9788211050311 GRIP naturfag 2 grunnbok

GRIP naturfag 2 grunnbok dekker kompetansemålene etter modul 2 i læreplan i naturfag for forberedende opplæring for voksne (FOV).

GRIP NATURFAG

GRIP naturfag 2 grunnbok

2

Boka har fire kapitler: 1 Kroppen, 2 Livsstil og helse, 3 Naturen i nærområdet, 4 Stoffene rundt oss.

GRIP naturfag legger opp til tett samspill mellom grunnbok og arbeidsbok. Sammen rammer de inn hvert kapittel med en oppvarmingsdel, en hoveddel og en oppsummeringsdel. I tillegg har hvert kapittel en fordypningsdel for differensiering og ytterligere tilpasning av undervisningen.

Naturfag

Forfatterne Tove Haugsland og Stian Hermann Røst har begge lang erfaring med undervisning av voksne minoritetsspråklige i Stavanger.

GRIP presenterer fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Læreverket betoner praktisk språkbruk og legger vekt på hverdagssituasjoner, studier og yrkesliv.

Verket består av grunnbok og arbeidsbok til hver modul, i tillegg til GRIPportalen, vår digitale portal for forberedende opplæring for voksne (FOV).

ISBN 978-82-11-05031-1

GRUNNBOK • BOKMÅL

GRIP er et læreverk for voksne minoritetsspråklige som får opplæring i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk på nivået under videregående. Verket kombinerer fag og språkopplæring.

GRUNNBOK • BOKMÅL Tove Haugsland Stian Hermann Røst

Naturfag GRUNNBOK • BOKMÅL Tove Haugsland Stian Hermann Røst

Innhold 1

Kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Kroppen er som en fabrikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Fordøyelsessystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Sirkulasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Åndedrettssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Nyresystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kjønnsorganer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Graviditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Abort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Vi oppsummerer kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 LæR MeR: Organdonor og blodgiver . . . . . . . . . . . . . . .

33

LæR MeR: Oppgavene til blodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36

2

Livsstil og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39

Livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Grensesetting og respekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Kjønnssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Prevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Vi oppsummerer kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

2

LæR MeR: Råd til foreldre om rusmidler . . . . . . . . . . . .

68

LæR MeR: Faisa går til psykolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70

3

Naturen i nærområdet . . . . . . . . . . .

73

Naturen i nærområdet: En del av en sunn livsstil . . 74 Kysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Enga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Skogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Fjellet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Parken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Vær og værmelding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Farevarsel om været . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Døgn og årstider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Vi oppsummerer kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 LæR MeR: Ekstremvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

4

Stoffene rundt oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Et stoff kan ha tre former . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Faseoverganger og vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . 127 Faremerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Farlige stoffer: Dette kan gå galt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Tre intervjuer om farlige stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Vi oppsummerer kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 LæR MeR: Halsbrann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 LæR MeR: Planter er viktige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Finn ord i boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Til læreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

3

1

Kroppen Dette skal vi lære om: Hvorfor spiser, puster og tisser vi?

Hva er et organ?

Hvordan samarbeider organer?

Hvilke kjønnsorganer har kvinner og menn? y Hvordan begynner og slutter en graviditet? y y y y

Snakk sammen 1 Hvor gammel er babyen på bildet, tror du?

2 Hva spiser en baby?

3 Hvordan får babyen mat når den er inni magen til mora si?

Kroppen er som en fabrikk Kroppen vår er fantastisk . Den vokser uten at vi tenker på det . Den puster uten at vi tenker på det . Et sår gror uten at vi tenker på det .

Vi kan tenke, se, høre, lukte, gå og danse . Kroppen jobber hele tiden, akkurat som en fabrikk .

Celler Kroppen er bygget opp av mange millioner små deler . Delene heter celler . Hver celle er som en liten fabrikk med sine spesielle oppgaver .

Cellene får kroppen til å leve og fungere .

Noen celler gjør at vi kan bevege oss, noen celler hjelper oss å tenke, og noen celler passer på at vi ikke blir syke . De beskytter oss mot sykdom .

Cellene er så små at vi bare kan se dem i mikroskop .

6

1 Kroppen • Kroppen er som en fabrikk

Alle cellene trenger næring og oksygen . Næring får de fra det vi spiser og drikker . Oksygen får de fra lufta vi puster inn .

Kroppen lager nye celler hele tiden og bytter ut gamle celler som dør .

Det skjer i huden, musklene, knoklene og blodet . For eksempel dør mange blodceller hver dag, og kroppen lager nye . Hos barn skjer dette ekstra mye fordi barn vokser . Når barn vokser, trenger de flere celler for at kroppen skal bli større .

Cellene i kroppen samarbeider med hverandre for at vi skal leve, puste, spise og tisse .

Organer I kroppen er det mange ulike organer . Et organ er laget av forskjellige typer celler . Hvert organ har en spesiell oppgave . Noen organer er viktige for å leve, som hjernen, lungene og hjertet .

Sykdom eller ulykke kan skade organer, men noen organer kan vi bytte ut med nye organer fra andre mennesker . Det heter transplantasjon . For eksempel hvis nyrene ikke virker, kan vi få en ny .

Det er best om cellene i den nye nyren likner på cellene våre .

Hjernen er et organ som tenker og samler informasjon.

Hjertet er et organ som pumper blod.

Lungene er organer som hjelper oss med å puste.

1 Kroppen • Kroppen er som en fabrikk

7

Organsystemer Organer samarbeider i organsystemer for at kroppen skal fungere og være frisk . Noen viktige organsystemer er: • • • •

Fordøyelsessystemet: Deler opp maten til næringsstoffer som kroppen kan bruke .

Sirkulasjonssystemet: Sender blod med oksygen og næringsstoffer til hele kroppen . Åndedrettssystemet: Hjelper oss å puste inn oksygen og puste ut karbondioksid .

Nyresystemet: Renser blodet og lager urin med avfallsstoffer .

åndedrettssystemet

8

1 Kroppen • Kroppen er som en fabrikk

Åndedrettssystemet er bygget opp av forskjellige organer, som luftrøret og lungene.

Organene er bygget opp av celler.

Organsystemene må også samarbeide med hverandre . For eksempel samarbeider sirkulasjonssystemet og åndedrettssystemet om å skaffe oksygen til cellene .

OPPGAVER Let i teksten 1 Hva trenger cellene for å leve?

2 Si navnet på noen celler i kroppen .

3 Si navnet på noen organer i kroppen .

4 Hva er et organsystem?

Snakk sammen 5 Hva er transplantasjon?

6 Hvilke organer kan vi transplantere, tror du?

1 Kroppen • Kroppen er som en fabrikk

9

Fordøyelsessystemet Når cellene skal vokse og fungere, trenger de næringsstoffer og energi . Næringen kommer fra maten vi spiser og drikker . Når cellene ikke får næring, dør vi .

Fordøyelsessystemet deler maten i veldig små deler slik at næringsstoffene kan komme inn i cellene .

Fordøyelsessystemet er munnen, magesekken, tarmene og flere andre organer .

I fordøyelsessystemet er det enzymer . Enzymer er stoffer som hjelper til med å dele opp maten i enda mindre deler . Da er det lettere for kroppen å bruke næring og energi .

munnen

magesekken

galleblæren

bukspyttkjertelen

tynntarmen tykktarmen

endetarmen 10

1 Kroppen • Fordøyelsessystemet

Det er viktig å spise variert . Da får kroppen mange forskjellige næringsstoffer .

