Liv Cathrine Krogh · May Lånke · Anita Melvold · Sigurd Mong-Nybo
NORSK SF VG1
NORSK FOR STUDIEFORBEREDENDE VG1
BOKMÅL
· NYNORSK
INNHOLD
1 STEMMER
DEL 2 SPRÅK
DEL 3 SAKPROSA
6
DEL 4 SKJØNNLITTERATUR
1 Skriv en fagartikkel 228
Slik lager du en god problemstilling 228
Hva må du gjøre i startfasen? 230
Hjelp mot skrivesperre 232
Bør du bruke kunstig intelligens? 234
Å skrive fagartikkelen.................................... 235
Revider teksten 241
Eksempeltekster ........................................... 243
Hennsetskredet: Når mennesket
påvirker naturen ..................................... 243
Dei unges tid 246
2 Vis til kilder .................................................... 248
Kildehenvisning underveis i teksten 248
Kildelista etter teksten 251
3 Skriv tolkingar 254
Kva gjer vi når vi tolkar? 254
Førearbeid: Les teksten grundig .................. 255
Innhald og struktur 255
Skriv gode avsnitt ..........................................
Tolk, ikkje vurder
4 Grammatikk og tekstarbeid
TEKSTSAMLING
Sakprosa 288
Adichie: Kjære Ijeawele (utdrag) 288 ADHD Norge: Hva er ADHD? ........................290
Brandvol: Fitte og diesel (utdrag) 292
Fidjestøl: Nesten menneske (utdrag) ..........298
Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same (utdrag) ................................ 301
Joof: Eg snakkar om det heile tida (utdrag) ...................................................... 307
Kiwi: Vi endte opp i kassa på KIWI – heldigvis! 310
Mellum: Hvorfor er det feil å være normal? .. 313
Seltzer: Amerikansk karmageddon (utdrag) ..................................................... 316
Strümke: Maskiner som tenker (utdrag) 320
Sørhaug: Skolegangen min som ikke gikk så bra 322
Tovar: Brev til tacoekspertar i Noreg ........... 326
NRK: Unge let vere å seie meininga si 330
Lyrikk .................................................................... 335
Bremnes: Har du fyr 335
Marstein: Cookie 337
Håland: tre dikt uten tittel 340
Zahid: dikt uten tittel 343
Fallo: dikt uten tittel 344
Holmberg: to dikt uten tittel 346
Lillegraven: På botnen 1 og 2 ........................ 348
Rishøi: Vanessa og Typen til Vanessa 350
Shire: Den blå kroppen hennar full av lys .... 352
Szymborska: Lenker 354
Tjønn: dikt utan tittel.....................................356
Aasen: Ville hestar 358
Despard: to dikt uten tittel .......................... 360
Ei sjel og ei skjorte
Da vi var yngre (utdrag)
Slutten på FIRPO her i verden
Eit anna blikk (utdrag)
Jævla adjektiv.....................................
to noveller
Idiotene (utdrag) ................................
Namnet (to utdrag) ..........................
REGISTER
Les saman
Når du har arbeidd med dette kapittelet, skal du kunne
• samtale med andre om verdien av å lese, og om utfordringar knytte til lesing
• bruke ulike lesestrategiar før, undervegs og etter at du har lese ein tekst
• gjere greie for nokre utfordringar og moglegheiter ved å lese på skjerm
• gjere greie for kvifor enkelte tekstar kan vere vanskelegare enn andre, og kunne bruke nokre strategiar for å forstå slike tekstar
• gjere greie for kva det vil seie å vere ein kritisk lesar
Før du les
Ta fram penn og papir og teikn nokon som les.
Dersom du gjorde førlesingsoppgåva på førre side, er sjansen stor for at du teikna eit enkelt menneske som sit åleine med ei bok. Viss du er glad i å teikne, plasserte du kanskje personen på eit bibliotek eller i ein god stol, kanskje ved ein peis. Uansett gjettar vi på at personen din er heilt åleine.
Men vi kan ta feil! I dag finst det eit mylder av leseklubbar, lesesamfunn og bokpodkastar for folk som ønskjer å lese dei same bøkene. Sjølve lesinga gjer dei jo for seg sjølv, men grunnen til at dei vil vere saman, er at dei kan snakke om det dei har lese. Det finst grupper for dei som er på TikTok, for tilsette i forsvaret, for teikneseriefans, for dei som elskar romantasy-bøker – og til og med for menn utan midje! Mange universitet og høgskular arrangerer også lesesamlingar der studentane les konsentrert i det same rommet eller snakkar saman om bøker dei har lese.
Å lese saman er lurt. Mange av oss blir meir motiverte i ein fellesskap enn når vi er åleine. Når vi snakkar saman om det vi har lese, kan vi også få meir ut av tekstane. Sidan du har norsk på skulen, treng ikkje du å finne deg ein leseklubb for å få alt dette. I norskfaget skal du lese masse, og du skal gjere det saman med klassekameratane dine.
Bli studieførebudd
Når forskarar har spurt studentar og lærarane deira om kor førebudde nye studentar er, svarar dei at studentane synest det er vanskeleg å lese lange tekstar. Dei fortel også at nye studentar slit med å gjere kritiske vurderingar av det dei les. I tillegg er det utfordrande for dei å skrive fagtekstar (Lødding & Aamodt, 2015). Det å lese, skrive og vere kritisk er viktig for å meistre livet som student. Desse ferdigheitene øver vi masse på i norskfaget.
