Issuu

Denne boka gir en praksisnær og lettfattelig oversikt over systemisk teori og introduserer sentrale verktøy i systemiske samtaler, særlig sirkulær spørring og reflekterende prosesser. Den viser også hvordan bruk av metaforer kan være virkningsfullt i samtaler, og hvordan konkrete råd kan gis med en «systemisk holdning». I denne andre utgaven er det lagt til nytt stoff, begrepsapparatet er gjennomgått og justert, og det er lagt til nye eksempler fra praksis. Systemisk samtale er relevant og nyttig for både praktikere og studenter i helse- og sosialfagene.

LIV FRØYLAND er klinisk sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og familieterapi, og hun har mastergrad i familieterapi og systemisk praksis. Hun har i flere tiår arbeidet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nic Waals Institutt, og parallelt undervist i familiearbeid ved OsloMet og vært seminarleder i familieterapi ved RBUP.

ISBN 978-82-450-5923-6

PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED SYSTEMISK SAMTALE BARN, UNGDOM OG FORELDRE

I systemisk praksis er oppmerksomheten rettet mot hva som foregår mellom mennesker, og hvordan vi virker på hverandre. «Hva gjør jeg med deg og du med meg?», «Hva gjør vi med hverandre?» blir viktigere spørsmål enn å snakke om «Hva er det med det barnet, den moren eller læreren?» En slik systemisk helhetstenkning åpner for nye perspektiver og gjør det mulig å se ressurser og handlingsrom.

LIV FRØYLAND

Systemisk praksis er ikke en teknikk eller metode, men en måte å forstå og samtale om psykososiale og relasjonelle vansker på. Med en systemisk forståelse betraktes problemer som for eksempel angst, tristhet, utagering og uro primært som samspillsvansker. De kan henge sammen med individuell disposisjon, men utvikler seg i kommunikasjon og samspill med omgivelsene. Problemer som oppstår i samspill, løses også best i samspill – ofte med familien, men også med andre nettverk.

LIV F RØY LAND

SYSTEMISK SAMTALE PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED BARN, UNGDOM OG FORELDRE

2. utgave

Last ned en digital utgave (PDF) av boken her: https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no I den digitale utgaven som du enkelt kan bevege deg rundt i, finner du klikkbare lenker som demonstrerer modeller og formler og har lenker til mer stoff. Du må logge deg inn for å få tilgang til den digitale utgaven. For å aktivere den, må du registrere e-koden som du finner ved å skrape her:

Du bruker koden til å sette opp konto for tilgang på https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no Koden er aktiv i seks måneder fra du tar den i bruk. Når du er innlogget kan du lese og/eller lagre PDF-filen. Ikke del din unike bokkode med andre. Tilgang til den digitale utgaven vil da bli stengt.

SYSTEMISK SAMTALE

LIV FRØYLAND

SYSTEMISK SAMTALE PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED BARN, UNGDOM OG FORELDRE 2. UTGAVE

ISBN: 978-82-450-5923-6 1. utgave 2017 2. utgave 2026 / 1. opplag 2026 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Illustratør: Paulina Sroczynska Mingiacchi

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Takk En stor takk til førsteamanuensis Marianne Ranger ved Oslo Met, som gjennom en årrekke har støttet og oppmuntret min undervisning om systemisk forståelse og praksis i psykososialt arbeid. Hun bidro også til utgivelsen av studieheftet «Sirkulær spørring i psykososialt arbeid», som la grunnlaget for denne boka. En stor takk også til klinisk sosionom og universitetslektor Elsa Nybø, OsloMet, for inspirerende og kloke faglige innspill underveis i skriveprosessen. Liv Frøyland

