Page 1

Bokmål

KOSMOS 9 – Hva betyr naturressursene, jordas rikdommer, for menneskene? Hvordan skal verdens nasjoner løse energiproblemet? Og hva skal vi gjøre med den globale temperaturøkningen?

– Hvordan har forbruksmønsteret forandret seg de siste tiårene? Hva slags forhold har tenåringer til alkohol, narkotika og tobakk? Hvorfor blir noen kriminelle, og hva slags følger kan kriminalitet få? Dette kan du lese om i Kosmos 9 – og mer til ... Kosmos elevbok samler fagene geografi, historie og samfunnskunnskap i ei bok for hvert trinn. Dette gjør faget oversiktlig og lett tilgjengelig. Boka legger vekt på tydelighet og har aktuelle problemstillinger. Individuell fordypning, samtale, varierte arbeidsoppgaver og bruk av IKT er en viktig del av undervisningsopplegget. Kosmos fokuserer på elevenes ulike forutsetninger for å lære. Lettlest- og lydbøkene er derfor et naturlig supplement.

Elevbok Lettlestutgave Lydbok Ressursperm Nettsider

www.kosmos9.no www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-00754-4

,!7II2B1-aahfee! www.fagogkultur.no

KOSMOS 9

Kosmos-serien inneholder:

John Harald Nomedal og Ståle Bråthen

– Hva var årsaken til at Kongen var i konflikt med Stortinget på 1800-tallet? Hvorfor var det så mange konflikter mellom land i Europa i det forrige århundret? Hva skjedde, og hva førte konfliktene til?

Geografi Historie Samfunnskunnskap

KOSMOS 9 John Harald Nomedal og Ståle Bråthen Samfunnsfag for ungdomstrinnet


KOSMOS 9 Geografi

John Harald Nomedal og Ståle Bråthen Samfunnsfag for ungdomstrinnet

Historie Samfunnskunnskap

Elevbok Bokmål


Copyright © 2007 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 9. opplag 2015 ISBN: 978-82-11-00754-4 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Læreverket er utviklet etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006. Verket er videre tilpasset justert fagplan 2013 med ny digital utgave og lærerkomponenten Kosmos 8–10 Utforskeren. Grafisk design: Grafisk Form AS Bildebehandling: Interface Media AS Foto og andre illustrasjoner: Se side 303. Omslagsdesign: Grafisk Form AS www. fagbokforlaget.no/kosmos

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Kjære elev! Kosmos 9 er ei lærebok i samfunnsfag for ungdomstrinnet. Den er skrevet med bakgrunn i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006. Ifølge læreplanen skal du tilegne deg kunnskaper i samfunnsfag på forskjellige måter. Du skal uttrykke deg muntlig og skriftlig, lese ulike typer tekster, regne og bruke digitale hjelpemidler. Derfor har Kosmos 9 oppgaver som trene deg i slike grunnleggende ferdigheter. Samfunnsfag er et fag som er bygd opp av geografi, historie og samfunnskunnskap. I Kosmos 9 er disse tre fagene samlet i ei bok. I geografidelen til Kosmos 8 lærte du om naturgeografi. Kosmos 9 handler mer om samfunnsgeografi. Her er fokus rettet mot menneskets plass i samfunnet, mot ulike landskap og mot de naturressursene vi utnytter der. Historiedelen i Kosmos 8 startet med opplysningstida og opplysingsfilosofene og sluttet med den industrielle revolusjonen fram til 1850. I Kosmos 9 trekker vi de store historiske linjene videre helt fram til 1945. Samfunnskunnskapsdelen i Kosmos 8 handlet om forholdet mellom mennesker, om familie, skole og venner, om kommunepolitikk, demokratiet i lokalsamfunnet og pressen som den fjerde statsmakt. I Kosmos 9 utvides denne horisonten. Vi skal se på ulike politiske institusjoner, ideologier, kriminalitet og reaksjoner på kriminalitet, forbruk og konsekvenser av forbruk og helse. Kosmos 9 har to typer oppgavesett. “Finn svar i teksten” består av spørsmål der man finner svaret i tekstene i boka. Disse oppgavene trener innholdsforståelse. Det andre oppgavesettet heter “Tenk selv”. Her skal du reflektere, vurdere, undersøke, analysere og presentere stoff du arbeider med. I tillegg må du være aktiv og søkende og arbeide med andre kilder enn læreboka. Kosmos 9 har tekster som gir deg hjelp til å lære. Ingressene foran hvert kapittel forteller hva kapitlet handler om. Videre er overskriftene skrevet slik at de oppsummerer det teksten skal fortelle. Hvis du leser overskriftene før du leser et avsnitt, vil du lettere få oversikt over hva teksten handler om. Hvert kapittel inneholder også utdypende rammetekster og slutter med et sammendrag som oppsummerer det viktigste i kapitlet. Skulle du synes Kosmos 9 er vanskelig, har vi også laget en lettlesutgave. Den følger hovedboka side for side, men teksten er forenklet, oppgavene tilrettelagt og skriften er større. Vi håper du vil ha glede av Kosmos 9, av å lære om folk og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Lykke til med arbeidet!

Hilsen John Harald og Ståle


INNHOLD GEOGRAFI 1 Landskapene våre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Vi skiller mellom natur- og kulturlandskap . . . . . . . . . 9 Vind, vann og temperatur former naturlandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Jordbrukslandskapet har endret seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Skoglandskapet er forskjellig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Fjellandskapet – et sted for rekreasjon og hvile . . 13 Langs kysten finner vi skjærgård og fjorder . . . . . . . . 15 Byer og tettsteder er kulturlandskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Mange naturlandskap er vernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Vi skal opptre hensynsfullt i natur- og kulturlandskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2 De livsviktige naturressursene . . . . . . . . . . . . 22 Vi har fornybare og ikke-fornybare naturressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avfall er naturressurser på avveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap er en menneskeskapt ressurs . . . . . . . . . . . . Vi bearbeider naturressurser ved hjelp av teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teknologiens yttergrense: En datamaskin som tenker selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teknologi som påvirker selve livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En bærekraftig ressurspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdens folketall øker sterkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi bør ikke høste mer enn hva naturen tåler . . . . . . Bruk av naturressurser gir klimaproblemer . . . . . . . . Verden trenger en bærekraftig ressurspolitikk . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23 24 27 27 27 28 28 31 31 31 33 34 37

3 Maten på landjorda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Jordbruket har utviklet seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi høster mat på dyrket mark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordbruket må ha vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi dyrker forskjellige kornsorter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 39 40 40

Det norske jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Norge har en kort vekstsesong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Norske bønder produserer korn, kjøtt og melk . . 43 Også dal- og fjordstrøkene har fruktbar jord . . . . . . 45 Jordbruket er spesialisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Et jordbruk i pakt med naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Miljøproblemer i jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Den grønne revolusjonen ga verden mer mat . . . 49 Jordbruket skapte nye miljøproblemer . . . . . . . . . . . . . 49 Vi må bevare det biologiske mangfoldet . . . . . . . . . . . 50 Matfordelingen i verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Forbruket av korn er ulikt i forskjellige land . . . . . . . 53 Nordmenn spiser mer kjøtt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Maten er urettferdig fordelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kan genteknologien hjelpe oss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

4 Matfatet i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Hvor er det fisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskerne dro til Lofoten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Små fiskebåter ble til fabrikktrålere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foredlingsindustrien bearbeider fisken . . . . . . . . . . . . . Landene har opprettet økonomiske soner i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livet i Nordsjøen er truet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge fanger også hval . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskeoppdrett har blitt en viktig næringsvei . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59 60 60 61 63 65 65 65 69

5 Energikildene våre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Hva er energi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi får mest energi fra sola . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge lager elektrisk energi av vannkraft . . . . . . . . . Vannkraft skaper konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kull, olje og naturgass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kull, olje og naturgass er fossil energi . . . . . . . . . . . . . . . Fossil energi gir miljøproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge er en olje- og gassnasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge bygger gasskraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 71 72 72 76 76 77 78 78


Kjernekraftverk og vindkraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . Kjernekraftverk gir mye elektrisk energi . . . . . . . . . . . Vi lager elektrisitet av vind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre energiformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bioenergi er miljøvennlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Geotermisk energi – energi i jordas indre . . . . . . . . . Bølgeenergi – en ubrukt ressurs i havet . . . . . . . . . . . . Solenergi til hytter og fyrlykter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Også i søppel er det energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal hydrogen avløse olje og bensin? . . . . . . . . . . . . . . . Mange installerer varmepumpe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vær bevisst på strømforbruket ditt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 81 83 85 85 85 85 87 87 89 89 89 91

1 Fra union til selvstendig nasjon . . . . . . . . . 92

93 93 94 95

96 96 98 98 99 99 101 101 101 101 102 102 102 102 103 103 105 107

2 Europa erobrer verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Arbeiderklassen blir til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeiderne organiserer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det konservative borgerskapet ville ikke ha endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialismen blir arbeidernes ideologi . . . . . . . . . . . . . .

