Grip 2 Samfunnsfag og naturfag Grunnbok BM (9788211014894) by Fagbokforlaget

KJEMI 233

Les mer på: www.fagbokforlaget.no/grip

GRETE ANGVIK HERMANRUD

Matematikk

GRIP 2

GEOGRAFI

SAMFUNNSKUNNSKAP

HISTORIE

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

BOKMÅL

GRIP 1

Forfatterne Ingrid Værum Larsen og Tove Haugsland har begge lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Værum Larsen har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Haugsland har jobbet med fagene matematikk og naturfag på grunnskole for voksne. De er begge for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

Samfunnsfag

GRIP matematikk 1 og 2

Komponenter i GRIP-serien: GRIP 1 Matematikk GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag GRIP 2 Matematikk GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Fagnettsted med digitale bøker og oppgavemateriell

GRIP 2

FYSIKK 246

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

MORSMÅL LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-01489-4

,!7II2B1-abeije!

BOKMÅL

BIOLOGI 205

Naturfag

MENNESKEKROPPEN 158

GRIP basisfagene! GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 2 samfunnsfag og naturfag gir deltakerne basiskunnskaper i de to fagene og dekker kompetansemålene etter 7. trinn i læreplanene. Boken er tydelig delt i to og er enkel å orientere seg i. Eksempler på emner i samfunnsfag: Ressurser i Norge og Europa, klima og miljø, lover og regler i verdenssamfunnet, demokrati og styresett, velferdssamfunnet, antikken, middelalderen, opplysningstiden. Eksempler på emner i naturfag: Organsystemer i kroppen, god helse, rusmidler, organismer i naturen, kjemiske reaksjoner, bergarter, energi, elektrisitet og magnetisme. GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 2 samfunnsfag og naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. Læreren finner supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag, naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4. og 7. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

www.fagbokforlaget.no/grip

INGRID VÃ&#x2020;RUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

GRIP 2 og

Grip2(s)1-55.indd 1

04.04.14 13:54

Copyright © 2014 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 2. opplag 2016 ISBN: 978-82-11-01489-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustratører: Alicja Gapińska, Smaapigerne (Kaja Ødegaard/Sissel Ringstad) og Burning Ink (Svein Reisang) Ombrekking: Speed Design Utgivelsen er støttet av Utdanningsdirektoratet. Foto og andre illustrasjoner side 282

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Grip 2 er skrevet for voksne innvandrere med lite skolebakgrunn. Verket ønsker å presentere samfunnsfag og naturfag slik at det passer for voksne med deres erfaringer og behov. Det er derfor tatt hensyn til at voksne har større kunnskap og erfaring og større modenhet enn barn. Grip 2 tar også hensyn til at voksne mennesker ønsker og har rett på et komprimert skoleløp. Grip 2 dekker kompetansemålene etter 7. trinn i Kunnskapsløftet for naturfag og samfunnsfag. Det dekker også mange av punktene i den lokale læreplanen i basis kompetanse for voksne innvandrere i Oslo. Grip 2 passer for elever på et A2 nivå i norsk, men elever på et B1nivå kan etter vår mening også ha et godt utbytte av tekstene i boka. Elever på et sterkt A1nivå kan også prøve seg, men vil muligens møte på for mange nye ord og begreper. I naturfag og samfunnsfag er det mange fagbegreper. Verket introduserer noen av disse, men det er lagt stor vekt på å benytte et relativt enkelt språk og høyfrekvente ord. Vi har prøvd å velge såkalte «gråsoneord» (altså ikkefaglige ord) med omhu og bygge opp et ordforråd av viktige «gråsoneord». Vi har i tillegg også valgt å bruke mange bilder og illustrasjoner – ett bilde kan fortelle mer enn tusen ord. Grip 2 består av en tekstbok som inneholder både samfunnsfag og naturfag. I tillegg vil det være digitale ressurser. I den digitale boka finner du lyd og morsmålsstøtte, arbeidsoppgave og PowerPointpresentasjoner, i tillegg til en lærerveiledning. Målet med Grip er å gi elevene forståelse i og kunnskap om samfunnsfag og naturfag slik at de står bedre rustet til å delta i det norske samfunnet og en eventuell videre skolegang. Vi håper du vil få glede av Grip 2. Det har vært en utfordrende oppgave både å plukke ut stoff og å tilpasse tekstene til denne målgruppen. Vi vil få takke alle som har kommet med verdifulle innspill underveis, spesielt Grete Sandrød Owesen i Fagbokforlaget. De tålmodige familiene våre fortjener også denne gang en stor takk! Ingrid Værum Larsen

Grip2(s)1-55.indd 3

Tove Haugsland

04.04.14 13:54

INNHOLD: SAMFUNNSFAG 1

GEOGRAFI

KArT OG MåLESTOKK MåLESTOKK LEnGDEGrADEr OG BrEDDEGrADEr STOrFOrMEr OG SMåFOrMEr I nATurEn ISBrEEr FOrAnDrEr LAnDSKAPET nATurrESSurSEr I nOrGE FOrnyBArE OG IKKE FOrnyBArE rESSurSEr nærInGEr ByEnE I nOrGE VOKSEr EurOPA LAnDSKAP I EurOPA Eu – DEn EurOPEISKE unIOn KLIMA I EurOPA rESSurSEr I EurOPA MILjø OG FOrurEnSnInG I EurOPA EurOPA – En rIK VErDEnSDEL KILMA OG LAnDSKAP I VErDEn å SAMMEnLIGnE LAnD KOnFLIKTEr I VErDEn FLyKTnInGEr I VErDEn I DAG InnVAnDrErE OG FLyKTnInGEr I nOrGE

SAmFunnSkunnSkAp

MEnnESKEr LEVEr I SAMFunn LOVEr OG rEGLEr I VErDEnSSAMFunnET MEnnESKErETTIGHETEnE rEGLEr I KrIG LOVEr I nOrGE DOMSTOL OG rETTSSAK TyPEr STrAFF DEMOKrATI OG DIKTATur HVEM BESTEMMEr I nOrGE? STATSBuDSjETTET LOKALDEMOKrATIET FyLKESKOMMunEn MASSEMEDIEr OG rEKLAME rEKLAME FOrBruKErSAMFunnET VELFErDSSAMFunnET KuLTur InTEGrErInG rOLLEr KrySSPrESS

Grip2(s)1-55.indd 4

9 11 13 15 17 19 22 23 27 29 32 34 36 37 41 42 43 48 50 52 54

56 57 59 60 61 62 62 66 67 69 73 74 76 78 81 83 85 86 88 90 91

HIStORIE

MEnnESKEnE LærEr å DyrKE jOrDA EGyPT AnTIKKEn HELLAS SPArTA ATEn ALEKSAnDEr DEn STOrE rOMErrIKET rOMErrIKETS SLuTT MIDDELALDErEn KrISTEnDOMMEn ISLAM OG DET MuSLIMSKE rIKET FrAnKrIKE FLErE STATEr FLErE OG STørrE ByEr En rIK OG MEKTIG KIrKE ET EnOrMT rIKE I øST ET rIKT OG MEKTIG KInA AFrIKA I MIDDELALDErEn 1300TALLET – ET årHunDrE MED KATASTrOFEr VIKInGTID I SKAnDInAVIA FAMILIE OG ærE rELIGIOn nOrGE BLIr ET LAnD MIDDELALDErEn I nOrGE HVOrDAn LEVDE FOLK I MIDDELALDErEn? DEn MODErnE TIDEn I EurOPA rEnESSAnSEn BøKEr FLErE unIVErSITETEr KIrKEn MELLOM år 1000 OG 1600 E.Kr. rEFOrMASjOnEn unIOn OG nyErE TID I nOrGE rEFOrMASjOnEn I DAnMArKnOrGE SAMEnE DET OTTOMAnSKE rIKET OPPDAGELSEnE KOLOnIEr OPPLySnInGSTIDEn

