Nettopp! – Språkferdigheter Arbeidsbok (A1-A2) (9788211023278)

NETTOPP!

SKRIVE LYTTE

Praktisk språkopplæring med eksempler fra hverdagslivet

NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE

NETTOPP!

ARBEIDSBOK

Camilla Flom og Tine Bang-Olsen

NIVÅ A1 og A2

NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave / 2. opplag 2023

ISBN: 978-82-11-02327-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign og sats: Random Dude

Omslagsfoto: © Geber86 / iStock

Foto og andre illustrasjoner: se side 302

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

NETTOPP! – Språkferdigheter er et nybegynnerverk i norsk for voksne innvandrere. Det bygger på prinsippene i Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021) og dekker nivåene A1 og A2.

NETTOPP! passer for deltakere som har noe skolebakgrunn fra før, og som har fra middels til rask progresjon.

Verket har en bruksbasert tilnærming til språkopplæring. Deltakerne må være aktive og ta språket i bruk fra første dag. Målet er å gjøre dem rustet til å praktisere språket også utenfor skolen. Verket består av ei tekstbok, ei arbeidsbok og en nettressurs.

Arbeidsboka

Oppgavene i arbeidsboka tar utgangspunkt i tekstene i tekstboka. Deltakerne skal øve på grammatiske strukturer og vokabular fra tekstene som utgangspunkt for å

• forstå innholdet i lese- og lyttetekstene (reseptive ferdigheter)

• bruke språket selv (produktive ferdigheter)

Reseptive ferdigheter

Lese

Deltakerne skal hente ut informasjon og forstå innholdet i lesetekstene. De skal sette kryss ved riktig eller feil svar og svare på spørsmål. Til hjelp kan de bruke lesestrategiene i tekstboka.

Lytte

Deltakerne skal lytte og svare på spørsmål eller sette kryss ved riktig eller feil svar. I tillegg skal de sette inn ord som mangler, og skrive setninger i en diktat.

De kan bruke lyttestrategiene i tekstboka. Mens de lytter, er Ord og uttrykk en god støtte.

Lytteoppgavene er plassert sist i hver leksjon i arbeidsboka. Lydfilene ligger tilgjengelig for både elever og lærer på nettressursen. Der kan læreren også finne tekstene til lytteoppgavene.

Produktive ferdigheter

Muntlig (snakke og samtale)

Øvingene starter med uttale av ord og setninger fra teksten i tekstboka. Deltakerne øver på trykkplassering, vokallengde og intonasjon. Lyden ligger på nettstedet, men læreren kan også lese setningene selv. På den måten kan man ta hensyn til dialekten på stedet og tilpasse tempoet til deltakergruppa.

Videre jobber deltakerne med grammatiske strukturer og vokabular. For å gi øvingene et muntlig preg skal de noen ganger lese svarene høyt, «holde over» og drille språklige strukturer. De må være aktive og samhandle.

Når ferdigheten er samtale, skal deltakerne øve på å lage spørsmål og å svare på spørsmål. Når ferdigheten er snakke, må de øve på å fortelle og å gjenfortelle.

Skrive

Med støtte i modelltekstene i tekstboka skal deltakerne skrive tekster i hver leksjon. De skal fylle ut et skjema, beskrive bilder, fortelle om seg selv og andre, skrive og svare på korte meldinger og beskjeder.

Før deltakerne skal skrive, øver de på elementer de trenger for å bygge opp en tekst: vokabular og rettskrivning, grammatikk (bøyninger og ordstilling), tegnsetting og tekstbinding.

Ferdighetsoppgavene

Når deltakerne jobber med de produktive ferdighetene, øver de fram mot en ferdighetsoppgave. Dette er selve finalen, og deltakerne skal prøve ut det de har lært gjennom modelltekstene og oppgavene her i arbeidsboka. Når det dreier seg om muntlige ferdigheter, må de noen ganger spille en rolle, men som oftest kan de være seg selv og bruke erfaringer fra eget liv.

Når deltakerne jobber med lese og lytte, innebærer ferdighetsoppgaven at de skal hente ut informasjon fra tekstene og svare på spørsmål.