111 111 111 116 116 116 117 120 120 121 121 123

3 Den første verdenskrigen 1914–1918 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

HISTORIE Norge lærer å stå på egne ben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongen angriper Grunnloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonalfølelse og norsk nasjonalromantikk . . . . Bøndene tar opp kampen mot embetsmennene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formannskapslovene – bøndene får politisk erfaring og makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marcus Thrane – arbeiderne protesterer . . . . . . . . . . Kampen om parlamentarismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bønder og byborgere finner sammen mot embetsmennene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sverdrup vil at regjeringen skal møte på Stortinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Parlamentarismen innføres i 1884 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det norske samfunnet forandres . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske partier dannes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeiderne går sammen i fagforeninger . . . . . . . . . Kvinnenes vei mot stemmerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byene vokser (urbanisering) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mange utvandrer til Amerika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk nasjonalfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere lærer å lese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge vil ut av unionen med Sverige . . . . . . . . . . . . . . . Christian Michelsen blir statsminister . . . . . . . . . . . . . . Republikk eller monarki? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonalismen forandrer europakartet . . . . . . . . . . . . Hva ble følgene av nasjonalismen? . . . . . . . . . . . . . . . . . Imperialismen fra 1870 til 1914 – Europa legger verden under seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Imperialismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor imperialisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kappløpet om Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kolonier i Asia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Europeerne gikk brutalt fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva ble følgene av imperialismen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskjellige typer imperialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109 109 110 110

Det var flere årsaker til den første verdenskrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Balkan, Europas urolige hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skuddene i Sarajevo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alliansene blir med i krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyskland måtte krige på to fronter . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den første verdenskrigen var en stillestående krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyskland seirer på østfronten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . USA går inn i krigen på ententens side . . . . . . . . . . . . Fredsforhandlingene i Versailles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyskland føler seg krenket av fredsavtalen . . . . . . Hva ble følgene av krigen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge under den første verdenskrigen . . . . . . . Handelsflåten ble hardt rammet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jobbetid og dyrtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 125 125 127 127 127 128 131 132 133 134 135 135 135 137

4 Mellomkrigstida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

Den russiske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Den russiske tsaren må gå av – marsrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Lenin kommer tilbake og leder novemberrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 “De røde” seirer over “de hvite” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Lenin innfører en ny økonomisk politikk . . . . . . . . . . 141 Stalin overtar etter Lenin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kollektivisering, industrialisering og undertrykking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Den økonomiske verdenskrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 “Den svarte tirsdagen” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Fascisme og nazisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Fascismen i Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Nazismen i Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Årene etter første verdenskrig ble vanskelige for tyskerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146


Adolf Hitler og nazismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Hitler og NSDAP vinner tilhengere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Hitler-Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Fascismen og nazismen hadde mange fellestrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Mellomkrigstida i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Mange mistet jobben i mellomkrigstida . . . . . . . . . . . 152 Kamp mellom arbeidere og arbeidsgivere . . . . . . . 152 Arbeiderpartiet overtar makta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

5 Den andre verdenskrigen 1939–1945 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

156

Hitlers tredje rike – nabolandene okkuperes . . . . 157 Tyskland angriper Polen – Storbritannia og Frankrike erklærer Tyskland krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Hva var årsakene til krigen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Tyskland okkuperer Danmark og Norge . . . . . . . . . . . 159 Belgia, Nederland og Frankrike faller i tyskernes hender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Storbritannia blir demokratiets forsvarer . . . . . . . . . 162 Tyskland taper slaget om Storbritannia . . . . . . . . . . . 162 Hitler forsøker å få Sovjetunionen med på laget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Hitler undervurderer Sovjetunionen . . . . . . . . . . . . . . . 164 USA går med i krigen på de alliertes side . . . . . . . . . 164 Slaget om Stalingrad – vendepunktet i krigen . . 165 Invasjonen i Normandie – de allierte styrkene rykker inn i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Atombombene over Hiroshima og Nagasaki avslutter krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Nazistene stilles for retten, og Tyskland deles . . 168 Nazismen og jødene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Nazistene hatet jødene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 “Den endelige løsningen” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Konsentrasjonsleirene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

6 Krigen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Nøytrale Norge blir dratt inn i krigen . . . . . . . . . . . . . . . Britene aksjonerer i Jøssingfjord og minelegger norskekysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. april 1940 – tyskerne angriper Norge – “Blücher” senkes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kongen flykter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Quisling begår statskupp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livet i Norge under krigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyskerne prøver å nazifisere Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstandsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Milorg ledet den militære motstanden . . . . . . . . . . . Norske jøder blir deportert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finnmark brenner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175

175 176 177 177 179 180 183 186 187 188

Frigjøringen av Norge 8. mai 1945 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Landssvikoppgjøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

7 Samene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

Sápmi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Den samiske samfunnsformen siidaen blir oppløst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Samene er et folk uten grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Samene skulle kristnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Norske myndigheter ville fornorske samene . . . 196 Samene i storsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Den samiske kulturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Samene har livnært seg av naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Reindrift er en gammel samisk næringsvei . . . . . . 200 Samisk musikk og litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Også samer lever av turisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

SAMFUNNSKUNNSKAP 1 Forbrukersamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

En verden full av valg (fortelling) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Vi lever i et forbrukersamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Forbruksmønsteret forandrer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Både nødvendig og unødvendig forbruk utgjør forbruksmønsteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Hva påvirker oss til å kjøpe, kjøpe, kjøpe? . . . . . . . . 207 Flere blir bevisste forbrukere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 I Norge er det høy levestandard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Bruk- og kast-samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Gjenbruk av varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Personlig økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Velstand og fattigdom side om side – også i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Forbrukerrettigheter 214 Forbrukerkjøpsloven gir deg rettigheter som forbruker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Reklamasjonsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Du har angrerett på varer kjøptover Internett . . 216 Markedsføringsloven forbyr villedende reklame 217 Forbrukerrådet ivaretar forbrukernes interesser 217 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

2 Alkohol, narkotika og tobakk . . . . . . . . . . . . 220 Hva skjedde’ a? (fortelling) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alkohol virker på kroppen vår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ungdom og alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folk har ulike holdninger til alkohol . . . . . . . . . . . . . . . .

221 222 222 222 224


Narkotiske rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Hasj er et narkotisk rusmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Misbruk av amfetamin kan gi psykisk lidelse . . . 229 Ecstasy – partydopet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Heroin kommer fra opiumsvalmuen . . . . . . . . . . . . . . . . 230 LSD er et kunstig stoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Kokain kommer fra kokaplanten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 GHB – et nytt rusmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Røyking kan gi redusert livskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Mange begynner å røyke i tenårene . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Antall røykere i ungdomsskolen er halvert . . . . . . . 235 Også passiv røyking er farlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Tobakksskadeloven sier hvor du ikke kan røyke 236 Snus – tobakk som ikke røykes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Hva kan du kjøpe i stedet for tobakk? . . . . . . . . . . . . . . 237 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

3 Kriminalitet og straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240

Måtte bare … (fortelling) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Hva er kriminalitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 En forbrytelse er mer alvorlig enn en forseelse 242 Det er mange årsaker til kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . 243 Den kriminelle lavalder er 15 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Hvem er de kriminelle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Rettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Norge er en rettsstat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Konfliktrådet kan mekle mellom lovbryteren og den fornærmede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Alternativet til konfliktrådet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Politiet har tre muligheter når de mener at de vet hvem lovbryteren er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Politi og påtalemyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Straffesaker starter i tingretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Tingretten kan varetektsfengsle . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 En rettssak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 En dom i tingretten kan ankes til lagmannsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Lagmannsretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Norge er delt inn i seks lagdømmer: . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Høyesterett er Norges øverste domstol . . . . . . . . . . . 252 Sivile saker starter ofte i forliksrådet . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Vi straffer lovbrytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Virker straffen som den skal? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Hvordan straffer vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Følger av kriminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259

4 Arbeidsliv og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260

Ulønnet og lønnet arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Arbeidsgivere og arbeidstakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Forskjellige næringsveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Vi lever i dag i et tjenestesamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Arbeidslivet må organiseres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Mange er organisert i en fagforening . . . . . . . . . . . . . . . 263 Arbeidsledighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Elevbedrift – en skole for entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Arbeidsplasser må skapes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Dere må ha en god forretningsidé . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Markedsundersøkelse – vil kundene kjøpe det dere selger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Etablering og drift av elevbedriften . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Videregående skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Skreddersydd framtid (fortelling). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Utdanning er viktig for å få arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Det vanskelige valget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Hva passer best for deg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 I videregående skole får du kompetanse . . . . . . . . . 275 Planlegger du et praktisk eller et teoretisk utdanningsløp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Studieforberedende utdanningsprogram . . . . . . . . 275 Yrkesfaglig utdanningsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Høyere utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

5 Politiske institusjoner i Norge og i andre land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

Modige meninger (fortelling) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Demokratiet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Hvem har makt i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Hva er et politisk parti? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Hvert fjerde år er det stortingsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Stortinget kommer sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Partigruppene har politisk makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Fagkomiteer forbereder saker for Stortinget . . . . 285 Stortingsmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Hva er Stortingets oppgaver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Slik blir en lov til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Stortinget vedtar statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Stortinget kontrollerer regjeringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Vi kan ha ulike typer regjeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Politiske institusjoner i andre land . . . . . . . . . . . . . . 290 Demokratiet i USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 USA har flertallsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Demokratiet i Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Parlamentet styrer landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297


8

1 Landskapene våre Folk flest har et spesielt forhold til hjemstedet sitt. Der har de vokst opp, og der har de samlet mange minner. Alle husker også godt hvordan naturen og landskapet var. Om det var åkrer, elver, fjell eller skog. Hvordan ser landskapet ut på hjemstedet ditt? Er det mye uberørt natur der, eller har folk laget veier, jernbaner og bygd mange hus? Norge har en vakker natur. Landformene er både rolige og dramatiske. I nord ligger Finnmarksvidda, og i vest skyter høye fjell i været, og dype fjorder skjærer seg inn i landskapet. Fjellene består av topper, vidder og platåer. I øst er landskapet roligere med daler og lange elver, og helt i sør finner vi en vakker skjærgård. Mennesket levde lenge i harmoni med naturen, men så begynte vi å pløye opp jorda, og etter hvert bygde vi fabrikker, hus og veier. I dette kapitlet skal du lære om natur- og kulturlandskapet. Når du har lest ferdig kapitlet, skal du kunne forklare for andre hvordan natur- og kulturlandskapet er i lokalsamfunnet ditt.


