Tidsskrift for Norsk Dagkirurgisk Forening | Nr. 1, 2025
– Hvordan drive dagkirurgi i krig
Med Norwac til Gaza. Side 16
ORD FRA
REDAKTØREN
Monica Strømme Hermanrud
Våren har kommet flere plasser i landet, noe ustabilt må jeg si, men i dag er det sol og en deilig bris – perfekt for hjemmekontor på verandaen!
Nytt for denne gang er tidsskriftet i forbedret versjon! Vi presenterer «dagkirurgen»! Det gamle «Tidsskrift for Norsk Dagkirurgisk Forening» har blitt erstattet med et bedre navn og en freshere layout! Jeg håper dere vil like det!
Vi i styret har lagt bak oss Vintermøtet 2025 og er allerede godt i gang med forberedelsene for neste års møte. Eli Lundemo gikk ut av styret etter 17 års innsats for NORDAF og norsk dagkirurgi. Eli har vært en stabil del av styret, der vi har hatt gleden av hennes store nettverk spesielt for de flotte musikalske innslagene vi har hatt på møtene våre. Eli vil bli savnet, men vi håper hun er litt i kulissene fremover likevel. Ny i styret er Jan Harald Lærum, anestesilege fra Betanien Hospital i Skien. Velkommen Jan Harald!
På forsiden av dette nummeret ser dere NORDAFs egen Bjarte Askelands i innsats for Norwac i Gaza. Hans artikkel med overskriften «Hvordan drive dagkirurgi i krig?» tror jeg vil berøre mange og gi et perspektiv på hvor bra vi alle har det som kan drive med det vi gjør uten å være redd for eget eller andres liv.
God sommer alle sammen!
INNHOLD
3 Leder
4 Det som kan blokkeres bør blokkeres
5 Pilot: «Bærekraftig balanse»
6 Tre ACLoperasjoner på én dag – uten stress
8 Forbedringsprosjekt gir kortere ventetider
9 Utviklingen av moderne brystaugmentasjon
10 Robotassistert laparoskopisk cholecystektomi som dagkirurgi
12 Årsmøte i Dansk Selskab for Dagkirurgi
14 Referat fra Vintermøtet 2025
16 Med Norwac til Gaza:
– Hvordan drive dagkirurgi i krig?
20 Småprat på dagkirurgen
21 Nytt sykehus og dagkirurgi i Møre og Romsdal
22 Styret
Med Norwac til Gaza Side 16
Foto: Bjarte Askeland.
NR. 1, 2025
Ansvarlig redaktør: Monica Strømme Hermanrud
Epost: monica.stromme.hermanrud@gmail.com
Design, produksjon og annonsesalg: Apriil Media, apriil.no
Annonsekontakt: ragnar.madsen@apriil.no
NORSK DAGKIRURGISK FORENING
Adresse: c/o Mads H. S. Moxness, Johan Falkbergets vei 37, 7020 Trondheim
Forsidefoto:
Bjarte Askeland på jobb for Norwac i Gaza.
Foto: Hilde Vollan.
Foto: DC Studio, Freepik.com.
LEDER | Mads H. S. Moxness
Kjære kolleger,
Hva venter vi på?
Ventetidsløftet ble introdusert for drøyt ett år siden med hensikt å redusere ventetider ved sykehus i Norge. Et forpliktende initiativ fra vår ferske helseminister med mål om at ventetidene i spesialisthelsetjenesten innen utgangen av 2025 skal være tilbake på nivået før pandemien.
Et ambisiøst løfte, men vil det holde?
Det er i hovedsak to problemer knyttet til den generelle oppfatningen av Ventetidsløftet i befolkningen. Er tiltakene tilstrekkelige og bærekraftige? Og kanskje mer interessant, hva er det egentlig vi venter på?
I mars 2025 var det en nedgang på drøyt 46 000 personer på venteliste sammenlignet med året før, og den gjennomsnittlige ventetiden har blitt redusert med 20 dager. En samlet anstrengelse fra sykehusansatte som tar inn pasienter på kveldstid og i helger får fortjent ros (og noe ekstra betalt) for arbeidet med å redusere ventetiden. Men dette går også på bekostning av de ansattes fritid og den ordinære arbeidsmengden på dagtid som forventes å gå som planlagt. Det er kanskje meningen at dette er en kraftanstrengelse over kort tid, for det er vanskelig å se noen vedvarende
bærekraft i slike tiltak. Kveldspoliklinikker har jo vært forsøkt før.
Og hva er det som reduseres? Hittil er det ventetiden for pasientens første vurdering, den polikliniske utredningen, som har gått ned. Med visse unntak er det ingen større reduksjon i ventetiden inn til selve behandlingen, gjerne da en dagkirurgisk prosedyre. Det antas å være denne ventetiden som befolkningen er mest opptatt av, og ikke ventetiden inn til poliklinikken. Denne ventetiden beskrives ofte i media som den «interne køen». Dersom en uttalt reduksjon av ventetiden til vurdering ikke følges av en betydelig reduksjon av ventetiden inn til selve behandlingen går vinningen opp i spinningen. En slik reduksjon må bety økt satsing på åpne operasjonsstuer utover normert arbeidstid, og en økning av personell som utfører behandlingene og som har ansvar for etterforløpet etter hjemsendelse.
Vi har lenge påpekt at en større satsing på dagkirurgi som konsept vil bidra til å redusere nettopp den «interne køen». Vi må ikke glemme at de aller fleste av oss ikke har intrikate medisinske problemer som krever lange utredningsforløp. Vi har relativt vanlig forekommende tilstander, som gjerne krever høy kompetanse på et lavt innstegsnivå i behandlingskjeden. Et eksempel er Ahus sin reduksjon av den «interne køen» inn til ØNH inngrep på barn. Så å si alle barn fikk ved utgangen av 2024 tilbud om operasjon innen fristen. Dette har blant annet kommet som et resultat av et nært samarbeid med avtalespesialister utenfor sykehus som siler ut de som har behov for kirurgi, slik at sykehuset slipper å bruke tid og ressurser på denne polikliniske virksomheten selv.
Vi regner med at regjeringen har både pasientenes rett til behandling og ikke bare rett til vurdering i tankene når Ventetidsløftet brer om seg i de kommende måneder og år, og vi i Norsk Dagkirurgi står klare dersom vi inkluderes i prosessen.
Perifere nerveblokkader og dagkirurgi burde gå hånd i hånd der det er indisert, men slik er det ikke på alle sykehus. Det er klart at nok anestesimidler også blokkerer det meste, men er det den beste tilnærmingen med tanke på pasienten?
Vi som helsepersonell bør være den beste versjon av oss selv og gi pasienten den beste behandlingen. Forskning allerede fra det forrige årtusenet påviste en sammenheng med lokal anestesi før kirurgi og redusert inflammasjon. Dette vil gi en mindre aktivering av den nociseptive kjeden (signalene som gir smertefølelse) hos pasientene våre.
En nerveblokkade som er satt før kirurgi vil gi mindre kirurgisk stress også for pasienten som ligger i narkose. Da kan man kjøre lavere dosering på anestesimidler,
pasientene er tidligere våkne, de kan spise tidligere og de kan reise hjem raskt. Dette er spesielt nyttig for personalet på den postoperative avdelingen, da kan man fort få en hallelujastemning når en blokkade sitter godt.
Det å minimere bruken av opiater både per og postoperativt burde være en av våre hovedoppgaver. Det er stor fokus internasjonalt, men også i Norge på å redusere bruken av opiater. I USA har overdose på reseptbelagte opiater vært en av de største helsekrisene de siste 10–15
år. Vi ser også fra reseptregisteret i Norge at bruken øker. Hva med de eldre og demente som får opiater? Nerveblokkader burde være en viktig faktor i den multimodale tilnærmingen til pasienten for nettopp å redusere bruken av opiater.
I dagkirurgisk ånd så burde god logistikk med tanke på blokkader være innarbeidet før kirurgi. Dersom man har et godt team kan alle bidra til god flyt, om det så er operasjonssykepleierene eller kirurgen.
Dersom det er mangel på anestesileger med kunnskap om blokkader burde man da lage et sertifiseringsprogram for anestesisykepleierne som er interessert? Det viktigste er jo at pasienten får den beste behandlingen vi har å tilby.
Foto: Issara, Adobe Stock.
Pilot:
«Bærekraftig balanse»
ved Dagkirurgen i Moss
Utgangspunktet mitt for å starte opp med denne piloten var tanken om å finne en balanse mellom arbeid og fritid.