92 93 96 100 100 101 102 105 106 109 110 111 112 115 118 118 120 122 123 124 127 129 130 132 134 136 138 140 140 142 143 144 144 146 147 148 150 151 153 154

04.04.14 13:54

INNHOLD: NAtURFAG 4

mEnnESkEkROppEn

158

CELLEnE VEV OG OrGAnEr OrGAnSySTEMEr uLIKE OrGAnSySTEMEr SKjELETTET KnOKLEr LEDD MuSKLEnE HjErTET BLODOMLøPET LunGEnE OG ånDEDrETTSSySTEMET HjErnEn OG nErVESySTEMET urInSySTEMET LEVErEn GOD HELSE LIVSSTILSSyKDOMMEr SAMLIV SAMLIVSFOrMEr

160 162 164 165 167 169 170 171 173 175 179 181 182 183 184 189 195 197

ruSMIDLEr

198

BIOlOGI

205

OrGAnISMEr ArT BAKTErIEr SOPPrIKET PLAnTErIKET BLOMSTEr FrA BLOMST TIL Frø Frø KOrn DyrErIKET FISKEr AMFIBIEr KryPDyr FuGLEr

206 207 209 210 212 214 215 217 219 223 224 225 227 229

PATTEDyr

231

Grip2(s)1-55.indd 5

kJEmI

KjEMI STOFFEr OG PArTIKLEr FAST FOrM, FLyTEnDE ELLEr GASS VAnn PArTIKKEL BEVEGELSEr ATOMEr OG GrunnSTOFFEr MOLEKyLEr KjEMISK rEAKSjOn OKSyGEn

FySIkk

233 234 235 236 237 238 239 242 243 245

246

jOrDSKOrPA jOrDSKjELV OG VuLKAnuTBruDD TSunAMI BErGArTEr FOSSILEr EnErGI EnErGIKjEDEr EnErGIKILDEr TO TyPEr EnGErIKILDEr FOrnyBAr EnErGI IKKEFOrnyBAr EnErGI DrIVHuSEFFEKTEn ELEKTrISITET ELEKTrISKE KrETSEr ELEKTrISK SPEnnInG MOTSTAnD MAGnETISME LyD

247 248 250 252 257 258 259 261 262 264 266 268 270 271 272 273 274 277

STIKKORDREGISTER

280

BILDER OG ILLUSTRASJONER

282

04.04.14 13:54

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 6

04.04.14 13:55

Sa m funnSfag Samfunnsfag er et fag i norsk skole. Samfunnsfag består av tre fag: geografi, samfunnskunnskap og historie. I geografi lærer vi om jorda og om menneskers liv på jorda. Vi lærer om forskjellige steder på jorda, hvor disse stedene ligger, og om forskjellige typer kart. Natur og klima er viktig for hvordan mennesker lever på forskjellige steder. Vi lærer om natur og klima for å forstå menneskers liv der de bor. I samfunnskunnskap lærer vi om forskjellige typer samfunn på jorda i dag. Vi lærer om lover, regler, normer og straff i forskjellige samfunn, og om forskjellige kulturer i ulike samfunn. Økonomi er også et viktig emne: Vi lærer litt om økonomi i små samfunn som en familie og i store samfunn som et land. I samfunnskunnskap diskuterer vi også hvordan det er å være et enkelt menneske i et samfunn. I historiedelen går vi tilbake i tiden. Vi lærer om hvordan menneskene levde før, hvordan samfunnene var da. Vi prøver å forstå hvordan og hvorfor menneskenes liv har forandret seg opp gjennom tidene.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 7

04.04.14 13:55

1 G e oGr af i I geografi skal du lære mer om jorda og om hvordan menneskene lever her. Du skal lære om kart og målestokk og om ulike landskap. Du skal lære om ulike ressurser og næringer både i Norge og Europa i tillegg til klima og miljø. Du skal også lese om levestandard, flyktninger og innvandring.

Grip2(s)1-55.indd 8

04.04.14 13:55

KARt OG MåLeStOKK jorda er rund. En globus er derfor den beste modellen av jorda. Et flatt verdenskart vil bli litt feil. noen områder blir for små, noen områder blir for store eller avstandene på kartet blir litt feil. Men vi trenger kart. Vi bruker kart for å finne ut eller forklare hvor steder ligger.

Et kart kan vise en liten del av jorda, for eksempel en by. noen kart viser et helt land, noen kart viser deler av jorda, og noen kart viser hele jorda. Kartet til venstre viser byer i Eritrea. Kartet til høyre viser land i Europa.

Saudi-Arabia

Sudan rødehavet

Eritrea Keren

Massawa

Asmara Adi Quala

Dekemhare

Yemen

Etiopia

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 9

04.04.14 13:55

Bykart Bangkok

Turkart – Nordmarka

Verdenskart

Det finnes mange forskjellige typer kart. Kartene over er veldig forskjellige. Kartet øverst til venstre viser deler av byen Bangkok i Thailand, og kartet øverst til høyre er et turkart du kan bruke hvis du vil gå tur i nordmarka i Oslo. Verdenskartet nederst viser hvor vi menneskene bor i verden. Land med mørkeblå farge har en stor befolkning, og i land med lysere blå farge er befolkningen mindre. Det er også viktig å vite at bruken av farger kan ha forskjellige betydning på forskjellige kart. Blå farge betyr som regel sjø eller ferskvann, men grønne og brune farger kan for eksempel bety forskjellige ting på forskjellige kart. Derfor bør alle kart ha en oversikt som viser hva fargene betyr.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 10

04.04.14 13:55

MåLeStOKK Her ser du et kart over norge. Avstanden fra Lindesnes i sør til nordkapp i nord er 2636 kilometer. Men på dette kartet er den samme avstanden cirka 16,5 centimeter. Slik er det med alle kart. De gir et forminsket bilde av virkeligheten.

Nordkapp

Norskehavet

NORGE SVERIGE

FINLAND

ESTONIA Lindesnes

Østersjøen 1 : 16 000 000

Dette kartet har en målestokk på 1 : 16 000 000. Det betyr at 1 cm på kartet er det samme som 16 000 000 cm = 160 000 m = 160 km i virkeligheten.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 11

04.04.14 13:55

Kart av verden

Kart av Norden

Her ser du to forskjellige kart. Kartet til venstre er et verdenskart. Du kan finne norge på dette kartet, men norge er veldig lite. Kartet til høyre viser norden. På dette kartet er norge mye større. Disse to kartene har forskjellig målestokk. Målestokk på et kart forteller hvor stort kartet er sammenlignet med virkelig heten. 1 : 10 000 betyr at 1 cm på kartet er 10 000 cm i virkeligheten. Verdenskartet har veldig liten målestokk, og kartet over norden har en mye større målestokk. Et kart med veldig stor målestokk viser mange detaljer slik som kartet over nordmarka på side 10.

1 Hvorfor er det vanskelig å lage et riktig verdenskart? 2 Når kan vi trenge et kart? 3 Når bruker du kart? 4 I hvilke yrker bruker man ofte kart, tror du? 5 Se på de tre kartene på side 10. Hvilket kart har størst og nest størst målestokk? Hvilket har minst målestokk?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 12

04.04.14 13:55

LeNGDeGRADeR OG bReDDeGRADeR Vi bruker lengdegrader og bredde grader til å fortelle hvor et sted er på jorda. Vi deler jorda inn i streker fra nord til sør. Du ser strekene på bildet. Hver strek er en lengdegrad. Hver lengdegrad har et nummer. Lengdegrad nummer 0 går gjennom London i Storbritannia. 0°

Vi deler jorda inn i 360 lengde grader. På denne tegningen kan du Lengdegrader

ikke se alle.

