6 BEFOLKNING

KOMPETANSEMÅL

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG

Etter å ha arbeidet med kapittel 6, side 123–156, er målet at deltakeren skal kunne

lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar samanlikne storleik, struktur og vekst i befolkningar og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyare tid kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

UTDRAG FRA KOMPETANSEMÅLENE I SAMFUNNSFAG HENTET FRA FORSØKSLÆREPLANEN (FVO)

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse ved bruk av kilder og digitale verktøy

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere samfunnsfaglige temaer ved å bruke relevante fagbegrep, skille mellom meninger og fakta og vise respekt for andres syn

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere viktigheten av god digital dømmekraft og kildekritikk

Modul 3: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne beskrive geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og regioner, og forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåte

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over et samfunnsfaglig spørsmål, og diskutere formål og relevans til kildene

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne diskutere premisser for bærekraftig utvikling og økonomisk vekst

Modul 4: Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne sammenligne størrelse, struktur og vekst i befolkninger og analysere befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i nyere tid ved å bruke ulike kilder som for eksempel kart

SIDENE 123–131

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Dette kan være aktuelt lærestoff til en eventuell muntlig eksamen i samfunnsfag. Her er det mange fagbegreper, så bruk ekstra god tid hvis det er aktuelt stoff til eksamen. Bruk også nok tid på å trene korrekt uttale av lange og vanskelige ord, for eksempel frukt – bar – hets – tall. Bruk gjerne PowerPoint både til gjennomgang og til repetisjon. La elevene få en kopi av PowerPointen for å repetere i par/små grupper. La elevene selv endre PowerPointen slik de ønsker, for eksempel med stikkord til bildene.

Her er det også et undervisningsopplegg om befolkning fra FN-sambandet: https:// www.fn.no/Undervisning/8-10-trinn/Befolkning-migrasjon-og-ulikhet

OPPGAVER

Arbeidsarkene ligger under flere forskjellige oppslag:

To oppslag til side 124–126: Nye ord, eksempelsetninger med nye ord, rett/galt til lærestoffet. 127–139: Nye ord, spørsmål til lærestoffet og et arbeidsark om tenkeskriving (vurder samarbeid med norskfaget i forbindelse med det siste arbeidsarket). Se også: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/tenkeskriving-pa-ungdomstrinnet/)

MULTIMEDIER/ANNET

Til deg som lærer (eventuelt også elever): https://www.nrk.no/norge/tideneslaveste-fruktbarhetstall-i-norge-1.14461247 https://www.nrk.no/norge/statsministeren-bekymret-over-lave-fodselstall-1.14362212 På YouTube finnes det flere filmer med Hans Rosling, mange av dem handler om befolkningsutvikling, ofte relatert til fattigdom, for eksempel denne: https://www. youtube.com/watch?v=jbkSRLYSojo (ca. 4 min). Hvis denne blir brukt: Stopp og forklar underveis, link også til historie slik Rosling gjør.

På Gapminder: https://www.gapminder.org/tools/#$chart-type=bubbles, kan elevene selv «leke» seg med data. Se også: https://www.gapminder.org/answers/ how-did-babies-per-woman-change-in-the-world/ og https://www.gapminder.org/ answers/how-reliable-is-the-world-population-forecast/ og https://www.gapminder. org/answers/how-does-income-relate-to-life-expectancy/

SIDENE 138–141

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

PowerPointen til disse sidene kan være til god hjelp ved gjennomgang og repetisjon av lærestoffet. Husk å ha fokus på befolkningstall og faser sett i forhold til hvordan samfunnet er.

Samarbeid med matematikkfaget er aktuelt her. Elevene kan for eksempel lage diagram for befolkningsutvikling i land basert på tall fra FN-sambandet, se: https:// www.fn.no/Statistikk/Befolkningstall

Lag gjerne et tankekart eller en linje sammen med elevene for å oppsummere de fire fasene. La dem finne noen få viktige stikkord som beskriver hver fase.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 : Nye ord. Arbeidsark 2: Sett inn riktig tall. Arbeidsark 3: Begreper og forklaringer. Arbeidsark 4: Sett inn riktig ord i setningene. Arbeidsark 5 og 6: Arbeid med befolkningspyramider. Arbeidsark s 138–145: Arbeidsark om de fire fasene.

MULTIMEDIER/ANNET

Det er flere forslag til nettsteder og filmsnutter under notatene til PowerPointen.

SIDENE 142–146

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

PowerPointen kan brukes både til gjennomgang og repetisjon. Dette er viktig lærestoff. Vurder om dere skal lese gjennom lærestoffet høyt i klassen etter gjennomgang

av nye ord. Les avsnitt for avsnitt og snakk om stoffet. Etterpå kan dere gjennomgå PowerPointen. Les eventuelt bare gjennom oppsummeringen på side 146 i klassen.

Lag gjerne et tankekart sammen med elevene for å få oversikt og oppsummere lærestoffet. Hjelp dem for eksempel med starten av tankekartet, og la dem sitte i par eller små grupper og gjøre det ferdig. Gå gjennom etterpå og diskuter elevenes forslag.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 : Nye ord. Arbeidsark 2: Lag faktasetninger av ordene.

MULTIMEDIER/ANNET

I PowerPointen finnes det forslag til nettsteder og artikler.

SIDENE 147–151

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Som en førlesingsaktivitet kan elevene gjerne sitte i par eller små grupper og diskutere dette spørsmålet: Både i rike og fattige land flytter veldig mange mennesker fra landsbygda og inn til byer. Hvorfor, tror dere? (Repeter begrepet «landsbygda.) La elevene gruppevis komme med sine innspill etterpå, skriv stikkord på tavla og la andre elever komme med kommentarer.

