Kronikken – sakprosaens hundremeter
Dag Kullerud og Lars Sandved Dalen
Kronikken
sakprosaens hundremeter
Med tips og råd til kronikkog artikkelskriving
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-87467-4
1. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Boken har fått støtte fra Det faglitterære fond, Pressens faglitteraturfond (PFF) og Fritt Ord.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Ja, men er det da ikke en statsborgers pligt å meddele sig til almenheden, når han har fanget en ny tanke!
Doktor Stockmann i Henrik Ibsens En folkefiende1
1 Ibsen 1882.
DEL 4
DET PERSONLIGE BLIKKET
Forord
Forfatterne av denne boken er journalisten og fagpersonen som møttes i en felles forståelse av kronikken som en av de viktigste og gjenværende arenaene for kunnskap og refleksjon i den daglige mediestrømmen. I dette møtet så de også kronikken som et sted der det er mulig for akademikeren å slippe til i mediebildet.
Dag Kullerud har arbeidet i NRK, hvor han blant annet var korrespondent i København. Som redaksjonssjef i Dagsnytt satte han i gang det som i dag er Dagsnytt 18. Senere ble han leder av politisk avdeling i Dagbladet og etter hvert kronikkansvarlig i samme avis, der han leste og refuserte flere tusen kronikker. Kullerud var deretter tilknyttet Aftenposten som journalist og kommentator. I en årrekke var han også korrespondent for den danske avisen Information i Norge, hvor han skrev både kommentarer og lederartikler. Samtidig med dette ga han ut en rekke bøker, både skjønnlitterære og sakprosa. I tillegg holdt han i mange år kronikk- og artikkelkurs på universiteter, høyskoler, i organisasjoner og for næringsliv og offentlig virksomhet. Han underviste også i flere år på Fagforfatterstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus frem til omorganiseringen til OsloMet. Det var her de møttes, journalisten og fagpersonen, som underviser og elev. Det ble etter hvert til et solid samarbeid, blant annet med kurs for forskere ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.
Lars Sandved Dalen er seniorrådgiver ved NIBIO. Han har doktorgrad i økologisk plantefysiologi og mastergrad i medieutvikling, studieretning sakprosa, ved OsloMet, med oppgaven Kronikkens sjanger og funksjon. Mye av denne bokens empiriske materiale bygger på dette arbeidet.
Vi takker for gode råd og veiledning fra professor Birgitte Kjos Fonn og førsteamanuensis Yngve Benestad Hågvar ved OsloMet.
Del 1
Kronikken – en del av et nyhetsprogram
Innledning
Med denne boken ønsker vi å nå frem til alle som har lyst til å skrive en kronikk eller en aktuell artikkel. Samtidig håper vi den kan være til nytte for journalister som gjennom arbeidet velger ut og redigerer kronikk- og debattartiklene. Vår intensjon er å skape et grunnlag for en felles forståelse av hva en kronikk er, og hva som skiller denne fra en debattartikkel. I en situasjon der ytringer spres mer eller mindre formløst i sosiale medier, tror vi at noen konkrete kriterier og avgrensninger kan være til hjelp for både skribenter og journalister.
De første punktene i pressens Vær Varsom-plakat handler om samfunnsrollen. Pressen skal ivareta viktige oppgaver «som informasjon, debatt og samfunnskritikk».2 Det pålegges et spesielt ansvar for å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Ved siden av en kritisk og grundig nyhetsjournalistikk representerer kronikk- og debattsidene kjernen i denne samfunnsrollen. Det betyr at kvaliteten på disse sidene indikerer i hvilken grad en redaksjon er seg bevisst oppdraget.
Derfor forsøker vi å definere denne kvaliteten nærmere slik at skribenten kan formidle budskapet best mulig, og dernest slik at det journalistiske arbeidet med kronikk- og debattsidene ikke bare kommer leserne til gode, men også det enkelte mediets journalistiske produkt. Med andre ord: Valg av artikler og presentasjon, altså en bevegelse fra redaksjon til lesere, påvirker også motsatt vei, innad i redaksjonen. Dette kan for eksempel vise seg der en kronikk har et klart nyhetspoeng. Ved siden av at kronikken henvender seg til – og opplyser – leserne, kan den samtidig bli gjenstand for en journalistisk videreutvikling i mediets nyhetsredaksjon. Kronikk- og debattjournalistikken kan altså være en leverandør av materiale til andre avdelinger, noe som gjør denne journalistikken til en integrert del av det samlede daglige journalistiske produktet. Slik har det ikke alltid vært. Kronikk- og debattredaksjoner har utviklet seg de senere årene
2 Pressens faglige utvalg 2025.
og med det skapt en ny form for journalistikk. Det gjelder papirformatet, nettet og radio- og tv-utsendelser.
Vårt syn på hvordan en god kronikk kan skrives, er utviklet gjennom journalistisk og pedagogisk erfaring med et omfattende kronikkmateriale. Det journalistiske blikket søker alltid etter artikkelens poeng, mens vi på kurs i kronikk- og artikkelskriving har sett hva mange strever med når de skal skrive en kronikk. Overgangen fra papirformat til nett har utvilsomt påvirket kronikkens form og trolig også dens innhold. En gjennomgang av kronikker i norske medier de siste tiårene viser at det er blitt en langt større usikkerhet om hva som er kronikk, og hva som er en debattartikkel; forståelsen av hva en kronikk er, kan være diffus, eller den tillegges mindre betydning. En tydeliggjøring av hva en kronikk er og ikke er, vil være til nytte for både skribent, redaksjon og leser. En sjangerforståelse kan bidra til en kvalitetsheving av både kronikkartikkelen og det daglige journalistiske produktet og det vil bli enklere å skille de redaktørstyrte mediene fra de sosiale – et skille som mer enn noe annet markerer samfunnsoppdraget.