Breddegrad 0 heter ekvator. Vi har 90 breddegrader nord for ekvator og 90 breddegrader sør for ekvator. På denne tegningen ser du

0°

ikke alle de 180 breddegradene.

Breddegrader

BREDDEGRADEN forteller hvor langt sør eller nord et sted ligger.

LENGDEGRADEN forteller hvor langt øst eller vest et sted ligger.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 13

04.04.14 13:55

New York

Melbourne

På kartet over ser vi at new york ligger cirka på breddegrad 45 nord, vi skriver 45° nord. Vi ser også at new york ligger på cirka lengdegrad 74 vest, vi skriver 74°. nå vet vi at new york ligger på cirka 45° n og 74° V, altså på breddegrad 45 nord og på lengdegrad 74 vest. Vi kan også se på kartet at Melbourne ligger nesten på breddegrad 40 sør. Vi sier cirka 38° S. Melbourne ligger også ved lengdegrad 145 øst. Da vet vi at Melbourne ligger på cirka 145° ø og på 38° S. Det er også mulig å dele hver lengdegrad og hver breddegrad inn i mindre streker. Da vet vi helt nøyaktig hvor et sted ligger.

1 Hva bruker vi lengdegrader og breddegrader til? 2 Se på kartet over med lengdegrader og breddegrader. Fortell hverandre hvor forskjellige land ligger. Bruk lengdegrad og breddegrad. 3 Breddegrader viser nord og sør. Er det breddegrad 40 nord eller breddegrad 40 sør som går gjennom USA? 4 Finn hjemlandene deres på kartet side 14. Cirka hvilken lengdegrad og hvilken breddegrad ligger hjemlandene på?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 14

04.04.14 13:55

StORFORMeR OG SMåFORMeR I NAtUReN

Vidde

Dal

Øyer

Elv

Fjell og fjord

Isbre

Her ser du bilder av forskjellig landskap i norge. Du ser vidde, øyer, fjell, fjord, dal, elv og isbre. Slike store former i naturen kaller vi storformer. Et kart med liten målestokk vil vise storformer i naturen. Her ser du et kart over Sogn og Fjordane fylke. Dette kartet viser fjell (brun farge) og fjorder, isbreer og øyer. Kartet viser storformene i Sogn og Fjordane fylke.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 15

04.04.14 13:55

På bildene under ser du småformer. På bildet øverst til venstre ser du noen trær og en bekk. På bilde øverst til høyre ser du åser, ikke fjell. På bilde nederst til venstre ser du to hus, en bro og et lite vann (tjern), og på bilde nederst til høyre ser du små holmer og skjær, en bro og en vei. En bekk, en ås, et tjern, et hus, holmer, skjær og veier er småformer. Et kart med stor målestokk viser småformer.

STORFORMER er de store formene i naturen, for eksempel øyer og fjell.

SMÅFORMER er de små formene, for eksempel en bekk og en liten holme.

1 Forklar forskjellen på storformer og småformer i naturen. Gi eksempler.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 16

04.04.14 13:55

ISbReeR FORANDReR LANDSKApet Is og snø som aldri smelter, blir isbreer. Klimaet på jorda varierer. I noen perioder er det kaldere og i andre perioder varmere. Isbreer blir laget i kalde perioder. Vi kaller slike perioder for en istid. Det har vært mange istider i jordas historie, den siste istiden begynte for cirka 100 000 år siden og sluttet for cirka 12 000 år siden. Vi tror at isen var 3000 meter tykk noen steder i siste istid. Isen lå over hele norden og nesten hele Storbritannia for 20 000 år siden. I dag har norge cirka 1600 isbreer, men noen av dem er veldig små.

En isbre beveger seg, og steiner, sand og grus sliper fjellet. Slik graver isen daler. Isen har gravd mange daler i norge, og den har laget fjordene på kysten.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 17

04.04.14 13:56

Mange steder i norge kan du se at det ligger store steiner på toppen av fjell. Isbreene tok med seg steiner, grus og sand på sin reise. Hvis vi ser steiner som ligger på et fjell, vet vi at dette er steiner som isen tok med seg. Det ligger mange slike steiner over hele norge.

I norge har vi to typer daler. Den ene typen har isen laget, den andre typen har elver laget. Dalen på bilde til venstre kaller vi en udal fordi den har form som bokstaven u. Dalen på bilde til høyre kaller vi en Vdal, den ligner på bokstaven V. Isbreer graver ut udaler, og elver graver og lager Vdaler.

U-dal

V-dal

1 Se på kartet side 17. Hvilke land lå helt under isen i forrige istid? Hvilke land lå delvis under isen? 2 Hvordan kan isen forandre landskapet? Forklar hverandre. 3 Vi kan si at en fjord er en dal med sjøvann i. Hvordan ble fjordene laget?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 18

04.04.14 13:56

NAtUR-ReSSURSeR I NORGe En ressurs er noe mennesker kan bruke til noe de ønsker eller trenger. Vi har mange typer ressurser. En natur ressurs er en ressurs vi finner i naturen.

OLje OG GASS Olje og gass er norges viktigste naturressurs i dag. Oljen og gassen er i havbunnen i nordsjøen. Vi fant olje i nordsjøen i 1969. norge eier oljen som finnes i norsk del av nordsjøen. I dag er det nesten 80 oljefelt i norsk del av nordsjøen (2014). På hvert oljefelt kan det være flere plattformer. Oljen og gassen er veldig viktig for norsk økonomi, og norge solgte olje og gass for 310 milliarder kroner i 2011.

FISK Det er mye fisk i havet utenfor norge. Derfor har fisk alltid vært en viktig natur ressurs i norge. norge solgte fisk for 50,8 milliarder kroner i 2012. For 40 år siden begynte man med fiskeoppdrett i norge. I et fiskeoppdretts anlegg svømmer fisken i basseng i sjøen. Vi kaller det en merd (se bildet under). I dag er det mange fiskeoppdrettsanlegg i norge. norge eksporterer mye oppdrettslaks.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 19

04.04.14 13:56

KRAFt norge har også andre viktige naturressurser. Vi har mye vann fordi det regner og snør mye i norge. norge har også fjell. Vann og fjell sammen er en viktig ressurs fordi vi kan lage elektrisk kraft av vann som renner fra et høyt fjell ned mot havet. Elektrisk kraft kan vi bruke til lys og varme og til å drive maskiner. Dette vil vi lese mer om i kapittelet om fysikk.

SKOG norge har også mye skog. Cirka 40 % av norge er dekket av skog. Fra skogen får vi tømmer. Vi bygger mange hus av tre, og vi bruker mye skog til ved. Vi kan også lage papir av tømmer.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 20

04.04.14 13:56

MetALLeR Cirka 44 % av norge består av fjell og vidder. I fjell kan vi finne forskjellige metaller. Metaller er viktige i mange industriprodukter. Bildet er fra Sokndal i rogaland. Her jobber 260 personer med å finne metallet titan, som for eksempel brukes i fly og ubåter.

jORDbRUK Vi bruker bare cirka 3 % av arealet i norge til jordbruk. Men noen steder er god jord en viktig ressurs, og der produserer bøndene korn, grønnsaker, frukt eller kjøtt. Men norge produsere bare halvparten av den maten vi spiser. resten må vi kjøpe fra utlandet. Vi importerer mye korn, men også kjøtt, frukt og grønnsaker.

