Page 1


Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad

VI I VERDEN 7 ELEVBOK Bokmål

ViIVerden-7-s1-81.indd 1

14.07.2009 12:40:28


ViIVerden-7-s1-81.indd 2

6

Koranen

12

Lover og regler

16

Islam i Norge og i verden

Jødedom

21

Hellige tekster

24

Lover og regler

26

Jødedom i Norge og i verden

32

Oppgaver

Buddhisme

34

De tre juvelene

36

Leveregler og hellige tekster

40

Buddhismen i Norge og i verden Hinduisme

46 48

Livets regler: gjenfødelse og frelse

52

Høytider

57

Hinduismen i Norge og i verden

62

Oppgaver

64

Filosofi og etikk

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn 2

Islam

Kjønn og IKT

84

Like og ulike

92

IKT skaper muligheter

97 100

IKT og etikk Oppgaver

Hellige tekster Verdispørsmål

102

Hvem eier jorda?

105 110

Språk og kulturer kan dø ut Oppgaver

Kalendere og tidsregning Etisk tenking

112

Hva bestemmer handlingene våre?

Livssyn

69

Humanisme

116

Aristoteles

73

Livssynshumanismen i Norge og i verden

121

Hva er et forbilde?

80

Oppgaver

124

Oppgaver

14.07.2009 12:40:32


Kristendom

Det gamle og Det nye testamente

128

David og Salomo

134

Profeten Jesaja

137 144

Paulus Oppgaver Kirkehistorie

146

Opprør mot kirken i seinmiddelalderen

154

Samisk religion

160 162

Overgangen til kristendommen Oppgaver

Kristen tro og etikk

164

Kristen tro

173

Kristen etikk

176 182

Etiske problemer Oppgaver

Høytider og ulike menigheter

184

Kristne høytider

190

Menigheter i lokalmiljøet

196

Oppgaver

198

Ordforklaringer

3 ViIVerden-7-s1-81.indd 3

14.07.2009 12:40:43


Sykehus er en typisk kvinnearbeidsplass hvor lønna er lav. Renhold er både viktig og slitsomt. Hvorfor er det så dårlig betalt?

ViIVerden-7-s82-125.indd 87

87 14.07.2009 12:54:19


Seksualitet og etikk

Mennesker blir tiltrukket av hverandre.

Det fins regler som sier hvordan vi skal leve sammen.

Seksualitet kan være vanskelig å snakke om.

Mennesker føler seg seksuelt tiltrukket av hverandre. Slik tiltrekning kan føre til sex. Sex knytter to mennesker sammen på en spesiell måte. Det gir stor glede, men fordi det er så mange følelser, kan sex også skape vanskeligheter. Vi kan bli usikre og sjalu. Alle samfunn har regler om seksuelle handlinger. Det vanligste er å knytte sex til ekteskapet. Ofte blir dette forklart ut fra religionen. For eksempel sier mange at Gud vil at menneskene skal gifte seg. Andre sier at det er best for barna at foreldrene lever sammen. Mange av reglene rundt seksualitet gjør det lettere for mennesker å leve godt sammen. Men noen ganger gjør reglene det vanskeligere. Seksualiteten vår er med på å si noe om hvem vi er. Den er knyttet til sterke følelser og kan være vanskelig å snakke om. På dette området er vi spesielt sårbare. Vi kan lett føle at vi er helt alene med tankene våre. Vi vil ikke at andre skal vite hvor usikre vi er.

88 ViIVerden-7-s82-125.indd 88

14.07.2009 12:54:23


Vi er forskjellige De fleste blir tiltrukket av én av motsatt kjønn. Det er å være heterofil. Noen blir tiltrukket av én av samme kjønn. Det er å være homofil. Andre blir tiltrukket av begge kjønn. Det er å være bifil.

Vi kan være heterofile, homofile eller bifile.

Heterofil, homofil og bifil er ord som kommer fra greske ord. Fil betyr elske. Hetero betyr ulik. En heterofil elsker en som er ulik seg selv. Homo betyr lik. En homofil elsker en som er lik seg selv. Bi betyr to. En bifil kan elske både en som er lik, og en som er ulik.

Hetero betyr ulik, homo betyr lik, og bi betyr to.

Homofile kvinner kaller seg lesbiske eller lesber. Det ordet stammer fra den greske øya Lesbos, hvor det bodde kvinner som elsket hverandre. Homofile menn kaller seg homser. I dagligtale blir heterofile ofte kalt streite, mens homofile og bifile blir kalt skeive.

Homofile kaller seg homser og lesber.

