Observasjon som metode (9788245037906)

Cecilie Pedersen Dalland, Silje Hølland og Louise Mifsud

OBSERVASJON SOM METODE i

lærerutdanningene

OBSERVASJON SOM METODE

Cecilie Pedersen Dalland, Silje Hølland og Louise Mifsud

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-3790-6

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Gundersen og meg Forsideillustrasjon: Bård Gundersen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Denne boka er skrevet for studenter på ulike nivå i lærerutdanningen som skal benytte observasjon som datainnsamlingsmetode i FoUoppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver og mindre skriftlige arbeider. Vi som skriver boka, arbeider ved grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet, og vi har lang erfaring med undervisning og veiledning i bruk av observasjon som metode. Vi bruker også observasjon som tilnærming i egen forskning.

Det stilles høye krav til studentenes kunnskap og ferdigheter når de skal benytte observasjon som forskningsmetode. Når vi møter skrivende studenter i undervisning og veiledning, er vår erfaring at de blant mange gode norske metodebøker savner litteratur som konkret viser hvordan observasjon som metode kan anvendes i klasseromsforskning. Utfordringene starter gjerne med å formulere en god problemstilling og/eller gode forskningsspørsmål. Spørsmålene de stiller, er mange; hvor kan de finne sentrale kilder for sitt tema, hvordan kan de ivareta etiske retningslinjer, ta observasjonsnotater og, ikke minst, bearbeide og analysere observasjonsdataene sine. For å hjelpe deg med å planlegge og gjennomføre en observasjonsstudie har vi derfor skrevet denne boka.

Boka er praktisk rettet slik at du skal kunne gjennomføre en observasjonsstudie etter å ha lest den. Boka inneholder derfor informasjon

om hele observasjonsprosessen, fra planlegging av en observasjonsstudie og formulering av problemstilling og/eller forskningsspørsmål til gjennomføring av studien og presentasjon av funn. Boka er blitt til fordi vi så et behov for en samlet beskrivelse av hva observasjon som forskningsmetode er, og hvordan vi praktisk går frem for å bruke denne metoden i pedagogisk forskning i norsk sammenheng. Først vil vi takke Hallvard og Fagbokforlaget for at de støttet ideen om denne boka. Vi vil takke Vidar Enebakk fra NESH for gode innspill til kapittelet om forskningsetikk. Til slutt vil vi takke Olav Dalland for uvurderlige kommentarer og tilbakemeldinger på hele manuset. Uten deres støtte hadde vi ikke kommet i mål.

Oslo, mars 2023

Cecilie Pedersen Dalland, Silje Hølland og Louise Mifsud

KAPITTEL 1

INTRODUKSJON

Observasjon betyr å iaktta eller legge merke til noe. En vitenskapelig observasjon innebærer at vi samler inn informasjon om den sosiale og fysiske verden ved å registrere det vi ser, hører, lukter og føler. Vi må derfor observere først, før vi deretter tolker og forstår det som er observert. Observasjon består av mer enn direkte sanseinformasjon, og vi er nødt til å finne mening, samt reflektere over, den informasjonen vi har samlet inn. Fordi vi preges av egen bakgrunn og forforståelse, er det viktig å være bevisst egne holdninger og verdier

når vi observerer, slik at disse ikke påvirker observasjonene våre (Gall et al., 2007; Gundersen, 2020; Vedeler, 2000, s. 9).

Observasjon som forskningsmetode er fruktbar når vi ønsker

å innhente informasjon om undervisning og læring, og når vi ønsker

å få direkte tilgang til autentiske situasjoner og settinger som skoler, klasserom, lærerværelser, grupperom og barnehager. Videre egner observasjon seg godt når vi ønsker å beskrive ulike læringssituasjoner og aktiviteter som foregår i skole og barnehage (Gall et al., 2007; Vedeler, 2000). Det betyr at når vi benytter observasjon som metode, kan vi kun besvare problemstillinger og forskningsspørsmål som omhandler det vi fysisk observerer. Vi kan for eksempel ikke besvare spørsmål om hva elever eller lærere tenker og mener om noe. Med andre ord, hvis du vil vite noe om hva deltakerne mener, må

du også gjennomføre intervjuer. Mer om problemstillinger finner du i kapittel 2.