Forord ved Gerdt Henrik Vedeler

Profesjonell psykososial hjelp hviler etter min mening på tre grunnleggende forutsetninger: Den må være forankret i teori, den praktiseres i dialogs form, og den er kunst idet den springer ut av den profesjonelles engasjement, empati og menneskesyn. Liv Frøylands bok omfatter alle disse tre aspektene. Den gir en oversiktlig og lettfattelig oversikt over systemisk teori om sirkularitet, gjensidighet og vekselvirkning i mellommenneskelige relasjoner. Boka byr på tallrike eksempler på systemiske dialoger i ulike settinger og med ulike problemstillinger der sirkulær spørring i alle dens former er verktøyet. Og fremfor alt er boka gjennomsyret av forfatterens vekt på lydhørhet, respekt, nysgjerrighet og et positivt menneskesyn. I klinisk praksis med barn og unge er det selvfølgelig at man blir opptatt av familieliv og relasjoner. Dette er den konteksten som gir mening til barns og ungdoms problemer. I dette perspektivet blir det nødvendig med begreper til å kunne forstå denne konteksten og finne praktiske måter å forholde seg til den. Tross dette var det opp til 1980-årene det individuelle barns indre konflikter som sto sentralt. Vi så oss selv som eksperter på barns indre liv. Teoriene våre handlet om årsak og virkning som kunne oppdages og beskrives i psykodynamiske termer og ende opp i diagnostiske kategorier. Liv og jeg var ikke alene om å føle oss ubekvemme med dette individualistiske synet. Det var en uro og frustrasjon i feltet der mange mente at tenkemåten og metodene som vi hittil hadde hatt til rådighet, var utilstrekkelige og iblant direkte uheldige. Vi følte det derfor som en befrielse å møte den systemiske retningen i familie-

Forord

terapi der barnets sosiale kontekst, særlig familiekonteksten, kom i høysetet. Denne systemiske helhetstenkningen førte også med seg anvisninger om hvordan man kunne føre dialoger med familien som gruppe. Vi erfarte nytten av sirkulær spørring i en atmosfære av vennlig nysgjerrighet, av lytting fremfor ekspertdrevne forklaringer og tolkninger. Ikke minst åpnet denne tenkemåten for å se ressurser og muligheter fremfor ensidig konsentrasjon om problemer. Det var en lettelse å slippe rollen som ekspert som skulle ha meninger om det riktige, sunne og normale. Vi lærte å sette pris på mangfold og forskjeller. Vår egen oppfatning om virkeligheten ble sett som relativ. Det kan finnes mange sannheter som alle krever respekt og fortjener oppmerksomhet. Alt dette beskriver Liv Frøyland levende og likevel systematisk i sin bok. Spesielt synes jeg det er verdifullt at hun understreker at systemisk praksis ikke er en teknikk eller metode, men, som hun skriver, «en måte å tenke på som setter problemer og hendelser inn i en sammenheng, en måte å forholde seg og samtale med medmennesker på som kan bidra til forandring gjennom et utvidet perspektiv på mennesker og problemer». Denne boka er ikke en oppskrift på hvordan man kan drive familiearbeid. Den byr snarere på illustrasjoner og eksempler, alltid med reflekterte kommentarer. I motsetning til mange andre fremstillinger av systemisk praksis er dette en praksisnær bok. Den er skrevet av en praktiker for praktikere. Den rommer tallrike eksempler på samtaler slik de foregår i forskjellige settinger i aktuell norsk helse- og sosialomsorg. Selv om familien står i sentrum, tar forfatteren oss med også til andre fora. Systemisk praksis er aktuelt i alle situasjoner der menneskelige relasjoner er temaet. Denne tilnærmingen egner seg både vis-à-vis familien som samlet gruppe, vis-à-vis en enkeltperson og i fora der profesjonelle møtes i faglig sammenheng. Familieterapi har tradisjonelt vært preget av ulike retninger, ikke uten et visst preg av rettroenhet og sekterisme. Denne boka er en motvekt mot en slik tendens. Liv Frøyland gjør et poeng ut av at det

Forord

er nyttige sider også ved andre retninger. Prinsippet om både – og er et viktig kjennetegn ved systemisk tenkning. Det går an å ha flere perspektiver i hodet samtidig. Hvis man beholder den systemiske grunnholdningen, kan det være en berikelse å hente ideer og praksis fra andre orienteringer og fagmiljøer. Det går til og med an å gi råd hvis man gjør det med respekt for den andres autonomi. Systemisk tenkning og praksis oppleves av mange som teoritung og uvant. Det er ikke så merkelig, ettersom vår måte å resonnere om klienter og problemer på vanligvis er lineær. At årsak–virkning er en sirkelprosess, er ikke slik vi umiddelbart tenker. Videre har vi for vane å mene at én sannhet utelukker andre sannheter. Dette er kanskje en av grunnene til at den systemiske forståelsen, med sin sirkulære tenkning og relativistiske virkelighetsforståelse, ikke har slått an i norsk helse- og sosialvesen i den grad vi kunne håpe. Dette er et paradoks, fordi familie- og helhetstenkning jo er honnørord og fremheves som rettesnor for all psykososial hjelpevirksomhet. Dette gjelder spesielt barn og unge. Vi må derfor ønske en bok som denne spesielt velkommen. Jeg tror den vil gi oppmuntring og støtte til den erfarne praktikeren til å fortsette med systemisk arbeid. Og den bør ha sin selvfølgelige plass i pensum i studieopplegg på dette feltet.