Over tid har vi hatt stor «turnover» av ansatte, spesielt anestesisykepleiere. Som seksjonsleder for Dagkirurgen i Moss, har jeg lederansvar for anestesi, operasjon og PO sykepleiere. Vi er organisert rundt pasientforløpet.
Jeg mente å ha prøvd alt for å beholde og bevare mine ansatte. Allikevel var ikke dette nok. Jeg har som kjent ingen styringsrett over operasjonsprogrammet. Fem dager i uken, mange hadde opplevelse av et hamsterhjul. Lønn og arbeidsinnsats sto ikke i forhold til hverandre. Mange
Av
Unn-Christin Øye Lande Seksjonsleder ved dagkirurgen i Moss unn-christin.lande@so-hf.no
var slitne og ga uttrykk for at de ikke hadde energi når de kom hjem til sin famille etter arbeidet. Noe måtte gjøres.
Lønnen fikk jeg ikke gjort noe med. Da dukket ideen opp om: Hva med mer fri?
90 % arbeid – 100 % lønn
Jeg begynte å kartlegge om dette kunne være av interesse for mine medarbeidere. Jeg var veldig tydelig på at for å få tillit til denne piloten, var målene fra ledelsen veldig tydelig:
• Operasjonsprogrammet skulle ikke reduseres. Skiftetidene mellom operasjonene skulle ikke øke.
• Det var en forventing om et høyere nærvær/redusert fravær
• Økonomien skulle balanseres. Ressursstyringen måtte være god
• Beholde og rekruttere medarbeidere
• Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel
Jeg fikk tillit fra både ledelse og medarbeidere. Sammen gjorde vi mange justeringer i forhold til arbeidsoppgaver ved siden av driften som gjerne «stjeler» mye tid. Som f.eks. noe mindre tid til tillitsvalgtsarbeid, verneombudsarbeid, fagutvikling etc. Vi måtte bli mer effektive på dette. Alle var involvert og hadde stor påvirkning og innvirkning. Forventingene til hverandre var klare og tydelige. I ettertid har nok dette grunnarbeidet vi gjorde vært selve kriteriet for suksess.
Kort fortalt:
Piloten har nå vært gjennomført i 6 måneder, og skal nå evalueres. Målene vi blir målt på er klare og entydige:
• Vi har gjennom teams stilt spørsmål til våre medarbeidere om trivsel, økt belastning og om de fortsatt vil være med på piloten. Svarene de gir er udelt positive.
Ved hjelp av GAT analyse har vi sammenlignet fraværet for sammen periode året før. Resultatet er et høyere nærvær.
Operasjonsprogrammet er ikke redusert, men skiftetidene mellom operasjonene har økt med ca. 1 min. mellom inngrepene. Dette anses som lite, og vil ikke velte piloten.
• Vi har ikke hatt «turnover» siden oppstart «Bærekraftig Balanse».
Lindal.
Fra venstre: Håkon Abrahamsen, Silje Strømsnes, Ole Kristian Opsahl, Lillian Hove, Anfinn Ruud, Malin Haugsgjerd, Trude Espensen Jensen. Foto: Kristine Nesse.
Tre ACL-operasjoner på
dag – uten stress
Av Trude Espensen Jensen
Avdelingssykepleier, Dagkirurgen i Hillevåg trude.christine.espensen.jensen@sus.no
Hvordan et dedikert team på Dagkirurgen Hillevåg tok grep for å effektivisere korsbåndskirurgien – og lykkes.
Bakgrunn
På Dagkirurgen i Hillevåg har ventetiden for fremre korsbåndsrekonstruksjon (ACL) økt jevnt de siste årene. Mange unge og ellers friske pasienter har derfor søkt behandling i privat sektor, mens sykehuset i større grad har håndtert mer komplekse tilfeller. Samtidig uttrykte ortopedene et klart ønske: Å kunne operere flere ACLpasienter på en dag –på en trygg, forutsigbar og effektiv måte.
Dette la grunnlaget for et forbedringsprosjekt med et ambisiøst mål: Å gjennomføre tre ACLoperasjoner på én dag – uten overtid og uten at det gikk på bekostning av kvalitet eller arbeidsmiljø.
Metodisk tilnærming
Prosjektet bygget på Kunnskapssenterets modell for forbedring, som også inkluderer en forberedelsesfase. Denne fasen ble viet ekstra oppmerksomhet, med bred involvering av ansatte og en grundig behovskartlegging.
Prosjektet ble forankret i tverrfaglig prosjektgruppe bestående av to ortopeder, to operasjonssykepleiere, én anestesisykepleier og én anestesilege.
Gjennom bruk av blant annet fiskebeinsdiagram ble seks hovedområder for forbedring identifisert:
• Personell
• Samhandling
• Utstyr
• Knivtid: Reduksjon fra 1:43
• Skiftetid (hud ut – hud inn): Reduksjon fra 70 minutter. Total stuetid: Reduksjon fra 2:45 per pasient.
Tiltak og endringer
For å oppnå målene ble det gjennomført hospitering både i Norge og Sverige, og ulike tiltak ble testet og gradvis implementert:
• Pasientutvelgelse: Pasienter som i hovedsak hadde isolert fremre korsbåndskade, uten preoperativ påvist tilleggsskader på menisker
• Standardisert operasjonsforløp: Alle ortopeder benyttet samme kirurgiske teknikk
Johan
Foto: Kristine Nesse.
• Tidlig grafthøsting og høsting av graft via singel incisjon med spesialhake
• Fjerning av flere mindre tidkrevende elementer, som for eksempel skyllekanyle i øvre recess (skyllekanyle i seg selv er jo ikke videre tidkrevende, men summen av fjerning av flere slike elementer gjør at en sparer tid)
• Anskaffelse av LegholderRx, som muliggjør rask og stabil posisjonering i seks ulike kneleddstillinger.
I tillegg ble selve arbeidsdagen stramt strukturert:
• Tidlig oppstart med felles «teamtalk» på stuen.
• Anestesilege prioriterer stuen om morgenen.
• Synlig dagsplan på tavle (pasienter, utstyrsbehov, mulige utfordringer og lunsjavvikling.
• Stuen skjermes for opplæring og studenter under forsøksperioden.
Ingen av disse tiltakene alene sparer mye tid – men summen hadde stor effekt. Samtidig ble samspillet i operasjonsteamet styrket, med økt forutsigbarhet og bedre planlegging i forkant.
Gjennomføring og resultater Første forsøk ble gjennomført 16. september 2024. Programmet bestod av to nøye selekterte ACLpasienter og to «jokerpasienter» (én ACL, én menisk), for å sikre fleksibilitet ved behov for justering underveis.
Resultatet var tre vellykkede ACLoperasjoner – gjennomført i løpet av én arbeidsdag, uten bruk av overtid og uten uønskede hendelser, men med god stemning, flyt og en sterk følelse av mestring. Dette var en dag som ga inspirasjon og energi til hele teamet.
I etterkant har vi fått til 3 slike prosjektdager.
Målinger i etterkant av de tre prosjektdagene viste:
• Gjennomsnittlig knivtid: 1 time
• Gjennomsnittlig skiftetid: 59 minutter
• Gjennomsnittlig stuetid: 1 time og 51 minutter
Dette demonstrerer hvordan relativt enkle grep – kombinert med god planlegging og et dedikert team – kan føre til merkbare effektivitetsgevinster.
Kritiske suksessfaktorer
• Seleksjon og klargjøring av pasienter i forkant.
• Et kjent og forberedt team – uten innslag av opplæring i prosjektperioden.
Tydelig kommunikasjon underveis i inngrepet, med hele teamet involvert.
Veien videre
Prosjektet viser at det er fullt mulig å gjennomføre tre ACLoperasjoner på én dag, gitt riktige rammer og forberedelser. Dessverre har virkeligheten i sykehushverdagen – med sykdom, opplæring, uforutsette hendelser og strykninger – vist at det er krevende å implementere dette og få en varig endring.
For prosjektgruppen – som har investert betydelig tid og energi – har dette vært en påminnelse om hvor sårbare forbedringer er i møte med hverdagsdriften. Men gevinstene og læringsutbyttet er tydelige. Prosjektet har gitt en mal for hvordan vi kan arbeide mer strukturert og pasientnært – og samtidig skape en mer meningsfull arbeidshverdag.
Avslutning
Effektivisering handler ikke bare om tempo, men om trygghet, kvalitet og fellesskap. Når fagfolk jobber sammen mot et felles mål, med tydelige strukturer og tillit, kan store endringer oppstå – selv med små justeringer.