Når vi benytter observasjon som forskningsmetode, bruker vi oss selv som registrerings-, vurderings- og analyseredskap. Det betyr at vi selv bestemmer hva vi ønsker å registrere, altså hvordan vi skriver ned det vi observerer, hvordan vi vurderer hva vi har fokus på, og hva vi noterer ned under observasjonen, og at vi til slutt bestemmer hvordan vi vil analysere observasjonene våre (Befring, 2020; Dalland & Hølland, 2021). Dette fordrer at vi utfører observasjonene så objektivt som mulig, og at vi tydelig skiller mellom observasjon og tolkning. Mens observasjon kun er beskrivelser av det vi faktisk ser, er tolkning mulige forklaringer på hva vi har observert. Vi må derfor være sensitive slik at vi klarer å skille det vi observerer, fra hva vi tolker at vi observerer. Hvis vi for eksempel observerer at en elev gjesper, må vi skrive nettopp det – at en elev gjesper. Hvis vi skriver at eleven er trøtt, har vi allerede foretatt en tolkning.

Når du leser metodelitteratur, vil du trolig møte disse fire begrepene: observatør, felt, setting og analyseenheter. Mens observatør er et annet ord for den som gjennomfører observasjonen, er felt der observasjonene gjennomføres, som skole eller barnehage, og setting, eller kontekst, er der du fysisk og spesifikt observerer, som klasserom, skolegård eller spesialrom. Begrepet analyseenheter henviser til «hvem» eller «hva» du analyserer i observasjonsstudien din, og kan for eksempel være en individuell lærer, en gruppe av elever eller en type handling, som helklassesamtaler eller bruken av spørsmål og svar

(Bjørndal, 2017). Du må vite hva observatør, felt, setting og analyseenheter betyr, men når du skriver oppgaven din, er det ofte bedre å skrive skolen, klasserom og lærer, enn felt, setting og analyseenheter. Rett og slett fordi skole, klasserom og lærer gir leseren mer og spesifikk informasjon.

Observasjon er ikke en ensartet metode. Vi kan gjennomføre både kvalitative observasjoner og kvantitative observasjoner (Gall et al., 2007). Under kvalitative observasjonsstudier beskriver vi atferden til dem vi studerer, ved å notere ned det vi ser og hører, og under mer kvantitative observasjoner registrerer vi ofte hyppighet og/eller varighet av ulike aktiviteter. Vi kan også benytte observasjoner for å få frem mønstre over tid. Harriet Bjerrum Nielsen (2009), for eksempel, fulgte én klasse gjennom hele grunnskolen, fra 1992 til 2001. I én uke hvert år gjennomførte hun observasjoner i denne klassen. I tillegg intervjuet hun elevene. Det interessante i denne studien er at Nielsen skildrer elevenes personlige, sosiale og faglige utvikling fra 1. klasse til 10. klasse.

Fordi vi ved observasjon kun kan beskrive det deltakerne gjør, kombineres ofte observasjon med andre forskningsmetoder. Observasjon og intervju er to metoder det er vanlig å kombinere. Når observasjon kombineres med intervju, kan vi ikke kun observere hendelser og situasjoner, men også stille deltakerne spørsmål om deres handlingsintensjoner, meninger, følelser og opplevelser knyttet til et tema, en hendelse eller en situasjon. En slik kombinasjon av observasjon og intervju kan derfor gi en god beskrivelse av de situasjonene og temaene vi er interessert i å studere. Tenk deg at du vil undersøke hvordan lærere gjennomfører helklassesamtaler på 7. trinn. Under selve observasjonen kan du kun notere ned det du ser og hører. Ved å benytte observasjon som metode kan du få gode og fruktbare beskrivelser av helklassesamtalene du har observert. Er du derimot også interessert i å få tak i lærernes intensjoner med og deres refleksjoner over helklassesamtalene, må du i tillegg intervjue lærerne. Da kan du få vite mer om planleggingen av helklassesamtalen, bruken av spørsmål under helklassesamtalene og tanker om hvordan og hvilke elever som deltar i samtalen.

En FoU-, bachelor- eller masteroppgaver innen lærerutdanning og andre pedagogiske fag er ofte basert på et forskningsbasert arbeid.

