Berøringsbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorg (9788245037715)

Lene Dieserud (f. 1969) er utdannet rosenterapeut. Hun har bred praktisk erfaring fra helse- og omsorgstjenestene samt en solid verktøykasse innen metoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling i eldre- og demensomsorg. I dag jobber Dieserud som senioranalytiker i Opinion. Hun er også utdannet sivilmarkedsfører fra Norges Markedshøyskole (BI), og har næringslivserfaring fra markedsanalyse der hun jobber med kvalitative innsiktsstudier primært innenfor helse.

Hennes første fagbok Berøring – i omsorg og lindring kom ut i 2014. Forfatteren har jobbet med fagfeltet over mange år, både i praksis og med undervisning. Det er nå i større grad en grunnleggende interesse, forståelse for og etterspørsel etter kunnskapen om både berøring og berøringsbasert miljøbehandling. Derfor håper vi at denne boka kan dekke noe av denne etterspørselen og bidra til at flere vil få nytte av metoden som beskrives.

ISBN 978-82-450-3771-5

Lene Dieserud BERØRINGSBASERT MILJØBEHANDLING i ELDRE- og DEMENSOMSORG

Denne boka gir både en teoretisk plattform og konkrete øvelser som kan gjennomføres i praksis. Ønsket er at denne håndboka vil inspirere, gi ny kunnskap og engasjere leserne slik at berøringsbasert miljøbehandling kommer til anvendelse.

Lene Dieserud

BERØRINGSBASERT MILJØBEHANDLING i ELDREog DEMENSOMSORG – en håndbok for studenter i helsefag og helsepersonell

Lene Dieserud

Berøringsbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorg – en håndbok for studenter i helsefag og helsepersonell

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3771-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: pikselstock Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond i aktuell språkversjon.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Etter å ha undervist i berøringsbasert miljøbehandling i flere år var jeg på nippet til å tenke at nå må jeg fornye og endre litt på opplegget. Men, da fikk jeg tydelige innspill fra flere studieveiledere om å beholde konseptet som det var. Det var da redaktør Berit Aandal Gjendem satte meg på sporet av denne formen for utgivelse, en komprimert håndbok i berøringsbasert miljøbehandling.

Denne boken gir både en teoretisk plattform og konkrete øvelser som kan gjennomføres i praksis. Det er mitt ønske at denne håndboken vil inspirere, gi ny kunnskap og engasjere leserne slik at berøringsbasert miljøbehandling kommer til anvendelse.

Jeg opplever at tiden er moden for en slik håndbok. Jeg har jobbet med fagfeltet i mange år, både i praksis og med undervisning. Nå møter jeg ikke lenger skepsis, men merker i større grad en grunnleggende interesse, forståelse for og etterspørsel etter kunnskapen om både berøring og berøringsbasert miljøbehandling. Det er spennende, og da er det også viktig å dele hvordan vi kan ta det i bruk i praksis!

Det første møtet om dette prosjektet hadde Berit og jeg på Deichman Bjørvika.

Der oppdaget vi plutselig den første fagboken min, Berøring – i omsorg og lindring, stå utstilt i avdelingen for helse. Det var et stort øyeblikk, nesten ikke til å tro, og det ga inspirasjon som bragte liv og gnist til prosjektet. Da en søknad til NFFO om økonomisk støtte også ble akseptert, opplevdes det som en motivasjon til skrivearbeidet, og dessuten som en ytterligere anerkjennelse til fagfeltet!

Boken er din – les og lær, berør og bli berørt!

Lene Dieserud Oslo, april 2022

«But the hardest part might be that they can’t see in person – can’t touch or hold – the person they love who may be in pain, and scared and confused, as they die alone. It may be like seeing somebody drown, at a distance.»

(Simon, S., 7. mars, 2020)

Til minne om Sidsel – Du var et sant forbilde for det å gi og å ta imot!

Innhold

Innledning......................................................................................

11

Kapittel 1

Er berøring viktig? .........................................................................

Hudhunger ........................................................................................

Ulike former for berøring ........................................................................

13 15 16

Kapittel 2

Hva er dine egne erfaringer med berøring? ..................................

21

Kapittel 3

Hva innebærer berøringsbasert miljøbehandling?.......................

Grunnleggende forutsetninger ................................................................

Håndlaget ..........................................................................................

