Tema for denne utgaven av TRIAGE er skredredning. Albert Lunde har forsket på sikkerhet for redningsmannskap som viser at vi – naturligvis - går langt for å hjelpe, men husker vi å sikre oss selv godt nok først? Les artikkelen videre i bladet.
7. oktober holdt Norsk Forening for Traumatologi, Akutt- og Katastrofemedisin fagkveld ved Sykehuset i Vestfold; Einar Flogeland fra Vestfold interkommunale Brannvesen holdt foredrag om organisering av brannvesenet, og viktigheten av felles forståelse og samarbeid på tvers av etatene. Jørgen Melau oppdaterte oss om det siste innen hypotermi og hypotermi hos kvinner med kunnskap fra egen forskning i forsvaret. Nil Ekiz fortalte om hennes nylige utsending til
Gaza gjennom NORWAC – et sterkt og berørende foredrag om å gjøre det beste med det lille som fantes av utstyr under helt ekstreme forhold, og en vaklende sikkerhetssituasjon.
Vi i NOTAK styret ønsker gjerne engasjerte medlemmer til å ta kontakt, om du ønsker å skrive for TRIAGE, arrangere fagkvelder, eller har ideer om hvordan foreningen best kan fremme interesser innenfor fagfeltet og tverrfaglig samarbeid, så ta gjerne kontakt.
Vinteren er krevende, frivillige redningsmannskap er en uvurderlig og viktig del av responsen under søk og redning, spesielt under skred. Opplæring og trening av frivillige redningspersonell av bl.a. Røde Kors og Norsk Folkehjelp er en viktig del av beredskapen når alarmen går. Vi hedrer frivilligheten.
Foto: Albert Lunde.
Undersøkelse av snødekket etter skredulykke på Senja. Foto: Magne Hestem, Norsk Folkehjelp.
Skredmedisin – kampen mot klokka under snøen
Av Julia Fieler, overlege anestesiologi universitetssykehuset Nord Norge, skredgruppa i Troms Røde Kors Hjelpekorps
Snøskred er et tema som har preget vintersesongene i Troms over flere tiår, og som har fått stadig økende interesse de siste årene. Toppturkulturen er i utvikling, og stadig flere bruker naturen for rekreasjon og trening innenfor alle ferdighetsnivåer. Dessverre ender noen av disse turene også i et fåtall ulykker med store skader eller død som følge.
Helsemessig er det en stor gevinst at folk kommer seg ut, tar plankene fatt og legger ut på fysisk krevende motbakker med mål om å få sette noen fine svinger i puddersnø på vei ned, eller bare lufte seg og kose seg ute med brunostskiva i solveggen.
Dessverre ender noen av disse turene også i et fåtall ulykker med store skader eller død som følge. De siste 10 årene har det i snitt omkommet 5,8 personer i snøskred i Norge, 86 % av disse under friluftsaktivitet, 5 % på vei og 9 % personer som er rammet i bygninger (NGI). I dette innlegget vil jeg primært fokusere på personer som beveger seg i fjellet på ski, til fots eller på skuter vinterstid. Gjennom engasjement i Røde Kors og skredgruppa i Troms siden 2009 har jeg vært heldig å få være med på den store utviklingen innenfor topptur og ferdsel i skredterreng som har vært de siste årene, samt sett hvordan redningstjenesten har tilpasset seg de nye ferdselsmønstrene. Mer av døgnet og mer av sesongen er i bruk. Folk kjører ski med hodelykt og mørket er ingen hindring. Det er i enkelte miljøer mer fokus på eksponert og utfordrende skikjøring enn tidligere, og sosiale medier bidrar til å gjøre tidligere ukjente plasser tilgjengelig for folk som kanskje ikke ville funnet på å dra dit av eget initiativ. Utstyret har utviklet seg i tråd med ferdselen og ikke minst toppturutstyr og sikkerhetsutstyr har hatt en dramatisk utvikling. Helsemessig ser
vel så store skader på skikjørere som rammes i relativt ukomplisert terreng og føres inn i skog eller andre terrengfeller, som de som rammes i mer komplisert terreng. Redningsmessig har det derimot de siste årene i større grad tilkommet utfordringer knyttet til kompliserte skadesteder i renner, eller i terreng der nye snøskred kan tilkomme, samt redning i mørket eller værvinduer som er ferd med å lukke seg og som fort kan bidra til at helikopterressurser ikke kan komme til og bakkemannskaper må på banen dersom sikkerheten tillater det. Vi vet at overlevelsessjansene dersom man er totalt begravd faller dramatisk hvert minutt som går, og dersom man har en skadd pasient er tiden til medisinsk bistand og behandling avgjørende for utfallet.
Overlevelse i snøskred
De fleste som omkommer i snøskred dør av kvelning, men også en stor andel dør av skader de pådrar seg fra sammenstøt med stein, trær, fall utfor stup, eller snøens brutale mekaniske kraft. Svært få omkommer som følge av nedkjøling, men nedkjøling kan ha stor betydning for overlevelse og prognose. Overlevelseskurven baserer seg på fullstendig begravde skredtatte og har gitt grunnlaget for den forståelsen man i dag har for overlevelse ved skredulykker. Den sist oppdaterte overlevelseskurven baserer seg 1643 totalt begravde skredtatte fra Sveits
Julia på langtur i Lyngen etter en natt under åpen himmel. Foto: Bjarte Skille.
og Østerrike, og man ser et dramatisk fall i overlevelse allerede etter 10–15 minutter under snøen. I dette tidsrommet er kameratredning, altså hurtig lokalisering med sender-mottaker, sondestang samt fremgraving er helt avgjørende og det som redder liv. Overlevelseskurven viser en mulig overlevelse opp mot 90 % de første 10 minuttene også faller den ned til ca. 75 % etter 15 minutter. Etter 30 minutter har overlevelsessjansene falt ytterligere til 31 %. Fra om lag 30 til 90
minutter flater kurven ut, dette antar man er de skredtatte som har blitt begravd med frie luftveier og har tilgang på en lomme med luft. Har man allerede overlevd de første 30 minuttene er sjansen for at man overlever 90 minutter relativt stor. Hvis man blir fullstendig begravd, hode og brystkasse, har studier vist at det er ca 50 % overlevelse (Brugger et al 2001).
Dersom man befinner seg i overflaten når skredet stopper er overlevelsen betydelig høyere, opp mot 95 %. En studie publisert i 2019 basert på norske skredhendelser mellom 1996 og 2017 viste at hele 75 % var lokalisert og delvis eller helt frigjort når redningstjeneste tilkom, og ytterligere 65 % av de resterende ble lokalisert av redningstjeneste via elektroniske søkemidler eller var visuelt synlige i overflaten. I hele 55 % av skredhendelsene var det skadde personer som måtte ivaretas av helse. Dette har vært grunnlaget for at man anser skredhendelser som en akuttmedisinsk hendelse og nærmeste medisinske ressurs skal reise direkte til skadested uten forsinkelser. (Lunde og Tellefsen, 2017). Skredaksjonene har endret karakter i tråd med økt kompetanse i turgruppene og kjennskap til sikkerhetsutstyr, samt kompetanse i redningstjenesten. Man ser nå mer dynamiske raske aksjoner der skredtatte har sender mottaker og er søkbare i overflate eller elektronisk. Få ressurser kreves for å løse oppdraget med å lokalisere og frigjøre den skredtatte.
Traumer ved skred
Som anestesilege på universitetssykehuset i Nord Norge har jeg de siste årene sett flere skredtatte med omfattende skader som krever både operativ behandling og intensivopphold. Noen kommer seg tilbake til normal funksjon, andre bærer med seg skader for livet. Traumer er det ingen sikring mot, blir man tatt i skred handler det om hvilken behandling kroppen mottar på ferden ned fjellsiden, og flaks eller uflaks definerer i stor grad skadeomfanget. Skadepanoramaet er stort og uforutsigbart.
Flere studier har forsøkt å se på typer skader som er vanlig, men kommer ut
med forskjellige funn på bakgrunn av så store variasjoner i traumemekanikk kombinert med om man har sett på dødelige skader eller på skredtatte som har overlevd. I Norge har man ikke hatt noe register for pasienter i skredulykker og dette har heller ikke vært en underkategori i traumeregistret tidligere, derfor har det vært utfordrende å hente ut statistikk på skadeomfang på denne pasientgruppen. Vi vet også at flere skredtatte med mindre skader kommer seg ut fra skredområdet på egenhånd og tar seg til legevakt selv. I en studie fra Østerrike (Hohlrieder et al 2007) så de hyppigst ekstremitetsskader (40 %), brystskader (36 %), ryggskader (1 4%), hodeskader (4 %), abdominalskader (2 %) og bekken (2 %). I denne studien hadde man både overleverer og omkomne inkludert. Fra en studie i Canada fra 2009 (Boyd et al) så man hyppigst brystskader (4 6%) og hodeskader (42 %), nakke i 8 % av tilfellene og abdomen i 4 %. Det er verdt å nevne at andelen som omkommer av traumer i den Canadiske studien er hele 24 %, mens i den Østeriske studien er det kun 5,6 % som antas å omkomme av traumer. Man tilskriver den store forskjellen i forekomst av traumer i Canada til et mer maritimt klima som påvirker snøen og man stå en stor andel av skader relatert til skogskjøring i Canada. Man tror Norge
er mer likt Canada klima- og terrengmessig enn alpelandene, og tror andelen skredrelaterte traumer i Norge kan være noe høyere enn det vi kjenner fra alpene. Av traumatiserte overlevende skredtatte i vår region har vi de siste årene sett alvorlige hodeskader, ansiktsskader, femurfrakturer, ribbeinsfrakturer og pneumothorax, og alvorlige ekstremitetsskader for å nevne noe. Det har ved fler tilfeller forekommet at pasienter har under 35 grader i kroppstemperatur når de ankommer traumemottak, noe som den prehospitale tjenesten kan bidra til å forebygge.
Behandling av skredtatte
Den medisinske strategien i skredreding baserer seg på overlevelseskurven og prognostiske faktorer man har identifisert gjennom studier og erfaring. Skredtatte er først og fremst traumepasienter og skal håndteres etter ABCDE prinsippet, det er enorme krefter i et snøskred og de skredtratte kan føres inn i terrengfeller som stein, trær, og utfor stup i høy hastighet. Man må være forberedt på å møte hardt skadde pasienter i hele traumepanoramaet, og ved stadig økende toppturtrafikk ofte i større grupper ser vi at ulykker med flere involverte øker. Det er utrolig viktig med tidlig fokus på nedkjøling hos denne pasientgruppen da disse pasientene ofte er immobili-
Figur 1: Prosentvis overlevelse mot tid begravd ved snøskred hos Sveitsiske skredtatte. Mørkblå linje representerer data fra 1981-2020, oransje linje representerer data fra 1981–1990. n=1643. Rauch et al, JAMA 2024.
serte og har sittet ute i snøen over tid før redningspersonell kommer til. Hos begravde personer må hode og ansikt lokaliseres og luftveier vurderes og frigjøres så fort som mulig. Det er viktig å frigjøre brystkasse slik at snø ikke komprimerer brystkassen og forhindrer respirasjon. Hos pasienter som er livløse ved fremgraving startes umiddelbart HLR, med mindre pasienten har skader uforenelig med liv. Det anbefales å starte med 5 innblåsinger da den vanligste årsaken til hjertestans i snøskred er kvelning. Videre fokuserer retningslinjene på å skille mellom varm hjertestans som trolig skyldes kvelning eller traume, og en potensiell hypoterm hjertestans. Ved blokkerte luftveier hos livløs pasient ved fremgraving vil hjertestans med høy sannsynlighet være forårsaket av kvelning, eller traume. Dette er derfor en prognostisk faktor for videre behandlingsforløp. Internasjonale retningslinjer skiller mellom om pasienten er fremgravd innen 60 minutter fra ulykkestidspunkt eller
etter 60 minutter. Dersom man finner en livløs pasient gravd frem innenfor 60 minutter startes resuscitering og temperatur måles. Dersom temperatur er over 32 grader følges standard retningslinjer for AHLR og man kan vurdere å avslutte resuscitering etter 20 minutter.