1 Landskapene våre

Vi skiller mellom natur- og kulturlandskap Et landskap som ikke er påvirket av mennesker, kaller vi et naturlandskap. Det meste av naturlandskapet i Norge har blitt til i jordas nytid, det vil si i de siste 65 millioner år. Ennå finnes det mange naturlandskap i Norge, men mennesket har i dag satt sitt preg på mange landskap. Et landskap som er påvirket av mennesker, kaller vi et kulturlandskap. Et kulturlandskap er for eksempel jord som er dyrket opp eller bebygd med veier, hus eller byer. Kulturlandskapet begynte å vokse fram da folk ble mer bofaste og tok i bruk øks og ild og fikk beitende husdyr. De hogde skog for å få plass til dyrket mark, og langs kysten vokste det fram små fiskevær. Etter hvert utviklet det seg bygder og mindre byer, men de la ikke beslag på store områder. Etter at den industrielle revolusjonen kom til Norge, ble inngrepene i naturen større. Landskapet ble mer preget av industri, byvekst og veier. I dag er noen områder så bearbeidet at det opprinnelige naturlandskapet er helt borte.

Vind, vann og temperatur former naturlandskapet

Landskap med gravemaskiner De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra prosjektører. Uten struper, uten stemmebånd og uten klage.

I Kosmos 8 leste du om jordas indre og ytre krefter. Indre krefter, som jordskorpeplater og vulkaner, er årsaken til at store fjellkjeder blir til. Ytre krefter, som vann, temperatur og vind, bryter og sliper naturen ned. Naturkreftene er også årsaken til at

Et naturlandskap

Rolf Jacobsen

Et kulturlandskap

9


10

1 Landskapene våre

bergarter forvitrer, det vil si at de sprenges i stykker og smuldrer opp. Mange steinrøyser rundt om i landet kommer av en slik forvitring. Forvitrete bergarter fraktes bort av vann, vind og is. Denne prosessen kalles erosjon. Elver river med seg sand, grus og stein, og på veien mot havet skurer løsmassene mot landskapet og former det. Vann som renner raskt, lager trange og dype daler – vi kaller dem V-daler fordi tverrsnittet av dem ligner på bokstaven V. I tidas løp har isbreer satt mange spor etter seg i naturlandskapet. En bre i bevegelse graver i bunnen og langs sidene på en dal. I bunnen av breen er stein og grus frosset fast, og isen skraper og sliper underlaget på samme måte som et sandpapir. Stein, grus og sand som en bre har lagt igjen etter seg, kaller vi morene. Daler der isbreer har formet landskapet, kaller vi U-daler. Naturkrefter arbeider med landskapet døgnet rundt. Over lang tid vil derfor landskapet endre seg. I framtida vil kanskje ikke landskapet se ut slik det gjør i dag.

Jordbrukslandskapet har endret seg På Østlandet, i Trøndelag og på Jæren er det mange flatbygder. Ei flatbygd er et område med storgårder der forholdene ligger godt til rette for å drive jordbruk. Klimaet er gunstig, jorda er god, og i tillegg er landskapet flatt. Det gjør det enkelt å bruke maskiner, og bøndene kan produsere mye korn, kjøtt og melk. Kulturlandskapet på flatbygdene er preget av store menneskelige inngrep. Vi finner store dyrkningsflater, driftsbygninger og betongsiloer, og på jordene samler bøndene gress i plastballer. Åkerholmer med trær og annen vegetasjon som tidligere lå midt ute på et jorde, er dyrket opp, og myrer er grøftet og gjort om til dyrkbar mark. Gammeldagse høyhesjer og skigarder er nå et sjeldent syn. I noen jordbruksområder på Østlandet og

Vestre Svartisen, 221 km²

Blåmannsisen, 87 km² Østre Svartisen, 148 km²

Jostedalsbreen, 487 km² Hardangerjøkulen, 73 km² Søndre Folgefonna, 168 km²

De største isbreene i Norge

i Trøndelag er det mye leire. Et leirlandskap består av gammel havbunn. Slike landskap ble til da havet oversvømte landområder etter siste istid. Da landskapet senere hevet seg, kom leirlandskapet til syne. Siden har elver og bekker gravd seg inn i leira og laget små V-daler som vi kaller raviner. Av og til kan leira begynne å rase ut. Det kan gå skred som river med seg både hus og veier, noe som er en trussel for mennesker og dyr. I kapittel 3 kan du lese mer om det norske jordbruket.

Skoglandskapet er forskjellig Om lag en tredel av Norge er dekt av skog. Mest skog er det på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Gran og furu er de vanligste treslagene, men det finnes også mye bjørk. Skogen er et kulturlandskap, for skogeiere har gjennom årtier hogd trær til industrien, til tømmer


1 Landskapene våre

Når regnvann vasker ut saltet i leira, blir den ustabil. Den kan begynne å flyte og bevege seg og utløse store katastrofer. Bildet er fra leirraset i Malvik ved Trondheim 2002.

11


12

1 Landskapene våre

Ved flatehogst hugges nesten alle trærne på et område på en gang. Store skogsmaskiner hugger, kvister og kutter opp tømmeret.


1 Landskapene våre

Vardø

Vardø

Alta Tromsø

Tromsø

Bodø

Morenemateriale

Barskog

Bart fjell og fjell med tynt dekke av løsmateriale

Bjørkeskog Fjell og åpen hei

Breelv- og elvetransportert materiale

Byområder

Ålesund

Alta

Bodø

Jordbruksområder

Trondheim

Trondheim

Ålesund

Hav-, fjord- og strandmateriale Blokkmark Skredmateriale Torv og myr

Bergen

Bergen Oslo

Stavanger

Oslo Stavanger

Kristiansand

Skogområder og dyrket jord

og til ved. De senere årene har flatehogst dominert skogbruket. Ved slik hogst felles så å si nesten alle trærne på en flate. Det uthogde området beplantes ofte bare med ett treslag, ofte gran. Trærne blir dermed hogstmodne på samme tid, og sammen med et nett av skogsveier blir kulturskogen enkel å høste. Ulempen er at vegetasjonen blir svært ensartet. Mange mener at flatehogst er en trussel mot livet i skogen. De mener at slik hogst skader det biologiske mangfoldet og alle plante- og dyreartene som lever der. Derfor lar skogeiere noen trær stå igjen når de hogger skogen. I slike trær holder insekter og fugler til, slik at dyrelivet kan leve videre, selv om det meste av skogen er hogd. Mennesket har også preget skogen på andre måter. Vi bruker ofte skogen som et sted for avslapping og rekreasjon. Vi rydder plass og bygger fritidsboliger og hytter. Vi arrangerer forskjellige idrettsarrangementer, og vi lager turløyper og skiløyper.

13

Kristiansand

Jordarter i Norge

Fjellandskapet – et sted for rekreasjon og hvile Norge er et fjelland. Fjellene strekker seg gjennom hele landet fra Lindesnes til Nordkapp. Dette er en distanse på 2518 kilometer! Fjellene ble til midt i nytida, da den amerikanske og den eurasiske jordskorpeplata begynte å skille lag. Atlanterhavet åpnet seg, og landskapet hevet seg. Dette skjedde gjennom hele landet, men mest på Vestlandet (se Kosmos 8). Senere ble fjellene formet av isbreer. Vi fikk et naturlandskap med tinder (spisse fjelltopper) og egger (skarpe fjellrygger). Dette kaller vi et alpint naturlandskap. Mange fjellandskap har også store vidder. Hardangervidda og Finnmarksvidda er de største. De ligger i områder med grunnfjell. Grunnfjell er fjell som ble til i jordas urtid, den eldste geologiske perioden. Det meste av dette gamle grunnfjellet ligger synlig, bare enkelte steder er det skjult av yngre bergarter.