Når du skal skrive en FoU-, bachelor- eller masteroppgave der du benytter empiri, altså data, kaller vi det for et forskningsprosjekt. Har du et forskningsprosjekt der dataene dine er innhentet ved bruk av observasjon, kan det kalles for en observasjonsstudie.

Denne boka redegjør for de tre hovedfasene i en observasjonsstudie: planlegging, gjennomføring og rapportering av observasjonene. Vi redegjør for valg av deltaker, felt og observatørrolle, ulike typer observasjoner, utforming av observasjonsnotater, etiske vurderinger, analyse av observasjonsnotater og rapportering av funn.

Etter hvert kapittel har vi satt opp noen refleksjonsoppgaver som er knyttet til bearbeiding av innholdet i kapittelet. I tillegg har vi i noen kapitler satt opp noen punkter du bør tenke på i din egen observasjonsstudie. Når du har besvart disse spørsmålene, vil du ha et godt førsteutkast til teorikapittel, metodekapittel, funnkapittel og analysekapittel, og du vil være godt i gang med å skrive en bacheloreller masteroppgave basert på en observasjonsstudie. Under følger en kort oversikt over innholdet i de ulike kapitlene.

KAPITTELOVERSIKT

Kapittel 2 – På vei mot en observasjonsstudie. Her tar vi opp viktigheten av å ha et tydelig fokus og tema for observasjonsstudien din. Vi beskriver forskjellen på problemstilling og forskningsspørsmål og redegjør for betydningen av å lese relevante kilder.

Kapittel 3 – Forskningsetikk og observasjon. Her redegjør vi for de etiske retningslinjene som gjelder for en observasjonsstudie. Vi viser hvordan etikk skal gjennomsyre alle ledd i forskningsprosessen,

og vi redegjør for samtykkeerklæring, meldeplikt, anonymisering, sikring av personopplysninger og oppbevaring og lagring av data.

Kapittel 4 – Forskjellige observatørroller. Vi beskriver og forklarer de ulike observatørrollene, nærmere bestemt fullt deltakende observatør, delvis deltakende observatør og ikke-deltakende observatør. Vi redegjør også for fordeler og ulemper ved bruk av hver av disse rollene.

Kapittel 5 – Ulike observasjonstilnærminger. Det finnes ulike måter å tilnærme seg observasjon på. Disse innebærer forskjellig grad av struktur, og de ligger på et kontinuum fra strukturert observasjon til ustrukturert observasjon. I tillegg til å redegjøre for de forskjellige tilnærmingene tar vi også for oss videoobservasjon og hva du må tenke på før du velger den observasjonstilnærmingen du vil benytte.

Kapittel 6 – Planlegging og design av en observasjonsstudie. Her viser vi hvordan du kan designe en observasjonsstudie. Fordi det er mye du kan observere, går vi nærmere innpå hvordan du kan foreta utvalg av deltakere og hendelser.

Kapittel 7 – Observasjonsnotater. Det å kunne ta gode observasjonsnotater er viktig. Vi gir råd om hvordan du kan skrive et godt observasjonsnotat, og hva du bør ha med i et slikt notat. Videre forklarer vi hva som er forskjellen på beskrivelse og tolkning i et observasjonsnotat, og hvorfor det er viktig å skille på dette. Vi presenterer et eksempel på hvordan du kan sette opp et observasjonsnotat.

Kapittel 8 – Analyse av observasjonsdata. Her beskriver vi hvordan du kan analysere observasjonsnotater, og hvordan du kan beskrive

funn. Vi kommer inn på hvordan du kan klargjøre dataene for analyse, og forklarer ulike analytiske tilnærminger.

Kapittel 9 – Verifisering av data. Her går vi nærmere inn på hvordan du kan sikre kvaliteten på din observasjonsstudie. Vi redegjør for validitet, reliabilitet og repliserbarhet.

Kapittel 10 – Rapportering av en observasjonsstudie. Det kan være utfordrende å skrive gode metodekapitler og funnkapitler. I dette kapittelet gir vi deg derfor tips om hvordan du kan strukturere og skrive et godt metodekapittel, og hvordan du kan presentere funnene dine på en tydelig måte.