Ved hypoterm hjertestans kan nedkjøling kan ha en beskyttende effekt på kroppens metabolisme og hjernen under resucitering. Transport til sykehus med ECMO beredskap (ekstrakorporal membranoksygenering) kan i sjeldne tilfeller være livreddende. Forutsetningen for å kunne oppnå en hypoterm hjertestans i et skred er at den skredtatte har frie luftveier når skredet stopper, at det finnes en lomme med oksygen og at brystkassen ikke er komprimert av snø og kan bevege seg, slik at den skredtatte kan puste mens nedkjøling inntrer. Ballongsekker kan være bidragende til å danne luftlommer om de er utløst. Vi vet at overlevelse er proporsjonal med størrelsen på
luftlommen og vi har overlevere som har ligget flere timer under snøen med frie luftveier og luftlomme. Hvis man estimerer et temperaturtap på 6 grader per time i snø, vil det ta 1 time før kroppstemperaturen har falt til ca 30 grader og det vil være sannsynlig at nedkjøling har en beskyttende effekt på metabolisme og hjerne. Egentlig er man ikke så interessert i tiden, men i kjernetemperaturen. Da man vet at temperaturmåling ofte kan være utfordrende tidlig i forløpet og spesielt dersom ikke profesjonell redningstjeneste har kommet til, er tiden et hjelpemiddel for å kunne ta beslutninger inntil temperatur er målt. Det er derfor viktig å så tidlig som mulig måle kjernetemperatur på den skredtatte, slik at man kan beslutte riktig behandling videre. I internasjonal litteratur anbefaler man ikke invasiv oppvarming på hjerte-lungemaskin eller ECMO for pasienter med kjernetemperatur over 30 grader, men på grunn av regionale variasjoner i Norge og nasjonale retningslinjer for hypotermi har man
Jomfruelig pudder i Lyngsalpene. Foto: Torje Helland Graff.
valgt å sette grensen til 32 grader, det vil være opp til hvert helseforetak å gjøre en vurdering om pasienten skal tilbys invasiv oppvarming ut ifra regionale kriterier, dette kan altså variere også mellom helseforetak i Norge. Kjernetemperaturen skal helst måles i øsofagus, eller hos selvpustene med termistorbasert epitympanisk termometer.
Dersom pasienten har vært under snøen i over 60 minutter, graves frem livløs med blokkerte luftveier og EKG viser asystole, kan man avslutte behandling på bakgrunn av at pasienten trolig har blitt kvalt før hjertestans har inntruffet.
Pasienter med livstegn og kjernetemperatur over 32 grader bør primært transporteres til akuttsykehus med traumefunksjon eller til regionalt traumesenter. Dersom den skredtatte har kjernetemperatur under 32 grader eller ved mistanke om hjertestans som følge av hypotermi, bør pasient fraktes til sykehus med mulighet for invasiv oppvarming.
Kort om triage ved flere skredtatte
Man har lenge forsøkt å finne kriterier for å prioritere ressurser ved ulykker med flere skredtatte der innsatsressursene er begrenset. Det har lenge vært vanskelig å vise at dybde påvirker overlevelsen uavhengig av tiden, men dette har man de siste årene fått bedre data på og tør nå å mene noe om prioriteringer ved flere skredtatte. I denne situasjonen handler det om å grave ut pasienten med høyest overlevelsesjanse først, samt ikke bruke opp dyrebar tid der en annen kan reddes med livet i behold, men fortsatt ligger under snøen. Ved begrensede ressurser mener vi mindre enn to reddere per skredtatt. På bakgrunn av matematiske simuleringer og tall fra overlevelseskurven (avalife, Genswein et al 2022) har man valgt ut noen kriterier man mener vil være hensiktsmessige å følge i en triage situasjon. Vi vet at det å grave ut skredtatte er svært ressurskrevende og tidkrevende og at sannsynlighet for overlevelse har sammenheng med begravelsesdybde, derfor bør man
Bli medlem av NOTAK og få TRIAGE gratis i posten!
NOTAK er en forening som er organisert under Den Norske Legeforening, men foreningen er åpen for alle som har interesse for traumatologi, akuttmedisin og katastrofemedisin samt organiseringen rundt og arbeidet på skadested.
Et års medlemskap koster bare 150 kr for studenter og 250 kr for ordinære medlemmer.
Triage skal:
Holde leseren oppdatert om relevante fagmøter og arrangementer
• Bidra til bedret samhandling mellom utrykningsetatene (Helse, Brann, Politi)
• Bidra til økt kunnskap om tverrfaglig samhandling på skadested
• Bidra til økt kunnskap om organisering av beredskap
• Holde leseren orientert om små og store beredskapshendelser i inn- og utland med tanke på læring.
prioritere å grave frem personer som ligger på opp til 1,5 meter dybde. Det er ikke alltid nødvendig å grave vedkommende helt ut av snøen, men frigjøre hode og overkropp. For pasient med livstegn gjøres nødvendige stabiliserende tiltak før man går videre til neste begravde pasient. Dersom pasienten er livløs og har vært begravd under 60 minutter startes HLR med 5 innblåsinger, deretter 30:2, med mindre det er skader som ikke er forenelige med liv. Dersom det ikke er tegn til liv etter 6 minutter HLR og det er andre skredtatte som ikke er lokalisert eller frigjorte, legges pasient i sideleie og man går videre til neste begravde pasient. Dersom begravningstid er over 60 minutter og luftveier er blokkerte med snø eller is skal man avstå fra HLR og gå videre til neste pasient. Når alle skredtatte er frigjorte og det er tilgang på nok ressurser gjelder vanlige behandlingsprinsipper som beskrevet tidligere.
Jeg håper vi går en stabil og fin vinter i møte, med trygge og gode vurderinger i skredterreng.
Scann QR-kode for å melde deg inn og følge oss på Facebook!
Bli medlem
Følg oss på FB
Redningstjenesten ved
Av Jannicke Høyem, leder for Ressursgruppe skred i Norges Røde Kors Hjelpekorps, medlem i Røde Kors Hjelpekorps skredgruppe Svolvær/Bodø Røde Kors Hjelpekorps, og førstelektor i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole
Snøskred kan skje brått og ha dramatiske konsekvenser, noe som gjør en godt organisert redningstjeneste nødvendig.
Fagfeltet som omhandler snøskred og redning ved snøskredulykker er i stadig utvikling. Skredfaglige miljøer spenner bredt; frivillige organisasjoner som Røde Kors Hjelpekorps (RKH) som arbeider både forebyggende og redningsfaglig; statlige direktorat som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som arbeider med forebygging, varsling og beredskap; universiteter, høgskoler og fagskoler med friluftslivsfaglig utdanning; forskningsmiljøer som Center for Avalanche Research and Education ved UiT og medisinske fagmiljøer som universitetssykehusene. Felles for disse er at de jobber med å mål om å utvikle innsikt i tematikker som snø- og snødekkeforståelse, risikohåndtering, beslutningstaking, læring og redningsmetoder gjennom forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Dette arbeidet ligger til grunn når redningstjenesten videreutvikler og spisser arbeidet med mål om å kunne redde liv.
Redning ved snøskredhendelser er relevant ikke bare for skifolk i fjellet, men også for lokalsamfunn i områder der snøskred kan nå bebyggelse og infrastruktur. Snøskred kan skje brått og ha dramatiske konsekvenser, noe som gjør en godt organisert redningstjeneste nødvendig. Det å rykke ut til utilgjengelige steder, under stort tidspress og med mange ressurser i innsats samtidig, er bare noen av mange utfordringer som redningstjenesten står overfor i en skredinnsats.
Redningstjenesten og RKH sin rolle i snøskredulykker
Redningstjenesten for snøskredulykker i Norge er organisert gjennom et
Bruk av rasterplate for å undersøke bruddkant på Østerkløftfjellet, Fauske kommune. Foto: Torbjørn Pedersen
omfattende samarbeid mellom både frivillige organisasjoner og offentlige nødetater. RKH er den største frivillige aktøren innen fagområdet i Norge, og denne teksten er skrevet med utgangspunkt i mine erfaringer med skredfaglig arbeid i RKH, samt fra forebyggende arbeid innen UH-sektoren og frivillige friluftslivsorganisasjoner.
Røde Kors Hjelpekorps har 11 skredgrupper spredt på et geografisk område som dekker store deler av landet. Gruppene teller i underkant av 200 personer og rekrutterer folk med bred kunnskap og erfaring fra ferdsel i vinterfjellet. RKH utdanner gjennom sin skredfaglige kursrekke personer til å bekle rollen som leder skred og fagleder skred i skredaksjoner. For å
være fagleder skred eller leder skred i en skredaksjon, må du ha bestått kurs innen ferdsel i vinterfjellet, skredredning og fagkurs skred og være sjekket ut av lokal skredgruppe.
Røde Kors Hjelpekorps skredgrupper samarbeider tett med politi, brannvesen og andre for å sikre effektiv respons ved snøskredulykker. Å drive redningsarbeid i skredutsatte områder krever kompetanse og vi må hele tiden prioritere sikkerheten til egne mannskaper. Vår kompetanse og erfaring med snøskred gjør oss i stand til å håndtere situasjoner raskt og effektivt, noe som er kritisk for å redde liv. Skredgruppene ser også oftere og oftere at medlemmene blir brukt til søk og redning under krevende
vinterforhold, gjerne når det ikke er flyvær. I tillegg medfører klimaendringene at det går skred på tider og steder der vi tidligere ikke har opplevd det, i form av sørpeskred og skred mot bebyggelse tidlig og sent på vintersesongen.
Nasjonal veileder for redningstjenesten ved snøskredulykker I november 2025 sluttføres arbeidet med ny nasjonal veileder for redningstjenesten ved snøskredulykker. Arbeidet ledes av Hovedredningssentralen med bidragsytere fra sentrale aktører innen skredredning i Norge. Målgruppen er både frivillige og profesjonelle ressurser i redningstjenesten, og veilederen inngår som en del av planverket som skal være kjent av alle involverte skredredningsressurser. Dokumentet har hovedvekt på den taktiske utøvelsen av redningstjenesten i tillegg til vurderinger og tiltak på operasjonelt og strategisk nivå. Årets revisjon innebærer en tydeliggjøring av de ulike rollene i en aksjon, og vektlegger også at dedikerte skredredningsressurser skal ha utstyr og kunnskaper til å kunne ivareta seg selv gjennom minst et døgn ute i fjellet.
Skredkort og kameratredningskort
Parallelt med arbeidet med ny nasjonal veileder, har Røde Kors Hjelpekorps arbeidet med å revidere skredkort og kameratredningskort. Røde Kors skredkort er laget for redningsaktører ved en skredhendelse. Rask respons og felles metodesett er avgjørende for innsatsen. Skredkortene er et viktig verktøy for redningsaktører, er en god støtte og en slags sjekkliste for fagleder. Skredkortene er bygget opp som stikkordsmessige aksjonskort og tar for seg alt fra sikkerhet i oppstartsfasen av en aksjon til rollefordeling, søkesoner og fremgraving. Kortene har et omfang på omtrent 30 sider, og er også nyttige i kurs og opplæring. De trykkes på vannavstøtende papir og i et format som gjør at en kan ha dem i bukselomma og dra frem ved behov. Skredkortene ligger åpent tilgjengelig på nett for nedlasting, og oppdatert versjon kommer før nyttår.
