paraplyen
nr. 4 · 2025 · tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Tema: Når legerollen blir vanskelig
KRONIKK
Hvem skal du tro på?
Offeret eller kollegaen din?
SIDE 6
KRONIKK
Krigshistorie fra legekontoret
Bergenslegen som døde etter påklage
SIDE 9
INVITERT INNLEGG
Nybrottsarbeid i Alver
Etablering av klinisk etisk komité
SIDE 20
OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND
Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum.
Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Single kvinner og kvinner i parforhold har hos oss også muligheten til å fryse ned eggene sine. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.
Aktuell behandling: Eggfrys Du finner oss på Helsenett
Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)
✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.
✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.
www.klinikkhausken.no
✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.
LEDER
Grethe Fosse
grethe.fosse@modalen.kommune.no
En bruksanvisning for politisk manipulering
Når vitnesbyrd erstatter vitenskap som grunnlag for prioritering.
Det er en grunnleggende demokratisk rettighet å argumentere for egne synspunkt, vurderinger og refleksjoner. Når det gjelder helse- og omsorgstjenestene er det en jevn strøm av leserinnlegg, reportasjer og redaksjonelle innlegg som argumenterer for eller imot ulike tiltak. Gjennom de siste årene har både enkeltpersoner, ulike organisasjoner og grupper i økende grad tatt utgangspunkt i vitnesbyrd for å argumentere for økt prioritet for sin sak. Strategien synes å være ganske lik for mange av dem som lykkes i å faktisk rykke sin sak til toppen av prioriteringslisten. Strategien har fire steg:
Første steg er å finne en uheldig hendelse som har rammet en pasient, fordi et helsetjenestetilbud har sviktet eller ikke har vært tilgjengelig. Det settes fram en hypotese om stor fare for tap av liv og helse om ikke helsetjenestetilbudet utvides, blir gjenopprettet om det har blitt fjernet, eller etableres om det har manglet.
Andre steg er gjentatte innlegg i det offentlige ordskiftet, der hypotesen om stor fare for liv og helse fremmes i så mange kanaler som mulig.
Tredje steg er å undergrave tilliten til den eller de ansvarlige for det aktuelle helsetjenestetilbudet. Det kan for eksempel være å hevde at den ansvarlige kun har tatt på seg en lederjobb for å oppnå personlige fordeler, altså grådighet, og at vedkommende ikke har tilstrekkelig kompetanse, omsorg eller omtanke verken for personell eller pasienter.
Fjerde steg er å mobilisere representanter på Stortinget som er i opposisjon (gjelder alle partier som er i opposisjon) til å kreve at Regjeringen og Helseministeren skal ordne opp.
Under et offentlig politisk press for å forebygge et hypotetisk tap av liv og helse gir de ansvarlige innen
helse- og omsorgstjenestene etter, og ressurser brukes på en måte som det verken er faglig støtte, personellmessig dekning, eller økonomisk bærekraft for.
Prosessen som her er beskrevet er kjent og brukt i hele landet. De siste tiårene har det derfor vært mulig å tilføre økonomiske ressurser til helse- og omsorgstjenestene som i noen grad har kompensert for manglende standhaftighet i prioriteringsarbeidet. Men nå er situasjonen blitt slik at tilgangen på kvalifisert personell er den begrensende faktoren. Vi kan ikke kjøper oss ut av helsepersonellmangel. Skal vi lykkes bedre må vi arbeide med prioritering og omstilling.
Vi må gjøre endringer i en organisasjon eller virksomhet, for å tilpasse oss nye forhold og utfordringer. I Norge er de nye utfordringene en stadig økende oppgavemengde, på grunn av de demografiske endringene (økende andel eldre og avtakende andel unge). Konkrete eksempler på omstilling er endringer i organisasjonsstruktur, endringer i roller, ansvar og oppgaver, endring i antall ansatte, innføring av ny teknologi, flytting av arbeidsplasser, sammenslåing eller splitting av virksomheter, utvikling av nye produkter eller tjenester.
Dette endringsarbeidet må bygge på solide, vitenskapelige fakta, som vi har god tilgang til her i landet. Det nye Helsereformutvalget har i så måte en solid grunnmur å bygge sitt arbeid på. De faglige vurderingene må tillegges avgjørende vekt når Helsereformutvalget skal legge fram sine konklusjoner, helt fri for politisk hestehandel.
Med dette ønsker jeg dere alle en god jul og et riktig godt nyttår!
Støttekollegaordningen
Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe:
Kristian Jansen (Leder)
Bergen kommune
Tlf. privat: 945 01 822
E-post: jansen.kristian@gmail.com
Jelena Vlku-Danjec
Sletten Allmennpraksis, Bergen
Tlf. privat: 967 36 936
E-post: jdanjec@yahoo.com
Elisabeth Tangen Haug
Kronstad DPS, Bergen
Tlf. privat: 996 03 503
E-post: elisabeth.tangen.haug@helse-bergen.no
Lars Onsrud
Kronstad DPS
Tlf. privat: 917 28 580
E-post: l.onsrud@online.no
Sogn og Fjordane legeforening – kollegial støttegruppe:
Thomas Vingen Vedeld (Leder)
Stad kommune
Tlf. privat: 970 04 492
E-post: thomas.vingen.vedeld@stad.kommune.no
Jan Ove Tryti
Sogndal kommune
Tlf. privat: 917 73 798
E-post: jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Kristin Susanne Mundal
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
Tlf. privat: 957 88 892
E-post: mundalkristin@hotmail.com
Kjell-Arne Nordgård
Legegruppa SMS – Sunnfjord medisinske senter
Tlf. privat: 414 59 620 E-post: kjell80@gmail.com
Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.
paraplyen
tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger
Paraplyen
Ansvarlig redaktør:
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Nr. 4 · 2025 — 35. årgang
Hordaland Legeforening
Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien
37, 5022 Bergen
Tlf: 905 50 127
post@hordalandlegeforening.no
Sogn og Fjordane Legeforening
Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no
Forsidebilde: Adobe Stock
Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no
REDAKTØR
Inger Marie Fosse ingermarief@hotmail.com
Lege på godt og vondt
Når legerollen blir vanskelig.
Årets siste nummer av Paraplyen har en alvorlig undertone. Åsa Rekdal og Mildrid Clementsen fra Solli DPS skriver om den styggeste form for misbruk av legerollen. Erik Rønneberg Hauge deler spennende krigshistorie med oss fra egen familie. Hans tekst om den avmektige legen som noen ganger er fullstendig prisgitt sine pasienter og «pårørende» er like aktuell i dagens mediebilde. Tord Moltumyr skriver om oppstart av kommunal klinisk etisk komité (KEKK) i Alver kommune, som den første i Vestland fylke. Her skjer det viktig nybrottsarbeid i kommunen.
Gode rammer for etisk refleksjon kan hjelpe den enkelte helsearbeider til å stå stødigere i krevende og komplekse pasientsaker.
Dagens leger får et stadig mer komplisert lovverk å forholde seg til og har en rekke kontrollinstanser som følger med på jobben som utøves. En mer aggressiv presse, mer klagekompetente pasienter og pårørende, mindre penger, ressurser og folk, urealistiske forventninger kombinert med systemer med for lite hjelp- og støttefunksjoner tilsier at det lett kan smelle for noen hver av oss. Den ene gangen er det meg, den andre gangen er det deg. I LIS1-undervisningen på Haukeland har vi fokus på dette for å forberede de nyeste legene på at det er vanskelig å komme gjennom et legeliv, nytt eller gammelt, uten rifter og sår. Det handler mye om hvordan vi møter hverandre som medmennesker og kolleger og om hvilken hjelp, støtte og beredskap som finnes på arbeidsplassen. Blir du møtt med taushet, ignorering og flakkende blikk, eller får du anerkjennelse for at det du står i er tøft og krevende?
På Haukeland er det utviklet en lokal støttekollegaordning. Der kan du snakke med en kollega/ likemann i arbeidstiden om tøffe ting du opplever jobbmessig. Legeforeningen har tilbud til alle leger og medisinstudenter om Støttekollegaordningen (1) som vi reklamerer for i hvert nummer av Paraplyen. Fire dedikerte leger i Hordaland og tilsvarende antall i Sogn og Fjordane er tilgjengelige for inntil tre samtaler med de som skulle ha behov for det. Villa Sana (2) tilbyr kurs og fysisk eller digital rådgivning. På nettsidene står følgende om det som tilbys: «Rådgivningstilbudet er for leger som trenger å snakke om utfordringer i arbeidsliv, samliv eller fritid – eller som av andre grunner ønsker å arbeide med seg selv og sin livssituasjon.» Det finnes flere gode tilbud – det handler om å være klar over dem og ikke minst ha lav terskel for å benytte seg av dem om det trengs. Men det viktigste av alt er at du og jeg er kolleger som er der for hverandre når det stormer. Vær den kollegaen du selv ville ønske å møte en uværsnatt.
Det er tid for å ønske dere en riktig god jul! En særskilt takk til alle dere skribenter som trofast har stilt opp med flotte artikler og bidrag til Paraplyen gjennom dette året! Det setter vi stor pris på.
REFERANSER:
1. Støttekollegaordningen
2. For leger - Villa Sana - Modum Bad - Forebygge utbrenthet
Skal du tro på offeret eller på kollegaen din?
Grenseoverskridelser i lege–pasient-relasjoner.
Mildrid Clementsen
Spesialist i psykiatri, Overlege Solli DPS, Veileder i psykodynamisk terapi mildrid.clementsen@solli.no
I kjølvannet av «Frosta-saken», dukker det opp mange tanker og spørsmål. Som de fleste kjenner til fra pressen, har nå den tidligere kommunelegen i Frosta anket fengselsstraffen på 21 år. Han ble dømt i tingretten for 70 voldtekter av pasienter og 82 tilfeller av å ha misbrukt sin stilling for å oppnå seksuell omgang med pasienter. Han har nå trukket alle tidligere tilståelser. Hvordan kunne dette skje i en liten, oversiktlig kommune, der alle kjenner alle? Hvorfor tok det 19 år fra første varsel til første dom i saken?