Å lese er å forstå tekstar, altså å prøve å gi dei meining. I norskfaget handlar dette ofte om å tolke tekstar og forstå dei på fleire ulike måtar. Enkelte tekstar les vi også for å leite etter kjelder til ei oppgåve. Uansett er det viktig å kunne tenkje sjølv rundt det vi les. I norskfaget øver vi også mykje på å halde på konsentrasjonen og forstå innhaldet i lange tekstar. Samtidig øver vi på å leggje merke til kva vi ikkje forstår, og vi lærer oss strategiar som vi kan bruke til å finne ut av det vi lurar på i teksten.
↑ Det å vere heilt fersk student er spennande, men det kan også vere utfordrande. Å kunne lese, skrive og vere kritisk til fagstoff er viktig same kva du skal studere.
Det å trene opp evna til å lese langt, bli van med å stille spørsmål til tekstane du les, og å øve på å skrive gode fagtekstar har du nytte av i andre fag også. Desse grunnleggjande ferdigheitene gjer deg altså førebudd både til neste skuletime, til studia og til eit samfunn der lesing og skriving er viktig.
Lyst og motivasjon
«Gler du deg til å lære å lese?» Dette spørsmålet fekk nok mange av oss sommaren før vi skulle byrje på barneskulen. Det å lære å lese og skrive er framleis det svært mange knyter til det å gå på skule. Like fullt er det mange som har eit vanskeleg forhold til det å lese. Mange med dysleksi eller andre lærevanskar må jobbe meir med lesing og skriving enn andre. Andre slit fordi dei aldri har vore så glade i å lese, eller fordi dei kjenner at andre aktivitetar freistar meir i ungdomstida.
Les teksten «Skolegangen min som ikke gikk så bra» av Ole Sørhaug på side 322. Snakk saman: Kva forhold hadde Sørhaug til det å lese på skulen? Kva hjelpte han til å like norsktimane betre?
Kjenner du igjen deg sjølv eller andre i det han fortel?
Forfattar og tidlegare fotballspelar Michael Stilson er svært oppteken av lesing. Han opplever at dei fleste av oss eigentleg har lyst til å lese fleire bøker enn det vi gjer. Han meiner også at vi bør tenkje nytt om motivasjon. I staden for å vente på at vi skal bli motiverte til å lese, er det heller slik at vi blir motiverte av å lese, og av å meistre det. Slik sett liknar lesing på trening. Det kan vere tøft å komme opp av sofaen, men når vi er i gang, angrar vi sjeldan.
For å komme i gang med lesinga slår Stilson eit slag for det han kallar «lese-litt-strategien»:
Det du trenger er en tynn liten bok du kan ta med deg overalt, i innerlomma på jakka. Hver gang du har en ledig stund og det rykker i skrolletommelen, drar du heller fram boka. Les litt. Noen setninger. Noen sider. Snakk høyt om det du leser, selv om du bare er noen sider inn. La andre se at du leser. Fake it till you make it. (Stilson, 2024)
Motivasjon til å lese er altså noko vi kan få undervegs, seier Stilson. Og som mykje anna er det ofte motiverande å gjere det saman med nokon. Vi må byggje ein kultur for lesing og gjere det å plukke opp ei bok like naturleg som å skrolle på telefonen, meiner den tidlegare fotballspelaren.
ma
Tynne bøker du kan ha i lomma
Vil du prøve lese-litt-strategien? Her er nokre tips om bøker, alle på under 140 sider:
• Ingvild Rishøi: Stargate – en julefortelling (133 sider)
• Édouard Louis: Hvem drepte faren min? (77 sider)
• Simon Stranger: Barsakh (136 sider)
• Sarah Zahid: Bjørnholt vgs (104 sider)
• Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann (96 sider)
• Jonis Josef: Jonis Josef presenterer stand-up-show – men i bok (88 sider)
• Ida Fjeldbraaten: Jer v (126 sider)
• Chimamanda Ngozi Aichie: Vi burde alle være feminister (55 sider)
• Camara Lundestad Joof: Eg snakkar om det heile tida (93 sider)
• Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (107 sider)
Verdien av å lese sakte
Blir du stressa av å sitje nær andre som også les, viss dei les fortare enn deg? Du kan vere trygg på at det er viktigare å forstå enn å lese fort. Ja, av og til kan det å setje ned tempoet og ta pausar vere veldig lurt. I japansk kultur finn ein omgrepet ma. Ma kan forklarast som ein pause, ein tilstand der tida kan stoppe litt opp, eller det å sleppe inn lyset. I den japanske kulturen er desse pausane høgt verdsette i mange område av livet. Ma har også eit eige skriftteikn som er ein kombinasjon av to andre teikn: dør og sol.
Sarah Bro Trasmundi er ein dansk forskar som jobbar med litteraturundervising. Ho meiner at omgrepet ma er nyttig også når vi snakkar om lesing. I forskinga si har ho observert kva menneske gjer når dei les. Observasjonane viser at engasjerte lesarar ofte flyttar blikket rundt på boksidene, og at dei tek mange pausar. Det å lese godt handlar altså ikkje om å stengje ute alle andre tankar. Dei som tillèt at tankane flyg medan dei les, får meir ut av lesinga, trur Trasmundi (2024).
Ifølgje Trasmundi finst det ikkje éin ideell eller perfekt måte å lese på. Medan enkelte likar å vere saman med fleire, treng andre å vere heilt åleine. Nokre likar å sitje i ein god stol eller å liggje på magen i ein sofa, medan andre treng å bevege seg. Dersom vi finn vår måte å lese på, tek nok pausar og les «mindre perfekt», blir det kanskje lettare å lese.
