Håndbok i familieterapi

Kapittel 17 SYSTEMISK-ANERKJENNENDE FAMILIETERAPI Kapittel 18 SYSTEMISK-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 19 TILKNYTNINGS- OG NARRATIVBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 20 FAMILIETERAPI SOM EN PLURALISTISK ORIENTERT, FAMILIEBASERT PRAKSIS Kapittel 21 FAMILIETERAPEUTISK KORTTIDSINTERVENSJON Kapittel 22 FLERFAMILIETERAPI Kapittel 23 MENTALISERINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 24 TILKNYTNINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 25 GOTTMANS FAMILIETERAPI Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 27 KOGNITIV FAMILIETERAPI Kapittel 28 BARNEORIENTERT FAMILIETERAPI Kapittel 29 FUNKSJONELL FAMILIETERAPI Kapittel 30 ÅPEN DIALOG I FAMILIE- OG NETTVERKSTERAPI Kapittel 31 MULTISYSTEMISK TERAPI Kapittel 32 FORELDRESTYRKENDE PROGRAMMER

Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare.

Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp.

Familieterapi er i dag et felt som stadig utfordres av mer individorienterte retninger. Forskning viser imidlertid at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke internaliserte (for eksempel angst og depresjon), eksternaliserende (for eksempel atferdsvansker og opposisjonell atferd) og relasjonelle vansker (for eksempel inadekvat eller forstyrret kommunikasjon). Det er derfor et paradoks at helsemyndighetene fremhever betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som terapeuter opplever at familieterapi som tilnærming og forståelsesramme marginaliseres. Denne boken er derfor et viktig bidrag til å presentere oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi.

Lennart Lorås og Ottar Ness

Kapittel 1 HVA ER FAMILIETERAPI?

(red.)

HÅNDBOK I

FAMILIETERAPI

ISBN 978-82-450-2790-7

,!7II2E5-achjah!

Kapittel 3 HVORDAN BLIR MAN FAMILIETERAPEUT? Kapittel 4 VEILEDNING AV FAMILIETERAPEUTER Kapittel 5 SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I FAMILIETERAPI Kapittel 6 HVORDAN PÅVIRKER FAMILIETERAPEUTERS PROFESJONELLE LIV DERES PRIVATE RELASJONER? Kapittel 7 RESONANSKARTET I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS

Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.

Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Arild Aambø, Erik Abrahamsson, Harlene Anderson, Karin Barth, Kari Bergset, Paolo Bertrando, Anne Lothe Brunstad, Alan Carr, Bernadette Christensen, Helge Eliassen, Marianne Spilde Evenseth, George Faller, Halvor de Flon, James Furrow, Billy Hardy, Pravin Israel, Ritva Kyrrø Jacobsen, Per Jensen, Olea Smith-Kaland, Bengt Karlsson, Øyvind Kvello, Sari Lindeman, Claudia Lini, Stephen Madigan, Elspeth McAdam, John McLeod, Hans Christian Michaelsen, Marte Nilsson, David Nylund, Magnus Ringborg, Magne Rygg, Johan Sundelin, Rolf Sundet, Annette Syverstad, Jorunn Sørgård, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Terje Tilden, Nina Tollefsen, Vigdis Wie Torsteinsson, Erna Henriette Dahl Tyskø og Arlene Vetere.

Kapittel 2 FAMILIETERAPIENS HISTORIE

Kapittel 8 REFLEKTERENDE PROSESSER I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS Kapittel 9 FORSKNING PÅ FAMILIETERAPI Kapittel 10 STRUKTURELL TILNÆRMING TIL FAMILIETERAPI Kapittel 11 SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANO-SKOLEN Kapittel 12 MRI KORTTIDSTERAPI

Lennart Lorås og Ottar Ness (red.)

Kapittel 13 LØSNINGSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 14 NARRATIV FAMILIETERAPI Kapittel 15 SAMARBEIDENDE-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 16 INTENSIV FAMILIETERAPI

HÃ…NDBOK I

FAMILIETERAPI

HÅNDBOK I

FAMILIETERAPI

Lennart Lorås og Ottar Ness (red.)

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2790-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©iStock.com/genesisgraphics Dette er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi.

Kapittel 4 ble oversatt av Kjersti Fikse.

Kapitlene 9, 11, 14, 15, 18, 19 og 26 ble oversatt av Ane Sjøbu.

Kapittel 16 ble oversatt av Rosa Helene Kiiehn Nielsen.

Kapittel 17 ble oversatt av Kjersti Fikse.

Kapittel 21 ble oversatt av Line Tyskø.

Kapittel 24 ble oversatt av Jan Erling Vilkensen Stordal.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Vi lever våre liv i relasjoner hvor vi gjensidig

strukturen i familien, og et mangfoldig forsøk på

påvirkes av og påvirker hverandre. Våre relasjo-

å utvikle familieteorier tok til. De første årene

ner er avgjørende og formende for hvem vi er

strevde familieterapien som fag med å bli tatt på

og hvordan vi utvikler oss. Vi er avhengige av et

alvor, og det ble gjort få forsøk på å lage en helhet-

relasjonelt fellesskap for både fysisk, sosial og

lig ramme eller teori for det praktiske arbeidet.

psykologisk livskvalitet. Den viktigste av våre

På 1970- og 80-tallet skjøt imidlertid utviklingen

relasjoner blir ofte beskrevet å være familien.

fart for alvor, og Norge var tidlig ute, både med

Familiens form og organisering er stadig i end-

å etablere eget fagtidsskrift og egen interessefore-

ring. Mens familiens funksjon i det førindustri-

ning. Det nordiske tidsskriftet Fokus på fami-

elle samfunnet i større grad var preget av funk-

lien ble startet på Modum Bad i 1973, og Norsk

sjoner for å sikre familiens overlevelse, er flere

Forening for Familieterapi (NFFT) ble startet

av pliktene i dag overtatt av ulike samfunns insti-

i 1983. En viktig markering av viljen til å definere

tusjoner. Familien har fortsatt stor betydning

seg som et eget fag var at NFFT ble en forening

og ivaretar menneskers grunnleggende behov

åpen for alle med interesse for familieterapi, og

for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og

ikke bare helt spesifikke profesjoner.

personlig og sosial utvikling. Noen ganger kan

Familieterapi er i dag et felt som stadig

relasjonene i familien bli så utfordrende at vi

utfordres av mer individorienterte retninger.

opplever at livet blir vanskelig. Da kan familie-

En mengde studier viser imidlertid til familie-

terapi være til hjelp.

terapi som en kostnadseffektiv tilnærming med

Familieterapiens utvikling i Norge startet

svært gode resultater for en lang rekke interna-

rundt 1950 med noen få og entusiastiske pio-

liserte, eksternaliserende og relasjonelle van-

nerer. Terapien hadde et utpreget fokus på

sker. På tross av dette mister familieterapi som

kommunikasjon i dyadiske systemer (mellom

tilnærming innflytelse i relevante arbeidskon-

to personer). Senere ble det en økt interesse for

tekster, som for eksempel psykisk helsevern. Det

6

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

foreligger derfor et paradoks, hvor helsemyndig-

av mer overordnede temaer og perspektiver; pre-

hetene fremhever betydningen av kunnskap om

sentasjon av hva familieterapi er, familieterapi-

familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig

ens historie, hvordan kan en bli familieterapeut,

som terapeuter opplever at familieterapi som

veiledning av familieterapeuter, bruk av syste-

tilnærming og forståelsesramme marginalise-

matiske tilbakemeldinger i familieterapi, fami-

res. På tross av et manglende fokus på forskning

lieterapeutisk kunnskap på terapeuters private

i familieterapiens spede begynnelse har det i de

arena; hvordan familieterapeuters egne livshis-

senere år vært en betydelig forskningsinnsats for

torier påvirker praksis, reflekterende prosesser

å evaluere og utforske familieterapiens betydning

i familieterapi og forskning på familieterapi.

og effekt. Dette har ført til at en rekke familie-

Denne boken er et vitenskapelig arbeid. Det

terapeutiske tilnærminger i dag er evidensba-

vil si at alle kapitlene er fagfellevurdert. Boken

serte. Vi er glade for å presentere mye av denne

er ikke bare en systematisering av tilgjengelig

forskningen og tilnærmingene i denne boken.

kunnskap, men søker å etablere sammenstillin-

Det finnes mange familieterapeutiske ret-

ger som ikke forefinnes noe annet sted. At boken

ninger med ulike fokusområder og særpreg (for

er et vitenskapelig arbeid vil ikke si at kapitlene

eksempel i hvilken grad terapeutisk struktur,

presenteres i et tungt og lite tilgjengelig fagspråk.

prosess og terapeutposisjon er en del av tilnær-

Kapitlene bestreber seg isteden på å være direkte,

mingen). Det finnes ingen felles definisjon på

poengtert og klinisk relevante. Boken skal også

hva familieterapi er. De noe utydelige definisjo-

fungere for dem som er i en læreprosess og bruker

nene av familieterapi har noen åpenbare styrker,

boken i et studium. Det vil si at det skal være

som for eksempel å legge til rette for stor grad

mulig å bruke boken som lærebok. Vårt håp er

av skjønnsmessige vurderinger og kreativitet.

at denne boken kan være et bidrag til å inspi-

En mer uheldig effekt er at de noe mer utyde-

rere flere til å bli kjent med det store mangfol-

lige beskrivelsene av familieterapi har gjort det

det som eksisterer under «paraplybetegnelsen»

lett å «gå seg vill» i det teoretiske og praktiske

familieterapi. Likedan at flere vil bli inspirert til

landskapet om hva familieterapi er og når det

å benytte familieterapi der familier både ønsker

kan brukes. Som forelesere, veiledere og forskere

og kan ha hjelp av en slik tilnærming.

ønsket vi derfor å «sortere» i et tidvis krevende

Denne boken hadde ikke blitt til uten de

teoretisk landskap. Vi ønsket med denne boken

mange flotte fagfolkene som har bidratt. Stor

å samle og beskrive de mest sentrale familie-

takk til dere! Vi vil også sende en stor takk til

terapeutiske retningene «i én perm». Et stadig

alle som har bidratt som fagfeller. Vi vil spesielt

tilbakevendende ønske fra familieterapistudenter

takke fagredaktør Nikolai Fjeld i Fagbokforla-

har også vært at bøkene i større grad bør være kli-

get for all hans støtte, motiverende ord og kon-

nisk rettet med eksempler fra praksis. Forfatterne

struktive feedback i alle bokens faser. Til sist vil

av kapitlene i boken har derfor kliniske eksempler

vi ønske alle en god leseopplevelse.

for å illustrere hvordan de presenterte tilnærmingene benyttes i praksis. I tillegg ønsket vi å vie

Bergen og Saksvik, februar 2019

den innledende delen av boken til beskrivelser

Lennart Lorås og Ottar Ness

INNHOLD

DEL 1 INTRODUKSJON .....................................13 Kapittel 1 HVA ER FAMILIETERAPI? ........................15 Halvor de Flon Innledning .........................................................15 Hva er en familie? ...........................................16 Hva kan familieterapi hjelpe med? ..............17 Noen grunnleggende teoretiske antakelser familieterapi baseres på .................................18 Familieterapeutisk praksis i et relasjons- og systemisk perspektiv.......................................21 Avsluttende kommentarer ............................ 22 Referanser ........................................................ 23 Kapittel 2 FAMILIETERAPIENS HISTORIE ...............25 Vigdis Wie Torsteinsson Innledning ........................................................ 25 Nye teoretiske forståelsesrammer .............. 26 Oversettelsesarbeidet .................................... 27 Strukturell og strategisk familieterapi ....... 28 Forståelsen av systembegrepet endrer seg ......................................................... 29 Konstruktivisme ............................................. 29 Systemisk familieterapi, Milanoteamet ..... 30 Første- og annenordens kybernetikk.......... 32 Forståelsen av et system endres igjen: fra fast struktur til flytende, språklige systemer ........................................................... 33

Mer om det språklige utgangspunktet.

Fortellingene overtar oppmerksomheten .. 34 Hvor står familieterapien i dag, med et spesielt fokus på norsk virkelighet .............. 35 Referanser ........................................................ 38 Kapittel 3 HVORDAN BLIR MAN FAMILIETERAPEUT? ...............................41 Halvor de Flon Innledning .........................................................41 Utdanningsmuligheter................................... 42 Hva møter familieterapeuter i praksis? ..... 43 Hva trenger en familieterapeut å lære? ..... 45 Avsluttende kommentarer ............................ 46 Referanser ........................................................ 47 Kapittel 4 VEILEDNING AV FAMILIETERAPEUTER ...49 Billy Hardy Oversatt av Kjersti Fikse Innledning ........................................................ 49 Klinisk veiledning som forlengelse av terapi? ............................................................... 49 Definisjoner på veiledning ............................ 50 Typer og variasjoner av veiledning ..............51 Sammenheng ................................................... 52 Systemisk veiledning ......................................55 Referanser ........................................................ 58

8

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

Kapittel 5 SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I FAMILIETERAPI ....................................61 Terje Tilden og Marianne Spilde Evenseth

Kapittel 8 REFLEKTERENDE PROSESSER I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS ...........95 Halvor de Flon og Helge Eliassen

Innledning .........................................................61 Føringer for bruk av systematisk tilbakemelding................................................. 62 Klinisk vignett: Familien Hansen ............... 63 Erfaringer i bruk av tilbakemelding ............ 67 Praksisnær forskning ..................................... 67 Referanser ........................................................ 68

Innledning ........................................................ 95 Historie og viktige prinsipper innen reflekterende prosesser ................................. 95 Reflekterende prosesser i praksis ................ 99 Avsluttende kommentarer .......................... 102 Referanser ...................................................... 103

Kapittel 6 HVORDAN PÅVIRKER FAMILIE­ TERAPEUTERS PROFESJONELLE LIV DERES PRIVATE RELASJONER? .........71 Lennart Lorås og Erna Henriette Dahl Tyskø Innledning .........................................................71 Å være profesjonell i eget liv ........................ 72 Resonans og parallelle historier ....................73 Å håndtere taushetsbelagt informasjon ......74 Sekundærtraumatisering ...............................75 Å ta være på seg selv gjennom veiledning ...75 Utfordringer med internalisert kunnskap og indre dialoger ............................................. 76 Avsluttende kommentarer .............................77 Referanser .........................................................77 Kapittel 7 RESONANSKARTET I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS ...........79 Per Jensen Innledning ........................................................ 79 Makt og kontekst ............................................ 80 Forskningsmetode ...........................................81 Resonans............................................................81 Relasjonell resonans ....................................... 82 Det relasjonelle resonanskartet ................... 82 Diskusjon .......................................................... 90 Avsluttende kommentarer .............................91 Referanser ........................................................ 92