– Prosjektet har gitt en mal for hvordan vi kan arbeide mer strukturert og pasientnært – og samtidig skape en mer meningsfull arbeidshverdag.
Fra venstre: Johan Lindal, Ole Kristian Opsahl, Lillian Hove, Silje Strømsnes, Øyvind Bakkan. Foto: Kristine Nesse.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) har gjennomført et vellykket forbedringsprosjekt ved øre-nese-hals (ØNH)-avdelingen, som har resultert i betydelig kortere ventetider for pasientene.
ØNHavdelingen ved Ahus har fem dagkirurgiske operasjonsstuer i drift hver dag og utfører rundt 3500 kirurgiske inngrep årlig. Våren 2023 opplevde avdelingen en plutselig økning i antall barn som ventet på kirurgiske inngrep. Dette førte til at avdelingen ikke lenger klarte å tilby operasjonstimer til pasientene innen fristene. I november 2023 hadde 90 barn på ventelisten passert fristen.
Avdelingen identifiserte to hovedårsaker til økningen: etterslep etter lav drift under pandemien og stor økning i antall barn henvist for operasjoner, også sammenlignet med perioden før
pandemi. Parallelt hadde avdelingen innført et samarbeid med avtalespesialister i ØNH, som kunne henvise pasienter direkte til operasjon uten poliklinisk utredningstime ved sykehuset.
Løsningen for Ahus ble et tett samarbeid mellom ØNHavdelingen, dagkirurgisk avdeling og anestesiavdelingen. Gjennom god planlegging av ressurser og endring av arbeidsflyten, kunne flere barn opereres på stuer som opprinnelig var bemannet for voksne pasienter. ØNHavdelingen tilpasset i større grad også operasjonsprogrammet til den enkelte kirurgi for
å utnytte all ledig operasjonstid. Disse tiltakene økte kapasiteten til barnekirurgiske ØNHinngrep fra rundt 70 til 120 inngrep i måneden. Dette gjorde det mulig å ta unna 80 % av de forsinkede pasientene i løpet av tre måneder, samtidig som den økte henvisningsmengden ble håndtert uten at nye barn passerte fristen. Over sommeren 2024 var ventelistene tilbake til normalt, og ingen barn ventet lenger over fristen.
Det gode samarbeidet mellom avdelingene ved Ahus var avgjørende for å oppnå disse resultatene, og prosjektet er et eksempel på hvordan effektiv ressursbruk, optimalisering av pasientflyt og god planlegging kan forbedre pasientbehandlingen.
Akershus Universitetssykehus. Foto: Ahus.
Utviklingen av moderne brystaugmentasjon
Vincent Czerny, professor i kirurgi ved Heidelberg, var den første som utførte en brystrekonstruksjon i etterkant av mastectomi ved å overføre et lipom fra flanken til brystet i 1895. Den første autogene lappeplastikken ble utført av Longacre i USA i 1950. Etter dette ble mange injiserbare materialer prøvd, og Uchida i Japan var den første til å rapportere bruken av injiserbar silikon i 1961. Introduksjonen av brystimplant med silikongel i 1962 av Cronin og Gerow startet den moderne æraen med brystforstørrelser slik vi vanligvis kjenner den i USA og resten av verden.
Det kvinnelige brystet har vært synonymt med feminitet, og man har derfor lagt mye vekt på organets estetikk. Den ideelle størrelsen og form varierer, avhengig av personens anatomi og de skiftende kulturelle samfunnsnormene som påvirker oss. Som et resultat føler noen kvinner med mindre bryster enn normale at de har en uforholdsmessig figur og søker derfor korreksjon gjennom kirurgi. Det er derfor viktig at kirurgen også
Av Ivan Pavlovic Plastikkirurg, Aleris Solsiden ivan.pavlovic@aleris.no
tar hensyn til pasientens ønsker når vedkommende planlegger en brystaugmentasjon. Brystforstørrelse kan ha en betydelig positiv innvirkning på kroppsbildet. Mange kvinner søker brystforstørrelse for å korrigere hypoplastiske (små) bryster. De som har gjennomgått svangerskap og fått en betydelig post partum involusjon av brystene velger også ofte augmentasjon som løsning. Disse kvinnene har opplevd tap av brystets fylde og ønsker volumet tilbake. Noen kvinner velger kirurgi for å korrigere asymmetri av brystene. Siden introduksjonen av silikonproteser i 1962, har brystaugmentasjon blitt den mest utførte operasjonen innen kosmetisk kirurgi.
Selve utviklingen av silikon som et materiale kan spores til før andre verdenskrig og ble benyttet som et resin for å isolere høy temperatur i motorer og generatorer, og kombinasjonen av egenskapene myk og inert vakte etter hvert interessen fra det medisinske kirurgiske miljøet. Første generasjons implantater (1962–70) hadde tykke skall, tykk gel og en dacron lapp i det bakre aspektet av implantatet og hadde dråpeform. Andre generasjons implantater (1970–82) hadde tynne skall, tynn gel og en rund form mens tredje generasjons implantater (1982 og utover) hadde
igjen tykke skall, tykkere gel og en rund form. Fjerde generasjons implantater (1986 og utover) hadde lignende egenskaper som tredje generasjon, men hadde i tillegg en strukturert overflate. Femte generasjons implantater (1993 og utover) har en forbedret kohesiv silikongel og teksturert overflate og finnes tilgjengelige i både anatomiske og runde former.
Mammaplastikk har over tiden utviklet seg fra en operasjon som varte i flere timer og krevde sykehusinnleggelse i flere dager. I dag utføres det for det meste som en dagkirurgisk prosedyre med tillegg av lokalbedøvelse, hovedsakelig infiltrativ og blokkering samt bruk av nye instrumenter lånt fra generell kirurgi for å lage en mer tilpasset anatomisk lomme.
I dag kan operasjonen utføres som en prosedyre med varighet under 40 minutter og planlagt som en elektiv samme dags innogut prosedyre.
Illustrasjon: Freepik.com
Operasjonsteam
Robot-assistert laparoskopisk cholecystektomi som dagkirurgi
Av Kristoffer Hennum
Overlege ved anestesiavdelingen, Ringerike Sykehus krihen@vestreviken.no
Ved Ringerike sykehus har vi en robot1 – en Da Vinci Surgical System fra Intuitive. Den har vært i bruk siden april/mai 2024, og brukes hos oss i det daglige til operasjoner som cholecystektomier, kolektomier, hysterektomier, m.m.
Branislav Azanjac, avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling, er en ambisiøs kollega (men like fullt beskjeden2).
Han presenterte en plan om å gjøre 8 laparoskopiske cholecystektomier på én dag, robotassistert. Alt sammen på én stue, innenfor normal arbeidstid.
Det var – mildt sagt – et ambisiøst mål. Det ville innebære en betydelig økning av hastighet i forhold til vanlig praksis.
Det måtte planlegges i detaljer.
I ekte Egon Olsenstil la vi en plan. Vi gikk gjennom et vanlig pasientforløp i detaljer og noterte oss alle prosesser og prosedyrer som skulle gjøres. Disse ble fordelt og planlagt. Et gjennomgående prinsipp var «alt som kan forberedes, skal forberedes». Med andre ord: alt av monitorering, venefloner, pasientinformasjon, påkledning, tilpasning av leie et.c. skulle gjøres før pasienten kom på operasjonsstuen.
På selve dagen tok vi imot første pasient kl 7:00. Pasient nummer 8 var ferdig operert kl 14:34 og forlot postoperativ avdeling kl 16:05. Det ble nordisk rekord i antall gjennomførte robotassisterte cholecystektomier på en dag3
Ved hjelp av detaljert planlegging av forløpene kunne vi bl.a. oppnå følgende gjennom dagen:
• Fra pasienten kom inn på stuen til h*n var ferdig intubert: 5–7 minutter Operasjonstid 22–43 minutter (gjennomsnittlig 33 minutter)
Ringerike sykehus. Foto: Ringerike sykehus.
INNLEDNING
Anestesisykepleier 1:
• Preoksygenering og luftveishåndtering i samarbeid med anestesilege
• Huske tubeslange mot VENSTRE
Anestesisykepleier 2:
• Gjør eventuelle ekstra oppgaver (f.eks. manglende utstyr, monitorering etc.)
• Dokumenterer på PC
Anestesilege:
• Sjekker at TOF er satt på evt. setter på
• Gir fentanyl
• Sjekker pumpeinnstillinger – kobler på TIVAsettet
• Starter TIVAinnledning
• Kalibrerer TOF
• Gir esmeron + starter timer
• Assisterer til luftveishåndtering inkl. respirator
• Fra kirurgislutt til ekstubasjon: 2–10 minutter (gjennomsnittlig 5 minutter)
• Skiftetid (pasient ut av stue til neste pasient kommer inn) 4–7 minutter
Pasientene anga etterfølgende høy grad av tilfredshet, det var ingen komplikasjoner eller utilsiktede hendelser.