KAPITTEL 2

PÅ VEI MOT EN OBSERVASJONSSTUDIE

En observasjonsstudie krever planlegging; man må bestemme tema, lese relevante kilder og formulere en problemstilling. Målet med dette kapittelet er å gi en kort introduksjon og en oversikt over hva du må ta hensyn til når du planlegger en observasjonsstudie. Mer detaljerte beskrivelser finner du i de øvrige kapitlene i boka.

BESTEMME FOKUS FOR OBSERVASJONENE

Du må regne med at en observasjonsstudie til en FoU-, bacheloreller masteroppgave vil ta tid, og ofte kan være et ganske ensomt arbeid. Det er derfor viktig å velge et tema du er interessert i. Det er ikke sikkert du «brenner for» det temaet du har valgt, men det å gjennomføre en observasjonsstudie du overhodet ikke finner engasjerende, kan være en tung prosess. Ta deg derfor god tid til å finne ut hva du egentlig ønsker å forske på. Hva er det du vil observere? Snakk med veileder, medstudenter, ressurspersoner på området samt venner og familie. Ofte kan det å snakke med noen hjelpe deg til å sortere tanker og ideer.

Innen utdanningsforskning kan du for eksempel observere grupper av elever, bruken av helklassesamtaler, spørsmål–svar-sekvenser, lærer–elev-relasjon, muntlige presentasjoner og individuelt arbeid,

bare for å nevne noe. Når du har bestemt deg for hva du ønsker

å observere, må du tenke over hvem du vil observere. Skal du observere gruppedynamikk og samarbeid i elevgrupper, må du observere elever. Ønsker du derimot å rette oppmerksomheten mot helklassesamtaler og læreres bruk av spørsmål, vil lærere være hovedfokus, mens elevene blir mer perifere medaktører i observasjonssituasjonen. Når du har avklart hva og hvem du vil observere, er spørsmålet hvor du bør observere for å få gode data. Er du interessert i helklassesamtaler og læreres bruk av spørsmål, er det trolig mest gunstig å gjennomføre observasjonene i klasserommet. Er du derimot interessert i samarbeid under forsøk i naturfag, kan naturfagrommet eller feltarbeid

i naturen være et bedre alternativ. Dette var kun kort om det vi i et observasjonsprosjekt kaller for utvalgskriterier. Mer om utvalgskriterier finner du i kapittel 6.

Det er viktig å huske på at barn og elever defineres som sårbare grupper (Sikt, u.å.-a) fordi de ikke er i stand til å ivareta egne interesser og rettigheter, og fordi de ofte ikke selv kan samtykke til å delta i et forskningsprosjekt (Solbakk, 2014). Vi anbefaler derfor studenter å unngå forskning som fokuserer på enkeltelever. I tillegg anbefaler vi å ta ekstra hensyn i forskning rettet mot grupper av elever som kan beskrives som spesielt sårbare, som for eksempel elever med vedtak om spesialundervisning eller barn i vanskelige livssituasjoner. Du kan lese mer om etikk og forskning i kapittel 3.

UTFORME PROBLEMSTILLING OG FORSKNINGSSPØRSMÅL

Det er problemstillingen din du skal undersøke og besvare, og det er ut fra problemstillingen din du beskriver funnene dine. Problemstillingen er altså ledende for hele observasjonsstudien din (BlikstadBalas & Dalland, 2021; Dalland, 2020). I tillegg til problemstilling

er det også en del studenter som formulerer forskningsspørsmål (også kalt underproblemstillinger). Forskjellen på en problemstilling og forskningsspørsmål er at mens en problemstilling er det overordnede spørsmålet du ønsker å undersøke, er forskningsspørsmål en konkretisering av problemstillingen.

Tenk deg at du har lyst til å undersøke hvordan lærere bruker helklassesamtaler i samfunnsfag på mellomtrinnet. Basert på dette eksempelet kan du formulere følgende problemstilling: «På hvilke måter gjennomfører fire lærere helklassesamtaler i samfunnsfag på mellomtrinnet?» Denne problemstillingen kan du deretter bryte ned i tre mer spesifikke forskningsspørsmål, som: «Hva slags grep benytter lærerne for å få elever til å delta i helklassesamtaler i samfunnsfag?»

