Grip 3 Samfunnskunnskap Arbeidsbok BM (9788211028679)

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP basisfagene!

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger.

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP 3

Grunnboken GRIP 3 Samfunnskunnskap gir deltakerne basiskunnskaper i samfunnskunnskap og dekker kompetansemålene etter 10. trinn i læreplanen.

Arbeidsboken GRIP 3 Samfunnskunnskap inneholder oppgaver til samfunnskunnskap.

Eksempler på emner er: samfunn, styresett, demokrati, diktatur, kultur, fordommer, kriminalitet og straff, FN, norsk økonomi og globalisering GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Samfunnskunnskap som digital bok, der

GRIP 3

integrering, forbrukersamfunnet, kjærlighet, seksualitet og samliv, rusmidler,

Samfunnskunnskap ARBEIDSBOK

deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen visningen.

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

Samfunnskunnskap

finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til under-

PÅ LETT NORSK

BOKMÅL

,!7II2B1-acighj!

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-02867-9

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-11-02867-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: ILLUTYPE og Mateusz Pęk Foto og andre illustrasjoner: side 183 Utgivelsen er støttet av Utdanningsdirektoratet.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Kjære elev Her er arbeidsboka til GRIP 3 Samfunnskunnskap. Jeg håper at du finner gode og spennende oppgaver her. Jeg håper at du lærer mye.

Det er ekstra viktig å trene mye på nye ord. Du kan øve på ordene hjemme, og du kan lage setninger med ordene hjemme. Kanskje du ikke forstår alt i boka og alle oppgavene. Da må du spørre læreren.

Det er veldig viktig å spørre. Ingen spørsmål er dumme. Alle lærer mer når de spør. Lykke til med jobben!

Hilsen Ingrid

Kjære lærer Du er kanskje en av de lærerne som frustrert har prøvd å holde orden på papirer, papirer, papirer? Her kommer løsningen. Jeg har valgt ut de arbeidsarkene jeg mener er viktigst. De andre arbeidsarkene, samt noen få nye, vil dere finne i lærerressursen. Det er mange av dem. Der vil dere også finne «kapittelprøver». I anførselstegn fordi disse kapittelprøvene vanligvis dekker 10–12 sider lærestoff i boka.

Jeg mener at det er mer enn nok for våre elever. Jeg håper denne løsningen gjør hverdagen enklere både for dere og for elevene.

Lykke til!

Hilsen Ingrid

INNHOLD 1

MENNESKER LEVER I SAMFUNN ..................... 5

6

KRIMINALITET ..........................111

KRIMINALITET OG STRAFF .................................................. 112

SAMFUNN ..........................................................................................6

LOVBRUDD ................................................................................... 115

HVEM SKAL BESTEMME? ..........................................................10

RETTSSIKKERHET ...................................................................... 120

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER ............14

DOMSTOLENE ............................................................................. 124

HVEM BESTEMMER I NORGE? ................................................20

STRAFF ........................................................................................... 128

REPETISJON....................................................................................26

KRIMINALITET OG STRAFF .................................................. 136

REGJERINGEN, DEPARTEMENTENE OG KONGEN...........27 LOKALDEMOKRATIET I NORGE ..............................................31

7

DE POLITISKE PARTIENE ...........................................................34 STYRESETT I ANDRE LAND ......................................................37

2

FN – DE FORENTE NASJONER...... 143

FN – DE FORENTE NASJONER .............................................. 144

KULTUR ......................................47

MENNESKERETTIGHETER. FNS SIKKERHETSRÅD ....... 150

KULTUR .............................................................................................48

FN-KONVENSJONER ................................................................. 155

MANGE KULTURER I NORGE ...................................................56 KULTUR – REPETISJON ..............................................................61

3

FORBRUKERSAMFUNNET .......63

FORBRUKERSAMFUNNET .........................................................64 FORBRUKERMAKT ........................................................................74 FORBRUKERSAMFUNNET– REPETISJON ..........................78

4

KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV ......79

8

NORSK ØKONOMI – EN DEL AV VERDENSØKONOMIEN.... 158

ØKONOMI ..................................................................................... 159 HVORDAN BLIR ØKONOMIEN I ET LAND STYRT? ....... 164 VELFERDSSTATEN. PRIVATISERING. ................................. 170 OLJEFONDET ............................................................................... 172 GLOBALISERING ........................................................................ 175

KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV ..........................80