Denne dagen viste hva man kan oppnå med ekstra ressurser og svært motiverte kolleger.
Hva er de vesentligste læringspunktene vi har tatt med oss?
• Motiverte og proaktive kolleger, hvor alle trekker i samme retning er helt avgjørende
• Detaljert planlegging, standardisering, og sjekklister har god effekt
• Man må være åpen for å tenke nytt og lage helt nye rutiner for å optimere pasientsløyfer
• Alt som kan forberedes, skal forberedes (før pasienten kommer på operasjonsstuen)
• Lokalanestesi settes før kirurgistart (gir kortere oppvåkningstid, mindre smerter, m.m.)
GJENNOMFØRING – ANESTESI
Anestesisykepleier 1:
• «Kjører» anestesien: TIVA, respirator, leie etc.
• BIS
• Temperatur
• Ventrikkelsonde
• Forberede avslutning
• Bridion, oksykodon/fentanyl, ondansetron
• Tidlig nedtrapping av TIVA
• Ordne ledninger – forberede frakobling
• Gi oksykodon/fentanyl + ondansetron til avslutning
• Idet galleblæren er ute: gi bridion og slå av TIVA
• Ring P.O. når det er 10–15 minutter igjen (tlf. 8191)
Rutinene og lærdommen fra denne prosessen har vi tatt med videre og bruker i det daglige. Vi opererer nå 5 laparoskopiske cholecystektomier annenhver torsdag, og 4–5 brokkoperasjoner torsdagene mellom. Det er en betydelig økning i produksjonen i forhold til tidligere og har bidratt til at vi, etter ett år med robotkirurgi, opererer flere pasienter robotassistert per system enn noe annet sykehus i Norden.
Ovenstående læringspunkter kan av noen betraktes som for generelle og vanskelige å operasjonalisere. Det skyldes begrensninger ved det valgte medium. Ved ønske om en mer detaljert gjennomgang kan forfatteren kontaktes pr. mail.
Tradisjonen tro deltok NORDAF på det danske årsmøtet i dagkirurgi, slik de også har for vane å gjøre under vårt eget Vintermøte i januar. Vi holdt innlegg om Norsk Dagkirurgi samt vårt norske Helseatlas for Dagkirurgi, noe danskene var nysgjerrige på. I det følgende refereres tre foredrag fra årsmøtet i Billund, som kanskje bidrar til en større forståelse av nordisk dagkirurgi som fagfelt og som viser hvor nære vi står våre venner i sør.
Tanker og visioner om dagkirurgi i fremtiden i en «Vælg Klogt!» kontekst
Det innledende foredraget var ved Koncerndirektør Poul Michaelsen i Region Midt og medlem av styregruppen for «Vælg klogt» i Danmark, tilsvarende vår egen «Kloke Valg» kampanje.
Det er unektelig en samstemt politisk undertone i Danmark og Norge med henblikk på fremtidens helsetjenester. Vår egen legeforening og danskenes Sunnhetsstyrelse virker samkjørt i sitt budskap om «Kloke Valg» (Norge) og «Vælg Klogt» (Danmark). Det synes åpenbart at de respektive lands helsetjenester påvirkes på samme måte og har lignende økonomiske rammer når ikke bare frykten for hva eldrebølgen og press på helsevesenet beskrives likt, men også slagordet er det samme.
Men «Vælg klogt» og «kloke valg» springer faktisk ut fra en enda eldre kampanje. Nemlig amerikanernes «Choosing Wisely» initiativ fra 2012. Den hadde til hensikt å redusere overforbruk av behandling og
diagnostikk i helsevesenet. Man tilrådet tilbakeholdenhet før man iverksatte tiltak i helsetjenesten. Man burde spørre om de planlagte tiltakene medførte at målene ble nådd. Dette skulle oppnås gjennom en dialog mellom kliniker og pasient om hvilke tester, behandlinger og prosedyrer som var tilrådelige, og hvilke som ikke var det. I 11 år ble ni ulike spesialiteter inkludert i et prospektivt handlingsprogram der flere titalls tilgjengelige diagnostiske tester og behandlinger ble diskutert med pasientene. Felles for disse prosedyrene var at de manglet sterkt vitenskapelig evidens. En rekke nasjoner adopterte denne kampanjen og gjorde den til sin egen, nå sist altså også i våre hjemlige trakter. Oppsummert skulle kampanjen stimulere til samtaler mellom lege og pasient i den hensikt at tester og behandlinger som ble valgt var evidensbaserte, harmløse, nødvendige og ikke en reproduksjon av tester eller behandlinger som allerede hadde blitt utført.
Poul Michaelsen i Region Midt i Danmark og medlem av styregruppen for «Vælg klogt» i Danmark spør om man ikke heller skal avvente eller
Bjarne Skødt Hjaltalin, nestleder i Dansk Selskab for Dagkirurgi. Foto: Mads H. S. Moxness.
forsøke mer konservative tilnærminger til pasientens besvær. På Dansk Selskab for Dagkirurgi sitt årsmøte i Billund 4.–5. april i år var Michaelsen bekymret for fremtidens helsetjenester.
Mads på dansk årsmøte. Foto: NORDAF.
Han påpekte at man kan ikke forvente en lineær vekst i tilbud i forhold til etterspørsel. Dette er samme budskap som blant andre vår egen helsepersonellkommisjon har tatt til orde for. Statistikken tilsier at av alle behandlinger vil 30 % ikke gjøre noen nytte, 60 % av behandlingene er til nyttige mens 10 % er direkte skadelige. Hvordan skal man få redusert andelen behandlinger som er unyttige eller skadelige? Regionsdirektøren i Region Midt hadde ingen åpenbare svar på dette, men kastet ballen over til klinikere og politikere.
Et annet forhold er den økte mengden av henvisninger fra fastleger inn til poliklinisk vurdering og/eller behandling. Dette er også et besvær man burde fått bukt med ifølge regionsdirektøren. Men hvordan? Være mer tilbakeholdne i forhold til kirurgi? Videreutvikle standardisere pasientforløp, ha større tverrfaglige kompetanse? Mange uforløste problemstillinger som ikke umiddelbart har noen enkle svar. Et eksempel på en positiv faglig transformasjon i ortopedi Region Midt ble nevnt. De 5 ulike sykehusene i regionen hadde lyktes med å samordne prosedyrene for visse ortopediske inngrep og dermed gått fra 11 % til 46 % dagkirurgi over noen få år. Et eksempel til etterfølgelse.
Blant de nye utfordringene som ligger litt foran i løypen var deregulering av spesialfunksjoner, dvs å aktivt få spesialiserte helsetjenester ut i distriktene og å etablere nye såkalte «sundhedsråd» som kunne gitt råd om hvilken helsetjeneste regionen ville ha mest nytte av. På spørsmål fra den norske delegasjonen om de hadde etablert et Helseatlas for dagkirurgi, slik vi noenlunde har fått på plass her hjemme, var svaret nei. Et dagkirurgisk helseatlas har nettopp som hensikt å kunne vise til geografisk spredning av ulike kirurgiske inngrep og om disse helsetjenestene ganger folket uavhengig av hvor man bor. Om det foreligger et overforbruk, et underforbruk eller en samsvarende forbruk av helsetjenester mellom ulike regioner.
Dagkirurgi på privathospitaler
- Det dagkirurgiske forløb i Aleris Danmark
Den neste sesjonen var viet til privat helse i Danmark. Daglig leder Lena Øgendahl, kvalitetschef Rikke Martinsen og oversygeplejerske Gitte Hygum ved Aleris Danmark orienterte om et privat market som utgjorde ca 1 % av det totale antallet behandlede pasienter på landsbasis. Dette utgjorde i 2024 ca 200 000 behandlede pasienter fordelt på 7 sykehus med 380 spesialister knyttet til seg. Av disse var 42 % offentlige pasienter, 36 % hadde en helseforsikring som finansierte behandlingen og 22 % betalte privat. Av de privatbetalende var hovedandelen pasienter som fikk en form for plastikkirurgisk behandling, men de opplevde også en økende trend i pasienter som etterspurte gynekologitjenester, mens pasienter henvist via offentlige midler hadde blitt mindre. Dette gjenspeiler nok trolig situasjonen også her hjemme.