Kameratredningskortene er nettopp lansert i ny versjon. Disse bygger på skredkortene, men inneholder kun fire sider, og fremhever hva en må være bevisst på dersom skredet går, og hvordan igangsette kameratredning ved en skredhendelse. Kortene er pensum på de fleste skredkurs i Norge.
Skredkort og kameratredningskort kan lastes ned gratis fra denne nettsiden: https://www.rodekors.no/ hjelpekorps/samarbeid-aktorer/ skredkort/
Fremtiden for redningstjenesten
Statistikk og erfaring viser at de fleste skredtatte i dag er synlige eller søkbare med elektroniske søkemidler, og at de fleste skredtatte er lokalisert gjennom kameratredning og helt eller delvis fremgravd når redningstjenesten ankommer. I tillegg er den skredtatte ofte alvorlig skadd. Dette forteller oss at effektiv kameratredning er viktig og at redningspersonell må ha gode kunnskaper om førstehjelp utendørs under tidvis krevende forhold. Videre må skredredningsmannskaper kunne evakuere skredtatte i krevende terreng og være forberedt på situasjoner der flere er skredtatt.
Tallene forteller oss i tillegg at enhver skredhendelse er unik, og at en i redningstjenesten må evne å være fleksibel mens en samtidig står støtt på felles metoder og samøving. Det er også viktig med tverrfaglig samarbeid og kompetansedeling for å styrke både beredskap og effektivitet.
Kunnskap og erfaring om skred og om redningsarbeid i skredutsatte områder er ferskvare og forutsetter bruk og videreutvikling. Fremover er det behov for å videreutvikle redningstjenesten, spesielt med tanke på klimaendringer som fører til økt skredaktivitet på steder der vi ikke har opplevd snøskred tidligere.
Forebygging av snøskredhendelser
Folk som skal ferdes i fjellet bør tilegne seg grunnleggende kunnskaper om snø og skred, og bør kunne gjenkjenne skredterreng. Skredterreng beskrives
som løsneområde og utløpområde for snøskred. Oppfordringen er å planlegge godt før tur gjennom å sjekke værmelding (Yr.no) og skredvarsel (varsom.no), og benytte kart og bratthetskart både i planlegging og underveis på tur. For tryggere ferdsel i vinterfjellet er det viktig å forstå snøskredvarselet gjennom å lese teksten og sette seg inn i dagens snøskredproblem. Snøskredproblemene forteller deg om hvilke snødekkeoppbygginger eller snøtyper som utgjør mulig fare for snøskred. Dersom du skal ferdes så trygt som mulig i snøskredterreng, må du kunne gjenkjenne snøskredproblem for å kunne unngå dem. Husk at snøskredvarslene gjelder for store områder og gir informasjon om den generelle snøskredfare-situasjonen i en varslingsregion. Det vil alltid være lokale variasjoner og du må gjøre egne vurderinger basert på tilgjengelig informasjon. Varselet er hjelpemiddel, ikke fasit. Når du kommer ut vil vind, vær føre og snøforhold gi deg mer informasjon enn varslingstjenestene kunne i planleggingsfasen. I en skredredningssituasjon er denne informasjonen avgjørende for å kunne gjøre gode vurderinger av egen og andre mannskapers sikkerhet på vei til og underveis i aksjonen.
Til tross for all kunnskap vi har om snø og snøskred skjer det fatale snøskredulykker. Hele 86% av snøskredulykker med fatal utgang skyldes mennesket selv (Tremper, 2018). En får sjelden tilbakemeldinger på om skredfarevurderingene en har gjort er god, bortsett fra når det går galt. Derfor er det viktig å sikre kvaliteten i beslutningene fremfor resultatet. En bør vurdere terrenget godt og merke seg kritiske punkt basert på kjennskap til skredproblemene. Hvem er med, og hva er målet for turen? En kan få mange gode turopplevelser på ski uten å oppsøke skredterreng, og i skredterreng etter gode vurderinger. I skredredning vet vi imidlertid allerede at det er skredfare og skredterreng i det aktuelle området vi skal inn i. Da blir evnen til kvalitet i beslutningene og praktisk klokskap essensiell.
For å finne riktig utstyr til riktig oppdrag, må en ha tett kontakt med markedet. Foto: Norsk Folkehjelp.
Droner i bruk i snø og skredredning
Av Norsk Folkehjelp Midt-Troms
Norsk Folkehjelp Midt-Troms er et lag som navnet tilsier ligger midt i Troms fylke, Troms er episenter for snøskredulykker i Norge. Med en tetthet av ulykker som savner sidestykke, så har mannskap i laget flere ganger kjent på følelsen av hjelpeløshet og ikke minst følelsen av at det må finnes bedre og tryggere måter å gjøre oppdrag på.
Sistnevnte er noe som kjennetegner våre frivillige, som er faglig sterke og fremoverlente med å få til løsninger som er fremtidsrettet.
Under arbeid med snøskredulykke i Tromdalen på Senja i 2013 kjente våre frivillige på maktesløsheten når et polart lavtrykk ladet på fjellsidene i en V formet dal på med snø, og snøforholdene skapte en terrengfelle som medførte at det ikke var forsvarlig å gjennomføre søk etter savnede.
I etterkant av denne redningsaksjonen kom våre frivillige frem til at
løsningen kunne være droner, en av våre frivillige hadde sett en demonstrasjon av dette hos sin arbeidsgiver.
Så full av pågangsmot som kun frivillige kan vise, startet arbeidet med å lage en operasjonsmanual for ubemannede luftfartøy, denne var ferdig og godkjent av Luftfartstilsynet i 2014, som landets første godkjente innen søk og redning.
Vårt operatørnummer er LN0074, og manualen har måttet revideres en del ganger i forbindelse med etablering av droneregler i Norge og ikke
minst endringer av droneregler etter hvert som dette ble allemannseie.
Det ble testet ut mye nybrottsarbeid de første årene, med ulike løsninger herunder å bruke skredsøker til drone, som ikke lot seg løse på en god måte.
Det ble identifisert at radiosignaler mellom bakkekontroll og drone, forstyrrer skredsøker veldig. Så når skredet på Blåbærfjellet i januar 2019 tok 4 liv, så kjente samme gjeng frivillige at nå var tiden inne for å sjekke om markedet var mer modent for utvikling.
Skredet på Blåbærfjellet gjorde tette snøbyger og vind forholdene for farlige for mannskaper både i helikopter og på bakken. Det ble helt umulig å ta seg til skredområdet under forholdene som rådet.
Det ble søkt prosjektstøtte fra Stiftelsen DAM som ble innvilget, og vi kom i kontakt med en leverandør som var villig til å ta sjansen på å utvikle en skredsensor.
Det er mange historier fra dette utviklingsarbeidet, noen kan vi dele, noen får vi ikke lov til å dele grunnet teknologi og «non disclosure» avtaler og noen vil vi bare glemme.
Oppsummert er det mye jobb med å utvikle ny teknologi, som krever enorm innsats i tillegg til å være profesjonell frivillig redningsmannskap, være i full dagtid jobb og ivareta et familieliv.
Etter både en global pandemi og utbrudd av krig i Ukraina, så har vi endelig fått utviklet en fungerende sensor som er satt i kommersiell produksjon.
Gjennom et ideprosjekt, prototyper og utallige testtimer kom vi i mål med en løsning som er fungerende, som kan ivareta både å søke etter skredsøker og samtidig ikke bli forstyrret av radiosignaler.
Samtidig med dette er redningstjenesten i endring, særlig i nevnte episenter for snøskred Troms, som gjør at bruken av under hengende skredsøker på drone, selv om det er kommersielt tilgjengelig, i Troms ikke er effektivt nok.
Dette skyldes en naturlig økt tilgang på helikopter med heisekapasitet, som er en naturlig utvikling av mange skredulykker.
Dette har ført til at dagens bruk av droner i snø og skredredning beveger seg mer i retning av søk med termisk kamera for funn av gassutvekslingslommer, det vil si personer som puster under snø. Eller bruk av termisk kamera til å vurdere restfare i snøskred.
For ikke å glemme noe av det viktigste vi nå kan gjøre med drone, at vi bruker drone med optisk og termisk kamera, i kombinasjon med drone med kraftig lyskaster.
Som gjør at vi kan ta gode vurderinger av risiko før vi tar oss inn i potensielt farlig terreng, samt at vi kan lyse opp skadested.
For selv om vi har en fantastisk helikopterressurs i Troms, så er det vi profesjonelle frivillige redningsmannskaper som må rykke ut når det er uvær eller uforsvarlige flyforhold for bemannet luftfart, eller når samtidighetskonflikter oppstår.
Så for å ivareta både våre egne mannskapers sikkerhet og jobbe til det beste for pasienten som trenger vår hjelp, så stopper vi ikke vårt utviklingsarbeid.
Det fagmiljøet som forsiktig startet i Midt-Troms er nå blitt en nasjonal
ressurs i Norsk Folkehjelp, og fagmiljøet vi nå har jobber med å se på fremtidens løsninger som for eksempel; vinsjeløsninger, mobilsporing av savnede, kunstig intelligens, sambruk av droner og satellitter, deling av sanntidsbilde av droner til bemannet luftfart og mye mye mer.
Vi håper en løsning med å kunne bruke vinsj til å levere lett utstyr med drone er nært forestående, se for deg å være strandet på en fjellhylle, så får du levert en fjellduk, litt proviant, varm drikke, samband, ferske batteri til hodelykt og en powerbank, mens du venter på hjelp fra en av de frivillige profesjonelle i FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum).
For så at dronen lyser opp området for aktørene i FORF, slik at hjelpen kommer raskere og tryggere frem, mens du venter.
Redningstjenesten er i endring, og profesjonelle frivillige må tilpasse seg fremtiden med å bli mer spesialisert og mestre mer teknologi, samtidig som vi er i stand til å ta vare på pasienten med riktig og god førstehjelp.
Innen snø og skredredning, er ofte vi profesjonelle frivillige pasientens eneste håp på å komme i kontakt med prehospitale tjenester når det er uvær.
Profesjonelle frivillige i redningstjenesten jobber best i team. Foto: Norsk Folkehjelp.
Droner i arktiske strøk krever ekstra av utstyr og operatør. Foto: Norsk Folkehjelp.
Tjønnholstind 2015, UH framgraving. Foto: Albert Lunde.
Av Albert Lunde, pensjonert politimann, forskar, medlem i Røde Kors Hjelpekorps og Norske alpine redningsgrupper, tidlegare observatør for NVE i skredvarslingstenesta Varsom
Snøskred skjer vanlegvis under vanskelege miljøforhold og forventa overlevingstid for skredofre er kort. Slike situasjonar krev ein omgåande respons frå redningsetatane, og det kan utfordre tryggleiken til både redningsmannskap og pasientar. Historisk sett, så har redningstenesta i Noreg opplevd få alvorlege ulykker, men uønskte hendingar der mannskap er farleg utsette i utløpsområder for skred er meir vanleg.
Risikostyring i skredredningstenesta er mange-fasettert, og påverka av ein multi-organisatorisk struktur. Enkeltpersonar i dette sosio-tekniske systemet kan lett bli fanga mellom to imperativ; det å redde liv og det å halde seg sjølv i live. Målet for risikostyring er å halde redningsengasjementet i balanse. Spørsmålet er i kva grad den norske skredredningstenesta er godt nok balansert til å motstå ekstra påverknad frå vanlege risikofaktorar i redningsoperasjonar.
