KapItteL 1: INNLedNINg 23
1.5 Bokas kapitler Denne boka legger altså et sosiokulturelt lærings- og språksyn til grunn. Det betyr at boka som helhet argumenterer for ei opplæring der en anerkjenner sammenhengen mellom elevenes identitetsposisjoner og investering i opplæringa. Vi tar til orde for ei kommunikativt orientert andrespråksopplæring der en tar høyde for hvordan språk og makt henger sammen, der en legger til rette for flerspråklige tilnærminger, og der en er bevisst på hvordan begrepsbruk og kategoriseringer potensielt påvirker forståelsen av et fenomen. Boka bygger på både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap. Noen av bidragsyterne er lærere med lang erfaring med nyankomne elever og innlærere i grunnskole, grunnskole for voksne og ved universitet og høgskoler. Andre bidragsytere er lærerutdannere med spesialisering innen flerspråklighet og andrespråksopplæring. De drar veksler på erfaringer fra undervisning og praksisoppfølging av studenter og lærere i etter- og videreutdanning. Flere bidragsytere har dessuten gjennomført forsknings- og utviklingsprosjekt med nyankomne ungdommer, og drar veksler på sine funn og erfaringer derfra. Boka er inndelt i tre deler, etter hvilke dimensjoner ved andrespråksopplæringa kapitla fokuserer på. Første del, «Rammer», omhandler juridiske, ideologiske og pedagogiske rammer for opplæringa av nyankomne ungdommer. I kapittel 2 gjør Irmelin Kjelaas rede for organiseringa av opplæringa for nyankomne ungdommer. Lovverket og retningslinjene som regulerer opplæringa av denne elevgruppa, er komplekse, og dette kapitlet er ment som et veikart for skoleeiere, skoleledere og lærere slik at de kan sikre at elevene får den opplæringa de har krav på, og slik at de kan gjøre opplyste valg når det gjelder organisering av opplæringstilbudet. I kapittel 3 beskriver Rikke van Ommeren hvordan språkideologier gjør seg gjeldende i andrespråksfeltet. Kapitlet problematiserer blant annet forestillinga om norsk som et enhetlig nasjonalspråk, og hvordan enspråklighet har blitt forstått som «normaltilstanden» for både individ og samfunn. Slike ideologiske forestillinger kan påvirke hvordan andrespråksbrukere av norsk blir møtt i skolen og samfunnet mer generelt. I tillegg til å illustrere hvordan språkideologier utgjør en del av rammeverket for opplæringa av nyankomne ungdommer, konkretiserer kapitlet hvordan ideologier griper inn i språklige forhold.
