Historien om Kinan – en skjebne blant tusener Fra Gaza til Haukeland. Side 7
Tidsskrift for Norsk Dagkirurgisk Forening | Nr. 2, 2025
St. Olavkonferansen 2025 Årets høydepunkter. Side 12
ORD FRA
REDAKTØREN
Mads H. S. Moxness konstituert redaktør
I vinterutgaven av Dagkirurgen får vi et innblikk i et variert temalandskap. Hvordan takle overgangen fra en hverdag som operasjonssykepleier på en tung thoraxkirurgisk avdeling over til dagkirurgi, en Nordaf rapport serveres fra «Norges største møteplass for helse og innovasjon», en betegnelse den årlige St. Olavkonferansen har satt på seg selv. Dagkirurgiske proteseoperasjoner begynner å ta form i Stavanger med god hjelp fra danske venner. Vi får videre et møte med et av Gazas «heldige» barn som fikk innvilget behandling i Norge, en beskrivelse av de ekstreme ytterpunktene enkeltpersoner kan bli utsatt for i vår tid. I tillegg omtales det nasjonale tonsilleregisteret, som kanskje mer enn noe annet fremhever bruken av slike registre som et utmerket verktøy i dagkirurgi for å sikre trygg behandling og avverge komplikasjoner og reinnleggelser.
Vi har jobbet mye med både det nye tidsskriftet og våre nettsider dette året, og vi håper at dette vil gjøre informasjon om dagkirurgi mer tilgjengelig og lesbart. I tillegg håper vi at flere ser seg tjent med å melde seg inn i foreningen, dra nytte av medlemsfordelene og delta på vårt årsmøte som faktisk er det 29. i rekken. I år er vi så heldige at statssekretær Karl Kristian Bekeng fra Helse og omsorgsdepartementet holder åpningsforedraget om fremtidens helsepolitikk og dagkirurgi.
Gå gjerne inn på Nordaf.no for mer informasjon om norsk dagkirurgi!
God vinter fra konstituert redaktør, Mads H. S. Moxness
INNHOLD
3 Leder
4 To reiser og et forverret helvete
7 Historien om Kinan – en skjebne blant tusener
10 Drømmer om dagkirurgiske hofte og kneproteser ved SUS
12 St. Olavkonferansen 2025
15 Fra hjerte thorax til dagkirurgi: Presisjon i høy hastighet
16 Norsk Tonsilleregister
20 Småprat på dagkirurgen
21 Den 16. internasjonale dagkirurgiske kongressen, Dubrovnik 2026
22 Styret
Historien om Kinan – en skjebne blant tusener Side 7
NR. 2, 2025
Ansvarlig redaktør: Monica Strømme Hermanrud
Epost: monica.stromme.hermanrud@gmail.com
Design, produksjon og annonsesalg:
Apriil Media, apriil.no
Annonsekontakt: ragnar.madsen@apriil.no
NORSK DAGKIRURGISK FORENING
Adresse: c/o Mads H. S. Moxness, Johan Falkbergets vei 37, 7020 Trondheim
Forsidefoto:
Fra Royal National ENT Hospital i London.
Foto: Mads H. S. Moxness
LEDER | Mads H. S. Moxness
Kjære kolleger,
Om Effektivitet og Helse
Helse og effektivitet henger nøye sammen. Effektive helsetjenester gjør oss i stand til å observere at behandling fungerer. En kort og presis bane fra diagnose til helbredelse. Det gir oss som pasienter tillit til at sykehusvesenet fungerer. Pasienter ønsker å gå fra «pasient» til å bli fungerende samfunnsdeltakere og vi skal legge til rette for dette gjennom effektiv behandling.
Forebyggende tiltak kan være effektive, som kommunal vannforsyning, sikre og trygge skoleveier og vaksineringstiltak til befolkningen. I vår del av sykehusverdenen er en effektiv helsetjeneste avhengig av at oppgaver fordeles til riktig instans. Et samfunn bør være opptatt av at ressurser ikke sløses vekk på byråkrati og dokumentasjon, men benyttes til behandling.
Nylig har foretaksmodellen blitt kritisert for å være for «topptung», med stor avstand fra helse – og omsorgsdepartementet og ned til de enkelte sykehus, med helsefortakene som et administrativt nivå mellom disse. Flere har gått ut og etterlyst endringer og reduserte direktørstillinger og innsette lokale helseforetak, kanskje med årlige budsjett (rammefinansiering) vedtatt av vårt Storting, noe som har vært forsøkt før. Men nye, mindre, mer nære styringsorgan også må kunne ha gjennomføringsevne, de må være
effektive på et høyt nivå. Vi må heller ikke glemme at blant land som vi kan sammenligne oss med har Norge etter innføringen av helseforetakene kommet ut på topp i en internasjonal studie av nasjonale helsetilbud (Commonwealth Fund studien) med tanke på harde endepunkter som mortalitet etter kreft og akutte hendelser.
I vår dagkirurgiske verden er effektivitet og rasjonelle handlingsmønstre selve grunnfjellet. Vi ser at ambulerende kirurgisk virksomhet gir den største helsegevinsten på et lavest mulig innsatsnivå. Vi ønsker sterke dagkirurgiske enheter som kan styres og endres på en enkel måte til beste for pasientene i vårt nedslagsområde. Dersom administrasjonen av dagkirurgien blir for sentralisert kan vi rammes av de samme ineffektive og «topptunge» problemene som helsefortakene blir beskyldt for. Men det er utvilsomt nødvendig med en
eller annen form for styring, et organ som kan omgjøre politiske beslutninger til effektive handlinger på lokalt sykehusnivå. Kanskje er det ikke riktig å skyve all virksomhet i helsefortakene ut i kulden men jobbe for en forbedring, en forenkling som er mer i tråd med befolkningens oppfatning av en effektiv helsetjeneste. Et helseforetak som fortsatt lar klinisk skjønn ha en plass i organisasjonen vil være i tråd med leder i HUNT databank, spesialist i allmennmedisin og professor ved NTNU Arnulf Langhammers vurdering av «hvordan vi prioriterer riktig i helsetjenesten», et innlegg som ga gjenklang under årets St. Olavkonferanse.
Det vil garantert komme flere krumspring og tankevekkende forslag om organisering av helsevesenet i nær fremtid, noe vi skal følge med på. Nå er det vintertid og jul og nyttår som gjelder og ikke minst vårt Vintermøte i midten av januar! Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommen!
God og fredfull vinter ønskes dere alle!
To reiser og et forverret helvete
Av Silvana Zuvela
Operasjonssykepleier, dagkirurgisk avdeling, Ahus og medlem av Norwacs kirurgiske akutt-team silvana.zuvel@yahoo.no
Mange har spurt meg: Hvorfor reise til Gaza – midt i en pågående krig?
Siden krigen brøt ut 7. oktober 2023, har sykehusene, skoler og sivile områder blitt bombet. Lokale helsearbeidere, leger, sykepleier og pasienter har blitt målrettet angrepet, drept eller fengslet. Situasjonen i Gaza er prekær, og behovet for medisinsk hjelp er enormt. Da jeg forstod omfanget av lidelsen og mangelen på helsepersonell, kjente jeg at noe i meg ble vekket – den barmhjertige Samaritan. Den humanitære overbevisningen, ønske å hjelpe der nøden er størst, var grunnen til at jeg reiste til Gaza.