Lys farge betyr lite landbruksareal. Mørk farge betyr mye landbruksareal.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 21

04.04.14 13:56

FORNybARe OG IKKe-FORNybARe ReSSURSeR noen naturressurser kan vi bruke opp. De blir borte. når all oljen i nordsjøen er tatt opp, er norges viktigste naturressurs borte. Slike ressurser som vi kan bruke opp, kaller vi ikkefornybare ressurser. Olje og metaller er viktige ikkefornybare ressurser. Fisk er en fornybar ressurs. Men vi må passe på fornybare ressurser. Hvis vi fisker veldig mye sild, kan silden forsvinne. Det sammen kan skje med andre fornybare ressurser.

nesten alle ressurser vi finner i naturen, er også råvarer. En råvare er en ressurs som vi bruker til å lage noe annet av. Vi kan for eksempel lage bensin av råvaren olje. Vi kan lage klær av råvaren ull.

1 Fortell hverandre om viktige ressurser i deres hjemland og hvordan ressursene blir brukt. 2 Hvilke av ressursene i hjemlandet ditt er fornybare og hvilke er ikke-fornybare?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 22

04.04.14 13:56

NæRINGeR Det finnes mange forskjellige yrker i et samfunn. noen jobber for eksempel med jorda eller er fiskere. Andre jobber i fabrikker eller på sykehus. Forskjellige yrker kan vi plassere i forskjellige næringer. Vi har tre hovedtyper: råvarenæringen, industrinæringen og tjenestenæringen.

RåvAReNæRINGeN Personer som jobber med å skaffe råvarer, jobber i en råvarenæring. En bonde skaffer mennesker råvarer som kjøtt, melk, grønnsaker eller frukt. En fisker skaffer fisk. En skogbruksarbeider skaffer tømmer. For 200 år siden jobbet veldig mange mennesker i norge i råvarenæringen. I dag finner vi bare 4 % av alle jobber i norge i råvarenæringen.

I Somalia jobber veldig mange folk i råvarenæringer.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 23

04.04.14 13:56

INDUStRINæRINGeN De første fabrikkene kom til norge rundt 1850. Det kom flere fabrikker etter hvert, og flere og flere folk begynte å jobbe i fabrikker. I fabrikkene laget man andre varer av råvarer. Av råvaren ull laget man for eksempel klær, av råvaren tre kunne man lage papir eller fyrstikker. I år 1900 jobbet 27 % av alle arbeidere i norge i industrinæringene. I dag jobber cirka 20 % av alle arbeidere i norge i industrinæringene. Før var det flere fabrikker som laget klær, møbler og sko i norge, men i dag er det ikke mange slike fabrikker igjen. Fabrikker langs Akerselva i Oslo på 1800-tallet

tjeNeSteNæRINGeN I råvarenæringen og industrinæringen produserer folk varer. I tjeneste næringen finner vi hjelpeyrkene. Det er jobber der man yter service. I dag jobber 76 % av alle nordmenn i forskjellige tjenesteyrker. De jobber på skoler, på sykehus og sykehjem, i butikker, i restauranter, i banker og på kontorer, på busser og ferjer. jobben deres er å levere tjenester til andre mennesker. Tjenestenæringen blir større og større hvert år.

På bildene over ser du tre forskjellige tjenesteyrker: førskolelærer, busssjåfør og hjelpepleier.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 24

04.04.14 13:56

tRe peRSONeR I tRe NæRINGeR Dette er Aina. Hun bor i Trøndelag. Hun er bonde. Aina forteller: «jeg liker veldig godt å være bonde. Vi har 30 melkekyr og 150 sauer på gården. jeg er veldig glad i dyr, men det er en hard jobb å være bonde. jeg må stå opp klokka seks hver dag og melke, også lørdag og søndag. Men jeg kan være mye ute i frisk luft, og jeg har mye frihet. Det er et flott og viktig yrke jeg har.»

Dette er Mussie. Han jobber på en ungdomsskole i Hedmark. Mussie forteller: «jeg har en veldig spennende og interessant jobb. jeg treffer mange kjekke ungdommer, og jeg skal prøve å lære dem matematikk og naturfag. Av og til er jeg veldig sliten når jeg kommer hjem fordi det er så travelt på jobb. Men jeg har verdens beste jobb, tror jeg.»

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 25

04.04.14 13:56

Dette er jarle. Han er boredekksarbeider. Han jobber på en oljeplattform i nordsjøen. jarle forteller: «jeg har en ganske tung og skitten jobb, og vi må tenke på HMS hele tiden. En ulykke på plattformen kan være veldig farlig både for menneskene her og for naturen. Men jeg trives godt. Vi har et godt miljø her på jobben, og jeg tjener bra. Vi jobber lange dager, ofte 12 timer. Men vi jobber 2 uker på plattformen, og så har vi 4 uker fri. Det er kjempebra.»

1 Hvilken næring er størst i ditt hjemland, tror du? Hvorfor? 2 Hvorfor er det så få fabrikker i Norge i dag, tror dere? 3 Hva slags næring har du lyst å jobbe i? 4 Har noen i gruppen jobbet i et tjeneste-yrke? Kan de fortelle om yrket? 5 Hvordan kan vi få et godt arbeidsmiljø på en arbeidsplass? Diskuter. 6 Fortell hverandre om arbeidserfaringen dere har fra hjemlandet og fra Norge.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 26

04.04.14 13:56

byeNe I NORGe vOKSeR For 200 år siden bodde de aller fleste nordmenn på landet. De jobbet som bønder og/eller fiskere. Folk bodde der ressursene var. Det betyr at folk bodde der de kunne finne god jord, fisk og rent vann. Det var ingen maskiner i jordbruket, og derfor trengte man mange arbeidere i råvarenæringen på den tiden. For 200 år siden var det få byer, og byene var små. Det var ikke mange fabrikker, og tjenestenæringen var liten. Men på 1800tallet begynte byene å vokse.

FLeRe StøRRe byeR Det er mange årsaker til at en by vokser. Oslo ble hovedstad i norge i 1814. Da ble mange viktige kontorer lagt til Oslo. Mange folk fikk jobb på kontorene. De trengte boliger, og mange snekkere og andre håndverkere flyttet til Oslo. Det ble flere arbeidsplasser i butikker fordi flere folk måtte kjøpe mat, klær og andre ting. Etter 1850 fikk Oslo flere fabrikker, og Oslo fortsatte å vokse fordi folk flyttet til byen for å jobbe på fabrikkene.

Oslo

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 27

04.04.14 13:56

Mange kystbyer i norge har

Bodø

vokst på grunn av fisk. Eksempler på slike byer er Bodø, Bergen, Florø, Haugesund og Stavanger. Fiskerne leverte fisken i en by, og arbeid med fisken gav mange arbeidsplasser i byen. utenfor Bodø var det

for eksempel et veldig godt sildefiske fra 1860. Dette førte til at byen vokste mye. Oljeindustrien har også ført til at noen byer har vokst mye. Stavanger og Sandnes har vokst mye fordi det ligger mange oljeselskaper og mye oljeindustri her. prosent

For 200 år siden bodde bare

100 % 79% i tettsteder

80 %

7 % av befolkningen i norge på tettsteder. Et tettsted er et sted

60% i tettsteder

60 %

hvor det bor minst 200 personer. I dag bor 79 % av alle nordmenn

40 %

20 %

på tettsteder. 7% i tettsteder 1801

1960

2011

år

1 I dag flytter mange mennesker i verden fra landsbyer til byer. Hvorfor, tror dere? 2 Fortell om en stor by i deres hjemland. Hvor stor er byen? Hvordan er byen? 3 Hvor er det best å bo? På et lite sted på landet eller i en stor by? Hvorfor?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 28

04.04.14 13:56

eUROpA Europa er den nest minste verdensdelen. Det bor cirka 740 (2012) millioner mennesker i Europa. Det er nesten 10 % av hele jordas befolkning.

