MOTSTRØMS II
Kunsten å svare på tiltale
MOTSTRØMS II
Kjetil Steinsholt og Ella Jahr Nygaard
MOTSTRØMS II
Kunsten å svare på tiltale
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-4901-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Ella Jahr Nygaard
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Gode leser
Forståelse starter når noe tiltaler oss. Dette er hermeneutikkens første betingelse. Hans-Georg Gadamer
Tiden går fort. Det er snart ni år siden det første opplaget av Motstrøms I kom ut. Boken du holder i hånden din nå, er oppfølgeren, tenkt som en videreføring og utdyping av noen av de perspektivene som ble trukket frem der. Denne gangen blir hovedtyngden lagt på Hans-Georg Gadamer, og vi skal forsøke å gi en bred introduksjon til hans omfattende diskusjoner av kunst og kunsterfaring, lek, dialog, praktisk kunnskap og ikke minst sannhet.
Gadamers innflytelse strekker seg langt utover det filosofiske fagområdet til en rekke andre disipliner, både innenfor og utenfor åndsvitenskapene (humanvitenskapene, humaniora). Det er viktig for ham å vise at det vi vanligvis forstår med «sannhet» overskygger at sannhet kan uttrykkes på en rekke andre måter. Han er opptatt av å åpne de mulighetene som finnes for dette innenfor åndsvitenskapene. Dette er muligheter som delvis har blitt blokkert gjennom en økt vitenskapeliggjøring av våre liv.
Gadamer mener at vi heller må orientere oss inn mot de veiene estetikken kan åpne for oss. Med sitt fokus på deler av åndsvitenskapens tradisjonsrikdom forsøker han å dreie diskusjonen om sannhet, sett fra et hermeneutisk perspektiv, mot et spørsmål om estetiske erfaringer. Å gjenvinne tanken om at kunstverket bærer i seg en sannhet, vil være en mulig vei å gå for å få tilgang til en bredere og mer levende forståelse av sannhet som hva det vil si å forstå noe.
For å få en slik tilgang kan vi ikke basere oss på metoder. Gadamer ønsker noe helt annet: nemlig å vise oss hva som ligger utenfor de områdene som kan kontrolleres og temmes av metoder. Han vil vise hvor begrensende en metodisk tilnærming kan være. For Gadamer er det nettopp åndsvitenskapene som kan gi oss et bærekraftig utgangspunkt for å tenke åpent rundt slike unike, gåtefulle og ukontrollerbare fenomener – uten at vi faller for fristelsen til å søke feste i en bestemt metodologi.
Litt røft sagt: Tilnærminger som begrenser sannhet til kun resultater oppnådd gjennom systematisk bruk av håndfaste metodologiske prosedyrer, utfordres av Gadamers hermeneutikk. Å bruke metoder er ikke tilstrekkelig for å avdekke sannheten. Og som om ikke dette skulle være nok: Sannhet er heller ikke en funksjon av vår bevisste tenkning, men heller en hendelse – noe som rett og slett skjer med oss.
Gode leser. Du skulle bare ha visst hvor mye vi har diskutert, hvor mange ord som har sprukket og gått i stykker, hvor mange øyeblikk som har blitt samlet, hvor mange virvlende irrganger vi har rotet oss inn i, hvor mange tanker som har flakket rundt om hva vi har hatt lyst til å gjøre med den teksten du snart skal kaste deg over og kanskje bli fanget av. Det skulle du sikkert gjerne ha visst. Men det forblir vår lille hemmelighet.
Trondheim/Oslo, 1. mai 2025
Kjetil Steinsholt og Ella Jahr Nygaard
Hundre år er berre som ein augeblink for det som varer.