Eit anna godt råd for å få eit betre forhold til lesing er å lese litt på fritida. Her er det ingen som blandar seg inn i leseopplevinga di for å spørje om tema, verkemiddel eller andre faglege ting. Dessutan står du fritt til å velje kva du vil lese. Du kan lene deg tilbake i godstolen og kjenne at tida stoppar litt opp.
Store forskingsstudiar har vist at det er ein samanheng mellom kor mykje ungdom les på fritida, og kor mykje dei forstår når dei les på skulen (Roe, 2020). Når skulelesinga blir vanskeleg, kan du altså bli flinkare til å lese på skulen dersom du brukar meir tid på å lese romanar, biografiar eller reiseskildringar på fritida. Det kan også vere på tide å oppdatere lesestrategiane du brukar.
Lesestrategiar
Ein lesestrategi er ein plan for lesinga. Å vere ein strategisk lesar handlar om å vite kvifor du skal lese ein tekst, og å leggje ein plan ut frå dette føremålet:
Før lesinga
• Dersom føremålet er å forstå tungt fagstoff, kan planen vere å følgje med på seg sjølv, slik at ein legg merke til når ein dett ut. Då kan ein lese på nytt eller slå opp ord ein ikkje forstår.
• Viss føremålet er å lese ein heil roman for å skrive ein tekst om han et terpå, kan planen vere å notere viktige poeng og sidetal i ein leselogg, og å snakke med nokon om romanen undervegs.
• Dersom føremålet er å slappe av med ei bok, kan planen vere å finne ein bra stad å sitje, setje mobilen på lydlaus og leggje han bort.
Kva kjenneteiknar gode lesarar?
Kunnskap om lesestrategiar er basert på forsking på kva gode og sjølvstendige lesarar seier at dei gjer før, under og etter lesing. Her er nokre eksempel på det dei seier – sett opp mot lesarar som les utan ein plan:
Sjølvstendige lesarar
• aktiverer tidlegare kunnskap
• forstår kva målet med lesinga er
• vel strategiar som passar
Under lesinga
• er fokuserte og merksame
• kjem med gjettingar og forslag
• brukar oppklarande strategiar når dei ikkje forstår
• brukar samanhengen i teksten til å forstå nye ord og uttrykk
• brukar tekststrukturen til å forstå betre
• koplar ny informasjon til tidlegare informasjon
• overvaker si eiga forståing
• er bevisste på når dei forstår
• er bevisste på kva dei har forstått
Etter lesinga
• reflekterer over det dei har lese
• oppfattar suksess som eit resultat av innsats
• oppsummerer det viktigaste
• leitar fram tilleggsinformasjon frå andre kjelder
Mindre sjølvstendige lesarar
• byrjar å lese utan å førebu seg
• les utan å vite kvifor
• les utan å vurdere korleis teksten skal gripast an
• blir lett distraherte
• les for å bli ferdige med det
• registrerer ikkje når dei eventuelt ikkje har forstått
• registrerer ikkje kva for nokre ord og omgrep som er viktige
• forstår ikkje korleis teksten er strukturert
• koplar ikkje ny informasjon til tidlegare informasjon
• er ikkje klare over at dei ikkje forstår
• sluttar å tenkje over innhaldet i teksten når dei har lese ferdig
• oppfattar suksess som resultat av flaks
(Roe & Blikstad-Balas, 2022, s. 101)
REFLEKTER OVER LESESTRATEGIANE
Les gjennom tabellen på førre side.
1 Tenk over kva du sjølv gjer før, under og etter lesing. Kvar i tabellen vil du plassere deg sjølv? Er det noko i tabellen du sjølv vil øve på eller prøve ut når du jobbar med tekst?
2 Diskuter saman med ein annan: Kan vi bruke lesestrategiar utan å merke det sjølv?
3 Diskuter også kva for tre punkt i tabellen de meiner er dei viktigaste i møte med tekstar som inneheld nytt fagstoff, som lærebøker.
Tre kategoriar av lesestrategiar
Det finst mange ulike lesestrategiar. Kva strategiar vi vel, handlar både om føremålet med det vi skal lese, og om kva vi synest har verka bra tidlegare. Ikkje alle strategiar passar for alle.
Det er vanleg å dele inn lesestrategiane i tre kategoriar (Brevik et al., 2019).
1. Memoreringsstrategiar brukar du for å hente ut informasjon frå det du les. Eksempel på slike strategiar for å hugse betre er å lytte, lese høgt, streke under viktige ord og poeng, skrive notat, lese på nytt og gjenfortelje. Når du stoppar opp etter eit avsnitt eller delkapittel og samanfattar for deg sjølv eller saman med ein annan, brukar du memoreringsstrategiar. Slike strategiar gir hjelp til å lære og hugse informasjon.
2. Fordjupingsstrategiar brukar du for å skape meining frå det du les. Ulike personar forstår tekstar ulikt, og derfor er det lurt å samarbeide.
Det er også ein god idé å tenkje på kva du kan om emnet frå før. Eit anna eksempel på fordjupingsstrategiar er nærlesing. Nærlesing er å lese ekstra nøye, og å stoppe opp ved detaljar i teksten (for eksempel ein metafor eller eit argument) og reflektere over desse.