Læringsstrategier

I både tekst- og arbeidsbok presenteres deltakerne for ulike læringsstrategier. I NETTOPP! er bruk av modelltekster en overordnet strategi. Gjennom tekstene får deltakerne hjelp til å se hvilke ord, uttrykk og strukturer de kan bruke når de skal snakke eller skrive selv. I tillegg møter de strategier i rammene med ferdighetsoppgaver.

Deltakerne skal

• skrive ned hva de skal si

• sammen øve på det de skal si

• presentere det de skal si, for klassen eller noen andre. Eventuelt kan de ta opptak med mobil/nettbrett.

I arbeidet med reseptive ferdigheter møter deltakerne strategiene i tekstboka før de leser eller lytter.

Differensiering

Elever som trenger mye læringsstøtte, vil ha ekstra god hjelp av modelltekstene. De kan bruke ord og uttrykk fra teksten og imitere elementer derfra. Deltakere som klarer å anvende det de allerede har lært, kan i større grad gå utenfor modelltekstene og skrive og snakke mer selvstendig.

Det store utvalget av oppgaver i arbeidsboka og i nettressursen gir også muligheter for differensiering. Oppgavene har ulik vanskegrad og imøtekommer behovene til de som trenger mer trening eller flere utfordringer.

Grammatikk

I tekstboka presenteres ny grammatikk kort i margen. Den samme grammatikken tas opp i utvidet form i arbeidsboka før deltakerne systematisk og gradvis skal øve på den. Først enkle utfyllingsoppgaver og drilloppgaver, før de må bruke grammatikken mer aktivt i egen produksjon.

Grammatikken er i stor grad valgt ut med tanke på hvilke ordklasser og strukturer deltakerne trenger når de skal utføre en språkhandling. (Når deltakerne skal skrive om hva de skal gjøre i helga, må de for eksempel lære å bruke framtidsformen med skal + infinitiv.)

Mediering

I arbeidsboka oppfordres deltakerne til å oppsummere og praktisere det de har lært i hver leksjon. De må samhandle og kombinere de ulike språkferdighetene. Deltakerne skal videreformidle innholdet til hverandre og gjenfortelle eller forklare det de har lest, hørt eller sett i leksjonene. Til dette kan de bruke norsk, morsmål eller andre språk de behersker.

Tine Bang-Olsen og Camilla Flom

INNHOLD

– Dagligliv i Norge

LÆRINGSSTRATEGIER

Lær norsk med Nettopp!

Før du jobber med en ny leksjon:

• Bla i leksjonen. Hva heter tekstene? Hva ser du på bildene? Se på målene. Hva skal du lære?

• Hva kan du om dette fra før?

Når du jobber med leksjonen:

• Lær de nye ordene og uttrykkene. Si ordene høyt og skriv dem ned. Bøy ordene og bruk dem i setninger.

• Oversett ord og uttrykk du ikke forstår.

• Skriv ordene på lapper og heng dem på veggen hjemme. Øv på dem ofte.

• Bruk ny grammatikk når du snakker.

• Spill inn lyd eller video på telefonen. Last den opp på læringsplattformen eller send den til læreren din.

Når du er ferdig med leksjonen:

• Gjenfortell en eller flere tekster. Fortell til en klassekamerat, en venn eller en i familien. Du kan også fortelle til deg selv.

• Velg et bilde i leksjonen. Fortell om bildet til en du kjenner.

• Hør på lyden til tekstene. Trykk på pause mange ganger og gjenta det du hører. Øv på uttalen.

Refleksjon

• Hvilke ord og uttrykk har du lært i leksjonen?

• Hvilken grammatikk har du lært? Fortell til en klassekamerat.

• Kan du bruke språket utenfor skolen?

• Hva må du øve mer på?

A1

MUNTLIG – SAMTALE Hvilke språk snakker du? B

3 a Les, lytt og gjenta. b Øv sammen.

Vi skriver: Vi sier: hyggelig / hygg eli / deg / dæi / også / åss å / hvor / vorr /

MUNTLIG – SAMTALE Hvor bor du? C

5 a Les, lytt og gjenta. b Øv sammen.

hilse Hyggelig å hilse på deg! fransk Snakker du fransk?

ikke Nei, jeg snakker ikke fransk. også Jeg snakker også litt norsk. Fran krike Er du fra Fran krike? Oslo Bor du i Oslo?

bor Hvor bor du?

