3 VÆR, KLIMASONER OG KLIMAENDRINGER

KOMPETANSEMÅL

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG

Etter å ha arbeidet med kapittel 1, side 10–29, er målet at deltakeren skal kunne

lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO)

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gi innhold til begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på bruk og misbruk av ressurser i et individuelt, lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne drøfte bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det kan få for miljø og samfunn, og konflikter det kan skape lokalt og globalt

SIDENE 55–61

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Her er mange nye ord. Ordene ligger også på PowerPointen til disse sidene. Bruk god tid på gjennomgangen, og jobb gjerne også med arbeidsark 3 etter at ordene er gjennomgått.

Etter at ordene er gjennomgått og før du gjennomgår resten av PowerPointen, kan du gjerne ha et stort ark eller en stor papp hvor jordkloden og ekvator er tegnet inn. Elevene skal komme fram og krysse av hvor de kommer fra (nord, midten, sør – de må gjerne få google et verdenskart først for å finne hvor landet ligger i forhold til ekvator). Etterpå kan dere snakke om hvordan klimaet er der elevene kommer fra, og hvordan klimaet er der de bor nå (varmt/kaldt, årstider, vind, nedbør). Ta vare på arket til senere (heng det for eksempel opp på en vegg). Deretter kan elevene sitte i par eller små grupper og diskutere viktige spørsmål for å aktivere forkunnskaper og skape interesse, for eksempel: Hvorfor er det varmere midt på jorda (der du kommer fra «Abdi»)? Hvorfor er det vind på jorda? Regn? Snø? Osv. Spørsmålene på side 57 kan også brukes. Elevene kan eventuelt bruke bildene i boka som hjelp mens de snakker sammen.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3 er eksempelsetninger med noen av de nye ordene. Arbeidsark 4: Elevene skal lage faktasetninger ut fra setninger i to bokser. Arbeidsark 5 og 6: Arbeidsark om tåke og lyn og torden. Arbeidsark 7: Studieteknikk: Hvordan jobbe med stikkord (nøkkelord)?

MULTIMEDIER/ANNET

PowerPointen har forslag til noen korte filmsnutter som kan vises når man gjennomgår PowerPointen. Væråret 2019 NRK: https://tv.nrk.no/program/DVYR20000019 (50 min)

SIDENE 62–66

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Bruk PowerPointen både til gjennomgang av stoff og til repetisjon. La elevene eventuelt få PowerPointen på sin pc/chromebook og la dem sitte i grupper og repetere. Da kan de også legge til viktige stikkord selv til hvert bilde.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 : Nye ord til disse sidene (husk spesielt fokus på ordet «faktor» – se også PowerPoint til disse sidene).

Arbeidsark 2: Arbeid med ord og fakta (sett inn riktig ord).

Arbeidsark 3: Tomt tankekart for klimafaktorer. La elevene sitte i par og lage utkast til tankekartet selv, gå så gjennom i full klasse og lag tankekart sammen.

MULTIMEDIER/ANNET

Film om hva som skaper klima. Norsk tale, men rask tale. Stopp gjerne underveis og oppsummer, spør, forklar: https://www.youtube.com/watch?v=edGwDrvLAdw (ca. 10 min)

Morsom rapp om klima på engelsk: https://www.youtube.com/watch?v=nxNtfNKvV0E (ca. 2 min)

SIDENE 67–74

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Gjennomgå nye ord til disse sidene. (Disse finnes også på PowerPointen.)

Ta gjerne fram igjen arket som viser hvor elevene kommer fra. Hvordan var klimaet der elevene kom fra? Og der de bor nå? Varmt? Kaldt? Årstider? Forklar at dere nå skal dele jorda inn i tre klimatyper. Hver klimatype har et typisk klima, slik er klimaet i dette området på jorda, for eksempel varmt hele året, kaldt hele året, store forskjeller ut fra

årstider. Nå skal vi sette inn denne klimatypen på jorda vår. Elevene kan nå sitte i par eller små grupper og diskutere:

Hvordan er klimaet i forskjellige deler av jorda (nord, sør, ekvator)? Temperaturer? Årstider? Er klimaet det samme langt nord og langt sør for eksempel? Hvor på kartet vil elevene plassere de tre typene klima? (En type klima kan gjerne være i to områder på jordkloden, både i nord og sør.)

Etterpå kan elevene ha et hvitt ark hvor de prøver å dele jorda inn i forskjellige klimasoner. Etterpå kan dere diskutere sammen før gjennomgang av PowerPoint.

Ikke glem oppsummeringen på side 75. Ta eventuelt kopi av teksten og blank ut viktige ord i teksten. La elevene sitte i par og diskutere hvilke ord som mangler.