Holdning og tilnærming ........................................................................

Rammebetingelser og utstyr ...................................................................

24 27 29 36 39

Kapittel 4

Hvordan tilrettelegge for berøringsbasert miljøbehandling? ......

Intensjon og målsetting .........................................................................

Kartlegging ........................................................................................

Tiltak – intervensjon ..............................................................................

Behandlingstid, -forløp og -tidspunkt ........................................................

Dokumentasjon og evaluering .................................................................

Faktorer for å lykkes med berøringsbasert miljøbehandling.............................

44 44 54 58 63 64 69

10 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg Kapittel 5

Hva skjer når vi berører huden? .....................................................

Hudens tilblivelse og utvikling gjennom livsløpet .........................................

Faktorer som påvirker opplevelsen av berøring ............................................

Huden som organ og sanseorgan .............................................................

Hudens oppgaver og funksjoner ..............................................................

Sanseintegrasjon og sanseintegrasjonsforstyrrelser ......................................

Mulige fysiologiske virkningsmekanismer ..................................................

Fysiologiske og psykologiske reaksjoner ved taktil berøring ............................

73 73 75 80 86 90 93 99

Kapittel 6

Andre innfallsporter til berøringsbasert stimulans ....................... 102 Omsluttende innpakning .......................................................................

Kuledyne ...........................................................................................

102 103

Til sist – om berøring og forglem-meg-ei ...................................... 105 Litteraturliste ................................................................................. 107 Stikkordregister ............................................................................. 113

Innledning

Mange eldre har et utilfredsstilt behov for fysisk nærhet og berøring. Dette kan komme som følge av ulike årsaker knyttet til egen alderdom og sykdom, eller fordi venner og familie ikke liker å berøre eldre. Denne mangelen på nærhet må erstattes av personer rundt personen. For mange eldre er dette pleiepersonalet. En måte å imøtekomme et berøringsbehov på er å tilføre taktil berøring som bevisst sansestimulering ved berøringsbasert miljøbehandling. Miljøbehandling basert på taktil berøring kan være et effektfullt tiltak for å møte personers grunnleggende psykologiske behov, fremme omsorgsgivers empati og å legge til rette for opplevelsen av et sosialt støttende miljø. Slik kan kunnskap om temaet styrke helsepersonells muligheter til å yte personsentrert omsorg i praksis.

Med denne håndboken får du verktøyet til å ta i bruk berøringsbasert miljøbehandling i den praktiske hverdagen. Berøring er et grunnleggende behov hos mennesker. Gjennom kunnskap om denne metoden kan vi systematisere den fysiske kontakten og behandlingen mange allerede gir, og på en mer bevisst og strukturert måte kunne dekke det essensielle behovet.

Med covid-19-pandemien har lange perioder med strenge smittevernhensyn medført at en allerede sårbar pasientgruppe og deres pårørende har måttet lide under adskillelse og tap av muligheter for fysisk nærhet, med den risiko det medfører for å oppleve hudhunger og utvikle depresjon, angst og uro mv.

Dette stiller enda større krav til helsepersonells evne til å forstå hvordan mangel på fysisk kontakt og nærhet, fra nære og kjære eller i det hele tatt andre mennesker, påvirker pasienters liv og helse. Det gjør også at de mer enn

12 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg

noen gang har behov for kunnskap om relevante tiltak for å motvirke negative effekter av tap av nærkontakt og bidra til helsefremmende berøringskontakt.

Denne boken bygger på fagboken Berøring – i omsorg og lindring (2014) samt kapittelet «Berøring – en håndfull kjærlighet» i En verdig alderdom – omsorg ved livets slutt (Fagbokforlaget, 2015). Det har vært et mål å velge ut og komprimere det viktigste stoffet for å svare på hvorfor berøring er viktig og hvordan man legger til rette for og gjennomfører berøringsbasert miljøbehandling i eldre- og demensomsorgen ved å:

• gi innføring i hvordan legge til rette for systematisk gjennomføring av miljøbehandlingstiltak for ryggen, hender og føtter – kartlegging av preferanser – iverksetting av tiltak – evaluering og justering av behandlingstiltak

• formidle berøringens betydning for å dekke grunnleggende psykososiale

behov i personsentrert omsorg, for smertelindring og som en vei til nonverbal kontakt • formidle hva som skjer ved berøring av huden og gi en innføring i mulige fysiologiske virkningsmekanismer • gi kunnskap om aktuelle fysiske og psykiske reaksjoner • gi kunnskap om berøringsfølsomhet og tilrettelegging av tiltak samt grunner til eventuelt å avstå fra behandlingstiltak For å forstå hvordan berøring fungerer og påvirker oss, er det nødvendig med noe kunnskap om huden som organ og sanseorgan. Kapittelet om huden kunne slik sett vært presentert først, men vi har valgt å legge det til slutt i boken.