Munnen: Tennene knuser maten . Spyttet gjør maten lettere å svelge .

Spyttet inneholder enzymer .

Magesekken: Magesaften inneholder enzymer . Magesaften er sur, og derfor dreper den bakterier som er i maten .

Bukspyttkjertelen: Bukspyttkjertelen lager enzymer som deler opp maten i tynntarmen .

Galleblæren: Galle deler fett opp i mindre deler .

Tynntarmen: Tynntarmen er mellom fire og seks meter lang .

Næringsstoffene som kroppen trenger, går fra tynntarmen og inn i blodet .

Tykktarmen: Bakterier i tykktarmen lager viktige vitaminer . Vann går fra tykktarmen og tilbake i kroppen . endetarmen: Det som er igjen i tarmen, heter avføring . Avføring kommer til slutt ut av endetarmen i rumpa .

1 Kroppen • Fordøyelsessystemet

11

Når mennesker er syke eller veldig gamle, kan de få mindre matlyst .

Da får ikke kroppen nok næringsstoffer eller energi .

OPPGAVER Let i teksten 1 Hvilke organer er med i fordøyelsessystemet?

2 Hva skjer med maten i munnen?

3 Hvorfor er magesaften sur?

4 Hvor lang er tynntarmen?

Snakk sammen 5 Hvorfor spiser vi?

6 Hva er et enzym?

7 Hva skjer med maten i tynntarmen?

12

1 Kroppen • Fordøyelsessystemet

Sirkulasjonssystemet Cellene trenger næringsstoffer og oksygen . Blodet tar med næringsstoffer og oksygen til cellene, og avfallsstoffer og karbondioksid fra cellene .

Sirkulasjonssystemet pumper blod gjennom hele kroppen og gir cellene det de trenger .

Sirkulasjonssystemet er hjertet, blodårene og blodet .

Hjertet er en muskel som jobber hele tiden uten at vi tenker på det .

Det pumper blod rundt i kroppen . Når hjertet stopper, dør vi .

Vi kan kjenne at hjertet jobber . Det trekker seg sammen og presser blodet ut i blodårene som går ut til hele kroppen . Så slapper det av igjen . Da kommer det nytt blod inn i hjertet . Vi sier at hjertet slår, og vi kaller det puls .

Hjertet pumper ekstra mye blod når vi trener, jogger eller bærer tungt . Da trenger cellene mye oksygen og næring . Pulsen øker . Hjertet slår også fortere når vi er redde eller sinte . Det er ikke farlig .

Vi kan bli andpusten av å slå gresset .

Vi kan få høy puls når vi er sinte .

Vi kan få høy puls når vi er redde .

1 Kroppen • Sirkulasjonssystemet

13

14

1 Kroppen • Sirkulasjonssystemet

1

Blodet beveger seg i blodårer. Hjertet pumper ut blodet i store blodårer og videre i tynne blodårer. Blodet tar med seg næringsstoffer og oksygen til alle cellene i kroppen.

2

Blodårene går ut til hele kroppen. De røde har mye oksygen, de blå har lite oksygen.

luftrøret

store blodårer

hjertet

3

4 Etterpå går blodet tilbake til hjertet gjennom store blodårer. Nå inneholder blodet lite oksygen og mye karbondioksid. Karbondioksid er en gass kroppen ikke trenger.

lungene

Blodet går videre til lungene for å hente oksygen. Oksygen er i lufta vi puster inn. Samtidig puster vi ut karbondioksid. Etterpå går blodet tilbake til hjertet og blir pumpet ut på en ny runde i kroppen.

OPPGAVER Let i teksten 1 Hva heter organene i sirkulasjonssystemet?

2 Hvilken oppgave har hjertet?

3 Når kan vi få høy puls?

Snakk sammen 4 Hvordan beveger blodet seg rundt i kroppen?

5 Hvilke oppgaver har blodet?

1 Kroppen • Sirkulasjonssystemet

15

Åndedrettssystemet Når cellene bruker energi, trenger de oksygen og lager karbondioksid .

Karbondioksid er en gass kroppen ikke trenger . Åndedrettssystemet gir kroppen oksygen fra lufta vi puster inn, og tar bort karbondioksid . Åndedrettssystemet er nesen, luftrøret og lungene .

Når vi puster, kommer det luft med oksygen inn gjennom nesen, ned luftrøret og inn i lungene .

I luftrøret er det små hår .

De stopper støv og skitt .

På den måten blir lufta renset . nesen

luftrøret

lungene

16

1 Kroppen • Åndedrettssystemet

Vi har to lunger . Den høyre lungen er litt større enn den venstre .

Det er plass til omtrent seks liter luft i lungene . Lungene likner på svamper med mange små rom . Rommene kaller vi lungeblærer .

Rundt lungeblærene er det blodårer . Oksygen går fra lungeblærene til blodet . Samtidig går karbondioksid fra blodet til lungeblærene, slik at vi puster det ut .

lungeblærer

OPPGAVER Let i teksten 1 Hva heter organene i åndedrettssystemet?

2 Hvorfor puster vi?

3 Hvor mange lunger har vi?

Snakk sammen 4 Hvordan renser kroppen lufta som skal ned i lungene?

5 Fortell om lungene .

6 Hva er karbondioksid?

1 Kroppen • Åndedrettssystemet

17

Nyresystemet Når cellene bruker oksygen og næring, lager de karbondioksid og avfallsstoffer . Det er stoffer kroppen ikke trenger .

Nyresystemet renser blodet og tar bort avfallsstoffer . Nyresystemet passer også på at kroppen har passelig med vann .

Nyresystemet er nyrene, urinlederne, urinblæren og urinrøret .

Cellene i kroppen lager avfallsstoffer . Blodet tar dem med til nyrene, som renser blodet . Nyrene lager urin . Urin er en blanding av avfallsstoffer og vann .

Urinen renner ned gjennom urinlederen til urinblæren . Når urinblæren begynner å bli full, kjenner vi at vi må tisse . Urinen renner ut gjennom urinrøret . Et voksent menneske lager omtrent en og en halv liter urin i døgnet .

En lege kan undersøke urinen . Hvis legen finner stoffer som ikke skal være der, kan det bety at vi er syke .

18

1 Kroppen • Nyresystemet

nyrene urinlederne

urinblæren urinrøret

OPPGAVER Let i teksten 1 Hva heter organene i nyresystemet?

2 Hva gjør nyresystemet?

3 Hvor mye urin lager et voksent menneske på et døgn?

Snakk sammen 4 Hva er en urinprøve?

5 Hvorfor vil legen ha urinprøve, tror du?

1 Kroppen • Nyresystemet

19

Kjønnsorganer Kvinner og menn har forskjellige kjønnsorganer . Vi bruker kjønnsorganene når vi tisser, og når vi har sex . Kjønnsorganene gjør det også mulig å få barn .

Kjønnsorganene til kvinner Kjønnsorganene til kvinner er både utenpå og inni kroppen .

Utenpå kroppen ser vi kjønnsleppene og klitoris .

Inni kroppen er skjeden, livmoren, egglederne og eggstokker .

Kvinner har to eggstokker med mange eggceller . Eggceller er celler vi trenger for å lage barn . Én gang i måneden sender eggstokkene ut en eggcelle . Eggcellen beveger seg ned til livmoren . Hvis eggcellen ikke møter en sædcelle, får kvinnen menstruasjon . Da kommer eggcellen og blod fra livmoren ut av skjeden . Menstruasjonen kommer én gang i måneden og varer i tre til sju dager . Et annet ord for menstruasjonen er mensen .