Det er maktubalanse mellom pasient og lege. Befolkningen generelt har stor tillit til leger. Det forventes at leger har høy moralsk standard. Denne tilliten blir dessverre utnyttet noen ganger. Seksuell omgang mellom lege og pasient ansees som maktmisbruk. Likeså er et seksuelt forhold i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Det er også brudd på grunnleggende prinsipper for legenes etiske regler.
NÅR LOJALITET BLIR FARLIG
Kan nedarvet respekt for embetsstanden spille en rolle? Jfr. det faktum at Frosta kommune både i 2006 og 2022, sendte erklæringer til Helsetilsynet om
Åsa Rekdal
Spesialist i psykiatri, Overlege Solli DPS, Medisinskfaglig rådgiver, Veileder i kognitiv terapi asa.kristine.rekdal@solli.no
at kommunelegen i Frosta hadde deres fulle tillit. Kommunen la til grunn det legen forklarte. De hadde ikke lest varslene. Etter at ledelsen i kommunen ble kjent med innholdet i varslene, trakk de tilbake begge tillitserklæringene.
Vår erfaring har vist at slike opplysninger kan leve sitt skjulte liv, som om de var taushetsbelagte oss kollegaer imellom. Kan det være berøringsangst? Spiller en forvrengt kollegialitet inn? Kan den gamle laugstanken spille en rolle? I lauget beskyttet man hverandres yrkesinteresser og hadde tilbud om sosialt nettverk.
ETISKE REGLER FOR LEGER
I de etisk regler for leger står det (I, §7): «En lege må ikke utnytte en pasient hverken seksuelt, økonomisk, religiøst eller på annen måte. En pasients samtykke fritar ikke legen for ansvar. En lege må ikke innlede et seksuelt forhold til en pasient han/hun er lege for.» Det er et eget kapittel (II, §2) om hvordan en lege skal forholde seg ved tegn på faglig eller etisk svikt hos en kollega: «En skal ta det varsomt opp direkte med vedkommende, hvis ikke dette fører frem, bør legen ta saken opp enten med den administrative overordnede, Den norske legeforenings organer eller helsemyndighet.»
PASIENTEN KLANDRER SEG SELV
Fra forskning på barn som har opplevd seksuelle overgrep, kommer det frem at det for jenter tar i gjennomsnitt 17 år fra hendelsen til saken blir omtalt. For gutter er snittet ca. 20 år. Offeret bærer skammen. Latenstid kalles tiden fra overgrepet skjedde til det ble omtalt. Til lang latenstid synes det å være knyttet flere og alvorligere symptomer som bl.a. post-traumatisk stress, angst, depresjon og insomni. Det er også større risiko for alvorlige følger dersom det er et tillitsforhold mellom offer og overgriper, som i pasient- og helsepersonellrelasjonen.
Offeret kan ha mindre kunnskaper om hva som er normale prosedyrer ved forskjellige undersøkelser, spesielt «nedentil». Det er lett å tenke at det er min feil, min skyld, det er noe galt med meg, jeg klarer ikke å slappe av, jeg forstår ikke osv.
HVA KAN VI GJØRE?
Er det mulig å forhindre lignende saker i fremtiden?
Hvilke lover og regler gjelder for mistanke om overgrep begått av leger mot pasienter? Hvordan skal en håndtere slik mistanke i en travel hverdag? Hvem har ansvar for hva?
Fenomenkunnskap er et relativt nytt ord. Med det menes; «En grundig forståelse av et spesifikt fenomen, inkludert årsaker, konsekvenser og måter det kan forebygges på. Hva er problemet, hvordan oppstår det, hvem påvirker, hvem påvirkes, hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere/ eliminere risikoen?»
Kan det utvikles sikkerhetsprosedyrer – slik operasjonssykepleier forsikret seg om at det hang riktig antall kompresser på stativet før kirurgen sydde igjen ved inngrep i abdomen?
Kan det hjelpe med undervisning om temaet for ledelsen og personalet på en institusjon?
DET ER MAKTUBALANSE MELLOM PASIENT OG LEGE.
ARBEIDSGIVERS ANSVAR
Kjenner ledelsen til sine plikter og rettigheter ved varsel på leger, der det er mistanke om seksuelle grenseoverskridelser? Det er arbeidsgivers plikt å ta et slikt varsel på alvor og melde fra til statsforvalter og politiet. Det er statsforvalter og politiet som skal undersøke saken nærmere. Arbeidsgiver har også plikt til å ivareta varsler.
Dersom det oppstår mistanke om grenseoverskridelser hos andre yrkesgrupper ved sykehus, sykehjem, institusjoner for barn og ungdom, fengsel og kommunehelsetjenesten, gjelder de samme reglene.
Vi vil vise til Ukom-rapporten: «Overgrep forkledd som behandling» (1). Fra lange legeliv, har vi fra tid til annen fått erfaring med problemstillinger rundt dette temaet. Vi synes denne rapporten er vel verdt å lese. Det står bl.a. at arbeidsgiver ved tilsettingsintervju, har rett til å spørre søker om han eller hun har tidligere eller pågående saker hos statsforvalter eller hos Helsetilsynet. I en tilsettingsprosess har arbeidsgiver også rett til å kontrollere disse opplysningene hos nevnte instanser.
HVA ER SANT OG HVA ER USANT?
Det er utfordrende å få mistanke om eller oppdage grenseoverskridelser i behandlingsforhold. Terskelen for å ta opp en slik problemstilling er oftest høy. Det er gråsoner, divergerende meninger, sprikende oppfatninger og gjerne lite håndfast informasjon. Mistenkte kan være en kollega som nyter stor tillit. Eksempel: Hvorfor setter alltid legen opp konsultasjoner med en bestemt pasient på kveldstid uke etter uke? En kan ikke regne med umiddelbar innrømmelse fra den mistenkte. Responsen er ofte sterk motstand og intens benektelse. Hva er sant og hva er usant? Det kan bli fraksjoner i kollegamiljøet med sterke motsetninger. Noen ganger blir varsler trakassert.
En som ikke lot seg stoppe til tross for flere dommer i saken, var psykologen i den såkalte Varhaugsaken. Nå avdøde psykolog Sverre Varhaug, fortsatte å misbruke menn gjennom 30 år.
LITE HÅP OM BEDRING HOS OVERGRIPER
Psykiater Glenn O. Gabbard, USA, har arbeidet mye med dette temaet, både når det gjelder forskning på grenseoverskridelser i lege-pasientforhold og behandling av leger som har forgrepet seg på
pasienter. Han skriver i sin bok «Boundaries and Boundary Violations» (2) at det er lite håp om forbedring og rehabilitering hos de som forgriper seg på pasienter, selv etter lengre tids terapi.
Seksuelle grenseoverskridelser fra lege mot pasienter er lovbrudd. Straffereaksjonene varierer, alt etter hvor grov forseelsen er; fra tap av autorisasjon en avgrenset periode til maksimum fengselsstraff i Norge på 21 år. Når legen misbruker sin stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold for å oppnå seksuell omgang med en pasient, kan straffelovens §193 komme til anvendelse.
Grenseoverskridelser fra lege, kan gi alvorlige helseskader for pasienten. Det kan i tillegg ødelegge arbeidsmiljøet og miljøet i et lokalsamfunn, jfr. Frosta kommune. Der har overgrepssaken skapt stor uro og splittelse i kommunen. Dette gjelder spesielt håndteringen av varslene og måten ofrene for overgrepene har blitt møtt på.
OPPLÆRING I EGEN VIRKSOMHET
Temaet for det årlige høstseminaret for psykoterapiveiledere i Psykiatrisk forening høsten 2023 var «Grenseoverskridelser i lege-pasient-relasjoner». På Solli DPS hadde vi deretter langsgående undervisning om temaet i legegruppen våren 2024.
Vi går også med tanker om å ha undervisning etter samme mal for de andre yrkesgruppene. Opplæring i emnet gir bl.a. informasjon om hvordan en bør håndtere mistanke om denne typen lovbrudd hos kollegaer. Dette kan være god informasjon å ha med seg. Det er lov å håpe at kunnskap kan være med å påvirke holdninger. Ved å tematisere denne problemstillingen i undervisning, kan det sannsynligvis bli lettere å ta opp utfordringer i hverdagen, både for ledere og tilsatte.
Det er mye upløyd mark – tallrike spørsmål og få eksakte svar. Det gamle ordtaket: «Mange bekkar små, gjør en stor å» kan gi hjelp til å holde motet oppe i denne typen saker.
En oppfordring helt til slutt: Ta gjerne kontakt om du arbeider eller har arbeidet med problemstillinger rundt grenseoverskridelse i lege-pasientrelasjoner, eller ønsker å engasjere deg i dette temaet fremover.
REFERANSER:
1. Overgrep forkledd som behandling – materiell - Ukom 2024
2. Glenn O. Gabbard, Boundaries and Boundary Violations, 2016
En krigshistorie fra legekontoret
Eyvind Andresen – Bergenslegen som døde etter å ha blitt påklaget til Gestapo.
Erik Rønneberg Hauge Spesialist i psykiatri og nevrologi e.r.hauge@gmail.com
For 80 år siden i disse dager var det et oppslag om en rettssak i landssvikoppgjøret i BT: «Dr. Andresen ble angitt av en tysker etter opplysninger av en N.S. jente som påsto hun hadde fått dårlig behandling» (1). Bakgrunnen for rettssaken var blant annet en hendelse på Eyvind Andresens legekontor på Torgalmenningen som skulle få tragiske konsekvenser. Hendelsen beskrives slik i standardverket «Våre falne» (2) i omtalen av dr. Andresen: «... Arrestert av det tyske sikkerhetspoliti 11. august 1943 etter at en pasient, en dame, hadde angitt ham for fornærmelse av den tyske vernemakt».
