Vitenskapen om samfunnet
de samfunnsvitenskapelige fagene. De sentrale samfunnsvitenskapelige metodene er også felles for ulike fag. Dette poenget er et viktig utgangs punkt for denne boken, som nettopp tar sikte på å presentere det som bør være et felles metode grunnlag for alle samfunnsvitenskapelige fag og disipliner. Derfor skilles det ikke systematisk mellom ulike fag eller disipliner i framstillingen. Eksempler og illustrasjoner er hentet fra forsk ning i forskjellige samfunnsvitenskapelige fag. At grensene mellom de samfunnsvitenska pelige fagene er uklare og flytende, understre kes ytterligere ved at det finnes fag som bevisst bygger på kombinasjoner av perspektiver og bidrag fra flere andre samfunnsvitenskapelige fag. Dette gjelder for eksempel medievitenskap, som kombinerer elementer fra sosiologi, stats vitenskap, økonomi og andre disipliner. En slik flerfaglighet preger også mer generelle studietil bud i samfunnsvitenskap som finnes ved enkelte universiteter og høgskoler. Ikke bare grensene mellom ulike samfunnsvi tenskapelige fag innbyrdes, men også grensene mellom samfunnsvitenskapelige fag og andre fag kan være flytende, uklare og varierende. For eksempel er det varierende oppfatninger og praksis med hensyn til om fag som historie, filo sofi og rettsvitenskap skal regnes som samfunns vitenskapelige fag. Dessuten finnes det en rekke fag som ikke bare kombinerer perspektiver og bidrag fra ulike samfunnsvitenskapelige disipli ner, men som i tillegg bygger på elementer fra fag utenfor samfunnsvitenskapen. Medievitenskap kombinerer samfunnsvitenskapelige og human vitenskapelige perspektiver, geografi har både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige innslag, og psykologi består av både samfunnsvi tenskapelige og medisinske komponenter.
19
Slike uklarheter og variasjoner viser seg gjerne i organiseringen av ulike fakulteter og institut ter ved universitetene og høyskolene. Det finnes forskjeller mellom institusjonene og endringer over tid med hensyn til hvilke fag som inngår i de samfunnsvitenskapelige fakultetene, og hvordan disse fagene er organisert i ulike institutter. Dette illustrerer at det finnes ulike oppfatnin ger av hva samfunnsvitenskap er. Disse menings forskjellene henger sammen med det store mangfoldet av konkurrerende faglige perspek tiver i samfunnsvitenskapen. Organiseringen av de samfunnsvitenskapelige fakultetene ved uni versitetene avspeiler heller ikke bare rent faglige perspektiver. Den kan også bygge på fordelingen av ressurser, studentenes interesser, tilgangen på kompetente fagfolk, foruten mer generelle universitetspolitiske eller forskningspolitiske forhold. At samfunnsvitenskap kan defineres og orga niseres på ulike måter, har også betydning for hvordan denne boken skal forstås. Når hensik ten er å presentere et felles metodegrunnlag for alle samfunnsvitenskapelige fag og disipli ner, må bokens innhold og opplegg bygge på en bestemt oppfatning av hva som bør være et slikt felles metodegrunnlag. Denne oppfatningen vil avspeile et bestemt syn på hva samfunnsviten skap er. Forhåpentligvis vil boken stimulere til diskusjon, ikke bare om ulike metodologiske problemer, men også om samfunnsvitenskapens karakter og innhold.
Samfunnsvitenskapen og samfunnet Som andre vitenskaper har samfunnsvitenska pen både verdi i seg selv, som en del av samfun nets samlede kultur, og en mer instrumentell