«Hva kjennetegner dialogen i helklassesamtaler i samfunnsfag?» «Hvor mye taletid får elevene under helklassesamtalene i samfunnsfag?» Her konkretiserer forskningsspørsmålene den mer overordnede problemstillingen, og vi kan si at forskningsspørsmålene operasjonaliserer problemstillingen (mer om operasjonalisering finner du i kapittel 6).

Hvis du både skal ha en problemstilling og forskningsspørsmål, er det altså viktig at det er en tydelig sammenheng mellom disse (BlikstadBalas & Dalland, 2021; Dalland, 2020).

Før du formulerer en problemstilling, er det lurt å besvare disse spørsmålene (Blikstad-Balas & Dalland, 2021; Dalland, 2020):

 Hva vil du vite noe om? Hvilket tema eller felt ønsker du å observere?

 Hvem vil du vite noe om? Hvilke personer ønsker du å observere?

 Hvor kan du best mulig observere dette? Hvor foregår det du vil observere?

 Hvordan kan du observere dette? Hvilken observasjonsmetode vil du benytte?

 Hva vet vi om temaet fra før, og har det vært forsket på dette tidligere? I så fall, hvilke forskningsmetoder er brukt, og hva slags funn har blitt presentert?

Etter at du har svart på disse fem spørsmålene, har du et godt utgangspunkt for å begynne å formulere en problemstilling og/eller forskningsspørsmål/underproblemstillinger for din studie. Når du skal formulere en problemstilling, må du lese deg opp på temaet. Selv om du vet hva du skal skrive om, bør du starte med å lese litt bredt før du spisser deg inn mot temaet. Da vil du lettere kunne se temaet i en større sammenheng. Er du mer usikker, bør du begynne å lese litteratur som omhandler de temaene du vurderer å skrive om, for deretter å foreta et valg. Før du formulerer en problemstilling og/eller forskningsspørsmål, må du vite hvilket tema du skal ha fokus på, hva som er gjort av forskning på dette området fra før, og eventuelt hva det ikke er forsket så mye på. Spesifiser temaet du vil belyse, og begrunn hvorfor du vil forske på nettopp dette temaet. Beskriv også hvorfor du mener at din studie er viktig. I en FoU-, bachelor-, eller masteroppgave er det vanligvis ikke et krav at du fyller et «tomrom», men det er viktig at du viser hvordan din studie kan bidra med mer informasjon om det temaet du skal undersøke.

Følgende fem krav stilles ofte til en problemstilling (Blikstad-Balas & Dalland, 2021; Dalland, 2020):

1. Spennende. Det vil si at problemstillingen er faglig interessant og er oppdatert på det feltet du skal studere.

2. Fruktbar. Problemstillingen må invitere til utforsking og argumentasjon, og funnene dine må kunne bidra til mer informasjon om temaet du forsker på.

3. Enkel. Problemstillingen skal være forståelig. Det skal være tydelig og klart hva som er fokuset for din forskning.

4. Retningsgivende. Problemstillingen må gi en metodisk føring for studien. Blir det ikke opplyst om metoden i problemstillingen, kan du redegjøre for dette i innledningen av oppgaven.

5. Realistisk. Du må kunne besvare problemstillingen innenfor de rammene som er satt for den oppgaven du skal skrive.

Oppsummert kan vi si at problemstillingen skal være oppdatert på feltet, interessant og viktig. Når du formulerer en problemstilling, bør du unngå problemstillinger som kan besvares med «ja» eller «nei», ledende problemstillinger som «Hvorfor er helklassesamtaler i samfunnsfag vanskelig å gjennomføre?», normative problemstillinger som «Hvorfor synes lærere det er vanskelig å gjennomføre helklassesamtaler om seksualitet?» og det vi kaller for kausale problemstillinger, altså problemstillinger som tar for seg årsakssammenhenger (BlikstadBalas & Dalland, 2021). I en observasjonsstudie slår vi et slag for at du benytter en beskrivende problemstilling, fordi en slik har fokus på hva eller hvordan noe skjer, gjennomføres eller foregår. Et eksempel på en beskrivende problemstilling er den vi har benyttet tidligere i kapittelet, «På hvilke måter gjennomfører fire lærere helklassesamtaler i samfunnsfag på mellomtrinnet?»