Norwac team 15, fra venstre: Doktor Odd Arild Ågedal, operasjonssykepleier Silvana Zuvela, doktor Geir Stray Andreassen, doktor Nil Ekiz. Foto: Privat.
Jeg har reist til Gaza to ganger. Første gang reiste jeg i oktober 2024 hvor vi jobbet ved European Gaza Hospital. Det var mangel på forbruksmateriale, medisiner, mat og vann. Mye medisinsk utstyr var ødelagt og det var ikke mulig å reparere eller skaffe nytt. Det var en konstant lyd av droner og eksplosjoner rundt sykehuset. Pasientene hadde store vansker med å komme fram fordi sykehuset lå i en «rød sone» hvor det var farlig å bevege seg mange døde på veien. Mange døde på veien til sykehuset. Både vi og våre palestinske kollegaer trodde at det kunne ikke bli verre og at en fredsavtale ville komme snarlig på plass.
Dessverre nå, ett år senere, når jeg reiste tilbake til Gaza, denne gangen til Nasser sykehus, var situasjonen mye verre. Det som møtte oss, var konsekvenser av en 2 års lang pågående krig.
Denne gangen reiste vi gjennom Kissufim grenseovergang i pansrede konvoi inn i Gaza. Mens vi kjørte igjennom surrealistiske gater i Khan Younis , en by som lå i ruiner, så vi utmattede og utslitte mennesker i filler som lette desperat etter mat. Barn pekte på munnen sin mens vi passerte, et stille rop om hjelp. Teltene sto plassert midt i gatebildet. Noen bodde i teltene, andre i de sammen
raste bygningene. Det hele føltes som en skrekkfilm.
Nasser sykehuset har normalt kapasitet på rundt 340 senger. Da vi kom i september, var det allerede rund 700 pasienter i tillegg til pårørende. Da vi reiste i slutten av måneden, hadde antallet pasienter økt til over 1000.
Alle korridorer, trapper og hvert eneste ledig hjørne på sykehuset var fylt med mennesker. Det var stor mangel på senger, og mange av senger manglet madrasser. Flere pasienter lå rett på gulvet. Det manglet laken, pledd og puter, og de som ikke hadde tatt med seg egne, lå helt uten.
Allerede første dagen møtte vi en gruppe foreldreløse barn som gikk rund med tomme vannkanner for å samle drikkevann. Mitt mammahjerte brast. Ingen barn burde måtte tigge vann eller oppleve det disse barna har vært gjennom.
Hver dag kom det en strøm av pasienter som var skutt, eller som var skadet av splinter etter eksplosjoner. Veldig mange av pasienter vi mottok var blitt skutt ved mat utdelingen Gaza Humanitær Foundation. Pasientene kalte dette for «killing center». Maten ble plassert i et inngjerdet område.
Når folk ble sluppet inn, var det de sterkeste som klarte å sikre seg mat. Både på veien inn og ut ble mange skutt. Den yngste pasient som ble operert mens jeg var der, var en seks måneder gammel baby som var skutt i magen av sniper. Babyen overlevde operasjon, men døde etter noen timer.
En dag kom en far og sønn inn, begge med skuddskader. Faren var truffet i magen, med skade på aorta. Dessverre overlevde han ikke. Sønnen kjempet for livet i rommet ved siden av. Slike tragedier, slik menneskelig lidelse utspilte seg daglig rett foran øynene våre. Skuddskadene var ofte i hode,
Pasient som ble skutt i ansiktet ved GHF «Gaza Humanitarian Foundation».
Kulen ble operert ut av ansiktet.
Amputasjon etter skuddskader, utført av palestinske ortopeder og Silvana Zuvela.
Foreldreløse barn samlet drikkevann, Silvana Zuvela ga dem vannet sitt.
nakken, brystkassen og magen hvor man så et mønster i at skuddene ofte kom ovenfra i skulderregioen og gikk skrått ned mot brystet og magen. I tillegg behandlet vi mange med eksplosjonsskader som ble truffet av splinter. Disse kom ofte fra teltområder. Menneskene i Gaza har ikke noe bomberom for å søke tilflukt i, og teltveggene beskytter ikke mot bomber.
Det som rystet meg dypt, var hvordan sult ble brukt som et våpen – og hva det gjorde med menneskene og kroppene deres. Det lille av mat som fantes i Gaza, besto hovedsakelig av ris, pasta og brød. Denne maten inneholdt lite proteiner, vitaminer eller nødvendige mineraler. Etter at vi opererte pasienter, klarte ikke kroppene deres å lege sårene. Det oppstå lekkasjer fra sårene, anastomoser, og vi måtte operere de samme pasientene flere ganger. Kroppens forsvarsmekanismer fungerte dårlig så infeksjonsraten var svært høy, og mange døde som følge av dette.
Våre palestinske kolleger, som jeg ble kjent med året før, hadde blitt en skygge av seg selv. De var tynne; mange hadde mistet mellom 20–30 kilo. En palestinsk kollega fortalte at han og kona i det verste sulteperiode ikke hadde spist på flere dager da de
prioriterte barna. I en periode fikk barna kun en skje peanøttsmør og litt ris per dag. Allikevel kom de på jobb hver eneste dag. Med livet som innsats kom de seg til sykehuset. En av mine palestinske kolleger ble, på vei til jobb, truffet i nakken av splinter fra eksplosjon i nærheten. Heldigvis overlevde han. Midt i alt det vanskelige klarte likevel våre palestinske kollegaer å bevare en god tone på operasjonsstuen. Vi kunne til og med spøke litt mellom slagene. Fellesskapet gjorde et sterkt inntrykk i en ellers uutholdelig situasjon.
Sykehuset manglet det meste. De kirurgiske containerne med instrumenter hadde svært variert innhold, og instrumenter som ble ødelagt kunne ikke erstattes. Det fantes ingen sjekklister, da det ikke var papir å skrive dem på. Mange instrumenter var rustne. Instrumentcontainerne var overfylte fordi det ikke fantes nok beholdere til å sortere utstyret i. Engangsutstyr som diatermipenner, sug, hudstapler og annet materiale ble resterilisert og brukt flere ganger. Til dette ble det brukt formalintabletter, noe som ikke gir tilfredsstillende sterilisering. Men man hadde ikke noe valg fordi kapasiteten på sterilforsyningen var fullstendig sprengt.
Det som gjorde det mulig for meg å arbeide som operasjonssykepleier i Gaza, var min brede og solide kompetanse innen generell operasjonssykepleie, både fra dagkirurgisk avdeling og fra sentraloperasjonen på Ahus – Norges største akuttsykehus.
Min erfaringen innen alle kirurgiske grener: gastro, urologi, gynekologi, karkirurgi ,thoraxkirurgi ,ortopedi , ørenesehals og brendo gjorde at jeg kunne assistere på de ulike operasjonene som måtte utføres og hadde kontroll på instrumentene. Det hjelp meg og så til å reagere raskt, være godt forberedt og kunne assistere eller koordinere på alle typer traumer vi stod overfor.
Neste gang jeg reiser til Gaza, håper jeg at det er fred og at jeg kan få være med på å bygge opp igjen helsevesenet i Gaza.
– Det som rystet meg dypt, var hvordan sult ble brukt som et våpen – og hva det gjorde med menneskene og kroppene deres.