NORSK ØKONOMI – EN DEL AV VERDENSØKONOMIEN ................................ 179

HETEROFIL, BIFIL, HOMOFIL OG TRANSSEKSUELL.......83

REPETISJON................................................................................. 182

SEKSUALITET OG SEKSUELLE OVERGREP..........................86 KJÆRLIGHET, SEKSUALITET OG SAMLIV ..........................91

5

RUS ............................................ 96

RUSMIDLER ....................................................................................97 RUS OG DOPING........................................................................ 104 RUS .................................................................................................. 108

BILDER OG ILLUSTRASJONER ....... 183

1 M EN N ESK E R LE VE R I SA M F UNN

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 9–11 I GRUNNBOKA

SAMFUNN

Nye ord, sidene 9–11 Norsk felles et fellesskap å danne å bryte brøt har brutt å bryte en regel å delta deltok har deltatt direkte indirekte et system en politikk en politiker politisk en domstol et departement lokal dermed et kaos et hensyn å ta hensyn til en idrett en idrettsklubb en konsekvens en melding en foresatt å gjelde gjaldt har gjeldt

66

SAMFUNNSKUNNSKAP

Morsmål

Setning med ordet

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 9–11 I GRUNNBOKA

SAMFUNN

Vi leser lange og vanskelige ord.

Hvilken del av ordet har mest trykk? Sett strek under den delen av ordet som har mest trykk.

Det er viktig å ha riktig trykk i et ord. Hvis du har feil trykk i ordet, er det ikke sikkert at andre mennesker forstår det du sier. fel-les-skap sys-tem

del-ta

di-rek-te

in-di-rek-te

po-li-tikk

po-li-tisk

dom-stol

de-par-te-ment

i-drett

kon-se-kvens

fo-re-satt

Eksempelsetninger med noen ord. Sett kryss hvis du forstår setningene.

Forstår Dette flyet går fra Tromsø til Oslo. Men det går ikke direkte til direkte

Oslo, det stopper også i Trondheim.

indirekte

Hun er sint. Hun sier det ikke, men jeg forstår det når jeg ser ansiktet hennes. Hun sier det indirekte.

lokal

Disse potetene kommer fra en gård i nærheten. Dette er lokal mat.

Beskjeden gjelder bare guttene.

å gjelde

Denne billetten gjelder bare i sentrum.

Jeg ringer til politiet. Det gjelder et nytt pass.

å få noen til Han var ikke snill mot henne. Han fikk henne til å gråte. å gjøre noe

Hun sa noe morsomt. Hun fikk meg til å le.

et system

Alt er bare rot her. Vi må lage et system.

en foresatt

Foreldrene til jenta er døde. Nå bor hun hos en annen familie.

Mor og far i den familien er hennes foresatte.

SAMFUNNSKUNNSKAP

7

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 9–11 I GRUNNBOKA

SAMFUNN

Å lære nye ord Det er veldig viktig at du lærer mange ord på norsk. Da vil du forstå mer, og norsken din blir bedre og bedre.

Hvis du skal lære et nytt ord, må du jobbe mye med ordet. Du må gjerne møte et ord 15–30 ganger før du lærer det. Hvis du ikke jobber med ordet, glemmer du det fort. Hvordan kan du jobbe med et nytt ord?

•

Ligner ordet litt på et ord på ditt morsmål? Eller et annet ord som du har lært på norsk?

Et eksempel: En person skal lære somali. Det norske ordet «gutt» heter «wiil» på somali.

Hvis personen skal huske dette, kan han eller hun tenke på det norsk ordet «vil». Da blir det lettere å huske at «gutt» heter «wiil» på somali.

•

Lag mange forskjellige setninger med det nye ordet. Spør gjerne læreren din om du bruker ordet riktig i setningene.

•

Les og skriv ordet mange ganger.

•

Pass på at du lærer å uttale ordet riktig. Spør om hjelp hvis du er usikker.

•

Finnes det et ord som betyr det motsatte? Et ord som betyr det motsatte, kaller vi et antonym.

•

Finnes det andre ord som betyr det samme eller nesten det samme? Ord som betyr det samme, kaller vi synonymer.

•

Tegn ordet. Hvis du har en tegning av ordet inne i hodet ditt, er det lettere å huske.

Nå prøver vi. Her er et eksempel.