Patienterne har ordet – Dét er kvalitet for os – Projekt- og analysekonsulent Kamille Rapin, projekt og analysekonsulent, Danske Patienter og ViBIS 2
Danske pasienter (DP) en paraplyorganisasjon for hovedparten av alle pasientforeninger i Danmark og teller omkring 900 000 medlemmer. De etablerte i 2011 et «Videncenter for Brugerinndragelse i Sundhetsvæsenet (Vibis)» og hadde som mål å samle inn og formidle kunnskap og fordeler og ulemper ved pasientbehandlingen i de enkelte behandlingsforløp. Hva vet man: Store variasjoner i hvor ofte sektorene undersøker pasientens oppfatning av kvalitet. Kvalitetsmål følger stort sett sundhetsstyrelsens strukturer, ikke pasientenes forløp.
Kamille Rapin vektla tre områder i behandlingsforløpet der kvalitetsmål kunne styrkes (se figur 1).
Dette er lett gjenkjennelige problemstillinger også her hjemme i en dagkirurgisk hverdag. Kanskje danskene har kommet lengre enn oss i dette
feltet, spesielt med tanke på å sikre en kunnskapsbasert forståelse av hva pasientene mener er kvalitet i helsevesenet.
Konklusjonen er et vellykket årsmøte 2025 i Billunds legoland med innslag fra hele Danmark og tilreisende fra UK og Norge. Neste år vil sannsynligvis konferansen avholdes i naturskjønne Koldingfjord, ved Koldingfjord Hotel et gammelt sanatorium nå omgjort til et flott konferansehotell. Vi sees kanskje der.
Figur 1:
HVA ER KVALITET I HELSEVESENET FOR PASIENTER?
1. Ved operasjoner:
• Å kunne gjenkjenne hvor dyktige helsepersonellet er/ikke er
• Å kunne forstå hva som sies
• Å få omsorg når redd
• At feil blir håndtert
2. Ved utsendelse:
• Livssituasjonen tas med i betraktning
• En livline og skriftlig informasjon
• Kunnskap om mulighetene etter utskrivning
• Utskrivelsen må ikke komme som en overraskelse
3. Når pasienten har kontakt med flere steder samtidig:
• Ansvar fra helsepersonell
• At de møter personell som har lest journalen
• Meningsfull rekkefølge av undersøkelser
• At jeg som pasient til slutt får den korrekte behandlingen
Referat fra Vintermøtet 10.–11. januar 2025:
Av Sonja Dahle Sykepleier ved Dagkirurgisk avdeling, Molde sjukehus sonjadahle@gmail.com
Tusen takk NORDAF, for reisestipend til vintermøtet på Fornebu 10.–11. januar. Sammen med tre fine kollegaer startet jeg reisen torsdag ettermiddag fra Molde. Vi fikk en god natts søvn i Oslo og var godt forberedt og opplagte for faglig påfyll. Det ble to flotte og innholdsrike dager på Quality Expo hotel, i fint vintervær.
Vintermøtet ble innledet med hyggelig velkomst av lederen i NORDAF, Mads Moxness, før vi gikk over til «den politiske formiddag». Det faglige programmet hadde god variasjon. Jeg har valgt å trekke frem tre av foredragene som spesielt fanget min interesse siden vi i Molde står foran en flytteprosess til nytt sykehusbygg – SNR Hjelset.
Nytt sykehus og viktige læringspunkt; mål, endringsmotstand og gevinstrealisering – Foredrag holdt av Kari Jøssang, Stavanger universitetssykehus.
Foredraget tok for seg utfordringene knyttet til planlegging og utvikling av nye sykehusbygg, som er komplekse og langsiktige prosjekter. En av hovedutfordringene er å sette sammen kompetanseteam fra starten av, slik at prosjektene har riktig ekspertise og forblir tro mot målene gjennom hele prosessen. Siden slike prosjekter ofte strekker seg over lang tid, er det lett å miste av syne det opprinnelige målet. Målene må være klare og konkrete.Det ble understreket at helsevesenet står overfor demografiske endringer, med en økende andel eldre i befolkningen, men uten tilsvarende økning i bemanningen. Det er i tillegg manglende forståelse av ansattes behov ( kontorplass, garderobe etc.). For å beholde ansatte
er det nødvendig å forbedre arbeidsflyt og arbeidsforhold.
Målet med planleggingen er å gi en klar retning for utviklingen av nye løsninger innenfor en relevant kontekst. Videre må det sikres tilstrekkelig handlingsrom for videre utvikling og tilpasning av sykehusene. Prosjektene har en lang tidshorisont, og god ledelse i overgangsfasene er avgjørende. Lederne som har vært involvert i prosjektet, må inkluderes i beslutningsprosessene for å opprettholde eierskap og engasjement. Endringsmotstand er en kjent utfordring, og for å håndtere dette må de involverte føle seg hørt og ha en tydelig rolle i prosessen.
For å sikre at det nye sykehuset blir både funksjonelt, fleksibelt og fremtidsrettet, må det være tett samarbeid mellom ulike faggrupper.
Et viktig tema i foredraget var at organisasjonen må være en god behovsbestiller til arkitektene. Dette betyr at sykehuset må ha en tydelig bestiller kompetanse og formidle hvilke behov bygget skal dekke. Dersom helsepersonell, ITavdeling og driftspersonale ikke er involvert tidlig nok, kan resultatet bli et bygg som ikke er optimalt tilpasset driften.
Samhandling mellom bygg, IKT og organisasjon
For å sikre et helhetlig og fremtidsrettet sykehus må det være god samhandling mellom:
• Bygg: Utformingen må være kompakt, robust og fleksibelt for å imøtekomme fremtidige behov, og kunne tilpasses nye behandlingsmetoder og teknologiske løsninger i fremtiden.
• Organisasjon: De ansatte må kunne arbeide effektivt i de nye lokalene, og strukturer må støtte pasientsikkerhet og arbeidsflyt.
• Prosjektledelsen må sikre at alle fagmiljøer er involvert i beslutningene, slik at ingen viktige behov overses. Overgangen fra prosjektfase til drift må også håndteres godt, slik at ledere og ansatte som har vært involvert i prosjektet føler eierskap til det ferdige sykehuset.
• IKT: Digitale systemer må være sømløst integrert i bygget. Teknologi som pasientjournaler, operasjonsplanlegging og logistikk må fungere effektivt fra dag én.
Fremtidens operasjonsplanlegging (DeepInsight)
– Foredrag av Line Langeland og Ivar Hukkelberg, DeepInsight.
Foredraget tok for seg hvordan sykehusdrift kan bli mer effektiv gjennom bedre planlegging og samarbeid mellom ulike faggrupper. Et sentralt tema var operasjonsprogrammet, som ofte er en flaskehals i sykehusdriften. Operasjonssjonsvirksomhet er en av de mest komplekse, kostbare og ressurs
krevende aktivitetene på et sykehus. Mellom 40–60 % av sykehusenes inntekter kommer fra drift av operasjoner, noe som understreker hvor sentralt dette er for økonomi og pasientbehandling. For å optimalisere bruken av operasjonssaler og personellressurser er det avgjørende at alle involverte kjenner hverandres oppgaver og samhandler bedre. Dette bidrar til økt pasientflyt, mindre ventetid og bedre arbeidsforhold for de ansatte.
En av de største utfordringene i sykehusdrift er å sikre riktig bemanning og planlegging av operasjoner basert på tilgjengelige ressurser. For å møte denne utfordringen ble det presentert en løsning, ved hjelp av AI-basert produksjonsplanlegging; DeepInsight. Dette selskapet bruker statistikk og matematikk til å kalkulere mest mulig effektivt operasjonsprogram. Systemet analyserer hvor mange ansatte som er på jobb en gitt dag og planlegger operasjonsprogrammet deretter. Ved å tilpasse planene dynamisk etter tilgjengelig personell kan sykehuset sikre en mer effektiv ressursutnyttelse og bedre arbeidsflyt. Presise pasientdata er en forutsetning for å unngå feil i planlegging og gjennomføring av operasjonsprogrammet.
Fordelene med AI-basert planlegging inkluderer:
• Bedre ressursutnyttelse: Operasjonsplanene tilpasses etter faktisk tilgjengelig personell, noe som reduserer flaskehalser og unødvendig ventetid.
• Økt fleksibilitet: Systemet kan raskt tilpasse seg endringer, som sykdom blant ansatte eller akutte operasjoner.
• Forbedret samarbeid: Når alle kjenner sine oppgaver og hvordan de passer inn i helheten, blir arbeidsflyten smidigere.