Norge var det andre landet i verden hvor homofile fikk rett til å inngå partnerskap. Det skjedde i 1993. Nå er partnerskap innført i rundt 30 land. 89 ViIVerden-7-s82-125.indd 89

14.07.2009 12:54:37


Respektere andres seksualitet

Vi må behandle andre med respekt.

Vi må ikke bare tenke på egne følelser.

Vi skal ikke bare tenke gjennom hvordan vi selv vil leve. Vi må også tenke over hvordan vi behandler andre. Vi viser respekt for andre når vi ikke snakker nedsettende om deres seksualitet. Vi viser også respekt når vi lar være å snakke om private ting vi vet om andre. Det er å vise respekt å ikke forteller videre ting andre har sagt til oss i fortrolige situasjoner. Å la være å bruke seksualiserte ord som skjellsord, som for eksempel hore og homo, er å vise respekt både for seksualitet og for enkeltmennesker. Når vi er forelsket, ønsker vi at den vi er forelsket i, føler og vil det samme som oss selv. Det er lett å bli så opptatt av egne følelser at vi ikke legger merke til at den andre vil noe annet. Kanskje hun ikke er like forelsket som meg? Kanskje han ikke liker å kysse og kline? Vi må forsøke å forstå hva den andre vil. På den måten kan vi unngå å såre den andre.

Visste du at ... Fram til 1972 var det i Norge forbudt for menn å ha sex med menn. Mange steder i verden blir homofile fortsatt forfulgt og straffet.

90 ViIVerden-7-s82-125.indd 90

14.07.2009 12:54:49


Fortelling To mammaer Silje liker seg ikke. De snakker om måter mennesker lever sammen i familier på. Elevene har brainstorming. Ellen, læreren, skriver på tavla. Der står det «kjernefamilie», «storfamilie», «aleneforeldre» og «å bo to steder». Dette er ikke Siljes yndlingstema. Alltid må hun forklare. Alltid er det noen som flirer. Greit at folk synes det er rart at hun har to mødre. Det er jo ikke så veldig vanlig. Men for henne er det vanlig. Hun har alltid levd slik. Hun er selvsagt glad i foreldrene sine.

Etter som hun har blitt større, har hun også blitt veldig stolt av dem. De er modige. De er ikke sinte på dumme folk sånn som Silje er. «Folk må få venne seg til det som er annerledes,» sier mamma Ragnhild. Silje synes det er rart med barn som flytter fram og tilbake hver uke. Eller barn som lever sammen med besteforeldrene sine. Men hun flirer ikke for det! Hun syns ikke synd på dem fordi de er annerledes.

91 91 ViIVerden-7-s82-125.indd 91

14.07.2009 12:54:49


IKT skaper muligheter IKT har skapt nye måter å arbeide på. Med datamaskiner, internett og mobiltelefoner kan vi arbeide med tekst, finne informasjon og kommunisere med hverandre raskere og bedre enn tidligere. IKT gjør det letter å ha kontakt og å uttrykke meninger. Men IKT har også skapt nye former for kriminalitet og nye etiske utfordringer.

IKT har blitt en viktig del av hverdagen til mange unge.

Datamaskiner, mobiltelefoner og internett

IKT gjør det mulig å lagre og dele informasjon.

De siste 20 årene har det vært store forandringer i hvordan vi skriver, finner informasjon og kommuniserer med hverandre. Vi har fått datamaskiner, internett og mobiltelefoner. Dette blir kalt IKT. IKT er en forkortelse for informasjonsog kommunikasjonsteknologi. Alle som har en datamaskin og tilknytning til internett, kan hente og legge ut informasjon og kommunisere med folk over hele verden.

92 ViIVerden-7-s82-125.indd 92

14.07.2009 12:54:49


Med IKT er det lettere å skrive en tekst fordi skriveprogrammer hjelper oss med å skrive bedre. Internett gjør det lett å finne kunnskap. På nettet kan vi også kjøpe og selge ting, sjekke nyheter og laste ned musikk og filmer. Vi kan arbeide sammen og sende resultater, ideer og tekster til hverandre. Det er lett å finne adresser og telefonnumre, bestille billetter, betale regninger og søke jobb. Vi kan sende e-post til hverandre og legge ved bilder og musikk. Vi kan blogge, chatte og sende opptak av oss selv. Det er morsomt og spennende med spill på pc, alene eller sammen med andre. IKT er også viktig for samfunnet. Myndighetene kan ha kontakt med oss på en helt annen måte enn tidligere. Offentlig informasjon er lett å få tak i for alle på nettet. Det er lett å finne fram til personer, kontorer og tekster på egen hånd. Det er mulig å ta kontakt med en politiker eller andre personer med makt. På denne måten blir demokratiet utvidet. Men IKT kan også virke udemokratisk. Alle har ikke mulighet, eller kan ikke, bruke internett. Mengden informasjon kan også være så stor at det kan være vanskelig for den enkelte å finne fram. Det kan være vanskelig å hindre at det ligger mye informasjon om en selv på nettet.