Barentshavet

Norskehavet

Island

Sverige Finland Norge

Russland

Nordsjøen Estland

Atlanterhavet

Latvia Danmark

Litauen

Irland Storbritannia

Hviterussland Polen

Nederland Belgia

Tyskland Tsjekkia Østerrike

Frankrike

Portugal

Sveits

Spania

Ukraina

Slovakia

Moldova

Ungarn

Slovenia Romania Kroatia Bosnia Serbia Italia

Hellas

Kaspihavet

Svartehavet

Tyrkia

Middelhavet

På et verdenskart kan du se at Europa henger sammen med Asia. Vi sier ofte at Europa er en stor halvøy. Europa ligger ganske langt nord på jorda. Vest for Europa ligger Atlanterhavet. Det er et stort verdenshav.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 29

04.04.14 13:56

Sør for Europa ligger Middelhavet. Middelhavet ligger mellom Europa og Afrika. øst for Europa ligger Asia. Det er ofte diskusjon om hvor Europa slutter, og hvor Asia begynner. Ligger for eksempel Tyrkia i Europa eller Asia?

Ural

fjelle

Dette er mange folk uenige om.

Asia

Afrika

Middelhavet

Verdens største land, russland, ligger litt i Europa og mye i Asia. Grensen mellom Europa og Asia går ved uralfjellene. Området vest for uralfjellene ligger i Europa, og områdene øst for disse fjellene ligger i Asia.

1 Hvilken verdensdel henger Europa sammen med? 2 Hva heter havene som ligger vest, nord og sør for Europa? 3 Nevn to land som ligger både i Asia og Europa.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 30

04.04.14 13:56

LAND OG byeR I eUROpA nord i Europa ligger norden. Det er norge, Finland, Sverige, Danmark, Island, Grønland og Færøyene. Sørøst i Europa ligger et område vi kaller Balkan. Balkan har blå farge på kartet til høyre. Europa har cirka 50 land. Vi sier cirka fordi noen få land ikke er godkjent av Fn, for eksempel Kosovo på Balkan (2013). Europa har mange store byer, men ingen av storbyene i Europa er blant de tjue største i verden. Moskva og London er de største byene i Europa. Istanbul er større, men ligger på grensen mellom Asia og Europa. Europa har også mange gamle og vakre byer, spesielt mange i Italia, Frankrike og Hellas. Mange turister kommer hit fra hele verden. roma, Venezia, Firenze, Paris og Athen er noen av disse byene.

Athen

1 Har du vært i noen byer i Europa? Fortell om byen eller byene du har besøkt. 2 Hvilken by i Europa har du mest lyst til å besøke? Hvorfor?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 31

04.04.14 13:56

LANDSKAp I eUROpA Dette kartet kan hjelpe oss til å se hvordan landskapet i Europa er. Mørkebrun farge betyr høye fjell, lysebrun lavere fjell eller ikke så høye fjell. Mørkegrønn farge betyr at områdene ligger lavt, lysegrønn farge at områdene ligger litt høyere. De grønne områdene på kartet kalles ofte «De europeiske slettene». Det er store, flate områder. Her var det veldig mye skog før, men i dag er det mye jordbruk. Menneskene har forandret landskapet fra skogområder til jordbruksområder, fra naturlandskap til kulturlandskap.

Europeiske sletter

Kartet viser også at det er mye fjell i SørEuropa. Fjellene går fra vest til øst. De høyeste fjellene i Europa ligger i Kaukasus, Kaukasus ligger mellom Svartehavet og Kaspihavet, på grensen mellom Europa og Asia. Derfor er det litt uenighet om disse fjellene ligger i Europa eller Asia.

Elbrus, Russland

Det høyeste fjellet i dette området heter Elbrus og er 5642 meter høyt.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 32

04.04.14 13:57

Alpene er en lang fjellkjede som ligger i flere land: Frankrike, Sveits, Italia Tyskland, østerrike og Slovenia. Det høyeste fjellet i Alpene heter Mont Blanc, og det er 4810 meter høyt. Det finnes flere andre fjellkjeder i Europa, for eksempel Pyreneene på grensen mellom Frankrike og Spania.

Jungfrau, Sveits

Europa har mange elver, og de har alltid vært veldig viktige for menneskene. Elvene kan brukes til reiser og transport, og de kan gi vann til jordbruk. De to lengste elvene i Europa heter Volga og Donau. Europa har også mange store innsjøer. En innsjø er et veldig stort vann, nesten som en liten sjø. Men innsjøene har ferskvann, ikke saltvann.

Donau, Østerrike

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 33

04.04.14 13:57

eU – DeN eUROpeISKe UNION

Land med farger er med i EU.

Eu er en stor og viktig organisasjon i Europa. Landene i Eu samarbeider mye, spesielt om økonomi. I dag (2013) har Eu tjueåtte medlemsland. Fem land er interessert i å bli medlem, ett av dem er Tyrkia. Men Eu sier at Tyrkia må bli mer demokratisk før landet kan bli medlem. Folk i norge har stemt for eller mot medlemskap i Eu to ganger, i 1972 og i 1994. Begge gangene ble det et neiflertall. En person fra et Euland kan flytte til og finne seg jobb i andre Euland uten å søke tillatelse. Det betyr for eksempel at en person fra Spania kan flytte til Tyskland og jobbe og bo der. Det er også et fritt marked av varer og penger mellom landene i Eu. Vi sier det er «fri flyt» av varer og tjenester. Fri flyt av varer betyr for eksempel at Frankrike kan selge oster til Tyskland uten å betale toll. Land utenfor Eu må betale mye toll på varene de vil selge, ofte rundt 15–20 %. Hvis et firma i Kina vil selge gummistøvler i Storbritannia, må firmaet betale nesten 50 % toll på støvlene. Da blir støvlene fra Kina dyrere i butikken. Eu har disse tollgrensene for å beskytte sin egen industri og sitt eget jordbruk.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 34

04.04.14 13:57

eøS – eUROpeISK øKONOMISK SAMARbeID norge er ikke med i Eu. Men i 1992 underskrev norge og Island en av tale med Eu. Denne avtalen heter EøSavtalen. EøSavtalen sier at norge og Island også er en del av markedet inne i Eu. Det betyr at norge kan selge varer til Eu uten å få toll på varene – og omvendt. Det betyr også at folk fra Euland kan komme til norge og jobbe, og at nordmenn kan bo og jobbe i Euland. EøSavtalen gjelder ikke fiske og jordbruk. Her har norge og Eu noen andre avtaler. Men det betyr at det er toll på mange fiske og jordbruksprodukter. Schengen – avtalen er en avtale om pass og visum i Europa. 26 land i Europa er med i Schengensamarbeidet. Det betyr at mennesker fra disse 26 landene kan reise i Schengenområdet uten å vise pass. Schengenlandene har også samme regler for visum for borgere fra andre land.

Kanskje jeg drar og jobber noen år i Frankrike senere? Det er en spennende tanke.