Jenter får menstruasjon for første gang når de er mellom 10 og 16 år . Når en kvinne er gravid, har hun ikke menstruasjonen . Når en kvinne er cirka 50 år, mister hun menstruasjonen . Det heter overgangsalderen, og da kan hun ikke lenger bli gravid .

En kvinne kan få orgasme når klitoris blir stimulert . Orgasme er en sterk og god følelse i kroppen .

20

1 Kroppen • Kjønnsorganer

egglederne

eggstokkene

livmoren urinblæren

klitoris kjønnsleppene

skjeden

1 Kroppen • Kjønnsorganer

21

urinblæren

prostata

pungen

testiklene

22

1 Kroppen • Kjønnsorganer

penisen

Kjønnsorganene til menn Kjønnsorganene til menn er både utenpå og inni kroppen .

Utenpå kroppen ser vi penis og pung . I pungen er det to testikler . Et annet ord for testikler er baller .

Inni kroppen ligger prostata .

Til vanlig er penis myk og slapp . Den kan være stiv og hard når den er full av blod . Når en mann har sex, er penisen hard .

Testiklene lager sædceller . Sædceller er små celler vi trenger for å lage barn . Prostata lager sædvæske som beskytter og gir mat til sædcellen . Når en mann har sex, kan det komme sædceller og sædvæske ut av penis . Når en mann og en kvinne har samleie, kan sædceller komme inn i skjeden til kvinnen, og hun kan bli gravid .

En mann kan få orgasme når penis blir stimulert . Orgasme er en sterk og god følelse, og da kommer det sæd ut av penis .

OPPGAVER Let i teksten 1 Er kjønnsorganene til kvinner og menn like?

2 Hva bruker vi kjønnsorganene til?

3 Hvor blir sædcellene laget?

4 Hvor blir eggcellene laget?

Snakk sammen 5 Når er penis stiv og hard?

6 Hva er menstruasjon?

7 Hvorfor har noen kvinner ikke menstruasjon, tror du?

1 Kroppen • Kjønnsorganer

23

Graviditet En kvinne blir gravid når en eggcelle møter en sædcelle . Det skjer vanligvis når en kvinne og en mann har samleie . Sædcellene svømmer opp og finner eggcellen i egglederen . Den første sædcellen som kommer fram, smelter sammen med eggcellen . Vi sier at eggcellen blir befruktet . Da er kvinnen gravid .

Sjansen for å bli gravid er størst rett etter at eggstokkene har sendt ut en ny eggcelle . Vi kaller det eggløsning . Det skjer midt mellom to menstruasjoner .

Eggcellen slipper sædcellen inn og blir befruktet .

Kvinnen kan ta en test for å se om hun er gravid . Hun kan kjøpe testen på apoteket eller i butikken .

Fra egg til baby Når eggcellen er befruktet, begynner graviditeten . Et annet ord for graviditet er svangerskap . Eggcellen setter seg fast i livmoren og begynner å vokse fra egg til baby . Den vokser i ni måneder . Til slutt blir babyen født .

Vi kan dele graviditeten inn i tre perioder .

24

1 Kroppen • Graviditet

1

Uke 1 til uke 12 Dette skjer med babyen: Det befruktede egget setter seg fast i livmoren . Så begynner egget å forandre seg til en baby .

Den begynner å lage de store organene i kroppen . Babyen får mat gjennom morkaken og navlestrengen .

Dette skjer med kvinnen: Mange kvinner blir trøtte og kvalme . Kvinnen tisser ofte, og brystene blir store og vonde .

2

Uke 13 til uke 26 Dette skjer med babyen: Babyen vokser fort, og organsystemene vokser og utvikler seg . Babyen begynner å høre .

Dette skjer med kvinnen: Kvinnen kjenner at babyen beveger seg i magen . Noen kvinner får vondt i ryggen .

3

Uke 27 til uke 40 Dette skjer med babyen: Babyen fortsetter å vokse . Lungene begynner å utvikle seg . Babyen snur seg med hodet ned og er klar for fødselen .

Dette skjer med kvinnen: Kvinnen har stor mage, og det er tungt å bevege seg .

Hun tisser ofte . Livmoren forbereder seg på fødselen, og det kan gjøre vondt .

1 Kroppen • Graviditet

25

Hjelp til gravide Det er viktig at kvinner går til fastlege eller jordmor når de er gravide .

En gravid kvinne har rett på sju undersøkelser, og undersøkelsene er gratis .

Alle gravide kvinner i Norge får også tilbud om en eller to ultralydundersøkelser . Det er gratis . Ultralydundersøkelsen skjer i uke 18 . Mange får også tilbud om ultralydundersøkelse i uke 12 .

Undersøkelsen kan fortelle om • • • • •

babyen har det bra inni livmoren babyen er frisk antall babyer som er inni livmoren babyen er en jente eller en gutt hvor lenge kvinnen har vært gravid

Fødsel Når en kvinne har vært gravid i omtrent 40 uker, det vil si rundt ni måneder, er babyen klar til å bli født . Nå ligger den med hodet ned .

Magen til kvinnen er stor, og hun blir lett sliten . Derfor trenger hun mye hvile .

Babyen ligger inni en «ballong» med vann . For mange kvinner går det hull på «ballongen» . Da sier vi at vannet går . Det betyr at fødselen snart begynner .

Når kvinnen skal føde, får hun vondt i magen eller ryggen . Smertene kaller vi rier eller veer . Riene forbereder kroppen på å presse babyen ut gjennom skjeden . Smertene kommer oftere og blir sterkere etter hvert som fødselen nærmer seg .

morkaken navlestrengen fostervann

urinblæren skjeden

1 Kroppen • Graviditet

27

Når fødselen er i gang og hullet mellom livmoren og skjeden er 10 cm, kan kvinnen begynne å presse babyen ut.

Det gjør veldig vondt å føde, men det er medisiner som kan hjelpe mot smertene. En jordmor og en barnepleier passer på at alt går bra under fødselen, og at kvinnen og babyen har det fint.

Babyen er født, og navlestrengen blir klippet av. En liten stund etter fødselen kommer morkaken ut.

OPPGAVER Let i teksten 1 Hvordan blir en kvinne gravid?

2 Hvor lenge er en kvinne gravid?

3 Hva skjer med en kvinne som skal føde?

Snakk sammen 4 Hva skjer på ultralydundersøkelsen?

5 Når er det størst sjanse for en kvinne å bli gravid?

28

1 Kroppen • Graviditet

Abort Abort betyr at graviditeten stopper før babyen kan leve utenfor livmoren . Det kan skje naturlig, eller fordi kvinnen ikke ønsker baby nå .

En naturlig abort skjer av seg selv . Det er vanlig . Da blør kvinnen fra skjeden . Det skjer ofte i de tre første månedene av graviditeten .

Kvinner over 40 år får oftere naturlig abort enn kvinner på 20 år .

En kvinne kan også velge å slutte graviditeten . Hun snakker med fastlegen, sykehuset eller helsestasjonen . Hun får medisiner eller en operasjon . Da stopper graviditeten, og babyen kommer ut av livmoren med blod . Det er ikke farlig . Abort er gratis i Norge .