De viktige begrepene på side 75: Lag gjerne aliaskort og la elevene spille i grupper.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 : Nye ord til disse sidene. Noen ord er veldig lange (for eksempel vegetasjon og gjennomsnitt). Del gjerne disse ordene opp i stavelser på tavla slik at elevene leser og uttaler ordet riktig. Vær obs på riktig trykk og lang/kort vokal.

Arbeidsark 2: Ekstrastoff om lengde- og breddegrader.

Arbeidsark 3: Repeterer klimasonene. La gjerne elevene sitte i par og gjøre arbeidsarket. De skal også diskutere og skrive ned hva som er typisk for klimaet i de forskjellige områdene.

Arbeidsark 4: Hvilket bilde passer til hvilken klimasone?

MULTIMEDIER/ANNET

Det er mange forslag til kort filmsnutter i notatene til PowerPoint-bildene.

SIDENE 76–83

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Dette er viktig stoff. I de nye læreplanene er «bærekraftig utvikling» ett av de tre tverrfaglige temaene som skal prioriteres i alle fagene hvor det er aktuelt. Klimaendringer og arbeidet med å begrense utslipp av klimagasser er sentralt her. Bruk god tid på disse sidene og jobb grundig med ordene på arbeidsarkene (finnes også på

PowerPointen). Her er det mange nye ord, og mange av dem er viktige. Bruk god tid på hvert ord, bruk ordene mye i gjennomgang av stoffet, og repeter dem.

PowerPointen til disse sidene kan brukes både til gjennomgang av stoffet og til repetisjon. Ved repetisjon kan elevene få PowerPointen på sin pc/chromebook og jobbe i par for å repetere. De kan også selv endre PowerPointen og legge til stikkord på hvert bilde.

Husk oppsummeringen og «snakk sammen» på side 83. Oppsummeringen: Blank ut viktige ord og la elevene sitte i par og diskutere hvilke ord som mangler.

Lag gjerne aliaskort av de viktige begrepene på side 55 og la elevene spille alias.

Dere kan også spille ordbingo med viktige ord, for eksempel skape, endring, klima, stige, smelte, ekstremvær, årsak, forsvinne, flom, tørke, slippe ut, befolkning, atmosfære, fabrikk, nedbør. Lag ett brett med 4 x 4 ruter. Gi hver elev ett brett. Vis elevene på tavla hvordan de får bingo (loddrett, vannrett, skrått). Forklar at de skal rope bingo når de får bingo. Skriv ordene på tavla. Si at elevene skal plassere et ord i en rute. De velger selv hvor de plasserer ordene på sitt brett. Du kan gjerne ha flere enn 16 ord. Elevene skal velge ord som de vet at de forstår. Forklar at du vil lese forklaring på hvert ord eller si et ord som betyr det samme, for eksempel: Dette ordet betyr det samme som forandring, dette ordet betyr været over lang tid, dette ordet bruker vi for regn, snø og hagl. Elevene skal så krysse av det riktige ordet på sitt brett. Dere må gjerne prøve en runde før elevene forstår hvordan spillet virker. En liten sjokolade for eksempel som premie slår alltid godt an! Lag eventuelt en kahoot med viktige ord à la dette: Hva betyr ordet «klima»? a. Været på et sted b. Det vanlige været på et sted c. Våt d. Tørr

OPPGAVER

Vær obs på at arbeidsarkene ligger under fire forskjellige oppslag på nettressursen: til side 76–82, 76–79, 76–82 og 80–82

Fasit til kryssord: 1 klima 2 lavtrykk 3 internasjonal 4 monsun 5 Asia 6 ekvator 7 nedbør 8 danne 9 ressurs 10 industri 11 naturlige 12 gass

MULTIMEDIER/ANNET

Det er flere forslag til korte filmsnutter under bilder til PowerPointen.

Andre forslag:

https://www.nrk.no/video/101777 (Fra NRK Super, kort innslag om klimaendringer, ca. 2:30 min) https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUB02005519 (Hele Supernytt om klimaendringer og klimastreik, ca. 12 min)

https://nrksuper.no/ukategorisert/ma-flytte-husene-pa-grunn-av-klimaendringer-5256. Fra NRK Super om familier på Fiji som må flytte på grunn av at havnivået stiger (ca. 1 min) https://nrksuper.no/ukategorisert/denne-oya-blir-borte-4229. Artikkel om eskimoer som kan bli klimaflyktninger https://nrksuper.no/serie/newton/DMYT24006919/sesong-2019/episode-37. Spørsmål og svar om klima og klimaendringer fra NRK Super (ca. 3 min) https://www.nrk.no/jakten-pa-klimaendringene-1.14375177. Flott «fortelling» fra NRK om klimaendringene og hvordan de merkes i Norge WWF har flere episoder i sin serie «klimaskolen»: https://www.youtube.com/ results?search_query=klimaskolen