Skredredningsstatistikk:
Redningstenesta sitt responsmønster
Norsk skredredningsstatistikk i perioden 2010–2017 synte at 75 % av alle skredofre vart funne og gravne fram innan redningstenesta kom fram til skadestaden. Av dei resterande 25 % som ikkje var funne av kameratar, så fann redningstenesta 62 % av skredofra synlege på overflata, eller
Artikkelen er basert på doktorgradsavhandlinga: «Risk management in Norwegian avalanche rescue operations. Managing uncertainty, complexity, over-commitment and the longterm monitoring of accident risk.»
ved hjelp av sender-mottakar utstyr. 55 % av skredofra vart karakterisert som pasientar, og mange var alvorleg skadde. Denne statistikken har sidan blitt oppdatert og resultata syner at skredulykker er fyrst og fremst medisinske naudsituasjonar. Det førte til ein konklusjon om at medisinsk personell bør sendast direkte til ulykkesstaden utan fyrst å måtte vente eller fly omvegar for å rykke ut saman med spesialiserte søkemannskap. Førebelse resultat frå dei siste oppdateringane av norsk skredredningsstatistikk kan tyde på at median responstid har gått ned med ca 10 minuttar, frå 40 til 30 minuttar. Det er grunn til å tru at noko av denne forbetringa skuldast omlegging av responsmønsteret i samsvar med anbefalingane. Nye baser for luftambulanse og redningshelikopter kan òg ha bidratt til denne utviklinga.
Skredredningsstatistikk: Skred-over-veg aksjonar og redningstenesta si handtering Deskriptiv statistikk stadfesta at talet på skred-over-veg-aksjonar auka betydeleg i studieperioda. Frå 1996 til og med 2014 forårsaka snøskred som kryssa vegar 6 dødsulykker, 4 personskadeulykker og 15 nestenulykker. 11 av 34 skredofre omkom (32.4 %). 110 av 135 registrerte skredhendingar var utan skredofre. Frå 1996 til 2014 var det ingen køyretøy som var totalt overdekka av snø, og alle skredofre som ikkje vart
ført ut i vatn vart funne synlege. Etter studieperioda, i 2019, var det ei alvorleg snøskredulykke i Sørfold der to store anleggsmaskinar var flytta langt og totalt dekte av fleire meter snø. Båe maskinførarane omkom i ulykka. Det viste til fulle at statistikk ikkje alltid gjev svar på framtidige utfordringar. 62 % av skred-over-veg hendingane i perioden 2010–2014 (n=45) gjekk føre seg under skredfaregrad 3, betydeleg. Det samsvarte med vegvesenet sine eigne studiar av slike hendingar.
Dei andre redningsaksjonane skjedde under skredfaregrad 4 og 5. I 78 % av desse redningsaksjonane var redningsmannskap meir eller mindre eksponert i utløpsområder for snøskred. Grad av eksponering korrelerte positivt med registrerte avvik frå ein norm for skredrisikovurdering og -handtering. Den utforskande faktoranalysen, som var basert på den nemnde analysen av avvik, peika på 3 latente, samlande faktorar: «Grad av å vere medviten om skredrisiko», «Grad av engasjement» og «Grad av nytta risiko- og skadeavgrensande tiltak».
Kvalitativ og kvantitativ modellering med Bayesiansk nettverk synte at sannsynet for trygge og effektive redningsaksjonar ved skred-over-veghendingar var 63 %. Totalt sett synte analysane at leiinga av redningsaksjonane i varslingsfasa, profesjonell vurdering av skredtilhøve og kontinu-
erleg skredrisikovurdering er dei viktigaste risikopåverkande faktorane å kontrollere for å oppnå ein trygg og effektiv skredredningsaksjon. I tillegg, handlingar som skal førebyggje unødvendig hastverk og overengasjement, og å gjera redningsmannskap meir medvitne om skredrisiko, vil bidra til auka tryggleiken i denne form for redningsarbeid.
Over-engasjement i redningstenesta
Refleksjonane til 30 mannskap frå ambulansehelikoptertenesta førte til ein definisjon av over-engasjement ved redningsaktivitetar; «Situasjonar der redningsmannskap gjer seg sjølv eller andre sårbar ved å engasjere seg meir enn det som er mogleg, ynskjeleg, forventa, anbefalt eller tvingande naudsynt i eit gjeve scenario, og som dermed risikerer personskade eller død».
Luftambulansemannskap kjenner att over-engasjement i fleire ulike situasjonar. Deira erfaringar har utvida konseptet til å femne om både kvardagslege oppdrag og hasardiøse redningsforsøk i ekstraordinære situasjonar. Årsaksfaktorane og definisjonen av over-engasjement kan fungere som eit utgangspunkt for evaluering, læring og systembaserte førebyggjande tiltak.
Informantane peika på sosiologiske, kognitive og organisatoriske element som kan verke inn på grad av engasjement i farlege redningssituasjonar. Deira lag-baserte tilnærming til justering av engasjement og operativ handtering av usikkerheit kan kanskje adopterast av samarbeidande organisasjonar i skredredningstenesta. Overengasjement bør vere eit tema i all opplæring i redningsteneste.
Skredulykke i Vågå 2016, luftambulanse evakuerer pasient. Foto: Albert Lunde.
Redningstenesta som system og systematisk sikkerheitsstyring
Den systemteoretiske analysen av tryggleik i skredredningstenesta avslørte at nokre naudetatar manglar den opplæringa som dei er rådde til å ha ved redningsinnsats etter snøskredulykker. Dei er heller ikkje systematisk utstyrte med naudsynt utstyr for tryggleik ved skredulykker. Ein kan også setja spørsmålsteikn ved politiet sin rolle som kontrollør på fleire nivå i redningstenesta. Dette peikar på sviktande føresetnader om etterleving av reglar og anbefalingar som gjeld tryggleik, profesjonalitet hos viktige aktørarar i redningstenesta, operasjonaliseringa av den strukturen som er lagt til grunn for å kontrollere tryggleik og det som er vanleg praksis i skredredningstenesta i Noreg.
Dei vanlegaste forklaringane til gjentekne usikre kontrollaktivitetar var utilstrekkelege kontrollalgoritmar. Eit
– Årsaksfaktorane og definisjonen av overengasjement kan fungere som eit utgangspunkt for evaluering, læring og systembaserte førebyggjande tiltak.
eksempel på kontrollaktivitet kan vere utkalling av redningsmannskap, mens ein tiltaksplan hos AMK/LRS/HRS er ein typisk kontrollalgoritme. Altså er det svakheiter i både aksjonsplanar og gjennomføringa av redningsaksjonane. Særleg ved skred-over-veg-aksjonar førte dette til at dei redningsmannskapa som kom fyrst fram til ulykkesstaden ofte vart eksponert for betydeleg skredrisiko.
Strukturen for kontroll av tryggleik peikar også på risiko ved koordinering av redningsressursar. Dette er relatert til at me har fleire kontrollørar ved ulike naudmeldingssentralar, overlappande og tilgrensande ansvarsområde og kompliserte kommunikasjonsliner. Det er utfordringar knytt til ulike kontollalgoritmar mellom naudmeldesentralar, redningsressursar som kan bli sendt ut frå fleire forskjellige naudmeldesentralar og ein redningsrespons som er autonom og ikkje
koordinert med tanke på kven som skal komme fyrst fram til eit farleg område. Dette fører til ein «fyrst til mølla får fyrst male» situasjon, som er i motstrid til den «Tryggleik fyrst» haldninga som skal gjelde for redningstenesta. Det eksisterande redningssystemet legg få avgrensingar på dei, nokre gonger utrente, redningsressursane som kjem fyrst fram til skadestaden. Totalt sett, syner resultata ein manglande kontroll over viktige prosessar ved skredredningsaksjonar. Den dagen ein opplev ein kombinasjon av desse uheldige koplingane og maksimalt vanskelege miljøforhold er det opplegg for katastrofe.
Konklusjon: Ei sårbar skredredningsteneste Ein syntese av resultata frå dei ulike studiane indikerer at den norske skredredningstenesta er sårbar
Skavlbruddulykke, Tjønnholstind, april 2015. UH Framgraving. Foto: Albert Lunde.
Vikedalen 25. februar 2020, oversiktsbilde. Foto: Albert Lunde.
overfor vanlege risikokjelder ved redningsaksjonar. Det kan gå ut over tryggleiken for både pasientar og redningsmannskap. Skredredningssystemet kan med fordel fokusere meir på integriteten til allereie etablerte barrierar for tryggleik. Dette inneber tverrorganisatoriske aktivitetar for å identifisere og nå felles mål og funksjonskrav.
Denne avhandlinga kan tene som innspel til diskusjonar om kva for risikonivå ein kan akseptere i skredredningstenesta, om kor brukbare og gyldige algoritmane som blir brukte for å kontrollere tryggleik i redningstenesta er, og korleis ein kan tilpasse engasjementet i ulike redningsoppdrag.
Avhandlinga er opent tilgjengeleg her: https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/ handle/11250/2633147
BEDRIFTSABONNEMENT
Hold dine ansatte oppdatert på faglige nyheter innen akuttmedisin, traumatologi, katastrofemedisin og prehospital behandling med TRIAGE!