14

1 Landskapene våre

På fjellet er det store områder med naturlandskap, men i daler og på vidder finner vi også kulturlandskap. På viddene er det småvokst bjørkeskog, vann, myrer og snaufjell. I dag som før er plantelivet beitemat for kyr, sauer og geiter. Tidligere dro bøndene til seters med dyrene, men i dag er seterlivet for det meste borte, selv om enkelte bønder ennå har husdyr i fjellet. Ellers er fjellandskapet beiteområde for rein. Mange fjellområder er populære feriesteder. Folk slapper av i hytter og på høyfjellshotell, og hit søker også turister fra utlandet. Den Norske Turistforening har mange turisthytter i fjellet og har merket løyper mellom dem. Her kan folk ta seg trygt fram og komme til et sted hvor de kan spise og overnatte. Er formen brukbar, er det bare å legge ut på en vandretur. Kan du tenke deg en slik fjelltur?

Et alpint fjellandskap

Prosentvis fordeling av landarealet i Norge

Fjell og åpen hei (53 %) Uproduktiv skog (14 %) Produktiv skog (23 %) Jordbruksareal (3 %) Bebygd areal, anlegg og kommunikasjoner (2 %) Ferskvann (5 %)


1 Landskapene våre

Langs kysten finner vi skjærgård og fjorder

Porsangerfjorden, 123 km

Trondheimsfjorden, 126 km

Nordfjord, 106 km Sognefjorden, 204 km Hardangerfjorden, 179 km Oslofjorden, 100 km

De lengste fjordene i Norge

Skjærgården – et sted for ferie og fritid

Der ingen skulle tro at noen kunne bo

Ved kysten av Skagerrak består naturlandskapet av øyer, skjær, holmer og glattskurte svaberg – det vi kaller skjærgård. Her er fjordene korte, men nesten overalt er det trange sund og lune viker hvor folk kan legge til med båt. Om sommeren søker turister til skjærgården for å nyte sol, sjø og vakker natur. Utenfor Lista, Lindesnes og Jæren mangler likevel skjærgården. Der er kysten værhard, og havet står rett på land. Langs kysten fra Stavanger til Finnmark ligger det en strandflate. Her stikker øyer og skjær opp av havet. Øyene i Vesterålen og Lofoten ligger på denne strandflaten. Her var det tidligere fiskevær med et yrende folkeliv, men mange av disse bosetningene er nå fraflyttet. Noen av øyene er øde og forlatte, mens andre har satset på turisme. Har du for eksempel hørt om eller vært på rorbuferie? Langs kysten skjærer mange fjorder seg inn i landskapet. Fjordene er lengst og dypest på Vestlandet. Ned mot fjordene stuper bratte, grønnkledde fjellsider, og i bakgrunnen glitrer kanskje en hvit isbre. Hvert år besøker mange turister også vestlandsfjordene og blir mektig imponert over den storslåtte naturen. Mange fjorder har også store fjordarmer. Langs kysten av Norge finner vi mange byer (se i et atlas), og det er her det bor flest mennesker. Innerst i fjordene ligger det bygder og tettsteder. Her er det godt med fruktbar jord, og klimaet er ofte mildt. Flere steder er det også anlagt store industrisamfunn. Ellers har folk klort seg fast på de utroligste steder langs kysten. Gamle og forlatte hus på berghyller høyt over fjordene vitner om et hardt og nøysomt liv. Her levde folk av det som naturen ga dem.

15


1 Landskapene våre

Nytid

TID

PERIODE Kvartær

MILLIONER ÅR FØR VÅR TID

3

Tertiær 65

Mellomtid

Kritt 135 Jura

Landskap i Norge

205 Trias

Strandflate

250

Alpine landskap

290

Lavland

Perm

Avrundede gamle fjellpartier Gammelt viddelandskap

Karbon

Oldtid

360

Devon 410 Silur 435 Ordovicium

Berggrunnen i Norge

510 Kambrium 590 Urtid

16

Prekambrium “Grunnfjellstid”

Geologisk tidsskala

4600

Avsetningsbergarter fra trias, jura og kritt. Finnes bare på Andøya Vesentlig størkningsbergarter fra perm Vesentlig avsetningsbergarter fra devon Avsetningsbergarter fra kambrium, ordovicium og silur Omdannede bergarter fra prekambrium (grunnfjell) Sedimentære bergarter (sandstein) fra prekambrium Omdannede bergarter


1 Landskapene våre

Finn svar i teksten 1 Hva er et naturlandskap? 2 Hva er et kulturlandskap? Når begynte menneskene å bearbeide naturlandskapet? 3 Gi fire eksempler på ytre naturkrefter som påvirker jordoverflaten. 4 Se på den geologiske tidsskalaen. Hva heter de fire tidsperiodene, og når fant de sted? 5 Hva er flatehogst? 6 Hvordan har det alpine landskapet blitt til? 7 Nevn to store fjellvidder i Norge. Hva slags fjell ligger viddene på? 8 Hvor i Norge finner vi skjærgård? 9 Hvor strekker strandflaten seg? 10 Skriv stikkord som karakteriserer kystlandskapet på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Finn tre stikkord til hvert område.

6 Hva forteller gamle stedsnavn som Hegglia eller Lauvåsen? 7 Forklar hvorfor det er, eller ikke er, jordbruk på hjemstedet ditt. 8 Hva slags skog er det mest av der du bor? Kan du forklare hvorfor slik skog trives der? 9 Dere skal presentere hjemstedet deres som en turistbrosjyre eller som en hjemmeside. To sider skal handle om naturlandskap og kulturlandskap og skal inneholde både tekst og bilder. Lag sidene. 10 Tegn av skjemaet og svar på spørsmålene. Husk at hvert spørsmål kan ha flere svar. Spørsmål

Svar

Hva er problemet?

Folk som forlater gårdene sine

Hva skjer på grunn av problemet? Hva kommer problemet av? Hvordan skal vi løse problemet?

Tenk selv 1 Snakk med andre i gruppa om natur- og kulturlandskapet på hjemstedet deres. Har stedet både naturlandskap og kulturlandskap? Skriv ned stikkord fra samtalen. 2 Hva mener forskjellige miljøvernorganisasjoner om den menneskelige påvirkningen på landskapene våre? Bruk gjerne Internett som kilde. På nettressursen til Kosmos 9 vil du finne lenker til ulike miljøvernorganisasjoner. 3 Lag en tegning eller skriv et dikt som handler om et natur- eller kulturlandskap. 4 Les diktet “Landskap med gravemaskiner”. Synes du kulturlandskapet blir framstilt som positivt eller negativt? Begrunn svaret ditt. 5 Se på kartet over landskapsformer i Norge. Hva slags landskapsform er det på hjemstedet ditt?

17

Diskuter svarene med en annen i gruppa. 11 Du skal på en sommervandretur på Hardangervidda og gå i merket løype fra hytte til hytte. Turen skal ta fire dager. Finn hjemmesiden til Den Norske Turistforening på Internett. Velg deg en turrute. Hvordan beskrives vandreturen? Hvor mange timer må du regne med å gå hver dag? Hva bør du ha med deg i sekken? Lag en plan for vandreturen. 12 Vinterfjellet kan være farlig. Hvert år omkommer folk i snøras. Skriv en artikkel om snøras. Hvilke områder er utsatt for ras? Hva kan utløse et ras? Hvilke typer ras skiller vi mellom? Hvordan kan vi forebygge ras?


18

1 Landskapene våre

Byer og tettsteder er kulturlandskap

Mange naturlandskap er vernet

I de første byene som vokste fram, holdt folk husdyr og drev jordbruk. Her kjøpte og solgte man varer og tjenester. Da den industrielle revolusjonen fant sted, endret bymiljøet seg raskt. Husdyrene forsvant, og i jord- og skoglandskapet kom det hus, fabrikker, bygninger og veier. Stål, glass, asfalt og betong tok over for åker og eng. Mange steder ble bebyggelsen så sterk at naturlandskapet forsvant. Byene beholdt likevel rester av naturlandskapet. Byplanleggere ble opptatt av at byene skulle ha “grønne lunger”. Man har derfor bevart og vernet områder med den opprinnelige vegetasjonen. Også større bygder og tettsteder regnes i dag som byer. Langs veier og jernbanestasjoner ligger det tettsteder hvor folk har bosatt seg. Hovedveiene legges ofte utenom disse tettstedene slik at de skal unngå miljøproblemer og stor trafikk. Veiplanleggere er også opptatt av å gi veiene et fint utseende. De bygger murer av naturstein, beplanter veiskråninger og sørger for at bilistene får pene rasteplasser.

Mennesket legger beslag på stadig større landskapsområder. Områder med villmark, det vil si områder som har mer enn fem kilometer til nærmeste vei, blir stadig mindre. Det kan oppstå harde diskusjoner når områder skal bygges ut. Bønder, fiskere, industrifolk, byplanleggere og naturvernere kjemper alle for sine interesser. Slike konflikter handler om verdier. Vil man bevare naturlandskapet, vil man tjene penger, eller skal man sikre arbeidsplassene? I verdikonflikter må vi prioritere og velge det vi setter mest pris på, eller det som er mest tjenlig. Norske myndigheter har et ansvar for å verne landskap de mener er spesielt verdifulle. De har blant annet opprettet nasjonalparker for å bevare uberørt natur. I slike parker skal hele miljøet beskyttes mot bygging av veier, kraftlinjer eller andre inngrep. I et naturreservat vernes derimot bare et bestemt område hvis det har en spesiell verdi. For eksempel kan en skog ha verneverdige planter eller et område ha dyr som er fredet.

Byer er menneskeskapte landskap som ofte er preget av stor biltrafikk.