GRAMMATIKK TR

SETNINGER

Spørsmål med spørreord

Spørsmål med verb først V2 1

Hva heter du? Jeg heter Amanda.

Hvor bor du? Jeg bor i Oslo.

I spørsmål med spørreord kommer verb på plass nummer 2. (V2 = Verb er nummer 2.)

Heter du Amanda? Ja, jeg heter Amanda.

Bor du i Oslo? Ja, jeg bor i Oslo. Nei, jeg bor ikke i Oslo.

I spørsmål med verb først svarer vi ja eller nei

6 a Lag spørsmål med spørreord. b Øv sammen.

Hva heter du?

Jeg heter Marc.

Jeg kommer fra Frankrike.

Jeg snakker fransk og engelsk.

Jeg bor på Sagene.

7 a Lag spørsmål med verb. b Øv sammen.

Heter du Amanda?

Ja, jeg heter Amanda.

Nei, jeg snakker ikke fransk.

Nei, jeg er ikke fra Spania.

Ja, jeg bor på Sagene.

GRAMMATIKK TR

Adverb (ikke – også)

V2

Jeg snakker fransk.

Du snakker ikke fransk.

Vi bor i Oslo.

Vi bor også i Oslo.

Ikke og også er adverb. Adverb kommer etter verbet.

8 Hold over høyre side og øv sammen.

a) Svar med ikke.

Jeg heter Marc. Jeg heter ikke Marc.

Jeg kommer fra Frankrike. Jeg kommer ikke fra Frankrike. Jeg snakker engelsk. Jeg snakker ikke engelsk.

Jeg bor i Oslo. Jeg bor ikke i Oslo.

b) Svar med også.

Jeg heter Amanda. Jeg heter også Amanda. Jeg kommer fra Argentina. Jeg kommer også fra Argentina.

Jeg snakker litt norsk. Jeg snakker også litt norsk.

Jeg bor på Sagene. Jeg bor også på Sagene.

9 a Sett inn preposisjoner. b Les høyt sammen.

i – på

Vi bor Sagene Oslo.

Jeg bor ikke Argentina. Jeg bor Norge.

Jeg bor ikke Askøy. Jeg bor Osterøy.

Bor dere Risveien? Nei, vi bor Bankveien.

Shahrukh Khan kommer fra New Delhi India.

GRAMMATIKK TR

Preposisjoner (i – på)

i Europa

i Norge

i Oslo

i Damaskus

i Furuveien 13

Vi bruker i foran verdensdeler, land, byer og adresser.

på Filippinene

på Lillehammer

på Sagene

Vi bruker på foran øyer, steder og noen byer og bydeler i Norge.

SAMTALEOPPGAVE Se side 12 i tekstboka.

Snakk sammen. Hils på noen i klassen. Lag spørsmål med spørreord og spørsmål med verb først.

Hva heter du? Jeg heter …

Heter du …? Ja, jeg heter … / Nei, jeg heter ikke … Snakker du også …?

Lag en samtale og vis den for klassen eller spill inn lyd eller video på telefonen.

LESE Vi er på Trolltunga D

LESEOPPGAVER

Les teksten på side 13 i tekstboka. a Sett kryss. Riktig Feil

1 Amanda er på Trolltunga. Q Q

2 Hun er sammen med Jack og Marc. Q Q

3 Ane er guide. Q Q

4 Ane snakker engelsk, tysk og spansk. Q Q

5 Amanda forstår ikke norsk. Q Q

b Svar på spørsmålene.

1 Hvor er Amanda?

2 Er Ane guide?

3 Hvilke språk snakker Ane?

4 Kommer Ane fra Spania?

5 Forstår Amanda litt norsk?

jeg snakker japansk engelsk og norsk

hvor bor du

Vi setter punktum, spørsmålstegn eller utropstegn til slutt.

GRAMMATIKK TR

Konjunksjon (og)

Jeg kommer fra Latvia. Jeg snakker latvisk, russisk og litt norsk.

Jeg kommer fra Latvia, og jeg snakker latvisk, russisk og litt norsk.

Vi binder sammen to setninger med og . Vi bruker komma.

Hun snakker latvisk. Hun snakker russisk. Hun snakker norsk.