Kapittel 9 FORSKNING PÅ FAMILIETERAPI ...........105 Alan Carr Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 105 Problemer hos barn ...................................... 105 Problemer hos voksne.................................. 109 Psykiske problemer som kan oppstå gjennom hele livsløpet ..................................110 Veien videre .................................................... 113 Referanser ....................................................... 113

DEL 2 TILNÆRMINGER ...................................119 Kapittel 10 STRUKTURELL TILNÆRMING TIL FAMILIE­ TERAPI ..................................................121 Hans Christian Michaelsen Innledning .......................................................121 Strukturell terapi blir til ............................. 122 Forståelsesrammen: teoretisk grunnlag ....125 I terapirommet: praksis............................... 128 Klinisk vignett: En familie ...........................133 Nyere utvikling av strukturell familieterapi .................................................. 136 Anbefalt litteratur .........................................137 Referanser .......................................................138

INNHOLD

Kapittel 11 SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANO­SKOLEN ..................................139 Paolo Bertrando Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 139 Milano-skolens systemiske familieterapi: definisjon .............................. 139 Historisk bakgrunn ...................................... 139 Grunnleggende antakelser og begreper .....143 Milano-modellen i praksis ...........................144 Kasuseksempel .............................................. 149 Avsluttende kommentarer ...........................152 Referanser .......................................................152 Kapittel 12 MRI KORTTIDSTERAPI ..........................155 Kari Bergset Innleiing ..........................................................155 Historie ............................................................156 Teorigrunnlaget..............................................156 Gangen i metoden......................................... 160 Tom og Sara – klinisk eksempel på tilpassa bruk av metoden ....................... 164 Kvar og korleis blir metoden og inspirasjon frå denne brukt i dag? ............ 166 Referansar .......................................................167 Kapittel 13 LØSNINGSFOKUSERT FAMILIETERAPI ....................................169 Arild Aambø Innledning ...................................................... 169 Noen teoretiske betraktninger................... 170 Det terapeutiske intervjuet .........................173 Misforståelser og fallgruver .........................178 Referanser .......................................................181

Kapittel 14 NARRATIV FAMILIETERAPI ...................183 Stephen Madigan og David Nylund Oversatt av Ane Sjøbu Innledning .......................................................183 Å påtvinges identitet av mennesker uten kunnskap............................................... 184 Brandon og Tom ............................................ 184 Spesialiserte tolkninger ................................185 Forskjell og refleksivitet .............................. 186 Å skape hverandre .........................................187 Alle er ikke likestilte..................................... 192 Avsluttende kommentarer ...........................195 Referanser ...................................................... 196 Kapittel 15 SAMARBEIDENDE­DIALOGISK FAMILIETERAPI ....................................199 Harlene Anderson Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 199 Å klargjøre scenen ........................................ 199 Veien mot en refleksiv praksis ................... 201 Orienterende antakelser .............................202 Samarbeidende-dialogisk praksis: en filosofisk holdning ...................................206 Avsluttende kommentarer ...........................211 Referanser .......................................................211 Kapittel 16 INTENSIV FAMILIETERAPI ....................213 Johan Sundelin Oversatt av Rosa Helene Kiiehn Nielsen Innledning ...................................................... 213 Kort historikk av intensiv familieterapi .. 213 En kontekst for intensive sammensatte tilbud...................................... 214 Alliansebyggende (kontakt og kontrakt) ...215 Terapeutisk arbeid i faser............................ 216 Teoretiske perspektiver ................................217 Avsluttende kommentarer ..........................222 Referanser ......................................................222

9

10

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

Kapittel 17 SYSTEMISK­ANERKJENNENDE FAMILIETERAPI ....................................225 Elspeth McAdam Oversatt av Kjersti Fikse

Kapittel 19 TILKNYTNINGS­ OG NARRATIVBASERT FAMILIETERAPI ....................................251 Arlene Vetere Oversatt av Ane Sjøbu

Innledning ...................................................... 225 Hva vi mener med «systemisk» .................226 Spørsmål og anerkjennelse i hverdagslivet ............................................... 227 Å lete etter og legge merke til muligheter ......................................................228 Sosialkonstruksjonisme og nevrokjemi ....228 Klinisk eksempel: samtale med en syvåring ..........................................................229 Klinisk eksempel: Drømmer om fremtiden – en 14-årig jentes historie .............................230 Emosjoner og følelser som invitasjoner og som en integrert del av terapeutiske samtaler ..........................................................232 Klinisk eksempel: en sint og såret far .......232 Viktigheten av å ha et nettverk av mennesker til å være vitner til forandring ...................................................... 235 Avsluttende kommentarer .......................... 235 Referanser ......................................................236

Innledning .......................................................251 Tilknytningsteori .......................................... 252 Modellen med tilknytningsnarrativer i systemisk psykoterapi ............................... 258 Orientere systemiske intervensjoner mot andre tilknytningsstrategier....................... 261 Familieterapi med tilknytningsnarrativer i fokus ..............................................................262 Referanser ......................................................264

Kapittel 18 SYSTEMISK­DIALOGISK FAMILIETERAPI ....................................237 Paolo Bertrando og Claudia Lini Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 237 Historisk bakgrunn ...................................... 238 Grunnleggende antakelser og begreper ....240 Systemisk-dialogisk familieterapi i praksis ........................................................... 241 Terapifaser ..................................................... 245 Kasuseksempel: familien Sakshaug ...........246 Avsluttende kommentarer ..........................249 Referanser ......................................................249

Kapittel 20 FAMILIETERAPI SOM EN PLURALISTISK ORIENTERT, FAMILIEBASERT PRAKSIS 267 Rolf Sundet og John McLeod Innledning ...................................................... 267 Kunnskapssituasjonen i psykisk helsevern for barn og unge ............................................268 Den pluralistiske orienteringen .................269 En familiebasert praksis ...............................271 Avsluttende kommentarer .......................... 279 Referanser ...................................................... 281 Kapittel 21 FAMILIETERAPEUTISK KORTTIDSINTERVENSJON ....................283 Erik Abrahamsson Oversatt av Line Tyskø Innledning ...................................................... 283 Bakgrunn ........................................................ 283 Rammen for behandlingen ......................... 285 Samtalen ......................................................... 287 Den terapeutiske styrken ............................290 Avsluttende kommentarer ..........................292 Anbefalt litteratur ........................................292 Referanser ......................................................292

INNHOLD

Kapittel 22 FLERFAMILIETERAPI ............................295 Økt forståelse og handlekraft gjennom deling av erfaringer

Marte Nilsson og Annette Syverstad Innledning ...................................................... 295 Praktisk organisering ...................................296 Teoretisk forståelse av opplevd terapeutisk effekt..........................................298 Målsetninger og effekt av flerfamilieterapi ............................................299 Økt forståelse gjennom deling av erfaringer........................................................ 301 Avsluttende kommentarer .......................... 303 Referanser ...................................................... 303 Kapittel 23 MENTALISERINGSBASERT FAMILIETERAPI ....................................305 Øyvind Kvello Innledning ...................................................... 305 Mentalisering er menneskers særpreg ..... 305 Definisjon av mentalisering ........................ 305 Et bredt anvendelsesområde ......................306 Et menneskesyn ............................................ 307 Former for mentalisering ............................ 307 Mentaliseringskvaliteter .............................. 311 Målene i MBFT ..............................................317 Fire eksempler på mentaliseringsbaserte familieterapier................................................318 Forskningsmessig støtte for mentaliseringsbaserte tilnærminger ........322 Avsluttende kommentarer .......................... 323 Referanser ...................................................... 323 Kapittel 24 TILKNYTNINGSBASERT FAMILIETERAPI ....................................327 Magnus Ringborg og Pravin Israel Oversatt av Jan Erling Vilkensen Stordal Innledning ...................................................... 327 Definisjon på tilknytningsbasert familieterapi .................................................. 327

Bakgrunn ........................................................ 327 Utviklingen av TBFT.................................... 328 Forskningsmessig støtte .............................. 328 Teoretisk bakgrunn ......................................329 Tilknytningsbasert familieterapi er et kart med en tydelig retning ................... 330 Et klinisk eksempel – Evas vei gjennom TBFT............................... 333 Bruk av tilknytningsbasert familieterapi i Skandinavia ................................................. 335 Erfaringer fra veiledning i TBFT ............... 337 Avsluttende kommentarer .......................... 338 Referanser ......................................................340 Kapittel 25 GOTTMANS FAMILIETERAPI .................343 Sari Lindeman, Karin Barth og Olea Smith-Kaland Innledning ...................................................... 343 John og Julie Gottman.................................. 343 Mer og bedre forskning ............................... 344 Kjærlighet under lupen ............................... 345 Emosjoner og metaemosjoner .................... 346 Effektmål for familieterapi......................... 348 Homeostase og tillit ..................................... 349 Det solide samlivshuset ............................... 350 I terapirommet med foreldre ..................... 352 I terapirommet med de voksne.................. 353 Avsluttende kommentarer .......................... 354 Anbefalt litteratur ........................................ 355 Referanser ...................................................... 356 Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI 357 James Furrow og George Faller Oversatt av Ane Sjøbu Innledning ...................................................... 357 Begrepsmessig utvikling .............................. 357 Forskningsgrunnlag ...................................... 359 EFFT i praksis ............................................... 359 EFFT-intervensjoner i familier..................362 Kasuseksempel – «Ta deg sammen» .........362 Avsluttende kommentarer .......................... 367 Referanser ...................................................... 367

11

12

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

Kapittel 27 KOGNITIV FAMILIETERAPI ...................369 Terje Tilden Innledning ......................................................369 Kjennetegn ved kognitiv familieterapi ..... 370 Avsluttende kommentarer .......................... 379 Anbefalt litteratur: .......................................380 Referanser ......................................................380 Kapittel 28 BARNEORIENTERT FAMILIETERAPI......383 Magne Rygg og Lennart Lorås Innledning ...................................................... 383 Hva er barneorientert familieterapi? ....... 383 BOF-terapi i praksis ..................................... 384 Teoretisk grunnlag ........................................ 385 Kliniske eksempler ....................................... 387 Teiping ............................................................ 394 Avsluttende kommentarer .......................... 395 Referanser ......................................................396 Kapittel 29 FUNKSJONELL FAMILIETERAPI ............399 Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Anne Lothe Brunstad og Bernadette Christensen Innledning ......................................................399 FFT-modellens tilblivelse og faglige fundament......................................................399 Kjerneverdier i FFT-modellen ...................400 Behandlingsmodellen i FFT .......................402 FFT-modellens unike kjennetegn ..............409 Implementering av FFT ...............................413 Referanser .......................................................414 Kapittel 30 ÅPEN DIALOG I FAMILIE­ OG NETTVERK­ STERAPI ................................................415 Ritva Kyrrø Jacobsen, Jorunn Sørgård og Bengt Karlsson Innledning .......................................................415 Autoetnografi ................................................. 416

«Åpen dialog bak lukkede dører» – om åpen dialog i nettverksmøter ved en lukket psykiatrisk avdeling ............ 419 Syv prinsipper om åpen dialog................... 421 Avsluttende kommentarer .......................... 425 Referanser ......................................................426 Kapittel 31 MULTISYSTEMISK TERAPI ....................427 Nina Tollefsen og Bernadette Christensen Innledning ...................................................... 427 MST-behandling ........................................... 427 MST – en moderne familieterapi ..............430 Endringsmodellen i MST .............................431 Kontinuerlig kvalitetssikring og utviklingsarbeid ............................................ 444 Referanser ...................................................... 445 Kapittel 32 FORELDRESTYRKENDE PROGRAMMER 447 Øyvind Kvello Innledning ...................................................... 447 Kvalitetsgraderinger ..................................... 447 Generelle utviklingsfremmende foreldrestyrkende programmer ................. 448 Mentaliseringsstimulerende foreldrestyrkende tiltak .............................. 453 Foreldrestyrkende tiltak når barn og unge viser atferdsvansker ........................... 457 Hjemmebesøkbaserte foreldrestyrkende programmer ................................................... 467 Avsluttende kommentarer ..........................468 Referanser ...................................................... 470 PRESENTASJON AV FORFATTERE .........483 STIKKORDREGISTER .............................487

DEL 1

INTRODUKSJON

Kapittel 1

HVA ER FAMILIETERAPI? Halvor de Flon

INNLEDNING

avhengigheten varierer i praktisk betydning fra

Et barn som viser store utfordringer med å mes-

fødsel til død og er mest åpenbart til stede hos det

tre sin skolesituasjon, er en del av flere kontekster

nyfødte barnet. Familieterapi tar dette aspektet

hvor påvirkning skjer begge veier. Barnet blir

på alvor ved å ha sitt primære fokus på felles-

både påvirket av og påvirker sine omgivelser.

skap, relasjoner og hvilken betydning dette har

Begrunnelsen for familieterapi ut fra en slik for-

for hvordan vi oppfatter og forholder oss til ver-

ståelse er å kunne jobbe direkte i den konteksten

den rundt oss (Johnsen og Torsteinsson, 2012).

personen befinner seg mest i, og sammen med den

Familieterapeutiske samtaler er en arena hvor

aktuelle familien og andre viktige personer belyse

vanskelige og krevende tanker, følelser og erfa-

og arbeide direkte med relasjonene. Særegent for

ringer kan komme til uttrykk på måter som kan

familieterapi er at det er relasjonen mellom de

hjelpe familien som helhet og det enkelte individ

involverte personene som er i fokus i terapien, og

til utvikling og vekst. Familieterapeutiske sam-

ikke deres individuelle egenskaper (Jensen, 2009).

taler bør også være en arena hvor de som deltar

Begrunnelsen for å ta i bruk familieterapi er først

får anledning til å lytte til og uttrykke seg overfor

og fremst erkjennelsen av at intet fenomen kan

de andre som er til stede. Til grunn for en slik

ses uavhengig av den konteksten det befinner seg

praksis ligger det en forståelse av at både det

i (Bateson, 1972). Det er også en erkjennelse av at

å lytte og uttrykke seg er like viktige bestand-

alle mennesker påvirkes av og påvirker de men-

deler i en kommunikasjonsprosess (Andersen,

nesker man er i en relasjon til.

