Samene
INGRID VÆRUM LARSEN
2
Samene
3
Samene
Samene er en folkegruppe. En folkegruppe er en gruppe mennesker med samme språk og samme kultur. Kultur er mye forskjellig, for eksempel mat, klær, fester, musikk og religion.
Samene er også et urfolk. Et urfolk er en folkegruppe som kom først til et sted, men som ikke har sitt eget land. Forskjellige indianerfolk i Amerika og aboriginere i Australia er eksempler på andre urfolk.
4
På dette kartet ser du områdene hvor samene har bodd i rundt 2000 år. Samene var de første menneskene som kom hit.
Vi kaller området Sameland på norsk og Sápmi på samisk.
Sameland ligger i fire forskjellige land: Norge, Sverige, Finland og Russland.
I Norge ligger Sameland fra Midt-Norge og nordover.
5
Vi tror at samene kom til Sameland for mer enn 2000 år siden.
Vi tror også at de kom fra Russland.
For 2000 år siden bodde det bare samer i Sameland. Samene gikk på jakt og fant bær og annen mat i naturen.
De jaktet blant annet på ville reinsdyr, fugler, sel, bjørn, bever og ulv.
Samene flyttet fra sted til sted. De var nomader.
De flyttet der det var mest dyr å jakte på. De bodde ofte i telt eller jord-hus.
Et slikt jord-hus kaller vi en gamme.
6
Siida
Samene samarbeidet i grupper. Vi kaller en slik gruppe siida. Det kunne være 8 til 12 familier i en siida.
Familiene i siidaen hjalp hverandre med å skaffe mat, og hver siida hadde sine områder hvor de jaktet og fisket.
I hver siida var det også et råd, en gruppe mennesker som bestemte. Én person fra hver familie var med i rådet. Rådet bestemte hvor mye mat hver familie skulle få. Alle måtte få nok mat. Rådet kunne også dømme hvis det ble uenighet og konflikt mellom folk i siidaen.
Siidaområder
7
Nordmenn dro nordover
På 1500-tallet dro nordmenn nordover til Sameland.
De bosatte seg i mange samiske områder, spesielt langs kysten.
De som bestemte i Norge (myndighetene), ville ha kontroll over disse områdene. Derfor ville de at også nordmenn skulle bo her.
Sjøsamene bodde langs kysten eller ved fjordene. Sjøsamene mistet mange områder fordi nesten alle nordmennene ville bo langs kysten.
Samene mistet også mange områder i Sverige, Finland og Russland.
8
På 1500-tallet lærte samene seg å temme reinsdyr. En tamrein er et husdyr, men den er ikke så tam som for eksempel ei ku.
Samene fikk skinn til klær og telt, og de fikk også melk og kjøtt fra reinsdyrene.
Tamreinen flytter seg til steder der den finner mat, og den trenger store beiteområder. Et beite er et område der husdyr finner mat. Både villrein og tamrein spiser sopp, mose og lav.
Samene passet på dyrene sine, og de flyttet med dem når dyrene fant nye beiter. Da samene mistet områdene, mistet de også beiteområder til dyrene sine.
9
Kamp om områdene i Sameland
Husker du at Sameland ligger i Norge, Sverige, Finland og Russland? Fra 1500-tallet, og i mange hundre år etterpå, har disse landene kranglet om Sameland. Alle landene ville ha områder i Sameland, og derfor var de uenige om hvor landegrensene skulle være.
Når det kom nye landegrenser, lå noen siidaer i to forskjellige land. Dette var vanskelig for samene. Noen samer mistet for eksempel beiteområder fordi beiteområdene lå i flere land.
Noen samer måtte også betale skatt til flere land samtidig.
10
Religion
Før i tiden hadde samene sin egen religion. De trodde på mange forskjellige guder. Sola var for eksempel en viktig gud. Den het Beaivi på samisk. Beaivi ga menneskene lys, sol og varme.
Tordenguden var en sterk gud. Tordenguden kunne lage lyn og torden, men også gi regn, som var viktig for naturen og menneskene.
Samene trodde også at det fantes flere verdener. Én verden var menneskenes verden, den vi mennesker lever i. Andre verdener var de dødes verden og dyrenes verden.
11
Samene trodde også at alt i naturen hadde liv og sjel. En stein, en plante eller et dyr hadde ikke bare en kropp, men også tanker og følelser, en sjel.
Samene hadde noen spesielle steder hvor de ga (ofret) gaver til gudene. De ofret gjerne fisk, fiskebein, kjøtt eller blod.
Samene trodde at gudene ville hjelpe dem hvis de fikk gaver.
Offerstedene var alltid litt spesielle, for eksempel store steiner som var lette å se.
Samene hadde også en slags prest eller imam. På samisk kaltes han noaide.
12
Denne steinen er et gammelt offersted.
Noaiden kunne komme i kontakt med gudene, og han kunne reise til andre verdener.
Han reiste ikke med kroppen, men med sjelen. Hvis noen ble syke, reiste noaiden til de dødes verden. Han ville prøve å hente den syke tilbake. Samene trodde at folk ble syke fordi de døde savnet de levende.
Noaiden brukte en spesiell tromme, en runetromme, og spesiell samisk sang, joik, når han skulle gjøre en slik reise. Han trommet og sang helt til han gikk i transe. Da var det som om han sov eller var bevisstløs.
Noaide og runetromme
13
Samene mister religionen sin
På 1700-tallet begynte noen kristne prester å fortelle samene om kristendommen. Det heter å misjonere. Mennesker som misjonerer, kaller vi misjonærer. De kristne misjonærene ville gjøre samene kristne. Myndighetene ville også at samene skulle bli kristne, fordi de ville at alle mennesker i Norge skulle ha samme kultur og religion.
Mange samer ble kristne på 1700-tallet, men mange fortsatte også å ofre til de samiske gudene. De måtte gjøre dette i hemmelighet. Den samiske religionen forsvant mer og mer.
14
Kvener
Kvener eller norsk-finner er en annen folkegruppe i Norge.
Fra 1500-tallet flyttet en del mennesker fra Nord-Sverige og Nord-Finland til Nord-Norge. Mange flyttet til Finnmark.
De ville få seg jord og drive jordbruk. De ville få et bedre liv.
Etter 1860 kom det veldig mange kvener fordi det var hungersnød i Finland.
Hungersnød betyr at det er for lite mat.
Kvenene var flinke jordbrukere og flinke håndverkere.
Kvenene snakket et slags finsk språk. Dette språket er veldig forskjellig fra norsk.
15