1 Landskapene våre

Naturvettreglene Ikke brekk, skjær eller på annen måte skad planter og trær. Ikke forstyrr dyr og fugler, inkludert reir og unger. Husk å rydde opp etter deg! Ikke kast avfall i naturen. Bruk av ild er forbudt i perioden 15. april til 15. september. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. Ikke tråkk i dyrket mark eller eng. Unngå skrik og skrål. Vis hensyn til andre friluftsfolk. Lukk grind og le. Private eiendommer hindrer allmenn ferdsel. På svaberget har noen malt ”Privat”.

Landskapsvernområder består av et natur- eller kulturlandskap som er spesielt vakkert. I slike områder kan folk bruke landskapet, men det er ikke lov til å gjøre store forandringer. Derfor kan det for eksempel ikke bygges nye hytter i et slikt område.

Vi skal opptre hensynsfullt i natur- og kulturlandskapet Allemannsretten er skrevet ned i friluftsloven. Allemannsretten sikrer retten til fri ferdsel og opphold i utmark. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier. Denne retten gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket mark når den er frosset eller snøbelagt. Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell. Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite og hage. Den omfatter også gårdsplasser og industriområder. I utmark kan du ferdes overalt til fots og på ski

Husk båndtvangen.

og raste hvor du vil. Du kan overnatte under åpen himmel og slå opp telt, men ikke nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi lov til det. Du kan likevel sette opp telt hvis det er langt fra hus, uten å spørre grunneieren. Som bruker av naturen har du også plikter. Du skal opptre hensynsfullt og varsomt så du ikke er til ulempe for eier, bruker eller andre. Du skal også tenke på miljøet. Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate et sted i en slik tilstand at det virker skjemmende. Vær varsom med ild. Du har ikke lov til å tenne bål i eller i nærheten av skog i perioden 15. april til 15. september. Dette gjelder ikke på godkjente bålplasser. På de fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster, men det gjelder spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge. Uansett hvor du er, skal du vise hensyn og ikke være til skade eller unødig forstyrre folk, husdyr, natur eller vilt.

19


20

1 Landskapene våre

Finn svar i teksten 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Hvordan livnærte byborgere seg i de første byene som vokste fram? Nevn tre stikkord som etter hvert karakteriserte byene. Hvordan prøver byplanleggere å bevare noe av naturlandskapet? Lag et tankekart rundt stikkordet bylandskap. Sammenlign med en annen i gruppa og tilføy eventuelle nye ord. Hvilke tre måter verner norske myndigheter landskap på? Hva gir allemannsretten oss lov til? Hva er utmark og innmark? Gi eksempler på plikter som du har når du ferdes i naturen. Les naturvettreglene. Skriv av de tre du mener er viktigst. Se på kapittelbildet på s. 8. Skriv ti stikkord som forteller hva bildet viser.

Tenk selv 1 Forklar hvordan hjemstedet ditt har vokst fram. Hvorfor er det plassert der det er? 2 Lag en beskrivelse av kystlandskapet som ligger nærmest der du bor. Forklar hvordan det har blitt til. 3 Norge har en egen strandplanlov. Hvorfor har vi en slik lov? Søk på Internett for å finne svar. Søkeord: strandplanlov 4 Folk søker ut i naturen for å slappe av og finne stillhet og ro. Fortell andre hvorfor og hvordan du bruker naturen og hva den betyr for deg. 5 I dag bygges det store kjøpesentre i landskapet utenfor bykjernen. Skriv tanker som taler for og imot en slik utbygging. 6 Et naturlandskap har mange naturressurser. Gi eksempler på hvordan folk i lokalsamfunn bruker disse ressursene.

7 Tenk deg at det skal bygges en ny motorvei gjennom et vakkert landskap. Veien skal passere et jordbruksområde og gå langs en kyst. Den vil berøre en verneverdig bygning og ei populær badestrand. Mange interessegrupper diskuterer heftig om veien skal bygges. Hvem tror du deltar i diskusjonen? Hva slags argumenter tror du folk kommer med? 8 I denne oppgaven skal fagene samfunnsfag og kunst og håndverk knyttes sammen. Sammen med andre skal du lage en modell av landskapet på hjemstedet ditt. Lag landskapet på ei sponplate og bruk bark, treflis, pappmasjé, modellkitt og annet nødvendig utstyr. Mal modellen slik at vann og annen natur blir godt synlig.


1 Landskapene våre

9 Se på bildet av fjellandskapet på s. 14. Hvorfor tror du mange mennesker søker mot et slikt landskap? 10 Hva er grunnen til at noen mener at allemannsretten er en del av vår kulturarv? Søk på Internett for svar. Søkeord: allemannsretten 11 Hvilken statsråd i regjeringen har et spesielt ansvar for landskapene våre? Hva heter denne statsråden i dagens regjering?

21

12 Du avslutter nå kapitlet om landskapene våre. I ingressen skrev vi at du nå skal kunne forklare for andre hvordan natur- og kulturlandskapet er i lokalsamfunnet ditt. Fortell hverandre om naturlandskapet, hvilke naturkrefter som kan ha formet det, og hvordan folk har påvirket det. Synes du at utbyggingen av lokalmiljøet har vært vellykket? Hva er bra, og hva er mindre bra?

Sammendrag I dette kapitlet har du lest om naturlandskap og kulturlandskap. Landskap som naturen har skapt selv, kaller vi naturlandskap. Slike landskap blir kontinuerlig formet av vind, vann og temperatur. Kulturlandskap er landskap bearbeidet av mennesket. Jordbrukslandskap, byer og tettsteder er eksempler på kulturlandskap. Da den industrielle revolusjonen kom til Norge, vokste de store byene fram. Bygninger, hus og asfalt tok over for åker og eng og endret deler av landskapet. Menneskene påvirker naturen på ulike måter, vi skiller derfor mellom forskjellige kulturlandskap. Jord-, skog- og fjellandskapet er eksempler på slike landskap. De fleste mennesker i Norge bor ved kysten. Helt i sør er det skjærgård, og fra Rogaland til Finnmark strekker strandflaten seg. Her finner vi åpne havstykker, men også områder med skjær, holmer og øyer. Fra kysten strekker dessuten store fjorder seg innover i landskapet. Norske myndigheter har vernet mange landskap. I nasjonalparker, naturreservater og landskapsvernområder er det regler for hva folk har lov til å gjøre. Slik tar vi vare på landskap som vi synes er spesielt verdifulle. I Norge kan vi ferdes fritt i utmark, det sier allemannsretten. En hovedregel sier at når vi er på andres eiendom eller på sjøen, skal vi opptre hensynsfullt og varsomt. I naturen finnes det forskjellige ressurser som vi bruker til å produsere varer. Det skal du lese mer om i neste kapittel.


22

Rolf Groven, Befaring, 1988

2 De livsviktige naturressursene Har du tenkt over at for hver ny ting vi lager, bruker vi litt mer av jordas naturressurser? Kanskje har du ting som er laget av gummi, olje eller tre? Dette er naturressurser som er blitt til gjennom en lang og komplisert prosess i naturen. I de siste tiårene har forbruket av naturressurser vært svært høyt. Om noen år kan vi komme i den situasjonen at vi mangler viktige naturressurser. Forbruket vårt må derfor komme under kontroll, ellers kan verden komme til å oppleve en forbrukskrise. Det høye ressursforbruket gir oss mye avfall. Vi kan si at avfall er naturressurser på avveier. I dag vet vi hvordan vi kan utnytte avfallet til å lage nye ressurser. Det er en gledelig utvikling. I dette kapitlet skal du lære om hvordan vi utnytter naturressurser, og hvordan teknologien har gjort oss i stand til det. Du skal også få innblikk i hvilke konsekvenser bruk og utvikling av naturressurser har for miljøet, og hvilke konflikter dette kan skape lokalt og globalt.


2 De livsviktige naturressursene

Vi har fornybare og ikke-fornybare naturressurser Med en naturressurs mener vi de råstoffene i naturen vi kan bruke. Vi finner naturressurser i havet, i jordskorpa og på jordoverflaten. Fisk, jordsmonn og mineraler er eksempler på naturressurser. Det er også kull, olje og gass, som du skal lese mer om i kapitlet om energi. Vi kan dele naturressursene i to hovedgrupper: fornybare ressurser og ikke-fornybare ressurser. De fornybare ressursene blir ikke brukt opp, for naturen selv fornyer dem. Vann er en slik ressurs, det er også skog og fisk. I Kosmos 8 leste du om vannet som går i et stadig kretsløp mellom jordoverflaten og atmosfæren. Vi kan si at alle kretsløp som sola driver, er fornybare. Slike ressurser vil vi alltid ha

Før 1970 var olja i Nordsjøen en ubrukt ressurs. Da vi oppdaget den og fikk teknologi til å utvinne den, ble olja til en viktig ressurs.

NATURRESSURSER

Fornybare ressurser

Ikke-fornybare ressurser

Betinget fornybare ressurser

Kretsløpsressurser

Jord

Vann

Fisk

Luft

Gjenvinnbare ressurser

F.eks. jern Skog

Hav

Vi kan dele naturressursene i ulike grupper.

