Kvalitativ forskning for praktikere
Arne Carlsen og Jon Erland Lervik
Kvalitativ forskning for praktikere
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-82943-8
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2025
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Kapittel 5
Aktiv
Jon Erland Lervik, Arne Carlsen og Tord Fagerheim Mortensen
1.
2.
3.
4.
Kapittel 6
Arne
Kapittel 7
Forord
Denne boka ble skrevet ut fra en blanding av intens glede og lett frustrasjon. Gleden kommer dels fra erfaringer med å veilede praktikere i bruk av kvalitativ forskning som del av et undervisningsprogram, i første rekke ved Handelshøyskolen BI, men også noen på NTNU. Tilsvarende har vi hatt gode erfaringer med bruk av kvalitativ forskning i aksjonsforskningsprosjekter sammen med praktikere i mange organisasjoner. I alle disse settingene har vi jevnlig erfart at praktikere opplever kvalitativ forsking som umiddelbart nyttig og dypt meningsfylt, både personlig og for organisasjonene de er en del av. På sitt beste kan kvalitativ forskning resultere i forbedret praksis og tjenester, snu vanskelige situasjoner og skape nye utviklingsspor.
Samtidig er det ingen selvfølge at det blir slik. Frustrasjon kommer fra en opplevelse av at noen av praktikerne vi har jobbet med kom med en uheldig ballast fra noe de har lest før. Det kan være foreldede forestillinger om hva kvalitativ forskning er, ukritisk import av grep fra kvantitativ forskning eller misforstått behov for objektiv distanse. Resultatet kan bli en bakevje med pussige blandinger av høytidelig språk, overgeneraliseringer og lange gjengivelser av teori og metodiske rariteter uten hverken praktisk nytte eller akademisk verdi.
Vårt anliggende med boka er ikke å utdanne forskere, men å bistå praktikere med å bruke forskningsbasert kunnskap og metode for å forbedre egen og andres praksis. Hvordan kan vi få metodeundervisningen til å primært handle om det?
Fra Cappelen Damm vil vi takke tidligere redaktør for organisasjons- og ledelsesfag, Åsne Lund Godbolt, som med entusiasme og
kløkt ga boka fødselshjelp. Takk også til redaksjonssjef Dorte Østreng, som på stødig og ekspeditt vis loset prosjektet i havn, til Linn Aase for meget nøyaktig og rask språkvask og til manusredaktør Nils Gundersen for utmerket bistand i sluttspurten.
Mange praktikere og forskerkollegaer fortjener også en takk. Inger Stensaker ved Norges Handelshøyskole har gitt grundige og gode tilbakemeldinger som fagkonsulent. Svein Andersen, Øyvind Kvalnes, Karoline Kopperud, Christina Nerstad og Tord Fagerheim Mortensen har vært viktige sparringpartnere i klasserommet. Tord har bidratt i mange diskusjoner om bokas utforming og vært medforfatter på tre av kapitlene, ett av dem som førsteforfatter. Heidi Leclaire-Karlsen hadde avgjørende bidrag som medforfatter på kapittelet om KI i forskningsprosessen.
Reidar Gjersvik og Arne Lindseth Bygdås har som sensorer gitt oss mange nyttige innspill på hva praktikere trenger av råd. Roger Klev har bidratt med innsikt både som sensor, praktiker og akademiker med uvanlig sterkt grep på aksjonsforskning. Roger Klev, AnneBerit Swanberg, Helene Loe Colman, Kathinka Louise Bratberg og Rune Schanke Eikum har alle lest og kommentert utkast til kapitler. Steinar Carlsen har gitt mange nyttige innspill til kapittelet om bruk av generativ KI. Siv Heidi Breivik har gitt gode kommentarer på flere anslag og avslutninger. Kapittelet om intervjuing har gjort stor nytte av Vibeke Høydahls klokskap om hva som teller for å komme nær andre i profesjonelle samtaler. Takk alle sammen!
En spesiell takk går til Arnulf Hauan og hans minne. Arnulf var sensor for de ti første sesongene i etterutdanningsprogrammet «Prestasjoner i organisasjoner» på Handelshøyskolen BI, og vurderte til sammen over 400 oppgaver der. Han utviste en usedvanlig klokskap og varme i den rollen. Vi lærte mye av sensursamtalene med Arnulf. Han hadde en særegen evne til å se etter det gode – et blikk for om praktikerne var nære nok praksis, at de viste selvstendighet, at de kunne skrive godt nok uten å fortape seg i finurligheter, at de demon-
strerte interesse for fag og kom opp med gode forklaringer og resonnementer fra det de hadde forsket på, og ikke minst at forskningen betød noe forbi akademia. Denne boka vokste på mange måter frem fra samme sensibilitet. Tusen takk, Arnulf.
Oslo, 4. mai 2025
Arne Carlsen og Jon Erland Lervik
Kapittel 1
Hvorfor kvalitativ forskning for praktikere?
