen arbeidsinnsats og læring For å teste deg selv kan du i tillegg lage egne oppgaver, for eksempel ved å ta ut hvert sjuende ord i en tekst og bruke den som lukeoppgave Du kan også bruke tekstene til diktater eller andre typer lytteoppgaver. Dere kan jobbe i par og grupper og stille spørsmål om vokabular, grammatikk eller tema i kapittelet til hverandre. Les læringsmålene som introduseres i hvert kapittel, og oversett det du ikke forstår, slik at du vet omtrent hva kapittelet handler om. Lag gjerne også dine egne konkrete læringsmål. Læringsmålene tas opp igjen til slutt i kapittelet i spørsmålsform for at du skal kunne reflektere over og vurdere om du trenger å repetere noe. Still gjerne spørsmålene til hverandre og vis hva dere kan i vurderingen. For å oppsummere temaet kan dere også lage korte podcaster sammen. Å lage podcast er en enkel og morsom måte både å repetere og å bruke språket på. Til slutt i hvert kapittel er det også noen feilsetninger du kan korrigere, og noen setninger å fullføre. Bruk tenk – del – presenter for å se om dere finner de samme feilene. Sjekk også om setningene dere har fullført, er korrekte.

Overordna prinsipp for å lære i grupper I  boka er det lagt opp til mye samarbeid og deling av kunnskap Noen viktige prinsipp for at arbeid i par og grupper og deling av kunnskap skal bli positive læringsopplevelser, er at dere fordeler tida slik at alle både kan og få bidra For eksempel når dere har tenkt individuelt på et tema i ett eller to minutter og deretter skal dele med hverandre, er det lurt å bestemme hvem som skal starte, og hvor lang tid hver person skal ha. Et viktig prinsipp er å ikke begynne å diskutere før alle i gruppa har presentert sine meninger, svar eller forslag. Et annet viktig prinsipp for at samarbeidet skal oppleves positivt, er å bruke tidsstyring. Det betyr å sette av og fordele tid. I stedet for at én person snakker hele tiden, er det mye bedre å avgrense tiden og si at hver person skal snakke i ett minutt. Det samme gjelder for skriving. Hvis du har 15 minutter til å skrive en kort tekst, klarer du hverken å konsentrere deg eller å skrive effektivt. Kanskje du begynner å tenke på helt andre ting eller bare sitter og slår opp i ordboka. Å skrive førsteutkast eller bare å  notere ned tanker krever kanskje ikke mer enn ett eller to minutter eller fem? Man kan alltid både si og skrive mer senere!

Du kan bruke ord fra førstespråket ditt eller engelsk når du skriver førsteutkast og ikke vet hva et ord er på norsk Ordboka kan du bruke etter at du har skrevet førsteutkast eller tenketekst

Et tredje prinsipp som er viktig når man skal lære sammen, er å variere samtalepartnere Vi har forskjellige roller i møte med hverandre, og vi snakker sammen på litt ulike måter. I tillegg har vi ulik erfaring og bakgrunn. Alt dette gjør at vi har mye større utbytte av å snakke med flere forskjellige personer og ikke bare den samme personen hele tiden. Gode sosiale relasjoner og et godt klassemiljø er dessuten et av de viktigste suksesskriteriene for læring. Å skape gode relasjoner og å  bidra til et godt klassemiljø hjelper både deg selv og de andre til bedre læring. Vær nysgjerrig i samtalene og still spørsmål til hverandre. Å stille spørsmål er en av de viktigste tingene vi bruker språket til, i tillegg til for eksempel å fortelle. Om tilgjengelige nettressurser Noen aktuelle nettressurser for å finne ordbetydninger er LEXIN bildetema, Google bildesøk, Google translate – både muntlig og skriftlig, Ordnett og Bokmålsordboka. Vi har allerede nevnt noen grammatikkressurser, og i tillegg anbefaler vi å lytte til grammatikkforklaringene til norsklærer Karense på YouTube. Etter hvert vil vi legge inn flere aktuelle ressurser på nettsiden som hører til læreverket Stup i det! Til slutt Alle lærebøker baserer seg på utvalg av temaer, tekster og oppgaver Det er umulig å ha med alt Slik er det også i denne boka Vi håper likevel at vi har klart å velge ut noe som kan inspirere og motivere både læreren og de som skal lære norsk. I all undervisning må lærere vurdere progresjon og behov og tilpasse undervisningen til innlærerne ved å bruke ekstra tekster, nettsider eller andre relevante ressurser. Ofte har lærerne også egne ting de liker ekstra godt å ha med i undervisningen. Vi liker for eksempel godt å bruke sanger, skjønnlitteratur og kreativ skriving. På ressurssidene legger vi derfor forslag til andre ressurser som kan inspirere læreren.