3. Kontrollstrategiar brukar du for å følgje med på deg sjølv når du les. Dei gjer at du kan ta bevisste val undervegs i lesinga. Viss du merkar at du ikkje forstår, kan du sjå etter ordforklaringar, lese på nytt eller stille spørsmål til det som er uklart i teksten. Det handlar også om at du har eit mål med lesinga og kontrollerer at du er på rett veg mot dette. Det å lese ukjent og vanskeleg fagstoff er krevjande, sjølv når du er interessert i emnet. Då er det viktig å finne ein balanse mellom lesing og pausar.
PRAKTISK ARBEID MED LESESTRATEGIAR
Ikkje alle strategiar passar for alle, så prøv deg fram.
1 Øv på memoreringsstrategiar:
a Når læraren les høgt eller du lyttar til lydfila som høyrer til læreboka: Noter stikkord om det du meiner er det viktigaste i teksten.
b Viss du har teksten på ark framfor deg, strek under dei viktigaste orda og setningane. Skriv notat ut frå desse etterpå.
c Gå saman to og to. Ein av dykk les eit avsnitt høgt for den andre, og den andre fortel igjen det viktigaste. Byt på å lese og gjenfortelje.
2 Øv på fordjupingsstrategiar:
a Les utdraget frå Maskiner som tenker på s. 320.
b Skriv eit notat der du samanfattar innhaldet i teksten. Viss du ønskjer å visualisere innhaldet i eit tankekart eller noko anna, så gjer du det.
c Gå saman i grupper og les notata dykkar høgt for kvarandre.
↑ Å ta notat er ein vanleg memoreringsstrategi. Nokre brukar også ulike fargar for å organisere notata sine, for eksempel éin farge på omgrepsforklaringar og ein annan på dei viktigaste faglege poenga.
d Snakk saman: Var det noko de alle hadde fått med dykk? Der notata var ulike, kan de forklare kvifor de legg vekt på ulike ting?
3 Øv på kontrollstrategiar:
a Slå opp på s. 78–79. Sjå på overskriftene, biletet og biletteksten for å danne deg eit inntrykk av kva teksten handlar om.
b Kva trur du er formålet med å lese denne teksten?
c Legg ein plan for korleis du skal lese teksten. Viss du treng ein pause undervegs, bestemmer du deg for kor lang denne skal vere. Kva gjer du dersom du ikkje forstår? Kva for nokre memoreringsstrategiar og fordjupingsstrategiar vil kunne hjelpe deg å forstå betre?
Å lese på skjerm
Det meste vi kan om lesestrategiar, er basert på lesing på papir. Vi har nytte av dei same strategiane når vi les digitalt på skjerm, men enkelte utfordringar gjeld berre for digitale tekstar og skjermtekstar.
Ei av utfordringane med digitale tekstar er at vi er vane med å skrolle raskt nedover sidene når vi les på nett. Når vi ser på bilete og filmklipp i sosiale medium, er skrolling ein god strategi. Men om du er van med å lese mykje på denne måten, kan hjernen din knyte det å lese på skjerm til det å skrolle og lese overflatisk.
Lange skriftlege tekstar bør lesast på same måten på skjerm som på papir. Følg kvar linje frå venstre til høgre i staden for å la blikket vandre nedover sida. Prøv også å bruke dei same lesestrategiane før, undervegs i og etter lesinga som du ville gjort på papir, slik at du les like grundig.
Ein stor forskingsstudie om digital lesing (Delgado mfl., 2018) slår fast at vi forstår meir av digitale bøker og andre tekstar som gir oss høve til å notere og markere setningar eller ord undervegs. Du kan sjølvsagt også notere utanfor den digitale teksten, på papir eller i eit eksternt dokument.
Ei anna utfordring i det digitale er alle distraksjonane du kan møte på skjermen. Her hjelper det å ha ein plan for korleis du kan stå imot forstyrrande annonsar og varsel, eller nærleik til strøymetenester. Kva for nokre program kan du lukke, og kva for nokre varsel bør du skru av? Kor lenge skal du lese før du opnar noko av det på nytt? Enkelte har hjelp av lydstøtte på øyret medan dei les. Det beste er då høgtlesing eller ei lydfil der nokon har lese inn teksten, men syntetisk tale er også eit alternativ.
↑ Å lese lange tekstar på skjerm kan vere krevjande. Samtidig er det mogleg å søkje i teksten, markere setningar og notere undervegs i digitale bøker.
UNDERSØK SKULE-PC-EN DIN
1 Gå saman i grupper eller par og undersøk kva for nokre lese- og skrivestøtteverktøy de har tilgang til på skule-pc-en:
a Kva slags lesestøtte (ordliste, stavekontroll eller andre verktøy) finst i programma eller nettlesaren de brukar? Korleis kan de gjere teksten større eller slå på syntetisk tale?
b Har du tilgang til ein digital versjon av denne læreboka eller ein net tstad som høyrer til? Finn du i så fall innlesen tale nokon stad?
c Kva for nokre digitale ordbøker har de tilgang til? Har nokre av programma eller nettsidene de ofte brukar, integrert ordbok, slik at de kan dobbeltklikke på eit ord og få opp ei forklaring?
d Korleis slår de av og på stavekontroll i programma de brukar?
e Kjenner de til andre gode verktøy som de kan bruke når de les på skjerm?
2 Svar etter tur på kva for nokre strategiar de brukar for ikkje å bli forstyrra når de må lese konsentrert på skjerm. Kva gjer de for å unngå forstyrrande annonsar, varslingar eller innhald som verkar meir spennande enn det de les?