1992). Familien er for de fleste den første og

Ut fra et evolusjonsperspektiv er vi som indi-

i mange år den viktigste arena for det å lære

vider avhengige av fellesskap, og dette er bio-

å uttrykke seg og erfare betydningen av å lytte

logisk nedfelt i oss (Bowlby, 2005). Vi er både

til mennesker rundt seg. Det å uttrykke seg og

fysisk og psykologisk avhengige av de relasjonene

å oppleve å bli forstått er av stor betydning for

vi inngår i for å overleve som individer. Denne

barns utvikling av selvforståelse og god psykisk

16

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

helse (Johnsen, Sundet og Torsteinsson, 2000).

som et fellesskap bestående av et heteroseksu-

I sin bok Om høsten skriver Karl Ove Knausgård

elt par med barn. Dette har endret seg betrak-

(2015) dette til sin ennå ufødte datter:

telig (Aarseth, 2018). I dag kan «familier» blant annet bestå av foreldre av samme kjønn. Barna

Tre søsken, en mor og far, det er oss. Det er

kan være adopterte og kommet til med bidrag

familien din. At jeg nevner det først, er fordi

fra sæddonor og surrogatmor. Familier kan også

det er det viktigste. Bra, eller dårlig, varmt eller

bestå av foreldre med barn fra partnernes tidli-

kaldt, strengt eller snilt, det spiller ingen rolle,

gere forhold (Aarseth, 2018). Disse familiene er

det er det viktigste, dette er relasjonene du

ofte kalt «ny-familier» eller «dine, mine og våre

kommer til å se verden gjennom, og som kom-

barn-familier», og mye av familielivet blir bestemt

mer til å forme din oppfatning om nesten alt,

av samværsavtaler mellom tidligere partnere. Det

direkte eller indirekte, både i form av mot-

betyr at det kan variere ganske mye hvor mange

stand og medgang. (s. 14)

som til enhver tid bor sammen. «Ny-familiene» inkluderer ofte flere personer og stemmer enn

Disse velformulerte setningene av Knausgård

den tradisjonelle familien, og krever blant annet

beskriver den enorme og altomfattende betyd-

mer fleksibilitet, improvisasjon, omstillings- og

ning våre nære relasjoner har for hvordan vi

kompromissvilje både av voksne og barn. Det som

oppfatter verden rundt oss, hvordan vi danner

er felles, er at utgangspunktet både for den tradi-

mening, hvordan vi utvikler oss og hvordan vi

sjonelle familien og «ny-familien» er at de base-

oppfatter oss selv. Kort sagt; hvilke mennesker

res på et intimitetsforhold mellom de voksne, og

vi er og utvikler oss til å bli. Ut fra en grunnleg-

at det eksisterer strukturer med en viss stabilitet

gende forståelse av at vi alle inngår i utallige rela-

og kontinuitet (Aarseth, 2018).

sjoner og kontekster er familieterapi en viktig og

Både de mer tradisjonelle familier og «ny-fa-

nyttig tilnærming når mennesker opplever van-

milier» kan ses på som et unikt sosialt system

skeligheter og utfordringer. I dette kapittelet vil

med sine egne strukturer og kommunikasjons-

jeg belyse dette ytterligere ved å beskrive grunn-

mønstre. Disse mønstrene påvirkes av både

leggende antakelser som familieterapi støtter seg

interne og eksterne forhold. Med intern påvirk-

på, er blitt og blir inspirert av, og som også er en

ning menes for eksempel at enkeltindividers tem-

del av terapiformens begrunnelse. Men før dette

perament og alder har betydning for de andre

vil jeg vie noe oppmerksomhet til fenomenet og

i familien. Ekstern påvirkning handler om at

begrepet «familie».

familiesystemet blir påvirket i den konteksten den inngår i, for eksempel av de voksnes arbeidssituasjon, både personlig og samfunnsmessig

HVA ER EN FAMILIE?

økonomi og barnas skolesituasjon. Listene over

For å kunne si noe om hva familieterapi er kan

ulike faktorer er lang og egentlig uendelig. En

det være på sin plass å si noe om hva en familie

definisjon eller beskrivelse av hva en familie er,

er, eller kan være. Den tradisjonelle definisjonen

inkluderer nye samlivsformer fordi den har som

av hva en familie er beskriver som regel en familie

utgangspunkt at alle «familier» eller «systemer»

Kapittel 1: Hva er familieterapi?

utvikler sine unike former for samhandling og

kanskje når familier opplever at et eller flere av

kommunikasjon.

medlemmene viser vansker som på ulike måter

Svaret på hva en familie er (for tiden), er

ses og forstås i lys av samspillet i familien. Det

vanskelig å besvare med en enkel definisjon. Det

kan være foreldre som opplever at de trenger

nærmeste vi sannsynligvis kommer, er at det er

hjelp til å forstå og hjelpe et eller flere barn som

en gruppe mennesker oftest bestående av minst

har psykiske vansker, eller en voksen med psy-

to generasjoner, hvor samhandlingen preges av

kiske vansker og hvor en ønsker å involvere hele

noenlunde etablerte og stabile strukturer, og hvor

familiesystemet i behandlingen (Barstad, 2018).

disse også skiller dem fra andre familier. Familier

Fordi familie er så sammensatt og mange-

kan altså være svært tradisjonelle, i den betyd-

tydig kan en spørre seg om familieterapi som

ningen at de består av mor og far og et eller flere

begrep er like relevant nå som den gangen da

barn, og det kan være familier som består av to

det oppstod. Jeg vil til tross for utfordringene

foreldre av samme kjønn med egne eller adopterte

med å finne presise og dekkende definisjoner

barn. Familier kan også ha som utgangspunkt at

hevde at familieterapi som begrep fremdeles har

det er tre eller flere voksne som lever sammen

relevans og en naturlig plass blant ulike terapi-

i intime relasjoner (polyamorøse forhold) hvor

former. Kanskje burde begrepet utvides språk-

også barn inngår i husholdet (Sheehan, 2009). Et

lig slik at det også omfatter relasjoner som ikke

mulig perspektiv i denne sammenhengen er at

nødvendigvis følger biologiske linjer. Et forslag

hva mennesker oppfatter en familie er, vil variere

til en slik betegnelse kan være «familie- og rela-

ut fra blant annet kulturell tilhørighet og egen

sjonsterapi», som vil omfavne det tradisjonelle

historie og erfaringer. Noen vil kalle familie en

og opprinnelige familiebegrepet og inkludere

institusjon og en av grunnpilarene et samfunn

alle relasjoner. «Familie- og nettverksarbeid»

bygges på. Et perspektiv er at familie kan ses som

er også et begrep som brukes av stadig flere og

en sosial konstruksjon og at dette skjer gjennom

som favner videre. Hovedpoenget er at terapi-

at mennesker aktivt lager mening om hva fami-

formen har både som utgangspunkt og eksplisitt

lie er for dem gjennom sosial utveksling (Mar-

fokus de aktuelle kontekster og relasjoner som de

tins, McNamee og Guanaes-Lorenzi, 2014). Et

hjelpesøkende personer inngår i. Familieterapi

slikt perspektiv tar inn over seg at betydning og

er i denne sammenhengen en fellesbetegnelse

mening vil variere i stor grad. Dette innebærer

som også kan omfatte par- og familieterapi og

at terapeuter som tilbyr familieterapi, bør ha

familierådgivning. Familieterapi er en gren av

et fleksibelt og åpent forhold til hva familie er.

psykoterapi hvor det er fokus på arbeider med familier og par i intime relasjoner i den hensikt å bidra til endring og utvikling (Johnsen

HVA KAN FAMILIETERAPI HJELPE MED?

og Torsteinsson, 2012). Familieterapi ser som

Hva er det så som gjør at familier ønsker fami-

og samhandlingsmønstre mellom medlemmene

lieterapi eller blir henvist til dette? På det spørs-

i familien eller det aktuelle systemet (Johnsen

målet er det mange svar. Det mest opplagte er

og Torsteinsson, 2012). Familieterapi har som

oftest forandring som endring av samhandling

17

18

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

utgangspunkt at nære relasjoner er en viktig

involverer flere personer som er i familie eller

faktor når det gjelder (psykisk) helse (Johnsen

slekt. Betegnelsen brukes mest om samtaler hvor

og Torsteinsson, 2012).

flere generasjoner er til stede i samtalen samti-

I et systemteoretisk perspektiv tas det i seg

dig, for eksempel foreldre og barn. Familieterapi

selv ikke stilling til forskjeller i endringspoten-

er noe mer enn det. Familieterapi kjennetegnes

sialet blant familiens medlemmer, men en søker

ved at de personer som er til stede, blir invitert

å se familien eller det aktuelle systemet som en

til å snakke om relasjonene seg imellom og det

helhet med sin særskilte struktur, logikk, kul-

fellesskapet de utgjør. Familieterapi er altså ikke

tur, historie og måte å samhandle på (Johnsen

individualterapi med tilhørere, men en terapi-

og Torsteinsson, 2012). Senere i boken vil en

form hvor alle deltakere er til stede i kraft av sine

mengde ulike familieterapeutiske tilnærminger

relasjoner til hverandre og hvor det er relasjo-

gi eksempler på hvordan denne forståelsen kan

nene det snakkes om i den hensikt å utvikle eller

utøves i praksis. Noen tilnærminger vektlegger

videreutvikle dem i positiv retning.

familiens historie (Byng-Hall, 1985; Dallos og

Familieterapi som terapi eller behand-

Vetere, 2009), noen familiens strukturelle for-

lingsform benyttes til forskjellige tilstander og

hold (Haley, 1988; Minuchin, 2013) og andre kul-

i mange forskjellige situasjoner. Noen eksempler

turelle og diskursive perspektiver på problemer

er når samspillet i en familie er preget av kon-

(Lundby, 1998; White, 2007; Øfsti, 2010, 2017).

flikter og negativ kommunikasjon og når et eller

Videre er det innen familieterapifeltet utviklet

flere barn i en familie har psykiske vansker som

behandlingsformer og tilnærminger som har

for eksempel spiseforstyrrelser, angst, ADHD og

det vesentligste fokus på språklig samhandling

atferdsvansker (Carr, 2009a, 2009b). De grunn-

(Anderson, 2003) og andre hvordan språket

leggende ideer og forståelsesmåter knyttet til

påvirker problemutvikling og problemløsing

relasjon og kontekst gjør den egnet til å belyse

(de Shazer, 1988). Det finnes også familietera-

endring og utvikling også i organisasjoner som

peutiske retninger som igjen vektlegger emosjo-

større eller mindre kollegagrupper.

ner som det grunnleggende element (Greenberg og Johnsen, 1993; Johnson, 2011). Som de ulike kapitlene vil vise er det her et mangfold av forståelser og teoretiske begrunnelser, og disse kan til dels virke motstridende.

NOEN GRUNNLEGGENDE TEORETISKE ANTAKELSER FAMILIETERAPI BASERES PÅ

Familieterapifeltet har aldri vært et fagfelt

I stedet for å avdekke årsaken til at et problem

uten brytninger og debatter, og har alltid omfat-

oppstod ved å lete i fortiden til hvert enkelt

tet praksiser som er veldig forskjellige. Felles

familiemedlem bidrar det relasjonelle familie-

er utgangspunktet hvor kontekst og relasjon

perspektivet til å hjelpe familieterapeuten til

ses på som essensielt for både å forstå og bistå

å rette oppmerksomheten mot samspillsmøn-

mennesker i vanskelige og utfordrende situa-

stre slik de for tiden viser seg, familiens sam-

sjoner. Familieterapi benyttes ofte som både

konstruksjon av mening, og dens historie

betegnelse på forskjellige samtaleformer som

(Haartveit og Jensen, 2004). Mennesker som har

Kapittel 1: Hva er familieterapi?

mye med hverandre å gjøre over tid, utvikler

således skjerpe motsetningene og sannsynligvis

samhandlingsmønstre som viser seg som rela-

øke konfliktnivået. Problemer som opptrer som

tivt stabile måter handle og snakke sammen på.

del av et samhandlingsmønster i familielivet,

Samhandlingsmønstre, familiens normer, kultur

er ofte forbundet med tilpasningsutfordringer

og atferd som terapeuten observerer og engasje-

overfor miljø eller forandringer i tilværelsen

rer seg i, kan bli forstått som konteksten for det

(McGoldrick, Carter og Nydia, 2011). Eksempler

presenterte problem. Handlinger blir forsterket

på dette er familier med ungdom som opplever at

eller reduseres som følge av positiv eller negativ

grenser og regler ikke endres i takt med behov for

feedback i det som innen systemteori kalles en

og ønsker om selvstendighet og at en større del

feedbacksløyfe (Watzlawick, Beavin Bavelas og

av livet leves utenfor familien. Ungdommer vil

Jackson, 1967). Ut fra en slik forståelse vil en

i en slik situasjon ofte protestere mot dette ved

handling møtes med en positiv eller negativ til-

å utfordre foreldrenes grenser ved for eksempel

bakemelding (feedback) hvor positiv feedback

å bryte familiens regler om innetid, språkbruk

kan føre til endring og negativ feedback medfø-

osv. (McGoldrick et al., 2011).

rer ingen forandring og stabilitet (Watzlawick

I de fleste kulturer vi kjenner har det eksis-

et al., 1967). Samspill ut fra et slikt perspektiv

tert og eksisterer det måter å hjelpe familier

består altså av negativ og positiv feedback og

og enkeltindivider med forskjellige problemer.

utgjør sirkulære samhandlingsmønstre. Det vil

Disse måtene å hjelpe på kan noen ganger ta

si at handlinger forsterkes eller reduseres ut fra

form av ritualer og mer eller mindre beskrevne

den responsen den gis. Dette er en sirkulær måte

prosedyrer og inkluderer ofte den utvidete fami-

å forstå samspill på og er en annen måte å forstå

lien og også medlemmer i samfunnet som ikke

menneskelig kommunikasjon (i vid forstand) enn

er i slekt med den aktuelle familien, men som

en årsak–virking-forståelse (lineær) og skiller seg

har en mer eller mindre formell rolle som hjel-

fra denne ved at det å finne en eller flere årsa-

per. Ut fra aktuell situasjon kunne dette være

ker til et problem ikke er det som er i fokus. En

en prest, huslege, klok kone, medisinmann

familieterapeut som arbeider etter en forståelse

eller andre med autoritet og nødvendig tillit til

slik den er beskrevet ovenfor, vil rette oppmerk-

å kunne bidra til hjelp og eventuelle løsninger

somhet og fokus mot relasjonene mellom de som

i en vanskelig situasjon. Det er altså ikke noe nytt

inngår i et samspill, for eksempel i en familie

at mennesker har vendt seg utover til familie og

(Jensen og Ulleberg, 2011), og vil være nysgjer-

andre steder etter hjelp i vanskelige situasjoner.

rig på hvilke faktorer som forsterker familiens

Ut fra dette kan det sies at familieterapi utgår

problem(er) og hva som reduserer det. Et barn

fra en gammel tradisjon og forståelse av at det

kan utfordre foreldre ved ikke å overholde regler

er hjelp å finne ved å snakke med noen «andre»

for innetider eller dataspilling. Foreldrene kan

utenfor det systemet man inngår i til daglig. Det

reagere på dette på mange måter ved for eksem-

innebærer også en forståelse av at det er ønskelig

pel å gi enda strammere rammer og innskrenke

at det finnes personer med tillit og kunnskap

friheten ytterligere. Ungdommens respons på

om mellommenneskelige forhold som kan være

dette kan være å utfordre grensene ytterligere og

til hjelp.