Nytt ord

Et ord som ligner

fellesskap

feele + norsk skap

Motsatt (antonym)

Ord som betyr (nesten) det samme (synonym)

alene

felles

Setning med ordet

Tegning av ordet

Vi må gjøre denne jobben i fellesskap.

88

SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 9–11 I GRUNNBOKA

SAMFUNN

Det er mange viktige nye ord på disse sidene i boka. Velg ut ord som du vil jobbe ekstra mye med.

Nytt ord

Et ord som ligner

Motsatt (antonym)

Ord som betyr (nesten) det samme (synonym)

Setning med ordet

Tegning av ordet

Velg ord du synes er vanskelige å lære. Lag flere setninger med ordene. Dette er også noe du alltid kan gjøre hvis du er ferdig med oppgaver og venter på at andre elever skal bli ferdige.

Det er viktig å bruke tiden godt!

Ord

Setning med ordet

SAMFUNNSKUNNSKAP

9

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 12–17 I GRUNNBOKA

HVEM SKAL BESTEMME?

Nye ord, sidene 12–17 Norsk en makt et fengsel å fengsle en elite en maktelite å vedta å vedta en regel/lov å ytre seg en ytringsfrihet å dømme et nett internett en nettside å kjempe for/mot noe kritisk til noe/noen å få noen til å gjøre noe å stille (opp) å stille til valg å piske et piskeslag modig å tørre tør turte har turt en rettighet å våge

1010

SAMFUNNSKUNNSKAP

Morsmål

Setning med ordet

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 12–17 I GRUNNBOKA

HVEM SKAL BESTEMME?

Vi leser lange ord. Hvilken del av ordet har mest trykk? Sett strek. e-li-te

ved-ta

in-ter-nett

yt-ring

kri-tisk

yt-rings-fri-het

der-med

rett-ig-het

Eksempelsetninger med noen ord.

Sett kryss hvis du forstår setningen. Hvis ikke må du spørre læreren.

Forstår å ytre seg en politikk

Du må si din mening. Du må ytre deg.

Politikk dreier seg om hvem som skal bestemme i samfunnet, og om hvordan samfunnet skal være.

Hun synes ikke deres politikk er bra. Hun er kritisk til

kritisk

politikken deres.

En person ble skadet i ulykken. Han er på sykehus og kan dø.

Han er kritisk skadet.

Alt vi gjør, får konsekvenser. Hvis du vil bli flink i fotball, må

en konsekvens

du trene. Hvis du ikke trener nok, får det konsekvenser. Du blir ikke så flink i fotball.

en elite

Disse personene er de flinkeste. De er eliten.

Jeg er redd for å gå ute alene når det er mørkt. Jeg tør ikke å

å tørre

gå alene.

Det er skummelt å snakke foran mange mennesker. Men hun tør å gjøre det selv om hun er nervøs og redd.

Den store gutten ville at den lille gutten skulle stjele noe i

å få noen til å gjøre noe

butikken. Han snakket med den lille gutten og lurte ham til å stjele. Han fikk ham til å stjele.

Lederne sa at politiet måtte sette en mann i fengsel. De fikk politiet til å fengsle ham.

SAMFUNNSKUNNSKAP

11

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 12–17 I GRUNNBOKA

HVEM SKAL BESTEMME?

Sett inn riktig ord i setningene. Ordene kan brukes flere ganger.

lokale · konsekvenser · kritisk · får · gjelder · direkte · dermed 1 Han kjørte altfor fort, og politiet tok ham. Det fikk store ---------------------------------- .

Han mistet førerkortet.

2 Du trenger ikke ringe til kontoret. Du kan ringe meg ---------------------------------- .

3 Hver kommune i Norge har et kommunestyre som bestemmer den ----------------------------politikken.

4 Du er så morsom! Du ---------------------------------- meg alltid til å le.

5 Jeg synes ikke denne regelen er bra. Jeg er ---------------------------------- til den.

6 Hvorfor ringer du? Hva ---------------------------------- det?

7 Alle disse reglene gjelder bare dette området. Det er ---------------------------------- regler.

8 Hvis du ikke er enig med meg, er det bedre at du gir beskjed til meg --------------------------- .

Det er ikke OK at du bare sier det til mange andre.

9 Hun har hatt mange forskjellige jobber, og ---------------------------------- har hun mye forskjellig erfaring.

10 Hun er en veldig flink sjef. Hun ---------------------------------- alle til å jobbe godt.

11 For 75 år siden var det en stor krig i verden. Krigen fikk store ---------------------------------- .

Mange mennesker døde, og mye ble ødelagt.