ANKLAGE MED DØDELIG RESULTAT
Detaljene har vært beskrevet litt ulikt, men det har vært på det rene at dr. Andresen ble oppsøkt av en norsk kvinne, som vi her kaller «Berit», og hennes venn, en tysk soldat. Hun hadde blitt henvist til ham av dr. Kryvi på Nesttun på grunn av en ekstern otitt. Etter konsultasjonen ble det så klaget på legens oppførsel til den tyske sikkerhetstjenesten. Dette førte til at Andresen ble arrestert, forhørt og plassert i Espeland fangeleir. Der blusset en gammel tuberkulosesykdom (tbc) opp. Han ble så senere overført til Vardåsen sanatorium for videre behandling, men døde der av sin tbc. Kontorsykepleier ble først også arrestert, men hun ble løslatt etter få dager. Eyvind Andresen ble født i 1897 og vokste opp som en av fire søsken i familiens bygård «Brodergården» som ligger i Vetrlidsalmenningen rett bak kjøtt-
basaren. Han tok artium ved Katten og ble cand. med. i 1923. Etter variert praksis etablerte han privat praksis som ØNH-lege (3) med kontor i Torgalmenningen 7, og han bosatte seg med sin familie på Storhaugen (4).
Etter at jeg første gang hørte om saken, har jeg undret meg over hva som var tiltale, domspremisser og dom for kvinnen. Det å besvære seg over en leges opptreden til en venn kan nok være ugreit slik omstendighetene var, men straffbart? Og det tragiske utfallet kunne vel ikke hun lastes for? Hvilken rolle spilte det at hun hadde med seg en tysk venn, og hadde de særlige forbindelser inn til Gestapo? Detaljene fremgikk hverken av fortellingene til meg eller av avisutklippene.
DYPDYKK I LANDSSVIKARKIVET
Landssvikarkivet er sentralisert til Riksarkivet på Sogn i Oslo. Det inneholder etterforskningsdokumentene og dommer i de aller fleste norske landssvik- og krigsforbrytersakene etter andre verdenskrig. Sakene har lenge vært sperret for innsyn, men de fleste saker er nå frigitt. Utfra kvinnens navn i avisreferatene fra den gang kunne hennes landssviksak identifiseres i arkivene (5), og jeg fikk tilgang etter søknad.
Ved en gjennomgang av saksdokumentene fremgår det at hovedtiltalepostene mot Berit var landssvik knyttet til hennes medlemskap i NS og hennes deltakelse og bistand med matlaging, vask
og renhold for de tyske soldatene på Nesttun og på Voss. Episoden knyttet til behandlingen hos dr. Andresen var av påtalemyndigheten karakterisert som «medvirkning til uberettiget frihetsberøvelse». Denne tiden var det en rekke landssviksaker, og det var nok naturlig for pressen å sette søkelys på dette siste tiltalepunktet som skilte saken fra mange andre. Trolig var også hendelsen kjent i Bergen og for mange av avisleserne fra før. Hun måtte altså ikke svare for dødsfølgen i saken. Utover tiltalepostene om landssvik må selve spørsmålet for retten dermed ha vært om det hadde vært en «uberettiget frihetsberøvelse» og dernest om hun hadde «medvirket» til dette.
DOMSPROSESSEN
En okkupasjonsmakt har etter folkeretten (6) rett til å treffe tiltak for å opprettholde lov og orden i et okkupert område, herunder rett til å dømme og straffe. Frihetsberøvelse og straff skal imidlertid skje etter en ordnet rettsprosess, noe byretten nokså klart må ha kommet til at ikke var tilfelle her. Det forelå ingen dom mot dr. Andresen i 1943.
Når det så gjelder spørsmålet om medvirkningsansvaret, er dette noe som jurister skriver tykke bøker om. Vi kan imidlertid slå fast at man kan dømmes for medvirkning til en annens straffbare handling også om det en selv bidrar med, ikke i seg selv er straffbart. For en dom for medvirkning er
det heller ikke nødvendig med en direkte kausal sammenheng til gjerningsmannens straffbare handling. Avgjørende er at medvirkningshandlingen må kunne tenkes å ha styrket gjerningsmannens motivasjon og at man er klar over dette (forsett) (7).
Domsslutningen gikk ut på at Berit ble funnet skyldig i alle tiltaleposter også i posten om medvirkning, og hun fikk utmålt en straff på ti måneder i fengsel. Den er nokså kortfattet – på kun tre håndskrevne sider – slik at det ikke fremgår hvorledes de ulike tiltaleposten er blitt vektet og ingen eksplisitt drøfting av medvirkningsansvaret er gitt. Retten tok ikke stilling til hva som faktisk hadde skjedd under konsultasjonen. Her forble det påstand mot påstand. Men retten la åpenbart ikke vekt på tiltaltes forklaring om at hennes klager til Gestapo ikke var ment å få slike konsekvenser de faktisk fikk. Det ble hørt vitneforklaringer i retten fra kontorhjelpen om det hun hadde opplevd i Gestapos avhør, fra dr. Andresens enke om det ektefellen hadde fortalt henne før han døde og – ikke minst – lagt frem avhør av Gestapooffiseren som sto ansvarlig for saken. Han var på dette tidspunktet fortsatt i krigsfangeleir i Norge. Alle disse tre var samstemte om at Berit hadde gjentatt sine anklager mot legen også etter at hun kjente til arrestasjonen og forhørene i Gestapohuset i Veiten der hun også personlig var til stede, slik at også medvirkningen må ha blitt vurdert som bevist utover rimelig tvil.
Faksimile fra «Våre falne».
EN «TYSKERJENTESAK»
Kvinnens vennskap med en tysk soldat kan ikke forbigås. Norske kvinner som hadde vennskap og kjærlighetsforhold med tyske soldater under krigen - i dag ofte benevnt «tyskerjenter» – ble som kjent ofte foraktet og utstøtt i samtiden. Manges foraktfulle holdninger til tyskerjenter kunne også vare lenge etter krigen, og det er i dag godt dokumentert at det at de hadde hatt forhold til tyske soldater også i noen tilfeller førte til urett mot dem. I dag er dette vanskelig å forstå og behandlingen av tyskerjentene etter krigen fikk en periode økende oppmerksomhet og mye kritikk. Denne diskursen var utgangspunktet for en kronikk i BT av professor Willy Dahl der også denne hendelsen er omtalt (8). Hvordan hennes forhold til en tysk soldat spilte inn for tonen i legekonsultasjonen vites ikke, men kontorsøster forklarte at pasienten ikke virket misfornøyd eller opprørt etter konsultasjonen, og dr. Andresen benektet altså selv hele tiden å ha sagt noe støtende eller krenkende.
MAKT OG AVMAKT
I dag er denne historien likevel først og fremst en historie om makt og utøvelse av makt. En lege har i kontakten med pasienter en makt – en autoritet i kraft av sin kunnskap, erfaring og samfunnets fullmakter, den gang kanskje enda mer enn i dag. Men leger kan også noen ganger være i en sårbar og utsatt posisjon. I tiden etter den aktuelle konsultasjonen skulle maktforholdene i lege-pasient-relasjonen her vendes totalt om. Okkupasjonen, den manglende rettstilstanden og Berits tette kontakter med de tyske myndigheter medførte at hun fikk en avgjørende makt over legen. En makt
hun valgte å bruke og som legen var forsvarsløs mot. Motivene for dette kan vi ikke vite – bare spekulere i. Kan hun ha oppfattet fra legen noe av den generelle holdning som mange følte mot kvinner med forhold til tyske soldater? Uansett er det vanskelig å finne en forklaring på at det gikk flere uker fra konsultasjonen til arrestasjonen – slik at hverken legen eller kontorsykepleier først skjønte hvem og hva saken gjaldt da de ble arrestert. Berit må ha hatt god tid til å tenke på hvilken rolle hun ville spille i saken.
1945.
Faksimile fra Bergens Tidende, 29. november
KRONIKK
Å LEVE MED KONSEKVENSENE
Okkupasjonstiden var en periode der ubetenksomheter og enkeltstående handlinger kunne få store konsekvenser. Selv om Berit hverken rettslig eller moralsk måtte svare for dødsfølgen i saken, måtte hun likevel leve sitt liv med konsekvensene av valgene hun tok i okkupasjonstiden og vissheten om denne sakens tragiske utfall.
I mine kontakter med de nærstående hørte jeg aldri noen hatske utfall mot Berit, men kanskje heller en undring over de handlinger og hendelser som hadde skjedd. På Storhaugen i Bergen måtte uansett en familie også leve sine liv med konsekvensene av de valg som den gang ble tatt og som førte til tapet av en forsørger, ektefelle – og far.
Interessekonflikter: Eyvind Andresen er artikkelforfatterens grandonkel.
REFERANSER:
1. Bergens tidende, 29. nov. 1945
2. «Våre falne», 4-bindsverk utgitt av Den norske stat 1949–1951
3. «Norges leger», Dnlf 1996.
4. Elisabeth Marie Rønneberg, (Eyvind Andresens søster) personlig kommunikasjon, ca. 1970–1980
5. Riksarkivet: Landssviksak, Hordaland politikammer, anr. 439/45
6. Haag-konvensjonen 1907
7. «Frihet, forbrytelse og straff», Fagbokforlaget 2016, L. Gröning, E. J. Husabø, J. Jacobsen
8. «Tyskerjenter», kronikk av professor Willy Dahl i Bergens Tidende 9.4.2008
Har du pasienter som venter på operasjon eller time hos legespesialist?
Ved Aleris i Bergen får pasientene rask tilgang til legespesialister med solid erfaring. Vi har korte ventetider, og sørger for tett oppfølging både før og etter behandling.
Tilbudet inkluderer blant annet:
• Ortopedi
• Urologi
• Gynekologi
• ØNH
• Kardiologi
• Hud
• Mage og tarm
• Indremedisin
• Plastikkirurgi
• Nevrologi
Kontakt oss gjerne på 55 59 99 99, eller les mer på aleris.no/bergen
Medisinsk ansvarlig: Karl Bryn
Ikke glem arbeidsmedisineren
Arbeidsmedisinerens rolle i sykefraværsløp.