Kronikkens «tilblivelse»
I 1955 ga den danske avisen Politiken ut en bok som het Ti kroniker om kroniken. 3 Da var det nemlig 50 år siden kronikken – med én k på dansk – ble lansert i forbindelse med at avisen fikk et helt nytt og mer håndterlig format. Mens artiklene før ble plassert tilfeldig på sidene, ble de nå redigert slik at de ulike stoffområdene stod på bestemte sider. Kronikken ble satt under en strek på side 5. Der står den fortsatt de fleste hverdagene, nærmere bestemt i andre del av Politiken. Omleggingen av avisen ble en suksess. I løpet av de første femten årene økte opplaget fra omkring 17 000 til 82 000. Politiken var blitt den mest innflytelsesrike avisen i Norden.
3 Mogensen 1955.
Mannen bak både omleggingen av formatet og plasseringen av kronikken var Henrik Cavling, som ble ansvarlig redaktør i januar 1905.4 Han overtok stillingen etter en av stifterne, Edvard Brandes. Cavling er den meste ruvende personen i dansk pressehistorie. Bare noen måneder før han satte seg i sjefsstolen, tok han initiativet til opprettelsen av det danske Journalistforbundet, noe som blant annet markeres ved at Cavling-prisen er en prestisjetung journalistpris i Danmark. Journalist Anker Kirkeby, som i kronikkboken skriver om «Kronikens tilblivelse», arbeidet selv sammen med Cavling i mange år. Han mener det nye formatet innebar en tideverv, ikke bare i pressens historie, men også i dansk historie. Det 19. århundret vek plassen for det 20.:
Det var Cavling som hadde lagt kjølen til det nye stolte skip, som han lot løpe av stabelen under navnet «Det ny format». Men den vimpel, som vaiet fra stormasten het «kronikken», og i dens folder kunne en lese signaturen til Georg Brandes 5
Brandes var den internasjonalt kjente litteraturkritikeren og litteraturforskeren som blant annet tilskyndet det moderne gjennombrudd i norsk litteratur og åndsliv i midten av 1870-årene. Det var han som skrev den første kronikken i Politiken 16. mai 1905. Kirkeby skriver at «kronikken synes som skapt for Brandes». Brandes satte standarden: «Gjennom alle kronikkene går det en dyp trang til å opplyse, belære og rettlede. Hele hans streben var en kamp for forståelse og rettferd».6
Redaksjonelt skjedde det en nedtoning av det partipolitiske. Avisen Politiken skulle være for alle borgere, «ikke blot de særlig vidende
4 I Dansk Biografisk Leksikon står det at han overtok som redaktør 1. juli 1905, mens Anker Kirkeby skriver i boken om kronikken at det skjedde 1. januar (Rimestad 2025, Kirkeby 1955). Ettersom den første kronikken stod på trykk 16. mai, og at Cavling da hadde lagt om formatet, er nok det siste riktig. Selv skriver Cavling i boken Journalistliv at noen «egentlig overdragelse med henvendelse til offentligheten ikke fant sted».
5 Kirkeby 1955, s. 16–18. Vår oversettelse.
6 Kirkeby 1955, s. 21.
åndsmennesker eller tilhengerne av det nystiftede Radikale Venstre».7
Det er ut fra en slik tankegang kronikken vokser frem. Cavling skriver i sine erindringer:
Det var et dristig og usedvanlig skritt da Politiken ba fremtredende menn av alle anskuelser om bidrag til en fast daglig kronikk om samfunnsspørsmål, vitenskap, kritikk og kunst.
På forhånd sikret jeg meg de betydeligste blant dem som delte våre anskuelser. Georg Brandes, Bjørnstjerne Bjørnson, August Strindberg …
Han nevner flere navn, blant dem disse fra Norge: Chr. Krohg, Arne Garborg, Gerhard Gran og Knut Hamsun.8
Når han innbød samtidens mest profilerte menn til å skrive, var det også for å vise at avisen kunne ha en partipolitisk holdning og samtidig være åpen for alle, også menn med andre meninger enn avisens. I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson skriver han at
for nu én gang kunne fastholde partilinjen og fastholde medarbejderskabet af fremragende mænd, der politisk er vore motstandere, opfandt vi Politikens kronik, der i disse fem år er blevet en institusjon i bladet. Her mødes enhver, der har en mening og i kraft af sin kunskab og sit navn og talent har ret til at sige den.9
Samtidig lå det utvilsomt et folkeopplysningsideal bak kronikken.
Avisen var spesielt godt egnet til å nå ut til folk flest med disse mennenes kunnskap, og gjennom det kunne Politiken vokse til å bli Nordens viktigste organ. En redaktør i Stockholm skrev at «lika självklart
7 Gade 2009, s. 204.
8 Cavling 1930, s. 294–295. Denne boken er i realiteten en fortsettelse av hans erindringsbok Efter Redaktionens Slutning (Cavling 1928).
9 Gade 2009, s. 203.