Det vi aller først skal se nærmere på, er betydningen av berøring, og også hva fravær av berøring kan gjøre med mennesker.

Kapittel 1

Er berøring viktig?

Berøring og fysisk nærhet er et grunnleggende behov hos oss mennesker, akkurat som hos alle pattedyr. I livets første fase kan det være direkte livsavgjørende, og senere kan det være det som utgjør forskjellen mellom et friskt liv med god helse og et liv med depresjon og kroppslig uhelse. Uansett eksisterer behovet for hudkontakt livet igjennom (Uvnäs Moberg, 2009).

Berøring og fysisk nærhet er livsviktig ved livets begynnelse i kraft av å være avgjørende for overlevelse, vekst, tilknytning og en sunn utvikling for det lille barnet.

Historier om berøringens betydning I: Harlows eksperimenter Harry Harlow (1905–81) var en amerikansk psykolog som kom med banebrytende vitenskapelig forskning på rhesusaper. Forskningen skulle vise hvor vesentlig myk og varm kontakt er for pattedyrunger mens de er små. I 1958 gjennomførte han et eksperiment der apemødrene ble byttet ut med to ulike tekniske «surrogatmødre».

Den ene varianten var en ståltrådinnretning med en flaske som ungene kunne få melk fra. Den andre varianten var en innretning kledd med myk frotté, og som var utstyrt med en glødende lampe som avga varme bak frotteen. I enkelte av forsøkene var også frottémammaen utstyrt med en melkeflaske.

Det Harlow kunne slå fast, var at behovet for nærhet var uavhengig av behovet for mat. Det resultatene først og fremst viste, var likevel at savnet av de virkelige apemødrene gjorde et stort utslag på apeungenes utvikling. Dessuten så man store forskjeller alt etter hvilke av de ulike tekniske morserstatningene de hadde hatt tilgang til. De apebarna som bare hadde tilgang til ståltrådmammaen, led av store atferdsavvik

14 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg

både når det gjaldt evne til å ta kontakt med andre aper, og de hadde en forstyrret seksuell atferd preget av unnvikelse og mangelfull omsorgsevne overfor egne avkom.

De apeungene som hadde hatt tilgang til frottémammaen, var imidlertid bedre rustet til å inngå som en del av flokken, og de tok også hånd om sine avkom. Det var likevel en viss forskjell mellom disse apene og de som var oppfostret av sine virkelige mødre.

Altså utgjør varme og mykhet en forskjell når det er snakk om utvikling, vekst og evne til å fungere i flokken, og samtidig er det ikke det samme som den naturlige nærheten fra en levende artsfrende.

II: Kengurumetoden for premature barn «Flere spedbarn overlever når de holdes tett inntil mor. Når nyfødte med lav fødselsvekt blir holdt tett inntil mors kropp i store deler av døgnet i første levemåned, øker deres sjanser til å overleve betydelig. Fra 2015 til 2018 fulgte forskere 8400 spedbarn som var født med for lav fødselsvekt i India. Forskerne ønsket å måle effekten av den såkalte Kangaroo Mother Care-metoden hos disse barna når de fødes hjemme eller kommer hjem få timer etter å ha vært født på sykehus. Metoden går ut på å holde den nyfødte tett inntil brystet ved hjelp av et sjal eller en sele den første levemåneden, helst i mer enn halvparten av døgnets timer. – Vi så at sjansen for å overleve økte med hele 30 prosent den første levemåneden og med 25 prosent det første halvåret av barnets liv, forteller professor Halvor Sommerfelt. Han leder Senter for intervensjonsstudier i mødre- og barnehelse (CISMAC) ved Universitetet i Bergen, som står bak studien. – Det er få helseintervensjoner som reduserer dødeligheten med så mye som 30 prosent. Det måtte i så fall være gode vaksinasjonsprogrammer, sier han.» (Andreassen, 2019)