Selvbestemt abort I Norge har vi selvbestemt abort . Selvbestemt abort betyr at en kvinne kan bestemme selv om hun ønsker å ta abort . Hun trenger ikke å forklare hvorfor hun ønsker å ta abort . I Norge har kvinner rett til å ta abort før uke 18 i graviditeten . En graviditet begynner første dag etter siste menstruasjon .

Noen kvinner synes det er vanskelig å velge om de vil fortsette graviditeten eller ta abort . De kan kjenne mange forskjellige følelser .

Det kan også være vanskelig å snakke med partner, venner og familie . Kvinner har rett til å få noen å snakke med . De kan kontakte fastlegen, helsestasjonen eller sykehuset for å få noen å snakke med .

Etter en naturlig abort eller selvbestemt abort kan kvinner føle seg lettet, triste eller begge deler . Det er vanlig å ha mange følelser .

Kvinner har rett til å få hjelp også etter en abort .

Hvordan få hjelp?

Lurer du på om du vil fullføre graviditeten eller ta abort? Vil du vite mer om rettighetene dine?

Her kan du få gratis informasjon og noen å snakke med:

📞 Helsenorge veiledning: 23 32 70 00 De kan hjelpe deg med å finne riktig person å snakke med.

🗣 Amathea: 90 65 90 60 Amathea gir informasjon og gratis veiledning om graviditet og abort. Også partneren til kvinnen kan få noen å snakke med. Nettsted: www.amathea.no Alle har taushetsplikt. Det betyr at de ikke kan fortelle videre det du sier.

30

1 Kroppen • Abort

OPPGAVER Let i teksten 1 Hva er naturlig abort?

2 Hva er selvbestemt abort?

3 Fram til hvilken uke i graviditeten har kvinner i Norge rett til å ta abort?

4 Hvem kan kvinner ta kontakt med hvis de trenger noen å snakke med om graviditet og abort?

Snakk sammen 5 Hvorfor ønsker kvinner noen ganger å ta abort, tror du?

6 Hvorfor kan det være bra å snakke om tanker og følelser med andre enn partner, venner og familie, tror du?

7 Er det selvbestemt abort i landet du kommer fra?

1 Kroppen • Abort

31

Vi oppsummerer kapittelet •

• •

• •

•

32

Kroppen er som en fabrikk . Celler jobber for å holde oss friske .

Celler trenger næring og oksygen . Vi får næring fra maten vi spiser, og oksygen fra lufta vi puster inn . Kroppen lager nye celler hele tiden .

Kroppen har mange organer, og hvert organ har en viktig oppgave .

Hjertet og lungene er viktige organer .

Organer jobber sammen i organsystemer, som fordøyelsessystemet, sirkulasjonssystemet, åndedrettssystemet og nyresystemet .

– Fordøyelsessystemet deler maten opp i små deler . Fordøyelsen begynner i munnen . Maten går videre til magesekken, tynntarmen og tykktarmen . I tynntarmen går næring over i blodet .

– Sirkulasjonssystemet tar med næring og oksygen til cellene .

Hjertet pumper blodet rundt i kroppen . Blodet tar vekk avfall fra cellene .

– Åndedrettssystemet gir oss oksygen . Vi puster inn luft gjennom nesen . Lufta går til lungene, og blodet tar oksygen med til cellene i kroppen .

– Nyresystemet renser blodet . Nyrene tar vekk avfall i blodet og lager urin .

Kjønnsorganene er forskjellige hos kvinner og menn . Mennesker bruker kjønnsorganene til å tisse, til å ha sex og til å lage barn .

En graviditet begynner etter at en eggcelle smelter sammen med en sædcelle og fester seg i livmoren . En graviditet varer i omtrent 40 uker .

Abort er å avslutte en graviditet . Abort kan skje naturlig, eller kvinnen kan velge det selv . I Norge kan kvinner ta abort fram til uke 18 i graviditeten .

1 Kroppen • Vi oppsummerer kapittelet

LæR MeR

Organdonor og blodgiver Souad og Faisa går i samme klasse . De treffer hverandre på bussen på vei til skolen . souad :

Hei Faisa! Jeg hørte at du er blodgiver . Det er fantastisk!

faisa :

Hei! Takk skal du ha . Jeg synes det er viktig å hjelpe andre .

souad :

Jeg er enig . Jeg synes også organdonasjon er viktig . Har du tenkt på det? faisa :

Hva er organdonasjon?

souad :

Da gir du vekk organer til en annen person . Noen organer kan

du gi vekk når du lever, og andre kan du gi vekk etter at du er død . faisa :

Hvordan kan jeg bli organdonor, vet du det?

souad :

Det er viktig å fortelle familien din at du ønsker å bli organdonor . Da kan de fortelle det til sykehuset etter at du er død .

Det er også lurt å melde seg som organdonor på organdonasjon .no . faisa :

Men jeg har ikke familie i Norge .

souad :

Da kan du fortelle det til venner eller fastlegen din .

1 Kroppen • Organdonor og blodgiver

33

faisa :

Jeg tror det er en god idé .

souad :

Det er det virkelig . Organdonasjon kan redde mange liv .

faisa :

Absolutt . Jeg vil gjerne registrere meg som organdonor .

souad :

Det er flott å høre!

faisa :

Ja, det kan vi . Takk for at du fortalte meg om det .

souad :

Ingen årsak . Fortell meg hvordan du ble blodgiver .

faisa :

Jeg registrerte meg som blodgiver på nettstedet giblod .no .

souad :

Jeg har hørt at ikke alle kan gi blod . Er det sant?

faisa ::

Nei, ikke alle kan det, men blodbanken undersøker om du kan

gi blod . souad :

Hvor ofte gir du blod?

faisa :

Jeg gir cirka en halv liter blod fire ganger i året . Sykehusene trenger blod til mange pasienter, og de trenger mer blod . souad :

Sammen kan vi gjøre en forskjell!

OPPGAVER Let i teksten 1 Hvor møter Souad og Faisa hverandre?

2 Hva gir Faisa fire ganger i året?

3 Hvem kan bli organdonor?

4 Hvem bør du fortelle at du er organdonor?

Snakk sammen 5 Synes du det er viktig å hjelpe andre, slik som Faisa gjør?

6 Vil du bli blodgiver? Hvorfor/Hvorfor ikke?

7 Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre mennesker?

1 Kroppen • Organdonor og blodgiver

35

Grensesetting og respekt Grensesetting er å si hva som er greit og hva som ikke er greit . Det betyr at vi må fortelle andre hvordan vi ønsker å bli behandlet . Det er viktig for at vi skal føle oss trygge .

Respekt for kroppen vår betyr å ta vare på oss selv . Vi tar vare på oss selv når vi spiser sunt, beveger oss og sier ifra hvis noe er galt .

Vi må vite hva vi liker og ikke liker . Vi må også ha respekt for andre mennesker . Det betyr at vi er mot andre slik vi vil at de skal være mot oss . Andre mennesker har sine egne grenser som vi må respektere .

Vi setter ofte grenser på skolen, på jobben og hjemme for å beskytte oss selv og andre . Når vi setter grenser, gjør vi det med respekt for både oss selv og andre . Det er viktig å ta vare på seg selv og forholdet vi har til andre mennesker . Det kan være vanskelig, men øvelse kan gjøre det lettere .