Fordeler:
• Rabatt ved flere abonnementer
• Digital og trykt utgave tilsendt
• Eksklusivt faginnhold
• Mulighet for bedriftsprofilering
Priser årsabonnement (2 utgaver per år):
• Liten pakke (5 eksemplarer): 1.000,- (100,- per blad)
• Mellomstor (10 eksemplarer): 1.500,- (75,- per blad)
• Stor (20 eksemplarer): 2.000,- (50,- per blad)
• Over 20+ eksemplarer, ta kontakt for tilbud
Snøskred
Rask smertelindring til dine traumepasienter1
For akutt lindring av moderate til sterke smerter hos bevisste, voksne pasienter med traume og assosiert smerte.2
Rask effekt etter 6-10 inhalasjoner1 Opioidfri behandling3 Til inhalasjon1
Penthrox 99,9%, 3 ml væske til inhalasjonsdamp (metoksyfluran) Vennligst referer til sammendraget av produktegenskaper (SPC) før du forskriver Forkortet forskrivningsinformasjon
Legemiddelform: Hver flaske inneholder 3 ml metoksyfluran 99 9% en klar nesten fargeløs flyktig væske med en karakteristisk fruktig lukt Hver Penthrox Kombinasjonspakke inneholder én 3 ml flaske Penthrox én Penthroxinhalator og ett kammer med aktivert karbon
Indikasjoner: Akutt smertelindring ved moderate til sterke smerter som følge av traume hos voksne pasienter som er ved bevissthet
Dosering og administrasjonsmåte: Penthrox bør selvadministreres under tilsyn av lege sykepleier akuttpersonell eller helsepersonell som er opplært i å admin strere legemiddelet ved å bruke den håndholdte Penthroxinhalatoren Legemiddelet inhaleres gjennom den spesialbygde Penthrox-inhalatoren En flaske på 3 m gis som én enkeltdose Flasken administreres ved å bruke vedlagte utstyr En flaske nummer to bør kun brukes ved behov Frekvensen for sikker bruk av Penthrox er ikke fastslått Følgende doseringsplan er anbefalt Det anbefales ikke mer enn 6 ml daglig eller administrering over flere påfølgende dager Den totale dosen til en pasient i løpet av én uke bør ikke overstige 15 ml Pasienter bør instrueres i å inhalere periodevis for å oppnå adekvat smertestillende effekt Pasienter bør rådes til å bruke den lavest mulige dosen for å oppnå smertelindring Forsiktighet bør utvises hos pasienter diagnostisert med kliniske ti stander som kan predisponere for nyreskade Penthrox bør ikke brukes hos barn og ungdom under 18 år
Kontraindikasjoner: Bruk som anestetikum Overfølsomhet overfor metoksyfluran, fluorinerte anestetika eller overfor noen av hjelpestoffene Malign hypertermi; hos pasienter med kjent eller mistenkt genetisk predisposisjon for malign hypertermi Pasienter, eller pasienter med en kjent familieanamnese med alvorlige bivirkninger etter administrering av inhalasjonsanestetika Pasienter som tidligere har vist tegn på leverskade etter bruk av metoksyfluran eller halogenerte anestetika Klinisk signifikant nedsatt nyrefunksjon Endret bevissthetsnivå av enhver årsak ink udert hodeskade legemidler eller alkohol Kl nisk påvist kardiovaskulær ustabilitet Klinisk påvist respirasjonsdepresjon
Advarsler og forsiktighetsregler: Bruk den laveste effektive dosen for å kontrollere smerte brukes med forsiktighet hos eldre eller andre pasienter med kjente risikofaktorer for nyresykdom Brukes med forsiktighet hos pasienter diagnostisert med kliniske tilstander som kan predisponere for nyreskade Metoksyfluran forårsaker s gnifikant nefrotoksisitet ved høye doser Nefrotoksisitet antas å være relatert til uorganiske fluoridioner, et metabolsk nedbrytningsprodukt Nefrotoksisitet relateres også til metaboliseringshastigheten Risikoen for at metoksyfluran forårsaker toksisitet kan derfor øke med faktorer som øker metaboliseringshastigheten, slik som legemidler som induserer leverenzymer og undergrupper av mennesker med genetiske variasjoner som kan medføre rask metabolisering Metoksyfluran metaboliseres i leveren, og den økte eksponeringen hos pasienter med nedsatt leverfunksjon kan derfor forårsake toks sitet Penthrox må ikke brukes hos pasienter som har vist tegn på leverskade i anamnesen etter tidligere bruk av metoksyfluran eller halogenerte anestetika Penthrox bør brukes med forsiktighet hos pasienter med underliggende levertilstander eller med risiko for leverdysfunksjon Det har blitt rapportert at tidligere eksponering for halogenerte anestetika (inkludert metoksyf uran når det tidligere har blitt brukt som et anestetikum) kan øke potensialet for leverskade særlig hvis intervallet er mindre enn 3 måneder Nøye klinisk vurdering bør gjøres når Penthrox skal brukes hyppigere enn hver 3 måned Ettersom det er mulig økt risiko for eldre med hypotensjon og bradykardi bør det utvises forsiktighet hos eldre på grunn av en mulig reduksjon i blodtrykket Respirasjonsdepresjon har blitt rapportert også ved analgetiske doser Respirasjonen skal overvåkes på grunn av risikoen for respirasjonsdepresjon og hypoksi Begrensningene til Penthrox-dosen og varigheten av smertelindring gjør at Penthrox ikke er egnet for lindring av g ennombruddssmerter/forverringer ved kroniske smertetilstander Penthrox er heller ikke egnet for lindring av nært gjentatte smerteepisoder som følge av traume hos den samme pasienten Hjelpestoffet butylhydroksytoluen (E 321) kan forårsake lokale hudreaksjoner (f eks kontakteksem) eller irritasjon i øyne og slimhinner Helsepersonell som jevnlig eksponeres for pasienter som bruker Penthrox-inhalatorer bør være oppmerksom på relevante helse- miljø- og sikkerhetsrutiner for bruk av inhalasjonsmidler For å redusere yrkeseksponer ng for metoksyfluran bør Penthrox-inhalatoren alltid brukes med kammeret med aktivert karbon (AC) som adsorberer metoksyfluran som pustes ut Gjentatt bruk av Penthroxinhalator uten AC-kammeret medfører ytterligere risiko
Kontakt oss gjerne hvis du ønsker å høre mer
Da metoksyfluran tidligere ble brukt hos fødende kvinner ble det hos eksponert helsepersonell rapportert om en økning av leverenzymer blodureanitrogen og urinsyre i serum Det har vært rapporter om ikke-a vorlige og forbigående reaksjoner slik som svimmelhet hodepine kvalme og sykdomsfølelse samt rapporter om overfølsomhetsreaksjoner overfor metoksyfluran eller andre nnholdsstoffer hos helsepersonell eksponert for Penthrox Målinger av eksponeringsnivåer av metoksyfluran hos sykehuspersonell v ste nivåer signifikant lavere enn de som er forbundet med nefrotoksisitet
Metoksyfluran kan ha en liten påv rkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Interaksjoner: Metabolismen av metoksyfluran er mediert via CYP 450-enzym spesielt CYP 2E1 CYP 2B6 og til en viss grad CYP 2A6 Det er mulig at enzyminduktorer (som alkohol eller isoniazid for CYP 2E1 og fenobarbital eller rifampicin for CYP 2A6 og karbamazepin efavirenz rifampicin eller nevirapin for CYP 2B6) som øker metaboliseringshastigheten av metoksyfluran kan øke potensialet for toksisitet og de bør ikke brukes samtidig med metoksyfluran Samtidig bruk av metoksyfluran med legemidler (f eks kontrastmidler og noen antibiotika) som er kjent for å ha en nefrotoksisk effekt bør unngås ettersom de kan forsterke nefrotoksisiteten Antibiotika med kjent potensial for nefrotoksis tet inkluderer tetrasykl n gentamycin kolistin polymyksin B og amfotericin B Ved bruk av metoksyfluran for smertelindring anbefales det å unngå anestesi med sevofluran Dette skyldes at sevofluran øker serumnivåene av fluorid, og nefrotoksisitet av metoksyfluran er relatert til økt serumfluorid Samtidig bruk av Penthrox med CNS-depressiva slik som opioider sedativa eller hypnotika generell anestesi fentiaziner muskelrelakserende, sederende antihistaminer og alkohol kan gi depressive tilleggseffekter Dersom opioider blir gitt samtidig med Penthrox bør pasienten observeres nøye i henhold til normal klinisk praksis med opioider Fertilitet, graviditet og amming: Det fore igger ingen kliniske data på effekten av metoksyfluran på fertilitet Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet Som for alle legemidler bør forsiktighet utvises ved administrering under graviditet, spesielt under første trimester Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon om utskillelse av metoksyfluran i morsmelk hos mennesker Forsiktighet bør utvises når metoksyfluran administreres til ammende mødre
Bivirkninger: Vanlige ikke-alvorlige bivirkninger er CNS-reaksjoner slik som svimmelhet og søvnighet og er generelt lett reversible Svært vanlige (≥ 1/10): svimmelhet Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10): Euforisk humør hodepine, søvnighet dysgeusi hoste kvalme føle seg fu l Mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100): Økt appetitt angst depresjon, oppmerksomhetsforstyrrelser, upassende affekt, verbigerasjon amnesi dysartri, parestesi, perifer sensorisk nevropati nedsatt syn rødming hypertensjon hypotensjon munntørrhet ubehag i munnen kløe i munnen, hypersekresjon av spytt oppkast, hyperhidrose, fatigue, føle seg unormal, frysninger, føle seg avslappet Ikke kjent: Overfølsomhet affektlabilitet agitasjon forvirringstilstand dissosiasjon rastløshet endret bevissthetsnivå, nystagmus, kvelning, hypoksi, respirasjonsdepresjon, nedsatt leverfunksjon, hepatitt, gulsott, leverskade nedsatt nyrefunksjon økning i leverenzymer økt blodurea økt urinsyre i blod økt kreatinin i blod
Reseptpliktig: Ja
Utleveringsgruppe: C
Blå resept: Nei
Maksimal utsalgspris for apotek (kr): 399 50 (flaske 3 ml inhalator 1 stk) Innhaver av Markedsføringstillatelsen: Medical Developments NED B V Strawinskylaan 1647 Tower 7 1077 XX Amsterdam Nederland Full forskrivningsinformasjon tilgjengelig fra: POA Pharma Scandinavia AB info@poaab com
Dato for forberedelse: April 2025 Sammendraget av produktegenskaper (SPC) sist endret: 29 07 2024
Melding av mistenkte bivirkninger
Det er viktig å rapportere mistenkte bivirkninger Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning
Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden
Innpakking av pasient med Burrito metoden. Foto: Kai-Otto
Hypotermi hos traumepasienter
Fysiologi, risiko og behandling med «Burrito-metoden»
Av Jørgen Melau, anestesisykepleier, orlogskaptein og forsker ved Forsvarets Sanitet, doktorgrad i temperaturfysiologi fra UiO
Melau.
Forebygging og behandling av hypotermi er en sentral del av prehospital traumebehandling. Tap av kjernetemperatur skjer ofte raskere enn mange er klar over – og kan være like farlig som selve traumet. En traumepasient som blir kald, går inn i en fysiologisk ond sirkel som forsterker blødning, sirkulasjonssvikt og organsvikt.
I norsk klima, med kald vind, våte omgivelser og begrenset tildekning i felt, kan hypotermi utvikle seg på minutter. Derfor må bevaring av pasientens kroppstemperatur alltid være en integrert del av A–B–C–D–E-vurderingen.
Hvorfor traumepasienter lett blir kalde Kroppstemperaturen holdes normalt stabil gjennom balansen mellom varmeproduksjon (metabolisme og muskelaktivitet) og varmetap til omgivelsene. Ved alvorlig skade kan begge sider av denne balansen forstyrres:
• Varmeproduksjonen reduseres fordi pasienten er immobil, utmattet eller i sjokk.
• Varmetapet øker på grunn av eksponering, våte klær, kald luft, vind, nedkjølt underlag og fordamping fra sårflater.
• Væskebehandling og medisinske prosedyrer (som infusjon av kald væske, fjerning av klær og eksponering ved undersøkelse) forsterker tapet ytterligere.
Selv ved lufttemperaturer over 20°C kan pasientens kjernetemperatur falle raskt hvis de ligger stille på et kaldt underlag eller i vind. Dette gjelder ikke bare i fjellet eller om vinteren – men også kan også skje i trafikken, i bymiljø og innendørs. Kroppens varmebalanse bestemmes av forholdet mellom hvor mye varme som produseres og hvor mye som går tapt til omgivelsene. Når varmetapet overstiger varmeproduk-
sjonen, synker kroppens kjernetemperatur. Hos traumepasienter skjer dette raskt, fordi kroppens normale forsvarsmekanismer mot kulde er svekket. Varmetap foregår hovedsakelig gjennom fire mekanismer – konduksjon, konveksjon, fordampning og stråling.
Hos traumepasienter virker disse fire mekanismene samtidig. Et eksempel: En våt pasient som ligger på bakken i vind, mister varme ved ledning til underlaget, ved luftstrøm over huden, ved fordampning fra klær og ved stråling til omgivelsene. Effekten blir dramatisk: kjernetemperaturen kan synke med én til to grader på under en halvtime. Samtidig er pasientens evne til å kompensere for kulde redusert. Skjelving, som normalt øker varmeproduksjonen, krever energi og oksygen som kroppen ikke kan avse når den er i sjokk. Perifer vasokonstriksjon, som skal bevare varme i kjernen, reduserer sirkulasjonen til vev som allerede er skadet og kan forsterke vevsiskemi. Bevisstløse eller lammede pasienter har i praksis dårlig eller ingen evne til å regulere varmen selv.