Hva så med behovet for berøring og fysisk nærhet når vi blir eldre? Huden, berøringssansen, viser noen av de tydeligste tegnene på aldring. Men behovet for berøring ser ikke ut til å endres når vi blir eldre. Eventuelt kan det være at det øker (Montagu, 1986). Det paradoksale er imidlertid at samtidig med at eldres behov for å bli berørt faktisk kan være økende, så kan mulighetene for å oppleve fysisk nærhet og berøring reduseres og bli utilfredsstilt (Field, 2003). For mange eldre kan det medføre en kronisk tilstand av underskudd på fysisk nærhet og berøring, for eksempel som følge av tap av livsledsager, familie som bor langt unna, redusert mobilitet som gir færre muligheter til

Kapittel 1 er Berøring viKtig? 15

selv å oppsøke kontakt, opphør av mulighet til å holde husdyr, mv. Alt dette kan direkte og indirekte gi utilfredsstilt behov for nærhet.

Denne mangelen på kontakt ved berøring må erstattes, og for mange eldre vil det være helse- og omsorgsarbeidere som kan og har mulighet til å ivareta også dette grunnleggende behovet.

Berøring som kommunikasjonsform er altså viktig i arbeidet med eldre, og spesielt personer med demens. Fordi fysisk berøring retter seg «mer mot det emosjonelle enn det kognitive gjør det at berøring er godt egnet til å uttrykke positive følelser som sympati og trøst» (Kirkevold et al., 2008).

Siden emosjonelle funksjoner ofte bevares godt, kan berøring være både til nytte og glede langt inn i et demensforløp.

Hudhunger Når vi vet at berøring er livsviktig, kan vi også snakke om underernæring når behovet ikke er tilfredsstilt. Montagu (1986) kalte denne tilstanden for «skin hunger», hudhunger på norsk, og Bunkan og Schultz (2009) snakker om berøringssavn.

Når tilgangen på berøring er begrenset eller eliminert, kan mennesker utvikle hudhunger, noe som vil påvirke alle sider ved vår helse og som er nært forbundet med økt stress, angst og depresjon (Pierce, 2020). Gjennom covid-19-pandemien har mange mennesker fått kjenne enda tydeligere på denne tilstanden. Det er som om pandemien har satt et forstørrelsesglass på betydningen av berøring og hva fravær av fysisk kontakt kan gjøre med mennesker.

En svensk forsker som i en årrekke har gjort flere studier på betydningen av berøring for personer i palliativ omsorg, Berit Cronfalk, beskriver i en artikkel i temanummeret Berøring i bladet Omsorg tapet av menneskelig berøring som en omfattende tilstand av vakuum (2021). Hun trekker også frem hvordan både pleiepersonale og allmennheten har beskrevet hvordan covid-19 har rammet dem på ulike måter, og viser til at personer som har vært isolert fra menneskelig kontakt og berøring, kan oppleve det som ensomt og dypt utilfredsstillende både på grunn av fysiske og eksistensielle aspekter.

16 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg

Cronfalk mener også at med den kunnskapen vi har om vårt grunnleggende behov for berøring og hva savn av berøring kan forårsake, er det påtrengende at helsevesenet og samfunnet tar ansvar for beslutninger som kan bidra til å minske hudhunger blant personer som behandles for covid-19 eller som lever isolert på grunn av pandemien. Og hun peker på at omtenksom og respektfull berøring eller massasje kan utgjøre en metode for å motvirke ensomhet og risiko for depresjon. Videre viser hun til en artikkel (Durkin et al., 2021) som fremhever viktigheten av at pleiepersonalet under pandemien holder fast ved forståelsen for at berøring har lekende effekter.

Så, la oss se på ulike innfallsvinkler til berøring og på hvilke måter vi kan dekke behovet for kontakt og nødvendig sansestimulering av huden.

Ulike former for berøring Berøring kan kategoriseres på mange måter, se figuren nedenfor. For eksempel kan vi skille mellom selvberøring og berøring som skjer i kontakt med andre mennesker. Berøringskontakt med omgivelsene kan videre deles inn i funksjonell berøring, ekspressiv berøring og berøring for bevisst stimulering, slik som når vi legger til rette for ved berøringsbasert miljøbehandling.