Feltsykehus utenfor Nasser sykehuset.
Barn ble truffet av splinter etter eksplosjon.
Operasjonssykepleier Silvana Zuvela utenfor Nasser sykehuset.
Historien om Kinan – en skjebne blant tusener
Av Bjarte Askeland Anestesilege
Styremedlem, NORDAF bas@bbb.no
Dette er historien om Kinan, en enkelt skjebne blant de ufattelig mange som er drept og skadet i Gaza de siste to årene. Av 70 000 drepte er mer enn 20 000 barn og av 170 000 med krigsskader er over 40 000 barn. Mange tusen barn har blitt amputert, fått alvorlige hodeskader eller lammelser og blir aldri friske. Et ukjent antall barn har alvorlige psykiske traumer som vil prege dem resten av livet. Belastningen på Gazas befolkning er ufattelig og Kinan er bare en blant tusener. Likevel er det viktig å fortelle historien hans. Fordi hver enkelt skjebne betyr noe, for oss som er helsepersonell, for familien hans og for alle de som bor i Gaza.
Hva skjedde med Kinan?
Jeg traff Kinan første gang i slutten av februar 2025, i min første uke på oppdrag med Norwac Team 11. Han hadde vært innlagt på European Gaza Hospital (EGH) i to måneder, etter at huset der han bodde med foreldrene
sine og 5 søsken ble truffet av en rakett. Trykkbølgen kastet Kinan inn i en murvegg med stor kraft og han ble innlagt på Intensivavdelingen ved EGH med kritiske skader i hodet og lungene. Han fikk hjertestans flere ganger og måtte resusciteres, ble lagt i koma
og måtte ligge på respirator i over en måned. Ingen trodde at han ville overleve, men Kinan var sterk og gradvis bedret lungene seg. Den lange respiratorbehandlingen gjorde at han måtte tracheostomeres, men utvalget av utstyr til barn var begrenset, så han fikk en større trachealkanyle enn det som er anbefalt for et barn på litt over tre år.
Etter hvert begynte Kinan å vise tegn til oppvåkning, begynte å puste selv og kunne tas av respiratoren. Han hadde fremdeles tracheostomi og i starten var han sengeliggende, men viste stadig bedre kognitive evner og gav kontakt. Da jeg traff ham kunne han sitte, hadde begynt å gå med støtte, gav god blikkontakt og viste tegn til å forstå hva som skjedde. Det var positivt, men tracheostomien var ubehagelig for ham, produserte store mengder seigt slim i luftveiene, trengte regelmessig rengjøring og risikoen for at den kunne gå tett var høy. Det var derfor svært viktig å få fjernet den så snart som mulig. Men størrelsen på kanylen gjorde at det ikke var mulig å okkludere åpningen for å la ham puste gjennom munnen, da tettet luftveiene seg og han fikk ikke puste. Nabosykehuset,
Kinan og Mahmoud i Gaza sommeren 2025.
Nasser Hospital, hadde spesialist i ØNHsykdommer, men de hadde ikke ressurser eller kompetanse til å gjøre noe for ham. Situasjonen var derfor svært vanskelig og ingen turte å ta neste skritt.
Nesten katastrofe
Jeg fulgte Kinan daglig og så framgangen hans. Lungefunksjonen var bra, han hadde god hostekraft, trengte ikke ekstra oksygen og kreftene hans økte hver dag. Jeg har lang erfaring med ørenesehalspasienter og følte meg trygg på at et forsøk på å fjerne trachealkanylen kunne gjennomføres. Den 25. februar fikk han dexamethason for å redusere hevelsen i luftrøret og vi gjorde klar inhalasjon med adrenalin og oksygen.
Så ble trachealkanylen fjernet. Men Kinan fikk umiddelbart store puste
problemer, kraftig stridor og viste tegn på panikk. Åpningen på halsen trakk seg raskt sammen og han falt i metning. Vi gav inhalasjon og oksygen og håpet at situasjonen ville bedre seg, men etter tre timer var det ingen vei tilbake. Kinan var helt utslitt, trengte mer og mer oksygen og kanylen måtte inn igjen. Det viste seg imidlertid svært vanskelig. Åpningen på halsen hadde trukket seg så mye sammen at kanylen ikke var mulig å få inn og Kinan ble mer og mer panisk. Situasjonen begynte å bli farlig og jeg ble urolig. Hva nå?
Løsningen ble å tre et tynt sugekateter gjennom kanylen og føre sugekateteret gjennom hullet i halsen og ned i luftrøret. Deretter lykkes det, med mye besvær, å «skru» kanylen gjennom åpningen og på plass i luftrøret. Kinan falt heldigvis umiddelbart til ro og
– Åpningen på halsen hadde trukket seg så mye sammen at kanylen ikke var mulig å få inn og Kinan ble mer og mer panisk.
kunne puste uten hinder. Det var en utrolig lettelse å se ham falle i søvn og puste rolig gjennom tracheostomien, men nå visste vi at denne situasjonen ikke kunne løses i Gaza. Vi besluttet derfor å legge press på de lokale helsemyndighetene og WHO for å få ham prioritert til Medevac ut av Gaza. Vi håpet at alle instanser ville se positivt på Kinans søknad og at israelske myndigheter ville tillate utreise for ham og familien.
Kristin er på besok hos Kinan.
Medevac
Antallet pasienter som trenger Medevac til utlandet for å få behandling som ikke kan gjøres i Gaza er nærmest uendelig, mens antallet som faktisk blir evakuert er svært lavt. Så langt er kun 28 pasienter evakuert fra Gaza til Norge og Kinan er derfor en av ytterst få som er så heldige at de har fått dette tilbudet.
Allerede i februar hadde vi hatt kontakt med Haukeland Universitetssykehus og visste at spesialistene der var villige til å ta imot ham. Likevel skulle det gå over 5 måneder før han endelig kom til Norge. Først 31. juli, etter en strabasiøs reise fra Gaza, via Romania, til Oslo og et opphold i en transittleir nær Gardemoen, ankom Kinan og familien hans Barneavdelingen på Haukeland. Far var dessverre ikke med, han hadde ikke fått tillatelse til å forlate Gaza. Familien hadde tilbragt sommeren i en teltleir syd i Gaza og Kinan hadde heldigvis unngått større komplikasjoner og blitt gradvis sterkere. Han var derfor godt rustet for å starte behandlingen av dette siste hinderet i rehabiliteringen hans.
Det skulle imidlertid bli et langt opphold på Haukeland. Kinans luftveier var vanskeligere enn forventet. Det vi trodde var en trachealstenose som trengte å bli blokket, viste seg å være
T-stent.
mer komplisert og det måtte gjøres gjentatte undersøkelser i narkose for å finne riktig behandling. Selve tracheostomien var korrekt gjennomført av kirurgene i Gaza og burde ikke hindre fjerning av kanylen, men siden strupen ikke hadde vært i bruk i over 7 måneder og nervene i halsen kanskje var påvirket av hodeskaden, klappet luftveiene sammen med en gang kanylen ble tatt ut. Det lykkes etter hvert kirurgene å fjerne en del arrvev rundt åpningen på halsen og luftveiene ble i en periode holdt åpne ved hjelp av en myk Tstent (se bilde). Dette gjorde at situasjonen bedret seg så mye at kanylen kunne skiftes og rengjøres uten at luftveiene klappet sammen. Det var en stor forbedring og 3. september kunne han derfor utskrives fra Haukeland til et asylmottak der mor og hjemmesykepleier fikk ansvar for å stelle tracheostomien. Det gikk bedre og bedre med ham og 22. september hadde de time på poliklinikken. Legene var fornøyd og besluttet at tiden var kommet for å
– Mor fortalte at Kinan var i god form, hadde startet i barnehage, begynt å snakke og ropte på søsknene sine.
fjerne kanylen, denne gang for godt. Endelig kunne Kinan puste fritt og uhindret, for første gang på 9 måneder. En siste kontroll på Haukeland 27. oktober viste at hullet på halsen hadde lukket seg og huden var uten tegn til infeksjon.