Ikkegjenvinnbare ressurser

F.eks. olje og kull

23


24

2 De livsviktige naturressursene

hvis vi ikke utnytter dem for sterkt eller forurenser dem for hardt. Ikke-fornybare ressurser finnes det bare en begrenset mengde av. Kull, olje og gass er slike ressurser. Ikke-fornybare ressurser kjennetegnes ved at det tar svært lang tid å fornye dem, eller at de ikke fornyes i det hele tatt. Malmer og mineraler som vi produserer metaller av, er også ikke-fornybare ressurser, men vi kan gjenvinne metaller. Det gjør vi for eksempel når jernet i gamle skip hogges opp og blir brukt til spiker og skruer.

Avfall er naturressurser på avveier Mennesket produserer varer og tjenester av naturressursene. Dette utvikler mye avfall. Aldri har Norge produsert mer avfall enn nå. I 2010 kastet hver av oss 424 kg søppel. Hvorfor kaster vi mer nå enn før? Én forklaring kan være at varer har blitt billigere, og at mange folk i Norge har god råd. Elektriske apparater og luksusartikler fyller hjemmene våre, og

de byttes ut og kastes oftere enn før. Vi ligger også på verdenstoppen når det gjelder å pusse opp i hus og hjem. Til sammen gjør dette at forbruket av varer og tjenester blir høyt. I verden produseres det årlig mer enn 1 milliard tonn avfall. Storbyenes avfallsplasser er noen av verdens høyeste byggverk. Søppelberget vokser stadig. Mye av avfallet gjenvinner vi imidlertid i dag. Vi resirkulerer det og omskaper det til nye ressurser. Husholdningsavfall brennes og blir til fjernvarme og strøm. Metaller blir til nye stålprodukter. Glasset i tv-skjermene blir til nye bilderør. Papp og papir blir til nytt papir. Klær ender på salg hos Fretex. Husholdningsavfall blir til god matjord. Pantede flasker og bokser blir brukt om igjen. Ved å gjenvinne avfall sparer vi på jordas naturressurser.

Forekomster av noen ikke-fornybare mineraler basert på dagens forbruk Mineral Bly Tinn Kopper Sølv Gull Aluminium Jern

Ca. varighet i år 50 40 40 25 30 250 400

På gjenvinningsstasjoner kan vi levere avfall.


2 De livsviktige naturressursene

Også naturen produserer avfall. Planter og dyr som dør, brytes ned av larver, mark og bakterier, og næringsstoffene vender tilbake til jorda der de på nytt blir brukt av planter og dyr. Løvet som faller om høsten, gir næring for ny vekst om våren. Naturen bruker sitt eget avfall som ressurs i ny produksjon. Den har et gjenvinningsanlegg som er mye mer effektivt enn menneskenes.

De store avfallsmengdene skyldes bruk-og-kast-samfunnet. Avfallsplassene legger beslag på store områder. Det er ikke særlig pent, og de lukter vondt.

25


26

2 De livsviktige naturressursene

Finn svar i teksten 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Hva er en naturressurs? Nevn tre eksempler. Hvilke to hovedgrupper deler vi naturressursene i? Hva slags ressurser er kull, olje og gass? Hvorfor er noen naturressurser fornybare? Hvorfor er noen naturressurser ikke-fornybare? Hva er egentlig avfall? Hva gjør naturen med sitt eget avfall? Gi tre eksempler på avfall vi kan gjenvinne. Hva gjenvinner vi ett av eksemplene dine til? Hva tror du de tre mennene på s. 22 er opptatt av?

Tenk selv 1 Lag et tankekart om naturressurser. 2 Skriv ned ti ting rundt deg som er laget av en naturressurs. Notér hvilken eller hvilke naturressurser tingene er laget av. Notér også om ressursene er fornybare eller ikke-fornybare. Sammenlign listen med en annen i gruppa og føy til eventuelle nye ting. 3 Gi eksempler på fornybare og ikke-fornybare ressurser som finnes på hjemstedet ditt. Finnes det naturressurser der som ikke blir utnyttet? Gi eksempler. 4 Eventyret “Prinsessen som ingen kunne målbinde” forteller om Askeladden som samler opp ting som brødrene hans bare ville kastet. Les eventyret. Skriv ditt eget eventyr og la Askeladden plukke opp ting som vi kaster i dag. Eventyret skal ha gjenvinning som tema. Spør læreren du har i norsk, om han eller hun vil vurdere teksten din. 5 Er du opptatt av moter? Må du ha siste nytt i klær, eller bruker du klærne til de er godt brukt? Det er en sammenheng mellom det å være motebevisst og forbruk av naturressurser. Forklar denne sammenhengen. Du kan gjerne tegne den hvis du heller vil det. 6 Vi sier vi lever i et bruk-og-kast-samfunn. Undersøkelser viser at vi kaster spesielt mye elektronikk, møbler, klær og mat. Skriv navn på

7

8 9

10 11

12

ting som du har tenkt å kaste. Snakk sammen om hva dere vil kaste, og hvorfor dere vil kaste tingene. Få med det etiske perspektivet inn i samtalen. (Etikk er læren om hva som er rett og galt.) Russland, Kina og USA er tre store land. Nevn tre naturressurser landene har mye av, og tre de har heller lite av. Bruk gjerne Internett, en temabok eller et atlas som kilde. Hvorfor tror du vi også kaller ressurser som ikke er fornybare, lagerressurser? Tenk at dere skal starte en elevbedrift. Bedriften skal basere seg på en lokal naturressurs. Hvilken ressurs vil dere ta i bruk, og hva vil dere produsere? Finn ut om dere har lov og teknologi til å utnytte ressursen, hvor stor omsetningen kan bli, og hva dere vil bruke et eventuelt overskudd til. På bildet på s. 24 finner du ordet spesialavfall. Hva slags avfall er det? Finn svar på Internett. Det er ulike meninger om hvor hardt vi skal utnytte naturressursene. Skriv to etiske spørsmål som gjelder bruk av naturressurser. Begynn spørsmålene slik: Er det riktig at ………? Se på bildet på s. 25. Skriv et dikt med utgangspunkt i bildet.


2 De livsviktige naturressursene

Kunnskap og teknologi Kunnskap er en menneskeskapt ressurs Vi mennesker overfører kunnskap og erfaringer fra generasjon til generasjon. Vi forener gammel kunnskap og ny viten. På denne måten utvikler vi kunnskapen vår om hvordan blant annet naturressurser skal utnyttes og foredles. Kunnskap er altså en menneskeskapt ressurs. Denne ressursen får du ta del i på skolen når du lærer forskjellige fag. Du lærer hva tidligere generasjoner har oppdaget, og samtidig blir du oppfordret til å tenke selv, danne deg teorier og finne ut om de holder. Slik overfører vi kunnskap fra generasjon til generasjon og utvikler den videre.

Vi bearbeider naturressurser ved hjelp av teknologi Kunnskap har gjort oss i stand til å utvikle teknologi. Teknologi er hjelpemidler vi bruker til å omdanne råstoff til ferdige produkter. Noen av de eldste redskapene, den første teknologien, ble laget i Afrika for to millioner år siden. Den besto av enkle steinklumper som ble knust med annen stein for å lage en skarp kant, et skjæreredskap. Ved hjelp av dette redskapet hogde mennesket ved og skar kjøtt. Etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet (se Kosmos 8) begynte den teknologiske utviklingen for alvor å skyte fart. På 1900-tallet kom det mye ny teknologi som gjorde oss i stand til å utnytte naturressursene. Forskere oppdager fortsatt nye ting og utvikler stadig teknologien. Det lages nye maskiner og apparater som samfunnet ønsker velkommen. Vi trenger teknologien samtidig som teknologien trenger oss. Verden har aldri hatt så god teknologi som i dag. Både data- og genteknologien preger hverdagen vår. Finnes det en grense for den teknologiske utviklingen?

I lærebøker finner vi kunnskaper mennesket har utviklet. Ved hjelp av kunnskap utvikler vi samfunnet.

Denne vogna ble bygd i USA i 1892 og er sannsynligvis den første gassdrevne “bilen”.

27


28

2 De livsviktige naturressursene

Teknologiens yttergrense: En datamaskin som tenker selv I dag preger datamaskinen hjem og næringsliv. Mange bruker Internett i sitt daglige arbeid. Det gir både god, rask og billig informasjon og kommunikasjon. Nå kan datamaskinen både “lese” og “snakke”. Forskere har lenge drømt om å lage en maskin som også kan tenke selv. Er det mulig? I USA finnes det en robot med navnet Cog. I Cogs hjerne arbeider mange mikroprosessorer sammen. Hver av dem er programmert til å utføre en bestemt arbeidsoppgave. Cog har videokameraer som øyne, mikrofoner som ører, og stålhender. Roboten kan se, høre og lagre erfaringer. Forskere har derimot ikke fått Cog til å tenke selv. Til det vet vi ennå for lite om hvordan menneskets hjerne arbeider. I hjernen er millioner av celler koblet sammen. Cellene arbeider samtidig med å behandle informasjon. Dette samspillet kjenner forskere for lite til.