Øvelser om grensesetting og respekt 1

Kjæresten Ayan har ei datter som heter Sina . Sina er 17 år gammel . Hun forteller Ayan at hun har fått kjæreste . Kjæresten er en gutt som er 18 år gammel . Sina spør om kjæresten kan overnatte hos henne i helgen .

Hva føler Ayan, tror du? Hva kan hun si?

Hvordan kan Sina reagere?

44

2 Livsstil og helse • Grensesetting og respekt

2

Skikkelig stresset Deqa har to barn i barnehagen . Faren til barna bor ikke i Norge . Deqa går på voksenopplæringen fem dager i uka . Hun vasker på hotellet to dager i uka . Deqa har mange oppgaver, men hun får ikke tid til alt . Barna er ofte syke, og da må hun være hjemme .

På tirsdag har Deqa fagsamtale i naturfag .

Hun ønsker å forstå naturfag, men hun har ikke tid til å forberede seg . Deqa føler seg stresset .

Hva kan Deqa gjøre?

3

Klemmen Ibrahim er på kafé med Samira . Der møter han Trine . Trine og Ibrahim jobber sammen, men de kjenner hverandre ikke godt .

Trine sier: «Hei! Så hyggelig å møte deg her .

Kan jeg gi deg en klem?»

Ibrahim synes det er ubehagelig . Han vil ikke ha en klem av Trine .

Hva kan Ibrahim si? Hvordan kan Trine reagere?

2 Livsstil og helse • Grensesetting og respekt

45

4

Med eller uten?

Yonas har en kjæreste som heter Sabi .

De har vært kjærester lenge . I helgen skal de bo på hotell . De skal kose seg, og de har bestemt at de skal ha sex med hverandre for første gang . Sabi bruker ikke prevensjon, og Yonas vil ikke bruke kondom . Da er ikke sex så godt, mener han .

Hva bør Yonas og Sabi gjøre?

5

Sex i kveld?

Sara og Kabir har vært gift i mange år .

En fredagskveld, etter en lang dag, sitter de og ser på TV . Kabir spør: «Kan vi ha sex i kveld? Jeg har lyst, og det ville vært hyggelig .»

Sara er trøtt og har ikke lyst på sex . Men hun føler hun må si ja .

Hva kan Sara gjøre? Hvordan kan Kabir reagere?

46

2 Livsstil og helse • Grensesetting og respekt

6

Fredag og fest Isa og Fahmo har ei datter som er 17 år .

Hun er ofte ute med venner . En fredag kveld hun kommer hjem, lukter det alkohol av henne .

Hva bør Isa og Fahmo gjøre?

Grensesetting og respekt er viktig Vi kan gjøre det vi klarer: Når vi setter grenser for oss selv og andre, kan vi gjøre det vi klarer .

Vi respekterer oss selv: Når vi setter grenser, viser vi at vi respekterer oss selv .

Vi får et bedre forhold til andre: Grenser gjør at andre mennesker kjenner oss bedre og forstår oss bedre .

Vi tar vare på helsen vår: Når vi sier nei til ting som gjør oss triste eller stresset, tar vi vare på helsen vår .

OPPGAVER Let i teksten 1 Hva betyr grensesetting?

2 Hva betyr det å ha respekt for kroppen vår?

3 Når er det viktig å sette grenser?

4 Hvorfor er grensesetting viktig?

Snakk sammen 5 Hva betyr denne setningen: «Vi er mot andre slik vi vil de skal være mot oss .»

6 Hvorfor er det vanskelig å sette grenser?

2 Livsstil og helse • Grensesetting og respekt

47

Rusmidler Rusmidler er stoffer vi kan ta som forandrer hvordan vi føler oss . De gjør noe med hjernen, og vi blir ruset . Noen rusmidler kan gjøre oss glade, sterke, flinke, kloke eller rolige . Andre kan gjøre oss trøtte, redde eller syke . Forskjellige rusmidler virker på kroppen på forskjellig måte . Noen stoffer gjør oss mer ruset fordi de er sterkere enn andre .

Mange mennesker bruker rusmidler som en del av livsstilen sin .

De bruker rusmidler når det er fest, som bursdag, bryllup eller nyttår .

Det er en måte å ha det moro sammen med familie og venner . Noen bruker rusmidler for å føle seg bedre når de er triste, og andre prøver rusmidler fordi de er nysgjerrige .

Tobakk og alkohol Noen rusmidler er lovlige i Norge, som tobakk og alkohol . Det betyr at vi kan kjøpe dem og bruke dem .

1

Tobakk Tobakk er et vanlig rusmiddel i Norge . Sigaretter, snus og sigarer inneholder tobakk .

Vi røyker sigaretter og sigarer .

Vi legger snus under leppa .

I Norge er det ikke lov å røyke hvor vi vil . Vi kan røyke ute og hjemme i huset vårt . Vi må være 18 år for å kjøpe tobakk . snus Tobakk inneholder et giftig stoff som heter nikotin . Nikotin får oss til å slappe av og ikke bli så trøtte . Samtidig jobber kroppen vår hardt med å få vekk de farlige stoffene .

Røyking er ikke bra for kroppen . Det kan gjøre oss syke . Røyking kan gi oss kreft og lungesykdommer . Det kan også skade hjertet .

Mange prøver å slutte å røyke, men det er vanskelig . sigaretter

2 Livsstil og helse • Rusmidler

49

2

Alkohol Alkohol er et vanlig rusmiddel i Norge og Europa . Øl, vin og brennevin inneholder alkohol .

I Norge drikker vi ofte alkohol når vi er sammen med venner, når vi spiser god mat, eller når vi vil slappe av . Øl og vin kan inneholde 15 prosent alkohol, mens brennevin kan ha høyere prosent . I Norge må vi være 18 år for å kjøpe øl og vin og 20 år for å kjøpe brennevin . Vi kjøper vin og brennevin på Vinmonopolet .

Det er ikke lov å kjøpe alkohol til noen under 18 år .

Litt alkohol kan være ok, men mye alkohol er ikke bra .

Hvis vi drikker mye, blir vi ruset eller fulle . Når mennesker er ruset eller fulle, er de ofte mindre forsiktige . Derfor er det er ikke lov å kjøre når vi har drukket alkohol .

Ta vare på venner som har drukket mye, for eksempel når de skal gå over veien .

Politiet kan stoppe sjåfører og sjekke om de har drukket alkohol .

Når vi drikker øl, vin og brennevin, går alkoholen fra tynntarmen til blodet . Leveren renser blodet og gjør alkoholen om til vann og karbondioksid . Denne oppgaven er tøff for leveren .

Hvis vi drikker mye alkohol over lang tid, kan leveren bli ødelagt . Vi kan også få skader på andre organer, og vi kan bli syk oftere .

50

2 Livsstil og helse • Rusmidler

3

Mye tobakk og alkohol over lang tid kan gi forskjellige problemer Alkohol kan gi hjernen problemer med å huske og lære.

Tobakk kan gi sykdom i munnen.

Tobakk og alkohol kan gi høy puls, høyt blodtrykk og skade hjertet.

Alkohol kan skade leveren og bukspyttkjertelen.

Alkohol kan gjøre oss sliten i kroppen og musklene.

Tobakk kan gi lungesykdommer.

Kvinner: Tobakk og alkohol kan gjøre det vanskelig å bli gravid.

Tobakk og alkohol kan skade babyen inni livmoren.

Menn: Tobakk og alkohol kan gjøre det vanskelig for penis å bli stiv og hard. Tobakk og alkohol kan skade sædcellene. Det kan bli vanskelig å få barn.