IKT gjør mange ting lettere og bedre.

Det blir bedre kontakt mellom myndighetene og innbyggerne.

IKT kan være med å gi alle muligheter til utdanning og arbeid.

93 ViIVerden-7-s82-125.indd 93

14.07.2009 12:54:58


IKT gir mange nye muligheter.

Det er lettere å uttrykke meningene sine.

IKT har økt sikkerheten på fly og annen transport. Teknologien har gjort det lettere å varsle om jordskjelv og andre naturkatastrofer. Utdanning på nettet skaper muligheter for dem som ikke kan dra dit det er skoler og universiteter. Blinde og døve har fått nye hjelpemidler. Skrift på skjerm kan bli lest opp automatisk eller oversatt til blindeskrift. Døve kan lettere lese det de ikke kan høre når de kommuniserer med andre. Teknologien har gjort at flere kan uttrykke meningene sine og lett komme i kontakt med hverandre. Vi kan fortelle andre hvordan vi har det, og hva vi trenger. Dette er særlig viktig for mennesker som er undertrykket. Det er ikke lenger så lett å begrense hva de får lese, og hvem de får snakke med. Mange diktaturer vil prøve å bestemme over innbyggerne sin bruk av IKT. De er redde for at kunnskap og fellesskap skal føre til opposisjon.

I utviklingsland er internettkafeer spesielt viktige. De gir fattige mennesker mulighet til å få og dele informasjon med andre.

94 ViIVerden-7-s82-125.indd 94

14.07.2009 12:55:04


Visste du at ... Wikipedia er et leksikon som blir skrevet av folk flest. Her kan alle legge ut sine kunnskaper som andre kan bygge videre på. Folk fra forskjellige steder skriver artikler sammen.

Utfordringer Alle disse mulighetene kan også skape vanskeligheter og farlige situasjoner. Noen av disse tenker vi ofte ikke på på forhånd. Fordi det er så lett å kommunisere, kan vi lett fortelle ting om oss selv som vi egentlig ikke vil at mange skal vite om. Eller vi kan si ting som vi syns er dumt etterpå. Vi kan legge ut bilder og angre på det seinere. Vi kan også si ting om andre som vi angrer på etterpå. Problemet er at når det først er ute på nettet, kan det være veldig vanskelig å få det bort igjen.

IKT kan også føre til problemer.

Vi kan også gjøre umoralske ting som å legge ut bilder av andre. Eller vi kan fortelle ting om andre som ikke er sant. Det kan få store konsekvenser for dem.

Vi kan gjøre umoralske ting.

Internett kan bli brukt til kriminalitet. Vi kan stjele fra kunstnere gjennom for eksempel å laste ned musikk ulovlig. Vi kan bruke tekster og bilder vi finner på nettet og si at det er vi som har lagd dem. Pedofile kan få kontakt med barn som de kan narre til et møte. Pedofile er voksne som vil ha sex med barn. Det er også hackere som bryter seg inn i andres datamaskiner og henter informasjon eller ødelegger det som er der.

Vi kan drive med kriminalitet.

95 ViIVerden-7-s82-125.indd 95

14.07.2009 12:55:16


Det kan være vanskelig å vite hva som er sant.

96 ViIVerden-7-s82-125.indd 96

Det kan være vanskelig å vite om alle de opplysningene vi finner på nettet, er riktige. Hvordan kan vi vite at akkurat denne artikkelen sier noe som er sant eller viktig? Hvordan kan vi stole på at det en person vi ikke vet noe om, sier noe som er riktig? Vi må tenke selv og være kritiske til det vi finner på nettet.

IKT kan bli brukt til kriminalitet. Her har politiet beslaglagt datamaskiner som har vært brukt til nedlasting av barnepornografi.

14.07.2009 12:55:16


IKT og etikk Fordi IKT kan føre til vanskeligheter, fins det regler og råd for hvordan vi bør bruke teknologien. Disse hjelper oss med både å beskytte oss selv og å behandle andre på en god måte.

Vi må være varsomme Redd Barna har lagd regler for hva vi bør gjøre når vi er på nettet. 1

Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på.

2

Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger.

3

Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på nettet, det er lett å lyve.

4

Vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv, og pass på hvem du sender bilder til.

5

Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN-adresse.

6

Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet. Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til.

7

Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN-adressen din til noen på nettet som du ikke kjenner godt fra før.

8

Avslutt samtalen hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på nettet. Blokker kontakter fra MSNadressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn.

9

Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet på deres tipsside på nettet.

Det er regler for hvordan vi bør oppføre oss på nettet.