Når varmetapet får fortsette ukontrollert, vil kjernetemperaturen synke raskt, og den fysiologiske spiralen som fører til koagulasjonssvikt, acidose og hjertesvikt settes i gang. For prehospitalt personell betyr dette at tiltak for å hindre varmetap må iverksettes umiddelbart, parallelt med andre livreddende prosedyrer. Et enkelt isolerende underlag, et vindtett ytre lag og en dampsperre nærmest huden kan utgjøre forskjellen mellom stabil pasient og livstruende hypotermi.
Traumatisk hypotermi vs. aksidentell hypotermi
Det er avgjørende å skille mellom traumatisk og aksidentell hypotermi, da de krever ulik tilnærming og har forskjellige forløp.
• Aksidentell hypotermi:
Oppstår hos personer som gradvis blir kalde over tid, uten alvorlig skade, som ved fall i vannet, langvarig eksponering i naturen med mere. Kroppen har hatt tid til å aktivere full kuldeforsvar (skjelving, perifer vasokonstriksjon, hormonrespons).
• Traumatisk hypotermi:
Oppstår sekundært til skade. Pasienten er ofte blødende, i sjokk eller bevisstløs. Kroppen klarer ikke lenger å regulere varmeproduksjonen, og nedkjølingen går ekstremt raskt. Denne formen for hypotermi utvikles ofte på minutter, ikke timer. Traumatisk hypotermi er derfor ikke et kuldeproblem – men et sirkulasjonsproblem.
Behandlingen må derfor starte med stans av varmetap og sirkulasjonsstabilisering, parallelt med øvrige traumetiltak.
Forebygging og varmebevaring – et livreddende tiltak
Forebygging av hypotermi starter i det øyeblikket man nærmer seg pasienten. Å holde pasienten varm er ikke et komforttiltak, men et livreddende prinsipp som må være integrert i all traumebehandling. Mange traume-
pasienter dør ikke bare av skaden i seg selv, men av den fysiologiske spiralen som følger når kroppen mister varme og ikke klarer å stabilisere seg. Den som lykkes med å holde pasienten varm, reduserer risikoen for koagulasjonssvikt, sirkulasjonskollaps og død.
Det første trinnet er å isolere pasienten fra omgivelsene. Bakkekontakt er en ofte undervurderte årsakene til rask nedkjøling. Selv en kort stund på kaldt underlag – asfalt, betong, metall eller snø – kan føre til dramatisk varmetap. Et isolerende lag under kroppen er derfor avgjørende. I felt kan dette være et liggeunderlag, en sammenrullet jakke, et teppe, en båremadrass eller hvilken som helst gjenstand som skaper avstand mellom pasient og underlag.
Deretter må kroppen beskyttes mot vind og fuktighet. Vind øker varmetapet eksponentielt, og selv svak vind kan gjøre temperaturen som pasienten faktisk opplever, mange grader lavere enn den som vises på termometeret. Dersom klærne er våte av blod, regn eller sjøvann, må de så langt som mulig fjernes. Tørre klær eller tepper bør legges nærmest kroppen, og våte lag må erstattes eller pakkes inn i damptette materialer for å hindre fordampning. Det er bedre å dekke en våt pasient med plast eller presenning enn å la vannet fordampe fritt fra overflaten.
«Burrito-metoden»
En effektiv metode for å oppnå helhetlig varmebevaring i felt, er den såkalte «Burrito-metoden». Prinsippet er å bygge opp en lagvis barriere mot varmetap – fra innsiden og ut – der hvert lag har sin funksjon. Innerst legges en dampsperre som hindrer fordampning og bevarer fuktigheten som et stillestående lag. Dette kan være plastsekker, bobleplast, redningsfolie eller andre fukttette materialer. Over dette legges et isolerende lag, for eksempel en sovepose, et ullteppe, en Jerven-duk eller en dyne. Under pasienten bør det også ligge et isolerende underlag for å hindre varmeledning til bakken. Ytterst avsluttes det hele med et vindtett og vanntett lag, som kan bestå av en tarp,
presenning, teltduk eller redningsduk. Det ytterste laget kan også i realiteten være en ambulanse eller en hytte. Når lagene er på plass, pakkes pasienten tett inn, omtrent som en burrito, slik at luftstrøm og varmetap minimeres. I Norge er man også svært godt kjent med «Banak- metoden» som bygger på de samme prinsippene.
Burrito-pakking kan utføres med utstyr som finnes i de fleste ambulanser eller redningskjøretøy. Den kan improviseres med det man har tilgjengelig, og krever lite tid. Poenget er å skape et mikroklima rundt pasienten – et lite rom av stillestående, varm luft som kroppen selv er i stand til å holde på. Når pasienten er pakket riktig inn, stabiliseres temperaturen, og videre nedkjøling hemmes.
Dersom man har tilgang på varmeflasker, kjemiske varmeputer eller såkalte Ready Heat tepper, kan disse brukes som varmekilder. De bør plasseres inni isolasjonslaget, helst nær brystkassen og lysken der store blodårer ligger overflatisk. Disse områdene gir mest effektiv overføring av varme til blodet, som deretter transporterer den videre i kroppen. Det er imidlertid viktig å unngå direkte kontakt mellom varmeelementet og huden, da dette kan føre til brannskader. Sørg for å ha litt tøy mellom varmekilden og huden.
Å holde pasienten varm må også sees i sammenheng med transport og logistikk. Under løft, båretransport eller helikopterevakuering kan varmetapet øke dramatisk på grunn av vind, eksponering og vibrasjon. Pasienten bør derfor være fullstendig pakket før
Eksempel på utstyr som kan benyttes til hypothermiforebygging med burrito metoden. Fra venstre, en sovepose, en tarp, ett liggeunderlag og noen søppelsekker. Foto: Kai-Otto Melau.
transport starter. Dersom det er behov for medisinsk tilgang til thorax eller ekstremiteter, kan det lages enkle åpninger som lukkes igjen etter tiltaket. En god innpakking kan åpnes og lukkes mange ganger uten at den mister effekten, så lenge lagene beholdes tette og sammenhengende. I tillegg til fysisk isolasjon kan varmebevaringen støttes av fysiologiske tiltak. Intravenøs væske bør varmes opp dersom utstyr og forhold tillater det, ettersom infusjon av kald væske senker kjernetemperaturen. Oksygen som gis gjennom ventilasjonsutstyr kan også varmes, særlig under lengre transport. Slike tiltak er ofte undervurderte, men kan utgjøre forskjellen mellom stabil og fallende temperatur underveis.
Varmebevaring handler ikke bare om å holde pasienten varm, men om å hindre at hypotermien i det hele tatt får fotfeste. En pasient som allerede er varm, er lettere å holde varm enn å varme opp en som er blitt kald. Derfor bør alt personell tenke på å holde pasienten varm fra første kontakt, uavhengig av vær og årstid. Selv på sommeren kan en pasient i lett vind og våte klær miste kroppstemperatur raskt nok til at fysiologiske konsekvenser oppstår.
I vår prehospitale hverdag der tid, ressurser og omgivelser varierer, er Burrito-metoden et enkelt, universelt og dokumentert effektivt tiltak. Den krever ingen strøm og ingen spesialutstyr, men den krever bevissthet, rutine og systematikk. En pasient som pakkes godt inn, vil ikke bare føle seg tryggere og mer komfortabel, men vil også ha bedre sirkulasjon, lavere risiko for arytmier og bedre respons på livreddende tiltak.
Forebygging av hypotermi er med andre ord ikke et tillegg til behandlingen – det er en integrert del av den. Den som prioriterer kjernetemperatur tidlig, gir pasienten bedre fysiologiske forutsetninger for å overleve. I et kaldt land som Norge, der natur, vind og vann ofte er like farlige som selve traumet, er dette kunnskapen som redder liv.
Å holde pasienten varm er ikke komfortpleie – det er akuttmedisin.
IPR-flasker for mobil akuttberedskap
Fire gode grunner til å velge IPR flasker fra Nippon Gases
- Integrert trykk- og flow-reguleringsventil (IPR) gir presis kontroll over oksygenet
- Flaskene finnes i 2, 3 og 5 liter og holder trykket stabilt
- Strømningshastigheten kan justeres med et enkelt håndgrep
- Flaskene er laget av kompositt materiale og er derfor lette å frakte med seg
Nippon Gases har over 30 års erfaring som leverandør av gasser til sykehus og laboratorier. Vi har egen produksjon av medisinske gasser og blandinger på Rjukan.
Skann QR koden for mer informasjon og kontaktskjema
Av Max-Hendrik Wathne Gelink, Nick Hill, Henrik Duhs Nilsen og Stig Opdøhl
I september ble det første sivile kurset i Remote Damage Control Resuscitation (RDCR) i Norge arrangert av firmaet Mjølner Group.
Damage Control Resuscitation er et sett med tiltak, eller en strategi, for å stabilisere pasienter med alvorlige blødninger før man kan utføre definitiv kirurgi.
Begrepet remote legges til når DCR-prinsippene brukes prehospitalt – vanligvis når det utøves i felt, enten det er humanitært, på ekspedisjon, som fjellmedisin eller i militære operasjoner – men det regnes også som RDCR dersom man utøver det på en legevakt eller på et sivilt skadested i Norge.
Mjølner Group AS er et privat firma som spesialiserer seg på akuttmedisin i taktiske og feltmessige miljøer. Instruktørene har bred erfaring fra både militært og sivilt helsevesen, både i Norge og i utlandet.
Fokuset på RDCR-kurset var stabilisering av pasienter med krigsskader – en pasientgruppe der alvorlige blødninger er dominerende – men prinsippene er overførbare til sivile traumer og medisinske blødninger.
Kurset er basert på prosedyrer fra det amerikanske forsvarets Joint Trauma System og deres Clinical Practice Guidelines (CPG). I tillegg
<< HOVEDBILDE: Hands-on praktisk trening på cricotomi (kirurgisk luftvei). Våre trenings modeller og vårt trenings utstyr er egenutviklet for å gi deltagerne best mulig og mest mulig realistisk trening. Vi har fulle klassesett av alle våre modeller, for mest mulig effektiv læring for deltakerne. Foto: Mjølner Group AS.
benyttes prosedyrer og retningslinjer fra Tactical Combat Casualty Care (TCCC), som samsvarer med NATOstandarder og gir en felles plattform for samvirke innen akutt- og katastrofemedisin i et totalforsvarsperspektiv.
Deltakerne på kurset kom fra et bredt spekter av fagmiljøer, inkludert helsepersonell fra både det militære og sivile helsevesenet, samt representanter fra redningstjenester og beredskapsorganisasjoner. Dette bidro til et mangfold av erfaringer og perspektiver, som igjen styrket den tverrfaglige tilnærmingen til håndtering av alvorlige blødninger i krevende omgivelser. Kurset representerer dermed et viktig steg i utviklingen av et felles kompetansegrunnlag innen akuttmedisin og skadebehandling i Norge.
Bakgrunn for kurset
Endringer i det globale trusselbildet, sammen med erfaringer fra internasjonale kriser og masseskadesituasjoner, har tydeliggjort behovet for økt kompetanse innen tidlig skadebegrensende behandling. Helsepersonell kan havne i situasjoner der rask evakuering av kritisk skadde pasienter ikke kan gjennomføres slik vi er vant til, eller der avansert bistand og utstyr er utilgjengelig. Slike forhold kan oppstå ved krig, ekstremvær, cyberangrep eller masseskadehendelser. Samtidig er prinsippene og enkeltkomponentene i kurset også høyst relevante i en akuttmedisinsk hverdag, der vi ser en økende forekomst av voldelige hendelser med bruk av dødelige våpen som kniv og skytevåpen.