19

20

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

Familieterapi som fagfelt er relativt ungt, og

1985). Milanoteamet ble i begynnelsen av sin

er inspirert og påvirket av systemteorier (von

systemiske periode veiledet av Paul Watzla-

Bertalanffy, 1972) og kommunikasjonsteorier

wick og videreutviklet systemisk familieterapi.

(Bateson et al., 1956). Von Bertalanffy (1972)

Utviklingen av metoder som sirkulær spørring,

introduserte den generelle systemteori i 1945.

hypotesedannelse, paradoksale intervensjoner er

Systemteorien har hatt stor innflytelse innen

eksempler på kliniske arbeidsmåter som baseres

flere vitenskapsområder og fikk også innpass

på sirkulær forståelse og systemteori (Campbell,

innen forståelsen av mellommenneskelige pro-

1985). Milanoteamet tok også opp i seg en forstå-

sesser. Så også blant familieterapiens pionerer

else hvor også terapeutene ble forstått som en del

representert ved blant andre Gregory Bateson

av systemet. Dette ble kalt 2. ordens kyberne-

(1972) og Paul Watzlawick et al. (1967). På dette

tisk systemisk familieterapi (Hoffman, 1981). En

tidspunktet var familieterapifeltet sterkt påvir-

bærende idé i den forbindelse er at observatøren

ket av modernismen. Ved hjelp av familietera-

er en del av det observerte systemet på en slik

peutiske tilnærminger og modeller bygd på sirku-

måte at objektivitet ikke er mulig. Familietera-

lær forståelse ble det forsøkt å finne lineære svar.

pifeltets omfavnelse av disse ideene betydde et

Familieterapeutenes oppgaver var langt på vei

oppgjør med ekspertrollen.

å finne feil i familiesystemene, og bidra til å rette

Familieterapien har hatt en lang og interes-

disse opp. Det kunne dreie seg om måten familier

sant vandring mellom ulike filosofiske ståsteder

kommuniserte på (Minuchin, 2013), forstyrrelser

og posisjoner. Disse har bidratt med mange krea-

i hierarkiet (Haley, 1988) eller ubalanse mellom

tive innspill. Familieterapifeltet har siden 90-tal-

familiens sub-systemer (Minuchin, 2013). Man

let latt seg inspirere av det narrative perspektiv,

kan si at familieterapifeltet i denne første tiden

og historiemetaforen har erstattet kybernetiske

befant seg i en modernistisk forståelse, det vil si

og systemteoretiske metaforer. Feltet har beveget

at analysemodellene hadde som formål å finne

seg fra et modernistisk syn, via konstruktivis-

feil i kommunikasjon og samspill for så å tilby

men, til det sosialkonstruksjonistiske perspektiv

intervensjoner som kunne rette på feilene. Det

(Haartveit og Jensen, 2004). Ut fra et modernis-

oppstod mange terapimodeller som innrettet seg

tisk perspektiv kan man hevde at alt kan forstås

etter denne måten å tenke på. Terapeuten ble

hvis man deler opp i tilstrekkelige små deler

ansett som ekspert som kunne avsløre hvilke fak-

(Haartveit og Jensen, 2004). Innen konstrukti-

torer som påvirket og styrte det systemet (fami-

vismen er hovedtanken at det ikke finnes noen

lien) man hadde foran seg. Målet var å diagnosti-

objektiv virkelighet, kun subjektive og individu-

sere feilfunksjoner og administrere tiltak for å få

elle erfaringer og opplevelser (von Glaserfeldt,

systemet til å fungere igjen.

1988). I sosialkonstruksjonismen er historier og

Familieterapi inspirert og påvirket av system-

det språklige aspektet vesentlig sammen med at

og kommunikasjonsteorier hadde sitt utspring

mening skapes relasjonelt i en sosiokulturell-his-

i fagmiljøer tilhørende i Nord-Amerika. Det var

torisk kontekst (Gergen og Gergen, 2005).

det senere kalte «Milanoteamet» som er kjent

Familieterapifeltet har utviklet seg som

for å bringe ideene over til Europa (Campbell,

fagfelt og gjør det stadig. Feltet består også av

Kapittel 1: Hva er familieterapi?

teoretikere og praktikere som har relatert seg

hvor respons (feedback) blir sett på som en faktor

tydeligere til psykologisk kunnskap som for

som sørger for både stabilitet og forandring. Den

eksempel tilknytningsteori (Bowlby, 2005) og

sirkulære kausaliteten som utspiller seg mellom

selv-psykologi (Johnsen, Sundet og Torsteins-

mennesker i en familie eller annen gruppe av

son, 2000). Den australske sosialarbeideren,

mennesker, tvinger familieterapeuter til å foku-

familieterapeuten og forfatteren Carmel Flas-

sere på familieprosesser og samhandling heller

kas (2002) skriver i sin bok Family Therapy

enn å søke lineære forklaringer. Et eksempel

Beyond Postmodernism om familieterapiens for-

på en lineær forklaring vil være at terapeuten

hold til psykoanalytiske begreper som overfø-

forklarer familiens vansker med et eller flere

ring, motoverføring og projektiv identifikasjon.

av individenes beskrevne egenskaper som for

I boken drøfter Flaskas postmodernismen og

eksempel fars eller mors temperament, psykia-

drøfter dens begrensninger og mulige anvendelse

triske diagnose eller et barns gjennomgripende

av de omtalte psykoanalytiske begreper. Dette er

utviklingsforstyrrelse. En systemisk orientert

eksempler på at fagfeltet familieterapi stadig er

familieterapeut vil innlemme slike faktorer og se

i utvikling og influeres både av godt befestede

dem i sammenheng med hvordan familien eller

teorier og terapiformer og strømninger i tiden.

gruppen kommuniserer og organiserer seg. En

Andre eksempler på det samme er mentalisings-

slik forståelse finner også støtte i et sosialkon-

basert familieterapi som kombinerer systemisk

struksjonistisk perspektiv hvor nettopp den i vid

teori og mentaliseringsbasert terapi (Asen og

forstand språklige utvekslingen som skjer mel-

Fonagy, 2012).

lom mennesker i kortere eller lengre samhandlingssekvenser, er det som oppfattes som det vi kan forholde oss til. Hva betyr så dette i praksis?

FAM ILIETERAPEUTISK PRAKSIS I ET RELASJONS­ OG SYSTEMISK PERSPEKTIV

Dette kan forsøksvis oppsummeres i tre punkter: 1

Det som blir erfart i terapitimene, er delt og

Familieterapi som arbeidsform kan baseres på

kan tas med og arbeides videre med hjemme,

ulike grunnlagsteorier hvor systemteori er én

i motsetning til ved individualterapi, hvor et

og psykodynamisk teori er en annen. Hva er så

av familiemedlemmene vender tilbake til et

særegent med systemisk familieterapi i forhold

familiesystem som ikke har hatt tilsvarende

til andre terapiformer? En familieterapeut som

erfaringer.

arbeider ut fra et systemisk perspektiv, neglisje-

2 Nye måter å samhandle på skapes i tera-

rer ikke betydningen av individuelle psykologiske

pirommet og kan tas i bruk umiddelbart

prosesser, men vil ta et videre perspektiv ved

i hjemmesituasjonen.

å anse at individuell atferd forstås bedre når den

3 Det kan arbeides både med samspillet og

vises innenfor de primære eller viktige sosiale

med meningssystemet som dette samspillet

systemer individet er en del av (Haartveit og

inngår i, og på den måten skapes sammen-

Jensen, 2004). Denne forståelsen baseres som

hengende felles forståelse av tilknytningsre-

beskrevet ovenfor på et kybernetisk perspektiv

lasjonene i familien.

21

22

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

Disse tre punktene er overlappende og uttrykker

For eksempel vil en individuell terapeutisk til-

mye likt. Hensikten med inndelingen er å poeng-

nærming til behandling av tvangslidelser basert

tere at det dreier seg om tre ulike nivåer; nemlig

på kognitiv atferdsterapi kunne involvere den

delt erfaring, samskapte nye måter å handle og

identifiserte pasientens familie med utgangs-

snakke sammen på, og felles forståelse.

punkt i delt erfaring, samskape nye måter å handle og snakke sammen på, og gi en felles forståelse. Disse systemiske og relasjonsorienterte

AVSLUTTENDE KOMMENTARER

elementene kan med få grep kombineres med

Et viktig tema som er knyttet til familieterapi,

kognitiv atferdsterapi og de fleste andre terapi-

er dets forhold til andre terapeutiske skoleret-

former. Det viktigste grepet vil være å inkludere

ninger som for eksempel kognitiv atferdsterapi

familiemedlemmer og andre nærstående og vik-

og psykodynamisk orienterte terapiretninger.

tige personer i behandlingen. Dette vil medføre

Er familieterapi så særegent at den hverken

at erfaringer knyttet til forståelse av tvangshand-

kan sammenlignes eller kombineres med andre

lingene, endringsforsøk og samhandling vil deles.

terapeutiske retninger? Som det går frem av det

Dette har potensial i seg til å øke mulighetene for

som er skrevet ovenfor, er systemiske og sosial-

å utvikle en felles forståelse av utfordringene og

konstruksjonistiske ideer og synsmåter først og

en samlet strategi for å løse dem. Familieterapi

fremst måter å forstå vår væren i verden på (epis-

innebærer først og fremst å bringe sammen alle

temologisk ståsted) som innebærer vektlegging

gode krefter for å bidra til utvikling og problem-

av kontekst, relasjon og språklig samkonstruk-

løsning for familier og enkeltindivider. Fami-

sjon. Grunnleggerne av Milanoteamet var alle

lieterapi og forskning blir beskrevet i kapittel 9

utdannet psykoanalytikere. Inspirert av kommu-

i denne boken, men jeg vil her kort nevne at flere

nikasjons- og systemteorier (Watzlawick et al.,

års forskning viser at familieterapi hjelper for

1967) utarbeidet de en behandlingsmodell basert

barn, ungdom og voksne som opplever et vidt

på disse nye ideene. Avstanden mellom deres

spekter av vanskeligheter (Carr, 2000a, b, 2009a,

opprinnelige utdannelse og terapeutiske praksis

b; Stratton, 2011). På bakgrunn av dette er det

var enorm, og skiftet betydde en stor omveltning

grunn til å argumentere for at familieterapi

av tenke- og arbeidsmåter. Milanoteamet ble

i sine forskjellige utforminger har en nødvendig

visstnok spurt om dette ved en anledning, og

og selvfølgelig plass blant de terapiformer som

overraskende nok svarte de da nei. De svarte at

mennesker som opplever ulike typer utfordringer

de ikke forkastet sin opprinnelige psykoanaly-

og vanskeligheter, kan velge i.

tiske skolering, men at de brukte denne kunnskapen på en ny måte. Det var ikke snakk om

Spørsmål til refleksjon

å forkaste all tidligere kunnskap, men å legge

1

familieterapi bør være en tilgjengelig tjeneste

det nye til det gamle.

i helsevesenet?

På bakgrunn av denne historien kan det argumenteres for at familieterapi kan utøves i kombinasjon med andre terapeutiske skoleretninger.

Hvilke begrunnelser kan du tenke deg for at

2

I hvilke ulike sammenhenger tenker du at familieterapi kan være et viktig og nyttig tilbud?

Kapittel 1: Hva er familieterapi?

3

Ta utgangspunkt i dagens samfunn hvor mange forskjellige måter å være familie på finnes, og reflekter med utgangspunkt i dette over hvilke utfordringer familieterapeuter kan stå overfor.

REFERANSER Andersen, T. (1992). Mellom-menneskelige forhold, språk og forståelse. Fokus på familien, 20(1), 33–43.

Anderson, H. (2003). Samtale, sprog og terapi. Et postmoderne perspektiv. København: Hans Reitzels forlag.

Asen, E. og Fonagy, P. (2012). Mentalization-based therapeutic interventions for families. Journal of Family Therapy, 34(4), 347–370. doi:10.1111/j.14676427.2011.00552.x Barstad, B. (2018). 50 år med familiebehandling i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helesevern for voksne. Fokus på familien, 46(3), 171–179. doi:10.18261/ issn.0807-7487-2018-03-02 Bateson, G. (1972). Steps to an Ecology of Mind: Collected Essays in Anthropology, Psychiatry, Evolution, and Epistemology. Chicago, IL: University of Chicago Press.

Bateson, G., Jackson, D.D., Haley, J. og Weakland, J. (1956). Toward a theory of schizophrenia. Behavioral Sciences, 1(4), 251–254. doi:10.1002/bs.3830010402 Bowlby, J. (2005). A Secure Base: Clinical Applications of Attachment Theory. London: Routledge.

Byng-Hall, J. (1985). The family script: a useful bridge between theory and practice. Journal of Family Therapy, 7(3), 301–305. doi:10.1046/j.1985.00688.x Campbell, D. (1985). Applications of Systemic Family Therapy: The Milan Approach. London: Grune & Stratton.

Carr, A. (2000a). Evidence-based practice in family therapy and systemic consultation. Journal of Family Therapy, 22(1), 29–60. doi:10.1111/1467-6427.00137 Carr, A. (2000b). Evidence-based practice in family therapy and systemic consultation II: adult focused problems. Journal of Family Therapy, 22(1), 273–295. doi:10.1111/1467-6427.00152 Carr, A. (2009a). The effectiveness of family therapy and systemic interventions for child focused problems.

Journal of Family Therapy, 31(1), 3–45. doi:10.1111/ j.1467-6427.2008.00451.x Carr, A. (2009b). The effectiveness of family therapy and systemic interventions for adult focused problems.

Journal of Family Therapy, 31(1), 46–74. doi:10.1111/ j.1467-6427.2008.00452.x Dallos, R. og Vetere, A. (2009). Systemic Therapy and Attachment Narratives: Applications in a Range of Settings. London: Routledge.

De Shazer, S. (1988). Clues: Investigating Solutions in Brief Therapy. New York: W.W. Norton.

Flaskas, C.P. (2002). Family Therapy Beyond Postmodernism: Practice Challenges Theory. East Sussex: Routledge. doi:10.4324/9780203360699 Gergen, K. og Gergen, M. (2005). Social konstruksjon ind i samtalen. Århus: Dansk psykologisk forlag.

Greenberg, L. og Johnsen, S. (1993). Emotion Focused Therapy for Couples. New York: Guilford Publications.