Anne Kristine Jordal NAMF akjordal@online.no
På Arbeidstilsynet sine nettsider (1) står det: «Når en arbeidstaker er blitt sykmeldt, er målet å legge til rette for at arbeidstakeren kommer tilbake til jobb. Arbeidsgiveren har ansvaret for å legge til rette for dette. Arbeidsgiveren skal også forebygge at nye arbeidsrelaterte sykefravær oppstår.»
ARBEIDSGIVER ER SENTRAL
Ved oppfølging av sykmeldte er det spesielt viktig at forholdene på arbeidsplassen ikke bidrar til å forsterke allerede eksisterende helseplager – uavhengig av om plagene er arbeidsrelaterte eller ikke.
Videre har alle arbeidsgivere plikt til å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. Pr. dags dato gjelder det ca. 1,7 millioner av arbeidsstokken vår, og denne andelen vil øke i femtiden.
Alle har fått med seg den negative utviklingen i sykefraværsstatistikken. Mye blir sagt og ment om dette fra ulike hold i samfunnet. Mange faktorer blir vurdert som årsaksutløsende.
Styret i Namf/Nfam og AF har hatt noen konstruktive samhandlingsmøter der vi har diskutert enkle grep som kan bidra til økt nærværskultur på en arbeidsplass.
I fastlegens hverdag må følgende momenter vurderes:
• Diagnose
I punkt 3.5 i sykemeldingsblanketten skal det vurderes om sykdommen kan skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom. Hvor mange fastleger husker her å krysse av for om det kan være en mulig sammenheng mellom eksponering og helseutfall?
• Mulighet for arbeid
Når punkt 4.3.3 i sykemeldingsskjemaet ikke er krysset av og sykefraværet handler om forhold på arbeidsplassen – hvorfor ikke bruke feltet «Annet» og be om en uttalelse fra bedriftslege? Det er lovpålagt for alle bedriftshelsetjenester
ARBEIDSMEDISIN
å ha en bedriftslege/arbeidsmedisiner knyttet til seg. Kan bedre bruk av tilgjengelige arbeidsmedisinske ressurser være en idé for AF og bærekraftprosjektet deres som skal rulles ut? Hvorfor ikke be om en arbeidsmedisiners bistand når eksponering (sammenheng mellom faktorer i arbeid og helseutfall som astma, KOLS, kreft, allergi m.m.) skal avklares, istedenfor å bare avklare dette med pasienten?
• Arbeidsplassens innvirkning
Hva når punkt 4.3.4 krysses av og forhold på arbeidsplassen vanskeliggjør arbeidsrelatert aktivitet?
Kryss av for:
• Manglende tilrettelegging
• Annet
Og her kommer det bærekraftige «gullet»: Beskriv nærmere – kan leses av arbeidsgiver
Så stiller en seg spørsmålet- kan dette enkle punktet bidra til hvordan prioriteringen foregår, kan dette være driver for uhensiktsmessig bruk av helseressurser? Er dette elefanten i rommet? Arbeid er en stor del av de fleste voksnes liv og kan påvirke vår helse positivt og negativt. Arbeidshelse slik Sintef definerer det tar i betraktning alle aspekter som påvirker arbeidstakernes helse, herunder risiko for sykdom og skade i arbeidsmiljøet. Hvordan kan en sykemelder peke på arbeidsmiljøfaktorer som mulig årsak til sykdom og skade- på et organisatorisk nivå uten at dette skaper arenaer som hemmer sykemelders faglige vurdering og pasientsikkerheten i aktuelle arbeidsmiljø?
ARBEID KAN PÅVIRKE
SYSTEMET BREMSER ARBEIDSNÆRVÆRET
Hvorfor ikke be arbeidsgiver via sin lovpålagte bedriftshelsetjeneste komme med en medisinsk vurdering av aktuelle eksponering vurdert opp mot helseutfall? Personlig tror jeg fastlegekorpset og arbeidsmedisinere/bedriftsleger har mye bærekraftsarbeid å bidra med. Men det er systemet, slik jeg ser det, som per dags dato er en brems for å øke arbeidsnærværet for enkeltindividet.
Jeg har undervist noen år på Våruka og er veldig takknemlig for muligheten dette gir til samhandling med fastlegekorpset. Få fastleger vil krysse av på punkt 4.3.4. eller redegjøre for forhold på arbeidsplassen som årsak til sykefraværet – og det med god grunn. Dette bekymrer meg! Det peker gjerne på kulturen- eller ukulturen på aktuelle arbeidsplass. Det er her (sier myndighetene) vi har et skille mellom de seriøse og de mer useriøse aktørene.
EKSPERTBISTANDSORDNINGEN GIR MULIGHETER
Ekspertbistand er en tilskuddsordning fra NAV som hjelper arbeidsgivere med å få en nøytral ekspert til å kartlegge og finne løsninger ved langvarig eller gjentakende sykefravær. OsloMet gjennomførte en evaluering av Ekspertbistandordningen i 2022, der intensjonen var god, men få returnerte til arbeid (2). Da kommer neste spørsmål: Hvorfor kan ikke bedriftsleger/arbeidsmedisinere med medisinsk kompetanse være en naturlig del av Ekspertbistanden? Jeg bare spør- se på mulighetsrommet!
Betydningen av begrepet eksponering i sykefraværsløp er lite vurdert på systemnivå slik jeg ser det. Arbeidsmedisinere kan brukes aktivt av fastlegekorpset ved at vi kan gjennomføre funksjonsvurderinger sett fra ett medisinsk ståsted, og sammen med NAV sitt forvaltningsansvar påvirke muligheten for økt bærekraftig nærvær – slik definert av Gro Harlem Brundtland: «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov.»
Ønsker alle Paraplyen sine lesere en riktig så fin jul!
REFERANSER:
1. Oppfølging av sykmeldte - Arbeidstilsynet
2. Evaluering av tilskuddsordningen «tilskudd til ekspertbistand» - OsloMet
Medicus Bergen
–
en topp moderne fertilitetsklinikk
Medicus Bergen åpnet høsten 2023 i topp moderne lokaler i Bredalsmarken 15, og har siden den gang vokst fra 3 til 10 ansatte. Vi tilbyr alle typer assistert befruktning som er tillatt i Norge, samt eggfrys og hjelp med eggløsningsproblemer.
Klinikker i Norges fire største byer med over 20-års erfaring.
Moderne teknologi: Timelapse embryoovervåkning og RI-Witness
elektronisk sporingssystem.
Solid fagmiljø med internasjonal kompetanse
Svært gode suksessrater
Ingen ventetid.
Samarbeid med oss? Vi er koblet til norske Helsenett som gjør det enkelt å henvise pasienter til oss Vi henviser også flere av våre fertilitetspasienter til sin lokale gynekolog for monitorering
Trondheim
Oslo Stavanger Beddingen 8, 7042 Trondheim
Stortingsgata 30, 0161 Oslo
Haakon VIIs gate 7, 4005 Stavanger
Bergen
Bredalsmarken 15, 5006 Bergen
Kontakt oss
Fra sykdomsbekjempelse til livskvalitet
Veien videre for folkehelsen.
Daniela Brühl
Hovedillitsvalgt LSA Hordaland daniela.bruhl@ullensvang.kommune.no
Norge står overfor store folkehelseutfordringer. En aldrende befolkning, økende psykiske plager og fremveksten av livsstilssykdommer legger press på helsevesenet. Regjeringen foreslår endringer i folkehelseloven som kan styrke kommunenes rolle i det helsefremmende arbeidet. Skal vi lykkes, må ressursene dreies fra patogenese til salutogenese.
FOREBYGGING FREMFOR REPARERING
Lovforslaget erstatter det gamle trivselsbegrepet med «helse og livskvalitet». Det er mer tidsriktig og understreker at folkehelse ikke bare handler om fravær av sykdom, men også om sosial tilhørighet, psykisk velvære og livskvalitet. Dette er særlig viktig i møte med økende ensomhet i befolkningen. En stor andel av dagens helsekroner brukes på behandling av sykdommer som kunne vært forebygget. Endringsforslaget til folkehelseloven tydeliggjør behovet for å trekke forebygging og helsefremming frem i lyset. Livsstilssykdommer er en stor utfordring i alle vestlige land, og kostnadene er formidable – ikke bare i form av helsetjenesteutgifter, men også tapt arbeidsproduktivitet og redusert livskvalitet. Statistisk sentralbyrå viser for eksempel at nordmenn i alderen 50–59 år med fedme har tre ganger så mange sykedager som personer med BMI under 30. (1)
HØYE SAMFUNNSKOSTNADER
Over halvparten av den voksne befolkningen har overvekt eller fedme, ifølge Folkehelseinstituttet. (2) Totale samfunnskostnader ved fedme er anslått til rundt 70 milliarder kroner årlig – hvorav 40 milliarder
er knyttet til sykdomsbyrde, 17 milliarder til tapt arbeidsinnsats og 12 milliarder til helsetjenester. (3) Fedme er dessuten en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager og demens, noe som gjør den til en av Norges mest kostbare folkesykdommer.
Andre store sykdomsgrupper har enda høyere samfunnskostnader. Menon Economics anslår i en fersk rapport at KOLS koster 105 milliarder kroner årlig, inkludert helsetjenester, tapt produksjon og livskvalitet. (4) Oslo Economics beregner hjerte- og karsykdommene til 122 milliarder (5), mens muskel- og skjelettsykdommer har en prislapp på hele 255 milliarder kroner. (6) Allerede i 2011 var samfunnskostnadene ved diabetes beregnet til 516 millioner euro, tilsvarende 4–4,2 milliarder kroner. (7) Mange sykdomsgrupper overlapper hverandre til en viss grad, og man kan derfor ikke bare legge sammen alle kostnadene. Det samlede beløpet vil være lavere enn summen av de enkelte estimatene. Enkelte sykdomsgrupper står imidlertid for svært høye samfunnskostnader. Ettersom tallene stammer fra separate estimater basert på ulike år og kilder, må de tolkes med forsiktighet, da de ikke utgjør en helhetlig fremstilling. Men de gir et tydelig bilde av at livsstilssykdommer representerer en enorm økonomisk belastning i Norge.