Kursinnhold og metodikk I forkant av kurset fikk deltakerne tilsendt og leste gjennom teori og CPG-er.
Selve kurset gikk over tre dager med forelesninger, erfaringsforedrag, ferdighetstrening, dead-tissue trening og scenariobasert simulering. Det ble lagt vekt på praktiske aspekter, god veiledning, og at alle deltakerne skulle få gjennomført prosedyrene og bli kjent med utstyret de faktisk skal bruke.
Gjennom scenarioøvelser og simulering blir deltakerne trent i å kunne utøve ferdighetene sine også under suboptimale forhold, ved å simulere realistiske utfordringer og omgivelser.
SENTRALE EMNER I KURSET
• Blødningskontroll med Tourniquet, sårpakking og foley kateter.
• Prehospital blodtransfusjon, Vandrende Blodbank og blodprodukter.
• Pasientundersøkelse, Triage og forebygging av hypotermi.
• Organisering og ledelse av Role 1 stabiliseringspunkt, med flere skadde.
RDCR prosedyrene som crikotomi og thoraxdren innøves videre på dead-tissue under kyndig veiledning fra instruktørene. Foto: Mjølner Group AS.
Ved å tilby et kurs som tradisjonelt sett har vært lite tilgjengelig for sivilt helsepersonell, eller forbeholdt militært sanitetspersonell, ønsker vi å bygge bro mellom de ulike traumesystemene, bidra til samvirke, bryte ned silotenkning og styrke den enkeltes evne til å bidra til totalforsvaret.
Kurset er godkjent av legeforeningen med 25 poeng til akutt- og mottaksmedisin og allmennmedisin.
Erfaringer og tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at de opplevde kurset som svært relevant og praksisnært. Mange fremhevet verdien av systematisk ferdighetstrening i blødningskontroll, transfusjon og kirurgiske nødprosedyrer, samt det å trene på samhandling og ledelse i kaotiske situasjoner. Realistiske scenarioer var med på å øke læringsutbyttet og eksponerte deltakerne for reelle problemstillinger man blir stilt overfor innen katastrofemedisin.
For mange deltakere var det deres første erfaring med dead-tissue trening, noe som ble trukket frem som svært lærerikt og ga kurset «det lille ekstra» sammenlignet med å øve på attrapper og markører.
Instruktører og stab er veldig fornøyde med gjennomføringen av kurset, men også med deltakernes innsats, engasjement og faglige nivå. Vi ser at vi gjennom kurset klarer å styrke den enkelte deltaker som kliniker
og gjøre dem tryggere på å arbeide under uvante og krevende forhold.
Veien videre
Det første RDCR-kurset var en suksess og har vist at det er både et behov og et ønske om kurs i prehospital traume, akutt- og katastrofemedisin innen krigs- og katastrofespekteret.
Kurskonseptet vil bli videreutviklet basert på erfaringene fra dette kurset, samt de tekniske og faglige utviklingene som skjer innen fagfeltet.
Mjølner Group kommer til å arrangere flere lignende kurs i frem-
Våre kurs gir deltagerne den praktiske treningen de trenger for å bli komfortable med ulike prosedyrer. Vår trenings filosofi starter med prosedyre trening i klasserom med gode modeller før deltagerne får gjennomføre de samme prosedyrene i ekte vev. Her ser vi innleggelse av thoraxdren i vev. Foto: Mjølner Group AS.
–Kurset er godkjent av legeforeningen med 25 poeng til akutt- og mottaksmedisin og allmennmedisin.
tiden, hvor vi ønsker å ta DCR- og TCCC-konseptene ut i realistiske feltforhold og øve over tid på komplekse scenarioer.
Vi håper at kursene til Mjølner Group kan bidra til å øke helseberedskapen, spesielt i distriktene, og til å forberede helsepersonell som skal reise ut på oppdrag i felt.
Kursdatoer for i vinter og begynnelsen av 2026 er lagt ut på våre nettsider, ta kontakt dersom du er interessert i å delta på kurs med oss eller dersom dere ønsker å få arrangert kurs lokalt hos dere.
2. Committee on Tactical Combat Casualty Care (CoTCCC) – Joint Trauma System: https://jts.health.mil/index.cfm/committees/cotccc
3. Helsevesenet er en del av Norges forsvar, Tidsskrift for Den norske legeforening: https://tidsskriftet.no/2022/04/leder/ helsevesenet-er-en-del-av-norgesforsvar
5. Forsvarets traumesystem 2021 (Beskrivelse av sanitetstjenesten i Forsvaret): https://regelverk.forsvaret.no/ fileresult?attachmentId=20077422
HJERTEINFARKT: Her er symptomene du må kjenne til – og råd om hva du bør gjøre
Det er allment kjent at hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand. Vi vet at hvert minutt teller – og at det derfor er viktig å komme seg raskt til sykehus. Dersom et infarkt skulle ramme deg eller noen nær deg, vet du hva du bør gjøre?
Hva skjer ved et hjerteinfarkt?
Et hjerteinfarkt oppstår når hjertemuskelen ikke får nok blodtilførsel. Den vanligste årsaken til dette er blodpropp i en av årene som forsyner selve hjertet med blod. En slik propp kan feste seg dersom blodårene blir trange, typisk på grunn av oppsamlet plakk på innsiden av åreveggene.
Uten rask behandling vil mangel på blodtilførsel føre til at deler av hjertevevet skades permanent.
Hvem rammes?
Siden plakket eller fettavleiringene – gjerne kalt åreforkalkning – i større grad skjer hos eldre mennesker, øker infarktrisikoen med alderen.
Det er allikevel ikke bare eldre som rammes, og risikoen øker ved røyking, diabetes, høyt blodtrykk eller kolesterol, overvekt og dårlig fysisk form. Genetiske faktorer spiller også inn, men det hender også at individer med lav antatt risiko får hjerteinfarkt.
Slik kjenner du igjen et infarkt
Det aller vanligste symptomet på hjerteinfarkt er
∙ Brystsmerter: Oppleves ofte som trykkende eller klemmende.
∙ Smerter som stråler: Kan kjennes i skuldre, armer, nakke, rygg eller kjeve.
∙ Tung pust og åndenød
∙ Svimmelhet, kald, blek og klam hud
Opplever du eller noen rundt deg ett eller flere av disse symptomene? Ikke vent! Det kan være et infarkt selv om smertene ikke er så sterke eller om ubehaget er annerledes enn forventet.
Dette gjør du ved infarkt
1. Ring 113 umiddelbart! Man bør ikke vente for å se om symptomene går over – et infarkt kan fort bli verre.
2. Ta Coxor dersom 113 råder deg til det. Coxor er et reseptfritt legemiddel som fås kjøpt på apoteket, og kan begrense skadeomfanget.
3. Ikke vær redd for å handle! Skulle du ikke få kontakt med 113 rådes du til allikevel å ta Coxor så raskt som mulig. Du må fortsette å oppsøke medisinsk hjelp.
Husk: Rask handling kan redde liv!
Jo raskere hjertet får god blodtilførsel, desto mindre skade rekker å oppstå. Coxor inneholder acetylsalisylsyre som har en blodfortynnende effekt og kan begrense skadeomfanget. Å vite hva du skal se etter og hva du skal gjøre, kan være forskjellen på liv og død. Del denne informasjonen – det kan være det viktigste du gjør i dag!
Nødmedisin ved mistanke om akutt hjerteinfarkt – etter kontakt med 113
∙ Coxor benyttes etter kontakt med 113.
∙ Hvis det ikke er mulig å ringe 113, anbefales det at du tar legemiddelet likevel så snart som mulig.*) Deretter må du umiddelbart oppsøke medisinsk hjelp.
∙ Skal ikke brukes ved overfølsomhet for acetylsalisylsyre, andre salisylater eller NSAID.
∙ Kun for voksne over 18 år.
Reseptfritt legemiddel: Coxor® 300mg (acetylsalisylsyre) pulver og oppløsningsvæske til mikstur, kan brukes av voksne (over 18 år) ved mistanke om akutt hjerteinfarkt etter kontakt med 113. Ved symptomer på akutt hjerteinfarkt, ring straks 113, og innta 300 mg (1 flaske) snarest mulig etter råd. Pulveret skal blandes i oppløsningsvæsken og ristes til det er oppløst. Skal ikke brukes ved overfølsomhet for acetylsalisylsyre, eller salisylater eller NSAID. Les pakningen og pakningsvedlegget nøye før bruk.
Referanser: Helse Norge/Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin. Slik kjenner du igjen et hjerteinfarkt - https://www.helsenorge.no/forstehjelp/slikkjenner-du-igjen-et-hjerteinfarkt/ (besøkt 03.04.25)
Direktoratet for medisinske produkter. Bruk av acetylsalisylsyre ved mistanke om hjerteinfarkt https://www.dmp. no/nyheter/bruk-av-acetylsalisylsyre-ved-mistanke-omhjerteinfarkt (besøkt 03.04.25)
Erfaringer med utplassering av legemiddelbokser for akutthjelpere
Av Jon Erik Steen-Hansen, Overlege, spesialist i anestesiologi, Prehospital avdeling, Sykehuset i Vestfold
113KIT er en elektronisk legemiddelboks utviklet av Aidency AS som kan gi Akutthjelpere1 tilgang til et begrenset utvalg legemidler etter råd og anbefaling fra AMK. Denne artikkelen er basert på erfaringer fra bruk ved AMK Vestfold og Telemark vår/sommer 2025.
Bakgrunn
Helt siden oppstart av AMK-tjenestene i Norge, har AMK-operatører gitt råd om å gi legemidler til pasienter, i påvente av at helsepersonell kan overta ansvaret for pasienten. Dette beskrives i Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, og er faglig forankret i det ansvarlige Helseforetak.
Inntil nå har dette dreid seg om pasientens egne medisiner, alternativt pårørendes eller andre legemidler som finnes i nærheten.
113KIT (av Aidency AS) er en CEgodkjent elektronisk oppbevaringsenhet for legemidler, som er koblet til programvare som benyttes av operatører ved AMK. Operatørene har oversikt over hvor hvert 113KIT befinner seg, og kan fjernåpne dem elektronisk for å gi personer på et hendelsessted tilgang til innholdet slik at AMK kan instruere hva innringer må observere og hvordan legemiddelet eventuelt skal administreres.
Ved bruk av 113KIT er det faglige ansvaret for administrering av legemiddel lagt til Spesialisthelsetjenesten, som via de Prehospitale tjenestene har et stort ansvar i Akuttkjeden.
Nylig har 113KIT blitt utplassert hos ulike aktører i AMK området Vestfold og Telemark, AMK-operatørene fikk opplæring via e-læringsmodul etter en introduksjon av 113KIT på fagdag. Nøyaktig veileder til dialog med 113-
innringer (i pilotfasen er dette dialog med de varslede Akutthjelperne), er beskrevet i prosedyrene for hvert enkelt legemiddel. Kliniske hendelser ble registrert og analysert.
Kasuistikk
En av pasientene var med sikkerhet så kritisk syk at det kunne stå om sekunder eller minutter. Dette gjaldt anafylaktisk (allergisk) sjokk på en øy uten veiforbindelse. Epi-Pen ble administrert av akutthjelper i samråd med AMK-operatør. Noen tidspunkter er ikke sikkert dokumentert, men antatt omsorgstid for Akutthjelperne var ca. en halv time.
Pasienten ble raskt bedre. Videre behandlet med SoluCortef og Adrenalininfusjon på vei til sykehus.
