2 INDRE OG YTRE KREFTER

KOMPETANSEMÅL

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG

Etter å ha arbeidet med kapittel 2, side 20–54, er målet at deltakeren skal kunne

lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn utforske, beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO)

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte

SIDENE 20–26

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene. Den er også fin å bruke til repetisjon og samtale om lærestoffet. Til repetisjon kan du for eksempel også dele PowerPointen med elevene som kan sitte i par og snakke om bildene og spørsmålene. PowerPointen har også metodiske tips i notatene til hvert bilde og noen forslag til filmsnutter som kan vises underveis i gjennomgangen. Arbeidsarkene med nye ord til de aktuelle sidene finnes også på PowerPointen. Husk at PowerPointen kan endres ut fra ønsker og behov, for eksempel med mer tekst og flere bilder.

Vær oppmerksom på at en del modeller opererer med en indre og en ytre kjerne, begge består stort sett av jern og nikkel. Modellen vi har valgt, er den enkleste. Det er altså bare modeller, vi har ikke boret lenger ned enn ca. 15 km. Den indre kjernen har en temperatur på cirka 5500 grader. Den er fast (på grunn av trykket vil jernet være fast), mens den ytre kjernen er flytende fordi trykket er mindre her. Dette er tunge stoffer som samlet seg og sank ned da jorda ble dannet. Lettere stoffer som oksygen og nitrogen steg opp til overflaten.

Om jordskorpeplatene: Det er altså bevegelser i mantelen som gjør at platene beveger seg. Varmen inni i jorda gjør at stoffene i mantelen beveger seg oppover, men veldig langsomt. Platene på jorda beveger seg omtrent så sakte som en fingernegl vokser.

Andre interessante fakta: Hvis en fallskjermhopper skulle hoppe fra jordskorpa og ned til senter av jorda, ville fallet ta ca. 32 timer.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene. Husk å ha spesielt fokus på ord som er særlig viktige for å kunne snakke og skrive om fagstoffet, for eksempel: landskap, indre/ ytre, smelte, føre til, bevege seg, sidelengs, danne/bli dannet.

Arbeidsark 3 og 4 handler om passivkonstruksjoner på norsk, både «bli-passiv» og «s-passiv». Dette er viktig. Lærebøker er fulle av passivkonstruksjoner, og elevene må kunne forstå og selv lage passivsetninger.

Arbeidsark 5 er en rett/galt-oppgave.

MULTIMEDIER/ANNET

Det finnes mange filmer på YouTube som visualiserer godt jordas indre krefter. Det er ikke så farlig at kommentarene ikke er på norsk så lenge elevene får visualisert lærestoffet. Det er også mulig å stoppe filmer underveis og kommentere og spørre elevene. Husk at det også er et par forslag til filmsnutter på notatene til PowerPointbilder. Her er noen flere forslag:

https://www.youtube.com/watch?v=Q9j1xGaxYzY (musikkvideo «layers of the earth», litt dårlig kvalitet, men kan fenge. Ca. 3 min) https://www.youtube.com/watch?v=3FoSAHk7DMA (lærerik film om en «reise» ned til jordas kjerne, mange interessante fakta på veien. Anbefaler at du som lærer ser den først. Engelsk kommentar. Ca. 10 min)

SIDENE 27–37

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Bruk god tid på de nye ordene (som også finnes på PowerPointen). Lag eksempelsetninger muntlig og skriftlig med ordene, og be elevene å gjøre det samme. Jo flere møter det er med nye ord, jo større sjanse er det for å lære ordene. PowerPointen er omfattende og visualiserer godt. Her er også mange forslag til filmsnutter som kan visualisere og konkretisere.

Husk oppsummering og Snakk sammen på side 37. Les gjerne oppsummeringen høyt og samtal om hvert kulepunkt.

OPPGAVER

Arbeidsarkene til disse sidene er delt i to i nettressursen: til sidene 27–32 og 33–37.

MULTIMEDIER/ANNET

Det er mange forslag til kortfilmer i notatene til PowerPointen. Vis gjerne filmene når stoffet på PowerPointen blir gjennomgått.