STORT POTENSIAL FOR SYKDOMSREDUKSJON
Det finnes allerede et betydelig gevinstpotensial. Helsedirektoratet anslo i 2016 at dersom befolkningen fulgte de norske kostholdsrådene, ville det gi to gode
leveår i løpet av et livsløp og samfunnsgevinster på 154 milliarder kroner per år. (8) På andre områder kan vi også vinne ved å forebygge: Demensbølgen er over oss og det forventes en økning fra 101.000 pasienter i 2020 til 235.000 personer i 2050. En demenspasient alene koster det norske samfunnet 362.000 kroner i året. (9) Samtidig peker folkehelseprofilen for Vestland fylke (2024) på at opptil 40 prosent av demenstilfellene kunne vært unngått ved å forebygge faktorer som høyt blodtrykk, fedme, diabetes, røyking og høyt alkoholkonsum. (10)
GEVINSTEN LIGGER I FREMTIDEN
Effektene av folkehelsearbeid på helsetilstanden i befolkningen er vanskelige å måle. Noe av utfordringen er at gevinster ikke nødvendigvis blir synlige i samme sektor som innsatsene settes inn. Helsefremming i dag gir først resultater langt frem i tid. Derfor kan dette området lett bli nedprioritert i perioder der økonomiske ressurser er svært begrensede, og det er behov for å fordele midlene til tiltak som oppfattes som mer akutte eller umiddelbart nødvendige.
Det er på høy tid at kommunene får et mer helhetlig ansvar for folkehelsearbeidet. En slik struktur kan gjøre det lettere å prioritere helsefremmende tiltak, som skolemat, lavterskel fysisk aktivitet, innsats mot ensomhet og psykisk helse.
HELSEFREMMENDE ARBEID
– EN INVESTERING
Kommunene bør ta fatt i årsakskjeden før risikoforholdene oppstår og problemene på individnivå
viser seg. Endringene i folkehelseloven kan bli et viktig løft – men bare dersom de følges opp med ressurser, kompetanse og systematisk evaluering. Helsefremmende arbeid er ikke en utgift, men en investering. Med tydelig lovverk, kunnskapsbaserte tiltak og klare roller kan vi bruke helseressursene smartere og gi befolkningen bedre helse og livskvalitet.
Jeg ønsker dere alle en fredelig jul, tid til å puste ut, og et nytt år med helse, glede og fine øyeblikk, både på jobb og hjemme. God jul og godt nytt år!
REFERANSER:
1. Health at a Glance Europe 2016 – helsetilstanden i Norge og Europa Tre ganger så mange sykedager blant dem som har fedme, SSB, 2016
2. Folkehelserapporten, Overvekt og fedme i Noreg, FHI, 2023
3. Folkehelse i et livsløpsperspektiv - Helsedirektoratets innspill til ny folkehelsemelding, Helsedirektoratet, 2022
4. Samfunnsøkonomiske kostnader av kols i Norge, Menon Economics, 2025
5. Hjerte- og karsykdom relatert til høyt kolesterol, Oslo Economics, 2022
6. Muskel- og skjelettsykdom i Norge: Rammer flest - Koster mest, Menon Economics, 2019
7. Mayntz S. P., Peronard R., Søgaard J., The economic burden of diseases in the Nordic countries: A systematic review, Scandinavian Journal of Public Health, 2023
8. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, Helsedirektoratet, 2016
9. Bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester blant personer med demens, Helsedirektoratet, 2023
10. Folkehelseprofil Vestland fylke, Helsedirektoratet, 2024
VectorMine, Adobe Stock.
Medisinsk utdanning i høysetet
Rapport fra AMEE-konferansen i Barcelona 2025.
Idun Grimstad Skjærseth
5. års medisinstudent og forskerlinjestudent ved Enhet for læring og Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen idun.skjerseth@student.uib.no
I august var jeg så heldig å være en del av Universitetet i Bergen sin delegasjon til AMEE-konferansen 2025, en internasjonal konferanse om helsefaglig utdanning som tok sted i Barcelona. Som medisinstudent var det spennende å få et innblikk i den nyeste forskningen på undervisning, trendene i det internasjonale fagmiljøet og hvordan medisinutdanningen organiseres i andre land. Det var inspirerende å høre om kreative undervisningsopplegg, og betryggende å se at mange står overfor de samme utfordringene som vi gjør her hjemme.
KUNSTIG INTELLIGENS OG TILBAKEMELDINGSKOMPETANSE
Et gjennomgående tema på årets konferanse var bruk av kunstig intelligens. I en plenumssesjon fra førsteamanuensis Adam Rodman ved Beth Israel Deaconess Medical Center / Harvard Medical School hørte vi blant annet om «cognitive deskilling», med et eksempel fra The Lancet som rapporterte at kontinuerlig bruk av kunstig intelligens ved koloskopi kan redusere adenom-detekteringsrate når KI ikke er i bruk, noe som tyder på en risiko for ferdighetstap
Mange spennende foredrag og workshops å velge mellom. Foto: Idun Grimstad Skjærseth.
[1]. Kan bruk av KI ha en lignende effekt på studenters kognitive evner? Det er i alle fall tydelig at dette er noe vi må forholde oss bevisst til i undervisningen. Også feedback var et tema jeg støtte på, blant annet i en workshop holdt av Christy Noble ved The University of Queensland og Elizabeth Molloy ved The University of Melbourne der de presenterte en OSKE (objektiv strukturert klinisk eksamen) som testet studentenes tilbakemeldingskompetanse. Eksamen er styrende for læring, og dette var dermed et effektivt grep.
En av plenumssesjonene ble holdt av Champion Nyoni fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Han snakket om «pilotitis»: tendensen til å gjennomføre gjentatte pilotprosjekter uten langvarige konsekvenser. Som alternativ foreslo han å styrke undervisernes kompetanse og ressurser, slik at de selv kan gjennomføre de innovasjonene som trengs for et moderne medisinstudium. Man kan ikke anta at gode pedagogiske ferdigheter kommer av å selv ha blitt utsatt for undervisning. Dette oppsummerte han slik: «Assuming you are a plumber because you have used a toilet.»
LÆRING FOR GENERASJON Z
Den sesjonen som gjorde mest inntrykk på meg var en workshop med tittelen: «Building trust and community with Generation Z learners: A restorative practices approach» som ble holdt av Jay Behel ved Rush Medical College of Rush University og Princess Currence ved Rush University. Siden tittelen refererte til min egen generasjon, var jeg nysgjerrig på hva de skulle si om oss. Workshopen handlet om å bruke prinsipper fra «restorative practices» til å skape et felleskap mellom studenter, undervisere og fakultet. I denne sammenhengen handlet det om å finne felles verdier i gruppa og bruke disse til å lage «community agreements». Vi som deltok fikk prøve dette selv. Vi ble enige om flere felles verdier, for eksempel respekt. Med utgangspunkt i denne verdien formulerte vi en konkret regel: «Lytt til hverandre med respekt og anta gode intensjoner».
Dette er et verktøy for å gå inn i og håndtere konflikter. Jeg har selv sittet i en referansegruppe som gir tilbakemelding på undervisning og opplevde å komme i konflikt med undervisere. Ofte følte jeg at undervisere og fakultetet ikke klarte å sette seg inn i studentenes perspektiv og jeg regner med at de opplevde at jeg ikke tok deres perspektiv på alvor. Dersom vi i felleskap hadde blitt enige om regelen i eksempelet over hadde vi kanskje klart å møte hverandre på en bedre måte, og virkelig høre hva den andre forsøkte å kommunisere. Slik hadde nok forhandlingene blitt mer hensiktsmessige.
EN KONFERANSE FOR DEG?
AMEE er en flott mulighet for å dele det vi driver med her i Bergen med det internasjonale miljøet og for å ta med inspirasjon hjem. Som medisinstudent er det spennende å få snakke med andre engasjerte mennesker fra hele verden, både studenter og fakultetsansatte. Når vi sliter med noe i Bergen finnes det alltid noen der ute som har en idé til hvordan vi kan løse det.
REFERANSER:
1. Budzyń K, Romańczyk M, Kitala D, Kołodziej P, Bugajski M, Adami HO, et al. Endoscopist deskilling risk after exposure to artificial intelligence in colonoscopy: a multicentre, observational study. The Lancet Gastroenterology & Hepatology. 2025;10(10):896-903 https:// doi.org/10.1016/S2468-1253(25)00133-52468-1253
Bergensstudent på AMEE. Foto: Privat.
Nybrottsarbeid i vestlandskommune
Etablering av klinisk etisk komité i Alver.
Tord Moltumyr
Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, Tjenesteleder og leder av klinisk etisk komité i Alver kommune, Styremedlem i Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) tord.moltumyr@alver.kommune.no
Du er fastlege for en enkemann, opprinnelig fra Midtøsten. Han har langtkommet kreftsykdom med dårlig prognose, og allmenntilstanden svekkes raskt. Han bor alene med sin sønn på 14 år, som du også er fastlege for. Faren ønsker ikke at helsepersonell informerer sønnen om den dårlige prognosen. Gutten tror at faren snart blir frisk. Som fastlege vet du imidlertid at gutten snart står uten omsorgsperson, kanskje uten bolig, og du er bekymret for hvordan han skal klare seg. Hva skal du gjøre? Kan du bryte taushetsplikten, og vil det i så fall hjelpe på situasjonen?