21innledning / introduction

22 stup i det! 1 For læreren Kjellin, O (2002) Uttalet, språket och hjärnan. Teori och metodik för språkundervisningen. Hallgren Fallgren studieförlag Sjo, T.K (2015) Din tur! Metodebok for aktiv norskopplæring Fagbokforlaget

Nivå A1

Kapittel Å presentere1

seg selv og bli kjent

Hvilke språk snakker du? Arabisk, belgisk, engelsk, finsk, fransk, italiensk, kinesisk, koreansk, japansk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, swahili, tigrinja, tysk, ukrainsk, urdu – eller helt andre språk? Jeg heter ... Jeg snakker ... Mine norske ord

Læreren åpner døra til kunnskapen, men studenten må gå inn selv. (Kinesisk ordtak) Bli kjent 1 Tegn deg selv. Hva heter du? Hvilke språk snakker du? 2 Mingle i klassen. Hils på hverandre og fortell hva dere heter. Bruk navnet på førstespråket ditt til etternavn: «Jeg heter Anna Tysk.» «Jeg heter Alex Fransk.» «Hyggelig å hilse på deg!» «Takk det samme!» 3 a Kan du noen norske ord? Skriv i to minutter b Snakk med hverandre, og fortell om ordene dere kan.

• Presens futurum: Jeg skal lære norsk. Vi skal gå til universitetet.

• Verb i infinitiv : Vi liker å snakke norsk.

1 a Lytt til teksten. Legg merke til ordene i kursiv. b Lytt til teksten en gang til, og gjenta en og en setning. Gjenta ordene i kursiv flere ganger. 2 Strek under flere ord og uttrykk som du vil lære, og skriv dem inn i ordlista Bruk ordbok, skriv forklaringer på norsk eller førstespråket ditt og lag eksempelsetninger

26 nivå a1 Læringsmål

• Verb i presens: Vi leser norsk nå.

• Personlige pronomen i subjekt- og objektsform: Jeg snakker med deg.

• Noen spørreord: hva, hvem, hvor, hvilke oppgaver

Dette kapittelet handler om å fortelle om seg selv og å bli kjent med andre Du lærer hvordan du kan presentere deg selv, fortelle hvor du bor, hvor du kommer fra, og hvilke språk du snakker Du lærer også tall og å fortelle hvor gammel du er. Du lærer hvordan du stiller enkle spørsmål, og hvordan du svarer på dem.

Du lærer også litt om norsk uttale. Noen grammatikktemaer i dette kapittelet er :

• Enkle helsetninger : Jeg snakker norsk. De leser bøker.

OrdoguttrykkForklaringEksempelsetning handleromverb,presenttense å blitobeaboutDethandleromå lytte. kjentmedverb,infinitive å fortelletogettoknow(someone)Jegblirkjentmedandre. omverb,infinitivehere:totellJegfortellerommegselv.

Tips: Bruk https://ordbokene.no/ eller ordnett.no for å finne bøyingsmønstre og forklaring på norske ord. ? ?

3

Vet du hva personlige pronomen, verb, helsetninger og spørreord er? Bruk engelsk eller førstespråket ditt Verb i infinitiv ender på vokal og har infinitivsmerket å foran seg. Jeg liker å spille golf. Har man infinitivsmerke på ditt språk? Hva heter å spille i presens?