SIDENE 38–46

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Dette er lærestoff som egner seg svært godt til ekskursjoner. Ta gjerne en tur i nærmiljøet og finn eksempler på erosjon, morener, flyttblokker osv. Hvis dette ikke er mulig, se om det finnes bilder på nettet fra lokalmiljøet, og lag en PowerPoint som kan vises i klassen. Dette kan eventuelt også elevene gjøre som gruppearbeid. Dette kan også kombineres med sidene 48–54. Oppgaven kan for eksempel lyde slik: Finn bilder på internett fra landskapet rundt … Prøv å finne eksempler på forskjellige landskapstyper og flyttblokker, morener, daler, isbreer (det som kan være aktuelt).

Sjekk gjerne internett og se om det har vært store flommer eller ras i nærmiljøet opp gjennom historien. PowerPointen har mange bilder og også forslag til korte filmsnutter.

Husk å lese høyt eller jobbe i par eller grupper med oppsummeringen på side 47. Ta en kopi av oppsummeringen i flere biter (klipp mellom linjer i hvert kulepunkt) og la elevene sitte i par eller grupper og pusle sammen igjen.

Skriv gjerne ned de viktige begrepene under Snakk sammen på side 37 og 47 på kort og la elevene spille alias. Dette kan også gjøres med andre viktige ord som presse, sprekke, slipe, skure, ras, skred, flom, grus, sand, heve, synke osv.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 og 2 er nye ord til disse sidene (finnes også på PowerPoint).

Arbeidsark 3: muntlig og skriftlig oppgave: Hva ser dere på bildene. Husk at det er viktig at elevene får samtalt om lærestoffet. Da får de også brukt viktige nye ord.

Arbeidsark 4: Om isbreer i Norge. Trener både fagkunnskap og søk på nettet.

Arbeidsark 5: Trener viktige ord, spesielt mellomfaglige ord, som er viktige til disse sidene.

Arbeidsark 6: Et tomt tankekart. Jobb gjerne sammen med elevene (modell-læring). Dette er også en fin anledning til å få snakket om lærestoffet en gang til i dialog med elevene.

SIDENE 48–53

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

PowerPointen til disse sidene egner seg godt til gjennomgang og repetisjon. Se også LV til de foregående sidene. Her kan elevene også få i oppgave å ha en framføring hvor de får hver sin landskapstype. De skal finne bilder av denne landskapstypen fra forskjellige deler av landet og plassere stedet på et norgeskart (får trent kartkunnskap). I forbindelse med presentasjoner kan det være lurt å ha et rollespill i forkant. En elev får i oppgave å holde en kort presentasjon, en annen elev skal spille en veldig aktiv og interessert tilhører, mens en tredje elev skal spille en totalt uinteressert elev som ikke følger med, for eksempel surfer på mobilen. Snakk om situasjonen i klassen etterpå. Hvordan føltes det for eleven som holdt presentasjonen? Hvordan er gode tilhørere?

Et annet alternativ er å la elevene sitte i par. Ha klar bilder av forskjellige landskapstyper. En elev i hvert par får et bilde som den andre ikke skal se. Denne eleven skal beskrive landskapet på bildet. Den andre eleven skal prøve å tegne bildet ut fra beskrivelsene. Etterpå skal elevene diskutere hvilken landskapstype de har bilde av.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 : Nye ord til disse sidene.

Arbeidsark 2 trener begrepet «å bli til».

Arbeidsark 3 og 4 trener ordforråd og kunnskap knyttet til landskap og landskapstyper. Muntlig og skriftlig oppgave.

Arbeidsark 5: Skriftlig oppgave, kan brukes som tverrfaglig oppgave med norskfaget (f.eks. trene disposisjon, avsnitt eller tegnsetting).

Arbeidsark 6: Synonymer og antonymer, ord i kapittelet.

MULTIMEDIER/ANNET

I notatene til bilde 10 på PowerPointen finnes det forslag til en vakker film om landskapet i Norge. Stopp gjerne underveis for å bruke viktige ord om landskap og landskapstyper.

Søk gjerne også på YouTube for å finne landskapsfilmer fra lokalmiljøet.