• Økt forutsigbarhet: AIverktøyet gir bedre innsikt i kapasitetsutnyttelse og bidrar til mer realistiske operasjonsplaner.
Videre ble det påpekt at implementering av slike systemer krever god
ledelse og forståelse for endringsprosesser. Selv om AIbaserte systemer kan effektivisere driften, må de ansatte føle seg trygge på den nye arbeidsmetodikken. Tett samarbeid mellom IT, helsepersonell og administrasjon er derfor avgjørende for en vellykket overgang.
Avslutningsvis ble det understreket at sykehus som tar i bruk teknologi som Deepinsight representerer, kan oppnå bedre pasientflyt, mer effektiv ressursbruk og en bærekraftig drift
Hva skal til for å lykkes med ansvars- og oppgavefordeling ?
– Foredrag av Edith Roth Gjevjon, Universitetet i Tromsø
Foredraget tok for seg hvordan sykehus og helsepersonell kan arbeide mer effektivt ved å fordele oppgaver og ansvar tydelig.
En viktig del av dette arbeidet handler om å identifisere tidstyver, altså oppgaver eller rutiner som tar unødvendig lang tid eller kan effektiviseres.
For å sikre en strukturert oppgavefordeling må følgende punkter være tydelige:
• Hvem gjør hva, hvor og når? Planlegging og tydelig fordeling av oppgaver bidrar til bedre arbeidsflyt.
• Pasientsikkerhet som hovedfokus. Oppgavene må utføres på en måte som ivaretar pasientens trygghet.
• Samtidig utførelse av oppgaver. Flere oppgaver kan gjøres parallelt for å spare tid, for eksempel kan lokalbedøvelse settes i forkant av selve inngrepet. Dette forutsetter at alle kjenner prosedyrene godt.
• Delegere oppgaver riktig. En god ansvarsfordeling sparer tid og sørger for at helsepersonell kan bruke ressursene sine mer effektivt.
For å lykkes med en smidig oppgavefordeling er det avgjørende at informasjon om pasienten er oppdatert og lett tilgjengelig, samt at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver.
Klare retningslinjer for hvem som har ansvar og når er nødvendig for å unngå feil og misforståelser og sikre forsvarlighet og pasientsikkerhet
Todelt ansvar og helsepersonelloven
Helsepersonell må også være bevisst sitt todelte ansvar i henhold til helsepersonelloven. Dette innebærer at selv om oppgaver kan delegeres, kan ikke det juridiske ansvaret alltid overføres. Det er derfor viktig å ha dette i bakhodet ved fordeling av oppgaver. Til slutt ble det snakket om hvordan bedre ansvarsfordeling kan bidra til kortere ventetid for pasientene Ved å strukturere oppgavene bedre og unngå forsinkelser, kan helsevesenet sikre forutsigbarhet og innføre et ventetidsløfte som gir pasientene mer trygghet.
Cecilies verden
Etter en dag med tett program, kunne forsamlingen sette seg godt til rette å lytte til «Cecilies verden»
Cecilie Skog, en fremdragende foredragsholder delte sine opplevelser fra noen av sine ekspedisjoner, og ble for meg fredagens høydepunkt.
Det ble et gripende foredrag, som handlet om å våge å ta tak i drømmene sine, og gjøre de til en realitet. Jeg har aldri sittet i en såpass stor forsamling og det har vært så stille. Vi som hørte på ble grepet av hennes personlige historie.
Jeg ser virkelig frem til neste gang jeg får mulighet til delta på NORDAF sitt vintermøte. Det har gitt faglig påfyll og ny giv i mitt arbeid på Dagkirurgisk avdeling i Molde.
Dr Obeid opererer. Foto: Bjarte Askeland.
Med Norwac til Gaza
– Hvordan drive dagkirurgi i krig?
Hvorfor dagkirurgi?
Det er allment akseptert at dagkirurgi har mange fordeler. De opererende avdelingene kan planlegge virksomheten på dagtid, slipper å organisere overnatting for pasientene og kan disponere ressursene enklere. Pasientene foretrekker også dagkirurgi, ikke minst fordi de kan
Av Bjarte Askeland Anestesilege Styremedlem, NORDAF bas@bbb.no
tilbringe den postoperative fasen hjemme, med alle de bekvemmelighetene det innebærer og fordi moderne dagkirurgiske prinsipper gir lav komplikasjonsrate og god smertelindring. I de senere årene har man også operert en rekke akutte inngrep dagkirurgisk, fordi dette svært ofte kan plan
legges og opereres etter de samme prinsippene.
På oppdrag for Norwac
Men hvordan fungerer dette i Gaza, slik situasjonen har utviklet seg i tiden etter Hamasangrepet på Israel 7. oktober 2023 og det etterfølgende angrepet fra Israel?
Det var dette jeg skulle forsøke å finne ut, da jeg etter en viss betenkningstid, aksepterte et oppdrag i Gaza som anestesilege for Norwac (Norwegian Aid Committe), som en del av Team 11 siden krigen brøt ut.
Norwac ble stiftet i 1983 og fikk status som NGO (Non Government Organization) i 1994. Organisasjonen har hovedsakelig arbeidet i Midtøsten, i Syria, Libanon, på Vestbredden og i Gaza. De har et klart propalestinsk standpunkt, nyter stor respekt i de områdene de arbeider og har et godt samarbeid med israelske myndigheter.
Oppdraget mitt startet 18. februar og heldigvis var det oppnådd våpenhvile en måned tidligere, slik at den umiddelbare faren for å bli skadet eller drept på oppdrag var betydelig redusert. Jeg håpte derfor at de humanitære forholdene for befolkningen gradvis ville bli bedre og at vårt team kunne dele kunnskaper og bidra praktisk i operasjonsstuene på
European Gaza Hospital, EGH, i Khan Younis, syd i Gaza.
Reisen gikk med fly til Amman via Istanbul, deretter med buss gjennom Israel, til Kerem Shalom, grenseovergangen helt syd i Gaza og endelig med minibuss og bil gjennom sydlige Gaza. Det var surrealistisk å kjøre gjennom det postapokalyptiske landskapet, der forvridde ruiner, knuste biler og provisoriske telt dominerte. Og over alt var det mennesker som vinket og åpenbart satte pris på at vi kom. Den mentale støtten fra Vestlige hjelpeorganisasjoner bidro helt klart til å holde motet oppe hos lokalbefolkningen. Det varmet.
European Gaza Hospital
European Gaza Hospital er et moderne sykehus med et velfungerende Akuttmottak, Medisinsk og Kirurgisk avdeling, Operasjonsavdeling, Intensivavdeling, samt en Dagkirurgisk avdeling med to stuer, som vi fikk gleden av å arbeide i.
De har dessuten et effektivt laboratorium og en kompetent blodbank, som
virkelig har måttet yte maksimalt siden krigen brøt ut og er en forutsetning for at så mange pasienter overlever krigsskadene. Sykehuset har avansert kompetanse og driver ordinært både invasiv kardiologi, hjertekirurgi og nevrokirurgi, men slik situasjonen hadde vært de siste 16 månedene, med et stadig økende antall bombede sykehus, var tilstrømmingen av pasienter til EGH svært høy, personellet overarbeidet og muligheten til å gjøre elektiv kirurgi svært begrenset.
Da vi ankom sykehuset, var situasjonen relativt fredelig og ordinær kirurgi hadde gradvis startet opp igjen. Noe var elektivt, spesielt barnekirurgi, som hadde måttet vente under krigen og igjen kunne utføres. Det kom dessuten mange traumer, fra bilulykker på provisoriske veier preget av bombekrater, eseltransport og et yrende folkeliv og fra fall i «hjemmet», det vil si provisoriske telt med jordgulv og dårlig belysning.
For nesten ingen i Gaza har et hus å bo i, nær alle bor i provisoriske telt, der det er svært dårlige sanitære forhold, ikke varmt vann og ingen isolasjon eller oppvarming. Kulde, fuktighet og vind førte derfor til at mange spedbarn frøs
i hjel den første tiden vi var der. Heldigvis ble det gradvis varmere og tørrere, slik at forholdene ble noe lettere.
Og nesten daglig kom inn pasienter med skuddskader og svært stygge skader etter udetonerte bomber som lå under ruinene og gikk av når det ble gjort forsøk på gjenoppbygging. Våpenhvilen var derfor høyst relativ, selv om den ikke var til å sammenligne med situasjonen da de israelske angrepene pågikk for fullt og krigsskadene strømmet inn, dag og natt. Det lå dessuten fremdeles mange pasienter med sequelae etter krigsskader, sårinfeksjoner, brudd som ikke var tilhelet og pasienter med lammelser og bevissthetsforstyrrelser etter rygg, nakke og hodeskader.