Det er problemstillingen som bestemmer hvilke metoder du kan benytte (Blikstad-Balas & Dalland, 2021; Dalland, 2020). Det er altså ikke metoden som bestemmer problemstillingen. Du må derfor reflekterer over hvilke data du trenger for å kunne besvare problemstillingen. Tenk deg at du har bestemt deg for problemstillingen som vi beskrev over: «På hvilke måter gjennomfører fire lærere helklassesamtaler i samfunnsfag på mellomtrinnet?» Ifølge denne problemstillingen skal du finne ut hvordan fire lærere gjennomfører

helklassesamtaler i samfunnsfag på mellomtrinnet. For å kunne besvare denne problemstillingen kan du velge å gjennomføre kvalitative forskningsintervjuer med fire lærere på mellomtrinnet og stille dem spørsmål om hvordan de gjennomfører helklassesamtaler i samfunnsfag. Observasjon er imidlertid en bedre og mer velegnet metode med tanke på denne spesifikke problemstillingen; da kan du selv observere hvordan de fire lærerne gjennomfører helklassesamtaler i samfunnsfag. Ved å benytte observasjon som metode kan du på en mest mulig objektiv måte beskrive formen på samtalene, som hvordan læreren fordeler taletid og avgjør hvem som får svare, hvor mye tid læreren snakker under samtalen, og om spørsmålene læreren stiller, er lukkede eller åpne. Er du også interessert i lærernes tanker om bruken av helklassesamtaler i samfunnsfag, kan du velge å intervjue dem i tillegg til å utføre observasjon. Hvis du velger å benytte både observasjon og intervju, kalles det metodetriangulering fordi du bruker mer enn én forskningsmetode. Kombinerer du observasjon med intervju, må du velge om du vil observere først og deretter intervjue, eller om du vil intervjue først og deretter observere. Hva du velger å gjøre, får konsekvenser for studien din. Observerer du først, kan du under de etterfølgende intervjuene stille lærerne spørsmål knyttet til selve observasjonen. Hvis du intervjuer først, kan du etterpå observere om lærerne faktisk gjør det de sier at de gjør når de gjennomfører helklassesamtaler i samfunnsfag.

FINNE RELEVANTE KILDER

Når du har bestemt deg for hva du ønsker å forske på, har formulert en problemstilling og bestemt metode, må du begynne å lese mer systematisk om temaet ditt. Du bør lese både artikler og bøker som omhandler det temaet du skal studere.

Ofte finner du den nyeste kunnskapen i artikler (Gjevjon, 2019; Høgheim, 2020; Prøitz, 2023). Derfor er artikler viktige litteraturkilder. Vi skiller mellom forskningsartikler og fagartikler. Forskningsartikler presenterer ofte ny kunnskap på et felt, mens fagartikler gjerne har en mer praktisk tilnærming og beskriver hvordan kunnskapen er tatt i bruk. Det er viktig at du er oppdatert på det temaet du skal forske på. Det betyr at du må søke etter forskning som er utført på det aktuelle temaet.

Du kan søke etter bøker og artikler ved å skrive inn relevante begreper i bibliotekenes søkesystem Oria og i andre søkemotorer som Google Scholar og Eric. Det er videre viktig at du ser etter studier som er gjennomført i løpet av de siste ti årene. Grunnen til det er at forskning er ferskvare, og det er lurt å ha oversikt over den nyeste forskningen (Prøitz, 2023). Finner du ikke relevante studier, kan du gradvis utvide søket ditt med for eksempel fem år om gangen. Du skal vite hva slags forskning som er gjennomført, og du må kunne presentere sentrale funn fra relevante forskningsundersøkelser. Forskning er kumulativ, noe som vil si at vi bygger på og lærer av andres forskning. I teorikapittelet er det derfor helt sentralt at du benytter aktuelle og relevante kilder. Dette varierer selvsagt med nivået på studien din. Både forskningsartikler og fagartikler har, stort sett, et kort sammendrag og noen sentrale nøkkelord. Du er nødt til å lese effektivt, og fordi du ikke har mulighet til å lese alt like nøye, er det viktig at du først leser sammendraget og ser på nøkkelordene, for deretter å avgjøre om denne artikkelen er interessant for deg og er en tekst du vil lese mer detaljert (Høgheim, 2020; Prøitz, 2023).