10 Hvis du skal møte en person du har blitt kjent med på internett, ta med en voksen du stoler på. 97 ViIVerden-7-s82-125.indd 97

14.07.2009 12:55:21


Reglene hjelper oss med å bruke IKT på en god måte.

Vi må tenke på det vi gjør.

Regler hjelper oss til å bruke teknologien på en god måte. Mange er redde for å komme i kontakt med pedofile. Hvis vi ikke gir navnet vårt til fremmede, kan de ikke skade oss via nettet. Derfor er det viktig å gjøre det umulig for dem å vite hvem vi er, eller hvor vi bor. Fordi det er vanskelig å ta tilbake ting som er skrevet eller lagt ut på internett, må vi tenke nøye over hva vi gjør. For eksempel må vi være forsiktig med å legge ut eller sende bilder. Det kan være fristende å angripe andre på e-post eller sms. Det kan være lettere å si stygge ting når vi tror at vi ikke blir oppdaget. Ofte tenker vi ikke over hvor sårende slikt kan være, fordi vi ikke ser ansiktet på den vi plager. Barn må være forsiktig med å kjøpe ting på nettet uten at de har en avtale med voksne om at de kan gjøre det.

Noen ganger er det flaut å finne igjen ting vi har lagt ut på internett. 98 ViIVerden-7-s82-125.indd 98

14.07.2009 12:55:21


Det er også viktig å drive det som heter kildekritikk. Det betyr at vi må sjekke hvem det er som har skrevet det vi leser. Det fins folk som legger ut gale opplysninger, enten fordi de ikke vet bedre, eller for å lure andre. Vi kan sjekke om den personen som har lagt ut stoff, har skrevet om liknende ting andre steder. Vi kan sjekke om det stemmer med ting vi har lest på nettet før eller vet på andre måter. Det er også viktig å skille mellom opplysninger fra reklame og annen informasjon. Det er viktig å spørre voksne om hjelp hvis det er noe som gjør deg redd eller usikker. Hvis du blir mobbet på nettet eller mobilen, må du ta vare på meldingene du får, og vise dem til en voksen. Slik mobbing er ulovlig, og det er mulig å spore opp dem som har sendt noe slikt. Gjennom å bruke hodet og spørre andre om hjelp, kan vi bruke alle de mulighetene IKT gir oss. Da kan vi få et bedre og mer praktisk samfunn, gjøre bedre arbeid og ha det morsomt.

Vi må sjekke opplysningene vi finner.

Det er viktig å spørre om hjelp og si fra når noe er ekkelt.

99 ViIVerden-7-s82-125.indd 99

14.07.2009 12:55:21


Samtaleoppgaver

Studieoppgaver

1

Les fortellingen om Siljes familie på side 91.

1

a Hva handler fortellingen om? Skriv to setninger.

a Presenter spørsmålene fra Studieoppgave 1b for resten av gruppa.

b Hva ville du har spurt Silje om? Skriv fire spørsmål. c

2

b Sorter spørsmålene. Hvilke spørsmål likner hverandre?

Skriv fire ting om den eller de du bor sammen med. Les ingress, marg- og bildetekster side 84–91.

Les fortellingen om Siljes familie på side 91.

c

2

Hvilke spørsmål kan dere svare på? Gå sammen i grupper på to eller tre. Velg én av oppgavene.

a Begynn på et tankekart. b Lag illustrasjoner i tankekartet. c

3

Les kapitlet en gang til. Skriv inn nøkkelord eller nøkkelsetninger til hovedtemaene. Ida forstår ikke hvorfor hun oftere blir spurt om å gjøre ting i huset enn Lars. Lars slipper alltid unna, selv om han er eldst.

a Skriv en kort dialog der Ida tar fordelingen av husarbeidet opp med foreldrene sine. b Skriv tre «kryssorddikt» om hva du gjør hjemme. c

a 7a har åtte gutter og tolv jenter og fire datamaskiner. Guttene sitter mest ved maskinene. Lag rollespill om hvordan gruppa kommer fram til en rettferdig fordeling. Hvilket rollespill hadde den beste løsningen? b I sommer tok Mia og Susanne bilder av hverandre. Mia oppdager at Susanne har lagt ut noen av bikinibildene på nettet. Hun har skrevet navnene deres der også. Mia blir redd. Lag rollespill om hva Mia velger å gjøre. Hvilket rollespill gir det beste rådet?

Lag en tegneserie hvor Ida blir sint fordi Lars slipper så lett unna.

100 ViIVerden-7-s82-125.indd 100

14.07.2009 12:55:21


Samarbeidsoppgaver

1

Hva er en rettferdig fordeling av oppgavene som må gjøres hjemme?