Arne Carlsen og Jon Erland Lervik
hvorfor skal praktikere bry seg med kvalitativ forskning ? det enkle svaret er at det potensielt har stor nytteverdi og kan være dypt meningsfylt, særlig når vi forstår noe mye bedre enn vi gjorde før. Enten en søker å sette fart på systematisk utviklingsarbeid, utvikle ressurser i organisasjonen, eller simpelthen bedre forstå en type utfordring og hva som driver folk, vil tilnærminger og verktøy fra kvalitativ forskning kunne være helt uunnværlige. følgende liste gir eksempler på mulige spørsmål som kan besvares med kvalitativ forskning:
• hvordan påvirker kontakt med publikum motivasjon og prestasjoner hos programskapere i nrK?
• hvordan kan vi få flere i en skoleklasse til å lete etter det som er positivt hos seg selv og andre, og hvilken type effekt har dette?
• hva kan vi lære av de som aktivt tar handlingsrommet og blir drivere for utvikling i Telenor?
• hva driver ekstraordinære prestasjoner i planlegging av byggeprosjekter?
• hvordan kan en styrkebasert tilnærming gi nytt liv til et iTselskap i krise?
• hvordan kan verdiarbeid i Gutter U13 i Stavanger hockey styrke tilhørighet og relasjoner på is og i garderoben?
• hvordan kan man forstå ekstrarolleadferd i organisasjoner, og hvordan kan den dyrkes?
• hva opplever deltakerne i et vellykket prosjekt for å hindre utenforskap for unge at var verdifullt for dem? hvilke grep og metoder kan være overførbare til andre prosjekter av samme art?
• hvordan kan vi systematisk forbedre behandlingsmøtene ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk?
Alle disse spørsmålene er hentet fra prosjektoppgaver skrevet av praktikere som tok etterutdanning. Spørsmålene eksemplifiserer ikke bare det som er akademisk mulig å gå løs på, men også tematikk i små og store forbedringsprosjekter med bruk av verktøy fra kvalitativ forskning. Slike verktøy spenner fra intervjuer og systematisk observasjon for å få tak på erfaringer og høste innsikt fra brukere, til styrkebaserte tilnærminger (som fra appreciative inquiry) og systematisk erfaringslæring i utviklingsarbeid: Alt for å blåse liv i deler av organisasjonen, forbedre relasjoner og gi grunnlag for å prestere og skape mening.
Hvorfor så kvalitativ forskning ? Kort fortalt kan vi si at mens kvantitativ forskning gir viktige pekepinner på generelle sammenhenger og gjennomsnittsbetraktninger, trenger vi de kvalitative verktøyene når vi står overfor spesifikke situasjoner og må finne gode handlingsalternativer. Vi erkjenner verdien av metaanalyser, store statistiske utvalg og kontrollerte intervensjoner og viser ofte til slik forskning selv. Men om en skal takle situasjonsavhengige utfordringer, som en ekstra vanskelig samtale eller starten på et utviklingsprosjekt, har gjennomsnittsbetraktningene begrenset nytte. Mens kvantitative studier viser generelle sammenhenger, bidrar kvalitativ forskning til å forklare hva, hvordan og hvorfor. Verdien av kvalitativ
forskning er at vi rett og slett kan komme nærmere praksis og handling. Litt sleivete kan vi si at om vi tenker oss å arrangere en spesielt hyggelig kveld med vår partner, så vil vi ha begrenset nytte av et funn fra familieforskningen som postulerer at de fleste sunne partnerskap over tid trenger minst fem positivt ladede interaksjoner for hver negative (Gottman, 1991). Situasjonen krever at vi bruker skjønn og kreativitet med tanke på hva vår kjæreste liker og hva som er praktisk mulig å få til, og kanskje kan vi også få inspirerende tips fra andre. Tilsvarende fordrer ledelse og organisering et blikk for hva situasjonen krever, ikke bare kunnskap om generelle årsakssammenhenger. Dette er en type kunnskap vi kan skape gjennom kvalitativ forskning. Følsomhet for situasjon og kontekst og bruk av rike historier styrker overføringsverdien ved at vi kan sammenligne med situasjoner vi selv står i (Stake, 2000).
Bokas målgrupper
Med denne boka henvender vi oss til praktikere som ønsker å bruke kvalitativ forskning i utdanning eller i utviklingsarbeid i organisasjoner. En viktig målgruppe er voksne studenter med arbeidserfaring som skriver prosjektoppgaver som en del av sin utdanning på universiteter og høyskoler. Settingen er da typisk erfaringsbaserte etterutdanningsprogram innenfor ledelse og administrasjon rettet mot privat og offentlig sektor. Slike oppgaver skal ofte både tilfredsstille akademiske krav og bidra til nytte for organisasjonen. Vi ser ikke disse hensiktene som innbyrdes motstridende. Tvert imot – virkelig gode masteroppgaver er gjerne både praktisk nyttige og akademisk solide.