1 Masood vil kanskje reise til Frankrike og jobbe. Har du lyst til å reise til et annet land å jobbe noen år? Hvorfor/hvorfor ikke?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 35

04.04.14 13:57

KLIMA I eUROpA Europa ligger langt nord på jordkloden, men klimaet er ikke så kaldt. Den viktigste årsaken til dette er Golfstrømmen, det varme havvannet som går fra

Det karibiske hav mot Europa. 1 Golfstrømmen

Europa får ofte vind fra sørvest. Det er ikke høye fjell langs vestkysten av Europa, og derfor kan det ofte komme mye vind og regn langs hele Europas kyst i vest. Om vinteren blir det ikke så kaldt, det er ofte regn og lite snø. Et slikt klima kaller vi kystklima. Irland, Storbritannia og norge har for eksempel typisk kystklima. Lenger mot øst blir det mindre regn og vind, det er varmt om sommeren og ofte kaldt om vinteren. Et slikt vær kaller vi innlandsklima. Store deler av østEuropa har innlandsklima. Moskva, hovedstaden i russland, er et eksempel på det. østlandet i norge har også innlandsklima. SørEuropa har tørre og varme somre, temperaturen er ofte 35 til 40 °C. Mange turister fra nordEuropa drar hit «til Syden» om sommeren for å bade og sole seg. Om vinteren er det ofte ganske mildt og en del regn. Dette klimaet kaller vi middelhavsklima. Alle landene rundt Middelhavet har et slikt klima.

1 Liker du best kyst-klima eller innlandsklima? Hvorfor? 2 Hvorfor tror du så mange mennesker i Norge reiser til «Syden»?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 36

04.04.14 13:57

ReSSURSeR I eUROpA Fargene på dette kartet kan gi oss mange viktige opplysninger om landskapet i Europa. Områder med gul farge blir brukt til jordbruk, til dyrking av korn, grønnsaker eller frukt. Det er god jord her, og klimaet passer godt til jordbruk. Det er sjelden veldig kaldt om vinteren, og det er nok regn. Du ser på kartet at det er mye jordbruk i nesten hele Europa med unntak av Skandinavia og deler av russland. Mye jordbruk

Mye skog

Mye beite

Tundra

Frankrike er et godt eksempel på at jordbruk er viktig i Europa. Frankrike selger veldig mange jordbruksprodukter til andre land, for eksempel ost og vin. Frankrike tjener mange milliarder kroner hvert år på denne eksporten. Lysegrønn farge på kartet over viser områder med beite, områder hvor det er mange husdyr som finner mat. Husdyrene gir oss melk, kjøtt, skinn og ull.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 37

04.04.14 13:57

På kartet på forrige side er det områder med mørkegrønn farge. Disse områder har veldig mye skog, mest nåletrær. Disse store skogene er en viktig ressurs fordi man kan lage tømmer, ved og papir av trærne. Men skogene er også viktige for klimaet på jorda. Hvis menneskene hogger ned for mange trær, kan det bli varmere på jorda. Dette kan føre til mange problemer, for eksempel mye mer dårlig vær. Mange steder i Europa prøver man å plante nye trær hele tiden slik at det ikke skal bli for få trær.

nord på kartet på forrige side ser du områder med lysebrun farge. I disse områdene er det ikke mulig å drive jordbruk fordi det er så kaldt. Det vokser nesten ingen trær her. Det er ikke så mange ressurser her, og derfor bor det ikke mange mennesker så langt nord.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 38

04.04.14 13:57

Fiske er en viktig næring for noen få land i Europa, spesielt for Island og norge. Også i Spania, Frankrike og Storbritannia er det ganske mange fiskere langs kysten. I dag er det mange store fiskebåter som kan ta opp veldig mye fisk. Derfor er det mindre fisk i havet nå. Landene i Europa har derfor laget avtaler som sier hvor mye fisk de forskjellige landene kan fiske. uten slike avtaler kan fisken forsvinne.

Det er så viktig at vi ikke fisker all fisken i havet! Vi må tenke på de neste generasjonene, for de skal også spise fisk.

Europa har også store mineral ressurser. Likevel må Europa kjøpe mineraler og metaller fra andre land i verden. russland har veldig mange forskjellige mineralressurser, også olje og gass. russland selger mye av slike ressurser til Eu.

1 Er dere enige med Selma? Hvorfor / hvorfor ikke?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 39

04.04.14 13:57

NæRINGeR I eUROpA Selv om det er store områder med jord bruk og skogbruk i Europa, jobber ikke mange europeere i råvarenæringen. jordbruket i Europa er moderne med mange maskiner. Mindre enn 6 % av befolkningen i Europa jobber i jordbru ket i dag. Men en del mennesker jobber også i matindustri. Det er mye industri og mange fabrikker i Europa. I Eu jobber cirka 28 % av alle arbeidere i industrinæringen. Men mange fabrikker har blitt flyttet til Asia, og mange europeiske industriarbeidere har mistet jobben. I 2012 var det over 11 % arbeidsledige i Eu. Det var spesielt mange arbeidsledige i Sør Europa, for eksempel i Spania.

76 % av alle arbeidstakere i norge jobber i tjenestenæringen. Slik er situasjonen nordEuropa også. I hele Eu jobber cirka 67 % av alle arbeids takere i tjenestenæringen. Mange yrker i tjenestenæringen krever mye utdanning. Derfor er utdanning viktig i Europa.

1 Hvorfor jobbet så mange flere mennesker i Europa med jordbruk før? 2 Det er mange arbeidsledige i mange land i Europa nå. Hvorfor er det et stort problem?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 40

04.04.14 13:57

MILjø OG FORUReNSNING I eUROpA Forurensning er søppel eller giftige stoffer som ødelegger naturen. For cirka 250 år siden kom de første fabrikkene i Europa. Det ble flere og flere fabrikker etter hvert. Mange av fabrikkene brente kull for å få energi til maskinene, og røyken fra brent kull forurenset luften. Vann og elver ble også forurenset fordi fabrikkene slapp ut giftige stoffer. Mange steder i Europa døde trær og planter. På Vestlandet i norge døde mange trær og mye fisk i ferskvann på grunn av forurenset luft og regn. I 1970årene forstod flere og flere mennesker at man måtte prøve å stoppe forurensningen. I 1980 og 90årene bestemte mange land at fabrikkene måtte rense luften og vannet de slapp ut. Luften ble bedre, og mange vann og elver ble mye renere. I dag har Asia mye større problemer med forurenset luft og vann enn Europa. Men også i dag har en del mennesker i Europa helseproblemer på grunn av dårlig luft, ofte på grunn av eksos fra alle bilene.

1 Hvorfor ble det mye mer forurensning i Europa for 250 år siden og etterpå? 2 Hva kan Asia gjøre for å løse sine problemer med forurensning, tror du?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 41

04.04.14 13:57

eUROpA – eN RIK veRDeNSDeL Europa er en rik verdensdel. Mange av de rikeste landene i verden ligger her. Men det er store forskjeller i Europa også. Landene i nord og vest er rikere enn landene i sør og øst. Mange folk i Europa har god råd. De har råd til TV, bil og fine møbler. Men i mange land er det også store forskjeller mellom folk. noen mennesker er veldig rike, og noen sliter med økonomien. I 2008 kom en økonomisk nedgang i verden. Mange mistet jobben, også i Europa. Folk i Europa lever lenge. Bare i japan blir folk eldre. I norge og mange andre europeiske land er gjennomsnittlig levealder cirka 80 år. I Afghanistan og i mange andre land i Afrika er tallet mellom 40 og 50 år. Landene i Europa har gode sykehus og medisiner, og folk har nok mat og rent vann. Barn i Europa får går på skole, og mange ungdommer går også på universitet. I hele verden er det mer enn 900 millioner mennesker som ikke kan lese og skrive, og de fleste av disse bor i Asia, Afrika og noen land i SørAmerika.

Jeg vet hva fattigdom er. Mange mennesker i Somalia er fattige. Mer enn 20 år med krig har gjort situasjonen mye verre. Skoler og sykehus er ødelagt, og mange mennesker har ikke nok mat.