2 Livsstil og helse • Rusmidler

51

Narkotika Narkotika er rusmidler som er ulovlige i Norge . Det er ulovlig å ha, bruke, kjøpe og selge narkotika . Mennesker som tar narkotika inn i landet, eller selger narkotika, kan komme i fengsel . Leger har lov til å gi noen typer narkotika som medisin til syke mennesker .

Cannabis er det vanligste ulovlige rusmiddelet i Norge . Noen ulovlige rusmidler er sterkere enn andre . Cannabis er ikke så sterkt, men kokain og heroin er sterke rusmidler .

cannabis

heroin

kokain

khat

ecstasy

Narkotika er farlig for kroppen, akkurat som alkohol og tobakk . Det kan skade kroppen og gjøre oss syke . Noen typer narkotika kan man dø av hvis man tar for mye .

52

2 Livsstil og helse • Rusmidler

Avhengig av rusmidler Mennesker kan bli avhengige av rusmidler . Avhengig betyr at vi trenger noe for å føle oss bra eller fungere .

Rusmidler gjør noe med kroppen, og noen rusmidler gjør oss mer avhengige enn andre . Når vi er avhengige, er det vanskelig å slutte .

Vi kan begynne å bruke rusmidler fordi personer rundt oss gjør det, som venner eller familie .

Kanskje bruker venner rusmidler, og det kan være vanskelig å si nei .

Det kan også være vanskelig å si nei til snus, røyk eller narkotika på fest .

Noen ganger kan barn bli lik foreldrene sine . Hvis en forelder er avhengig av rusmidler, har barnet større sjanse for å bli avhengig av rusmidler .

Noen mennesker begynner med rusmidler etter vanskelige opplevelser . For eksempel etter vold, voldtekt eller krig . Rusmidler kan hjelpe dem å glemme . Rusmidler kan også hjelpe dem å føle seg bedre når de er triste, redde eller sinte .

54

Hjelp til å ikke være avhengig Noen mennesker blir avhengig av nikotin i tobakk . Da trenger de en røyk eller snus for å føle seg bra . Nikotin er det rusmiddelet det er lettest å bli avhengig av .

For mange er det vanskelig å slutte å røyke og snuse . Hvis du trenger hjelp til å slutte, kan du snakke med fastlegen din .

Fastlegen kan gi råd om hva du kan gjøre, og hvilke medisiner du kan kjøpe på apoteket .

nikotinplaster

nikotintyggis

Nikotinplaster og nikotintyggegummi kan hjelpe personer å slutte å røyke og snuse . Kroppen får nikotin uten å bruke tobakk .

2 Livsstil og helse • Rusmidler

55

Noen mennesker blir avhengig av alkohol . Da trenger de alkohol for å føle seg bra og for å fungere, og det er vanskelig å slutte .

Noen mennesker blir avhengig av sterke rusmidler, for eksempel kokain eller heroin . Da trenger de rusmidler for å føle seg bra, og det er vanskelig å slutte .

Avhengige personer får ofte dårlig helse og økonomi, og de kan miste venner og jobb . Familien til en avhengig person får ofte store problemer .

Det er mange som kan hjelpe deg, familien eller vennene dine hvis noen har problemer med alkohol eller sterke rusmidler . Du kan snakke med fastlegen . Organisasjonene Anonyme Alkoholikere og Blå Kors hjelper også mennesker som er avhengig av alkohol og andre rusmidler .

📞 Kontaktinformasjon Blå Kors: 22 03 27 40

Anonyme Alkoholikere:

og www.blakors.no

911 77 770

For mange hjelper det å få snakke med andre som har de samme problemene .

OPPGAVER Let i teksten 1 Når bruker mennesker rusmidler?

2 Hvilke rusmidler er lovlige i Norge?

3 Hvor gammel må vi være for å kjøpe tobakk i Norge?

4 Hva er forskjellen mellom cannabis og heroin?

5 Hva er med og bestemmer om noen blir avhengig av rusmidler?

Snakk sammen 6 Hvilke skader kan vi få når vi drikker mye alkohol?

7 Hvorfor kan rusmidler skade livet i en familie?

8 Hvilke rusmidler er vanlige i landet du kommer fra?

2 Livsstil og helse • Rusmidler

57

3

Naturen i nærområdet Dette skal vi lære om: y Hvordan kan vi bruke naturen i nærområdet? y Hvilke naturområder har vi i Norge? y Hva er vær, og hvordan leser vi værmeldinger? y Hvorfor har vi døgn og årstider?

Snakk sammen 1 2 3 4

Hva ser du på bildet?

Hvordan er været på bildet?

Hvilke naturområder ser du?

Hvilke planter og dyr kan leve i disse områdene, tror du?

Naturen i nærområdet: en del av en sunn livsstil Naturen i nærområdet er naturen som er nær der vi bor . I Norge bor mennesker ved forskjellige naturområder . Vi har kyst, eng, skog, fjell og myr . I tillegg har vi parker i byene . De fleste parker er laget av mennesker, men de er også en del av naturen rundt oss .

74

kyst

eng

skog

fjell

myr

park

3 Naturen i nærområdet • Naturen i nærområdet: En del av en sunn livsstil

Forskjellige naturområder har ulikt vær, og det lever ulike planter og dyr der . På fjellet er det ofte kaldt og mye vind . Langs kysten kan det være varmere og mer regn . I skogen vokser det mange trær, og det lever store dyr . På enga og på myra lever mange små insekter og planter . I parken kan vi møte fugler, pinnsvin og rotter .

Vi bruker naturområdene på mange måter . Vi går tur, plukker bær, fisker, trener ute, lager mat eller slapper av i naturen . Mange kjenner at de føler seg bedre etter at de har vært ute .

6 tips til å bruke naturen i hverdagen Naturen kan være en viktig del av en sunn livsstil . Naturen kan gi oss bevegelse, hvile og glede . Når vi er ute, bruker vi kroppen mer, puster i frisk luft og får en pause fra skjerm og stress . Det hjelper kroppen og hodet . Det er bra for helsen .

Her får du seks forslag til hvordan du kan bruke naturen for å ta vare på helsen din .

1

Gå tur Vi kan gå ute i frisk luft og bruke kroppen . Vi kan se på trær, planter og steiner . Det gir oss energi og ro .

3 Naturen i nærområdet • Naturen i nærområdet: En del av en sunn livsstil

75

76

2

Plante grønnsaker eller blomster Vi kan plante grønnsaker, urter eller blomster og følge med på hvordan de vokser . Vi lærer om mat og kjenner glede når vi ser planter spire .

3

Finne og lage mat Vi kan finne mat i naturen . Vi kan plukke bær, fiske eller jakte . Vi kan også lage mat ute, for eksempel på bål . Det er sosialt og hyggelig . Vi deler måltid med andre, kjenner lukter og smaker og får gode minner sammen .

3 Naturen i nærområdet • Naturen i nærområdet: En del av en sunn livsstil

4

Vasse eller bade Vi kan vasse langs stranda, eller vi kan bade i sjø, elv eller innsjø . Det gir en frisk følelse og er godt for kroppen og humøret .

5

Slappe av eller overnatte Vi kan henge opp hengekøye og slappe av i naturen . Vi kan også slå opp telt og overnatte i naturen . Vi kan se på naturen og høre på lydene rundt oss . Det gir oss ro i tankene og hjelper oss å slappe av .