Teknologi som påvirker selve livet De siste tiårene har kunnskap om selve livets maskineri preget deler av den teknologiske utviklingen. Forskere er i dag opptatt av genteknologi og ønsker å finne ut hvilke gener som har

informasjon om kroppens funksjoner, om arvelige sykdommer og om personens egenskaper. Teknikken for å plassere ulike gener i mennesket gjør raske framskritt. Kanskje kan vi snart få tabletter som kan endre hudfarge og andre ytre trekk. Hva synes du om det? Mange vil ønske en slik utvikling velkommen. Andre vil være mer skeptiske. De stiller kritiske spørsmål. Kan for eksempel genbehandlingen skape nye sykdommer? Vet vi nok om samspillet mellom alle genene? Vil genteknologien gi oss et bedre liv? Kan genene fortelle oss ting vi kanskje ikke ønsker å vite? I dag kjenner vi til gener som gir arvelige sykdommer. Vi kan teste fostre for kjønn og kromosomavvik og undersøke et befruktet egg før det settes inn i ei livmor. Vi vet også at enkelte celler har gener som holder oss friske og raske. Klarer forskere å stimulere disse genene, kan vi kanskje en dag kjøpe en genterapi mot å bli gammel. Noen forskere tror at mennesket i framtida kan bli over 130 år. For å kontrollere den teknologiske utviklingen trenger vi etiske regler som sier hvordan utviklingen bør være. Dette er spørsmål som de fleste politiske partiene har bestemte meninger om.

På Internett kan du ha kontakt med folk i hele verden.


2 De livsviktige naturressursene

Gjennom forskning fĂĽr vi stadig ny teknologisk kunnskap.

29


30

2 De livsviktige naturressursene

Finn svar i teksten 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Nevn to eksempler på menneskeskapte ressurser. Hva slags ressurs tilegner du deg på skolen? Hva er teknologi? Når begynte den teknologiske utviklingen? Se på bildet av lærebøker på s. 27. Hvilke to fag liker du best på skolen? Hva vet du om roboten Cog? Hva er genteknologi? Finn to kritiske spørsmål om genteknologien. Hvorfor er det viktig å stille etiske spørsmål til den teknologiske utviklingen? Beskriv “vogna” på bildet på s. 27.

Tenk selv 1 Følg med i avisene en uke. Klipp ut bilder som har med teknologi å gjøre. Ta bildene med på skolen og lag en kollasj. Arbeid sammen i grupper. Hver gruppe forklarer hvilken sammenheng bildene har med teknologi. 2 I gamle dager brukte folk andre redskaper enn det vi gjør i dag. Gi eksempler på gamle redskaper og apparater som ikke lenger er i bruk. Hvilke nye redskaper har tatt over for de gamle? Prøv å lag en liste på minst ti ting. 3 I det gamle bondesamfunnet laget folk redskaper av tre. Det er for eksempel mulig å lage en passer av tre. Finn eller lag en arbeidstegning og forklar læreren hvordan du kan lage trepasseren. 4 Tenk deg at et menneske har vært nedfrosset i 60 år. En dag tines det opp og våkner til liv. Verden det våkner opp til, er helt annerledes enn den tida det levde i. Skriv en tekst om hva som har endret seg. Les hverandres tekster og gi konstruktive tilbakemeldinger. 5 Liker du å mekke og reparere ting som har gått i stykker? Skriv en tekst om den gangen du klarte å reparere et elektrisk apparat. Spør om norsklæreren vil vurdere teksten din. 6 Har du sett en radio eller tv som er 20–30 år gammel? Forklar hva som er forskjellen på den og en som du kan kjøpe i dag.

7 Se en film i gruppa om det teknologiske samfunnet. Skriv en filmanmeldelse. Arbeid i par. 8 Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Også språket vårt påvirkes av denne utviklingen. Dataspråket har for eksempel gitt oss mange nye ord. Sett dere sammen i par og skriv en liste med tjue ord som vi bruker til daglig, og som er låneord fra engelsk. 9 Du setter deg i en tidsmaskin, trykker på startknappen, og vips så er du hundre år inn i framtida. Fortell om framtidssamfunnet og den teknologien du møter. 10 Les ei science fiction-bok om det teknologiske framtidssamfunnet. Hold et kort foredrag for gruppa om boka. Bruk gjerne elektroniske verktøy under presentasjonen. 11 Hva slags utfordringer tror du vil dukke opp hvis forskere klarer å fordoble levetida til mennesket? Gå sammen i grupper på 5–6 stykker. Snakk sammen om spørsmålet i cirka 15 minutter. Skriv ned stikkord fra samtalen og lag deretter en gruppe-/klassesamtale. 12 Se på bildet på s. 29. Lag en science fictionfortelling om det genmodifiserte mennesket i år 2070.


2 De livsviktige naturressursene

En bærekraftig ressurspolitikk Verdens folketall øker sterkt I dag er det flere mennesker på jorda enn noen gang. Verden opplever en sterk befolkningsvekst, men slik har det ikke alltid vært. Folketallet økte ikke noe særlig før den industrielle revolusjonen. Før den tid var både fødsels- og dødsratene høye. Dette ga en lav folkevekst. Rike land fikk i siste halvdel av 1800-tallet nyte godt av ny medisinsk viten. Ny kunnskap om hygiene og hygieniske forhold og nye og bedre medisiner gjorde at dødsratene sank, og at folketallet steg. På 1900-tallet ble kunnskapen og medisinene eksportert til fattige land, og den samme utviklingen fant sted her. Det som skilte utviklingen, var at fødselsraten sank i rike land, mens den forble like høy i fattige land.

Befolkningsveksten kan gi verden en alvorlig ressurskrise.

I dag snakker vi om at verden opplever en befolkningseksplosjon. I flere afrikanske land vil befolkningen bli fordoblet de neste 25 årene. Det er nå mer enn 7 milliarder mennesker på jorda. Hvert år øker folketallet med om lag 90 millioner mennesker.

Vi bør ikke høste mer enn hva naturen tåler En sterk befolkningsvekst, effektive maskiner og et ønske om bedre levekår vil føre til et svært høyt forbruk av naturressursene. Stadig flere mennesker skal ha mat, varme og andre varer. Behovene belaster jordas naturressurser hardt, kanskje for hardt. Verden er avhengig av sine fornybare naturressurser, som vann, jord og fisk. Selv om slike ressurser er fornybare, kan vi ødelegge dem. Vi kan overbeskatte dem (utnytte dem for hardt) eller

31


32

2 De livsviktige naturressursene

Havet er rikt pü naturressurser. Hvor mye bør vi fange?


2 De livsviktige naturressursene

forurense dem slik at de blir ubrukelige. På 1960tallet overbeskattet vi for eksempel silda som stimte langs norskekysten. Fiskerne fanget store mengder, og det virket som om havet var utømmelig. Men etter en tid forsvant silda. Ved hjelp av effektive fangstredskaper ble havet nesten tømt for sild. Da silda ble borte, begynte fiskerne å fange lodde (en liten laksefisk). Også loddebestanden var til å begynne med stor, men snart skjedde det samme med lodda som med silda. Historien om silda og lodda viser hvor viktig det er å respektere naturen. Den har egne grenser for hva den tåler. Vi må respektere naturens bæreevne og ikke høste mer enn hva naturen selv klarer å fornye. Det må være en balanse mellom det vi tar ut, og det naturen selv kan produsere. Med ikke-fornybare ressurser bør vi være spesielt varsomme. Disse ressursene får vi aldri igjen. Bruker vi dem opp, kan ikke framtidas generasjoner nyte godt av dem. Slike ressurser bør vi derfor bruke med stor forsiktighet.

Bruk av naturressurser gir klimaproblemer Å produsere og bruke naturressurser påvirker naturmiljøet. I enkelte områder er belastningen stor, andre steder mindre. Noen miljøproblemer er imidlertid verdensomfattende siden de rammer hele jorda. Ett av de største miljøproblemene er den forsterkete drivhuseffekten (se Kosmos 8). Ved en forsterket drivhuseffekt stiger temperaturen på jorda fordi forbrenning av fossilt brensel, som kull, olje og gass, gir utslipp av gassen karbondioksid. Det er en farlig drivhusgass som holder på varmen i atmosfæren slik som glasset i et drivhus gjør. Vi utvikler denne gassen i for eksempel biler, industri og kullfyrte kraftverk. Også et svekket ozonlag har skapt bekymring. Dette laget beskytter oss mot skadelig stråling fra sola, men har de siste tiårene blitt tynnere på grunn av utslipp av gasser. For å redusere utslippene har mange land skrevet under på Montreal-protokollen og Kyoto-avtalen. Dette er avtaler som regulerer

33


34

2 De livsviktige naturressursene

miljøfiendtlige utslipp, og som har som mål å begrense miljøproblemene. Mye tyder på at landene har lyktes med å stoppe nedbrytingen av ozon. Atskillig vanskeligere er det å redusere utslipp av karbondioksid. Skal vi lykkes med det, må vi blant annet forbrenne mindre kull, olje og gass. Vi må påvirke næringslivet til å tenke miljøvennlig og gjøre noe med vår egen levestandard. Men er vi villige til å redusere den? Vil du for eksempel gi avkall på ting du setter pris på?

summer. Det finnes heller ikke noe verdenspoliti som passer på utslippene i verdens land, eller på at avtaler blir holdt. De forente nasjoner, FN, har imidlertid tatt på seg litt av denne rollen. Her kan medlemslandene komme sammen og snakke om de globale problemene. I Kosmos 10 skal du lære mer om multinasjonale selskaper og verdensøkonomi.