Konklusjon
I løpet av tre måneder ble 113KIT vurdert brukt ved 16 hendelser, og brukt ved 6 hendelser. Erfaring og evaluering, basert på dokumenterte hendelser, operatørnotater og systemdata fra AMIS, viser at 113KIT kan bidra til raskere behandling i akutte situasjoner. Det er behov for reviderte prosedyrer, øvelser med akutthjelpere, og mer gjennomgående dokumentasjon fra akutthjelpere. Spesielt viktig er dokumentasjon av tidspunkter samt tydeligere indikasjoner for legemiddelbruk.
Ventizolve var det hyppigst brukte legemiddel fra 113KIT.
I denne første evalueringen av 113KIT har tid til behandling som vanligvis utføres av ambulansetjenesten blitt forkortet ved hjelp av Akutthjelpere som benyttet 113KIT. Ved flere hendelser har alvorlige tilstander kunnet reverseres før ambulanse kom frem, og i minst ett tilfelle kan tilstedeværelse av 113KIT ha vært livreddende.
Men denne første rapporten etter introduksjonsfasen av 113KIT i AMK Vestfold og Telemark sitt ansvarsområde inkluderer for få hendelser til å kunne trekke endelige konklusjoner om tidsgevinst.
HENDELSESTYPER DER 113KIT BLE VURDERT FOR BRUK FRA AMK
Antall
Sykdom
REFERANSER
1. AMK Vestfold Telemark benytter formaliserte Akutthjelpere fra frivillige redningsetater som Røde Kors, og Redningsselskapet.
Aidency 113KIT®
En
ny
løsning for raskere hjelp i akutte situasjoner
Piloteres i Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark fra våren 2025
aidency no
Aidency 113KIT® er en elektronisk medisinkoffert som er koblet til 113-sentralen (AMK), og som er utviklet i samarbeid med Helse Møre og Romsdal HF
Aidency 113KIT® er en elektronisk medisinkoffert som er koblet til 113-sentralen (AMK), og som er utviklet i samarbeid med Helse Møre og Romsdal HF
113KIT inneholder legemidler for akutte og potensielt alvorlige tilstander Med et 113KIT tilgjengelig på et hendelsessted kan AMK sette i gang behandling allerede før ambulansen rekker frem - med hjelp fra personer på hendelsesstedet
113KIT inneholder legemidler for akutte og potensielt alvorlige tilstander Med et 113KIT tilgjengelig på et hendelsessted kan AMK sette i gang behandling allerede før ambulansen rekker frem - med hjelp fra personer på hendelsesstedet
Det er bare helsepersonell ved AMK som kan låse opp og beslutte bruk av legemidler fra 113KIT
Det er bare helsepersonell ved AMK som kan låse opp og beslutte bruk av legemidler fra 113KIT
Løsningen prøves ut i pilotprosjekter sammen med AMK Møre og Romsdal og AMK VestfoldTelemark, der utvalgte pilotbrukere med god førstehjelpskompetanse får tilgang til 113KIT.
Løsningen prøves ut i pilotprosjekter sammen med AMK Møre og Romsdal og AMK VestfoldTelemark, der utvalgte pilotbrukere med god førstehjelpskompetanse får tilgang til 113KIT.
Les mer om Aidency og 113KIT på www.aidency.no.
Les mer om Aidency og 113KIT på www.aidency.no.
CE-merket
Medisinsk utstyr
MDR Class I
Integrert i AMK
i
Kan bare låses opp av helsepersonell
Trygg oppbevaring Varsler om temperatur og bevegelser
oppbevaring Varsler om temperatur og bevegelser Alltid tilgjengelig - overalt
Alltid tilgjengelig - overalt
koblet til skyen, og kan
Er koblet til skyen, og kan ses på kart og spores
Brystsmerter Alvorlig
Brystsmerter Alvorlig allergi Hypoglykemi Akutte pusteproblemer Overdose Skader og blødninger
NOTISER
Nytt om navn
Else-Marie Ringvold er ansatt som klinikksjef for akuttklinikken ved Sykehuset i Vestfold. Hun kommer fra stilling som avdelingsleder ved Anestesiavdelingen ved Akershus Universitetssykehus der hun har vært siden 2021.
Akuttklinikken har omtrent 800 årsverk og består av alle prehospitale tjenester i Vestfold, AMK-sentralen for Vestfold og Telemark, Akuttsenteret med akuttmottak, skadepoliklinikk, observasjonspost, akuttog mottaksmedisinere og alle LIS1-leger ved sykehuset, i tillegg til AIO-avdelingen som inneholder alle operasjonsstuene, postoperative enheter, anestesiologisk avdeling, intensiv (med 6 senger) og smertebehandling. Sykehuset har også en anestesibemannet pre-hospital legebil som rykker ut ved alvorlig akutt sykdom og ulykker.
Else-Marie er anestesilege og har bakgrunn fra tre store sykehus, både som mangeårig kliniker og som leder. Hun har også vært i styret for NOTAK de siste 15 årene, fire av årene som styreleder. I tillegg til oppgavene i Norge er hun også generalsekretær i European Society of Anaesthesia and Intensive Care og europeisk councilrepresentant i World Federation of Societies of Anaesthesiology.
Førstehjelp gir stor samfunnsverdi
Norsk Førstehjelpsråd (NFR) har i samarbeid med Handelshøyskolen BI gjennomført en banebrytende studie av den samfunnsøkonomiske verdien av førstehjelpsopplæring i Norge.
Prosjektet, kalt FØRFORSAM (Førstehjelp – Forsikring – Samfunnsnytte), er finansiert av Stiftelsen Forsikringsakademiet, og representerer det første forsøket på å tallfeste hva befolkningens førstehjelpskompetanse faktisk betyr i kroner og øre.
Studien har analysert dagens omfang av førstehjelpsopplæring, kostnader, og beregnet gevinst i form av reddede liv og redusert sykdomsbyrde. Beregningene omfatter blant annet hjertestans, alvorlige skader og hjerneslag – tilstander der tidlig og korrekt førstehjelp ofte avgjør utfallet. Resultatene viser tydelig at førstehjelpsopplæring gir betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, selv når man legger svært forsiktige beregninger til grunn.
Det er viktig å understreke at tallene er konservative. Datagrunnlaget er bevisst avgrenset for å sikre metodisk nøkternhet, og inkluderer ikke effekten av økt livskvalitet, redusert funksjonstap eller lavere forsikringsutbetalinger. Den reelle verdien av førstehjelpsopplæring er derfor sannsynligvis mange ganger høyere enn beregningen.
«FØRFORSAM-prosjektet gir oss et solid kunnskapsgrunnlag for videre forskning og politikkutvikling på feltet. Det dokumenterer tydelig at investeringer i førstehjelpsopplæring ikke bare redder liv, men også er samfunnsøkonomisk lønnsomme – et kinderegg av verdiskaping, beredskap og folkehelse», sier Thomas Berg Green, generalsekretær i Norsk Førstehjelpsråd.
Den fulle rapporten lanseres 4. desember, og resultatene vil da bli presentert offentlig.
Svein Arne Monsen er ny klinikkleiar på UNN
54 år gamle Svein Arne Monsen har takka ja til å bli ny klinikkleiar for prehospital klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) til hausten. Det melder sjukehuset i ei pressemelding. Han kjem frå same stilling ved Nordlandssykehuset, der han har jobba sidan 2023. Han var ferdig utdanna lege ved Universitetet i Tromsø i 2000.
UNN-direktør David Johansen seier at Monsen har gode resultat å vise til frå same stilling ved Nordlandssykehuset.
(Nyhetssak fra NRK Troms og Finnmark)
REDAKTØREN HAR ORDET | Thomas Renngård, Redaktør Triage
Når sykehus må spare seg syke for å betale ned murstein
Oslo universitetssykehus (OUS) står foran en dramatisk nedbemanning: 200 årsverk skal kuttes for å møte statens krav om overskudd.1 Ikke fordi behovet for helsehjelp er blitt mindre, men fordi en rigid finansieringsmodell tvinger sykehusene til å sette økonomiske tall foran pasientbehovet.
Dette er et alvorlig varsko. Når støttefunksjoner og fagmiljøer kuttes for å frigjøre midler til byggelån, flyttes regningen til pasientene. Det handler ikke lenger om å sikre best mulig behandling, men om å balansere regnskapet for å tilfredsstille en modell som er konstruert langt fra sykehuskorridorene.
OUS skal i årene som kommer drive både dagens sykehus og bygge fremtidens. Nye Rikshospitalet, Nye Aker og andre store prosjekter er nødvendige for at vi skal ha et moderne helsevesen rustet for fremtiden. Men i stedet for å se på dette som et nasjonalt ansvar, en samfunnsinvestering som bør bæres av fellesskapet, tvinges sykehusene til å ta opp lån og samtidig levere stadig høyere overskudd.
Kravet for OUS øker fra 250 millioner i år til over 800 millioner neste år. Dette er ikke bare urealistisk, det er uansvarlig.
Nasjonal utfordring
Dette er imidlertid ikke en lokal utfordring alene. Flere nye sykehusbygg i Norge er finansiert gjennom samme modell, og mange står overfor tilsvarende konsekvenser. Høy gjeldsbelastning og krav til effektivisering påvirker både kvaliteten på helsetjenestene og arbeidsforholdene for ansatte. Dermed blir dette et nasjonalt problem som krever politisk oppmerksomhet og helhetlige løsninger, ikke bare lokale tilpasninger.2
For hva slags signal sender vi til pasienter og ansatte når vi sier at helsetjenesten må bli mindre for å bygge større? At flere sykepleiere, portører, IKT-spesialister og ingeniører må bort for å frigjøre penger til renter og avdrag? Sykehus er ikke banker. Deres «kapital» er mennesker, kompetanse og tillit.
Det finnes løsninger
Tillitsvalgte og ansatte har pekt på alternativer: rentefrie lån, direkte bevilgninger eller en modell der investeringer i bygg holdes utenfor driftsbudsjettene. Dette er fullt mulig, hvis politikerne vil. Staten kunne valgt å se på sykehusbygg som det de faktisk er en del av samfunnets infrastruktur, på linje med veier, jernbane og skoler. Ingen ville foreslått å finansiere en motorvei ved å først kutte i antall veiarbeidere.
Likevel er det nettopp denne logikken som nå legges til grunn for sykehusene. Vi trenger en politisk kursendring. Helseforetakene skal selvsagt bruke ressursene klokt, men de må ikke presses til å undergrave sin egen drift for å oppfylle en finansieringsmodell som aldri har hatt pasientene som utgangspunkt.
Det er på tide å stille et enkelt spørsmål: Skal økonomiske modeller styre helsetjenesten, eller skal helsetjenesten styre økonomiske modeller?
For pasientene er svaret åpenbart. Det bør det også være for politikerne.
REFERANSER
Teksten ble først ble publisert i Dagens Medisin: https://www.dagensmedisin. no/helseforetak-helsepolitikk-og-helseokonomi/nar-sykehus-ma-spare-segsyke-for-a-betale-ned-murstein/709320
Er du under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme?
Da anbefaler norske myndigheter deg å ha jodtabletter hjemme1. Tablettene kan gi beskyttelse mot radioaktivt jod ved atomulykker, og skal bare tas etter råd fra myndighetene2.
Ta kontakt med ditt apotek for mer informasjon.
Kaliumjodid SERB 65 mg «Kaliumjodid». Reseptfritt legemiddel for å forebygge opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen ved ev. atom-/strålingsulykker. Skal kun tas etter tydelige instruksjoner fra myndighetene og i henhold til offisielle nasjonale anbefalinger. Se pakningsvedlegg for dosering. Bør tas uten mat. Anbefales ikke til voksne over 40 år. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. 25.08.2023.