Kombinasjonen av et overfylt sykehus med få ledige sengeplasser og dårlige hjemmeforhold, gjorde det vanskelig å vurdere hva som var best for pasientene; å reise hjem tidlig eller å bli på et overfylt sykehus. Men siden stadig flere pasienter kom inn og mange ikke kunne utskrives på grunn av svært alvorlige sequelae, måtte mange pasienter sendes hjem tidlig. Det var derfor viktig at så mange som mulig kunne behandles dagkirurgisk, noe vårt team forsøkte å bidra til.
Akuttmottaket i natten. Foto: Bjarte Askeland.
Dagkirurgiske prinsipper
Det er flere forhold som er viktige når pasienter skal utskrives samme dag eller etter få dager.
• Anestesiteknikk og smertelindring: Bruk av kortvirkende narkosemedikamenter, larynxmaske og spontanventilasjon, samt begrenset bruk av opioider, reduserer postoperativ forvirring og liggetid, men krever adekvate teknikker for postoperativ smertelindring. Sykehuset har en Smerteklinikk, med farmasøyt, anestesileger og fysioterapeuter, som er finansiert av Norwac og samarbeider med Ministry of Health i Gaza for å lage gode og trygge retningslinjer for smertebehandling. Det fokuseres på bruk av nonopioide analgetika, med Paracetamol og NSAIDS som hovedmedikamenter, men også aktiv bruk av fysioterapi og for enkelte pasienter, avansert medikamentell behandling av fantomsmerter etter amputasjoner eller andre kroniske smerter.
• Kirurgisk teknikk: Det bør tilstrebes å bruke enklest mulige prosedyrer som gir rask tilheling og lavere
infeksjonsfare. Noen ganger går dette på bekostning av den ideelle prosedyren og innebærer at man noen ganger må ofre mobilitet og gjennomføre avstiving eller amputasjon i stedet for langvarig or risikofylt, rekonstruktiv kirurgi.
• Poliklinisk oppfølging: Flere av pasientene kom til poliklinisk vurdering, sårbehandling eller kirurgi. Vårt team bidro ved å bemanne en stue ved Dagkirurgisk avdeling, der vi kunne gjennomføre sårskift i narkose (DUGA) og gjøre enklere kirurgi som ikke krevde bruk av sentraloperasjonsavdelingen og dermed sparte ressurser. Anestesiteknikken var litt primitiv, vi brukte Midazolam, Ketamin og Propofol, spontanventilasjon og enkel postoperativ overvåkning assistert av pasientens familie. Dette oppfattet vi som trygt og formålstjenelig, slik situasjonen på sykehuset var.
Helvete bryter løs
To uker etter at vi ankom EGH begynte situasjonen på sykehuset gradvis å forverres. Forhandlingene mellom Hamas og Israel gikk ikke som ønsket
og 2. mars innførte Israel total blokade av alle forsyninger inn i Gaza. Dette omfattet mat, drikke, medikamenter og medisinsk utstyr. Vi hadde et lager av utstyr og medikamenter på sykehuset og markedet hadde fremdeles mat å selge, til overkommelige priser, men det ble snart klart at det ikke ville ta lang tid før sykehuset ville få alvorlige problem med å gi pasientene adekvat behandling og at matmangel og sult ville kunne oppstå dersom blokaden varte lenge.
De neste to ukene ble forhandlingsklimaet mellom partene ytterligere forverret og vi hørte stadig hyppigere skuddvekslinger og drønn fra bomber fra grenseområdene. I tillegg økte dronetrafikken i luften betydelig, lyden gjorde det nesten umulig å konsentrere seg på dagtid og svært vanskelig å sove om natten.
Så, natt til 18. mars ble vi vekket av intense luftangrep, med jagerfly, raketter og bomber. Israel hadde startet et intenst bombardement over hele Gaza og det første døgnet ble over 400 mennesker, mange av dem barn, drept i angrepene. Sykehusene ble oversvømmet av pasienter og EGH fikk inn svært mange, 68 døde det første døgnet, 18 kritisk skadde trengte innleggelse på intensiv og et stort antall trengte kirurgiske inngrep.
Situasjonen forverret seg raskt og personalet var preget av fortvilelse og redsel for eget og sine familie
Bombeskade. Foto: Bjarte Askeland.
Lekte i ruinene. Foto: Bjarte Askeland.
medlemmers liv. Det var svært tungt for oss å merke hvor traumatisert våre kolleger ble og om mulig enda viktigere å være til støtte og hjelp der vi kunne. Også for oss var sikkerheten truet, så vi ble evakuert til et auditorium i sykehuset med tykkere vegger. Vi følte oss likevel rimelig trygge og fortsatte arbeidet med å bistå kollegene i arbeidet. Den elektive kirurgien ble igjen satt på vent og sykehuset stadig mer overfylt. Midt i situasjonen var det fremdeles viktig å holde på prinsippene om best mulig behandling av pasientene, slik at de raskest mulig kunne utskrives og gi plass til nye. Vår dagkirurgiske erfaring kom derfor stadig til nytte.
Tiden etter hjemkomst
Etter at krigen brøt ut igjen kunne ikke vårt team reise hjem. Sikkerheten var ikke ivaretatt og Israel tillot ikke bevegelser i grenseområdene. Først en uke etter planlagt hjemreise kunne vi
endelig sette kursen hjemover, til en trygg tilværelse preget av overflod, i stor kontrast til kollegene vi forlot i Gaza.
Det var med blandede følelser vi hørte rapportene fra team 12, som overtok etter oss og fortalte om svært vanskelige forhold for sivilbefolkningen, et stort antall døde og hardt skadde pasienter, mange av dem små barn, økende mangel på medisinsk utstyr og nå den siste tiden, hungersnød! Et stort antall barn har allerede sultet i hjel og en fersk FNrapport advarer om at 500 000 palestinere kan risikere å sulte i hjel dersom ikke tillatelse til at mat og drikke kommer inn i Gaza gis umiddelbart.
Epilog
Om kvelden 13. mai, da jeg var i ferd med å fullføre denne artikkelen, kom det brått opprørende nyheter fra Gaza. Sykehuset vårt var bombet, hadde fått store skader og flere kolleger var drept
eller såret! Jeg lykkes å få kontakt med noen av dem, men ikke alle. Dette viser hvilken usikkerhet og frykt sivilbefolkningen i Gaza lever under i denne vanskelige tiden og gjorde meg trist og oppgitt.
Oppdraget i Gaza har uten tvil vært det mest belastende og tyngste i min karriere. Samtidig har det vært svært givende. Følelsen av takknemlighet fra kollegene på sykehuset, muligheten for å kunne bidra, om enn bare i liten grad, har vært svært meningsfull. Samtidig sitter jeg igjen med en sorg over å ha sett så mange barn bli kritisk skadet og drept i en krig som for lengst burde vært avsluttet. Det er mitt inderlige håp at forhandlingene som nå er i gang vil føre til en snarlig våpenhvile og en framtidig, endelig fred for den hardt prøvede befolkningen i Gaza.
REISESTIPEND fra Norsk Dagkirurgisk Forening
Trenger du inspirasjon i ditt dagkirurgiske arbeid?
Da har du muligheten for å søke støtte til kurs, seminar, en studietur eller annet kreativt formål som kan bidra til å gi deg ny «input» og kunnskap innen feltet dagkirurgi.
Nasjonale kongresser, hospiteringer og lignende, honoreres med kr. 5.000, og internasjonale kongresser/ verdenskongressen, honoreres med kr. 7.500,. Vi ønsker å dele ut 5 stipender hvert halvår! Det vil være en dynamisk prosess, så antallet kan variere fra år til år, avhengig av overskuddet i foreningen.
Søknadsfristene er 15. april og 15. september.
Skjema for søknad til «Reisestipend fra NORDAF» laster du ned fra våre hjemmesider. Vi ønsker en begrunnet søknad, hvor du forteller oss hvorfor akkurat du bør reise på kurs/konferanse.
Husk å skrive:
• Hvilket sykehus du jobber på.
• Epostadresse, privatadresse og telefonnummer.
Alle søknader sendes til styret i NORDAF ved styremedlem Anne Bergtun på epost: ann.bergtun@siv.no Alle stipender er personlige og kan ikke overføres til andre.
Viktig: Du må skrive et innlegg til «Dagkirurgen – Tidsskrift for Norsk Dagkirurgisk Forening» etter at reise og kongress er gjennomført.