Nettoppgaver

http://viiverden.cappelen.no

a Lag en liste over det som må gjøres hjemme hver uke. Skriv i ti minutter. b Skriv en felles liste. Ta med det viktigste. c

2

Gå sammen to og to. Lag en plan for rettferdig fordeling av oppgavene. Begrunn forslaget. Sett forslagene sammen til en veggavis. Lag en quiz om IKT.

a Lag 8–10 flervalgsoppgaver. Noen av spørsmålene skal be om ordforklaringer. Bruk gjerne pc. b To elever tar ansvar for å lage en felles quiz med alle spørsmålene. c

3

Organiser en spørrekonkurranse. Informasjonssøk på nettet.

a «Homofile» og «lesbiske» er søkeord. b Hva finner dere? Skriv et kort referat fra tre artikler. c

Presentasjon. 101

ViIVerden-7-s82-125.indd 101

14.07.2009 12:55:22


Hvem eier jorda? De som eier jord, kan ikke gjøre hva de vil med den. Alle må tenke på dem som bor der, og på dem som kommer etter oss. Mange er uenige om hvordan vi skal bruke naturen. I Finnmark arbeider de som bor der, sammen med regjeringen. De vil ta vare på rikdommene som fins i naturen.

Urfolk og majoritetsbefolkning

Urbefolkningen og jordeierne er ofte uenige.

Jordeierne vil tjene penger.

Det går ut over naturen og de svakeste.

Mange bønder eier den jorda de dyrker og bor på. Men det fins store områder som er eid av andre enn de som bor der. Flere steder i verden er det konflikter mellom de som eier jorda, og de som bor på den. Ofte er eierne rike, mens de som bor der, er fattige. Konfliktene handler ofte om at jordeierne vil tjene mest mulig penger. De som bor på jorda, vil bestemme selv hvordan de vil leve og bruke ressursene. Grunnen til at det er slik, er ofte at området har vært kolonisert. Det betyr at noen har kommet fra et annet sted og tatt jorda fra dem som bodde der først. De som da eier jorda, er et annet folk med en annen kultur og et annet språk enn de som har bodd der lengst. Rikdommer som fins i naturen, kaller vi naturressurser. Hvordan naturressursene blir brukt, har betydning for oss alle. I Kongo er det en kamp mellom pygméfolket og store jordeiere. Pygméfolket vil leve i regnskogen slik de alltid har gjort. Jordeierne vil hogge ned regnskogen for å selge tømmeret og anlegge plantasjer og fabrikker. Regnskogen renser forurenset luft. Derfor er den viktig for folk i hele verden. Det er ikke bare urbefolkningen som er truet, men store deler av verdens befolkning.

102 ViIVerden-7-s82-125.indd 102

14.07.2009 12:55:22


Også i Amazonas i Brasil kjemper urbefolkningen mot nedhogging av regnskogen. I FN samarbeider urfolk over hele verden om å bevare naturressursene.

På slutten av 1970-tallet var det en strid om vannkraftutbygging i Altaelva i Finnmark. Folk fra hele landet kom for å protestere mot utbyggingen. Striden førte til at regjeringen begynte å arbeide grundig med samenes rettigheter. 103 ViIVerden-7-s82-125.indd 103

14.07.2009 12:55:22


Finnmark

Folket i Finnmark ble undertrykt.

Finnmarksloven sier at de som bor der, skal bestemme.

Noen syns at Finnmarksloven er urettferdig.

Samene ble tidligere undertrykt og mistet mange av sine rettigheter. Særlig gjaldt det retten til å bestemme over jorda. De siste 50 årene har staten gjort mye for å rette opp dette. Derfor er det ikke så store motsetninger i Finnmark som for eksempel i Kongo og Brasil. I 2005 ble det vedtatt en ny lov i Stortinget. Den heter Finnmarksloven. Tidligere eide staten jorda. Nå er det folk i Finnmark som eier den. Finnmarksloven sier at de som bor i Finnmark, selv skal bestemme hvordan området skal utnyttes. Jord og naturressurser skal brukes til beste for innbyggerne. Det skal styrke samisk kultur og næringsliv. Men politikerne har også tenkt seg at den nye loven skal sikre en bærekraftig utvikling i Finnmark. Da kan jorda føres videre til nye generasjoner uten å være ødelagt. Finnmarksloven kan føre til konflikter. Noen er bekymret for at bare samer skal få rett til å fiske, plukke molter og tjene penger på naturen. Mange som driver med reindrift, har vært imot å opprette nasjonalparker i områder hvor reinen beiter.