12 Lovene i Norge ---------------------------------- for alle som bor i Norge.

1212

SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 12–17 I GRUNNBOKA

HVEM SKAL BESTEMME?

Oppgaver Jobb i par eller grupper. Diskuter.

1 Tenk dere at dere er 100 personer som skal bo sammen på en øy uten andre mennesker.

Dere må skape et nytt samfunn. a Hvordan vil dere lage lover og regler i dette samfunnet? Hvem skal bestemme lovene og reglene? b Dere må dyrke jorda for å få mat. Skal alle eie jorda sammen, eller skal hver person/ familie få litt jord hver? c

Skriv ned noen lover/regler som dere mener er viktige i dette samfunnet.

d Hva skal skje med personer som bryter lovene/reglene i samfunnet, synes dere?

2 Nevn eksempler på forskjellige typer samfunn dere er en del av.

3 Nevn noen viktige regler på skolen. Er dere enige i alle disse reglene, eller er dere kritiske til noen av reglene?

4 Forklar hva et diktatur er. Nevn eksempler på fire land i verden som er diktaturer.

5 Hvorfor kom Raif Badawi i fengsel i Saudi-Arabia? Hva mener dere om det han gjorde? Og hva mener dere om straffen han fikk?

6 Forklar ordene «demokrati», «rettssikkerhet» og «ytringsfrihet».

7 Hvilke av disse landene har ytringsfrihet og rettssikkerhet? a Kina b Sverige

c Eritrea

d Canada e Frankrike f Egypt

8 Hva er forskjellen mellom direkte og indirekte demokrati?

9 Har Norge direkte eller indirekte demokrati?

10 Hva er en folkeavstemning? Er en folkeavstemning et eksempel på direkte eller indirekte demokrati?

SAMFUNNSKUNNSKAP

13

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 18–21 I GRUNNBOKA

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER Nye ord, sidene 18–21 Norsk en organisasjon en forening et arbeidsliv et miljø et arbeidsmiljø å følge fulgte har fulgt å følge med blant blant annet en sak en rektor en bedrift en ansatt å representere støv å ta opp å ta opp en sak å lede en leder en ledelse å løse et problem en løsning rettferdig urettferdig et medlem å si opp å streike en streik mens

1414

SAMFUNNSKUNNSKAP

Morsmål

Setning med ordet

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 18–21 I GRUNNBOKA

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER Vi leser lange ord. Hvilken del av ordet har mest trykk? Sett strek. or-ga-ni-sa-sjon rek-tor

for-e-ning

be-drift

le-del-se

løs-ning

an-satt

ar-beids-mil-jø rep-re-sen-te-re

u-rett-ferdig

Eksempelsetninger med noen ord Sett kryss hvis dere forstår setningen.

Forstår en sak

Dette er et stort problem, men vi skal klare å løse problemet. Vi

en løsning

skal finne en løsning på problemet.

et arbeidsliv å si opp

Arbeidslivet er en viktig del av livet vårt fordi vi bruker mange timer på jobb.

Jeg har funnet en ny jobb. Derfor vil jeg si opp jobben jeg har nå.

Sjefen måtte si opp tre personer fordi bedriften har problemer.

Hvis du tar opp et problem med noen, betyr det at du sier at dette er et problem, og at du vil diskutere problemet.

å ta opp

Noen elever fra en videregående skole fikk treffe flere politikere i går. Elevene tok opp fraværsreglene i videregående skole. De sa at de ikke var fornøyd med reglene.

urettferdig rettferdig en leder å lede en ledelse

Noen mennesker i verden er veldig rike. Andre er veldig fattige.

Det er urettferdig, synes hun. Derfor vil hun kjempe for en mer rettferdig verden.

Hun er leder i en stor organisasjon. Hun leder organisasjonen på en god måte.

Det er flere ledere i dette firmaet. Alle disse lederne er ledelsen i firmaet.

SAMFUNNSKUNNSKAP

15

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 18–21 I GRUNNBOKA

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER Oppgaver 1 a Hva er et elevråd?

b Er det et elevråd på skolen du går på?

c

Har klassen din valgt en representant til elevrådet?

d Synes du det er bra at alle skoler skal ha et elevråd? Begrunn svaret ditt (si hvorfor du mener det).