Haley, J. (1988). Flytta hemifrån: Familjterapi med størda ungdommar. Stockholm: Natur och kultur.

Hoffman, L. (1981). The Foundations of Family Therapy.

New York: Basic Books.

Haartveit, H. og Jensen, P. (2004). Familien – pluss én: Innføring i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget.

Jensen, P. (2009). Ansikt til ansikt. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jensen, P. og Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Johnsen, A. og Torsteinsson V.W. (2012). Lærebok i familieterapi. Oslo: Universitetsforlaget.

Johnsen, A., Sundet, R. og Torsteinsson, V.W. (2000).

Samspill og selvopplevelse: Nye veier i relasjonsorienterte terapier. Oslo: Tano Aschehoug.

Johnson, S. (2011). Hold Me Tight. London: Piatkus.

Knausgård, K.O. (2015). Om høsten. Oslo: Oktober forlag.

Lundby, G. (1998). Historier og terapi: Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Oslo: Tano Aschehoug.

Martins, P.P.S., McNamee, S. og Guanaes-Lorenzi, C. (2014). Family as a discoursive achievement: a relational account. Marriage & Family Review, 50(7), 621–637. doi:10.1080/01494929.2014.938290 McGoldrick, M., Carter, B.A. og Nydia., A.G.P. (2011).

Expanded Family Life Cycle: Individual, Family, and Social Perspectives. Boston: Allyn and Bacon.

Minuchin, S. (2013). Families and Family Therapy. London: Routledge.

Sheehan, J. (2009). Å nedtone betydningen av paret som idé når det gjelder intime relasjoner mellom voksne; implikasjoner for familieterapiens teori og praksis.

Fokus på familien, 37(2), 99–113.

Stratton, P. (2011). The evidence base of systemic family and couples therapies. The Association for Family Therapy & Systemic Practice. Hentet 08.03.2019 fra http://www.aft.org.uk/SpringboardWebApp/userfiles/aft/file/Training/EvidenceBaseofSystemicFamilyandCouplesTherapies(Jan2011).pdf Watzlawick, P., Beavin Bavelas, J. og Jackson, D.D. (1967).

Pragmatics of Human Communication: A Study of Interactional Patterns, Pathologies and Paradoxes. New York: W.W. Norton.

23

24

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

White, M. (2007). Maps of Narrative Practice. New York: W.W. Norton. von Bertalanffy, L. (1972). The history and status of general systems theory. The Academy of Management Journal, 15(4), 407–426. doi:10.5465/255139 von Glaserfeldt, E. (1988). Constructivism as a scientific method. Scientific Reasoning Research Institute Newsletter, 3(2), 8–9.

Øfsti, A. (2010). Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Oslo: Universitetsforlaget. Øfsti, A. (2017). Diskursive perspektiver i parterapi.

I: O. Ness (red.), Håndbok i parterapi (s. 299–310).

Bergen: Fagbokforlaget.

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring – sosiologiske perspektiver. Fokus på familien, 2(48), 84–102. doi:10.18261/issn.0807-7487-2018-01-02

Kapittel 2

FAMILIETERAPIENS HISTORIE Vigdis Wie Torsteinsson

INNLEDNING

nye muligheter. Det som kjennetegnet alle som

Å skrive familieterapiens historie byr på mange

arbeidet fram ulike familieterapeutiske vinklin-

utfordringer. For hvor begynner egentlig en

ger, var erkjennelsen av at alle menneskelige pro-

slik historie? Svaret vil sikkert være avhengig

blemer i bunn og grunn er interpersonlige og

av hvilket skråblikk den som svarer har på fami-

trenger at vi forholder oss til dem med metoder

lieterapien som tradisjon og tilnærmingsmåte.

som direkte adresserer relasjoner mellom men-

Begynte familieterapien med John Bowlbys invi-

nesker. Salvador Minuchin (1967), som i etter-

tasjoner av foreldre som satt på venterommet

tiden krediteres som den som utviklet den struk-

inn i timen med ungdommen? Eller begynte den

turelle familieterapien (se kapittel 10), arbeidet

med erfaringene med mindre virksom institu-

på en skole for gutter med atferdsvansker. Han

sjonsbehandling av barn og ungdom, som raskt

så tidlig at det ble vanskelig å hjelpe disse gut-

falt ut av de endringene som de hadde fått til når

tene uten å involvere familiene. Derfor startet

de kom hjem til sin vante kontekst? Andre ver-

han på 60-tallet med å invitere til samarbeid

denskrig brakte med seg teknologi. Var det krigs-

med familiene. På samme måten beskriver

teknologien som ble utviklet for å få bomber til

Mara Selvini Palazzoli, en av de fire som dan-

å treffe målet ved hjelp av feedbacksystemer som

net Milanoteamet (se kapittel 11) og utviklet

åpnet nye muligheter? Eller var det de store, teo-

den systemiske familieterapien, frustrasjon over

retiske nyformuleringene som kybernetikk og

manglende effekt av intervensjoner rettet mot

systemteori, utviklet på helt andre fagområder

unge kvinner med alvorlige spiseforstyrrelser

enn i det praktiske, terapeutiske arbeidet, som

(Selvini Palazzoli, 1974). Til tross for et parallelt

var utslagsgivende?

arbeid med individualterapi for ungdommene

Kanskje ligger svaret i en kombinasjon av

og foreldreterapi var resultatene dårlige. Så dår-

disse faktorene. Noen opplevde et behov, og

lige at Selvini Palazzoli erklærte at det var helt

brukte de nye teoretiske rammene til å skape

nødvendig å utvikle nye måter å arbeide på. For

26

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

henne virket det meningsløst at all den energien

Teoriene som bidro til reformuleringene, fant

som ble lagt ned i det terapeutiske arbeidet, ikke

man på flere steder. Systemteoriene dukket opp

skulle føre til bedre resultater.

på 40-tallet og vakte stor interesse i mange fagmi-

Den etablerte arbeidsformen på 50-tallet var

ljøer på 1940-, 50- og 60-tallet. Begrepet «generell

psykoanalyse. Atferdsterapien var i ferd med

systemteori» ble formulert av biologen Ludwig

å etablere seg på samme tid. Begge disse arbeids-

von Bertalanffy (1968). Og når han erklærte at

formene er i prinsippet individuelle, selv om de

«helheten er mer enn summen av delene», betød

er grunnleggende forskjellige. Mens psykoana-

det at når du forholder deg til et relasjonelt sys-

lysen i stor grad bygde på å bidra til å utvikle

tem, dukker det opp nye egenskaper, fenomener

(utvide) den enkeltes innsikt i det som lå bak

som du ikke kan se når du legger sammen beskri-

en uønsket reaksjonsmåte, var atferdsterapiens

velser av enkeltpersonene som inngår i systemet.

virksomme element kontroll over forsterknings-

I tillegg ble begrepet kybernetikk sentralt i den

betingelsene for (eller konsekvensene av) en

nye teoriutviklingen, lansert av matematikeren

bestemt atferd. Den kognitive terapien var også

Norbert Wiener (1948). Han var i utgangspunk-

i støpeskjeen, basert på en misnøye med atferds-

tet opptatt av hvordan informasjon utveksles,

terapiens syn på den menneskelige bevissthet

og hvordan feedback-mekanismer kunne skape

som en «black box» hvor innholdet ikke hadde

selvregulerende systemer. Et eksempel på et

noen praktisk betydning for konkret endrings-

slikt selvregulerende system er kroppstempe-

arbeid. Ingen av disse hadde fokus på å arbeide

raturen, som holdes på 37 grader selv om luft-

med gjensidigheten i enkeltpersoners etablerte

temperaturen i omgivelsene varierer. Som del

relasjonelle kontekst. Terapifeltet trengte nye

av et system var man i en viss forstand under-

teoretiske rammer som kunne skape utgangs-

lagt systemet. Bateson brukte i boken Steps to an

punkt for ny praksis.

Ecology of Mind fra 1972 logikken til Anonyme Alkoholikere for å illustrere dette poenget. Han beskriver hvordan misbruket ofte går i sykluser,

NYE TEORETISKE FORSTÅELSESRAMMER

hvor man slåss mot alkoholen, skaper avstand,

I det kliniske arbeid trengte man dermed først og

pviljen, og man blir dratt inn i en ny misbruks-

fremst nye måter å forstå helheter på. Når ung-

periode. Her er en sentral del av ideologien at

dom som etter langvarig institusjonsbehandling

misbrukeren må erkjenne at han eller hun i en

raskt falt tilbake til gamle vanskeligheter når de

viss forstand er underlagt et system med alko-

ble utskrevet, måtte det vel ha noe å gjøre med

holen som en viktig del, og at man som del av

den konteksten de levde i? Og hvordan skulle

et system aldri kan ta kontrollen over systemet

du som terapeut forholde deg, hvilken ramme

som helhet. På den måten ble det forståelig at en

skulle du forstå i, når problemet måtte behand-

individuell intervensjon ikke hadde mulighet til

les som en del av en relasjonell kontekst? Her

å skape forandring i systemet som helhet, det var

trengte man teorier som fulgte prinsippet om

forutsigbart at den hjemvendte ungdommen kom

at «helheten er mer enn summen av delene».

til å gjenetablere gamle handlingsmønstre i den

men når avstanden blir for stor minsker kam-

Kapittel 2: Familieterapiens historie

samme konteksten. Individets måte å handle,

til schizofreni. De fant gjennom studier av kom-

forstå, forholde seg til verden på var en konse-

munikasjon at det fantes paradokser i samspillet

kvens av hans eller hennes tilhørighet til et eller

mellom den som var preget av schizofrenien og

flere kollektiv. Ingen menneskelig handling, intet

hans eller hennes familie. Dermed bekreftet de

utsagn er forståelig uten at vi forstår den kontek-

ideen om at forstyrrelsen på en eller annen måte

sten handlingen eller utsagnet hører hjemme i.

fantes i kommunikasjonen i familien, og at den

Systemteoriene kan ikke ses uten kommu-

identifiserte pasienten ga uttrykk for disse fami-

nikasjonsteoriene, som utviklet seg parallelt.

liære forstyrrelsene. Begrepene «double bind» og

Klassikeren på kommunikasjonsfeltet i fami-

doble budskap stammer fra denne forskningen

lieterapien har vært Watzlawick, Beavin og

(Ruesch og Bateson, 1951). Dobbeltbindingen er

Jacksons Pragmatics of Human Communication

en kommunikasjonsform som låser mennesker

(1968). Her utvikles ideen om at menneskelige

i en posisjon som det ikke går an å komme ut

problemer er en konsekvens av måten vi kom-

av, og som preger personens væremåte på en

muniserer på, ikke av individuelle psykologiske

hemmende måte. Palo Alto-gruppen ble oppløst

vanskeligheter. Denne grunnforståelsen gjen-

i 1967. Doble budskap og dobbeltbinding kunne

nomsyrer familieterapiens første tiår.

allikevel ikke forklare forekomsten av psykoser.

Ideene fikk et videre liv i mange forskjellige kontekster. Don Jackson publiserte artikkelen

OVERSETTELSESARBEIDET

«The question of family homeostasis» i 1957.

De teoretiske begrepene er begreper og teo-

I 1958 etablerte han Mental Research Institute

rier som i utgangpunktet ble utviklet for helt

(MRI). Målsettingen for MRI (se kapittel 12)

andre kontekster enn arbeid med menneskelige

var å fremme forståelsen av hvordan kunnskap

relasjoner. Det ble nedlagt mye arbeid i å over-

om interaksjon gjør det mulig for oss å forstå og

sette dem til en mellommenneskelig kontekst,

å løse menneskelige problemer både i familier

selv om familieterapien senere er kritisert for

og i større sosiale systemer. Her var mange av

å hente teorier og metaforer fra menneskefrem-

dem som etter hvert skulle komme til å prege et

mede kontekster (Kirkebøen, 1993). Forskere og

stort fagfelt innom, blant andre Jay Haley, Paul

terapeuter skapte et diskusjonsforum (Macey-

Watzlawick, Virginia Satir, Ronald. D. Laing,

konferansene) for i fellesskap å gjøre disse nye

Irvin Yalom og Salvador Minuchin (Watzlawick,

tankene anvendbare også i behandling av psy-

Weakland og Fisch, 1974).

kiske vansker. En av de ledende forskerne på

Den første bølgen av teoribygging i familie-

området var Gregory Bateson, kulturantropolog

terapifeltet var i stor grad basert på ideen om

og filosof. I 1952 samlet han en gruppe bestående

familien som et selvregulerende, homeostatisk

av Jay Haley, John Weakland og William Fry.

system. Systemers primære oppgave var å opp-

Sammen dannet de et forskerteam i Palo Alto

rettholde seg selv, sørge for at systemet over-

i California. Litt senere sluttet også Don Jackson

levde, forble stabile organiseringer. Et barns

seg til gruppen. De var i utgangspunktet interes-

vanskeligheter kunne ses som et bidrag til å holde

sert i forskning om psykiske og sosiale grunner

foreldrene, og dermed også familien, sammen.

27

28

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

Derfor var individuell behandling nytteløs – selv

annen måte. Barn trengte foreldre som kunne gi

om individet kunne endre seg i en annen kon-

rammer, være ansvarlige personer som ga barna

tekst, for eksempel gjennom en innleggelse, ville

veiledning i hvordan de skulle ta seg frem i til-

disse forandringene ikke kunne opprettholdes

værelsen. Hans utgangspunkt var at det finnes

når individet vendte tilbake til sin opprinnelige

en optimal familiestruktur for barn å vokse opp

relasjonelle sammenheng. Ideer om at sympto-

i. Problemer oppstod fordi organiseringen hadde

mer hadde en funksjon var også sentrale. Dette

mangler som gjorde at barna utviklet proble-

sammenfaller med en funksjonalistisk bølge

mer. En problematisk organisering kunne for

i samfunnsvitenskapen generelt, først og fremst

eksempel være at mor og et barn hadde skapt en

representert ved Talcott Parsons (1967) og Robert

allianse som holdt far utenfor alle viktige beslut-

Merton (1968). Et barn kunne få angstproblemer

ninger. Den terapeutiske oppgaven var å hjelpe

som en respons på foreldrenes vanskeligheter.

familien tilbake til et holdbart hierarki hvor for-

Etter hvert kunne barnets problemer gjøre det

eldrene sammen var ansvarlige for familien og

mulig for foreldrene å slippe å forholde seg til

stod sammen i forhold til barna. På den måten

sine egne utfordringer. Homeostase og funksjon

representerte Minuchin et normativt perspektiv

henger dermed sammen: Symptomenes funksjon

på familiers fungering.

var også å opprettholde status quo.