104 ViIVerden-7-s82-125.indd 104

14.07.2009 12:55:50


Språk og kulturer kan dø ut Menneskerettighetene sier at det er viktig å ta vare på språk og kultur som tilhører minoriteter. Noen minoriteter er så små at de trenger hjelp for å ta vare på kulturen sin. Vi kan velge om de skal forsvinne av seg selv, eller om vi skal gjøre noe ekstra for å ta vare på dem.

I flere kommuner i Finnmark vises mangfoldet i befolkningen på trafikkskiltene. Her ser vi skilt på norsk, samisk og kvensk i Porsanger kommune. Slike skilt er et uttrykk for at de forskjellige gruppene er likestilte.

105 ViIVerden-7-s82-125.indd 105

14.07.2009 12:55:50


Menneskerettighetene

Alle barn har rett til opplæring på morsmålet sitt.

Menneskerettighetene handler om det som er viktig.

Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til opplæring på sitt eget språk. Barn som tilhører minoritetsgrupper, har også rett til hjelp til å ta vare på kulturen de tilhører. Land som har godkjent Barnekonvensjonen, må ta det som står i den, inn i lovene sine. Det betyr at urfolk og minoriteter har rett til støtte til skoler hvor barna lærer morsmålet sitt. De har også rett til støtte til kulturelle aktiviteter som teater, musikk, dans, litteratur og liknende. I tillegg må staten gjøre det slik at barna også lærer det største språket i det landet de lever i. Slik kan de fungere på lik linje med alle andre. Menneskerettighetene handler ikke om hva som lønner seg, eller hva som er vanlig. De handler om hva som er bra for den enkelte. Det å ta vare på språk og kultur som er i ferd med å forsvinne, er like viktig som å ta vare på andre flotte ting som menneskene har skapt gjennom historien. Det skaper forståelse og respekt for dem som har skapt språket og kulturen. Det gjør oss stolte av stedet vi kommer fra.

Tradisjonelt samisk håndverk heter duoddji på samisk. I samiske skoler blir det undervist i duoddji. 106 ViIVerden-7-s82-125.indd 106

14.07.2009 12:55:56


Samisk identitet I Norge har arbeidet med samisk språk og kultur vært viktig i mange år. Særlig har kampen for samisk opplæring av barna vært viktig. Språkopplæringen i barnehager og skoler er ikke god nok. Det er for få steder man kan bruke det samiske språket. Mange steder taper samisk språk til fordel for norsk. Noen kommuner burde ha samisk som hovedspråk fordi det bor mange samer der.

Det er viktig å ta vare på samisk språk og kultur.

Flere steder i Norge er det egne barnehager, skoler eller klasser for samiske barn. Det blir arrangert leseleire for barn og ungdom i Norge, Sverige og Finland. Der leser de samisk litteratur og skriver egne tekster. Staten gir støtte til skolebøker og annen litteratur på samisk. Det blir arrangert festivaler for samisk musikk og kultur, og radio og tv har egne sendinger på samisk. Det blir opprettet skoler og arbeidsplasser for samisk kunsthåndverk.

Det blir gjort mye for at det samiske språket skal overleve.

I det daglige er det viktig at flere lærere, leger, tannleger og prester snakker samisk. Vi trenger også mer kunnskap om samisk historie og kultur. Det trengs flere arrangementer hvor samisk er hovedspråket. Alt dette er med på å styrke samers selvfølelse og å få dem til å føle seg som en del av det norske samfunnet. Slike tiltak er viktig for majoriteten i Norge også. Alle får kunnskap, og alle forstår rikdommen i at det fins flere kulturer i Norge.

Vi trenger kunnskap om samisk historie og kultur.

107 ViIVerden-7-s82-125.indd 107

14.07.2009 12:56:04


Samisk Filmfestival blir arrangert hvert år i Kautokeino. Festivalen viser urfolksfilm fra hele verden. Filmene blir vist på en vegg av snø. Dette er verdens eneste drive-in kino for snøscootere.

108 ViIVerden-7-s82-125.indd 108

14.07.2009 12:56:04


Filosofisk hjørne

Om retten til å lære morsmålet Barnekonvensjonen sier at urfolk og minoriteter har rett til å lære morsmålet sitt. Hvorfor er det viktig å lære morsmålet sitt?

a Svar i én setning. Begrunn svaret ved å gi minst ett eksempel. b Presenter svaret og eksemplene. Læreren noterer. c Hvilke svar likner på hverandre? Hvilke eksempler likner på hverandre? Hva er det som gjør at svarene og eksemplene er like eller ulike? Oppsummering.

109 ViIVerden-7-s82-125.indd 109

14.07.2009 12:56:09


Samtaleoppgaver

Studieoppgaver

1

Se på bildene side 102–108.