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 27

Dette er et kart over Norge

Jeg har hørt om Jeg har vært i/på Jeg vil dra til 2 Les setningene høyt til hverandre.

28 nivå a1 Heia Norge!

Preposisjoner forteller hvor noe er plassert. Vi bruker i om tettsteder, store byer, kommuner og fylker, og vi bruker på om noen stedsnavn og øyer. Jeg har vært i Oslo, på Smøla, på Voss og i Troms og Finnmark. Norge

Kryss av på kartet: Hvilke steder har du hørt om? Hvor vil du dra? Hvor har du vært? 1 Fullfør setningene:

Vi bruker verb i presens når vi forteller om nåtid: Jeg studerer lingvistikk nå. Vi bruker liker å + infinitiv: Jeg liker å lese. Jeg liker å snakke norsk.

Jeg heter Chengal Balakrishnan. Jeg er 46 år gammel Jeg kommer fra Tamil Nadu i India, men nå bor jeg i Oslo Jeg snakker tamil, engelsk og norsk Jeg forstår mye svensk, tysk og hindi. Jeg er revisjonsleder hos Det norske Veritas. Jeg liker å reise og spise mat, men ikke å lage mat. Jeg liker godt å være sammen med meg selv. Jeg heter Oleksandra Dorichenko. Jeg er 25 år gammel. Jeg kommer fra Kyiv i Ukraina, men jeg bor i Oslo nå. Jeg snakker ukrainsk, russisk, engelsk, japansk og norsk. Jeg job ber som japansklærer på Universitetet i Oslo. Jeg elsker språkopplæring, dataspill og litteratur. Jeg liker å designe tatoveringer og å lære meg nye ting på fritida. I tillegg oversetter jeg, og jeg har oversatt noen klassiske japanske litterære verk til ukrainsk.

Jeg heter Bijey Kumari. Jeg er 37 år gammel Jeg kommer fra Jharkhand i India, men nå bor jeg i Oslo Hindi er førstespråket mitt, men jeg snakker også engelsk, urdu og norsk Jeg tar en mastergrad i administrasjon og utvikling av høyere utdanning. Jeg liker å spille cricket, og jeg er også landslagspiller i Norge. I tillegg liker jeg yoga og musikk.

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 29 1 Hvem er du?

4 a Strek under flere ord og uttrykk som du vil lære, og skriv dem inn i ordlista. Bruk ordbok, skriv forklaringer på norsk eller førstespråket ditt og lag eksempelsetninger.

b Lytt til tekstene en gang til Gjenta og imiter en setning om gangen.

OrdoguttrykkForklaringEksempelsetning erverb,presenttense forståram/is/are(tobe)Jeger25 årgammel. verb,presenttense understand(s)(tounderstand)Jegforstårlittnorsk. b Les ordene og forklaringene høyt til hverandre 5 a Hvem er du? Skriv en tekst om deg selv og presenter deg på norsk. b Les teksten din høyt. Preposisjonene fra, til, i og på er frekvente i norsk og brukes i mange forskjellige uttrykk. Tips: Lær preposisjonene sammen med verbene og substantivene som hører til. Jeg kommer fra Frankrike. Jeg vil dra til Tromsø. Jeg bor i Norge. Jeg jobber på universitetet.

30 nivå a1 oppgaver

2 Les tekstene høyt Gjenta ord som er vanskelige å uttale flere ganger

3 Marker og oversett verbene i teksten. Finn infinitivsformen i ordboka, og skriv inn verbene i ordlista.

1 a Lytt til tekstene Legg merke til intonasjonen i setningen.