Den strategiske familieterapien er knyttet til Jay Haleys navn. Haley arbeidet først i Batesons gruppe i Palo Alto med observasjon av kommuni-

STRUKTURELL OG STRATEGISK FAMILIETERAPI

kasjon i familier med schizofreni. Deretter arbei-

De viktigste formuleringene av nye terapeu-

i mange år, før han flyttet til Washington og dan-

tiske rammer i denne perioden var strukturell

net Family Therapy Institute sammen med Cloe

og strategisk familieterapi. Disse arbeidsfor-

Madanes. Den strategiske terapien bærer preg av

mene er først og fremst knyttet til to viktige

mange år med observasjon av kommunikasjon

gründere: Salvador Minuchin og Jay Haley.

(Haley, 1963). Den strategiske terapeuten forstår

Salvador Minuchin (1967) hadde som nevnt

symptomer som et manglende samsvar mellom

først sitt praktiske virke ved en skole for gut-

de manifeste og de underliggende nivåer i kom-

ter med atferdsvansker. Han så at guttene kom

munikasjonen, og som et forsøk på å få en slags

fra hjem med enslige mødre som strevde med

kontroll i interpersonlige relasjoner. Haley var

økonomiske og sosiale utfordringer og store

i stor grad opptatt av makt- og kontrollaspektet

barneflokker. De hadde ofte to jobber for å sikre

i kommunikasjon. Problemer er uttrykk for dys-

familiens økonomi, og hadde rett og slett ikke

funksjonelle handlings- og kommunikasjonsmøn-

tid nok til å være en ansvarlig styrende forelder

stre. De starter som et forsøk på å løse et problem,

i disse guttenes liv. Fedrene var stort sett fravæ-

men ender opp som et fastlåst interaksjonsmøn-

rende. Fra Minuchins perspektiv ble det tydelig

ster. Løsningen blir kort sagt problemet. En stra-

at konteksten guttene kom fra, måtte endres for

tegisk terapeut er ikke opptatt av hvorfor disse

at de skulle få støtte til å håndtere livet sitt på en

sirklene utviklet seg, men hvordan de fungerer.

det han sammen med Minuchin i Philadelphia

Kapittel 2: Familieterapiens historie

mulighetene for å opprettholde fastlåste mønstre,

FORSTÅELSEN AV SYSTEMBEGREPET ENDRER SEG

slik at problemet dermed vil forsvinne.

De første familieterapiretningene var altså

Terapeuten intervenerer aktivt for å blokkere

Den strategiske terapien kalles også «pro-

opptatt av å avgrense familien som system.

blem-solving therapy» (Haley, 1976) fordi den

Kjernefamilien var innenfor, verden var uten-

i stor grad begrenser seg til å løse det problemet

for. Den lukkede grensen pekte mot stabilitet,

familien presenterer. Problemet beskrives nøye,

homeostase. Derfor var individualterapeutiske

opprettholdende faktorer kartlegges. Redefine-

strategier lite nyttige: Systemet trakk alt og alle

ring, paradokser og hjemmeoppgaver er viktige

mot opprettholdelse av seg selv, mot at alt skulle

ingredienser, og mål defineres som en serie skritt.

være som det hadde vært. Dette betød også at

Terapien avsluttes umiddelbart når problemet er

terapeuten var en utenforstående, en som kunne

borte. Både Minuchin og Haley var opptatt av

observere fra sidelinjen, og som gjennom sine

å være aktive, intervenerende terapeuter som

intervensjoner kunne kontrollere handlingene

tok ansvar for å igangsette prosesser som kunne

i systemet fra sin posisjon. Det man tok tak i for

skape forandring. Terapeuten var eksperten som

å skape endring, var handlinger, interaksjoner.

skulle løse problemene systemet hadde skapt,

Etter hvert ble dette paradigmet trukket i tvil.

og som gjennom sine aktive intervensjoner ga

For var ikke mening et like viktig aspekt som

familiene muligheten til å reorganisere seg eller

handling? Det betydde at man tok andre deler

sine måter å kommunisere på slik at problemet

av den generelle systemteorien i bruk, og skapte

ble unødvendig for opprettholdelse av stabili-

samtidig en endring i forståelsen av familien som

tet. Teamet var den viktigste arbeidskonteksten,

system. Familien gikk fra å bli beskrevet som et

men mellom familie og team var skillet skarpt.

lukket system med målsetting å opprettholde

Teamets funksjon var nærmest å hjelpe terapeu-

seg selv, til å bli beskrevet som et åpent system

ten til å opprettholde avstand til familien, slik

hvor grensene var porøse, og som også hadde

at hun ikke skulle trekkes inn i de problemopp-

muligheter for egengenererte forandringspro-

rettholdende mønstrene som preget (eller pla-

sesser (Hoffman, 1985). Påvirkninger utenfra

get) familien. Terapeuten gikk ut av rommet for

ble utfordringer som familien som system måtte

å konsultere teamet, mens tilbakemeldingene til

håndtere gjennom ulike tilpasningsprosesser.

familien ble presentert av terapeuten. Dette ritualet preget familieterapifeltet de første tiårene.

Et annet fellestrekk i de første tiårene av

KONSTRUKTIVISME

familieterapiens historie er at metodene for-

I denne perioden hentet familieterapeuter inspi-

muleres som forklarende modeller. Struktur

rasjon også fra andre kilder. Biologen Maturana

eller kommunikasjonsmønstre forklarte hvor-

(Maturana og Varela, 1984) skulle bli en av de

for familiemedlemmer hadde fått problemer,

viktige inspirasjonskildene, en som påvirket

og ga dermed også en anvisning for hvordan

familieterapeutisk praksis i en lang periode.

problemene kunne løses (Minuchin, Rosman

Maturanas påstand, som familieterapeuter tok

og Baker, 1978).

til seg, var at alle systemer i en viss forstand er

29

30

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

lukket. Vi kan ikke påvirke andre ved å ekspor-

Selvini Palazzoli, som inviterte Luigi Boscolo,

tere våre ideer til dem. Sagt med andre ord:

Gianfranco Cecchin og Guiliana Prata sammen

Instruktiv interaksjon var umulig. Som informa-

for i fellesskap å utvikle en praksis som til for-

sjonsmottakere kan vi bare ta imot informasjon

skjell fra individualterapien betraktet menneske-

som i en bestemt forstand passer til vår egen,

lige relasjoner som det viktigste å arbeide med

indre logikk. Biologisk sett begrenser vårt sanse-

for å endre enkeltpersoners opplevelser eller

apparat og vårt nervesystem hva vi kan se eller

væremåter. Teamet inviterte Paul Watzlawick

høre. Metaforen overføres også til meningsdan-

fra Mental Research Institute (MRI) til Milano,

nelsesprosesser. Det vi kan gjøre for å påvirke

og brukte ham som veileder i flere år.

andre, er i en bestemt forstand å forstyrre den

Denne første perioden i Milanoteamets liv

andre ved å formidle noe som er passe forskjellig

kalles den strategisk-systemiske fasen. Veiledet

fra den andres måte å oppfatte verden på. Ingen

av Watzlawick arbeidet de med utgangspunkt

av deltakerne i en samtale har en privilegert til-

i en strategisk kommunikasjonsmodell, slik den

gang til den «sanne» eller «riktige» forståelsen

er beskrevet i Pragmatics of Human Communi-

av verden.

cations (Watzlawick, Bavelas og Jackson, 1968).

I familieterapien fikk dette utgangspunktet

Målet var å finne et språk for interaksjonen mel-

betydning for hvordan vi oppfattet kunnskapens

lom personer. Problemer ble forstått som fast-

betydning for praksis. Observasjoner skjer alltid

låste kommunikasjonssituasjoner, som bidro til

fra et ståsted, også terapeuters innspill er preget

å opprettholde vanskelighetene i stedet for å løse

av den konteksten de befinner seg i. Vi oppdager

dem. Kommunikasjonens innhold var uvesent-

ikke verden, vi oppfinner den. De meningskatego-

lig, det var kommunikasjonens konsekvenser

riene vi bærer med oss, skaper den verden vi tror

som var i fokus for oppmerksomheten. Famili-

vi observerer. Dermed endret også forståelsen av

enes paradoksale kommunikasjon (de både ville

terapeutens rolle seg. Vi var ikke lenger observatø-

og ikke ville ha forandringer) ble møtt med mot-

rer, men en del av et observerende system. Tera-

paradokser som den terapeutiske intervensjonen

peuten gikk fra å være en instruerende terapeut

(Selvini Palazzoli, 1978).

til en terapeut som foreslo alternative posisjoner

Men heller ikke dette brakte dem den tera-

og forståelsesformer, og som i større grad over-

peutiske suksessen den var på jakt etter. Nylesing

lot til familien selv å bestemme hvilken kunn-

av Gregory Batesons bok Steps to an Ecology of

skap, hvilke innspill som var relevante for dem.

Mind (1972) førte til ny forståelse både av problemene folk strevde med, og nye intervensjoner for å hjelpe dem ut av en vanskelig situasjon. Den

SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANOTEAMET

pragmatiske kommunikasjonsmodellen ble utvi-

Denne forandringen ses kanskje i størst grad

sjonen. Fra 1975 til 1980 utviklet de en systemisk

i praksisen som ble utviklet i Milano, det

modell som var bygd på Batesons ideer (Johnsen

som kalles den systemiske familieterapien.

og Torsteinsson, 2012). De beholdt enkelte av de

Milanoteamet ble dannet på initiativ fra Mara

strategiske prinsippene. De forlot for eksempel

det med et perspektiv på innholdet i kommunika-

Kapittel 2: Familieterapiens historie

ikke ideen om at de opprettholdende faktorene

Sirkulær spørring ble utviklet som en måte

måtte adresseres i den terapeutiske konteksten.

å synliggjøre at sammenhenger er den viktigste

I denne perioden kom artikkelen om hypoteser,

delen av dialogen (Tomm, 1987a, b, 1988). Den

sirkularitet og nøytralitet (Selvini Palazzoli et al.,

mest brukte sirkulære spørremåten er triadiske

1980). Denne teksten har hatt stor innflytelse på

spørsmål, hvor du spør et familiemedlem om

den videre utviklingen i familieterapifeltet. Den

relasjonen mellom to andre. Du kan for eksem-

tar i stor grad utgangspunkt i mennesket som et

pel spørre far om hva mor gjør når hun ser at

meningsskapende vesen. Å danne seg hypoteser,

datteren blir lei seg. Populært kalles denne

skape mening i det vi oppfatter eller opplever, er

spørremåten for «organisert sladring». På den

en grunnleggende menneskelig egenskap, og må

måten involverer du flere relasjoner i det samme

være en av grunnsteinene i enhver terapeutisk

spørsmålet. Og det er lett å se hvordan denne

intervensjon. Den terapeutiske hypotesedannel-

spørreformen bidrar til et aktivt fokus på det

sen er et uttrykk for dette. På grunnlag av det

som i dag er blitt et populært fokus, nemlig

som formidles i forbindelse med en henvisning,

mentalisering, som dekker det å se både egne

begynner vi umiddelbart å skape mening, danne

og andres handlinger som et uttrykk for impli-

hypoteser om sammenhenger. Disse blir bekref-

sitte intensjoner, følelser og mening (å se andre

tet eller avkreftet av de tilbakemeldingene vi får

innenfra og seg selv utenfra).

gjennom dialogene med familien. Tilbakemeldin-

Det siste begrepet som beskriver Milano-

gene gir igjen grunnlag for nye hypoteser. Poen-

teamets arbeidsform, er nøytralitet. Dette

get er ikke å forelske seg i sine egne hypoteser,

skulle i utgangspunktet være en beskrivelse av

sier Cecchin (Cecchin, Lane og Ray, 1992), men

en terapeutposisjon som ikke tok stilling for

hele tiden være åpen og reflektert med hensyn til

eller imot de individuelle beskrivelsene, men

feedback som oppstår i dialogen. Cecchin brukte

på en ikke-dømmende måte kunne høre og for-

begrepet uærbødighet, som han ønsket skulle

holde seg til alle formuleringer og alle posisjoner.

beskrive terapeuters eget forhold til hypotesene

Begrepet ble kritisert for å gi assosiasjoner til en

vi lager oss. Dette ligger også implisitt i begrepet

ikke-engasjert holdning, og ble etter hvert erstat-

sirkularitet, som uttrykker nødvendigheten av

tet med nysgjerrighet (Cecchin, 1987). Begrepet

at hypotesene forteller om en sammenheng hvor

har paralleller til «joining» (Minuchin, 1974) og

alle familiemedlemmene er involvert. All atferd,

«multiparticiality» (Boszormenyi-Nagy, 1987),

alle handlinger må ses i lys av den konteksten

som alle understreker viktigheten av at terapeu-

de eksisterer i, de representerer ikke egenska-

ten skaper en allianse med alle familiemedlem-

per ved de individuelle familiemedlemmene.

mene, slik at alle opplever at de gir viktige bidrag

Interaksjonsmønstre, både slik de fremtrer og

til den terapeutiske dialogen. Dessuten uttrykker

slik de blir beskrevet, kan danne grunnlag for

dette også at den fortsatte prosessen er avhen-

stadig nye hypoteser. Poenget er at de må være

gig av at alle gir sitt perspektiv på det samtalen

passe forskjellige fra familiens egne hypoteser,

handler om. Karl Tomm oppsummerte i 1987a,

slik at de kan danne grunnlag for ny mening og

b og 1988 i tre artikler alle spørsmålstypene

ny handling i familien.