1

a Hva ser du? Noter nøkkelord til hvert bilde.

a Hvorfor er denne loven viktig? Skriv en setning hver. Les setningene.

b Bruk nøkkelordene og lag tre «kryssorddikt» som passer til bildene. c

Les om Finnmarksloven side 104.

b Hvem eier egentlig jorda? Kan noen eie jorda mer enn andre? Begrunn svarene dine.

Skriv diktene pent på et ark, og fest dem på felles plakat.

c

2

Gå på ditt lokale bibliotek og spør etter samisk litteratur. Den kan godt være oversatt til norsk.

2

Lag et debattprogram om retten til jorda. Sett sammen et panel av folk som er for og imot Finnmarksloven. En elev leder debatten.

a Les en bok, en fagtekst, et eventyr eller et sagn. b Hva handler teksten om? Skriv et handlingsreferat. c

a Debattpanelet forbereder seg ved å lese om Finnmarksloven.

Bytt teksten din med en annen. Hva hadde denne eleven lest om? Svar i én setning.

b Publikum forbereder spørsmål til debattantene. c

3

Hvorfor kan noen ha flere rettigheter enn andre knyttet til jorda de bor på?

Gjennomfør debatten.

I Oslo bor det mange samer.

3 a Gå inn på Statistisk sentralbyrås sider på internett. Søk på samer. b Hvilke opplysninger finner du om samer i Oslo? c

Skriv en side i boka di.

Lytt til Mari Boine på Vi i verden 7 Cd. a Hva forteller teksten om? Skriv kort. Samtale. b Hvilke virkemidler bruker Mari Boine for å få fram det som er viktig? Samtale. c

Illustrer teksten.

110 ViIVerden-7-s82-125.indd 110

14.07.2009 12:56:10


Samarbeidsoppgaver

1

Hvilke samiske interesseorganisasjoner har vi? Fins det organisasjoner eller lag for barn og unge? Hva arbeider de for?

Nettoppgaver

http://viiverden.cappelen.no

a Arbeid i små grupper. Velg gruppeleder, sekretær og materialforvalter. b Søk på nettet etter opplysninger om samiske organisasjoner. Ta vare på informasjonen dere finner. Forbered spørsmål til intervju. c

2

Ta kontakt med organisasjonene enten via telefon eller e-post. Lag et intervju. Spill intervjuene for hverandre. Finnmarksloven skaper debatt. Søk på nettet etter artikler.

a Hva finner dere? Hva mener de som har skrevet artiklene? b Skriv et kort referat fra tre av artiklene dere finner. c

Les teksten for to andre grupper. Hva var likt, og hva var ulikt i det dere har skrevet?

111 ViIVerden-7-s82-125.indd 111

14.07.2009 12:56:11


Hva bestemmer handlingene våre? Alle er enige i at det fins noe som er rett, og noe som er galt. De fleste vil gjøre det som er rett. Ofte viser vi til et grunnleggende syn på livet og menneskene når vi skal forklare handlingene våre. Vi kan også ha forskjellige meninger om det vi er enige om. Tro og livssyn preger måten vi lever på, og måten vi lever på, preger troen og livssynet vårt.

Meningene og handlingene våre blir påvirket av synet vi har på verden. Men verden og mennesker vi møter, påvirker også synet vi har på verden. 112 ViIVerden-7-s82-125.indd 112

14.07.2009 12:56:11


Vi er enige og uenige Alle mennesker er enige om at det er noe som er rett, og noe som er galt. Vi er også enige om at det er viktig å vite forskjell på rett og galt. De fleste prøver å gjøre det som er rett. De fleste vil også vise til et livssyn, en religion eller en filosofi når de skal begrunne hvorfor de lever og handler som de gjør. Vi sier at de har en etikk. Etikken kan hjelpe oss med å vite hva vi skal gjøre, og hvorfor vi skal gjøre det.

Alle mener at noe er rett, og at noe er galt.

Men selv om vi er enige om at det er noe som er rett og galt, kan vi være uenige om hva det er. Menneskene er forskjellige, også når det gjelder synet på hva som er et godt liv.

Vi kan være uenige om hva som er rett og galt.

Alle religioner og livssyn har regler som sier at det er galt å drepe, lyve og stjele. De har også regler om seksualitet. Samtidig ser vi at de samme religionene og livssynene har begrunnelser for situasjoner der det er mulig å drepe, lyve, stjele. Kristne henviser til De ti bud og til Bibelen når de skal forklare reglene. Muslimer henviser til Muhammed og Koranen, og humanister til den menneskelige fornuften.

Vi har mange like regler, men vi forklarer dem forskjellig.

Alle mennesker og religioner har regler mot å drepe. Selv om de er enige, forklarer de det på forskjellige måter.