Vitenskapelige bøker og fagbøker er også viktige kunnskapskilder (Dalland, 2020; Høgheim, 2020; Prøitz, 2023). For å finne ut om en bok er interessant for deg, kan det være lurt å lese både bokas vaskeseddel, altså baksideteksten, og innholdsfortegnelsen, for deretter

å vurdere om den er en aktuell litteraturkilde. Noen bøker er det vi kaller antologier eller artikkelsamlinger, der kapitlene er skrevet av ulike forfattere. Selv om slike bøker har et overordnet tema som er relevant for deg, må du også her lese selektivt. Sjekk derfor først innholdsfortegnelsen. Hvis noen av kapitlene virker interessante, leser du disse mer detaljert.

Mange læringssentre eller biblioteker tilknyttet høyskoler og universiteter tilbyr ofte kurs og opplæring i litteratursøk. Det å kunne søke etter relevante kilder er viktig, og vi oppfordrer deg til å ta et slikt kurs. Du kan også be en bibliotekar om hjelp til å søke etter aktuell faglitteratur (Dalland, 2020; Høgheim, 2020; Prøitz, 2023).

I tillegg til å lese deg opp på kilder som omhandler det valgte temaet, må du lese deg opp på metoden du skal benytte (Dalland, 2020). For å kunne gjennomføre en observasjonsstudie må du altså lese om observasjon som forskningsmetode. Det er viktig å lese flere ulike kilder, og du kan få god informasjon om observasjon som metode fra både metodebøker, gjennomførte observasjonsstudier og metodeartikler. Videre i denne boka beskriver vi hvilke forberedelser og avgjørelser du må foreta i planleggingsfasen, før du kan foreta observasjonene, og deretter redegjør vi for hvordan du kan gjennomføre selve observasjonene, og hvordan du kan skrive observasjonsnotater.

Det finnes mange ulike observasjonsmetoder. Det er derfor ikke nok med generell kunnskap om observasjon. Du må også sette deg grundig inn i den observasjonsmetoden du velger å bruke i din undersøkelse. For å få gode observasjonsdata er det derfor viktig at du velger og begrunner den observasjonsmetoden som du mener passer din studie best, og som gir deg de dataene du trenger for å besvare din problemstilling og/eller forskningsspørsmål. Dette kommer vi mer inn på i kapittel 5 og 6.

Den kunnskapen du må tilegne deg og de valgene du må ta før du kan designe studien og gjennomføre selve datainnsamlingen, kalles den pre-empiriske fasen (Blikstad-Balas & Dalland, 2021, s. 23).

I denne fasen leser du deg altså opp på forskning, teori og metode. En god observasjonsstudie krever kunnskap om både temaet du skal forske på, og om metoden du skal benytte. Du må også velge hva du skal observere, hvem du skal observere, hvor du skal observere, og hvordan du skal observere. Gjennomfører du observasjonene dine for tidlig, og uten god nok kunnskap om felt og metode, kan du ende opp med svake og dårlige observasjonsdata. Tabell 2.1 er en litt forenklet og bearbeidet versjon av oversikten til Punch og Oancea (2014, s. 12). Som du ser, er forskningsprosessen delt inn i den preempiriske fasen, altså fasen før du innhenter data, og den empiriske fasen, fasen der du innhenter data.

Tabell 2.1 Fasene i en observasjonsstudie (forenklet og tilpasset versjon av Punch og Oancea (2014, s. 12)

Pre-empirisk fase Empirisk fase

• Lese deg opp på valgt tema og på forskningsfeltet

• Lese litteratur, forskningsartikler og andre tekster

• Lese deg opp på observasjon som metode

• Formulere problemstilling og/eller forskningsspørsmål

• Designe observasjonsstudien

– Hvorfor er dette viktig?

– Hva vet vi om temaet fra før?

– Hvem, hva, hvor og når skal du observere?

– Hva slags observasjonsmetode skal du benytte?

– Hvordan skal du analysere?

– Hvordan skal du presentere funn?