3 Naturen i nærområdet • Naturen i nærområdet: En del av en sunn livsstil

77

6

Bygge eller reparere noe Vi kan bruke kroppen og hendene til å lage noe som andre kan ha glede av, som en gapahuk, en benk, en fuglekasse eller en bålplass .

Det er kreativt arbeid, og det gjør naturen hyggelig for flere .

Når vi tar vare på helsen i dag, får vi bedre helse i framtiden . Mange familier i Norge bruker naturen sammen i helgene . De går tur i skogen, leker i parken eller griller ved sjøen . Det trenger ikke å koste penger .

Naturen er gratis, den er overalt rundt oss og er god for både kroppen vår og følelsene våre .

OPPGAVER Let i teksten 1 Hvilke naturområder har vi i Norge?

2 Hvorfor er det bra å bruke naturen?

3 Hva er de seks tipsene til å bruke naturen i hverdagen?

Snakk sammen 4 Hvilke naturområder har du i nærområdet?

5 Hvordan bruker du naturen?

6 Hvilket tips likte du best? Hvorfor?

78

3 Naturen i nærområdet • Naturen i nærområdet: En del av en sunn livsstil

Kysten Kysten er et naturområde . Kysten er der hav møter land . Langs kysten er det strender, fjell, øyer og holmer . Norge har en lang kyst .

Land

Kilometer med kyst

Canada

243 042

Norge

100 915

Australia

66 530

Indonesia

54 716

Grønland

44 087

Russland

37 653

Filippinene

36 289

Japan

34 198

USA

19 924

New Zealand

15 134

Svalbard

Øyer er store, holmer er små .

Faremerker Farlige stoffer vi kjøper i butikken, skal ha faremerker . Når vi ser et faremerke på et stoff, må vi være forsiktige . Faremerket forteller oss hva vi må passe på når vi lagrer stoffet, bruker stoffet og kaster stoffet .

N SE

ET DE

IG

L AR EF LS

HE IG

FT

GI BR G

LI

AR NF

G

LI

R FA

JØ

AN

IL

M

Klorin og salmiakk er farlige stoffer, derfor har de faremerker .

130

4 Stoffene rundt oss • Faremerker

Helsefarlig Stoffet kan gi irritasjon, skade eller sykdom .

Vi må ikke svelge stoffet, puste inn stoffet eller få stoffet på huden eller i øynene .

etsende Å etse er nesten som å brenne . Stoff som etser, er farlig for hud og øyne . Stoffet kan også ødelegge andre stoffer, som for eksempel klær og metaller .

Vi må ikke svelge stoffet, puste inn stoffet eller få stoffet på huden eller i øynene .

Vi må kaste stoffet i spesialavfall .

Giftig Vi kan dø av dette stoffet .

Vi må ikke svelge stoffet, puste inn stoffet eller få stoffet på huden eller i øynene .

Vi må kaste stoffet i spesialavfall .

Miljøfarlig Stoffet skader dyr og planter .

Vi må ikke spre stoffet i naturen . Vi må ikke slippe stoffet ut i innsjøer, elver eller havet .

Vi må kaste stoffet i spesialavfall .

Brannfarlig Stoffet kan lett begynne å brenne .

Vi må ikke bruke stoffet nært åpen flamme . Vi må ikke lagre stoffet nært åpen flamme .

Vi må kaste stoffet i spesialavfall .

4 Stoffene rundt oss • Faremerker

131

Tre intervjuer om farlige stoffer Vi møter farlige stoffer i fritiden og på jobb .

Noen stoffer har vi i garasjen eller på kjøkkenet . Andre bruker vi på jobben .

Farlige stoffer kan skade mennesker, dyr, natur eller bygninger .

Her kan du lese tre intervjuer med eksempler på hvordan mennesker lagrer, bruker og kaster farlige stoffer på en trygg måte .

Samira Hvilke farlige stoffer har du?

Jeg har forskjellige vaskemidler på kjøkkenet . Jeg har forskjellige typer vaskemidler .

Hvorfor er de farlige?

Vaskemidler kan være farlige å få på øynene . Vaskemidler kan være farlige å drikke . Vaskemidler kan være farlige å få på huden .

Hvordan lagrer du dem?

Jeg lagrer alle vaskemidler utilgjengelig for barn . Det betyr at de må stå en plass barn ikke kan nå . Jeg har vaskemidler i et skap som er høyt oppe . I dette skapet har bare vaskemidler og andre ting vi ikke skal spise .

138

4 Stoffene rundt oss • Tre intervjuer om farlige stoffer

Hvordan bruker du dem?

Noen flasker har barnesikring . Barnesikring betyr at flaskene er vanskelige å åpne . Mange barn klarer likevel å åpne en barnesikring, derfor lagrer jeg flaskene utilgjengelig for barn .

Når jeg bruker vaskemidlene, er jeg forsiktig . Jeg søler ikke på hendene mine, og jeg vasker hendene godt når jeg er ferdig .

Hvordan kaster du dem?

Når flaskene med vaskemidler er helt tomme, kan jeg kaste dem i vanlig søppel . Hvis de ikke er helt tomme, kaster jeg dem i spesialavfall .

4 Stoffene rundt oss • Tre intervjuer om farlige stoffer

139

Ayan Hvilke farlige stoffer har du?

Jeg har bensin til plenklipperen og maurmiddel mot maur i garasjen .

Hvorfor er de farlige?

Bensin kan lett begynne å brenne . Det er farlig å puste inn damp fra bensin . Maurmiddel er farlig for mennesker og dyr .

Hvordan lagrer du dem?

Jeg har bensin og maurmiddel på en hylle i garasjen der barn ikke kan nå opp . Bensinen står ikke nær noe varmt .

Hvordan bruker du dem?

Når jeg fyller bensin, står jeg ute . Når jeg står ute, går dampen fra bensinen bort . Da puster jeg ikke inn dampen . Når jeg bruker maurmiddel, er jeg forsiktig . Jeg passer på at ingen barn eller dyr går der jeg har brukt det .

140

4 Stoffene rundt oss • Tre intervjuer om farlige stoffer

Hvordan kaster du dem?

Når en boks med maurmiddel er tom, kaster jeg den i spesialavfall . Jeg må ikke kaste den i vanlig søppel .

4 Stoffene rundt oss • Tre intervjuer om farlige stoffer

141

Ibrahim Hvilke farlige stoffer har du?

På jobb har jeg maling og løsemidler for å fjerne maling .

Hvorfor er de farlige?

Maling og løsemidler er farlig for huden . Maling og løsemidler er farlig for øynene . Det er også farlig å puste inn damp fra dem .

Hvordan lagrer du dem?

Jeg lagrer alle farlige stoffer i et skap jeg kan låse . Skapet står i et rom med god ventilasjon, slik at det ikke blir mye damp i rommet .

Hvordan bruker du dem?

Når jeg bruker maling og løsemidler, bruker jeg hansker .

Når jeg er redd for å søle på øynene, bruker jeg vernebriller .

Jeg bruker også maske, så jeg ikke puster inn farlige gasser .

Jeg passer alltid på at det er god ventilasjon der jeg jobber .

Hvordan kaster du dem?

Jeg kaster tomme bokser med tørr maling i vanlig søppel .

Maling som ikke er tørr, kaster jeg i spesialavfall . Jeg kaster flasker med løsemidler i spesialavfall . Flasker for løsemidler som er helt tomme, kaster jeg i vanlig søppel . Vi må aldri tømme maling, løsemidler eller andre farlige stoffer i vasken!