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 31 TallTallfra 0 til 1000 0 null 1 en 2 to 3 tre 4 fire 5 fem 6 seks 7 sju 8 åtte 9 ni 10 ti 11 elleve 12 tolv 13 tretten 14 fjorten 15 femten 16 seksten 17 sytten 18 atten 19 nitten 20 tjue 21 tjueen 22 tjueto 23 tjuetre 24 tjuefire 25 tjuefem 26 tjueseks 27 tjuesju 28 tjueåtte 29 tjueni 30 tretti 40 førti 50 femti 60 seksti 70 sytti 80 åtti 90 nitti 100 (ett) hundre 110 (ett) hundre og ti 436 fire hundre og trettiseks 1000 (ett) tusen oppgaver 1 Lytt til opplesingen av tallene og gjenta flere ganger Marker hvor trykket i tallene er, og legg spesielt merke til vokalene når du sier 8, 18, 80, 100 og 1000 2 a Skriv ti tall mellom 1 og 1000 b Si ett og ett tall høyt til hverandre Noter det du hører Forstår du hva den andre sier? 3 Mingle i klassen og spør hverandre: Hvor gammel er du? Hva er telefon nummeret ditt?

32 nivå a1 2

Før forelesning

Marc Jeg heter Marc. Hyggelig å treffe deg! Éva I like måte.

Éva og Marc og studiestarten på universitetet. Éva og Marc møter hverandre i gangen før første forelesning i norsk for utenlandske studenter. Éva Hei! Marc Hei, hei! Éva Unnskyld, venter du på forelesningen i norsk?

Denne teksten handler om studentene

Éva Ja, jeg skal også lære norsk. Jeg heter Éva. Hva heter du?

Marc Hvor kommer du fra? Éva Jeg kommer fra Budapest i Ungarn. Og du?

Marc Jeg snakker tysk, fransk, nederlandsk og engelsk – og litt norsk, da. Éva Imponerende! Hva skal du studere? Skal du studere språk, kanskje?

Marc Ja. Skal du også lære norsk?

Marc Jeg kommer fra Gent i Belgia. Éva Dere snakker mange språk i Belgia, ikke sant? Hvilke språk snakker du?

Marc Nei, jeg skal ikke studere språk. Jeg studerer kjemi. Hva med deg? Éva Er det sant? Da studerer vi det samme! Jeg studerer også kjemi.

Marc Artig! Kanskje vi ses på forelesning der også

De fleste verb i presens ender på -(e)r: Vi leser Vi studerer. Noen verb er s-verb og ender på -s: Vi Kanses.du flere s-verb?? Substantiv er navn på ting og personer. På norsk har substantivene tre grammatiske kjønn og tre ubestemte

Hankjønn:artikler: en gutt Hunkjønn: ei jente Intetkjønn: et barn Har ditt førstespråk grammatiske kjønn? I så fall, hvilke kjønn? Hva betyr kjønnene for bøyingen av substantiv? ?

b Les ordene og uttrykkene høyt for hverandre. Lytt aktivt og skriv inn flere ord i lista.

b Mingle i klassen og spør hverandre: Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvilke språk snakker du? Hva studerer du?

4 Se på verbene i kursiv teksten. Hvilken tid står de i? ? ?

2 a Finn flere ord og uttrykk som du vil lære, og skriv dem inn i ordlista. Bruk ordbok, skriv forklaringer på norsk eller førstespråket ditt og lag eksempelsetninger. OrdoguttrykkForklaringEksempelsetning Hei!interjection,hiHeipådeg! enforelesningnoun,alectureJegskalpåforelesningomnorskuttale. norskadjective,NorwegianJegstuderernorsk.Hunernorsk. jainterjection,yesJa,jegsnakkernorsk! å læreverb,tolearnVilærernorsknå. sesverb,toseeeachother/someoneVisespåbiblioteket.

1 a Lytt til teksten. Marker ord som er vanskelige å uttale Gjenta setningene med de vanskelige ordene flere ganger b Les teksten høyt

3 a Hva heter faget du studerer eller underviser i på norsk?

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 33 oppgaver

Matteo I like måte! Hvor kommer dere fra?