Hun snakker latvisk, russisk og norsk.

Og binder også sammen to eller flere ord.

12 Bind sammen setningene med og. Husk komma.

Han heter Marc. Han kommer fra Frankrike.

Han heter Marc, og han kommer fra Frankrike.

Marc bor i Norge. Han forstår litt norsk.

Amanda kommer fra Argentina. Hun snakker spansk.

Elina bor i Tromsø. Amanda bor i Oslo.

Jan og Stefan er fra Tyskland. De bor i Arendal.

13 Ordstilling. Skriv setninger.

. heter Jack Han Han heter Jack.

Han engelsk snakker litt . og norsk

kommer Latvia fra .

Elina ikke . De bor Stavanger i . norsk snakker også Vi

fra kommer Canada . Jeg ikke

14 Spør noen i klassen. Skriv svar i tabellen.

Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvilke språk snakker du? Hvor bor du? (by, sted eller bydel)

Armando Albania albansk og litt norsk på Jar

SKRIVEOPPGAVE Se side 14 i tekstboka.

Skriv setninger. Skriv setninger om deg selv og noen i klassen. Se i tabellen over. Bind sammen noen setninger med og. Husk komma.

Eksempel: Jeg heter Sasha, og jeg kommer fra Afghanistan. Jeg snakker dari, og jeg forstår litt norsk. Jeg bor på Stabekk. Armando kommer fra Albania. Han snakker albansk og litt norsk. Han bor på Jar.

LYTTE Vi hilser F

LYTTEOPPGAVE

Lytt til teksten «Vi hilser». Svar på spørsmålene.

1 Hvem hilser Ane på?

2 Hvordan går det med Ane?

3 Hvor bor Mona?

4 Hvor kommer Ola fra?

15 Lukk tekstboka. Lytt og skriv ordene.

16 Lytt og sett inn.

1 , Ola! Hyggelig å deg!

2 , i like måte! Hvor du ?

3 Jeg kommer fra , men i Norge.

17 Lytt og skriv setninger.

Søk på internett: Hva er Trolltunga? Finner dere bilder av Trolltunga?

BRUK INTERNETT

LEKSJON 2 NY I NORGE

MUNTLIG – SAMTALE Hvordan staver du det? A

1 Alfabetet. a Øv på alfabetet sammen.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

b Hvordan staver du det? Øv sammen.

Eksempel: Hvordan staver du fornavn? f-o-r-n-a-v-n

f-o-r-n-a-v-n

e-t-t-e-r-n-a-v-n

h-v-o-r-d-a-n

a-l-f-a-b-e-t

f-e-i-l

r-i-k-t-i-g

t-a-k-k

v-e-l-k-o-m-m-e-n

g-j-e-n-t-a

u-n-n-s-k-y-l-d

2 a Les, lytt og gjenta. b Øv sammen.

etternavn Hva heter du til etternavn? staver Hvordan staver du det? gjenta Kan du gjenta?

adressen Hva er adressen? rik tig Det er rik tig. feil Det er feil.

a-d-r-e-s-s-e

s-n-a-k-k-e-r

h-v-i-l-k-e

h-y-g-g-e-l-i-g

f-o-r-s-t-å-r

p-r-a-k-s-i-s

j-o-b-b-e-r

s-t-a-v-e-r

s-k-r-i-v-e

b-o-r

Vi skriver: Vi sier: hva / va / hvordan / vorrdan / det / de / gjenta / jenta /

GRAMMATIKK TR

Verb (infinitiv og presens)

Infinitiv: å hilse, å skrive, å bo

Presens: hilser, skriver, bor

hilser – å hilse x

skriver – å skrive bor – å b o

Verb står i infinitiv i ordlista og ordboka. Infinitiv slutter på en vokal (a, e, i, o, u, y, æ, ø, å).

3 a Sett inn riktig verb.

staver – heter – er

Hva du? Milenko.

Hva adressen? Peter Motzfeldts gate 3.

Hvordan du Motzfeldts? M-O-T-Z-F-E-L-D-T-S

Hva du til etternavn? Petrovic.

Hvordan du etternavnet? P-E-T-R-O-V-I-C

b Øv sammen. Svar med setninger.

Eksempel: Hva heter du? Jeg heter Milenko.