142

4 Stoffene rundt oss • Tre intervjuer om farlige stoffer

OPPGAVER Let i teksten 1 Hvilke farlige stoffer har Ayan?

2 Hvordan lagrer Samira farlige stoffer?

3 Hvor kaster Ibrahim flasker med løsemidler?

Snakk sammen 4 Hvor lagrer du farlige stoffer?

5 Hva er en barnesikring?

6 Hvorfor må vi ikke tømme farlige stoffer i vasken?

4 Stoffene rundt oss • Tre intervjuer om farlige stoffer

143

Hvilket kapittel behandler de enkelte læreplanmålene?

156

Læreplanmål

Kapittel

Utforske og lage spørsmål til observasjo­ ner og bruke enkle tabeller, modeller og figurer til å organisere innsamlede data

3 Naturen i nærområdet 4 Stoffene rundt oss

Gi eksempler på hvor man kan finne naturfaglig informasjon

2 Livsstil og helse 3 Naturen i nærområdet 4 Stoffene rundt oss

Lese enkel naturfaglig informasjon og reflektere med støtte over kildens troverdighet

3 Naturen i nærområdet 4 Stoffene rundt oss

Tolke faremerking av hverdagskjemikalier og kjenne til hvordan de skal oppbevares

4 Stoffene rundt oss

Utforske og beskrive på en enkel måte hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer

4 Stoffene rundt oss

Gjøre forsøk med, samle data om og gi enkle beskrivelser av noen faste stoffer, væsker og gasser

4 Stoffene rundt oss

Samtale om vanlige værforhold med bakgrunn i egne erfaringer, og beskrive vannets kretsløp på en enkel måte

3 Naturen i nærområdet

Bruke modeller til å utforske hvordan døgn og årstider oppstår

3 Naturen i nærområdet

Til læreren

Læreplanmål

Kapittel

Gi en enkel beskrivelse av noen av kroppens organsystemer og utforske hvordan ulike deler i organsystemene virker sammen

1 Kroppen

Gi eksempler på vanlige sykdommer, samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer, og gjøre målinger av kroppstemperatur og puls

1 Kroppen 2 Livsstil og helse

Samtale om hvordan livsstil kan påvirke helsen, og gi eksempler på konsekvenser ved bruk av rusmidler

2 Livsstil og helse 3 Naturen i nærområdet

Samtale med støtte om grensesetting og respekt for egen og andres kropp

2 Livsstil og helse

Gi en enkel beskrivelse av hovedtrekkene i utviklingen fra befruktning til fødsel

1 Kroppen

Gjøre kort rede for de mest brukte prevensjonsmidlene, seksuelt overførbare sykdommer og abort

1 Kroppen 2 Livsstil og helse

Skrive og fortelle om egne erfaringer med naturen

3 Naturen i nærområdet

Til læreren

157

Hvilke læreplanmål behandles i de enkelte kapitlene?

1 Kroppen • •

• •

Gi en enkel beskrivelse av noen av kroppens organsystemer og utforske hvordan ulike deler i organsystemene virker sammen Gi eksempler på vanlige sykdommer, samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer, og gjøre målinger av kroppstemperatur og puls Gi en enkel beskrivelse av hovedtrekkene i utviklingen fra befruktning til fødsel Gjøre kort rede for de mest brukte prevensjonsmidlene, seksuelt overførbare sykdommer og abort

2 Livsstil og helse • •

• • •

Gi eksempler på hvor man kan finne naturfaglig informasjon Gi eksempler på vanlige sykdommer, samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer, og gjøre målinger av kroppstemperatur og puls Samtale om hvordan livsstil kan påvirke helsen, og gi eksempler på konsekvenser ved bruk av rusmidler Samtale med støtte om grensesetting og respekt for egen og andres kropp Gjøre kort rede for de mest brukte prevensjonsmidlene, seksuelt overførbare sykdommer og abort

3 Naturen i nærområdet • • •

158

Utforske og lage spørsmål til observasjoner og bruke enkle tabeller, modeller og figurer til å organisere innsamlede data Gi eksempler på hvor man kan finne naturfaglig informasjon Lese enkel naturfaglig informasjon og reflektere med støtte over kildens troverdighet

Til læreren

• • • • •

Samtale om vanlige værforhold med bakgrunn i egne erfaringer, og beskrive vannets kretsløp på en enkel måte Bruke modeller til å utforske hvordan døgn og årstider oppstår Samtale om hvordan livsstil kan påvirke helsen, og gi eksempler på konsekvenser ved bruk av rusmidler Sammenligne naturen i nærområdet med andre naturområder, med utgangspunkt i egne erfaringer Skrive og fortelle om egne erfaringer med naturen

4 Stoffene rundt oss • • • • • • •

Utforske og lage spørsmål til observasjoner og bruke enkle tabeller, modeller og figurer til å organisere innsamlede data Gi eksempler på hvor man kan finne naturfaglig informasjon Lese enkel naturfaglig informasjon og reflektere med støtte over kildens troverdighet Tolke faremerking av hverdagskjemikalier og kjenne til hvordan de skal oppbevares Utforske og beskrive på en enkel måte hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer Gjøre forsøk med, samle data om og gi enkle beskrivelser av noen faste stoffer, væsker og gasser Samtale om vanlige værforhold med bakgrunn i egne erfaringer, og beskrive vannets kretsløp på en enkel måte

Til læreren

159

Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1 . utgave 2014 2 . utgave 2026 / 1 . opplag 2026 ISBN: 978­82­11­05031­1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Bøk Oslo AS Illustratør: Håvard Legreid @leketoys Omslagsdesign: Hanne Sjøtrø Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond .

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf .: 55 38 88 00 e­post: fagbokforlaget@fagbokforlaget .no www .fagbokforlaget .no Materialet er vernet etter åndsverkloven .

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor .

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn­sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier .

GRIP naturfag 2 grunnbok dekker kompetansemålene etter modul 2 i læreplan i naturfag for forberedende opplæring for voksne (FOV).

GRIP NATURFAG

GRIP naturfag 2 grunnbok

2

Boka har fire kapitler: 1 Kroppen, 2 Livsstil og helse, 3 Naturen i nærområdet, 4 Stoffene rundt oss.

GRIP naturfag legger opp til tett samspill mellom grunnbok og arbeidsbok. Sammen rammer de inn hvert kapittel med en oppvarmingsdel, en hoveddel og en oppsummeringsdel. I tillegg har hvert kapittel en fordypningsdel for differensiering og ytterligere tilpasning av undervisningen.

Naturfag

Forfatterne Tove Haugsland og Stian Hermann Røst har begge lang erfaring med undervisning av voksne minoritetsspråklige i Stavanger.

GRIP presenterer fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Læreverket betoner praktisk språkbruk og legger vekt på hverdagssituasjoner, studier og yrkesliv.

Verket består av grunnbok og arbeidsbok til hver modul, i tillegg til GRIPportalen, vår digitale portal for forberedende opplæring for voksne (FOV).

ISBN 978-82-11-05031-1

GRUNNBOK • BOKMÅL

GRIP er et læreverk for voksne minoritetsspråklige som får opplæring i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk på nivået under videregående. Verket kombinerer fag og språkopplæring.

GRUNNBOK • BOKMÅL Tove Haugsland Stian Hermann Røst