3 Å være ny på universitetet

Denne teksten handler om Matteo. Matteo er italiensk, men nå bor han i Norge. Han skal begynne å studere ved Universitetet i Bergen i dag. Den første forelesningen er i norsk for nivå 1. Forelesningen begynner klokka 12.15, men Matteo finner ikke riktig rom. På vei til forelesningen møter han to andre studenter. Matteo Hei! Unnskyld, kan dere hjelpe meg? Éva Hei! Ja, vi kan prøve å hjelpe deg Hva lurer du på?

Marc Auditorium 4 er faktisk her! Vi skal også ha forelesning i norsk. Matteo Å, så bra! Tusen takk. Jeg heter Matteo. Hva heter dere?

Matteo Jeg har forelesning i norsk klokka 12.15, men jeg finner ikke rommet.

34 nivå a1

Matteo Jeg kommer fra Milano i Italia. Hva studerer dere?

Marc Vi studerer kjemi – ja, og så lærer vi norsk. ? ?

Éva Jeg kommer fra Ungarn, og Marc kommer fra Belgia. Og du?

5 Strek under modalverb et skal i teksten. Hvilke verb hører sammen med skal?

Hvor er auditorium 4?

Skal er presens av modalverbet å skulle. Vi bruker skal + infinitiv (presens futurum) for å fortelle om planer og framtid: Jeg skal lære norsk. Vi skal ha eksamen nå. De skal dra til Lofoten i sommer. Oversett setningene over til førstespråket ditt eller engelsk og sammenlign.

Marc Jeg heter Marc. Éva Og jeg heter Éva. Hyggelig å treffe deg!

b Les ordene og uttrykkene høyt. Noter ord og uttrykk mens du lytter.

b Lag flere setninger med personlige pronomen. Eksempel: Jeg snakker med henne. Hun sitter sammen med oss.

4 Vi har streket under konjunksjonene men og og i denne teksten. Lag flere setninger der du bruker men og og. ? ?

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 35

c Les setningene høyt til hverandre.

b Lytt til teksten og imiter. c Les teksten høyt. 2 a Strek under flere ord og uttrykk som du vil lære, og skriv dem inn i ordlista. Bruk ordbok, skriv forklaringer på norsk eller førstespråket ditt og lag eksempelsetninger. OrdoguttrykkForklaringEksempelsetning jegpersonalpronoun,I (subject)Jegstuderernorsk. dupersonalpronoun,you(subject)Dustudererlingvistikk. degpersonalpronoun,you(object)Jeglikerå snakkemeddeg.

Matteo Det høres spennende ut Jeg studerer lingvistikk Marc Oi, forelesningen begynner snart! Vi må gå Vil du sitte sammen med oss?

3 a S e på personlige pronomen som er kursivert i teksten. Vet du hva alle betyr?

Matteo Gjerne! oppgaver

1 a Lytt til teksten. Skriv hva teksten handler om. Hva snakker Éva, Matteo og Marc om?

Jørn. Jeg er norsklæreren deres, og nå gleder jeg meg til å bli bedre kjent med dere Studentene Hei, Jørn!

Denne teksten handler om første forelesning i norsk ved et universitet. Foreleseren kommer inn i auditoriet og møter studentene for første gang. Jørn Hei, alle sammen. Velkommen til første norskforelesning! Jeg heter

Pronomen Pronomen kan stå i subjekts- og objektsform. På norsk er subjektsformene jeg, du, han, hun, hen, den, det, vi, dere, de. Objektsformene er meg, deg, han/ham, henne, hen, den, det, oss, dere, dem. Han snakker med oss. Vi snakker med dem. Læreren snakker med henne

36 nivå a1

4 Første forelesning i norsk

Jørn Hei, Marc! Hvor kommer du fra?

Jørn Hyggelig å treffe dere! Hva heter dere?

Marc Jeg kommer fra Gent i Belgia.

Marc Jeg snakker nederlandsk, fransk, tysk, engelsk og litt norsk.

Når bruker vi subjektsform? Når bruker vi objektsform?

Marc Jeg heter Marc.