• Samle inn data

• Analysere data

• Besvare problemstilling og forskningsspørsmål, altså skrive oppgaven

I oversikten til Punch og Oancea (2014) er forskningsdesignet plassert innenfor den empiriske fasen. Det er viktig å huske på at for å kunne designe en god observasjonsstudie må du først lese deg opp på litteratur, tidligere forskning og metode, som alle er momenter innenfor den pre-empiriske fasen. Etter at du har designet observasjonsstudien din og begynt å innhente data, kan det hende du må eller vil foreta noen endringer. Det er fullt mulig. For eksempel kan det tenkes at du vil omformulere problemstillingen, endre utvalg av deltakere eller benytte en annen observasjonsmetode. På den måten vil du oppleve å at du «går» noe frem og tilbake mellom den pre-empiriske og den empiriske fasen. Videre i dette kapittelet har vi søkelys på å planlegge og designe en observasjonsstudie. Disse to fasene er også beskrevet nærmere av Blikstad-Balas og Dalland (2021, s. 23).

refleksjonsoppgave

Du ønsker å undersøke hvordan lærere benytter helklassesamtaler i ditt undervisningsfag, for eksempel samfunnsfag. Du er også interessert i elevenes deltakelse og hvordan læreren tilrettelegger sin undervisning.

1. Hvordan kan du planlegge for å kunne gjennomføre en slik undersøkelse?

2. Hva vet vi om dette fra før?

3. Hva slags problemstilling (ev. forskningsspørsmål) kan være passende?

Sjekkliste for ditt prosjekt:

1) Ta for deg det temaet du ønsker å forske på.

a) Hva er relevante begreper for dette temaet? Skriv ned begrepene.

b) Bruk ulike søkemotorer, som Oria, Google Scholar og Eric. Gjennomfør søket ditt ved å benytte ett og ett begrep eller en kombinasjon av begreper.

2) Når du søker, får du opp flere treff på akademiske tekster.

a) Se over denne listen med tekster; hvilke kan virke spennende for ditt prosjekt? Lag en oversikt over relevante tekster.

3) Les sammendraget/abstraktet til de tekstene du mener er relevante.

a) Hvilke tekster synes du nå er mest interessante for ditt prosjekt?

b) Lag en liste over disse artiklene. Registrer når artiklene er publisert –årstall for publisering.

4) Les tre av disse artiklene nøye og lag et sammendrag av hver artikkel.

a)Henviser de til andre studier som kan være viktige for deg? Hvis ja, søk etter disse tekstene og les dem. Start med å lese sammendraget/ abstraktet.

Cecilie Pedersen Dalland (til v.) er førsteamanuensis i pedagogikk og underviser i pedagogikk, forskningsmetoder, kreativitet og oppgaveskriving. Hun har tidligere utgitt to bøker på Fagbokforlaget, Kreativitet i skolen (2017) og Gode foreldrerelasjoner. Skole–hjemsamarbeid i grunnskolen (2020).

Silje Hølland (til h.) er førsteamanuensis i pedagogikk og underviser i pedagogikk, oppgaveskriving og forskningsmetoder. Hun har tidligere utgitt boka Inkludering til alle elevers beste på Fagbokforlaget (2021).

Louise Mifsud (i midten) er professor i profesjonsfaglig digital kompetanse og underviser i forskningsmetoder og digital kompetanse. Hun har tidligere vært medredaktør av boka Digital dømmekraft.

Observasjon er en mye brukt metode i kvalitativ forskning. Det å observere elever og lærere er spennende, men også utfordrende og krevende. For å få til en god observasjonsstudie er det blant annet viktig med et bestemt fokus for observasjonen, tydelig problemstilling og/eller forskningsspørsmål, oversikt over sentrale kilder for temaet, god oversikt over etiske retningslinjer, systematiske observasjonsnotater og evne til å bearbeide og analysere observasjonsdataene.

Boka er skrevet for grunnskolelærerstudenter som trenger hjelp til å planlegge og gjennomføre en observasjonsstudie, og den er bygget opp på en slik måte at man skal kunne gjennomføre en observasjonsstudie etter å ha lest den. Boka inneholder derfor informasjon om hele observasjonsprosessen, fra planlegging av en observasjonsstudie og formulering av problemstilling og/eller forskningsspørsmål til gjennomføring av studien og presentasjon av funn.

www.fagbokforlaget.no