Utforskande lesing og søk på internett
Internett er ein jungel av tekstar av ulik kvalitet. Ei falsk nyheit er ypparleg til å illustrere falske nyheiter, men elendig til å underbyggje eit sakleg argument. I skuleoppgåver er ofte læreboka den beste kjelda, sidan denne er laga i tråd med læreplanen. Viss du treng meir informasjon om eit emne frå nettet, er det viktig å søkje målretta. Det er også viktig å vurdere kva for nokre av treffa du får, som er mest relevante for oppgåva di.
Det kan vere mange grunnar til at dei treffa som kjem øvst i eit søk, ikkje er dei mest relevante for oppgåva du har fått. Når du søkjer på nett, lærer algoritmane seg kva du er interessert i. Ein algoritme er ei oppskrift på korleis eit dataprogram skal gå fram for å løyse ei oppgåve. Oppgåva til dataprogrammet kan for eksempel vere å gi deg det innhaldet du vil ha, når du besøkjer nettsider. Oppskrifta kan vere at du skal få opp forslag som liknar på noko du har klikka på før, eller noko som mange av vennene dine har sett på.
I tillegg til at algoritmar påverkar treffa dine, kjøper nokre selskap seg moglegheit til å «snike i køen» ved å hamne øvst i søkjefeltet ditt.
Søkjestrategiar
• Les oppgåva nøye for å få tak i akkurat kva eit nettsøk kan bidra til.
• Dersom du kopierer inn ei heil oppgåveformulering i søkjefeltet, får du sannsynlegvis ikkje gode treff. Gjer du det motsette og berre søkjer på eitt ord, får du opp eit hav av tekstforslag. Derfor er det viktig å velje nokre få ord eller korte frasar som kan avgrense søket ditt.
• Dersom du ser etter ord i ei bestemd rekkjefølgje, kan du setje hermeteikn rundt dei: ”Nottingham Forest” eller ”Suzannah Ibsen”. Dette kan vere særleg nyttig dersom du søkjer etter bestemde personar eller eit sitat.
• Er du på jakt etter fagstoff, bør du gå til eit nettleksikon. Helst bør ar tiklane her ha ein forfattar og ein redaktør, men om teksten har gode kjeldetilvisingar som du kan sjekke, er det også bra.
• Er du på jakt etter aktuelle eksempel eller nyheiter, bør du gå til offentlege nettstader eller redaktørstyrte medium som dei store nettavisene. Slike nettstader har ein redaktør, altså eit menneske som er ansvarleg for innhaldet på sidene, og for at mediet følgjer retningslinjene som gjeld for journalistar.
Vanskelege tekstar
Dei bøkene som hamnar på topp ti-lista hos bokhandlarar, er ofte nokså enkle å lese. Dei er ofte ryddig strukturerte, gjerne som forteljingar, og dei er skrivne i eit tilgjengeleg språk. Slike bøker kan vere heilt supre når du skal lese for å slappe av eller bli underhalden. Av og til må vi likevel lese tekstar som krev meir av oss.
Nokre tekstar kan vere vanskelege fordi dei er skrivne for ei anna målgruppe enn den vi høyrer til. Dersom du går på vg1, er det ikkje så rart at det er vanskeleg å lese ein forskingsrapport som er meint for folk med høgare utdanning. Slike tekstar kan ha eit formelt språk som skil seg mykje frå daglegtalen vår, eller dei kan innehalde mange framandord. Dette betyr ikkje at tekstane er dårlege. For forskarar kan slike tekstar vere svært verdifulle. For deg betyr det at du må anstrengje deg meir for å forstå, eller at du må finne ei kjelde som er tilpassa ditt nivå.
Andre tekstar er vanskelege fordi dei er skrivne på ein uklar eller usamanhengande måte. Eksempel på slike tekstar kan vere brukaravtalar og kontraktar. Desse er gjerne skrivne fordi ei lov gir avsendaren påbod om å informere om noko. Avsendaren ønskjer kanskje ikkje at lesaren skal forstå alle detaljane, men at ho skal godta vilkåra utan å stille for mange spørsmål. Det eigentlege innhaldet kan derfor vere litt gøymt.
Det er naturlegvis dumt dersom firma som vil selje oss noko, prøver å skjule innhaldet i avtalane sine. Men eit endå større problem er det dersom vi ikkje forstår tekstar vi får frå styresmaktene i landet. Tungt og uklart språk i brev og annan offentleg informasjon kan gjere at folk ikkje forstår kva rettar dei har, eller korleis dei kan delta i demokratiet vårt.
For å unngå dette har den norske språklova ein paragraf som slår fast at offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa (Språklova, 2021). Dersom du får eit brev frå det offentlege som er så vanskeleg formulert at du ikkje forstår innhaldet, kan dette altså vere eit brot på norsk lov!
Forstå ein vanskeleg fagtekst
Leksikonartiklar kan ha eit ganske formelt språk med mange faguttrykk. Når vi les slike tekstar, hjelper det sjeldan å lese teksten fleire gonger eller saktare. Problemet er jo at vi ikkje forstår orda som står der! Då treng vi andre strategiar.
↑ Når du les ein vanskeleg fagtekst, er det smart å samarbeide med andre. Kanskje kan de utfylle kvarandre?
KVA ER EIT DELIBERATIVT DEMOKRATI?
Les innleiinga til artikkelen frå Wikipedia om deliberativt demokrati.
Deliberativt demokrati, også kalt samtaledemokrati og konsensusdemokrati, er en form for demokrati der avgjørelser blir fattet på grunnlag av en bred, offentlig debatt fremfor stemmegivning alene.