Selvberøring

I kontakt med omverdenen

Egen stimulans

Funksjonell

Ekspressiv

Bevisst stimulering

Figur 1.1 Ulike former for berøring

Kapittel 1 er Berøring viKtig? 17

Selvberøring Selvberøring er noe vi alle i større eller mindre grad benytter oss av for vårt eget taktile velvære. Slik berøring skjer både bevisst og ubevisst og kan ha ulike funksjoner for å dekke ulike behov. Med selvberøring menes for eksempel berøring for (Autton, 1990): – undersøkelse – for eksempel for å se om man har fått myggstikk – selvstimulering – for eksempel å tvinne tommeltotter eller klø seg i håret – selvkontroll – for eksempel ved selvskading Når vi er friske, gir vi altså oss selv mange sanseimpulser på denne måten.

Tenk bare på hvordan du sitter akkurat nå. Har du beina i kors? Har du nettopp klødd deg i hodet? Eller pirket deg på haka? Eller, da du slo deg sist, tok du deg kanskje ikke til det aktuelle stedet på kroppen for å lindre akutt smerte? Dette gjør vi dagen lang, som regel uten å tenke nærmere over det – og det gir oss viktig berøringsstimulans!

Ved skader, fysisk eller psykisk sykdom, nedsatt fysisk og kognitiv funksjon, i krise og ved stress kan evnen til selvberøring bli redusert eller bortfalle.

Dette innebærer faktisk at dersom man over lengre tid har begrenset eller er fratatt muligheten til selvberøring, vil huden, og personen, antakelig komme til å lide av taktil understimulering. Det er viktig å være klar over dette for egen del, men ikke minst overfor de vi yter profesjonell omsorg til eller er pårørende til. Med tanke på å opprettholde berøringsbalansen kan vi da bevisst og målrettet tilføre berøring.

Selv om man ikke er frarøvet muligheten til selvberøring (permanent eller midlertidig), kan man lide av taktil underernæring (hudhunger). Da kan det være viktig å vite at man selv kan bidra til å gjenopprette sitt taktile velvære. Ta for eksempel en lang dusj eller et bad og bruk en vegetabilsk olje og gi deg selv en hel kroppsmassasje, bruk god tid og smør deg inn med lange og rytmiske strykninger.

18 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg

Berøring i kontakt med omgivelsene Når det gjelder berøring som skjer i kontakt med omgivelsene, kan vi snakke om tre ulike former, avhengig av hvilken funksjon de fyller:

• Funksjonell berøring • Ekspressiv berøring • Berøring gitt for bevisst stimulering Funksjonell berøring Funksjonell berøring har å gjøre med berøring som er nødvendig for å løse samhandlingssituasjoner og få gjennomført oppgaver. Det kan eksempelvis være berøring knyttet til personlig hygiene eller ulike prosedyrer som ved stell, forflytning, matsituasjon og sårskift. Dette er ikke primært kontakt for berøringens egen skyld, ettersom berøringen i slike situasjoner er implisitt og i stor grad ubevisst (Johannessen 2010, s. 71). Funksjonell berøring er for øvrig også omtalt som oppgaveorientert berøring (Borch & Hillervik, 2005) eller aktiv berøring (Autton, 1990).

Slik berøring kan utføres upersonlig og ubevisst og utløse ubehag eller gjøres omtenksomt og varsomt slik at personens selvfølelse og integritet ivaretas, samtidig som man løser de praktiske og nødvendige oppgavene (Ardeby, 2003). Dette har i stor grad med intensjon og håndlag å gjøre.

Uansett hvilken hensikt berøringen har, så formidler den noe til den vi har kontakt med (Borch & Hillervik, 2005). Min erfaring er at bevissthet om berøringens betydning og kunnskap om aktuelle terapeutiske berøringsmetoder hever kvaliteten på utøvelsen også av nødvendig funksjonell berøring.

Ekspressiv berøring Berøringskontakt som skjer spontant og med affektive og følelsesmessige berøringshandlinger, er ekspressiv berøring. Slik berøringskontakt kan være både ubevisst og bevisst i sin natur. Dette er også omtalt som ikke-oppgaveorientert berøring (Borch & Hillervik, 2005) og er også en form for aktiv berøring. Vår samhandling med andre i form av ekspressiv berøring kan nyanseres når vår kjennskap til og kunnskap om berøring øker. For eksempel kan vi bevisst gi andre flere slike følelsesmessige berøringsmøter eller også avstå fra slike, avhengig av hvem vi omgås, og hvordan vi forstår deres behov.