113 ViIVerden-7-s82-125.indd 113

14.07.2009 12:56:19


Mange viser til et menneskesyn.

Mange viser til menneskerettighetene.

Handlinger og etikk påvirker hverandre.

Tro og livssyn gir trygghet.

Mange viser til et syn på mennesket når de skal forklare sin etikk. Det kan være at mennesket er skapt i Guds bilde, eller at det er fornuftig og kan velge selv. Det kan være at mennesket lever flere liv, og at slik vi har det nå, er et resultat av handlinger vi gjorde i tidligere liv. De fleste støtter menneskerettighetene. De sier at det er noe som er rett og godt for alle. Det er noe som er ondt, og som derfor må bekjempes. Det å leve i fred er godt for alle. Sult er ondt uansett hvem som opplever det. Meningene og handlingene våre blir påvirket av det synet vi har på verden. Men det går også den andre veien. Den måten vi lever på, og det vi opplever, forandrer måten vi tenker på. Et typisk eksempel på det, er synet på skilsmisse blant mange kristne. De fleste kristne mente tidligere at skilsmisse var galt. Nå sier mange at det ikke er brudd på Guds bud. I buddhismen ser vi noe liknende når det gjelder ahimsa eller ikke-vold. Mange buddhister spiser kjøtt så lenge de ikke har drept dyret selv. Ikke alle buddhister er pasifister. De mener at dette ikke bryter budet om ikke å drepe. For de fleste er det viktig å ha et livssyn eller en tro å henvise til. På den måten ser vi meningen med livet og handlingene våre. Det hjelper oss til å forstå og akseptere det som skjer. Det gjør oss trygge.

114 ViIVerden-7-s82-125.indd 114

14.07.2009 12:56:19


Fortelling Det er vår. Snøen har smeltet. Sindre, Usman og Dat er ute med fotballen. Det er deilig å kunne sparke ute igjen. Snart er det påskeferie også. Livet kan være bra! I ferien kan de sparke fotball i timevis. Men ikke Sindre. Han skal på fjellet. Men heldigvis skal mange fra skolen være hjemme i påsken. Dat skal i kirken mange av dagene, men det blir nok tid til å være sammen med andre likevel.  Dat tenker ofte på hvordan de på skolen er forskjellige og samtidig er like. De gjør forskjellige ting fordi familiene har forskjellig historie, men de kan samtidig være sammen og være enige om mange ting. Rebekka, for eksempel. Hun skal også være hjemme i påsken. Men hun skal ikke i kirken. Hun skal feire pesach. Da kan hun ikke spise brød på mange dager.

På skolen snakker de om hvordan de vet at noe er galt. – Det står i Koranen, sier Usman. – Det står i Bibelen, sier Rebekka. Og Dat nikker enig. – Jeg bare bruker hue, sier Sindre.  Men så er de uenige også. Rebekka sier at det står i Bibelen at homofili er galt. Da protesterer Dat. – Vi kan ikke følge alle mulige gamle regler. Vi må tenke selv også, sier han. På skolen har de lært om flere slike eksempler. Om noen buddhister som er vegetarianere, og andre som ikke er det. Alle følger Buddha. Om noen kristne som er pasifister, og andre som ikke er det. Alle følger Jesus. Om noen muslimer som går med slør, og andre som ikke gjør det. Alle følger Muhammed.  – Samme hva, vi slipper ikke unna å tenke, tenker Dat.

115 ViIVerden-7-s82-125.indd 115

14.07.2009 12:56:19


Aristoteles Aristoteles var filosof og levde i Aten for 2 500 år siden. Han undersøkte naturen for å forstå hvordan den fungerte. Han mente at vi mennesker trenger å være sammen med andre. Dessuten kan vi tenke. Derfor blir vi lykkelige av å ha venner og når vi bruker fornuften. Vi kan bli gode mennesker gjennom å gjøre gode handlinger. Aristoteles mente at vi kan leve et godt liv hvis vi følger den gylne middelvei.

Naturforskeren

Aristoteles var verdens første naturforsker.

116 ViIVerden-7-s82-125.indd 116

Aristoteles var elev av Platon i Aten for 2 500 år siden. Platon mente at vi får kunnskap gjennom å tenke. Aristoteles sa at det er nødvendig å bruke sansene. Selv undersøkte han naturen. Han beskrev den nøye og lagde teorier om den. Aristoteles var den første som forsket på naturen. Han var en naturforsker. Han ville finne et system i naturen. Derfor undersøkte han planter og dyr. Han skar dem opp for å se hvordan de var inni. Aristoteles ville vite hvordan de formerte seg, og hvordan organene deres virket. 14.07.2009 12:56:21

Vi i verden 7 Elevbok  

Vi i verden 7 Elevbok

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you