I sykehus er det lovpålagt å ha en klinisk etisk komité som kan bidra med råd til helsepersonell i krevende etiske dilemma. Kommunene har ikke et slikt lovkrav. Bare noen få kommuner har til nå hatt kommunal klinisk etisk komité (KEKK), og noen av disse bare for en avgrenset del av tjenesten, f.eks. sykehjem. Som den 19. kommunen i landet, og den eneste i Vestland fylke, etablerte Alver kommune KEKK i november i år.
SYSTEMATISK ETISK REFLEKSJON
Relevante saker for komitéen er etiske dilemma der jus eller fag ikke gir klare svar på akseptabel vei videre. KEKK kan bidra med en trygg ramme for systematisk etisk refleksjon, basert på anerkjente prinsipp. Hos oss har vi valgt å bruke metodikken fra Senter for medisinsk etikk ved UiO. Metodikken skal sikre en god beskrivelse av det etiske problemet, få frem fakta i saken, og sikre at berørte parters syn blir vurdert. I en sak vil det ofte være flere mulige
handlingsalternativ, der ett eller flere vil være mer etisk forsvarlige enn andre.
Den som melder inn en sak som blir akseptert for behandling i KEKK vil normalt kunne møte i komitéen og legge fram saken. For å få belyst saken må komitéen ofte få tilgang til taushetsbelagt helseinformasjon. Det er verdt å merke seg at helsepersonell i mange sammenhenger ikke trenger å innhente samtykke fra pasienten for å diskutere en sak med KEKK, jfr. helsepersonelloven § 29d.
ET RÅDGIVENDE ORGAN
KEKK er rådgivende for tjenesten. Det er opp til behandlerne og lederne om de vil følge rådene. Hos oss har vi valgt å avgrense KEKK sitt arbeid til kliniske problemstillinger. Det betyr at vi ikke behandler personalsaker, arbeidskonflikter, avvik, ren faglig uenighet eller klage på tjenester eller personell. KEKK fatter ikke vedtak, og har heller ingen sanksjonsmyndighet. Vi kan behandle etiske dilemma i enkeltsaker, men og prinsipielle saker med overføringsverdi. Videre kan vi behandle etisk krevende systemutfordringer, f.eks. innen tvang, generelle prioriteringer, pasientautonomi mv.
TVERRFAGLIG SAMMENSETNING
Komitéen består p.t. av 8 personer, tverrfaglig sammensatt med leger, sykepleiere, vernepleier og jurist. Av disse inngår 4 personer i en driftsgruppe med ansvar for møtegjennomføring, saksforberedelser og utarbeiding av et samrådsnotat som deles med den som meldte inn saken. Alle de kliniske tjeneste-
områdene i sektor helse- og omsorg i kommunen er representert i komitéen. Vi har mulighet til å utvide komitéen til 10 personer, og kan også ta inn ressurspersoner på sak. Komitéen jobber faglig uavhengig av organisasjonens linjestruktur.
Sak til KEKK kan meldes inn fra ansatte, ledere, pasient, pårørende eller helsepersonell med kommunal driftsavtale (fastleger og fysioterapeuter). Vi tar ikke inn saker fra eksterne tjenesteytere, f.eks. sykehus.
Per er urolig, er kognitivt svekket og har langtidsplass på sykehjem. Han finner etter hvert tonen med Anna som også har langtidsplass, men ikke er kognitivt svekket. De tilbringer stadig mer tid sammen. Per sin hjemmeboende kone liker ikke utviklingen, i likhet med Per sin datter. En natt finner de to nattevaktene Per og Anna sovende i samme seng.
Nattevakt nr. 1 mener de må bryte opp samsovingen, at Per ikke har samtykkekompetanse, og dermed må beskyttes mot overgrep fra Anna. Nattevakt nr. 1 mener og at pårørende må orienteres om utviklingen, og at en av beboerne må flyttes til en annen avdeling.
Nattevakt nr. 2 mener derimot at dette må de to gamle få bestemme selv, og at en person uten samtykkekompetanse har samme krav på intimitet som andre. Nattevakt nr. 2 mener at taushetsplikten gjelder overfor pårørende, og at et samtykkekrav vil gjelde like sterkt overfor Pers ektefelle som overfor
Driftsgruppen i klinisk etisk komité på innføringskurset ved UIO.
Anna. Hvis Per ikke er samtykkekompetent er det vel også ugreit at ektefellen besøker Per når Per helst vil besøke Anna? Nattevaktene konsulterer sykehjemslegen neste dag. Legen synes dette er vanskelig, og spør lederen ved sykehjemmet. Lederen er like rådvill og melder saken til klinisk etisk komité.
Dette caset illustrerer et av mange dilemma. Mange av oss har gjennom karrieren opplevd å stå skikkelig fast, og visst at her blir det problemer og tilsynssak uansett hvordan vi håndterer saken. En arena for refleksjon kan gi trygghet for personalet i disse vanskelige sakene, og bidra til å forebygge uenighet og verdikonflikter på arbeidsplassen. Gode råd fra KEKK kan og bidra til å redusere overbehandling og at man unngår å gi uvirksomme tjenester «for sikkerhets skyld».
Klinisk etisk komité i kommunen vil være et viktig bidrag til kvalitetsforbedring. Jeg håper flere kommuner lar seg inspirere!
REFERANSER:
Etikk i helsetjenesten - Institutt for helse og samfunn: https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/ Hvem bestemmer over seksualiteten til personer med demens på sykehjem? Kritisk juss: https://www.scup.com/doi/10.18261/kj.48.3.3
KURSKOMITÉEN
Kan vi få vere med?
Betre samarbeid på kursfronten.
Solfrid Hellesøy Siqveland
Leiar
i kurskomitéen Hordaland solfridhs@gmail.com
«Målet med kurs er vidare- og etterutdanning av legar. Kursa skal i prinsippet vere opne for alle legar.» Dette står i Retningslinjer for vurdering av kurs hos Legeforeningen. Eg meiner at dei som er best eigna til å lage kurs for legar, er nettopp legar, både sjukehuslegar og allmennlegar. Kan vi som er i fyrstelinjetenesta av og til få vere saman med dykk spesialistar? Kan vi få vere med?
NOKO Å LÆRE AV KVARANDRE
Hordaland legeforening arrangerer kurs for mange typar legar. Vi veit der er lite midlar i spesialisthelsetenesta til å reise på kurs ute i fylke og land. For å få lov til å vere meir ilag med dykk på sjukehus, ynskjer eg å foreslå ein idè: Kan de invitere inn oss i ASA-spesialitetane (allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) som har arbeidsstad utanfor sjukehus? Eg ynskjer meg sjukehusspesialistkurs der ein allmennlege er invitert til å snakke og lære. Grunnen er at dei aller fleste som kjem til spesialist i sjukehus, har vore hos ein allmennlege fyrst. Kan vi lærer gode ting av kvarandre? Kan vi snakkast meir? Eg ynskjer meg sjukehusspesialistkurs der det gjerne kunne vere allmennlegar, legevaktslegar, helsestasjonslegar, sjukeheimslegar og fastlegar som deltakarar. Til dømes dersom avdeling for endokrinologi skal ha kurs for sine legar, så kan kanskje noko av denne tida også vere open for allmennlegar. Vi i kurskomitèen kan vere med å søke om aktuelle læringsmål som er godkjent for ASA-spesialitetane. Vi trur på det å bli kjent, vere ilag på kurs og lære ilag!
EIT LITE UTNYTTA POTENSIALE
Det står også i retningslinjene at nødvendige kurs må arrangerast med høgast mogeleg kvalitet og med
effektiv bruk av ressursar. Eg trur det er svært høg kvalitet på sjukehusspesialistkurs, og dersom eg som allmennlege kan vere med ein halv dag på eit endokrinologikurs, så kan kanskje eg hjelpe til med betre og meir effektiv bruk av ressursar. Kanskje lærer eg noko som gjer at spesialistane får betre henvisningar av meg, eller at eg henviser færre, eller at eg lærer noko som gjer at eg tør behandle fleire pasientar sjølv. Eit nytt år gir høve til meir og betre samarbeid på kursfronten. Eg og resten av kurskomitéen ser fram til å arbeide vidare med dette potensialet.
Riktig god jul frå kurskomitéen!
Adobe Stock
STOMIUTSTYR
KATETER / INKO BRYSTPROTESER E-resept Vi leverer/sender
VERDENSLEDENDE SKO FRA GAITLINE OG JOYA Plantarfacitis?
MADRASSER/PUTER FRA TEMPUR KOMPRESJONSSTRØMPER
LYSTERAPI BLUEBLOCKER BRILLER SENGETØY MOT MIDD
Foreningsgaten 1, post@rezepten.no Tlf. 53 69 80 00 man -fre 10-17, lør 11-15
Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktør på e-post: ingermarief@hotmail.com
Bergen og Vestland
Betanien Laboratorieavdeling
– Din partner i pasientbehandling!
Kjære fastlege,
Betanien Laboratorieavdeling tilbyr presise, raske og pålitelige laboratorietjenester for dine pasienter. Vi ønsker å være din foretrukne samarbeidspartner, og vi gjør henvisningsprosessen enkel og effektiv for å støtte deg i ditt arbeid.
Hvorfor velge Betanien?
• Lite til ingen ventetid på poliklinikken: Vi vet at tid er viktig for dine pasienter, og derfor jobber vi for å minimere ventetiden.
• Gratis parkering: Pasientene dine slipper stress med parkering, da vi tilbyr gratis parkeringsmuligheter rett utenfor.
• Du rekvirerer prøvene i DIPS Interactor som vanlig, eller du sender en rekvisisjon med pasienten.
• Svar i DIPS: Vi sørger for at alle prøvesvar overføres direkte til DIPS, noe som gjør det enkelt å følge opp resultater.
• Raske og pålitelige svar: Våre moderne laboratorier sikrer høy kvalitet og kort responstid på prøvesvar, slik at du raskt kan ta nødvendige avgjørelser i behandlingen.
• Kompetent fagpersonell: Vårt team består av erfarne bioingeniører og spesialister som sikrer nøyaktige analyser.