Kapittel 1 er Berøring viKtig? 19

På denne måten blir den fysiske kontakten ikke bare tilfeldig og avhengig av våre egne behov og personlige uttrykk, men i større grad også et resultat av det som gagner den andre.

Bevisst stimulering Berøring som bevisst og målrettet fysisk kontakt med en spesifikk intensjon kan sies å være berøring for berøringens skyld. Berøring som bevisst og planlagt tiltak kan vi gi når det er registrert utilfredsstilt behov for nærhet og fysisk kontakt. Slik berøring kan også fungere som ekspressiv berøring (Ardebys inndeling).

Det finnes mange ulike berøringsmetoder, og flere tilnærminger er aktuelle ettersom det er umulig å ikke utløse berøringseffekter ved manuelle terapier (Uvnäs Moberg, 2009). I eldre- og demensomsorgen anvendes ulike metoder basert på taktil berøring som er berøring i form av lett massasje av huden, stadig mer. Slik berøring skjer på en omsorgsfull, myk, omsluttende og rolig måte og med en tydelig struktur, hvilket gir gjenkjenning for kroppen og bidrar til trygghet og avslapping (Ardeby, 2003).

Når berøring gis på denne måten, via en metode, er det viktig å være oppmerksom på at metoden ikke må bli tillagt vekt på bekostning av virkelig «mellommenneskelig og personorientert tilstedeværelse» (Jakobsen, 2007).

Det vil si at berøring på en slik profesjonell måte ikke må bli en erstatning for ekspressiv berøring og ekte relasjoner. Metoden legger imidlertid til rette for ekspressiv berøring ved en bevisst og systematisk form for berøring av huden og er en planlagt handling. Metoden individualiseres og utøves med høy etisk bevissthet i relasjonen slik at behandlingen ikke gis utelukkende som en teknikk, men for å bidra til en optimalt god omsorg.

Her er noen aktuelle mulighetsområder (McCaffery & Beebe, 2007):

• som en akseptabel metode for å berøre en pasient som opplever begrenset

fysisk kontakt med andre, for eksempel er isolert fra familien • i situasjoner der pasienten er bundet til seng eller stol, særlig hvis han tilbringer mye tid på ryggen (massasje forbedrer sirkulasjonen og reduserer nedbrytning av huden) • ved søvnforstyrrelser

20 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg

• ved alle typer smerte – det behagelige i berøringen gir trygghet og er en velkommen kontrast til smerte

• for å skape en mulighet til å være sammen med og/eller snakke med pasienten

• for å formidle positive signaler når verbal kommunikasjon er begrenset eller umulig

Refleksjonsoppgaver • Tenk på en person eller pasient du kjenner, hva gjør at denne personen kan tenkes å ha behov for bevisst stimulering med berøring? Hva tror du det vil bidra med for personen?

• Se for deg to ulike situasjoner der bevisst berøring kan bidra til å fremme kontakt og samhandling med personen. Hva tror du gjør at bevisst berøring kan være verdt å anvende i begge disse situasjonene?

• Hva skal til for at du blir en utøver av berøringsbasert miljøbehandling?

Kapittel 2

Hva er dine egne erfaringer med berøring?

Når vi skal utøve berøringsbasert miljøbehandling, er det både interessant og nødvendig å bli bevisst på egne berøringserfaringer og reflektere litt over hvordan de har påvirket oss. Alle bærer med seg erfaringer fra berøringsmøter, og disse er med på å danne et bakteppe for hvordan vi går inn i nye relasjoner. For deg som jobber med å hjelpe andre, kan det være at noen øyeblikk fra berøringsmøter i arbeidslivet virkelig har brent seg fast i din hukommelse. Hent dem frem nå! Øvelse/refleksjon: Kjenn etter …

Kan du minnes en spesiell situasjon eller et øyeblikk der du fikk, ga eller observerte berøring og hvor berøringen

• • •

hjalp deg, hjalp den du berørte, eller opplevdes «magisk» eller ekstraordinært?