Epilog
Alice fra Norwac team 12 besøkte den lille familien på Asylmottaket nylig. Mor fortalte at Kinan var i god form, hadde startet i barnehage, begynt å snakke og ropte på søsknene sine. Familien hadde vokst under oppholdet, 13. august fikk Kinan en liten søster, født midt oppi det hele. Men framtiden er fremdeles svært usikker. Mor er bekymret og engstelig for hva som kan skje med mannen som er igjen i Gaza. Hennes høyeste ønske er at familien kan gjenforenes og få være sammen. Det hadde vært den beste julegaven.
Takk til Alice Skår og Frode Kristensen for råd og kildemateriale.
Kinan på EGH med tracheostomi.
Kinan på Haukeland med nye sjøstøvler.
Kinan på Haukeland med stent.
Foto: Alice Skår.
Drømmer om dagkirurgiske hofteog kneproteser
ved Stavanger Universitetssykehus
Ved SUS har vi lange ventetider på elektive hofte og kneproteser. Vi ligger dårlig an også i nasjonal sammenheng. Hofter venter nå omtrent 9 måneder, mens knær venter omtrent 12 måneder på proteseoperasjon hos oss. I konkurranse med øyeblikkelig hjelp kirurgi som proksimale femurfracturer, periprostetiske femurfracturer og proteserevisjoner, som er økende, kommer elektive primærprotesepasienter altfor ofte til kort. Etter pandemien har også sykefraværet hos støttepersonell økt slik at operasjonsstuer strykes i større grad enn før. Mange pasienter henvises direkte til andre sykehus fra fastlege, men likevel har vi altså lang ventetid. Med tanke på at befolkningssammensetningen i landet tilsier at behovet for hofte og kneprotesekirurgi, både for elektive og for øyeblikkelig hjelp, vil øke med minst 33% de neste 15 årene, er det grunn til bekymring. Om ikke lenge kan vi ende opp med å måtte bruke all vår kapasitet til øyeblikkelig hjelpkirurgi og revisjoner hvis ikke kapasiteten på en eller annen måte økes.
I Stavanger er det snart klart for flytting til nytt sykehus lokalisert til en annen bydel, noe som skal skje søndag 16. november. Det vil si, kun halve sykehuset flytter. Dagbasert behandling som poliklinikk og dagkirurgi forblir på det gamle sykehuset. Den gamle sentraloperasjonsavdelingen skal
Fra venstre: Lene Kulsrud (fysioterapeut), Jarle Ludvigsen (ortoped og aktikkelforfatter), Nokhaiz Ahmad (ortoped), Håkon Abrahamsen (anestesilege), Espen Andersen (ortoped), Anne Kari Håland (anestesisykepleier), Kristine Nesse (intensivsykepleier), Yngvild Mohn Hansen (operasjonssykepleier). Fotograf: Ann-Kathrin Sivle.
bygges om til ny dagkirurgisk avdeling, og skal stå ferdig på vårparten 2026. Disse lokalene er godt egnet for elektiv hofte og kneprotesekirurgi. Det åpner seg dermed en mulighet for å opprette et nytt tilbud som kan dekke et sårt tiltrengt behov. Som en pilot til dette har jeg operert 7 hofteprotesepasienter og 2 totalprotese kne som dagkirurgi. Disse ble da satt opp som nummer 1 på sentraloperasjonen, og vi endret ikke på noe annet enn at
fysioterapeut skulle gå gjennom trappetrening med pasienten før hjemreise samme dag, noe som vanligvis blir gjort dagen etter operasjonen. Hoftepasientene var lette å få reiseklar, mens knærne kom litt senere opp fra oppvåkningen, noe som ble en utfordring for fysioterapeuten som avsluttet sin arbeidsdag klokka 15.30. Prosjektet gav mersmak!
Sykehuset i Vejle har stått i frontlinjen i utviklingen av «FastTrack» ved hofteog kneprotesekirurgi siden starten av 2000tallet. De siste årene har klinikken utviklet dette videre i retning av dagkirurgi. Proteseleverandøren Stryker har de siste par årene arrangert et kveldsmøte i høstmøteuken med foredragsholder fra Vejle ved kneprotesekirurgi Lasse Enkebølle Rasmussen. Da Stryker fikk høre at vi i Stavanger ønsker å begynne med slik dagkirurgi også her, tilbydde firmaet seg å arrangere et todagers hospiteringsopphold til Vejle for hele det dagkirurgiske operasjonsteamet inkludert operasjonssykepleier, anestesisykepleier, intensivsykepleier, fysioterapeut, anestesilege og ortoped (se bildet).
I Vejle ble vi møtt av et profesjonelt og velorganisert apparat som ble koordinert av en forskningssykepleier. Den første dagen fikk vi en grundig
teoretisk gjennomgang av filosofien bak «sammedags» proteseoperasjoner og hvordan det hele var organisert med gode forberedelser slik at pasientene skulle føle seg trygge og godt ivaretatt tross hjemreise samme dag som proteseoperasjonen ble foretatt. Resultatene deres var formidable: Omtrent halvparten av alle protesene som ble operert der i 2024 ble selektert til dagkirurgi (849 av 1809), og 73 % av pasientene reiste hjem samme dag som planlagt (623 pasienter). Det ble operert opptil 5 pasienter daglig på en operasjonsstue. De siste pasientene hadde naturlig nok lavere sannsynlighet for hjemreise samme dag, mens de første stort sett lyktes med planlagte hjemreise. Vi fikk fine diskusjoner underveis med mange tips og gode råd. Dagen etter var vi med på operasjonsstuene med relevant fokus. Som bonus fikk vi oppleve Stryker sin robot til bruk ved
protesekirurgi, nemlig MAKO. Med en veldrevet høyvolum dagkirurgi kan det oppstå spennende muligheter for å ta i bruk innovative hjelpemidler som dette.
Konklusjonen min er iallfall at fremtiden for våre hofte og kneprotesepasienter ser ut til å være lys, og lyset i tunnelen er dagkirurgisk! Vi ved Stavanger Universitetssjukehus har nå en gyllen mulighet for å etablere dette tilbudet, og håpet er å komme i gang når den nye dagkirurgen åpner rundt april–mai 2026.
– Fremtiden for våre hofte- og kneprotesepasienter ser ut til å være lys, og lyset i tunnelen er dagkirurgisk!
Norsk Dagkirurgisk Forening (NORDAF) holder tradisjonen tro sitt årsmøte på Expo Fornebu 16.-17. januar 2026.