I et deliberativt demokrati fattes politiske avgjørelser helst gjennom politisk konsensus etter at borgerne har luftet sine synspunkter, argumenter, refleksjoner og meninger. Det er samfunnets felles beste, og ikke politisk makt som skal danne grunnlaget for en avgjørelse. (Wikipedia, 2023)
Bruk ein eller fleire av desse strategiane for å forstå teksten betre:
1 Er det nokre ord du ikkje forstår, og som går igjen fleire gonger eller verkar viktige? Prøv å forstå desse ved hjelp av ordbok, ved å søkje dei opp på nett eller å sjå på korleis dei er sette saman.
2 Legg merke til dei utheva orda, som betyr nesten det same: deliberativ t demokrati, samtaledemokrati og konsensusdemokrati. Kan nokre av orda setje deg på sporet av kva teksten handlar om?
3 Kan du dele opp enkelte lange setningar i kortare setningar?
4 Tenk på teksten som ein samtalepartnar. Viss nokon sa dette til deg munnleg, kva for nokre spørsmål ville du ha stilt for å forstå betre? Prøv å finne svar på desse spørsmåla.
5 Snakk med ein annan om teksten og fortel kvarandre kva de forstår, og kva de ikkje forstår. Kan de utfylle kvarandre?
6 Les om deliberativt demokrati i ei anna kjelde, og samanlikn innhaldet.
Å lese vanskeleg skjønnlitteratur
Nokre skjønnlitterære tekstar kan også vere vanskelege å lese. Det kan vere fordi dei er skrivne i ei anna tid, eller fordi det er mykje som lesaren må tenkje seg til sjølv. Mange skjønnlitterære tekstar er ikkje skrivne for at lesaren skal forstå dei lettast mogleg. Dei kan vere laga for å vere rare, morosame eller kloke, eller for å utfordre lesaren.
Forfattaren Umberto Eco (1932–2016) var oppteken av det som skjer inni oss når vi les skjønnlitterære tekstar. I essayet «Å gå inn i skogene» samanliknar Eco det å tolke ein litterær tekst med å gå i ein skog. Kvar lesar vil finne sin eigen veg gjennom skogen, altså tolke teksten på ulike måtar. Likevel er det ikkje slik at alle tolkingar er like gode. Når vi les, må vi ta omsyn til det som faktisk står på boksidene, meiner Eco:
Når jeg går i en skog, har jeg rett til å bruke alle opplevelser, alle oppdagelser, for å hente ut lærdommer om livet, om fortiden og fremtiden. Men i og med at skogen er skapt for alle, må jeg ikke lete etter ting og følelser der som bare har med meg selv å gjøre. (Eco, 1994, s. 20)
Skogen, altså den skjønnlitterære teksten, er noko vi har felles. På same måten som at vi ser dei same trea, ser vi dei same orda på boksidene. Dei tolkingane vi gjer, må derfor passe med det som faktisk står i teksten. Dersom teksten handlar om eit bryllaup der alle er lykkelege, kan ikkje vi seie at han handlar om ulykkeleg kjærleik berre fordi vi sjølv harkjærleikssorg. Viss vi blandar inn våre eigne kjensler, tolkar vi ikkje teksten, vi brukar han som om han skulle vere vår eigen private hage, seier Eco (1994, s. 20).
Vurder tekstar kritisk
Ofte knyter vi det å vere kritisk til det å vere sur. Men kritisk lesing handlar ikkje om å vere negativ, det handlar om å bruke si eiga fornuft. Dersom vi både tek inn det teksten formidlar, og tenkjer sjølv undervegs, er det meir sannsynleg at vi har motstandskraft når nokon prøver å påverke oss.
↑ Ikkje alle tekstar er skrivne for at vi skal forstå dei lettast mogleg. Likevel kan dei underhalde, overraske eller utfordre oss.
Du kan byrje med å stille dette spørsmålet til teksten: Kva er formålet til avsendaren? Formålet er det som avsendaren ønskjer å oppnå med teksten sin. Avsendarar som vil selje oss noko, kan vere ekspertar på å få det til å sjå ut som formålet med teksten er noko anna enn å tene pengar. Ein måte å gjere dette på er å utforme teksten slik at det ser ut som han berre vil informere oss om noko.
Produktplassering er ein viktig del av merkevarebygginga til mange selskap. Meir eller mindre diskré plassering av bilar, telefonar, klesplagg og drikkevarer medverkar derfor til å finansiere filmar og tv-seriar. I realityseriar er dette særleg lett å få auge på, sidan logoane som serieskaparane ikkje har fått betalt for å promotere, oftast blir sladda, slik vi for eksempel kan sjå i serien om Kardashian-familien.
Biletet på neste side er frå heimesida til møbelkjeda IKEA. Kvifor trur du at dei deler tips og idear for ein meir berekraftig livsstil?
Kan butikkjeda ha fleire formål med dette? Gå saman i par eller i grupper på tre og del det de har skrive.
Sjekk fleire tekstar om same tema
For å kunne vurdere innhaldet i ein tekst kritisk kan det vere nyttig å lese ein annan tekst om det same emnet. Multippel lesing er det å lese to eller fleire tekstar om det same. Når du gjer nettsøk og samanliknar tekstane du får opp, driv du med multippel lesing.