2 Hva er forskjellen mellom et verneombud og en tillitsvalgt?

1616

SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 18–21 I GRUNNBOKA

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER 3 Her er eksempler på forskjellige problemer du kan få på jobb. Hvem vil du ta opp sakene med – den tillitsvalgte eller verneombudet? a Det er ikke et skikkelig toalett på arbeidsplassen. ---------------------------------b Du jobber om kvelden, men får ikke betalt ekstra. ---------------------------------c

En kollega er ikke hyggelig med deg. Du mener at kollegaen mobber deg. -------------------

d Du mener at du får for dårlig timelønn på jobben din. ---------------------------------4 Hvilke bedrifter må ha et verneombud?

5 Hvor mye av lønna er det vanlig å betale til fagforeningen?

6 Hva bruker fagforeningen disse pengene til?

7 Hvem har fagforeningene møter med, og hva bestemmer de på disse møtene?

SAMFUNNSKUNNSKAP

17

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 18–21 I GRUNNBOKA

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER 8 Når kan fagforeningene bestemme seg for å streike?

9 Cirka 49 % av alle arbeidstakere (arbeidere) i Norge er medlem i en fagforening.

Hva tror du kan skje hvis flere og flere bestemmer seg for å ikke være med i en fagforening?

1818

SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 18–21 I GRUNNBOKA

DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER Hvilken forklaring passer til hvilket ord? demokrati

en organisasjon som skal sikre arbeidernes rettigheter

diktatur

å ha lov til å si eller skrive det du mener

ytringsfrihet fagforening

et valg hvor alle personer med stemmerett kan stemme og si hva de mener om en sak at fagforeningen bestemmer at arbeiderne ikke skal gå på jobb hvordan arbeiderne har det på jobb, både med andre ansatte

folkeavstemning

og sjefen, at jobben ikke er farlig, og at luft, toaletter, spiserom, arbeidsplass er bra

arbeidsmiljø streik tillitsvalgt verneombud

en ansatt som skal hjelpe de ansatte og sikre at arbeidsmiljøet er bra et samfunn hvor bare én person eller en liten gruppe personer bestemmer den personen som medlemmene i fagforeningen velger til å representere dem et samfunn hvor alle får være med å bestemme

SAMFUNNSKUNNSKAP

19

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 23–27 I GRUNNBOKA

HVEM BESTEMMER I NORGE?

Nye ord, sidene 23–27 Norsk å fordele å misbruke en revolusjon en domstol

en nasjonalforsamling å stemme en stemmerett en inntekt en utgift et budsjett en skatt en avgift å kontrollere som regel mange flere flest få færre færrest å endre en endring å foreslå foreslo har foreslått et forslag å gjennomføre

2020

SAMFUNNSKUNNSKAP

Morsmål

Setning med ordet

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 23–27 I GRUNNBOKA

HVEM BESTEMMER I NORGE?

Norsk

Morsmål

Setning med ordet

å sørge for å danne å støtte å få/gi støtte et flertall et mindretall å bestå av bestod har bestått utenriks et landbruk å stille et spørsmål

SAMFUNNSKUNNSKAP

21

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 23–27 I GRUNNBOKA

HVEM BESTEMMER I NORGE?

Vi leser lange ord. Hvilken del av ordet har mest trykk? Sett strek. for-de-le

mis-bru-ke

re-vo-lu-sjon

na-sjon-al-for-sam-ling

ved-ta

kon-troll-e-re

be-stå

for-e-slå

dom-stol

bud-sjett

Rett eller galt?

Rett Galt

1 Makten er delt i Norge.

2 Det er Stortinget og regjeringen som deler makten.

3 Alle lovene i Norge står i Grunnloven.

4 Hvis et samfunn har maktfordeling, er det vanskelig for en person eller en gruppe å misbruke makten.

5 Stortinget skal vedta nye lover, endre lover og bestemme over statens inntekter og utgifter.

6 Det er stortingsvalg hvert fjerde år.

7 Alle norske statsborgere over 20 år har stemmerett i et stortingsvalg.

8 Vi stemmer på 169 forskjellige personer når det er stortingsvalg.

9 Det er 169 representanter på Stortinget.

10 Disse representantene skal bestemme for oss alle.

11 Partiene har flere møter hvor de bestemmer partiets kandidater til stortingsvalget.

12 Alle fylkene i Norge sender like mange representanter til Stortinget.

13 Det er regjeringen som bestemmer nye lover i Norge.

14 Regjeringen skal passe på at det som Stortinget bestemmer, blir gjort (gjennomført).

15 Regjeringen kan for eksempel foreslå en ny lov om skoler i Norge, men Stortinget bestemmer om det skal bli en ny lov.

16 Det er cirka 20 statsråder i en regjering.

2222

SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 23–27 I GRUNNBOKA

HVEM BESTEMMER I NORGE?