Mariann Aaland
Avdelingsleder, Dagkirurgisk avdeling, Ahus
SMÅPRAT PÅ DAGKIRURGEN
I denne spalten møter vi folka på dagkirurgen, fra leger til sykepleiere, fra sekretæren til de på renhold. De har alle felles mål – men ulike arbeidsoppgaver og ulik bakgrunn. Her blir vi bedre kjent med noen av dem.
Hvordan havnet du her?
– Det startet tilfeldig med behov for dagtidstilling for mange år siden. Da var jeg intensivsykepleier på pre/postop, jeg syns det var veldig spennende å være med å utvikle noe nytt, som dagkirurgi var på den tiden, så jeg ble seksjonsleder og deretter avdelingsleder i det som etter hvert ble Norges største dagkirurgiske senter, med 8 operasjonsstuer pluss tannbehandling i narkose på Ahus, Lørenskog og 4 operasjonsstuer på Ski.
Ukas høydepunkt eller utfordring?
– Ukas utfordring er nesten alltid å ha kapasitet nok til pasientene våre. Vi opererer bl.a alle Ahus sine pasientene med brystkreft, uansett ASA her på DKA, og akkurat nå er det svært mange som trenger oss, og da må vi dessverre prioritere bort noen andre som det ikke haster like mye med. Ukas høydepunkt var tirsdagen der ledergruppen i DKA hadde noen timer ledersamling der sykefraværsoppfølging og
utvikling av ledergruppen var tema. Lærerikt, med gode foredragsholdere og god stemning i fin flokk.
Hvilken historisk person skulle du gjerne ha møtt?
Å, det er mange flotte mennesker som har hatt mye klokt for seg, vanskelig. Leonardo da Vinci, kanskje? Eller Camilla Collet?
Nevn en ting som ingen vet om deg?
–Hmm... som nokså ekstrovert person vet vel noen det meste om meg –kommer ikke på noen verdens ting akkurat nå i farta.
Hva er det beste med jobben din? – Det beste med jobben min er at jeg er så trygg på at pasientene våre får veldig god behandling på alle måter av en flott, kompetent flokk her på DKA. I tillegg til det har jeg en jobb der alle dager er ulike og jeg får være med å bidra på svært mange arenaer, aldri en kjedelig dag!
Nytt sykehus og dagkirugi i Møre og Romsdal
Av Solbjørg Skiri LIS i Fødselshjelp og Kvinnesykdommer i SNR solskiri@gmail.com
Det nye akuttsykehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) åpnet dørene den 23. april og erstattet med det gamle Molde sykehus og Kristiansund sykehus.
Den nye dagkirurgiske avdelingen ligger i samme etasje som sentraloperasjon, intensivavdeling og postoperativ overvåkningsenhet. SNR dagkirurgi behandler pasienter innen plastikkirurgi, urologi, gastrokirurgi, gynekologi, ortopedi, tann/kjeve, ØNH, øye og generell kirurgi. Pasienter som trenger infusjoner, røntgenundersøkelser og andre behandlinger som krever narkose, kan ivaretas på dagkirurgisk avdeling. Sjukehuset har en satellittavdeling ved gamle Kristiansund sykehus, her foregår dagkirurgi innen ortopedi, gynekologi og ØNH.
Det arbeider fast 10 sykepleiere i seksjonen ved SNR, samt 3 spesialsykepleiere. Sykepleierstudenter
fra Høgskolen i Molde deltar i form av praksis og annen undervisning. Avdelingen tar del i det landsomfattende pasientsikkerhetsarbeidet «I trygge hender 24/7» og benytter sjekkliste for trygg kirurgi herfra.
Det er per i dag 10 overvåkningssenger i avdelingen fordelt på flere rom og eget skjermet området for barn med pårørende. Det er i tillegg til dette to større saler som rommer 10 senger per sal. Toyota og Bavaria har sponset avdelingen med to elektriske lekebiler som barn kan kjøre til operasjonsstuen. Egne skjermede undersøkelsesrom benyttes til samtale mellom pasient og lege der det er behov før og etter operasjon. Disse rommene kan også
benyttes til påtegning og markering på hud før operasjonsstart.
Dagkirurgisk avdeling SNR skal være i full drift fra juni 2025. Ansatte gleder seg til å arbeide i nye tilrettelagte lokaler og håper pasientene får en god opplevelse ved det nye sjukehuset Nordmøre og Romsdal.
Gynekologisk avdeling har dagkirurgi to dager i uken ved SNR, hvor vi utfører både vaginale og laparoskopiske inngrep. Vaginalplastikker, hysterososkopier, koniseringer og operasjoner på adnex per skopi for å nevne noen. Vi er fem leger i spesialisering som rullerer i fast rotasjon på dagkirurgen. Størst læringsgevinst oppnås dersom LIS får følge pasienten hele veien fra poliklinikken til operasjonsstuen. Vi arbeider i et lite miljø, der alle kjenner alle, det gir trygghet og rom for læring.
Sengesal. Foto: Solbjørg Skiri. Enerom for barn. Foto: Solbjørg Skiri.
Postoperativ seksjon, Oslo universitetssykehus Aker
Tlf. 919 19 812 uxmier@oushf.no
STYREMEDLEM
Stein Roald Bolle
Avdelingsoverlege Anestesi og operasjonsavdelingen Universitetssykehuset NordNorge
Tlf. 924 68 438 stein.roald.bolle@unn.no
0-5 år
• Vindtett
• Vannavvisende
• Fôret
Varm - Tørr - Trygg
• Bæremeis
• Bæresele
• Sykkelvogn
• Vogn
• Pulk
• Slede
THE CARMYNE BLUE LINE
Indication: this medicinal product is for diagnostic use only. Carmyne is indicated in adults for the intra-operative detection of suspected ureteral injuries during abdominal and pelvic surgery.
Reseptgruppe C. Indikasjoner: Kun til bruk ved diagnostiske formål. Indisert hos voksne til intraoperativ påvisning av mistenkte ureterskader under abdominal kirurgi og bekkenkirurgi. Dosering: Anbefalt startdose er 1 ampulle på 5 ml ved langsom i.v. injeksjon. En andre ampulle kan injiseres 20 til 30 minutter etter den første injeksjonen, om nødvendig. Se SPC for spesielle pasientgrupper og administrasjonsmåte. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Kan forårsake en forbigående økning av blodtrykket og refleksbradykardi, spesielt hos pasienter under generell anestesi eller under spinalanestesi. Sjeldne idiosynkratiske reaksjoner med bradykardi og hypotensjon er også rapportert. Det er derfor nødvendig å overvåke hjertefrekvens og blodtrykk under og noen minutter etter injeksjonen. I.v. injeksjon bør stoppes ved følgende symptomer: bradykardi, takykardi, hypotensjon, hypertensjon, utslett eller erytem, luftveissymptomer som dyspné eller bronkospasme. Har ikke blitt studert hos pasienter med GFR <30 ml/min, og bør derfor ikke brukes hos disse. Kan forstyrre puls eller cerebrale oksymetrimålinger. Bør brukes med forsiktighet ved: høyt blodtrykk, lav hjertefrekvens, hjerte- og ledningsforstyrrelser, samtidig bruk av legemidler som induserer bradykardi eller påvirker blodtrykket eller produksjonen av nitrogenoksid, koronare lidelser på grunn av dets perifere vasokonstriktoreffekt. Bruk bør unngås hos pasienter med: hemodynamisk ustabilitet, ukontrollert hjertesvikt, allergiske reaksjoner i anamnesen. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data. Anbefales ikke under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for diende barn kan ikke utelukkes. Nytte-/risikovurdering må foretas. Bivirkninger: Svært vanlig: Bradykardi, hypertensjon (forbigående). Svært sjeldne: Anafylaktoide reaksjoner, AV-blokk, bronkial hyperreaktivitet, dyspné, hypotensjon, misfarging av hud, utslett og erytem, takykardi. Overdosering/ Forgiftning: En overdose kan indusere en hypertensiv krise og alvorlig bradykardi. Ved overdosering kan det vurderes behandling med en perifer vasodilator.
For mer informasjon, se Felleskatalogteksten eller preparatomtalen (SPC)Innehaver av markedsføringstillatelsen: SERB S.A., Belgia. Kontaktinformasjon: Telefon: 003227920500. E-post: safety@serb.eu. Basert på SPC godkjent av DMP/EMA: 19.06.2024. Pakninger og priser per 17.07.2024: Ampulle 10 × 5 ml. 4713,00 kr. (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: Ingen refusjon. Utarbeidet 07/2024