CO²-utslipp pr. innbygger i forskjellige land, 2009

”Verden har tilstrekkelig til menneskets behov, men ikke til deres begjær.” Mahatma Gandhi

Tonn

45 40 35 30

Verden trenger en bærekraftig ressurspolitikk I 1987 kom rapporten Vår felles framtid. Den uttalte seg om ressursproblemet. Rapporten mente at rike land burde bli rikere fordi dette ville hjelpe fattige land. Mange var uenige i det. De mente at rike land var rike nok og at en økonomisk vekst der bare ville forsterke miljøproblemene. Den økonomiske veksten burde heller finne sted i fattige land. Rapporten innførte begrepet bærekraftig utvikling. En slik utvikling skal ikke bare tilfredsstille menneskets behov i dag, men også ta hensyn til kommende generasjoner. Vi må lære å bruke og bevare ressurser på samme tid, slik at menneskene i framtida skal få nyte godt av jordas ressurser. Verdens nasjoner er enige om at de sammen må få til en bærekraftig ressurspolitikk – et positivt samspill mellom natur og samfunn. Dette er ikke enkelt, blant annet fordi store multinasjonale selskaper har investert mange penger i industrien. Miljøvennlige tiltak og kanskje redusert drift vil koste dem store

25 20 15 10 5 0 1

1 2 3 4 5

2

3

4

5

6

Qatar Trinidad og Tobago Kuwait Brunei De forente arabiske emirater

7

8

6 7 8 9 10 24

9

10

24

Land

Bahrain Luxembourg Australia USA Saudi-Arabia Norge

Globalis


2 De livsviktige naturressursene

Vi setter alle et økologisk fotavtrykk FN-sambandet har laget en oversikt over hvor stort forbruk folk i gjennomsnitt har i hvert enkelt land. Oversikten er kalt økologisk fotavtrykk, og viser hvor stort fotavtrykk (forbruk) hver enkelt av oss kan sette på jorda uten at samspillet i naturen forringes. Jo flere mennesker vi er, jo mindre “økologisk kvote” er det på hver. Oversikten gir alle mennesker på jorda en tilmålt mengde “plass” eller ressurser til rådighet. I 2001 var ikke denne plassen på mer enn 1,8 hektar per person. Synes du det virker lite? Denne plassen blir stadig mindre etter hvert som folketallet på jorda øker. Du finner oversikten på hjemmesiden til Globalis.

Utvikling av folketallet i verden

Fire bærekraftige naturvettregler Ikke ta mer ut av kretsløpet enn det kan fornye. Produser bare avfall som kretsløpet kan bryte ned. Beskytt de grønne cellene. Ta vare på det biologiske mangfoldet.

År 8000 f.Kr. Kristi fødsel 1650 1800 1900 1950 1975 2000 2011 2025 2050

Antall mennesker (millioner) 8 300 550 960 1650 2500 4100 6000 7000 8000 9000 Kilder: Wikipedia og FN

35


36

2 De livsviktige naturressursene

Finn svar i teksten 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Hvorfor økte folketallet i Europa etter den industrielle revolusjonen? Hvor mange mennesker er det på jorda i dag? Hva mener vi med ordet befolkningseksplosjon? Nevn grunner til at vi forbruker mye naturressurser i dag. Hvorfor ble silda og lodda borte langs norskekysten på 1960-tallet? Forklar uttrykket “naturens bæreevne”. Gi eksempler på miljøproblemer som bruk av naturressurser gir. I 1987 kom rapporten Vår felles framtid. Hva sa den om ressursproblemet? Hva mener vi med begrepet “bærekraftig utvikling”? Hva mener vi med begrepet “økologisk fotavtrykk”?

Tenk selv 1 Forklar sammenhengen mellom et høyt forbruk av naturressurser, effektive maskiner, en stor befolkningsvekst og bedre levekår. 2 Hvordan kan du som enkeltperson hjelpe mennesker i fattige land? Sett opp en liste med ideer. 3 Tegn av skjemaet og fyll det ut. Husk at hvert spørsmål kan ha flere svar. Spørsmål

Svar

Hva er problemet?

Et høyt ressursforbruk

Hva er virkningene? Hva er årsakene? Hva er løsningene?

4 Forklar hva vi mener når vi sier at i miljøkampen er vi alle deltakere og ofre. 5 Se på bildet på s. 32. Skriv fem faktasetninger med utgangspunkt i bildet. 6 Lag fem arbeidsoppgaver som har tilknytning til stikkordet “naturressurser”. Be en i gruppa løse oppgavene.

7 Hva tror du Mahatma Gandhi mente da han sa: “Verden har nok ressurser til å dekke våre behov, men ikke vårt begjær”? 8 Rapporten Vår felles framtid mente at rike land burde bli rikere slik at de kunne hjelpe fattige land. Andre mente at rike land var rike nok, at den økonomiske veksten heller burde finne sted i fattige land. Hva mener du? Begrunn synspunktene dine. 9 Mange skoler har aksjoner for å skaffe penger til skoler i fattige land. Noen holder loppemarkeder eller basarer, andre driver kafeer eller elevbedrifter. Nå skal gruppa di planlegge og gjennomføre en slik aksjon. Snakk med læreren din og sett i gang! 10 Søk deg fram i norske nettaviser og finn artikler som handler om FNs siste klimarapport. Hva sier FN om klimaet på jorda i framtida? 11 Mange vil si at lykke ikke er avhengig av materielle goder. Folk som har levd et helt enkelt liv, sier ofte at de har funnet meningen med livet. Hva mener du? 12 Mange i Norge har en høy levestandard. Hva mener vi med levestandard? Er det en sammenheng mellom høy levestandard og lykke?


2 De livsviktige naturressursene

Sammendrag Naturressursene er både fornybare og ikke-fornybare. Noen av de viktigste naturressursene vi har, slik som olje, kull og gass, er ikke-fornybare, for det tar millioner av år å lage dem. Forbruket av naturressurser gir mye avfall. Avfall er et alvorlig miljøproblem. Vi har i dag kunnskap og teknologi som gjør at vi kan gjenvinne og resirkulere mye av avfallet, det vil si at vi lager nye ressurser av det. Ressursene er ulikt fordelt på jorda. Derfor handler landene naturressurser av hverandre. Teknologi er hjelpemidler som omdanner råstoff til ferdige produkter. Kunnskap om teknologi gjør oss i stand til å styre den teknologiske utviklingen. Mange mener at den teknologiske utviklingen kan gå for langt. Derfor er det viktig å ha etiske regler. Kunnskap og teknologi er eksempler på ressurser skapt av mennesket. Verden har de siste hundre årene opplevd en sterk befolkningsvekst. Mange mennesker, effektive maskiner og et ønske om bedre levekår har ført til et svært høyt forbruk av naturressurser. Derfor må vi passe på ikke å overbeskatte eller forurense ressursene for hardt. Det handler om å respektere naturens bæreevne og ikke bruke mer enn naturen selv fornyer. Å produsere og bruke naturressurser påvirker naturmiljøet. Et av de største miljøproblemene er den forsterkete drivhuseffekten. Temperaturen på jorda stiger på grunn av forbrenning av fossilt brensel. Verden trenger en bærekraftig ressurspolitikk. Den må ikke bare dekke de grunnleggende behovene hos folk i dag, men også sørge for at menneskene får dekt behovene sine i framtida. Vi bør derfor utnytte naturressursene mest mulig effektivt. I neste kapittel skal du lese om naturressurser som gjør at vi kan produsere mat. To av de viktigste naturressursene våre er jord og vann.

37


Bokmål

KOSMOS 9 – Hva betyr naturressursene, jordas rikdommer, for menneskene? Hvordan skal verdens nasjoner løse energiproblemet? Og hva skal vi gjøre med den globale temperaturøkningen?

– Hvordan har forbruksmønsteret forandret seg de siste tiårene? Hva slags forhold har tenåringer til alkohol, narkotika og tobakk? Hvorfor blir noen kriminelle, og hva slags følger kan kriminalitet få? Dette kan du lese om i Kosmos 9 – og mer til ... Kosmos elevbok samler fagene geografi, historie og samfunnskunnskap i ei bok for hvert trinn. Dette gjør faget oversiktlig og lett tilgjengelig. Boka legger vekt på tydelighet og har aktuelle problemstillinger. Individuell fordypning, samtale, varierte arbeidsoppgaver og bruk av IKT er en viktig del av undervisningsopplegget. Kosmos fokuserer på elevenes ulike forutsetninger for å lære. Lettlest- og lydbøkene er derfor et naturlig supplement.

Elevbok Lettlestutgave Lydbok Ressursperm Nettsider

www.kosmos9.no www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-00754-4

,!7II2B1-aahfee! www.fagogkultur.no

KOSMOS 9

Kosmos-serien inneholder:

John Harald Nomedal og Ståle Bråthen

– Hva var årsaken til at Kongen var i konflikt med Stortinget på 1800-tallet? Hvorfor var det så mange konflikter mellom land i Europa i det forrige århundret? Hva skjedde, og hva førte konfliktene til?

Geografi Historie Samfunnskunnskap

KOSMOS 9 John Harald Nomedal og Ståle Bråthen Samfunnsfag for ungdomstrinnet

Kosmos 9 elevbok utdrag  
Kosmos 9 elevbok utdrag