1.5 Bokas kapitler

Denne boka legger altså et sosiokulturelt lærings- og språksyn til grunn. Det betyr at boka som helhet argumenterer for ei opplæring der en anerkjenner sammenhengen mellom elevenes identitetsposisjoner og investering i opplæringa. Vi tar til orde for ei kommunikativt orientert andrespråksopplæring der en tar høyde for hvordan språk og makt henger sammen, der en legger til rette for flerspråklige tilnærminger, og der en er bevisst på hvordan begrepsbruk og kategoriseringer potensielt påvirker forståelsen av et fenomen. Boka bygger på både erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap. Noen av bidragsyterne er lærere med lang erfaring med nyankomne elever og innlærere i grunnskole, grunnskole for voksne og ved universitet og høgskoler. Andre bidragsytere er lærerutdannere med spesialisering innen flerspråklighet og andrespråksopplæring. De drar veksler på erfaringer fra undervisning og praksisoppfølging av studenter og lærere i etter- og videreutdanning. Flere bidragsytere har dessuten gjennomført forsknings- og utviklingsprosjekt med nyankomne ungdommer, og drar veksler på sine funn og erfaringer derfra.

Boka er inndelt i tre deler, etter hvilke dimensjoner ved andrespråksopplæringa kapitla fokuserer på. Første del, «Rammer», omhandler juridiske, ideologiske og pedagogiske rammer for opplæringa av nyankomne ungdommer. I kapittel 2 gjør Irmelin Kjelaas rede for organiseringa av opplæringa for nyankomne ungdommer. Lovverket og retningslinjene som regulerer opplæringa av denne elevgruppa, er komplekse, og dette kapitlet er ment som et veikart for skoleeiere, skoleledere og lærere slik at de kan sikre at elevene får den opplæringa de har krav på, og slik at de kan gjøre opplyste valg når det gjelder organisering av opplæringstilbudet.

I kapittel 3 beskriver Rikke van Ommeren hvordan språkideologier gjør seg gjeldende i andrespråksfeltet. Kapitlet problematiserer blant annet forestillinga om norsk som et enhetlig nasjonalspråk, og hvordan enspråklighet har blitt forstått som «normaltilstanden» for både individ og samfunn. Slike ideologiske forestillinger kan påvirke hvordan andrespråksbrukere av norsk blir møtt i skolen og samfunnet mer generelt. I tillegg til å illustrere hvordan språkideologier utgjør en del av rammeverket for opplæringa av nyankomne ungdommer, konkretiserer kapitlet hvordan ideologier griper inn i språklige forhold.

I kapittel 4 belyser Gulizar Atroshi, Sanna Brattland, Ingrid Wahlberg og Irmelin Kjelaas den sentrale rollen flerspråklige lærere kan ha i opplæringa for nyankomne elever. Forfatterne tar utgangspunkt i egne praksisfaringer og erfaringer fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Erfaringsbasert språkdidaktikk» med nyankomne ungdommer i grunnskole for voksne. I dette prosjektet var blant annet gruppesamtaler og læringsaktiviteter i språkhomogene grupper med flerspråklig lærer viktige tilnærminger. Forfatterne erfarte at dette bidro til økt mestring og myndiggjøring for elevene. Viktige faktorer her er den språklige og faglige støtta disse lærerne kan gi, og den rollen de får som pedagogiske og kulturelle brobyggere i opplæringa og i skolehverdagen.

Bokas del 2, «Grunnleggende språklige delferdigheter», omhandler forhold og tilnærminger som er særlig vesentlige i opplæringa av nyankomne ungdommer. I kapittel 5 om ord- og begrepslæring i et andrespråksperspektiv understreker Irmelin Kjelaas betydninga av et godt ordforråd i både språk- og fagopplæringa. Kapitlet gir ei innføring i den viktige distinksjonen mellom ord og begrep, i hva som kjennetegner ord- og begrepslæring hos andrespråksinnlærere, og i hvordan en kan legge til rette for arbeidet med utvikling og utviding av elevenes ordforråd og begrepsforståelse i klasserommet. Kapitlet legger vekt på hva som kjennetegner det akademiske eller «skolske» ordforrådet, noe som er særlig viktig for nyankomne ungdommer som møter et stort og avansert ordtilfang i skolen.

I kapittel 6 tar Irmelin Kjelaas og Marit Olave Riis-Johansen for seg samtalens sentrale rolle i den grunnleggende andrespråksopplæringa. Med utgangspunkt i sosiokulturell teori argumenterer de for at samtalen bør være «hjertet i opplæringa». Samtalen er den beste måten å bli kjent med elevene på, og det er en god arena for å få et innblikk i deres erfaringer, kunnskaper, aspirasjoner og ønsker, noe som er vesentlig når målet er mestring og myndiggjøring. Samtalen er samtidig avgjørende for å lære språk og fag. Det gjelder ikke minst for elever med begrensa skriftspråklige ferdigheter. For dem er samtalen enda viktigere, siden de i mindre grad kan delta i aldersadekvate læringsaktiviteter skriftlig.