Milanoteamets arbeidsform var preget av. Disse

31

32

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

oppsummeringene kan ses som et skritt i det sta-

og dermed gi opphav til at familien opptrer på

dig sterkere fokuset på språket og samtalen som

to helt ulike måter. Selv om familien var gjen-

det vesentlige elementet i enhver terapiprosess.

kjennbar fra den ene konteksten til den andre, kunne vi allikevel ende opp med to helt ulike beskrivelser av hvordan familien fungerte. Og

FØRSTE­ OG ANNENORDE NS KYBERNETIKK

i stedet for at terapeutens oppdrag var å gi fami-

I denne forandringen kan vi også se skillet

seg, ble terapeuten i større grad en som skulle fri-

mellom første- og annenordenskybernetikk.

gjøre familiens egne ressurser for å kunne skape

Innenfor en førsteordens kybernetikk kan en

den endringen de ønsket seg. Det er språket og

instruerende terapeut skape forandring ved

dialogene som definerer systemet. Og dermed

å hjelpe foreldrene med å implementere allerede

endres også forståelsen av hva et problem er. Nå

eksisterende regler på en mer konsistent måte.

er det problemet som skaper systemet. Systemet

Foreldrene får lille Per til å gå på skolen ved å stå

består av alle som er med i en dialog om proble-

sammen og å være enda mer konsistente enn de

met eller de vanskelighetene som folk søker hjelp

tidligere har vært. Men regelen om at det er for-

for. Det betyr at bestemor, lærer, naboer eller

eldrene som har ansvaret har ikke forandret seg.

andre som er involvert i praten om problemet,

I annenordenskybernetikken skjer endringen på

er en del av det systemet som problempraten

et annet nivå: Det er selve regelen som foran-

har skapt. Terapeuten som forsøker å bidra til

drer seg. Kanskje er det Per selv som får et større

å skape forandring, kan også være en del av det

ansvar for å komme seg på skolen, med støtte og

problemskapte systemet, for eksempel ved at vi

hjelp fra foreldrene når han trenger det. Denne

i en diskusjon mellom to foreldre tar parti for

forandringen skjer selvfølgelig i etterkant av en

den ene, og dermed bidrar til å forsterke eller

refleksjon over berettigelsen av en eksisterende

i det minste opprettholde problemet. Det er ikke

regel som kanskje er helt klar og tydelig for fami-

familiesystemet i form av mor, far og barn som

lien, men som i praksis viser seg å ikke fungere

er i fokus lenger. Skal man legge problemet bak

slik som familien ønsker.

seg, må alle som har vært en del av det problem-

Definisjonen av et system er igjen i endring.

Systemet blir ikke lenger definert som en struk-

lien instruksjoner om hvordan de skulle forholde

skapte systemet, være en del av endringsprosessen.

tur uavhengig av dialogene mennesker er invol-

Vi kan i stor grad også snakke om en demo-

vert i. Terapeutens rolle endrer seg også. Fra

kratisering av terapirelasjonen. Norske Tom

å være en posisjon hvor terapeuten var utenfor

Andersen (1987) og hans team i Tromsø får stå

systemet og kunne observere samhandling fra en

som representanter for denne nye, demokrati-

ikke-involvert posisjon, ble det i stedet klart at

serende bevegelsen som delvis også er en konse-

terapeutens tilstedeværelse skapte en ny organi-

kvens av en ny forståelse. Familieterapeuter flest

sering, hvor terapeuten var en del av systemet.

hadde til nå arbeidet i team, men holdt familie

To forskjellige terapeuter kunne skape to ulike

og team atskilt fra hverandre med speilvegger.

samhandlingssystemer i dialog med familien,

Tromsøteamet lot heller teamet snakke i samme

Kapittel 2: Familieterapiens historie

rom som familien i stedet for til sine kollegaer

mennesker. Sosialkonstruksjonismen førte til en

i observasjonsrommet. Nyskapningen ble kalt

stor endring i forståelsen av hva slags virksom-

«det reflekterende teamet». Den var også basert

het familieterapi var. Med den nye erkjennelsen

på den konstruktivistiske ideen om at alt vi som

gikk store deler av familieterapifeltet over til å se

terapeuter kan bidra med, er refleksjoner over

på språk og meningsdannelse som den sentrale

noe vi har hørt, ikke sannheter. Refleksjonene

delen av enhver terapeutisk prosess, og der de

ble delt med familien, alltid i en anerkjennende

terapeutiske mulighetene lå. Siden dette utviklet

tone. Familiens ansvar var å ta vare på og arbeide

seg i forlengelsen av en systemisk praksis, fikk

videre med de refleksjonene som var relevante

det de første årene betegnelsen språksystemisk

og nyttig for dem.

terapi (Goolishian og Anderson, 1987). Etter hvert får arbeidsformen betegnelsen samarbeidsbasert, dialogisk praksis (se kapittel 15).

FORSTÅELSEN AV ET SYSTEM ENDRES IGJEN: FRA FAST STRUKTUR TIL FLYTENDE, SPRÅKLIGE SYSTEMER

Med denne vendingen mot språk, dialog og meningsdannelse ble også forståelsen av terapeutens posisjon annerledes. Harlene Anderson (1992) innførte begrepet «ikke-vitende posisjon»

Den tradisjonelle systemteorien hadde altså

for å betegne den nye terapeutposisjonen. Den

oversett språket og den betydningen språket har

grunnleggende holdningen er at klientene er

når vi forsøker å skape mening i tilværelsen. De

eksperter på sine egne liv. Terapeutens oppgave

tradisjonelle systemteoretikerne tok utgangs-

er å ha respekt for hva klientene velger å fortelle,

punkt i at de observerte en enhet (systemet) som

og hvordan de velger å fortelle det. Terapeutens

allerede fantes i verden, uavhengig av språket.

ekspertise består i å være god til å skape et sam-

«System» er bare et navn på denne allerede til-

arbeidsklima, og til å opprettholde en samtale

stedeværende størrelsen. Ord er bare merke-

om de bekymringene klientene kommer til tera-

lapper som settes på en allerede eksisterende

pirommet med. Alle skal oppleve at de kan bidra

virkelighet. Men dette utgangspunktet overser at

til samtalen, at alle perspektiver er like viktige.

språket også er med på å forme den virkeligheten

Dette kaller Anderson flersidig lojalitet (mul-

som omgir oss. Språket rapporterer ikke bare om

ti-partiality). I tillegg er terapeutens ekspertise

virkeligheten; det skaper også virkelighet. Det vi

i retning av å skape gode samtaler sentral. Det

kaller «virkelighet» er en sosial konstruksjon,

er viktig at alles bidrag til samtalen blir åpninger

helt avhengig av språk og dialog for sin eksistens.

i retning av nye, mer produktive meningsdan-

Hvis vi opplever noe som varig og bestandig, er

nelsesprosesser. Samtalen er basert på at alle

det en konsekvens av at vi fortsetter å omtale

deltakere utforsker og deler ekspertise eller

det på samme måte, med de samme ordene,

kunnskap om det som oppleves problematisk,

i de samme dialogene. Grunnforståelsen kalles

slik at nye muligheter for å forstå og dermed

sosialkonstruksjonisme. Dette betyr at virke-

også handle annerledes vokser ut av samtalen.

ligheten er en konstruksjon som etableres og

Det er terapeutens levende interesse for kliente-

opprettholdes i en språklig basert dialog mellom

nes egne meningsdannelsesprosesser som er det

33

34

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

terapeutiske elementet i denne arbeidsformen.

problemet, men av løsningene er beholdt. Mens

Dette innebar slutten på å forstå terapeutens

tradisjonell terapi holder klienter fast i en pro-

posisjon som en som visste mer og bedre enn

blembeskrivelse, fokuseres det i LØFT på ressur-

familien hva slags familie de var, og hvordan de

ser og ferdigheter, og på formuleringer av hvor

skulle forholde seg til hverandre. Utgangspunk-

klienten ønsker å bevege seg hen. Terapeuten

tet var at familien selv hadde både den forstå-

snakker frem unntak, og hjelper klienten med

elsen og de ressursene som var nødvendige for

å holde fokus på fremtid og hvordan de ønsker at

å skape det livet og de relasjonene de ønsket seg.

livet skal være når problemet er borte. Mirakel-

Familien hadde i praksis bare satt seg fast i en

spørsmål, skaleringsspørsmål og målfokus er de

blindgate, og hvor måten de snakket sammen om

grunnleggende premissene for LØFT-arbeidet.

hva som skjedde med dem og hvordan de hadde det sammen var problemet de trengte hjelp til

løsende dialog realisere dem som den familien

MER OM DET SPRÅKLIGE UTGANGSPUNKTET. FORTELLINGENE OVERTAR OPPMERKSOMHETEN

de ønsket å være (Anderson og Gehart, 2007).

Rundt tusenårsskiftet fikk enda en ny måte

Det skjedde dermed også en endring i hvor-

å forholde seg til familiers vanskeligheter på

dan man så på relasjonen mellom terapeutteam

stadig større innflytelse. Michael White (1989)

og familie. I motsetning til den tidlige familie-

utviklet en måte å snakke med barn og familier

terapiens fokus på å forklare hvorfor problemer

på som innebar et aktivt skille mellom en person

har oppstått, er familieterapien nå rettet mot

og problemet. Gjennom sitt arbeid med barn

å bringe frem folks ressurser, handlekraft og

som var henvist for enkoprese, ble det klart at

ferdigheter i kampen mot de vanskelighetene

samtalene var mest nyttige dersom han greide

de er rammet av (Seikkula et al., 2006). I ste-

å snakke om problemet på en måte som skapte

det for å anta at måten familien er organisert

et klart skille mellom barnet og problemet. Når

på skaper problemer, skifter erkjennelsen til at

dette skillet er etablert, blir det mulig både

familier organiserer seg rundt vanskelighetene

å snakke om hva slags innflytelse problemet

de møter, og av og til på måter som hemmer den

har på barnet, og hvordan familiemedlemmene

handlekraften de trenger for å arbeide seg ut av

kan ha innflytelse på problemet. På den måten

en krise.

kunne familien samle seg rundt kampen mot

å komme ut av. Terapeutens oppgave ble i mye større grad en jordmorjobb – nemlig å hjelpe dem ut av blindgaten, og gjennom problemopp-

I forlengelsen av den strategiske terapien

en felles fiende.

og korttidsterapien fra MRI utvikles også en

De eksternaliserende samtalene utviklet

sosialkonstruksjonistisk fornyelse av terapifor-

seg etter hvert til en narrativ praksis (se kapit-

men som ikke er opptatt av problemer. Steve

tel 14) (Lundby, 1998). For når person og pro-

de Shazer (1988) og Insoo Kim Berg formu-

blem har skilt lag, slik at problemet ikke lenger

lerte løsningsfokusert terapi (LØFT) (se kapit-

dominerer personens beskrivelse av seg selv,

tel 13). Prinsippet om at man ikke er opptatt av

åpnes muligheten for alternative, foretrukne og

Kapittel 2: Familieterapiens historie

ikke-problemdominerte identitetsbeskrivelser.

ikke i terapirommet er det rom for de spontane

De alternative historiene forankres i et sosialt

utvekslingene mellom mennesker som har varige

fellesskap som kan være familien eller en annen

relasjoner til hverandre. Fokus er i stedet rettet

sosial kontekst. Den enkelte historie fortelles

mot kulturelle trossystemer og praksiser som

med en rekke vitner som i sin tur får gjenfor-

kontekst for individuell og relasjonell utfoldelse.

telle historien med vekt på hvordan de er blitt berørt av den beretningen de har vært vitner

titet skapes og opprettholdes, men uten å gjøre

HVOR STÅR FAMILIETERAPIEN I DAG, MED ET SPESIELT FOKUS PÅ NORSK VIRKELIGHET

familien til en særegen arena for å arbeide med

For det første: Står det bra eller dårlig til med

alternative identitetsbærende historier for den

mulighetene for å arbeide familieterapeutisk?

enkelte personen.

Svaret avhenger antakeligvis av hvilket system

til. På den måten har man ivaretatt en sosialkonstruksjonistisk forståelse av hvordan iden-

Dermed har forståelsen av hva som er fami-

du jobber innenfor. I tjenestene som har som

lieterapiens viktigste landskap endret seg nok

mandat å forholde seg til familier (familiever-

en gang. Både den dialogiske, samarbeidende og

net), er dette ikke en utfordring. Mens i andre

den narrative praksisen kan i mye større grad

tjenester som for eksempel barnevern, hvor man

ses som individuelle tilnærminger, hvor for-

i større grad enn tidligere oppfordres til å arbeide

ståelsen av hva som representerer et fellesskap

konkret med familiers evne/muligheter til å iva-

endres. Det terapeutiske prosjektet blir i større

reta alle familiemedlemmene på en forsvarlig

grad å sikre at den sosiale konteksten skaper en

måte, kan kanskje behovet for familieterapeutisk

mottakelse som gir liv og varighet til den indi-

kompetanse oppleves som voksende. I helseve-

viduelle historien.

senet, særlig i tjenestene som arbeider med barn

Et spørsmål for vår tid er dermed om sosi-

og ungdom, er familieterapien fra ett perspektiv

alkonstruksjonismen endrer betydningen av

i ferd med å marginaliseres. Individuell diagnos-

familien som en viktig sosial arena. Snakker vi

tikk er definert som en nødvendig betingelse

fortsatt om systemisk familieterapi? Dette er

for å få bistand i disse systemene, og de økono-

en debatt som Minuchin (1998) reiste allerede

miske regnestykkene (innsatsstyrt finansiering)

rundt tusenårsskiftet. Minuchin (1998) skrev et

er i stor grad konstruert slik at individuelle tiltak

debattinnlegg med tittelen «Where is the family

er de som gir høyest økonomisk avkastning. Det

in narrative family therapy?». I artikkelen reiser

fins dokumentasjon for at de organisatoriske sty-

han spørsmålet om postmodernismens inntog

ringsverktøyene også får uforholdsmessig stor

i familieterapien førte til at familien forsvant.

innflytelse på den faglige virksomheten (Lines,

For understrekingen av det enkelte, subjektive

2007). Samtidig utvikles kunnskapsdomener

perspektivet ble stadig viktigere, og familien ble

som helt klart understreker familiens betydning

ikke alltid definert som den foretrukne relasjo-

for barn og ungdom.

nelle konteksten verken for sin innflytelse på den

Forfattere som ser på rammebeskrivel-

enkelte eller som arena for forandring. Heller

sene for virksomheten i helsevesenet gjennom

35

36

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

å analysere styringsdokumenter, kommer også

de problemstillingene det arbeides med. For en

til forskjellige konklusjoner. Armata (2017) kon-

familieterapeut med et sosialkonstruksjonistisk

kluderer med at veilederen for drift av polikli-

utgangspunkt, som har som sin grunnleggende

nikker i helsevern for barn og ungdom stiller

forståelse at det ikke finnes «store sannheter»

motstridende krav til behandlingssystemene.

som passer for alle familier hvor ett familiemed-

Mens familie- og nettverksperspektivet står

lem har et problem, er dette en trend som det

sterkt i begynnelsen av veilederen, forsvinner

er lett å avfeie. På den andre siden er det også

det i presiseringen av hvordan behandlingspro-

slik at familieterapeutiske arbeidsformer kom-

sessen skal gjennomføres. På den andre siden

mer godt ut i slike «konkurranser», og bør være

konkluderer Lorås (2016) med at den samme

argumenter alle familieterapeuter som ønsker

veilederen legger til rette for at systemisk fami-

å understreke nytten av sin virksomhet, kan lene

lieterapi i større grad kan/bør/skal anvendes

seg på (Carr, 2009).

i psykisk helsevern for barn og ungdom. Fami-

En rekke av de familieterapeutiske praksis-

lieterapiens fremtid i helsetjenestene kan i stor

formene som har utviklet seg de siste årene, er

grad avhenge av at vi som fagfelt forholder oss

utformet som manualer som blir empirisk testet

aktivt til disse diskusjonene.