Min vei mot systemisk forståelse og praksis ved Liv Frøyland

Så lenge jeg kan huske, har jeg interessert meg for det som foregår mellom mennesker. Som ganske liten kunne jeg sitte ved middagsbordet og observere at hvis moren min snakket irritert til faren min, så ville han bli sur, og hvis hun snakket på en hyggelig måte, ble han kanskje blid som en sol. Jeg forsto tidlig at hvis jeg skrek høyt nok, kunne jeg få viljen min, og hvis jeg begynte å gråte når jeg lekte med storesøsteren min, kunne jeg være nesten sikker på at hun fikk skjenn, og at hun antakelig ville klype meg hardt etterpå til gjengjeld. Jeg skjønte tidlig at det den ene gjør, virker inn på hva den andre gjør, på godt og vondt. Med denne interessen var det nærliggende å velge sosionomutdanning, som setter søkelys på blant annet dette – mennesker i samspill med omgivelsene. Jeg syntes imidlertid at jeg i studiet lærte for lite om hvordan vi virker inn på hverandre, og enda mindre om hvordan jeg skulle snakke med klientene om det. Det var også for mye snakk om problemer og for lite om ressurser og muligheter. På 1970-tallet tok jeg derfor min første videreutdanning i familieterapi i håp om å forstå mer av det jeg ønsket. Jeg lærte hovedsakelig om strukturell familiebehandling (se s. 73–76), som den gang dreide seg mest om hvordan destruktive strukturer eller samhandlingsmønstre utviklet seg og skapte problemer. Jeg som fagperson var en ekspert som skulle diagnostisere det destruktive samspillet og få familien til å restrukturere seg ut av det mønsteret de sto fast i.

Min vei Mot systeMisk Forståelse og praksis

Jeg likte oppfatningen om at det ikke nødvendigvis var den såkalte pasienten i familien som var problemet, men at problemet var å finne i uheldige strukturer eller samhandlingsmønstre. Jeg fant meg imidlertid ikke til rette med det jeg opplevde som en autoritær og bedrevitende ekspertrolle i denne metoden. Jeg syntes også at det var for lite oppmerksomhet på hva som foregikk mellom familiemedlemmene, for lite på hvordan man kunne samtale om det mellomliggende, og for mye oppmerksomhet på det som ikke fungerte. Det var først da jeg tidlig i 1980-årene ble kjent med systemisk familieterapi, eller Milano-modellen, at jeg fant det jeg lette etter. Her fant jeg begreper som gjorde det mulig å forstå mennesket i samspill med omgivelsene, den gjensidige påvirkningen mellom oss, og jeg fant redskaper til å samtale om det. Jeg forsto også til min store lettelse at rollen som fagperson mer handlet om å være en ekspert på samtaler der folk kunne finne sin egen vei, enn å vite hva som var best for dem. Med et systemisk perspektiv ble det, til min store glede, mye tydeligere at alt ikke dreide seg om problemer. Den systemiske forståelsen gjorde det lettere å se mestringshistorien bak problemhistoriene. Jeg skjønte at jobben min like mye kunne være å se etter muligheter som å lytte til problemene. Siden den tid har jeg hatt stor nytte og stor glede av systemisk forståelse og praksis, ikke bare i familieterapi, men også i nettverksarbeid, individuelle samtaler, veiledning, konsultasjon og undervisning.

Innhold Innledning .......................................................................... Litt om bokas innhold .............................................................

17 18

Kapittel 1

Hva betyr systemisk forståelse? ............................................

Kapittel 2

Systemisk forståelse i praksis ................................................ Hvorfor en systemisk forståelse? ............................................... Lineær og sirkulær tenkning..................................................... Sosialkonstruksjonistisk perspektiv ............................................ Kontekstens betydning ........................................................... Fra å være til å vise ................................................................. Syn på problemer .................................................................. Språkets betydning ................................................................ Positiv konnotasjon ................................................................ Det fraværende, men implisitte i alle historier ............................... Betydningen av tid ................................................................. Respekt for forskjellighet ......................................................... Nøytralitet, nysgjerrighet, multipartiskhet ................................... Syn på forandring .................................................................. Ny informasjon som utgjør en forskjell ........................................ Menneskesyn i en systemisk forståelse .......................................