4 a Sett strek under verb i presens. b Skriv verbene i infinitiv.

Presens Infinitiv

Jeg heter Josephine.

Hvordan staver du Kobby?

Jeg snakker litt norsk.

Jeg bor i Bergen.

Jeg kommer fra Latvia.

5 a Sett inn spørreord.

hva – hvem – hvor – hvordan – hvilke

er fra Estland? Josephine.

språk snakker hun? Estisk, engelsk og litt norsk.

heter hun til etternavn? Vesik.

staver hun det? V-E-S-I-K

bor hun? I Fjellveien 100.

b Øv sammen. Svar med setninger.

Eksempel: Hvem er fra Estland? Josephine er fra Estland.

6 a Skriv ferdig samtalen.

Leder: Hei! ?

Miryam: Hei! Miryam Karam.

Leder: Hvordan staver du fornavnet?

Miryam: .

Leder: Hva er ?

Miryam: Hausmanns gate 5.

Leder: Hvordan staver du det?

Miryam:

Leder: Takk, takk.

b Øv sammen.

SAMTALEOPPGAVE

Snakk sammen. Stav navn, etternavn og adresser. Lag spørsmål og svar.

1 Lag en samtale: Hvordan starter samtalen?

2 Øv på samtalen.

3 Vis samtalen til klassen eller spill inn lyd eller video på telefonen.

SKRIVE Et skjema B

7 Tall. a Skriv tallene med bokstaver.

b Øv sammen. Kan dere telle til 100 på norsk?

c Hvor gammel er du? Spør hverandre og skriv svarene med tall og bokstaver.

Eksempel: Hvor gammel er du? Jeg er førti år. / Jeg er 40 år.

SKRIVEOPPGAVE Se side 18 i tekstboka.

Fyll ut skjemaet.

Fornavn: Etternavn:

Adresse:

Postnummer: Poststed:

Kjønn: ¨ kvinne ♀ ¨ mann ♂ E-post:

Alder: Telefon:

Sivilstand: ¨ gift ¨ ugift

Barn: ¨ Ja ¨ Nei

Land: Språk:

Yrke:

MUNTLIG – SAMTALE Jeg bor i Bergen nå C

8 a Les, lytt og gjenta. b Øv sammen.

ha r Hvordan ha r du det?

gift Er du gift?

hyggelig Så hyggelig!

barn Har dere barn?

to Ja , vi har to barn

fa m ilie Har du fa m ilie i Norge?

skilt Nei, jeg er skilt.

a lene Jeg bor a lene.

begynner Nå begynner jeg på jobb.

9 a Hold over høyre side og øv sammen. Start med Nå.

Jeg bor i Tromsø nå. Nå bor jeg i Tromsø.

Jeg er gift nå. Nå er jeg gift.

Jeg har barn nå. Nå har jeg barn.

Jeg forstår litt norsk nå. Nå forstår jeg litt norsk.

Jeg går på norskkurs nå. Nå går jeg på norskkurs.

Jeg begynner på jobb nå. Nå begynner jeg på jobb.

b Lag spørsmål med verb først. Spør hverandre. Bruk nå.

Eksempel:

Bor du i Tromsø nå?

Nei, jeg bor ikke i Tromsø nå. Nei, nå bor jeg ikke i Tromsø.

Er du gift nå? Ja, jeg er gift nå. / Ja, nå er jeg gift.

10 a Snakk sammen om bildene. Hvilken sivilstand har de?

b Skriv setninger med sivilstand.

Vi skriver: Vi sier: gift / jift / skilt / sjilt / begynner / bejynner / jobb / jåbb /

GRAMMATIKK TR

Adverb (tid) V2

Han er skilt nå Nå er han skilt.

Nå er et adverb og forteller om tid. Tid står først eller til slutt i setningen.

De er skilt.

GRAMMATIKK TR

Verb (er – har)

Jeg er en mann.

Jeg er 35 år.

Jeg er lege.

Jeg er gift.

Jeg har ei kone.

Jeg har ett barn.

Jeg er fem år.

Jeg er et barn.

Jeg har en mamma og en pappa.

Omar: mann – 43 år – skilt –sykepleier – ikke kone –ikke barn – hund

Er

Omar en mann? Ja, han er en mann.