I kapittel 7 beskriver Cecilie Slinning Knudsen hvordan lærere kan sørge for at andrespråkselever utvikler tilstrekkelig fonologisk bevissthet og funksjonell uttale. I tillegg til å redegjøre for sentrale begrep og forskningsinnsikter knytta til fonologi og uttaleundervisning, belyser kapitlet hvilke tilnærminger som kan bidra til mestring og myndiggjøring i uttaleundervisninga. Lærere må ta

innlærerens forutsetninger, målsettinger og identitet i betraktning når de definerer hva funksjonell uttale er for den enkelte eleven.

I kapittel 8 tar Mari Nygård for seg grammatikk- og skriveutvikling hos andrespråkselever. Et sentralt poeng i kapitlet er at lærere må ha innsikt i grammatiske strukturer både i norsk og i andre språk elevene bruker. Da vil de være i bedre stand til å gi andrespråkselever god oppfølging og veiledning i deres grammatikk- og skriveutvikling. Kapitlet tar også for seg didaktiske tilnærminger i grammatikkopplæringa.

I den tredje og siste delen av boka, «Tekstskaping», presenteres fire konkrete tilnærminger til flerspråklig og flersemiotisk tekstskaping. Kapitla viser i praksis hvordan skolen og lærerne kan legge til rette for at nyankomne ungdommer skal oppleve mestring og myndiggjøring i klasserommet. I kapittel 9 presenterer Signe Rix Berthelin transspråking som pedagogisk tilnærming, det vil si å åpne for bruk av flere språk i språk- og fagopplæringa (jf. beskrivelsen i 1.4). Kapitlet gir ei praksisnær innføring i hvordan en kan tilrettelegge for transspråking med nyankomne ungdommer, og det gjør rede for hvordan ulike transspråklige tilnærminger bidrar til økt mestring og myndiggjøring.

I kapittel 10 gir Sindre Dagsland et innblikk i forskningsprosjektet Lydrik(k), der majoritets- og minoritetsspråklige ungdommer skrev tekster og utforska koblingene mellom musikk og lyrikk. Kapitlet viser hvordan arbeid med estetiske uttrykk kan være fruktbart for å utvikle flerspråklige praksiser i klasserommet, og hvordan slikt arbeid kan være utgangspunkt for utforskning av språk og identitet.

I kapittel 11 beskriver Tone Evensen hvordan man kan arbeide med skriving av identitetstekster, det vil si kreative tekster som elevene investerer personlig i, og som ideelt sett skal formidles til et publikum utafor skolen. Elevene blir mer engasjert i tekstskapinga når de får mulighet til å formidle egne erfaringer, opplevelser og refleksjoner. Kapitlet redegjør for det teoretiske grunnlaget for arbeid med slik tekstskaping, hvordan en kan legge til rette for skriving av identitetstekster, og hva lærere må være spesielt oppmerksomme på når de jobber med slike tekster i klasserom med nyankomne elever.

Med utgangspunkt i teori om transspråking og multiliteracy viser Anette Brekke i kapittel 12 hvor produktivt det kan være å la elever få bruke alle sine språklige og semiotiske ressurser i språkopplæringa. Eksempler henta fra elevarbeid viser hvordan digitale verktøy kan fungere myndiggjørende fordi de legger til rette for flerspråklig og flersemiotisk arbeid.

De siste åra har det vært ei betydelig økning i antallet nyankomne ungdommer i norsk skole. Dette er ei svært sammensatt elevgruppe, men et fellestrekk er at de har relativt kort tid til å tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å delta i videre utdanning og yrkesliv. En del av disse elevene har dessuten lite formell skolegang fra før og begrensa skriftspråklige ferdigheter. Dette stiller store krav til opplæringa i både språk og fag. Denne boka gir et kunnskapsbasert grunnlag for å lykkes med dette arbeidet. Forfatterne legger til grunn at opplæringa bør ta utgangspunkt i elevenes erfaringer, kunnskaper og ferdigheter, og ha elevenes mestring og myndiggjøring som mål. Boka tar for seg de juridiske og ideologiske rammene for opplæringa, og hvordan en kan jobbe med utvikling av språklige ferdigheter. Den gir også eksempler på flerspråklig og multimodalt arbeid med tekstskaping. Boka henvender seg til studenter i grunnskolelærerutdanninga (5–10), lektorutdanninga (8–13) og ulike etter- og videreutdanninger, samt til lærere i feltet. Bokas forfattere er ansatte ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og lærere i praksisfeltet.

ISBN 978-82-450-3360-1