Våre tjenester inkluderer:
• Hematologi og medisinsk biokjemi: Vi utfører en rekke analyser innen disse fagområdene med høy kvalitet.
• Videresending av spesialanalyser: Analyser som vi ikke utfører internt, blir videresendt til laboratoriet på Haukeland Universitetssykehus, slik at du kan stole på full dekning av dine pasienters behov.
NB: Vi utfører dessverre ikke prøvetaking til venøs base eller ammoniakk grunnet prøvenes holdbarhet.
For mer informasjon eller spørsmål, ta kontakt med oss: Telefon: 55 50 71 50 www.betaniensykehus.no
Åpningstider:
Mandag til fredag: 07.30–14.15
Lørdag: STENGT
Søndag: STENGT
– La oss sammen jobbe for bedre helseutfall for dine pasienter!
Styret i HLF 2025-2027
Det nye styret får her anledning til å presentere seg gjennom følgende:
1. Arbeidssted og faglig bakgrunn
2. Tidligere verv i foreningen
3. Hjertesaker du ønsker å jobbe med i styreperioden
GRETHE FOSSE
Leder
1. Kommuneoverlege, fastlege, sykehjemslege, helsestasjonslege og leder for helsetjenesten i Modalen kommune i snart fire år. Jeg er også veileder i samfunnsmedisin og der møter jeg akkurat som i styret i HLF mange flinke og kloke kolleger.
2. Satt i styret i HLF for samfunnsmedisinsk forening på 90-tallet og i Fag- og kvalitetsutvalget i Dnlf i samme periode. Har også vært leder for likestillingsutvalget i Dnlf, men heldigvis er likestilling nå integrert i alle foreningens ledd, og det er opprettet et utvalg for menneskerettigheter. Jeg er nå inne i min tredje periode som leder av foreningen og arbeidet har vært givende og lærerikt.
3. Det har vært mye fokus på fastlegekrisen og Legenes Hus i HLF i tidligere styreperioder. Denne perioden blir det viktig å rette fokus på legeflukten fra sykehus, legemangelen og den økende mengden med arbeidsoppgaver som flommer inn over helsevesenet. Det store spørsmålet er: Hvordan prioritere forsvarlig med eksisterende ressurser, eller må helsevesenet faktisk prioriteres høyere i fremtiden?
BJØRG MERETE HJALLEN
Nestleder
1. Jobber som ortoped til daglig. Er i tillegg vara FTV i Helse Bergen for Overlegeforeningen.
2. Har sittet to perioder i styret, nå som nestleder.
3. Jeg vil fortsette å jobbe med sykehuslegers arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Samtidig ønsker jeg at HLF skal bli mer synlig for medlemmene ved å lage arrangementer som kan samle og bidra til oppdateringer faglig og sosialt.
INGER CECILIA UGLENES
Valgt av årsmøtet
1. Jobber som etatsleder, kommuneoverlege, fastlege og legevaktslege i Austevoll kommune.
2. Årsmøtevalgt representant og kasserer, har vært i styret i to år.
3. I foreningen har jeg vært opptatt av at vi har en ryddig økonomi som kommer medlemmene mest mulig til gode. Det er også viktig at Legenes Hus har et solid finansielt grunnlag for drift og kommende rehabiliteringsprosjekter. Ellers brenner jeg for lederskap som bidrar til at det offentlige helsevesenet er en god arbeidsplass for leger i framtiden.
EYTHOR BJÖRNSSON
Representant for YLF
1. LIS3 i kardiologi og varaforetakstillitsvalgt for YLF på Haukeland Universitetssjukehus.
2. Dette er min første periode som styremedlem i HLF.
3. Utdanning, spesialisering og rekruttering av leger.
BJØRN LILJESTRAND HUSEBØ
Representant for OF
1. Jeg er anestesilege og foretakstillitsvalgt for overlegeforeningen i Helse Bergen. Nå sitter jeg også i styret i Helse Bergen for 2025 og 2026.
2. Tidligere har jeg vært vara foretakstillitsvalgt og avdelingstillitsvalgt for OF, brukt to år som foretakstillitsvalgt for YLF i Helse Bergen (2013-15) og sittet to år i valgkomiteen i YLF nasjonalt.
3. Mitt viktigste tema for perioden blir å prøve å påvirke rammebetingelsene i spesialisthelsetjenesten og å sørge for bedring av arbeidsvilkår slik at vi beholder personell.
SYNNØVE NATLAND
LILLEBØ
Representant for AF
1. Til dagleg jobbar eg som fastlege ved Strand legesenter i Askøy kommune, der eg også er ein av to hovudtillitsvalde.
2. Dette er mi andre periode i HLF-styret - frå å vere 2. landsråd går eg no over til å vere 1. landsråd denne perioden.
3. Gjennom styrearbeidet ønskjer eg å bidra til at HLF skal vere ein relevant og synleg aktør for legar i Hordaland. Eg meiner det er viktig at alle legar veit kven som er sin lokale tillitsvalde, slik at ein kan nytte heile linja i Legeforeningen for å påverke og styrke arbeidsvilkåra til legar.
DANIELA G. BRÜHL
Representant for LSA
1. Kommuneoverlege i Ullensvang kommune og samhandlingslege i Helse Fonna. Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.
2. Tillitsvalgt for LSA i HLF, tidligere vara same sted.
3. Jeg brenner for samfunnsmedisin og folkehelse. Som samfunnsmedisiner er jeg opptatt av å se de store sammenhengene og hvordan enkeltstående saker påvirker ulike deler av befolkningen. Dette perspektivet ønsker jeg å bringe inn i styrets arbeid.
KATRINE FURNES HAVRE
Representant for Namf
1. Jobber i Equinor. Jeg er spesialist i arbeidsmedisin.
2. Styremedlem i Hordaland legeforening. Jeg er i min
2. periode, dvs. det 3.året.
3. NAMF/NFAM sine hovedprioriteringer for 2025-2027 er: Arbeidsmiljø for leger i sykehus, bærekraft på legekontoret med hensyn til sykefraværsarbeid og støtte opp om Gjør Kloke Valg- kampanjen.
RUNE BJØRNEKLETT
Representant for LVS
1. Jeg er professor i akuttog mottaksmedisin og undervisningsleder ved Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet (Universitetet i Bergen). Er også overlege i bistilling ved Mottaksklinikken, HUS. Jeg har spesialiteter i Indremedisin, Nyresykdommer samt Akutt- og mottaksmedisin.
2. I tillegg til styrevervet i HLF er jeg leder i Regionutvalg vest og nasjonal leder av Leger i vitenskapelige stillinger.
3. Mitt hovedengasjement som tillitsvalgt blir arbeidet med etableringen av det nye medisinstudiet på Vestlandet, med blant annet nye campuser i Førde og Haugesund.
BARBARA ROGGE
Representant for PSL
1. Avtalespesialist i kardiologi ved Hjertelegen AS fra 2021, i 100 % siden 2024. Jobbet som overlege ved Hjerteavdelingen, HUS frem til 2024. PhD fra 2014.
2. Ny tillitsvalgt for PSL. Første periode som styremedlem i HLF
3. Jeg ønsker å bidra til et godt samarbeid mellom fastleger, sykehus og legespesialister utenfor sykehus, slik at vi får enda bedre og raskere utredning, behandling og oppfølging av pasientene.
SOLFRID SIQVELAND
Observatør i styret for kurskomitéen
1. Uteksaminert frå Royal College of Surgeons in Ireland i 2008. Spesialist i allmennmedisin sidan februar 2021.
2. Medlem i kurskomitéen sidan 2019. Leiar av komiteen frå i haust.
3. Eg er oppteken av den naturlege samanhengen mellom sjølvomsorg før, under og etter omsorg for andre (pasientar). Dette er noko eg gjerne ynskjer å ha med som eit element i styret, kurskomitéen og ved kurs og utdanningsfaglege samlingar. Eg ynskjer å lage kurs som medlemmane i Hordaland
legeforening vil ha, og håper elles at konseptet «Min positive helse» kan vere med på å løfter kvardagen for både legar og pasientar.
ANNA EMKEN
Observatør i styret for Nmf Bergen
1. Jeg går niende semester på medisinstudiet ved UiB.
2. Studentrepresentant for Hordaland, fjerde år på rad. Jeg har vært leder for medisinstudentforeningen i tre år frem til september i år. I januar starter jeg som nasjonal nestleder for medisinstudentforeningen.
3. Jeg interesserer meg spesielt for utviklingen av de desentrale studiemodellene, og at dette skal være et attraktivt alternativ til å studere i storbyene. I tillegg er jeg opptatt av at studiearealene skal utnyttes bedre i takt med en økning av antall studenter i de store studiebyene.
Året som gikk
Foto: Bjørn Husebø.
Christian Busch, tidligere medlem i HLF styret og økonomiansvarlig i Husstyret, takkes av med blomster og bilde av bergenskunstneren Alexander Stub etter nærmere 20 års arbeid for foreningen og for driften av legenes HUS i Bergen.
Tildeling av Selepinnen 2025
Heder til allmennlege Kjartan Olafsson.
Jan Ove Tryti
Leiar Sogn og Fjordane legeforening jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no
Spesialist i allmennmedisin Kjartan Olafsson vart tildelt Sogn og Fjordane legeforening sitt hedersteikn Selepinnen for 2025 på årsmøtet fredag 5. september. Styreleiar Jan Ove Tryti stod for overrekking.
KONTINUITET I PRAKSIS
Kjartan avla medisinsk embetseksamen ved universitetet i Oslo i 1984. I turnustrekninga fekk han nummer 189 av 191. Dette førte til turnusteneste ved Florø sjukehus og Bremanger kommune. Uheldig trekning til tross; Olafsson trivdest godt og vart verande i Florø. Han spesialiserte seg i allmennmedisin, og har sjølv omtalt dette som verdens mest spennande og givande fag. Kjartan har vist kontinuitet i praksis og har fulgt enkelte av pasientane sine i 40 år.