Av og til les vi fleire kjelder for å sjekke om informasjonen i teksten faktisk stemmer. Viss du les om ei sak i ei nettavis og blir usikker på om faktaopplysingane er rette, kan du sjekke kva Store norske leksikon eller ei anna kjelde seier om saka. Finn du dei same opplysingane fleire stader, kan du vere sikrare på at dei stemmer.
Ofte finn vi ulike eller motstridande opplysingar i ulike kjelder. Viss opplysingane er ulike, kan vi vurdere om avsendarane kan ha ulike formål med tekstane sine. Kanskje fortel den eine teksten berre om fordelane med noko, men utelèt ulempene? Det går også an å samanlikne ordval eller biletbruk for å avgjere om ein eller fleire av avsendarane prøver å påverke oss utan at dei er opne om det.
Viss innhaldet er direkte motstridande, må vi kanskje gå til ei tredje kjelde for å undersøkje fakta i saka nærare. Kanskje kan det rett og slett vere slik at den eine avsendaren fortel noko som er usant, eller i alle fall unøyaktig?
For at vi skal kunne vurdere kva for nokre av tekstane vi kan stole på, treng vi å vurdere avsendaren og innhaldet i tekstane kvar for seg. I kapittel 6 om sakprosa lærer du meir om korleis du gjer dette.
Kjelder
Brevik, L.M., Tengberg, M. & Ekström, L. (2019). Lesestrategier. En kunnskapsoversikt. Bedre Skole 31(1), 62–69. https://www.uv.uio.no/ils/personer/ vit/lisbbr/2019-brevik-tengberg---ekstrom-(2019)-bs-0119.pdf
Delgado, P., Vargas, C., Ackerman, R. & Salméron, L. (2018). Don’t throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension. Educational Research Review 25, 23–38. DOI:10.1016/ j.edurev.2018.09.003
Eco, U. (1994). Seks turer i fortellingenes skoger. Tiden.
Krogh, L.C. & Oddvik, M. (2024). Å lese romaner med internett i hånda: Om digital risiko og dialogisk læringsarbeid. I M. Oddvik & T. Stenset (red.), Læring og undervisning i en digital verden (s. 62–85). Gyldendal.
Lødding, B. & Aamodt, P.O. (2015). Studieforberedt etter studieforberedende? (Rapport 28/2015). NIFU.
Stilson, M. (2024, 1. august). Hvilken bok har du på innerlomma? Adresseavisen. https://www.adressa.no/debatt/i/93po0p
Roe, A. (2020). Elevenes lesevaner og holdninger til lesing. I T.S. Frønes & F. Jensen (red.), Like muligheter til god leseforståelse? (s. 137-144). Universitetsforlaget.
Roe, A. & Blikstad-Balas, M. (2022). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget.
Språklova. (2021). Lov om språk. (LOV-2021-05-21-42). Lovdata. https://lovdata.no/ lov/2021-05-21-42
Trasmundi, S.B. (2024, 21. mars). Becoming a Reader: Dwelling Within the Page, Part II. https://social-epistemology.com/2024/03/21/becoming-a-reader-dwellingwithin-the-page-part-ii-sarah-bro-trasmundi/
Wikipedia. (2023, 23. november). Deliberativt demokrati. I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Deliberativt_demokrati
Språk og språkmøter
Når du har arbeidet med dette kapittelet, skal du kunne
• forklare hva et språk er
• gjøre rede for noen typiske trekk ved norsk, blant annet ved skrif tspråket og talespråket, ordforrådet, språksystemet og språkbruken
• sammenlikne norsk med andre språk du kan
• gi eksempler på hvordan språkmøter kan føre til at ulike deler av språket endrer seg
Før du leser
Snakk sammen: Hva er typisk for det norske språket? Hva har norsk til felles med mange andre språk?
Dersom dere gjorde oppgavene på forrige side, var det kanskje noen som svarte at bokstavene æ, ø og å er typiske for norsk. Det var i så fall et godt svar, for det er ikke mange språk som bruker disse bokstavene. Bokstaver er et språktrekk som det er veldig lett å få øye på. Norsk er mye mer enn dette, men det er ikke alt ved språket som er like synlig for oss som hører, leser og bruker det hver dag. Når vi sammenlikner språk, oppdager vi lettere hva som er likt og ulikt. Vi tenker kanskje også over hva et språk egentlig er.
Hva er språk?
Det første vi tenker på ved språk, er kanskje muligheten til å kommunisere med andre mennesker. Vi bruker språket til å fortelle hverandre hva vi tenker på, hva vi føler, hvilke planer vi har, eller hvilke verdier vi har. Men vi bruker også språket til å snakke med oss selv, som et verktøy når vi for eksempel løser innviklede oppgaver eller forestiller oss noe.
Dyr kan også kommunisere med hverandre. For eksempel kan hunder bjeffe for å varsle om fare, og sjimpansen kan flørte ved å spise små biter av et blad (Kjørstad, 2023). Likevel sier vi ikke at dyr har språk, for menneskespråket er langt mer avansert enn kommunikasjon mellom dyr.
↑ Både dyr og mennesker kan kommunisere, men menneskespråket er mer avansert enn kommunikasjonen mellom dyr.
Vi kan forklare menneskespråket sånn: Et språk er et system av tegn som viser til noe annet enn tegnet i seg selv. Du kan si løve, og den du snakker med, vil med en gang se for seg en løve, selv om ingen av dere faktisk kan se en. En ape kan peke på en løve om den står rett ved, men apen kan ikke snakke om løven når den kommer hjem igjen til flokken sin. Språksystemet hos mennesker har avanserte regler for hvordan man setter sammen ord og setninger, og derfor kan vi lett uttrykke om vi skal se eller har sett en løve, og om vi har sett én løve eller flere løver.