25 25 25 31 35 37 39 42 45 49 51 53 54 56 57 60

Kapittel 3

Forståelse av familiesamspill ................................................. Systemisk familieterapi ........................................................... Flergenerasjonsperspektivet .................................................... Livssyklusteori ...................................................................... Strukturell familieforståelse ...................................................... Familieforståelse i et utviklingsstøttende perspektiv ...................... Mellom faglighet og forutinntatthet ...........................................

63 64 66 70 73 76 77

innhold Kapittel 4

Systemisk samtale ............................................................... Forholdet mellom fagperson og klient ........................................ Hva kan vi gjøre for å skape et best mulig samarbeidsklima? ............ Å like den andre .................................................................. En ikke-vitende holdning som grunnlag for å vise empati ................ Gjenkjennelse, gjenklang og relasjonell resonans .......................... Å være der klientene er, og ikke der vi mener de bør være ................. Å være der klientene er, men også der vi er med vår fagkunnskap ...... Å lede samtalen .................................................................. Makt i faglige forhold ........................................................... Innramming av samtalen ......................................................... Hvordan henger det sammen at du har kommet hit? ..................... Hvem skal snakke sammen? ................................................... Hvor mange ganger skal vi møtes? ........................................... Utforskning av problemet ........................................................ Å fordele problemet ............................................................. Fagpersonens hypoteser om problemet ..................................... Klientenes hypoteser om problemet .......................................... Klientenes egne løsningsforsøk og forandringsteori....................... Å både holde tråden i samtalen – og gripe fatt i nøkkelord og åpninger .. Sirkulær spørring................................................................... Å være spørrende ................................................................ Knytte spørsmål til det svaret vi får ........................................... Sirkulære spørsmål er spørsmål om relasjoner ............................. Spørsmål om likheter ........................................................... Spørsmål om forskjeller ........................................................ Forskjeller mellom personer ................................................... Forskjeller mellom fortid, nåtid og framtid .................................. Spørsmål om unntak............................................................ Skaleringsspørsmål ............................................................. Tankeleserspørsmål ............................................................. Triadespørsmål .................................................................. Hypotetiske spørsmål........................................................... Spørsmål om «gamle sannheter», ideer eller livsmotto ................... Spørsmål om forandring ....................................................... Når du slipper opp for spørsmål ..............................................

79 80 81 81 82 83 84 84 86 87 88 88 89 90 91 92 93 94 96 98 100 101 101 105 109 110 111 113 113 115 117 120 120 121 123 124

innhold Reflekterende team og reflekterende prosesser ............................ Bruk av metaforer i samtalen .................................................... Avslutning av samtalen, hjemmeoppgaver og ny samtale................ Avslutning av kontakten ..........................................................

125 131 134 137

Kapittel 5

Å gi råd i systemiske samtaler ...............................................

141

Å integrere rådgivning i systemiske samtaler ................................ Når barn ikke hører – og foreldrene ikke lytter .............................. Når foreldrene blir som barn og barna blir som voksne ................... Råd for bedre samarbeid mellom barn og foreldre ......................... Å gi gode beskjeder ............................................................. Bedre samarbeid gjennom ros, oppmuntring og belønning.............. Barn som ikke «hører», er utrygge på foreldrene ........................... Råd for bedre samarbeid mellom foreldrene ................................

141 143 144 145 145 148 151 152

Kapittel 6

Barn og voksne i samtale sammen, fordeler og dilemmaer .......

155

Fordeler ved å samtale med barn og voksne sammen ..................... Dilemmaer med barn og voksne i samtaler sammen ...................... Barn ønsker å være med i familiesamtaler .................................... Foreldres dilemmaer i familiesamtaler ........................................ Fagpersoners dilemmaer i familiesamtaler ................................... Når kan det være aktuelt med separate samtaler for barn og foreldre ...

155 157 158 158 159 161

Kapittel 7

Hvordan trives over tid som fagperson i en problemkontekst? ..

163

Kapittel 8

Arbeidsoppgaver for fagpersonen .........................................

165

Litteraturliste ......................................................................

169

Stikkord..............................................................................

174

ISBN 978-82-450-5923-6

PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED SYSTEMISK SAMTALE BARN, UNGDOM OG FORELDRE

LIV FRØYLAND

LIV F RØY LAND

SYSTEMISK SAMTALE PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED BARN, UNGDOM OG FORELDRE

2. utgave