En nært beslektet målgruppe er rett og slett praktikere som ønsker å bruke grep fra kvalitativ forskning i sitt forbedringsarbeid. Dette gjelder både om en vil studere prosesser og prosjekter som har utspilt seg før eller om en selv ønsker å utvikle noe nytt. En tredje målgruppe er doktorgradsstudenter og forskere med praktisk bakgrunn som er i
en tidlig fase i sin karriere. For disse ønsker vi bygge en bro fra praksis til den akademiske karrieren.
For alle disse målgruppene ønsker vi å bidra med en bok som er faglig oppdatert og med ferske eksempler. Opplegget vi presenterer er utviklet basert på erfaringer med veiledning for et bredt spekter av praktikere som har vært studenter i forskjellige undervisningsprogram. Vi som har skrevet boka er aktive forskere med lang erfaring i aksjonsforskning og fra å fagfellevurdere og publisere kvalitativ forskning i internasjonale tidsskrift.
Hvorfor denne boka nå?
Vi har lagt vekt på å skrive en bok som tar høyde for hvordan metodefeltet har utviklet seg i organisasjons- og ledelseslitteratur de siste ti årene. De beste tidsskriftene legger stadig mer vekt på å dyrke frem kvalitativ forskning. Det har utvidet mulighetene og repertoaret for hva som gjelder som god forskning. Men feltet har endret seg. Noe av det en trodde på tidligere er i dag bortimot vranglære. Det gjelder for eksempel misforståelser knyttet til behovet for «objektiv distanse» til de fenomener og den praksis en studerer (Rhodes & Carlsen, 2018). Et annet eksempel er myten om mulighet for metodisk replisering (Pratt, Kaplan & Whittington, 2020) – troen på at andre forskere kan komme frem til akkurat samme resultat som deg om du bare dokumenterer godt nok hva du har gjort. En tredje misforståelse er at kvalitativ forskning er noe som er forbeholdt forskere (Sharma & Bansal, 2020) hvor praktikernes rolle kun er å være objekter for andres forskning.
Flere av de viktigste trendene i organisasjonsforskningen understreker hvorfor kvalitativ forskning er nyttig for praktikere og deres utviklingsarbeid. La oss se på tre slike trender.
1). Praksis og prosess istedenfor uavhengige variabler: Det er en økende erkjennelse av at ledelse, strategi, kultur og organisering må forstås som praksis, noe folk gjør, mer enn gode intensjoner eller generelle
prinsipper (Raelin, 2020). Tilsvarende ser vi at prosessperspektiver får større plass i forskningen (Langley, Smallman, Tsoukas & Van De Ven, 2013; Langley & Tsoukas, 2010). Organisasjoner er prosesser, ikke ting. Uten en prosessforståelse blir begreper som strategier, strukturer, verdier eller identiteter fort tomme abstraksjoner. Enten vi vil studere noe som har hendt eller skape noe nytt, må vi forbi det tingliggjorte til de strømmene av handlinger, utsagn, interaksjoner og reaksjoner som former folk, praksis og tjenester. En styrke ved kvalitativ forskning er å beskrive hvordan og hvorfor folk handler som de gjør. For eksempel, hvilke prosesser i restaurant XY eller i kundekontakten i NRK skaper ekstraordinære restaurantopplevelser for kunder eller kreativitet hos programskaperne? Hva er det folkene i disse to organisasjonene gjør når de lykkes? Å besvare slike spørsmål forutsetter at vi får tak i gode historier.
2). Fremveksten av et narrativt tankesett: Prosessforståelse har kort vei til den narrative tradisjonen innen organisasjonsforskningen (Czarniawska, 2004; Vaara, Sonenshein & Boje, 2016). Fortellingen er på mange vis både fenomenet og metoden. Strategi, kunnskap, identitet og mening bæres av historier som knytter sammen hendelser og handlinger over tid. I mange grener av samfunnsvitenskapen er narrativer regnet som den grunnleggende mekanismen for å forstå menneskelig meningsdanning – hvordan vi skaper sammenheng i vår tilværelse, ser fremover med håp og hensikt, forstår og videreformidler våre erfaringer, deler kunnskap og former identitet (Bruner, 1990; Holland, Lachicotte, Skinner & Cain, 1998). Som del av en forskningstradisjon har de narrative perspektivene andre idealer for hva som er god forskning enn de rent naturvitenskapelige (Bruner, 1986; Langley & Tsoukas, 2010; Sørly, 2024). Se kontrasten mellom tankesettene i tabell 1.1. Kvalitativ forskning for praktikere vil uvegerlig låne fra begge tankesettene, men hviler mest på det narrative. Det har betydning for alle deler av forskningsprosessen, ikke minst datainnsamling og analyse.