Jeg er en kvinne.

Jeg er 34 år.

Jeg er lærer.

Jeg er gift.

Jeg har en mann.

Jeg har ett barn.

og har.

12 a Skriv samtalen ferdig.

Lene bor i Kristiansand. Sivilstand: singel

Lene: Hei, Jesper!

Jesper bor i Trondheim.

Sivilstand: gift med Helene

Jesper: ! ?

Lene: Takk, jeg har det bra. Og du?

Jesper: .

Lene: Hvor bor du nå, Jesper?

Jesper: . Jeg bor sammen med

Lene: Så hyggelig! Er dere gift?

Jesper: .

Lene: Så hyggelig!

Jesper: Hvor bor du nå, Lene?

Lene: Jeg bor i nå. Jeg bor alene og har det bra.

Jesper: Ok, bra. Vi .

Lene: Ja, vi snakkes.

b Øv sammen på samtalen.

SAMTALEOPPGAVE Se side 19 i tekstboka.

Snakk sammen. Du møter en venn fra hjemlandet. Dere hilser og snakker sammen om hvor dere bor, om sivilstand og familie.

1 Lag en samtale: Hvordan starter samtalen? Hvordan slutter samtalen?

2 Øv på samtalen.

3 Vis den til klassen eller spill inn lyd eller video på telefonen.

LESEOPPGAVER

Les teksten på side 20 i tekstboka.

a Sett kryss ved riktig svar.

1 Hvem er 31 år?

Q Milenko

Q Nadia

Q Kobby

2 Hvem er journalist?

Q Josephine

Q Nadia

Q Milenko

3 Hvem snakker estisk og engelsk?

Q Josephine

Q Kobby

Q Milenko

b Svar på spørsmålene til teksten.

Hvor kommer Josephine fra? Josephine kommer fra Estland.

Hvor gammel er hun?

Hva er hun? (yrke)

Hvor kommer Nadia fra?

Hvor gammel er hun?

Hva er hun? (yrke)

3 Milenko

Hvor kommer Milenko fra?

Hva er han? (yrke)

Hvor lærer han norsk?

4 Kobby

Hvor kommer Kobby fra?

Er han gift?

Har han barn?

Hva er han? (yrke)

13 Sett inn verb i presens.

å jobbe De i kantina.

å komme Nadia fra Russland.

å ha Milenko ikke barn.

å lære Han norsk i kantina.

å bo du alene?

å være Kobby sjåfør.

GRAMMATIKK TR

Konjunksjon (men)

Han er sjåfør. I Norge er han i praksis i ei kantine. Han er sjåfør, men i Norge er han i praksis i ei kantine. Men binder sammen to setninger.

14 Sett inn riktig konjunksjon. og – men

Nadia er 29 år kommer fra Russland.

Hun er journalist, nå går hun på norskkurs

lærer norsk.

Josephine snakker ikke arabisk, hun snakker

estisk litt norsk.

Milenko er elektriker, i Norge lærer han norsk i

kantina på skolen.

GRAMMATIKK TR

Substantiv (ubestemt form entall)

Hankjønn (en) Hunkjønn (ei) Intetkjønn (et) en stol ei klokke et bord en nøkkel ei jente et navn en gutt ei bok et land

Alle substantiv har kjønn og artikkel (en, ei eller et).

Vi kan bruke hankjønn i stedet for hunkjønn: Vi kan si ei klokke eller en klokke.

MUNTLIG – SAMTALE Hva er det? E

15 a Les, lytt og gjenta. b Øv sammen.

kantina

Lærer du norsk i kantina? det Hva heter det på norsk? eple Det er et eple. nøkkel Det er en nøkkel. klokke Det er ei klokke.

vanskelig Så vanskelig! rik tig Det er rik tig.

flink Du er flink! bet y r Hva bet y r leder?

Vi skriver: Vi sier: ei klokke / ei klåkke /

16 Snakk sammen om ordene. Er det en, ei eller et? Skriv ordene på riktig plass. Husk artikkel.

kurs – telefon – dame – barn – mann – jobb – bok – språk – kantine sekk – veske – yrke – jakke – PC – eple – vindu – adresse – dør

Hankjønn (en) Hunkjønn (ei) Intetkjønn (et) et kurs

17 Øv sammen og skriv riktig substantiv. Husk artikkel.

