teriale fra forhistorisk tid fram mot samiske helligsteder, som man seinere har kilde- og tradisjonsopplysninger om.43 På grensa mellom Hedmark og Dalarna, på toppen av Fulufjäll, er det bygd en sirkelformet steinmur. Den er noen meter i diameter, om lag en halv meter høy og er bygd av lokal stein. I midten er det en åpning på en halv meter, og der er det en forhøyning som en varde som er 1,2 meter høy og 1 meter brei. Lokalbefolkningen kaller den for «Alteret» eller «Alterringen». Fra gammelt av ble den også kalt «Knefallet». Noen har ment at det kunne være et sted hvor jegere gjemte seg under jakt, men dette er lite trolig. Inger Zachrisson mener at den minner mer om ringformete samiske offerplasser i Nord-Norge. De ble vanligvis lagt på steder som lå høyt i terrenget. Sør i Lappland finnes en samisk kultplass høyt oppe på et berg som blir kalt Altarberget. Det ligger på sørsida av Vindalsälven straks nord om Lycksele og består av en steinring med sju sider med en diameter på fem meter og med inngangen fra sør. En samling steiner i midten har det stått en seide, som er en naturformet stein som ble dyrket i gammel samisk religion. Kultplassen var kjent allerede på 1600-tallet, og den var i bruk på 1700-tallet. Inger Zachrisson forteller at ordet «Altaret» også er kjent fra det såkalte «Bågade lappaltaret», som er en jernaldergrav i vestre Jämtland. Ifølge tradisjonen skal samer ha utført ritualer der.44
Mulig offerstein på øya Leka i Ytre Namdal. Foto: Leif Braseth
«Altaret» på Fulufjellet på grensa mellom Dalarna og Hedmark. Foto: Finn Moen (1959)
42 – samer sør for midnattssola