Bruk gjerne PowerPointen til disse sidene etterpå. Ha fokus på spesielt viktige ord som «slum», «overbefolket», «sanitære forhold», «skyve».

Elevene kan også undersøke den demografiske utviklingen i en by de kjenner godt eller ønsker å lære mer om. Wikipedia har som regel et underpunkt om demografi hvis man søker opp en større by. Her er noen eksempler på tall:

Mogadishu: Damaskus: Oslo: Istanbul: Bangkok: 1936: 50 000 1960: 563 000 1984: 447 257 1945: 860 000 1960: 2 136 400 2017: 2 450 000 2010: 1 834 700 2018: 673 468 2010: 13 256 000 2010: 8 305 200

Arbeidsark 3 og 4 har to historier om flytting til byer. La elevene sitte i grupper på to: A-grupper og B-grupper. A leser den ene historien, B leser den andre. Sett så sammen

en A og en B og la elevene fortelle hverandre hva de har lest. Skriv spørsmål på tavla: Hva forteller disse historiene om årsaker til flytting? Bruk eventuelt spørsmålene nederst på arbeidsark 4.

OPPGAVER

Arbeidsarkene ligger under to oppslag.

Arbeidsark 1 oppslag 1 : Spørsmål som elevene kan jobbe med i par/grupper. Arbeidsark 1 og 2 oppslag 2: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3 og 4: To historier om flytting (se også metodiske tips). Arbeidsark 5: Riktig/galt om migrasjon. Arbeidsark 6: Skriv om bildet.

MULTIMEDIER/ANNET

Det finnes mange filmer på YouTube om urbanisering, her er noen:

Denne svenske filmen (ca. 3 min) kan brukes, men da må du stoppe og forklare underveis: https://www.youtube.com/watch?v=UiFB_Or-yV4

Denne filmen er en trailer for en film, men den gir også gode bilder og fakta om urbanisering i Mumbai (ca. 2 min): https://www.youtube.com/watch?v=Gz4dnx8qXxQ

Kort dansk film om mann som selger vann i Nairobi (ca. 2 min): https://www. youtube.com/watch?v=dOgm67BtweY, eller denne om sanitære forhold i slummen i Nairobi: https://www.youtube.com/watch?v=uEw95BballM (ca. 2 min)

Her er en kort film om byers framvekst og framtidens byer fra TED, med arabisk undertekst (ca. 4 min): https://www.youtube.com/watch?v=fKnAJCSGSdk

SIDENE 152–155

METODISKE IDEER TIL UNDERVISNINGEN

Mange av våre elever er flyktninger eller innvandrere. De må selv avgjøre om de vil dele sine erfaringer med flukt eller flytting. Flyktninger kan oppleve at det å være flyktning blir en for stor del av deres «nye identitet», at dette får for mye fokus. Les eventuelt også denne artikkelen: https://www.amnesty.org/en/i-welcome-community-2/storiesof-welcome/i-am-not-just-a-refugee/. Se også arbeidsark 10 til disse sidene, her er det spørsmål om hvordan elevene tror det er / vet det er å leve som flyktning. Elever kan også ha traumer knyttet til sin egen flukt, disse kan bli trigget. Vær derfor varsom og

tenk godt igjennom bilder og filmer som du velger å vise. Les gjerne mer om traumer her: https://laringsmiljosenteret.uis.no/inkludering/barn-med-flyktningbakgrunn/ traumer-og-posttraumatisk-stressyndrom-hos-flyktninger-article115854-21503.html, og https://www.kognitiv.no/ptsd-identifisere-triggere/

PowerPointen til disse sidene kan brukes til gjennomgang og repetisjon.

Ikke glem oppsummeringen på side 156. Vurder om dere skal lese den høyt i klassen, om elever skal få ansvar for hver sine deler, om siden blir kopiert og viktige ord blanket ut, eller annet.

OPPGAVER

Arbeidsark 1 og 2: Nye ord til disse sidene. Arbeidsark 3 og 4: Sett inn riktig ord. Arbeidsark 5–7: Flyktningers egne historier. Arbeidsark 8–9: Spørsmål til lærestoffet. Arbeidsark 10: Muntlige spørsmål i grupper.

MULTIMEDIER/ANNET

Leo Ajkic’ serie «Flukt» har fem episoder. En eller flere av disse er aktuelle å vise, for eksempel episode 1 og 3. Snakk med elevene og hør om de synes det er OK å se en film om en syrisk familie i Libanon (episode 1). Lag gjerne noen konkrete spørsmål til innholdet på forhånd slik at elevene konsentrerer seg bedre mens de ser, for eksempel: Hvor gammel var Leo selv da han kom til Norge? Hvilken by kommer Didar fra? Hva er Chirins drøm? Dana jobber for FN. Hva mener Dana er det største problemet? Hva er problemet når Delsher og familien søker om å komme til Norge? Hvor lenge må de vente på svar på om de får komme til Norge? Hvorfor er bestemor Najah så trist? Leo måtte flykte fra sin aller beste venn. Hvem var det? Les gjennom spørsmålene med elevene før dere begynner å se: https://tv.nrk.no/serie/flukt/sesong/1/episode/1/ avspiller (ca. 40 min)

Dagsrevyen-innslag:

9.8.2019: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201908/NNFA19080919/avspiller Innslag 4. Feb 2020: Tyrkia åpner grensene https://www.nrk.no/video/2caa45e4-7b46-419c81bc-1f44f2806a9e