Olafsson har vore ein sentral aktør i planlegging og drift av Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter i Florø, som gründer, styreleiar og dagleg leiar.
Fagleg har han særleg engasjert seg i sjukmeldingsarbeid. Mange har nok høyrt den erfarne allmennlegen på forelesningar og kurs, blant anna om den nasjonale sjukmeldingsrettleiaren som han i stor grad har stått for utvikling av.
SENTRAL I LEGEFORENINGEN
Kjartan har hatt ei rekkje tillitsverv. Han har leia legeforeningen sitt IT-utval i meir enn 10 år, har vore styremedlem i allmennlegeforeningen i 8 år, medlem i sentralstyret i 2 år og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin 8 år.
Olafsson har internasjonal erfaring som norsk delegat i den europeiske allmennlegeforeningen i ti år og visepresident i den europeiske allmennlegeforeningen i fire år. Han er styremedlem i Norsk
Helsenett og i produktstyret i Helsenorge og vart nyleg vald til medlem i Rådet for legeetikk.
Sogn og Fjordane legeforening gratulerer med årets hedersteikn!
OM SELEPINNEN:
Selepinnen er Sogn og Fjordane legeforening sitt hedersteikn. Selepinnen er ein miniatyr i sølv, utforma som ein selepinne for seletøy til hest. Fjordhesten er kjend for å vere ein uthaldande slitar, skal trivast best i motbakke, og har særleg godt lynne. Kriteria for tildeling er delvis utforma etter slike trekk.
STATUTTANE FOR SELEPINNEN ER: Hedersteikn kan tildelast medlem eller tidlegare medlem av Sogn og Fjordane legeforening. Det skal vere ein honnør for den særlege innsatsen vedkommande har gjort over tid. Innsatsen kan vera knytt til fagleg og/eller kollegialt arbeid i vid forstand under arbeid, fritid eller i fagforeningssamanheng. Reint helsepolitisk eller administrativt arbeid kan kvalifisera. Medlemmer av legeforeningen sender framlegg om aktuelle kandidatar for hedersteikn til styret. Styret avgjer kven som skal tildelast heidersteikn for året ut frå ei samla vurdering. Utdeling av heidersteikn finn stad på årsmøtet.
Kjartan Olafsson og Jan Ove Tryti.
Rasjonell klinikk under press
Steinar Hunskår
Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no
Medisinske tenester opptrer meir og meir som eit forbrukargode i befolkninga. Tilbod om blodprøver, helseundersøkingar, gentestar og forsikringsbaserte garantiar for spesialistkonsultasjon florerer i annonsar og på nett. Parallelt med auka eigendefinert trong for test og undersøking frå befolkninga, ser vi også meir uforklart auke og større variasjon i volumet i den offentlege helsetenesta. Fastlegane opplever dagleg krysspresset mellom portvakt og medisinsk indikasjon på den eine sida og krav og forventningar frå pasientar på den andre.
Kombinasjonen av lett tilgjengelege testar og urealistiske eller falske førestillingar er ein farleg miks. Vi ser det i debatten om screening, i medieoppslag med openberre kommersielle undertonar, men òg i politiske utspel som heilt klart har mangelfullt og forenkla kunnskapsgrunnlag.
Gjennom viktige tiltak som «Gjer kloke val», «Ikkje stikk meg utan grunn» og tilsvarande kampanjar forsøker faget sjølv å gi styringssignal til helsearbeidarar om betre rasjonell klinikk. Effektane er likevel moderate. Men det er lovande når sjukehusa arbeider målretta med overdiagnostikk og overbehandling og ønsker å bli godkjent som «Kloke val-sjukehus». Tilsvarande systemarbeid er under utvikling for legekontora, sjølv om det er eit stykke att til vi har godt nok lokalt datagrunnlag til eige kvalitetsarbeid på brei basis.
Vi ser også utvikling av sterkare tiltak som grip meir direkte inn i den kliniske verksemda. Eksempel
ETTER MI MEINING BØR
EIN MØTE UTFORDRINGANE
GJENNOM SYSTEMTILTAK
KOMBINERT MED AUKA FAGLEG BEVISSTHEIT, OPPLÆRING, KURS OG ULIKE KAMPANJAR.
er forslag om innskrenka rett til å få laboratorieanalysar betalt av det offentlege og overvaking i laboratoria som hindrar unyttige kombinasjonar av prøver eller for hyppig prøvetaking. Etter mi meining bør ein møte utfordringane gjennom systemtiltak kombinert med auka fagleg bevisstheit, opplæring, kurs og ulike kampanjar.
NKLM: 20 ÅR FOR EI BETRE LEGEVAKTTENESTE
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) feira 15. oktober at senteret i 20 år har hatt ei viktig rolle i utvikling og formidling av kunnskap for ei betre legevakt og betre tenester til befolkninga. I eit godt besøkt fagleg seminar sa Helen Brandstorp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, at NKLM sin respons til både nye og langvarige helseutfordringar vil vere viktig når vi møter nye situasjonar. Fleire eldre og sjuke gjer at vi må prioritere hardare for å kunne hjelpe dei som treng det mest.
NKLM i NORCE har vore ei drivkraft i forskingsbasert utvikling av legevakt, og det har vi tenkt å fortsette med, sa Jesper Blinkenberg, leiar av NKLM. Han takka partnarar, støttespelarar og legevaktfolk for samarbeid i 20 år.
PH.D.: FASTLEGENE UNDER PRESS
Jørgen Breivold disputerte 24.10.25 for ph.d.-graden ved UiB med avhandlingen «GPs’ gatekeeper role in Norway under pressure». Ph.d-prosjektet har undersøkt hvordan fastleger håndterer rollen som portvakt når den utfordres av pasienter, og hvordan det kan møtes.
Det er variasjon i hvordan fastleger opplever og håndterer press fra pasienter. Ved forespørsler om henvisning på grunnlag av privat helseforsikring, resignerer noen fastleger mot egen overbevisning, og dette virker å være relatert til press fra pasienter, prioritering av pasientautonomi og lav mestring av portvaktrollen. Portvaktrollen krever sosial støtte fra både kollegaer og myndigheter. Gjør kloke valg er et forsøk på reprofesjonalisering i allmennpraksis, og ble opplevd som nyttig for noen fastleger, spesielt blant de som rapporterte å allerede ha en viss mestring i portvaktrollen.
Jørgen Breivold (f. 1978) er utdannet lege fra UiB i 2005, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Hå og universitetslektor ved Vestlandslegen i Stavanger. Hovedveileder var førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson.
NY BOK: DEN UTROLIGE SØVNEN
Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin og leder for Nasjonalt senter for søvnmedisin, har kommet med en ny fagbok om søvn: Den utrolige søvnen. I den
203 sider lange boken omtaler søvnforsker Bjorvatn søvnens helsebringende kraft. Blant temaene er søvnfysiologi og hvordan søvn forebygger sykdom og hvordan søvnsykdommer defineres og diagnostiseres. Han omtaler også ny viten om søvnmålinger fra smartklokker og apper.
STIPEND FRÅ AMFF
Allmennmedisinsk forskingsfond (AMFF) har gitt tildelingar til søkarar av doktorgradsstipend på heileller deltid med rettleiing frå vårt miljø i 2026: Trond Berg-Larsen, legevaktlege i Arendal, om bruk av ultralyd på legevakt.
Jonas Nordvik Dale, fastlege i Bjørnafjorden, om covid-19-pandemien og allmennpraksis.
Ina Grung, allmennlege i Bergen, om depresjon i allmennpraksis.
Vera Årsland, fastlege i Bærum, om tidleg identifisering av demens i allmennpraksis.
FASTLEGER, BÆREKRAFT OG SYKMELDING
Fastlegenes sykmeldingsarbeid skal styrkes gjennom et nytt statlig prosjekt som en del av den nye IA-avtalen. Tiltaket «Bærekraft på legekontoret» er utgangspunktet, og målet er bedre sykmeldingspraksis og økt helsekompetanse.
Førsteamanuensis i allmennmedisin ved UiB, Stefán Hjörleifsson, har sammen med professor Linn Getz ved NTNU tatt initiativ til sykmeldingsprosjektet. Hjörleifsson skal lede prosjektet med delvis permisjon fra UiB.
Bærekraft på legekontoret – sykmelding er navnet på satsingen som skal foregå de kommende 3 ½ årene. Kan man på samme måte som med overforbruk av antibiotika, si at sykelønnsordningen er en vesentlig, men begrenset ressurs – og at overforbruk både kan være uheldig for den enkelte pasient og undergrave tilliten og oppslutningen om denne grunnleggende velferdsordningen? Det blir planlagt en kampanje rettet mot pasienter på legekontorene og hele befolkningen. Håpet er at publikumskampanjen kan «så et frø», slik at det blir lettere for fastlegene å føre gode diskusjoner med pasientene når sykmelding er tema. Det blir også utviklet SKIL-kurs for fastlegene.
Returadresse:
Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo
5 år Vi feirer
I november var det 5 år siden Emilia Hugdahl og Eli Synnøve Lilleskog, to erfarne hudleger fra Bergen, startet opp Bryggen Hudlegesenter. Vi har Infodoc journalsystem og er enkle å få tak i for andre leger og pasienter. Vi har korte ventetider og samme tilbud til våre pasienter som offentlige hudleger, men i tillegg
mulighet for oppfølging av føflekker med Fotofinder og to kirurgistuer til fjerning av føflekker innen kort tid, ofte på dagen. Vi fjerner også andre utvekster i hud, maligne og benigne. I tillegg har vi tilbud om Botox behandling for hyperhidrose, blå resept til axiller, og laserbehandling av rosacea og blodkar i huden.
bryggenhudlegesenter.no info@bryggenhudlegesenter.no
Bryggen 13, 5003 Bergen (3. etasje i Bryggen Helsehus)
Tlf: 900 67 300
Eli Synnøve Lilleskog
Emilia Hugdahl
LES MER