Vi samler alle fagområder som innbefatter seg med dagkirurgi til en og en halv dag med konferanse med alle kirurgiske spesialiteter og anestesileger, samt spesialsykepleiere, helsepersonell og helseledere representert.
Vi gleder oss til å møte gamle og nye ansikter fra hele landet og ønsker både deltakere og industrien hjertelig velkommen til det 29. årsmøte på Fornebu i midten av januar!
St. Olav-konferansen 2025
Av Mads H. S.
Moxness
Styret madsmox@gmail.com
Hvert år samler St. Olavs hospital – ett av Norges fremste universitetssykehus – fagpersoner, forskere og klinikere til St. Olav-konferansen, en konferanse med innovasjon, helsetjenesteutvikling og tverrfaglig samarbeid som hovedfokus.
Norsk Dagkirurgi var til stede ved Clarion Hotel ved Brattørkaia i Trondheim for å sanke kunnskap og mingle med forskere, helsebyråkrater og klinikere.
Formål og bakgrunn
Helsevesenet står overfor stadig større utfordringer – knappe ressurser, aldrende befolkning og krav til økt kvalitet – og det er det et behov for nye måter å tenke og organisere tjenester på. St. Olavkonferansen tar utgangspunkt i denne virkeligheten: «Helsevesenet er i endring, det krever nye måter å jobbe på og tenke på.»
Konferansen fungerer som en arena hvor klinikere, forskere og fagfolk kan møtes for å dele erfaringer og bli oppdatert på nyeste innovasjon innen helse. Målet er ikke bare å informere, men å inspirere til nye løsninger og samspill mellom aktører.
Temaer og innhold
Hvert år presenteres aktuelle temaer som setter søkelys på hvor helsetjenesten står og hvor den kan gå. Årets konferanse var preget av temaer som bruk av helsedata i klinisk arbeid, behovsstyrte poliklinikker, hjemmesykehus, kompetansesammensetning, bemanning, tjenesteinnovasjon og nytteverdi av kunstig intelligens (KI) i helsevesenet.
Eksterne aktører som Mayoklinikken (fra USA) var til stede og bidro med sine perspektiver, og også norske og nordiske universitetssykehus delte sine erfaringer. I tillegg var det innlegg
Helsedirektør Cathrine Marie Lofthus med foredrag om å tenke nytt på konferansens andre dag. Foto: Mads H. S. Moxness.
fra våre politiske beslutningstakere – blant annet holdt digitaliseringsog forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung samt helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre innlegg. Her er noen av de mest vektlagte høydepunktene fra St. Olavkonferansen 2025 som ble avholdt 16.17. oktober i år:
1. Deltakelse og ambisjon
• Konferansen samlet ca. 850 deltakere, noe som indikerer sterk interesse og god mobilisering innen helse og innovasjonsmiljøet. Administrerende direktør for St. Olavs hospital, Tom Christian Martinsen, uttrykte at konferansen «er kommet for å bli», og at fremover vil det satses mer nasjonalt og internasjonalt i samarbeidet mellom sykehus og kommune.
2. Tunge aktører og bredt perspektiv
• Blant innlederne var både Jan Christian Vestre (helse og omsorgsminister) og Karianne Oldernes Tung (digitaliserings og forvaltningsminister).
• Internasjonale innslag som Mayo Clinic (USA), representert ved Brian Kilen, bidro med erfaringer fra global helseinnovasjon.
3. Temaer som satte rammen
• Blant temaene stod bruk av helsedata, behovsstyrte poliklinikker, hjemmesykehus, kompetansesammensetning, bemanning og kunstig intelligens (KI) i helsetjenesten sentralt.
• En bolk var viet til innovasjon, med formelen «Entusiasme + tid + tillit = resultater» fremhevet som nøkkel for at idéer i helsevesenet skal lykkes.
4. «Innovasjonscatwalk» og konkrete prosjekter
• På dag to var det en såkalt innovasjonscatwalk, hvor fire konkrete innovasjonsprosjekter ved St. Olav ble presentert:
• Varmebehandling av åreknuter – ved karkirurg Arne Seternes.
• Netthinnekirurgi (vitrectomy gas injector) – ved øyelege Terje Giske Fagerholt.
• ADHD intensiv halvdagsutredning – ved psykolog/seksjonsleder Marielle Bjørkheim.
• KIassistert ultralyd av hjerte – ved overlege Bjørnar Grenne.
• Dette ga et håndgripelig innblikk i hvordan innovasjon og klinisk praksis møter hverandre.
5. Prioriteringsdebatt og pasient-/brukerperspektiv
Debatten om prioritering i helsetjenesten var høyst synlig: Hvordan sikre riktige valg, redusere overbehandling og samtidig ivareta kvalitet? Fastlege Arnulf Langhammer fra Steinkjer snakket godt og jordnært om «beste behandling» til eldre og syke. Pasientens stemme var til stede ved innlegg fra blant andre Rakel Sivertsen som delte sin kreftsyke historie via forestillingen «Sykehusskjorta».
6. Digital fremtid og kunstig intelligens
Digitalisering og KI sto sterkt: I en samtale var Thomas Seltzer på scenen sammen med Karianne Tung og forsker Inga Strümke og de stilte spørsmålet: «Kunstig intelligens – tjener eller tyrann?»
• Dette viser at temaet ikke bare er teknologi, men også en etisk refleksjon rundt helsedata, automatisering og hvordan fremtidens helsetjeneste kan se ut.
7. Nye formidlingsformer og nettverk
• En kreativ vri ble brukt: Silent disco som parallellsesjoner – deltakerne kunne velge kanal og lytte til foredrag via headset i pauseområdet.
• Nettverk og kontaktbygging stod sentralt – konferansen var ikke kun foredrag, men også arena for tverrfaglig samarbeid og idéutveksling.
Oppsummert leverte årets konferanse en bred tematikk, høy faglig tyngde, konkrete innovasjonsprosjekter, og ikke minst – sterkt brukerinvolvert og politisk engasjement. Det gir et godt bilde av hvordan helseinnovasjon i Norge ikke lenger bare er abstrakt, men etterhvert begynner å framstå mer håndfast og brukerdrevet.
Målgruppe og deltakelse
Konferansen retter seg primært mot fagfolk innen helse og omsorgssektoren – både fra klinisk drift, forskningsmiljøer og innovasjonsfeltet. Ifølge arrangørene har konferansen
Programleder og bassist i Turbonegro Thomas Seltzer, i samtale med digitaliseringsminster Karianne Oldernes Tung og AI forsker ved NTNU Inga Strümke. Foto: Mads H. S. Moxness.
samlet hundrevis av deltakere; for 2024 var det over 500 deltakere, i år bikket man 800.
Tilstedeværelsen av både norske og internasjonale aktører gjør konferansen til en relevant arena for de som ønsker å være oppdatert på feltet, knytte kontakter og hente inspirasjon.
Betydning og verdi
Hvorfor er St. Olavkonferansen viktig? Først og fremst fordi den legger til rette for innovasjon og «læring fra de beste» – som det heter. Dette er spesielt relevant i helsevesenet hvor utvikling skjer både på teknologisk nivå (f.eks. KI, helsedata) og organisatorisk nivå (f.eks. behovsstyrte tjenester, nye arbeidsformer).
Videre har konferansen betydning som nettverksarena: Ved å samle ulike fagmiljøer gir den mulighet for tverrfaglig samspill – ofte en forutsetning for vellykket innovasjon og forbedring av helsetjenester.