Tarjei Vesaas
Innhold
1. Kritikk av opplysningens idé om forutsetningsløs kunnskap 17
1 Opptakt: Det å sette et kapittel i verk 17
1.1 Det å avvise fordommer er selv en fordom. Forståelse som en virkningshistorisk prosess 19
1.2 Den hermeneutiske sirkel. Fordommer bringes frem i lyset, blir satt i spill og vekkes til live
1.3 Tradisjon, autoritet og horisont
1.4 Den (natur)vitenskapelige metodens og scientismens begrensninger 38
1.5 Gadamers ambivalente forhold til Kants filosofi 43
2. Hva kunstverket setter i spill: Kunstens sannhet og estetisk erfaring 47
2 Opptakt: Det å sette et kapittel i verk 47
2.1 Et forsøk på å befri kunstens væremåte 49
2.2 Kant, dømmekraft og naturlig/kunstnerisk skjønnet 52
2.3 Geniet – kreativitet og overskridelse 61
2.4 Gadamers kritikk av Kants subjektivering av estetikken 63
2.5 Gadamers reversering av den estetiske subjektivisme 72
2.6 Kunstverkets opprinnelse gjennom en bondekones sko: Heidegger 76
2.7 Heideggers essay som bakgrunn for en kritikk av estetikkens subjektivering 84
2.8 Erfaring av sannhet – sannhet som en form for korrespondanse? 89
2.9 Sannhetens grunnleggende strukturer 93
2.10 Å finne seg selv i det fremmede: Bildung (danning) og takt 94
2.11 Sensus communis – common sense 109
2.12 Dømmekraft og smak 111
2.13 Kunstens sannhet er noe som kommer frem for oss 115
2.14 Fra opplevelse til erfaring 121
2.15 Negativ erfaring. Noe vi nesten ikke kan holde ut 130
2.16 Estetisk erfaring. Gjennom kunstverkets tiltale mister og finner vi oss selv 138
2.17 Deltagelse, dveling, tidslighet og fest(ival) 141
2.18 Festen eksisterer kun når det festes! Theoria, theoros 155
2.19 Den hermeneutiske erfaringen av «umulig» kunst. Tre utvalgte eksempler: Cage, Beefheart og Duchamp 156
2.20 Kunst er noe som kommer frem, noe som viser seg 166
2.21 En slags dveling ved og oppsummering av noen sentrale begreper 179
3. Lekens betydning for kunsterfaringen ...................................................... 187
3 Opptakt: Det å sette et kapittel i verk 187
3.1 Noe av bakgrunnen for Gadamers forestilling om lek 189
3.2 Lek som en naturlig, ikke-instrumentell aktivitet 197
3.3 Lekens bevegelser hit og dit, rommet «in-between» og det å bli satt i spill 201
3.4 Lek som eldhug og selvforglemmelse. Det å miste seg selv og bli lekt i møte med kunst 204
3.5 Lekens bevegelser innenfor rammer, regler og ordninger. Hermeneutisk identitet 212
3.6 Lek som fremstilling (presentasjon), selvfremstilling, teater og tilhørighet 219
3.7 Forvandling av lek/spill til formasjon. Gjenkjennelse og kunstens opphevelse til sannhet 224
4. Dialogens ubestemmelige bevegelser 237
4 Opptakt: Det å sette et kapittel i verk 237
4.1 Vi lever sammen i dialogen og sam-taler i et språk. Kunsten å avdekke noe 239
4.2 Ulike typer dialog. Fallet, improvisasjon og enighet om en sak 248
4.3 Den gode vilje og viljen til dialogisk å begrunne noe i åpenhet 256
4.4 Dialog som noe vi er i. Dialogens forvandlende egenskaper, dens lekende karakter og betydningen av spørsmål og svar 260
4.5 Lukkede og åpne møter mellom et «du» og et «jeg» 269
4.6 Dialogens åpne struktur, erfaring og de nære vennskaps- og solidaritetsbånd 274
5. Phronêsis som hermeneutisk forståelse 285
5 Opptakt: Det å sette et kapittel i verk 285
5.1 Hermeneutikk som praktisk filosofi 287
5.2 Anvendelse som et kjernepunkt i Sannhet og metode 288
5.3 Kunnskap som knyttes til konkret praktisk handling: Epistêmê, technê og phronêsis 290
5.4 Hermeneutikk: Phronêsis og/eller technê? En utdypning 296
5.5 Phronêsis som selvforståelse og tankefullt nærvær 303
5.6 Phronêsis som hermeneutisk forståelse – kritikk av den vitenskapelige metoden 308
5.7 Phronêsis og den hermeneutiske etikk: En praktisk orientert etikk? 312
5.8 Gjensidighet mellom teori og praksis 319
5.9 Enhver forståelse rommer alltid en anvendelse 323
Hva er det som skjer i oss – og med oss – når vi forstår noe?
Hva er det som skjer med oss når vi mister oss selv og lar oss fange av et kunstverk, en dialog, en fest eller en lek? Hva betyr det for oss at taket glipper, at vi mister fotfestet, og at vi fanges inn i noe vi ikke aner konsekvensene av? Hva betyr det å handle praktisk klokt i situasjoner som kontinuerlig endrer seg, og hvor oppskrifter, strategier og metoder sjelden strekker til?
Motstrøms II – Kunsten å svare på tiltale er en bok for alle som er nysgjerrige på hva det vil si å leve i det åpne og å stå i det uferdige, og som ønsker å bli litt bedre kjent med Hans-Georg Gadamers tenkning om hva som gir humaniora særpreg, verdi og relevans.
Bokens målgrupper er lærere og studenter innenfor barnehagelærer- og lærerutdanningene, pedagoger, kunstpedagoger, kuratorer og andre med kunstfaglig utdanning, og alle som er interessert i humanvitenskapelige tilnærminger til forståelse, sannhet, erfaring, kunst, lek, dialog, danning og praktisk klokskap.
Kjetil Steinsholt er professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU.
Ella Jahr Nygaard er kunsthistoriker og jobber som skribent og oversetter.
ISBN 978-82-450-4901-5