Marc Jo, det er ganske vanlig. ? ?

Konjunksjoner binder sammen ord og setningsdeler. Og og men er eksempler på noen vanlige konjunksjoner i norsk. Hva er de vanligste konjunksjonene i andre språk du kjenner til?

Jørn Hvilke språk snakker du?

Jørn Ikke verst! Er det ikke vanlig å snakke mange språk i Belgia?

Jørn Hvilke språk snakker du, Aya? Aya Å, nei! Hvordan sier man «Spanish» på norsk? Jeg husker ikke. Jørn Man sier «spansk» på norsk. Aya Ok, tusen takk. Jeg snakker arabisk, engelsk, fransk, litt spansk og litt norsk. Jeg bor i kollektiv sammen med to norske jenter. Vi prøver ofte å snakke norsk sammen, men det er litt vanskelig. Jørn Ja, det kan være vanskelig, men det er flott at du prøver. Nei, nå starter vi undervisningen, dere! Er dere klare for å lære mer norsk? Har dere bøker og skrivesaker? Studentene Ja! Vi er klare. Vi bruker ja for å bekrefte og nei for å avkrefte spørsmål som starter med verb: Er dere klare? Ja! Snakker du kinesisk? Nei Vi bruker jo som svar på spørsmål med negasjonen ikke: Snakker du ikke portugisisk? Jo. Skal du ikke gå på forelesning i dag? Jo, jeg skal gå på forelesning.

Jørn Det går bra. Vi er jo her for å lære mer! Hva heter du?

Aya vil stille et spørsmål Hun rekker opp hånda for å spørre Jørn. Aya Unnskyld, jeg forstår ikke Hva betyr «tysk»?

Aya Jeg heter Aya, og jeg kommer fra Rabat i Marokko.

Jørn Tysk betyr «deutsch» eller «German», språket man snakker i Tyskland Aya Ok, nå forstår jeg Beklager, jeg snakker bare litt norsk

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 37

1 a Lytt til teksten og marker ord du vil lære Skriv dem inn i ordlista Bruk ordbok, skriv forklaringer på norsk eller førstespråket ditt og lag eksempelsetninger

38 nivå a1 oppgaver

2 a Skriv et kort sammendrag av teksten. Hva gjør Jørn og studentene? b Les sammendraget høyt 3 Strek under alle spørsmålene i teksten. Hvilke ord starter spørsmålene med? 4 a Lag noen spørsmål som starter med spørreord, og noen som starter med verb. b Still spørsmålene til hverandre. ?

OrdoguttrykkForklaringEksempelsetning hvainterrogative,whatHvaheterdu?Hvagjørdu?Hvaerdet? hvorinterrogative,whereHvorbordu?Hvorerdet? ikkeadverb,negationJeghuskerikke.Jegsnakkerikkeengelsk. b Lytt igjen og imiter uttale og intonasjon. c Les teksten høyt

Spørreord innleder spørsmål: Hva gjør du? Hvor bor han? Ja- og nei-spørsmål starter med verb på norsk: Studerer du eller jobber du? Bor du i Norge?

5 a Skriv om språkene dine. Hvilke språk snakker du? Hvilke språk skriver du? Hvilke språk forstår du? Hvilke språk vil du lære? b Bruk spørsmålene i oppgave 5a og spør hverandre.

5 Noen kjente nordmenn

Denne teksten handler om noen kjente norske personer. Kanskje du allerede vet hvem de er? Erna Solberg Dette er Erna Solberg Hun var statsminister i Norge fra 2013 til 2021. Hun er Norges andre kvinnelige statsminister og leder i partiet Høyre. Erna ble født i Bergen 24. februar i 1961, og hun studerte statsvitenskap og sosialøkonomi ved Universitetet i Bergen på 1980-tallet. Hun er en tøff politiker, og mange kaller henne «Jern Erna». Erna er gift med siviløkonomen Sindre Finnes, og de har to barn sammen.