Hva gjorde det med deg?

Hva tror du gjør at du ennå husker situasjonen eller øyeblikket, selv om det også kanskje er veldig lenge siden? Øvelse/refleksjon: Kjenn etter …

Hva slags berøring har

22 BerøringsBasert miljøBehandling i eldre- og demensomsorg

•

•

vært til hjelp for deg?

– Hva karakteriserer situasjonene og berøringsmøtene?

– Hvordan erfarte du det?

– Hva gjorde det med den du berørte, tror du? ikke vært til hjelp for deg?

Hva karakteriserte situasjonen og berøringsmøtet?

Hva gjør at du tenker at den ikke var til hjelp?

Hva kunne vært annerledes for at berøring i en slik situasjon kunne vært positiv og til hjelp eventuelt?

– – –

Øvelse/refleksjon: Her er noen punkter til refleksjon over bruken av berøring i møtet med eldre, basert på oppfordringer av Gleeson og Timmins (2004), Hollinger og Buschmann (1993) og Jensen (2001):

• • • •

Hvilken kvalitet har din berøring?

Hvilken mening formidler du i berøringskontakten?

Hvilken påvirkning kan din berøringskontakt ha i møtet med den andre?

Hvordan er det for den gamle å bli berørt av deg?

– Hva er pasientens behov, ønsker og opplevelser av berøring?

– Kan det være at din berøring kan oppfattes som negativ eller få negative konsekvenser? Hvilke situasjoner tenker du på da? Hvordan forbedre disse?

•

Hvordan er det å berøre den gamle, den syke og sårbare?

– Gjør du en forskjell på pasientene ut fra i hvilken grad de er pleietrengende?

– Hvilken berøringskontakt gir du til dem som ikke krever så mye, som reagerer med tilbaketrekning eller lider av angst og depresjon?

•

Hvordan kan din berøring bidra til å orientere pasienten? uttrykke omsorg og interesse for å vise din aksept? oppmuntre pasienten til å ivareta sin uavhengighet og mestring?

– – –

Kapittel 2 hva er dine egne erfaringer med Berøring? 23

– •

bidra til å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten for å fullføre oppgaver?

Hvordan kan du øve deg i å være mer nærværende når du berører pasienten mens du utfører praktiske gjøremål, så som stell, forflytning, legger til rette ved måltid, prøvetaking og undersøkelser?

Kanskje har erfaringene dine lært deg noe om betydningen av berøring, hva som kjennetegner berøringsmøter som oppleves som gode og verdifulle, eller også at det kan være utfordringer med å få til gode berøringsmøter. Uansett, ta med deg erfaringene og bygg videre på dem når du nå vil lære enda mer om bevisst bruk av taktil berøring for berøringsbasert miljøbehandling.

Lene Dieserud (f. 1969) er utdannet rosenterapeut. Hun har bred praktisk erfaring fra helse- og omsorgstjenestene samt en solid verktøykasse innen metoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling i eldre- og demensomsorg. I dag jobber Dieserud som senioranalytiker i Opinion. Hun er også utdannet sivilmarkedsfører fra Norges Markedshøyskole (BI), og har næringslivserfaring fra markedsanalyse der hun jobber med kvalitative innsiktsstudier primært innenfor helse.

Hennes første fagbok Berøring – i omsorg og lindring kom ut i 2014. Forfatteren har jobbet med fagfeltet over mange år, både i praksis og med undervisning. Det er nå i større grad en grunnleggende interesse, forståelse for og etterspørsel etter kunnskapen om både berøring og berøringsbasert miljøbehandling. Derfor håper vi at denne boka kan dekke noe av denne etterspørselen og bidra til at flere vil få nytte av metoden som beskrives.

ISBN 978-82-450-3771-5

Lene Dieserud BERØRINGSBASERT MILJØBEHANDLING i ELDRE- og DEMENSOMSORG

Denne boka gir både en teoretisk plattform og konkrete øvelser som kan gjennomføres i praksis. Ønsket er at denne håndboka vil inspirere, gi ny kunnskap og engasjere leserne slik at berøringsbasert miljøbehandling kommer til anvendelse.

Lene Dieserud

BERØRINGSBASERT MILJØBEHANDLING i ELDREog DEMENSOMSORG – en håndbok for studenter i helsefag og helsepersonell