1 Kan dere sammenligne livet i deres hjemland med livet i Norge? 2 Snakk sammen om hvorfor gjennomsnittsalderen er så mye lavere i land i Asia og Afrika. 3 Hvorfor har Europa blitt en rik verdensdel? Hva vet dere om det, hva tror dere? Diskuter.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 42

04.04.14 13:57

KLIMA OG LANDSKAp I veRDeN

Polar

Temperert

Tropisk

Klima betyr det normale været på et sted. Somalia har et varmt klima, norge har et kaldt klima. Klimaet bestemmer hvilke planter som vokser på et sted, og hvilke dyr som bor der. Klimaet er derfor viktig for hvilke ressurser menneskene kan finne på forskjellige steder. Vi deler jorda inn i forskjellige klimasoner. Dette kartet viser de forskjellige klimasonene. Dette er en litt enkel måte å vise klimaet på jorda på fordi det kan være mye forskjellig klima innenfor de forskjellige klimasonene, for eksempel innlandsklima og kystklima.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 43

04.04.14 13:57

pOLAR KLIMASONe Den polare klimasonen finner vi helt nord og helt sør på jorda. Her er det veldig kaldt, og det blir aldri varm sommer. Det kaldeste området på jorda er Antarktis. Antarktis er en isørken uten planter. noen dyr klarer å leve her, for eksempel pingviner. Det er også veldig kaldt og mye is i Arktis, havområdet rundt nordpolen, men her er det ikke fullt så kaldt som i Antarktis. I den polare klimasonen finner vi også store tundra områder som på bildet til høyre. Tundraen har ikke skog. Klimaet her er kaldt, men snøen forsvinner midt på sommeren. Det er alltid is nede i jorda på tundraen, og derfor er det ikke jordbruk her. Få mennesker bor her fordi det ikke er nok natur ressurser til en stor befolkning. Canada, russland og Alaska har mye tundra.

teMpeReRt KLIMASONe Vi finner temperert klima i områdene med lyseblå farge (se kartet side 43). I disse områdene finner vi mye forskjellig klima, men det er ikke veldig varmt (som Sahara) eller veldig kaldt (som Antarktis). I disse områdene er det også årstider: sommer, høst, vinter og vår.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 44

04.04.14 13:57

I den nordlige delen er det vanligvis ganske kald vinter med snø. Sommeren kan bli ganske varm, men her er det stor forskjell mellom kystklima og innlandsklima. På kysten er det ofte fuktig klima. Innlands klimaet har større forskjell mellom sommer og vinter, her kan det være mange minusgrader om vinteren og 30 varmegrader om sommeren. I disse områdene trives trær godt. Her er det kjempestore områder med skog. Mennesker har hogd ned noe av skogen for å dyrke jorda eller for å få tømmer. Sør for de store skogene er klimaet veldig bra for jordbruk mange steder. Her er store områder med dyrket jord, for eksempel i uSA og i Europa. Det er også godt jordbruk i land som Argentina og SørAfrika. Disse landene ligger også i temperert klimasone, men på den sørlige halvkulen.

tROpISK KLIMASONe Den tropiske sonen ligger i områdene sør og nord for ekvator, markert med rosa på kartet. Det er disse områdene som får mest varme fra sola, og derfor er klimaet varmt. Temperaturen her er normalt over 18 grader hele året. Disse områdene har ikke årstider på samme måte som i de andre klimasonene. Mange steder i den tropiske sonen har regntid en periode hvert år. I andre perioder er klimaet tørt.

Vinder vi kaller monsuner, er viktige for klimaet her. Monsunvindene kommer til ganske faste tider.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 45

04.04.14 13:58

tROpISK SONe: ReGNSKOG Det er forskjellige landskapstyper i tropisk sone. regnskogen ligger i områdene rundt ekvator. Her vokser det veldig mange trær og planter. Det er alltid varmt, normal temperatur er 30 til 35 °C, og det regner hver ettermiddag. Det er ingen årstider.

Det er veldig mange forskjellige planter, dyr og insekter i regnskogen. Mange av disse kan være viktige for menneskene. De kan for eksempel gi oss viktige stoffer til medisiner. I dag ødelegger mennesker mye regnskog. regnskog blir brent eller hogd ned til jordbruk eller fordi folk vil tjene penger på tømmeret. Mange forskere sier at mindre regnskog er farlig for klimaet på jorda. Dette skal du lære mer om i naturfagdelen av boka.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 46

04.04.14 13:58

tROpISK SONe: øRKeN OG SAvANNe Sahara er verdens største ørken. Sahara ligger i tropisk klimasone. Her er det ingen årstider, men det blåser ofte sterk vind. Temperaturen kan bli over 50 °C om dagen. Om natten kan det bli veldig kaldt. Det er veldig lite regn i Sahara. Få dyr og planter kan overleve i et slikt klima, og det bor nesten ingen mennesker her.

I områdene nord og sør for regnskogen er det savanner. Det er store sletter med mange trær, planter og dyr. Dette kartet viser hvor vi finner savanne områder. Du ser at det ligger store savanneområder i Afrika, men også Brasil, India og Australia har savanne.

Mørkere farge betyr høyere befolkningstetthet.

Dette kartet viser hvor det bor flest og færrest mennesker i verden. De bor flest mennesker i områder med mange ressurser og godt klima. Du ser at det bor veldig få mennesker i polar klimasone. Det bor mange mennesker i temperert og tropisk klimasone, men selvfølgelig nesten ingen i Saharaørkenen.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 47

04.04.14 13:58

å SAMMeNLIGNe LAND Det er cirka 200 land i verden i dag. noen land er ganske like. Det er for eksempel ikke så veldig store forskjeller mellom norge og Sverige.

Hvis vi sammenligner norge med land i andre verdensdeler, finner vi mye større forskjeller. norge og Kina er for eksempel veldig forskjellige land: lille norge med fem millioner innbyggere, Kina med over 50 forskjellige folke grupper og nesten 1,4 milliarder mennesker! Kina har mer enn 20 byer som har mer enn fem millioner mennesker. Kina er 25 ganger så stort som norge og har veldig mye forskjellig klima og landskap og mange forskjellige ressurser.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 48

04.04.14 13:58

Mennesker i norge og mennesker i Kina lever også ganske forskjellige liv. Levestandarden er mye høyere i norge enn i Kina. når vi snakker om leve standarden i et land, snakker vi om de tingene og de tjenestene mennesker har og kan bruke. Alle mennesker i norge har for eksempel nok mat, rent vann, gratis utdanning og gratis helsehjelp. Levestandarden i Kina har blitt mye høyere de siste 30 årene. Bare 20 % av befolkningen i Kina kunne lese og skrive i 1950, i dag er det bare 2–3 % som ikke kan lese og skrive. Men ennå mangler for eksempel 100 millioner kinesere rent og trygt vann.

Det er ikke så lett å sammenligne livet mitt på Rennesøy i Norge med livet mitt i landsbyen i Afghanistan. Veldig mye er forskjellig: klima, landskap, planter, ressurser, mat, farger, lukter. Men den viktigste forskjellen er nok menneskenes muligheter her: muligheten til å gå på skole, til å få helsehjelp, til å få et godt liv. Og fred. Fred er det viktigste av alt for at menneskene skal ha mulighet til å skape et godt liv.