Et annet aspekt er synliggjøring – ved å invitere representanter fra myndigheter, internasjonale sykehus og private aktører, setter konferansen fokus på helseutfordringer og løsninger som er nasjonalt og internasjonalt relevante. At ministeren selv innleder, understreker konferansens tyngde.
Utfordringer og muligheter
Selv om St. Olavkonferansen gir et godt utgangspunkt, finnes det også
– Hvorfor er St. Olavkonferansen viktig?
Først og fremst fordi den legger til rette for innovasjon og «læring fra de beste» – som det heter.
utfordringer. Én utfordring er å sikre at idéene som oppstår faktisk blir tatt videre til implementering – det er en kjent problemstilling innen innovasjon i helse og omsorgstjenester. At man samles og «inspireres» er én sak, men å følge opp og realisere – en annen.
En annen utfordring er ressurser og endringskapasitet i helseorganisasjoner. Mange sykehus står under press med bemanning, økonomi og infrastruktur, noe som kan gjøre det utfordrende å gjennomføre nye løsninger raskt. Her kan dagkirurgiske enheter fungere som et godt eksempel. De har god trening i å iverksette endringer raskt med relativt få hender, har vist at de er kostnadseffektive og et utmerket sted for utprøving av ny helseteknologi, men det forutsetter en stabil infrastruktur med skjerming fra annen klinisk virksomhet på sykehuset. Personlig fant jeg Thomas Seltzers dystopiske fremtidsvyer for kunstig intelligens interessant. Det er et paradoks at informasjonsteknologi for tredve år siden ble ansett for å være en spydspiss for fri informasjonsflyt og demokrati, mens det i dag samles store mengder data på noen få, pengesterke hender og informasjonsselskaper. Er det av det gode eller onde?
På den positive siden ligger også store muligheter: Økt digitalisering forenkler, større tilgang til helsedata gir oversikt, kunstig intelligens og nye tjenesteformer (som hjemmetjenester, poliklinikker drevet etter behov) gir konkrete verktøy for å møte helse og omsorgsutfordringer. Konferansen satte disse alle disse temaene på agendaen så gjenstår det å se hvilke utslag dette vil medføre i det virkelige liv.
Leder i Norsk Dagkirurgisk Forening Mads Moxness mingler med tidligere administrerende direktør ved St. Olavs hospital Grethe Aasved. Foto: Henrik Ness.
Presisjon i høy hastighet Fra hjerte thorax til dagkirurgi:
Av Jan Arne Sæther Operasjonssykepleier ved Aleris Solsiden mikajas2@gmail.com
planlegging, rask omstilling og sømløs logistikk med flere korte inngrep. Hver dag er et samspill av mennesker og rutiner som må fungere i høyt tempo. Selv om inngrepene er mindre, er kravene til sikkerhet og faglighet de samme, kanskje til og med høyere, fordi tiden er knapp og gjennomstrømmingen av pasienter stor.
Overgangen fra hjerte/thorax kirurgisk avdeling til dagkirurgi har gitt meg nye perspektiver på presisjon, samarbeid og pasientsikkerhet. Tempoet er fortsatt høyt, men rammene er strammere, og læringskurven er både bratt og givende.
Å gå fra hjerte/thorax til dagkirurgi har for meg vært som å bytte ut en kraftfull sportsbil med en høyteknologisk formel 1 bil: tempoet er fortsatt høyt, men marginene er mindre og presisjonen enda viktigere. Overgangen har utfordret både tempo, fokus og metode, men også gitt rom for faglig vekst. Kompetansen jeg tok med meg, årvåkenhet, kritisk vurdering og omsorg for pasienter i høy risiko, fungerer nå som et solid drivverk i en strømlinjeformet arbeidsflyt.
Hjerte/thorax kirurgi er et felt der operasjonssykepleieren står tett på livskritiske situasjoner. Pasientene er ofte alvorlig syke, og operasjonene
krever høyspesialisert kompetanse, avansert teknologi og tett teamarbeid. Her lærte jeg betydningen av struktur, ro og presisjon, egenskaper som danner grunnmuren i alt jeg gjør. Jeg har stor respekt for kollegaene som hver dag står i dette krevende, men meningsfulle miljøet.
I dagkirurgien møter jeg flere pasienter, kortere inngrep og et større mangfold av operasjoner fra øre nese hals til gastro, plastikk, ortopedi og urologi. Overgangen fra maraton til sprint har krevd omstilling. Arbeidsrytmen er annerledes: Der jeg tidligere forberedte meg på langvarige operasjoner, handler det nå om presis
Dagkirurgi gir pasienten trygg behandling i et strukturert forløp. Kort liggetid reduserer ikke kvaliteten; tvert imot kan det bidra til lavere risiko for infeksjoner og raskere retur til hverdagen. Jeg liker at jeg får møte pasienten gjennom hele forløpet, informere, forberede og følge opp. I løpet av noen få timer må vi skape trygghet og tillit, og jeg opplever at min rolle som operasjonssykepleier handler like mye om kommunikasjon som teknikk.
Overgangen har gitt meg et nytt perspektiv på pasientsikkerhet. Den ligger ikke bare i teknologi og overvåking, men i struktur, samarbeid og tydelige rutiner. I dagkirurgien må alt flyte, hver dag, for hver pasient. Det krever fleksibilitet og et velfungerende team.
Jeg har også erfart at det å gå til dagkirurgi ikke gjør meg til en dårligere operasjonssykepleier. Tvert imot, dagkirurgien skjerper evnen til presisjon, kommunikasjon og effektivt samspill. Bredden i fagfeltet gjør meg til en mer allsidig og reflektert fagperson.
Dagkirurgi er ikke bare fremtiden; den er nåtiden. Det er både trygt, effektivt og meningsfylt å være en del av den.
Adobe Stock
Norsk Tonsilleregister
Fra oppstarten i 2017 til siste årsrapport – betydningen for dagkirurgisk tonsillekirurgi
Norsk Tonsilleregister ble lansert i 2017 for å overvåke kvalitet og variasjon i tonsillekirurgi i Norge. I denne artikkelen oppsummerer vi utviklingen fra oppstarten og fram til siste tilgjengelige årsrapport, med vekt på dagkirurgisk praksis: dekningsgrad, alders og kjønnsforskjeller, operasjonsteknikk, reinnleggelse pga. postoperativ blødning, og bruk av pasientrapporterte utfall (PROM). Dekningsgraden økte markant fra 2017 til 2019, og registerdata har allerede utløst kvalitetsforbedringer, blant annet målrettet
opplæring i kald teknikk. Vi presenterer fem figurer som illustrerer sentrale trender. Artikkelen avsluttes med anbefalinger for dagkirurgiske enheter som ønsker å bruke registeret aktivt i forbedringsarbeid.
Innledning
Tonsillekirurgi er blant de vanligste ØNHprosedyrene i Norge og gjennomføres i stor grad dagkirurgisk. Variasjonen i indikasjoner (infeksjoner, hypertrofi, søvnrelaterte pustevansker), pasientalder og operasjonsteknikk gjør feltet egnet for systematisk kvalitetsmåling.