ut i sammenligninger med andre behandlings-

Ideen om evidensbasert behandling (EBB)

former når de blir introdusert. Et aktuelt eksem-

ble lansert i 1991, og har hatt stor gjennom-

pel på dette er arbeidet med spiseforstyrrelser

slagskraft. I 2000 ble definisjonen utvidet til

hos barn og ungdom. Med hensyn til denne pro-

å omfatte «beste tilgjengelige forskningsevidens

blemstillingen er det utviklet en manual som er

(EBB) med klinisk skjønn og pasientverdier»

bygget på elementer fra mange deler av familie-

(Sackett et al., 1996). Hvilke konsekvenser har

terapifeltet, fra strukturell terapi til narrativ

så EBB hatt for familieterapifeltet? En viktig

praksis (Lock og LeGrange, 2015). Det er derfor

utviklingstendens kan kanskje synliggjøre noen

viktig at fagpersoner med en solid familietera-

dilemmaer. Flere og flere familieterapeutiske

peutisk bakgrunn er sentrale når slik behandling

arbeidsformer presenteres nå som manualer.

skal gis. Gjennom det som kalles randomiserte,

Dette er en konsekvens av at det i mye større grad

kontrollerte forsøk, har denne arbeidsformen

fokuseres på evidensbaserte behandlinger. For at

vist seg som den mest virksomme for å behandle

en behandlingsform skal få status som en anbe-

alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom.

falt, evidensbasert behandling, må den prøves

Dermed har den fått status som den anbefalte

i konkurranse med andre mulige tilnærminger.

arbeidsformen i en rekke nasjonale veiledere,

For at en slik sammenligning skal være mulig, må

inkludert de norske. Andre eksempler er funk-

det utformes en manual, som i detalj beskriver

sjonell familieterapi (FFT) (se kapittel 29) og

hvilke ingredienser behandlingen inneholder, og

multisystemisk terapi (MST) (se kapittel 31)

hvilke trinn behandlingen skal gå igjennom. Der-

som tiltak for familier med ungdom med

med skapes en prosedyrebeskrivelse som man

alvorlige atferdsvansker, som også er innført

må følge dersom man skal si at man jobber med

som standardintervensjoner i noen tjenester

en metode som har en dokumentert effekt på

(Ogden, 2002).

Kapittel 2: Familieterapiens historie

En mer generell manual er utviklet i Leeds

med ungdom med spiseforstyrrelser (Sabey

(Pote et al., 2000). Der tok Peter Stratton (2005)

og Lafrance, 2018). Senere er bruksområdet

og kollegaer utgangspunkt i systemisk familiete-

utvidet til de fleste emosjonsbaserte tilstander

rapeutisk arbeid. De gjorde en grundig gjennom-

som angst og depresjoner. Målet med den emo-

gang i samarbeid med etablerte og anerkjente

sjonsfokuserte familieterapien er først og fremst

systemiske praktikere for å se om det var mulig

å hjelpe foreldre til å være mer tilgjengelige og

å komme frem til en beskrivelse av systemisk

responderende overfor sine barn gjennom stra-

praksis som fanget mangfoldet, men hvor alle

tegier for å møte og validere barnas emosjonelle

kunne kjenne seg igjen i hovedingrediensene.

tilstander. Strever foreldrene med dette, kan det

Ut fra manualen utviklet de så en kort etterle-

skyldes emosjonelle blokkeringer som skaper

velsesprotokoll, som skulle fange opp det som

vanskeligheter for deres mulighet til å være til

systemiske praktikere forsøkte å endre under

stede for sitt barn. Gjennom fem ulike inter-

en terapiprosess. Dette ble gjort som et forsøk

vensjonsmoduler fremmes trygge tilknytnings-

på å bringe familieterapien inn i konkurransen

relasjoner mellom familiemedlemmene gjennom

om å være en virkningsfull terapi for de mange

nye måter å uttrykke følelser på. På dette nivået

ulike problemstillingene som bringer familier

er beskrivelsen på mange måter lik beskrivelsen

i kontakt med ulike hjelpesystemer.

av TBFT, fordi tilknytningsteorien er en under-

Et annet hovedtema i de siste årenes utvik-

liggende forståelsesramme.

ling har vært familieterapeutiske praksiser

På den andre siden har familieterapifeltet

som i større grad har inkludert utviklingspsy-

vært banebrytende når det gjelder å være opp-

kologiske ideer og kunnskap i en systemisk

tatt av tilbakemeldinger fra familiene vi samar-

praksis. Et eksempel på dette er det som kal-

beider med. Helt fra den systemiske terapeu-

les tilknytningsbasert familieterapi (TBFT) (se

tens formuleringer om at prosessen skulle være

kapittel 24), som har de grunnleggende tilknyt-

styrt av den feedback hun fikk fra familien, har

ningsteoretiske begrepene som ramme for sine

dette vært et tema i utvikling. Samarbeidsfoku-

intervensjoner. I Norge er den særlig brukt som

set vokste seg sterkere gjennom de endringene

en manual i et prosjekt som har tatt sikte på

sentrale personer som Tom Andersen og Harlene

å behandle familier med en deprimert ungdom

Anderson gjorde i sine praksiser. Etter hvert er

(Israel og Diamond, 2013).

denne holdningen til betydningen av klientenes

De siste årene har vi også sett utviklingen av

tilbakemeldinger blitt systematisert i det som på

det som først var emosjonsfokusert parterapi

norsk kalles klient- og resultatstyrt behandling

(se kapittel 26), men som etter hvert også har

(KOR) (Ulvestad et al., 2007).

utviklet seg til arbeid med hele familien. Dette

Skjer det så noe i utviklingen av de grunn-

er en kortvarig familieterapi, som baserer seg

leggende forståelsesrammene? Familietera-

på prosesser som skapes her og nå i terapirom-

pifeltet har, i hele perioden frem til årtusen-

met. I likhet med mange andre nyvinninger

skiftet, vært kjent for sine «bølger» – større

på familieterapifeltet ble denne først utviklet

endringer i det grunnleggende synet på system,

som en tilnærming til behandling av familier

på relasjoner, på hva som kjennetegner gode

37

38

HÅNDBOK I FAMILIETERAPI

terapeutiske prosesser. De siste 20 årene har

REFERANSER

det vært få slike nyformuleringer. Utfordrin-

Andersen, T. (1987). The reflecting team: dialogue and meta-dialogue in clinical work. Family Process, 26(4), 415–428. doi:10.1111/j.1545-5300.1987.00415.x Anderson, H. og Gehart, D. (2007). Collaborative Therapy: Relationships and Conversations that Make a Difference. New York: Routledge.

Anderson, H. og Goolishian, H. (1988). Human systems as linguistic systems: preliminary and evolving ideas about the implications for clinical theory.

Family Process, 27(4), 371–393. doi:10.1111/j.15455300.1988.00371.x Anderson, H. og Goolishian, H. (1992). The client is the expert: a not-knowing approach to therapy. I: S. MacNamee og K. Gergen (red.), Therapy as Social Construction (s. 25–39). London: Sage.

Armata, F. (2017). Samarbeid, brukermedvirkning og kvalitet i psykisk helsevern for barn og unge – en tekstanalyse av «Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge». Fokus på familien, 45(2), 117–137. doi:10.18261/issn.0807-7487-2017-02-04 Bateson, G. (1972). Steps to an Ecology of Mind. New York: Ballantine Books.

Boscolo, L. (1987). Milan Systemic Family Therapy: Conversations in Theory and Practice. New York: Basic Books.

Boszormenyi-Nagy, I. (1987). Foundations of Contextual Therapy. New York: Brunner/Mazel.

Carr, A. (2009). The effectiveness of family therapy and systemic interventions for child focused problems.

Journal of Family Therapy, 31(1), 3–45. doi:10.1111/ j.1467-6427.2008.00451.x Cecchin, G. (1987). Hypothesizing, circularity, and neutrality revisited: an invitation to curiosity.

Family Process, 26(4), 405–413. doi:10.1111/j.15455300.1987.00405.x Cecchin, G., Lane, G. og Ray, W.A. (1992). Irreverence: A Strategy for Therapists’ Survival. London: Karnac Books.

De Shazer, S. (1988). Clues: Investigating Solutions in Brief Therapy. New York: W.W. Norton.

Goolishian, H. og Anderson, H. (1987). Language systems and therapy: an evolving idea. Psychotherapy, 24(3), 529–538. doi:10.1037/h0085750 Haley, J. (1963). Strategies of Psychotherapy. New York: Grune & Stratton. doi:10.1037/14324-000 Haley, J. (1976). Problem-Solving Therapy. New York: Harper & Row. Hoffman, L. (1985). Beyond power and control: toward a «second-order» family systems therapy. Family Systems Medicine, 3(4), 381–396. doi:10.1037/h0089674 Israel, P. og Diamond, G. (2013). Feasibility of attachmentbased family therapy for depressed clinic-referred

gen i dag er kanskje i større grad enn tidligere å kunne svare bekreftende på at familieterapi er et overordnet samlebegrep for en rekke forskjellige intervensjonsformer. Er forskjellene fortsatt «passe store», slik at vi erkjenner et fellesskap på tvers av store motsetninger?

Eller vil vi samle oss i mindre grupperinger, for eksempel slik at de som arbeider med emosjonsfokusert terapi, klient- og resultatstyrt terapi eller tilknytningsbasert familieterapi, samles hver for seg? Blir det færre felles møteplasser hvor vi til tross for forskjeller kan samles om felles utviklingskilder? Vil vi se flere bevegelser i retning av integrasjon av kjente arbeidsformer som settes sammen på nye måter slik som i familiebasert terapi for spiseforstyrrelser hos barn og ungdom? Og går bevegelsen fra å være et nytt, noe umodent felt til noe som gjennom tiden blir bedre, mer gjennomtenkt, mer i tråd med verdier det er viktig å realisere? Vil debatten om de grunnleggende verdiene bli erstattet av diskusjoner om de rette kunnskapskildene?

Svaret ligger selvsagt i fremtiden, men påvirkes av de valg vi gjør i hverdagen.

Spørsmål til refleksjon 1

Hvordan forholder familieterapien seg til forholdet mellom individ og relasjon eller system? Hva er begrunnelsen for dette? Har dette forholdet forandret seg? På hvilken måte?

2

Hva kjennetegner en systemisk hypotese, og hvordan er hypotesen knyttet til et kunnskapssyn?

3

Hvordan bidrar et utvidet syn på språkets betydning i terapi til at vårt forhold til familiene endres i en demokratiserende retning?

Kapittel 17 SYSTEMISK-ANERKJENNENDE FAMILIETERAPI Kapittel 18 SYSTEMISK-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 19 TILKNYTNINGS- OG NARRATIVBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 20 FAMILIETERAPI SOM EN PLURALISTISK ORIENTERT, FAMILIEBASERT PRAKSIS Kapittel 21 FAMILIETERAPEUTISK KORTTIDSINTERVENSJON Kapittel 22 FLERFAMILIETERAPI Kapittel 23 MENTALISERINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 24 TILKNYTNINGSBASERT FAMILIETERAPI Kapittel 25 GOTTMANS FAMILIETERAPI Kapittel 26 EMOSJONSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 27 KOGNITIV FAMILIETERAPI Kapittel 28 BARNEORIENTERT FAMILIETERAPI Kapittel 29 FUNKSJONELL FAMILIETERAPI Kapittel 30 ÅPEN DIALOG I FAMILIE- OG NETTVERKSTERAPI Kapittel 31 MULTISYSTEMISK TERAPI Kapittel 32 FORELDRESTYRKENDE PROGRAMMER

Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare.

Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp.

Familieterapi er i dag et felt som stadig utfordres av mer individorienterte retninger. Forskning viser imidlertid at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke internaliserte (for eksempel angst og depresjon), eksternaliserende (for eksempel atferdsvansker og opposisjonell atferd) og relasjonelle vansker (for eksempel inadekvat eller forstyrret kommunikasjon). Det er derfor et paradoks at helsemyndighetene fremhever betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som terapeuter opplever at familieterapi som tilnærming og forståelsesramme marginaliseres. Denne boken er derfor et viktig bidrag til å presentere oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi.

Lennart Lorås og Ottar Ness

Kapittel 1 HVA ER FAMILIETERAPI?

(red.)

HÅNDBOK I

FAMILIETERAPI

ISBN 978-82-450-2790-7

,!7II2E5-achjah!

Kapittel 3 HVORDAN BLIR MAN FAMILIETERAPEUT? Kapittel 4 VEILEDNING AV FAMILIETERAPEUTER Kapittel 5 SYSTEMATISKE TILBAKEMELDINGER I FAMILIETERAPI Kapittel 6 HVORDAN PÅVIRKER FAMILIETERAPEUTERS PROFESJONELLE LIV DERES PRIVATE RELASJONER? Kapittel 7 RESONANSKARTET I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS

Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid.

Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Arild Aambø, Erik Abrahamsson, Harlene Anderson, Karin Barth, Kari Bergset, Paolo Bertrando, Anne Lothe Brunstad, Alan Carr, Bernadette Christensen, Helge Eliassen, Marianne Spilde Evenseth, George Faller, Halvor de Flon, James Furrow, Billy Hardy, Pravin Israel, Ritva Kyrrø Jacobsen, Per Jensen, Olea Smith-Kaland, Bengt Karlsson, Øyvind Kvello, Sari Lindeman, Claudia Lini, Stephen Madigan, Elspeth McAdam, John McLeod, Hans Christian Michaelsen, Marte Nilsson, David Nylund, Magnus Ringborg, Magne Rygg, Johan Sundelin, Rolf Sundet, Annette Syverstad, Jorunn Sørgård, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Terje Tilden, Nina Tollefsen, Vigdis Wie Torsteinsson, Erna Henriette Dahl Tyskø og Arlene Vetere.

Kapittel 2 FAMILIETERAPIENS HISTORIE

Kapittel 8 REFLEKTERENDE PROSESSER I FAMILIETERAPEUTISK PRAKSIS Kapittel 9 FORSKNING PÅ FAMILIETERAPI Kapittel 10 STRUKTURELL TILNÆRMING TIL FAMILIETERAPI Kapittel 11 SYSTEMISK FAMILIETERAPI, MILANO-SKOLEN Kapittel 12 MRI KORTTIDSTERAPI

Lennart Lorås og Ottar Ness (red.)

Kapittel 13 LØSNINGSFOKUSERT FAMILIETERAPI Kapittel 14 NARRATIV FAMILIETERAPI Kapittel 15 SAMARBEIDENDE-DIALOGISK FAMILIETERAPI Kapittel 16 INTENSIV FAMILIETERAPI