1 Kan dere fortelle om viktige forskjeller i livet deres i hjemlandet og livet deres i Norge? 2 Masood sier at fred er det viktigste for at mennesker skal få et godt liv. Er dere enige eller uenige med Masood? Hvorfor?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 49

04.04.14 13:58

KONFLIKteR I veRDeN

Det er mange kriger i verden i dag. Kartet over viser de fleste land hvor det er små eller større konflikter med bruk av våpen. Mange av krigene i verden er borgerkriger. Da slåss ulike grupper i ett land mot hverandre. noen land har hatt borgerkrig veldig lenge. I dag bor det nesten 30 000 somaliere i norge. Det har vært borgerkrig i mer enn 20 år i Somalia. Krigen har ført til at mange mennesker har flyktet. I Somalia er mye ødelagt, og samfunnet fungerer dårlig. Skoler, sykehus og veier er ødelagt. Folk kan ikke dyrke nok mat, og mange trenger mathjelp fra utlandet. I Afghanistan har det vært krig i mer enn 30 år, og hvert år blir flere tusen mennesker drept. Millioner av afghanere har flyktet.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 50

04.04.14 13:58

I Myanmar (Burma) er det også mange konflikter i dag. Myanmar har vært et strengt militærdiktatur i 50 år. Folk som protesterte

Kachin

India

Kina

mot lederne, ble arrestert eller drept. Militæret gjorde som det ville. I dag er situasjonen litt bedre, men landet er et diktatur også i dag.

Chin

Myanmar har mange forskjellige folkegrupper

Arakan

Shan

Kayah

med forskjellig språk og kultur. Kartet viser noen av disse folkegruppene. Mange folke grupper ønsker å styre seg selv. De har gjort

Bengalbukta

Thailand

Kayin Mon

Irrawaddy

opprør. Mange folk har blitt drept, og mange har flyktet. Mange mennesker blir drept eller skadet i kriger hvert år. I 2012 tror vi cirka 40 000 mennesker ble drept i ulike konflikter rundt i verden. Mennesker mister slektninger og andre de er glade i. Men konfliktene ødelegger også mye på andre måter. ressurser, skoler, veier og sykehus blir ødelagt. Store penge summer blir brukt på våpen – penger innbyggerne trenger til å bygge opp landet og få et bedre liv.

1 Forklar hva en borgerkrig er. 2 Hvorfor er det så mange borgerkriger i verden i dag, tror du? 3 Fortell om en konflikt du kjenner godt.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 51

04.04.14 13:58

FLyKtNINGeR I veRDeN I DAG Fn sier at en flyktning er en person som flykter fra sitt eget land fordi personen blir forfulgt i hjemlandet. Politi, soldater eller andre kan drepe, skade eller arrestere dem uten lov og dom. I dag er det cirka 16,4 millioner flyktninger i verden. De har reist fra sine hjemland fordi det er farlig for dem ĂĽ bo i hjemlandet. Veldig mange av dem er kvinner og barn. Det er ogsĂĽ cirka 29 millioner mennesker som er flyktninger i sitt eget hjemland i dag. De har dratt fra et sted til et annet sted i hjemlandet fordi det er en vanskelig og farlig situasjon pĂĽ hjemstedet. Det er mange millioner flyktninger i eget land i for eksempel Sudan, Colombia og Somalia.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 52

04.04.14 13:58

Fn har en egen avdeling som jobber for å hjelpe flyktninger i verden. Den heter unHCr. Hvert år sender unHCr cirka 80 000 personer til andre land i verden, for eksempel til uSA, Canada, Australia og de nordiske landene. I disse landene får flyktningene opp

Land som flest flykter fra i verden i dag. Millioner 3

2,7

2 1,4 1,1

holdstillatelse. Men Fn sier at de trenger plass til 800 000 flyktninger hvert år.

Afganistan

Irak

Somalia

0,5

0,495

Sudan

Dem. rep. Kongo

Jeg brukte 10 måneder på å flykte fra Afghanistan til Norge. Jeg opplevde mye vondt og vanskelig. Jeg ble veldig glad da jeg fikk oppholdstillatelse, men jeg tenker ofte på venner som fikk avslag.

ASyL I 2012 søkte cirka 9000 personer asyl i norge. En asylsøker er en person som søker beskyttelse i et annet land fordi personen kan bli forfulgt i hjemlandet. uDI skal behandle alle disse søknadene. Det tar ofte lang tid, og noen av personene må bo på asylmottak lenge før de får et svar. I 2013 fikk 65 % av asylsøkerne oppholdstillatelse, 35 % fikk avslag. uDI gav avslag til personer som uDI mente ikke var i fare pga. krig eller forfølgelse i hjemlandet.

1 Noen i klassen har kanskje bodd på et asylmottak. Vil noen fortelle hvordan det var? 2 FN sier at 800 000 mennesker trenger opphold som flyktninger i andre land hvert år. Men bare 80 000 får opphold i et annet land hvert år. Hva tenker dere om det?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 53

04.04.14 13:58

INNvANDReRe OG FLyKtNINGeR I NORGe En innvandrer er en person som er født i utlandet, ikke i norge. I dag bor det cirka 550 000 innvandrere i norge, altså cirka 10 % av befolkningen. I tillegg bor det cirka 100 000 unge med foreldre som begge er født i utlandet. noen innvandrere er flyktninger som har flyktet på grunn av krig, konflikter og forfølgelse. I desember 2012 bodde det 171 600 personer i norge som har fått oppholdstillatelse som flyktninger. Personer med flyktningbakgrunn, etter landbakgrunn. 1. januar 2000–2013 Somalia Irak Iran BosniaHercegovina Afghanistan Vietnam

1. januar 2000

Eritrea

1. januar 2005 1. januar 2010

Kosovo

1. januar 2013 Sri Lanka 0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fram til 1975 kunne alle som ville komme til norge for å arbeide. I 1970årene kom mange pakistanere til norge for å få jobb. I 1975 ble det innvandringsstopp. Det betyr at nesten ingen utlendinger fikk arbeidstillatelse i norge. I dag kan alle som bor i et Eu/EøSland, komme til norge for å arbeide. Alle andre må søke oppholds og arbeidstillatelse. I 2012 kom det cirka 25 500 arbeidsinnvandrere til norge.

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 54

04.04.14 13:58

Denne tabellen viser at innvandrere fra Polen og Sverige er de største innvandrergruppene i norge i dag. De har kommet til norge for å jobbe, og de trenger ikke søke oppholdstillatelse. Tabellen viser også at den største gruppen flyktninger kommer fra Somalia. Mange somaliere har også kommet til norge på familiegjenforening. Barn kan for eksempel få oppholdstillatelse fordi mor eller far har oppholdstillatelse i norge. Polen Sverige Pakistan Somalia Irak Tyskland Litauen Vietnam Danmark Iran Russland Tyrkia Filippinene Bosnia-Hercegovina Thailand

20 000

40 000

60 000

80 000

Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre

For to måneder siden kom barna til min venninne til Norge på familie-gjenforening. De bodde hos tanten sin i Etiopia i tre år før de fikk komme til Norge.

1 Hva er forskjellen mellom en flyktning og en innvandrer? 2 Mange mennesker kommer fra Polen og Sverige til Norge for å jobbe. Hvorfor, tror dere?

samfunnsfag

Grip2(s)1-55.indd 55

04.04.14 13:58

KJEMI 233

Les mer på: www.fagbokforlaget.no/grip

GRETE ANGVIK HERMANRUD

Matematikk

GRIP 2

GEOGRAFI

SAMFUNNSKUNNSKAP

HISTORIE

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

BOKMÅL

GRIP 1

Samfunnsfag

GRIP matematikk 1 og 2

Komponenter i GRIP-serien: GRIP 1 Matematikk GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag GRIP 2 Matematikk GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag Fagnettsted med digitale bøker og oppgavemateriell

GRIP 2

FYSIKK 246

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND

MORSMÅL LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-01489-4

,!7II2B1-abeije!

BOKMÅL

BIOLOGI 205

Naturfag

MENNESKEKROPPEN 158

INGRID VÆRUM LARSEN TOVE HAUGSLAND