Spørsmål til teksten 1 Makten i Norge er delt i tre. Mellom hvem?

2 Hvorfor er det lurt å dele makten slik i et samfunn?

3 Hvem av disse tre har makt til å vedta (bestemme) nye lover i Norge?

4 Og hvem bestemmer over Norges penger?

5 Det var stortingsvalg i 2017. Når er det stortingsvalg neste gang?

6 Hvor mange representanter sitter det på Stortinget?

7 Hvorfor kan vi si at representantene på Stortinget representerer folket i Norge?

8 Hva er et statsbudsjett?

9 Hvem skal vedta statsbudsjettet?

10 Hvordan kan representantene på Stortinget kontrollere at regjeringen gjør jobben sin på en slik måte som flertallet på Stortinget ønsker?

SAMFUNNSKUNNSKAP

23

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 23–27 I GRUNNBOKA

HVEM BESTEMMER I NORGE?

Regjeringen 1 Forklar hva en flertallsregjering er.

2 Forklar hva en mindretallsregjering er.

3 Tenk at dette er resultatet etter et stortingsvalg. Hvilket parti vil danne regjering etter dette valget? Vil dette være en flertallsregjering eller en mindretallsregjering?

Arbeiderpartiet (Ap)

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Senterpartiet (Sp)

Fremskrittspartiet (FrP)

Kristelig Folkeparti (KrF)

Høyre (H)

Venstre (V)

2424

SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 23–27 I GRUNNBOKA

HVEM BESTEMMER I NORGE?

4 Er det vanskelig eller lett for denne regjeringen å få flertall for sine forslag i Stortinget?

Forklar (begrunn) svaret ditt.

5 Tenk at Norge skal samarbeide mer med Sverige og Danmark om utdanning på universiteter. Hvilke(n) statsråd(er) har ansvar for denne saken, tror du? a landsbruksministeren

b utenriksministeren

d utdanningsministeren

e kommunalministeren

c helse- og sosialministeren

6 De siste årene har regjeringen jobbet mye med nye kommunegrenser i Norge. Regjeringen har ønsket færre og større kommuner. Hvilken statsråd har hatt ansvar for dette, tror du?

SAMFUNNSKUNNSKAP

25

SAMFUNNSFAG – SAMFUNNSKUNNSKAP

SE SIDENE 9–27 I GRUNNBOKA

REPETISJON

Repetisjon av nye ord, sidene 9–27

Hvilke ord betyr (nesten) det samme? a b c d e f g h i j k l m n

ytre seg organisasjon kritisk tørre bedrift vedta sørge for gå av oppleve modig endre stille bestå av gjennomføre

Hvilket ord betyr det motsatte? a modig b færre c ansette d kontrollere e gå av f inntekt g felles h danne

2626

SAMFUNNSKUNNSKAP

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

forening bestemme våge negativ si sin mening være laget av slutte (for eksempel som statsminister) være med, delta se, høre, føle gjøre, gjøre ferdig passe på forandre uredd foretak

1 2 3 4 5 6 7 8

fortsette utgift oppløse si opp alene flere overse, glemme redd, feig

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetansemålene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP basisfagene!

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger.

INGRID VÆRUM LARSEN

GRIP 3

Grunnboken GRIP 3 Samfunnskunnskap gir deltakerne basiskunnskaper i samfunnskunnskap og dekker kompetansemålene etter 10. trinn i læreplanen.

Arbeidsboken GRIP 3 Samfunnskunnskap inneholder oppgaver til samfunnskunnskap.

Eksempler på emner er: samfunn, styresett, demokrati, diktatur, kultur, fordommer, kriminalitet og straff, FN, norsk økonomi og globalisering GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Samfunnskunnskap som digital bok, der

GRIP 3

integrering, forbrukersamfunnet, kjærlighet, seksualitet og samliv, rusmidler,

Samfunnskunnskap ARBEIDSBOK

deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen visningen.

Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.

Samfunnskunnskap

finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til under-

PÅ LETT NORSK

BOKMÅL

,!7II2B1-acighj!

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-02867-9