Figur 1: Dekningsgrad per helseregion (2019–2023)
Vegard Bugten
Overlege ØNH/Professor NTNU, Faglig leder Tonsilleregisteret vegard.bugten@ntnu.no
Norsk Tonsilleregister ble etablert for å gi et nasjonalt, sammenlignbart kunnskapsgrunnlag om hvem som opereres, hvordan inngrepene utføres, og hvilke resultater og komplikasjoner som følger. Registeret drives av St. Olavs hospital og bygger både på kliniske data og pasientrapporterte utfall. I dag er registeret en nøkkelressurs for dagkirurgi: Enhetene kan benchmarke egne resultater, oppdage uønsket variasjon og prioritere tiltak som faktisk virker – fra teknikkvalg til postoperativ oppfølging.
Helse Sør-Øst og Helse Midt har hatt høyest dekningsgrad, mens Helse Nord har hatt lavest, men med en markant forbedring i 2023.
Oppstarten i 2017: Fundament og første funn Registeret ble lansert i januar 2017. Oppstartsrapporten beskriver 2 630 registrerte pasienter og en nasjonal dekningsgrad på 27,4 % med 28 av omtrent 50 aktuelle enheter deltakende. Tallene ble ansett nyttige, men måtte tolkes med forsiktighet grunnet lav dekning. Allerede da ble prioriterte forbedringsområder tydeliggjort: redusere postoperativ blødning, styrke smertebehandling og avklare når tonsillotomi (delvis fjerning) bør foretrekkes over tonsillektomi (full fjerning) ved hypertrofi. Fordi mange tonsilleinngrep skjer uten overnatting, avhenger pasientsikkerhet og logistikk av lav komplikasjonsrate spesielt etterblødning. Oppstartsåret markerte derfor startskuddet for en nasjonal, datadrevet forbedringskultur også i dagkirurgien.
Konsolidering 2018–2019: Høyere dekning og skarpere kvalitetsbilder
I 2018 økte dekningsgraden til rundt 52 % med 5 285 pasienter fra 34 enheter. Dette ga mer representative data på tvers av aldersgrupper og institusjonstyper. I 2019 rapporterte
33 av 46 enheter. I avdelinger med full registrering var dekningsgraden omtrent 66 %. Viktig for dagkirurgi var analysene av reinnleggelse pga. blødning etter tonsillektomi: 3,9 % hos barn <12 år og 10,5 % hos voksne (≥12 år), med markant kjønnsforskjell for voksne (menn 16,5 % vs. kvinner 7,7 %). Disse funnene ga håndfaste mål for forbedring og pasientinformasjon. Samtidige metodestudier viste høy reliabilitet i tonsilleregisterets variabler og senere en validering av 30dagers PROMskjemaet, som styrket troverdigheten i pasientrapporterte data.
Siste tilgjengelige status og nyere utvikling
For barn viser nyere tall fra 2024 at 3,4 % av pasienter <16 år ble reinnlagt pga. postoperativ blødning – et nivå som illustrerer både risiko og forbedringspotensial i dagkirurgisk praksis. Det påpekes samtidig at etterblødning er hyppigere hos voksne. Tonsilleregisteret har i tillegg formidlet oppsummeringer i fagfora som løfter fram teknikkvalg («kald» vs. «varm» teknikk) og sammenhengen til blødningsrisiko og postoperative smerter, et hittil uløst problem etter tonsillekirurgi. Dette samsvarer med
forbedringsprosjekter hvor standardisert opplæring i «kald» teknikk har vært brukt for å senke reinnleggelse.
Operasjonsteknikk og dagkirurgi: Hvorfor valg betyr noe «Kald» teknikk (mekanisk disseksjon uten energi) og «varm» teknikk (energi/diatermi/laser) er de viktigste metodiske skillelinjene. Internasjonalt og i norsk kvalitetsarbeid har man sett høyere blødningsrisiko og økt postoperativ smerte med varm teknikk, særlig hos voksne – et nøkkelfunn for dagkirurgisk seleksjon, pasientinformasjon og postoperativ oppfølging. Prosjektet «Reducing posttonsillectomy haemorrhage» viste at målrettet undervisning i «kald» teknikk kunne halvere reinnleggelser enkelte steder. For dagkirurgiske enheter betyr dette at teknikkvalg ikke bare påvirker operasjonsforløpet, men også utskrivningssikkerhet og sannsynligheten for retur til sykehus.
Hva betyr dette for dagkirurgiske enheter?
Benchmarking og kvalitetsindikatorer: Enheten bør etterstrebe høy og jevn registreringsgrad; bruk blødning/ reinnleggelse som referanse;
Venstre diagram viser hvordan andelen tonsillektomi har gått ned blant barn, mens tonsillotomi har økt og stabilisert seg rundt 48 %. Høyre diagram viser at nesten alle voksne får tonsillektomi (93–96 %), mens tonsillotomi er svært sjelden.
Figur 2: Operasjonsmetode for barn og voksne (2020–2024)
Figur 3: Reinnleggelser pga. blødning relatert til alder og teknikk
Reinnleggelser grunnet blødning. Voksne har høyere reinnleggelser enn barn (2023) og bruk av kalde instrumenter har færre reinnleggelser enn bruk av varme instrumenter.
Figur 4: Kontakt med helsevesenet pga. smerter (2020–2024)
følg PROMresultater. Prosess og utskrivningssikkerhet: For barn taler evidens og praksis for utstrakt bruk av kald teknikk. Hos voksne bør indikasjon og vevskarakteristikk veies mot risiko, standardiserte smerteprotokoller og systematisk oppfølging anbefales. Det foreligger en klar evidens i samtlige årsrapporter om at kald teknikk gir færre reinnleggelser og mindre smerter også i den voksne pasientpopulasjonen. Læring og forbedring:
Teamtrening og videobasert opplæring i kald disseksjon, datadrevne «føretter»analyser for å dokumentere gevinst.
Pasientsikkerhet og pasientkommunikasjon
Tonsilleregisteret muliggjør konkrete, nasjonale tall når pasienten spør: «Hvor vanlig er blødning?» eller «Hva gjør dere for å forebygge?». Slik transparens bygger tillit. Eksempelvis kan
Tydelig nedgang i smerteopplevelse etter tonsillekirurgi i alle grupper fra 2020 til 2023, med en svak økning igjen i 2024.
man informere foreldre om at reinnleggelse pga. blødning hos barn ligger rundt 3–4 % nasjonalt i nyere tall, men at risikoen påvirkes av alder, teknikk og etterlevelse av råd.
Metodiske styrker og begrensninger
Styrker: Høy variabelreliabilitet og validert PROMverktøy. Begrensninger: Varierende dekning, sårbarhet for registreringspraksis og casemix, og
at enkelte nyere delindikatorer bare finnes i kortfattede oppsummeringer.
«Årtilår» sammenlikninger må tolkes med varsomhet når dekningsgrad endrer seg.
Anbefalinger for veien videre (dagkirurgisk perspektiv)
1) Sikre komplett registrering i offentlige og private dagkirurgiske enheter.
2) Standardiser teknikkvalg for barnepopulasjonen med utgangspunkt i risiko for etterblødning; vurder selektiv bruk av varm teknikk hos voksne.
3) Etablere faste læringssløyfer (videodemonstrasjoner, ferdighetstrening) med tonsilleregister indikatorer som «scoreboard».