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 39

Spørreord

Jonas Gahr Støre Dette er Jonas Gahr Støre Han ble født i Oslo 25  august i 1960 Jonas er politiker, og han er leder i Arbeiderpartiet Han er utdannet statsviter og har studert ved Institut d’études politiques i Paris Jonas snakker norsk, engelsk, tysk og fransk. Tidligere var han utenriksminister og helseog omsorgsminister, men nå er han Norges statsminister. Jonas er gift med psykologen og presten Marit Slagsvold, og de har tre sønner. Gro Harlem Brundtland Dette er Gro Harlem Brundtland. Hun er en av Norges mest kjente kvinner. Hun er utdannet lege og studerte medisin ved Harvard University i USA. Hun er opptatt av helse, miljø, likestilling og politikk. Gro var statsminister i Norge på 1980- og 90-tallet. Hun var Norges første kvinnelige statsminister (1981) og første kvinnelige leder i Arbeiderpartiet (1981). Senere var hun leder for Verdens helseorganisasjon (WHO). Gro har bodd i Frankrike og USA, men nå bor hun i Norge. Gro er gift med statsviteren Arne Olav Brundtland, og de har fire barn. Nå er både Gro og Arne Olav pensjonister Karl Ove Knausgård Dette er Karl Ove Knausgård Han er forfatter, og han er særlig kjent for romanserien Min kamp, som er selvbiografisk. Han har vunnet mange internasjonale priser for bøkene sine. Han har også skrevet ei bok om den norske kunstneren Edvard Munchs bilder, og han har laget en utstilling sammen med Munch-museet. Bøkene til Knausgård er oversatt til 35 språk, og folk over hele verden leser bøkene hans.

40 nivå a1

kapittel 1: å presentere seg selv og bli kjent 41

Magnus Carlsen

Dette er Therese Johaug. Hun ble født i 1988 og kommer fra Dalsbygda. Hun er skiløper og er både verdensmester og olympisk mester. Therese er ekstremt sterk og rask i skiløypa. Hun er 18 ganger norgesmester på ski, og hun har vunnet 80 verdenscuprenn. I 2022 bestemte hun seg for å legge opp som skiløper. Therese har også fått dialektprisen fordi hun alltid bruker dialekten sin. Presens perfektum Vi bruker presens perfektum om noe som skjedde i fortid, men vi forteller ikke når det skjedde. I teksten om Karl Ove Knausgård har vi brukt presens perfektum tre Finnerganger.duflere eksempler på presens perfektum i de andre tekstene? oppgaver 1 a Lytt til tekstene. Legg merke til trykket i ordene som er kursivert. b Les alle presentasjonene høyt. 2 a Velg én presentasjon du liker godt, og les den flere ganger. b Oversett ord du ikke forstår. c Skriv ned det du husker uten å se på teksten. d Mingle i klassen og fortell om personen du har lest og skrevet om. 3 a Skriv en kort tekst om en kjent person som du velger selv. b Les teksten høyt til hverandre. c Marker verbene i tekstene. Hvilke verbtider har dere brukt? ? ?

Dette er Magnus Carlsen. Han ble født i Tønsberg i 1990, og han er verdensmester i sjakk Han har bodd i Finland og Belgia, men nå bor han i Oslo Magnus begynte å spille sjakk da han var sju år gammel Han spilte sammen med faren sin og søstrene sine. Nå reiser han verden rundt og spiller sjakkturneringer. Therese Johaug

Dette læreverket er skrevet for internasjonale studenter og akademikere som ønsker å lære norsk med rask progresjon. Første bind er delt i nivå A1, A2 og B1 etter CEFR-skalaen og har fokus på utvikling av vokabular, språket i bruk og grunnleggende grammatikk. Læreverket kan brukes på alle norskkurs i høyere utdanning i Norge og i utlandet. Det er også godt egnet til selvstudium. I tillegg vil bøkene være nyttige på norskkurs med rask progresjon på høyere nivå i voksenopplæringen. ISBN 978-82-450-3421-9