Er det et eple?

Nei, det er ei klokke.

Er det en stol?

Er det et glass?

Er det ei dør?

Er det en gutt?

SAMTALEOPPGAVE Se side 21 i tekstboka.

Snakk sammen. Hva heter tingene i klasserommet? Er det en, ei eller et?

Hva heter det på norsk? Det heter en … / ei … / et …

Hva er det? Det er en … / Det er ei … / Det er et …

Er det en/ei/et …? Ja, det er … / Nei, det er ikke …

GRAMMATIKK TR

Det-setninger S V2

Det er ei klokke. Det er et vindu.

S = subjekt

Alle helsetninger må ha subjekt. Noen ganger er ordet det subjekt i setningen.

Vi skriver: Vi sier: tolv / tåll /

MUNTLIG – SNAKKE Hva gjør dere på norskkurset? F

18 a Les, lytt og gjenta. b Øv sammen.

skr iver Vi skr iver mye. leser Vi leser også. bok Vi leser i ei bok. hører Vi hører på Tor. norsk Han snakker ba re norsk kroppsspråk Det heter kroppsspråk. pause Klokka tolv har vi pause. t u r Vi går en t u r.

19 a Hva gjør de? Skriv setninger med verb.

sitte – høre – stå – skrive – spise – snakke – bruke – drikke

b Fortell om

personene.

De står og bruker kroppsspråk.

SNAKKEOPPGAVE Se side 22 i tekstboka.

Fortell. Hvordan går det på norskkurset? Hva gjør dere i timene og i pausene? Bruk og, eller, men.

Skriv notater. Øv godt. Fortell til klassen etterpå eller spill inn lyd eller video på telefonen.

LYTTEOPPGAVE

Lytt til teksten «Milenko henter et nøkkelkort». Svar på spørsmålene.

1 Hva trenger Milenko?

2 Hva er etternavnet til Milenko?

3 Hvem er Erik?

4 Hva er adressen til Milenko?

5 Hva er telefonnummeret til Milenko?

6 Hva er koden til nøkkelkortet?

LYTTE Milenko henter et nøkkelkort G

20 Lukk tekstboka. Lytt og skriv ordene.

21 Lytt og skriv ordene som mangler.

1 Ja, hva heter du ?

2 staver ?

3 Takk. Erik din?

4 nøkkelkortet.

22 Lytt og skriv setninger.

BRUK INTERNETT

Jobb sammen i par eller grupper.

a Finn informasjon om skolen på www.1881.no. Hva er adressen? Stav adressen for hverandre. Hva er telefonnummeret? Si tallene høyt. Finn skolen på kartet.

b Finn bilder eller videoer av kroppsspråk. Dere kan bruke morsmålet deres.

Språkferdigheter? – Nettopp!

NETTOPP! – SPRÅKFERDIGHETER er et komplett læreverk i norsk som andrespråk. Verket dekker nivåene A1 og A2 i Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021).

NETTOPP! – SPRÅKFERDIGHETER aktiviserer deltakerne og oppmuntrer til samhandling gjennom varierte arbeidsmåter og læringsstrategier. I likhet med læreplanen er verket delt inn i språkferdighetene muntlig, skrive, lytte og lese. Deltakerne møter tekster og oppgaver som styrker språket deres i hver enkelt ferdighet, og tydelige mål uttrykker hvilke språkhandlinger de skal mestre.

Camilla Flom er lektor ved Voksenopplæringen i Bærum. Hun har hovedfag i nordisk språk og litteratur og har norsk som andrespråk i fagkretsen. Hun har i mange år undervist voksne innvandrere og er skriftlig sensor på de offisielle norskprøvene. Flom har tidligere utgitt et læreverk for voksne innvandrere på nivå A1/A2.

Tine Bang-Olsen er lektor ved Nygård skole i Bergen og har undervist innvandrere i over 20 år. Hun har en mastergrad i pedagogikk og har norsk som andrespråk og migrasjonspedagogikk i fagkretsen. Tidligere har Bang­ Olsen vært forlagsredaktør i norsk som andrespråk, og hun var da med på å utvikle læremidler for voksne innvandrere.

ISBN 978-82-11-02327-8