4) Følge PROMresultater og bruke disse i dialogen med pasienter;
– Høy registreringsgrad, aktiv bruk av indikatorer og kontinuerlig ferdighetstrening er nøkkelen til trygg utskrivelse og færre reinnleggelser.
prioritere tiltak som reduserer smerte og bedrer funksjon de første 2–6 ukene. 5) Dele resultater internt og eksternt for å spre beste praksis. 6) Publisere kvalitetsarbeid (QIPs) med registerdata for å styrke kunnskapsgrunnlaget nasjonalt.
Konklusjon
Norsk Tonsilleregister har på få år gått fra oppstart med begrenset dekning til å bli et sentralt, nasjonalt verktøy for kvalitet i tonsillekirurgi – helt i kjernen av dagkirurgisk virksomhet. Tallene synliggjør forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn, og de eksponerer hvordan teknikkvalg påvirker pasientsikkerhet, særlig risikoen for etterblødning. De tydelige signalene fra registeret har allerede resultert i læring og forbedring fra målrettet opplæring i kald teknikk til mer treffsikker pasientinformasjon. For dagkirurgiske enheter er budskapet klart: Høy registreringsgrad, aktiv bruk av indikatorer og kontinuerlig ferdighetstrening er nøkkelen til trygg utskrivelse og færre reinnleggelser. Framover ligger potensialet i å videreføre denne datadrevne kulturen, sikre bred dekning også i private sykehus og avtalespesialister og løfte fram pasientopplevd nytte som en likeverdig kvalitetsindikator.
REFERANSER
Bruk av kalde instrumenter (73 %) er den klart mest brukte metoden, etterfulgt av diatermisaks (22 %) mens de andre teknikkene brukes sjeldnere (2024).
1. Norsk Tonsilleregister – Årsrapport 2017. St. Olavs hospital/NTNU; publisert 2018.
2. Norsk Tonsilleregister – Årsrapport 2018.
3. Norsk Tonsilleregister – Årsrapport 2019.
4. Wennberg S, et al. Almost perfect interrater agreement in the Norwegian Tonsil Surgery Register. BMC Med Res Methodol. 2019.
5. Wennberg S, et al. A validation study of the 30day questionnaire in the NTSR. 2023.
6. Bugten V, et al. Reducing posttonsillectomy haemorrhage: a multicentre QI programme. BMJ Open Quality. 2022.
7. Kvalitetsindikator (NTSR 2024): Reinnleggelse pga. blødning hos barn (<16 år) ~3,4 %.
8. St. Olavs hospital – Norsk Tonsilleregister (nettside/rapportsamling).
I denne spalten møter vi folka på dagkirurgen, fra leger til sykepleiere, fra sekretæren til de på renhold. De har alle felles mål – men ulike arbeidsoppgaver og ulik bakgrunn. Her blir vi bedre kjent med noen av dem.
Hvordan havnet du her?
– Jeg er opprinnelig fra Trondheim, men flyttet til Oslo i forbindelse med jobb. Etter noen år i Oslo med erfaring fra flere sykehus så valgte vi etterhvert å flytte tilbake til Trondheim. Jeg måtte se meg om etter ny jobb. Driftslederstillingen på Aleris Solsiden, kirurgi, var ledig og virket veldig interessant – og etter noen intervju runder så ble den min.
Ukas høydepunkt eller utfordring?
– Akkurat denne uka var høydepunktene faktisk ikke arbeidsrelatert.
Det var 4 dager ferie i Oslo med hockeykamper og barnedåp. Gode venner og god mat.
Hvilken historisk person skulle du gjerne ha møtt?
– Mor Theresa, en person med integritet og fordomsfrihet og en svært fortjent vinner av nobels fredspris.
Nevn en ting som ingen vet om deg?
– Jeg bærer alltid med meg et stort speil i veska mi.
Hva er det beste med jobben din?
– De fine og dyktige folka jeg jobber med hver eneste dag.
Den 16. internasjonale
Dagkirurgiske kongressen
Den 16. internasjonale Dagkirurgiske kongressen foregår fra 18.–20. mai neste år i Dubrovnik. Avslutt 17. mai-feiringen med en tur til Kroatia!
Postoperativ seksjon, Oslo universitetssykehus Aker
Tlf. 919 19 812 uxmier@oushf.no
STYREMEDLEM
Stein Roald Bolle
Avdelingsoverlege Anestesi og operasjonsavdelingen Universitetssykehuset NordNorge
Tlf. 924 68 438 stein.roald.bolle@unn.no
0-5 år
• Vindtett
• Vannavvisende
• Fôret
Varm - Tørr - Trygg
• Bæremeis
• Bæresele
• Sykkelvogn
• Vogn
• Pulk
• Slede
THE CARMYNE BLUE LINE
Indication: this medicinal product is for diagnostic use only. Carmyne is indicated in adults for the intra-operative detection of suspected ureteral injuries during abdominal and pelvic surgery.
Reseptgruppe C. Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert hos voksne til intraoperativ påvisning av mistenkte ureterskader under abdominal kirurgi og bekkenkirurgi. Dosering: Anbefalt startdose er 1 ampulle på 5 ml ved langsom i.v. injeksjon. En andre ampulle kan injiseres 20 til 30 minutter etter den første injeksjonen, om nødvendig. Se SPC for spesielle pasientgrupper og administrasjonsmåte. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Kan forårsake en forbigående økning av blodtrykket og refleksbradykardi, spesielt hos pasienter under generell anestesi eller under spinalanestesi. Sjeldne idiosynkratiske reaksjoner med bradykardi og hypotensjon er også rapportert. Det er derfor nødvendig å overvåke hjertefrekvens og blodtrykk under og noen minutter etter injeksjonen. I.v. injeksjon bør stoppes ved følgende symptomer: bradykardi, takykardi, hypotensjon, hypertensjon, utslett eller erytem, luftveissymptomer som dyspné eller bronkospasme. Har ikke blitt studert hos pasienter med GFR <30 ml/min, og bør derfor ikke brukes hos disse. Kan forstyrre puls eller cerebrale oksymetrimålinger. Bør brukes med forsiktighet ved: høyt blodtrykk, lav hjertefrekvens, hjerte- og ledningsforstyrrelser, samtidig bruk av legemidler som induserer bradykardi eller påvirker blodtrykket eller produksjonen av nitrogenoksid, koronare lidelser på grunn av dets perifere vasokonstriktoreffekt. Bruk bør unngås hos pasienter med: hemodynamisk ustabilitet, ukontrollert hjertesvikt, allergiske reaksjoner i anamnesen. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Nytte-/risikovurdering må foretas. Bivirkninger: Svært vanlig: Bradykardi, hypertensjon (forbigående). Svært sjeldne: Anafylaktoide reaksjoner, AV-blokk, bronkial hyperreaktivitet, dyspné, hypotensjon, misfarging av hud, utslett og erytem, takykardi. Overdosering/ Forgiftning: En overdose kan indusere en hypertensiv krise og alvorlig bradykardi. Ved overdosering kan det vurderes behandling med en perifer vasodilator.
For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC)Innehaver av markedsføringstillatelsen: SERB S.A., Belgia. Kontaktinformasjon: Telefon: 003227920500. E-post: safety@serb.eu. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 19.06.2024. Pakninger og priser per 17.07.2024: Ampulle 10 × 5 ml. 4713,00 kr. (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: Ingen refusjon. Utarbeidet 07/2024