Hva er norsk?
Så langt har vi beskrevet det som er felles for alle språk i verden. Hva er det som kjennetegner akkurat det norske språket? I dette kapittelet skal vi møte Hilla Turunen, en (oppdiktet) finsk dame som nylig har flyttet til Norge og er helt ukjent med språket fra før. Hun er nysgjerrig og vil lære mer om norsk. I hver del vil vi gjennom fortellingen om Hilla gå nærmere inn på noen bestemte språklige fenomener. Etter hver del finner du en gul faktaboks med en oppsummering av trekkene og flere detaljer og eksempler. Denne oppsummeringen kan du bruke som oppslagsverk når du skal beskrive særtrekk ved norsk.
Møt Hilla!
Hilla Turunen drar til Lillehammer på skiferie, og her møter hun Tage. Tage forteller henne om det norske friluftslivet, og Hilla blir betatt. Hun synes han har en sjarmerende måte å prate på. Og så er det så vakkert at det norske ordet for å gjøre aktiviteter ute handler om både fri luft og det å leve. Hilla flytter til Norge, og siden hun er frisør, starter hun en frisørsalong på Lillehammer. Her kommer hun i prat med folk.
Skriftspråk og talespråk
Vi kan både skrive og snakke norsk. Skrift og tale har åpenbart mye til felles, men de fungerer også litt forskjellig. Skal vi si noe om særtrekk ved norsk, bør vi med andre ord snakke om både tale og skrift.
To skriftspråk
Det finnes to norske skriftspråk: nynorsk og bokmål. Dette er noe av det folk som kommer utenfra, er mest fascinert av, for dette er uvanlig. Det vekker også sterk interesse hos Hilla.
En tekstmelding tikker inn på jobbtelefonen til Hilla:
Hei! Eg vil gjerne booke ein time. Har du tid måndag neste veke? Eg kjem med bil frå Vinstra, så eg treng å planleggje litt. :) Synne
Hilla viser meldingen til Tage og lurer på hva dette er for noe. Tage forteller at det er nynorsk. Siden hun bor på Lillehammer, har hun nok møtt mest bokmål, sier han. Men på Vinstra er nynorsk hovedspråket.
At det brukes flere forskjellige skriftspråk i ett land, er Hilla godt vant med. I Finland er både finsk og svensk offisielle språk, og alle må lære seg begge språk i skolen. Det som er unikt for Norge, er at vi har to offisielle skriftspråk som gjengir det samme språket – nemlig norsk.
Her har Norge og Finland egentlig en litt lik historie: Landene har ligget lenge under en fremmed makt og vært nødt til å bruke deres språk. Norge lå under Danmark og måtte bruke dansk, mens Finland lå under Sverige og måtte bruke svensk. Når landene ble selvstendige, ønsket de å bruke sitt eget skriftspråk.
Det som er spesielt i Norge, er at dansk og norsk er såpass likt at et nytt norsk skriftspråk enten kunne lages ved å tilpasse det danske som de allerede brukte (slik fikk vi bokmål, litt enkelt forklart), eller ved å lage et
helt nytt skriftspråk som rendyrket helnorske former (slik fikk vi nynorsk). Finsk og svensk ligger så langt unna hverandre at en sånn tilpassing ikke er mulig. Det må bli enten det ene eller det andre.
UNDERSØK SKRIFTSPRÅK
Gå sammen i par. Velg et land og undersøk skriftspråksituasjonen i det te landet ved å søke etter informasjon på internett. Svar på disse spørsmålene og sammenlikn med situasjonen i Norge:
1 Hvor mange offisielle språk har landet?
2 Er det noen store språk i landet som ikke har offisiell status? Hva tror dere ligger bak valget av offisielt språk?
3 Finnes det ulike måter å gjengi det/de offisielle språket/språkene på i skrif t? Hva er det som er ulikt?
Stor valgfrihet
I både nynorsk og bokmål kan man ofte velge mellom ulike måter å skrive det samme ordet på. Det legger Hilla merke til når hun neste mandag står klar til å klippe Synne fra Vinstra:
Synne har ennå ikke dukket opp, men Hilla får en ny melding:
Det hjelper visst ikkje så godt å planlegge … Eg er ti minutt forseinka, beklagar! Synne
Hilla er forbauset. I denne meldingen skrev Synne planlegge, mens i den forrige skrev hun planleggje, med j. Når hun endelig er på plass i stolen, spør Hilla henne om dette:
↑ Er pizzaen hjemmelaga, hjemmelaget eller hjemmelagd? Eller er den kanskje heimelaga, heimelaget eller heimelagd? Alle disse variantene er lov i norsk bokmål.
Både nynorsk og bokmål har stor valgfrihet mellom ulike ord- og bøyingsformer, i større grad enn noe annet europeisk skriftspråk (Jahr, 2019, s. 8).
På bokmål kan du for eksempel velge mellom benene, beinene, bena og beina. På nynorsk kan verbet ønske i infinitiv skrives på hele åtte forskjellige måter: ynskje, ynske, ønske, ønskje, ynskja, ynska, ønska eller ønskja.
Denne valgfriheten kan ha både fordeler og ulemper. Den kan gjøre det vanskeligere å lære norsk for folk som har norsk som andrespråk, for det blir flere regler og unntak å ha oversikt over. For dem som kan språket godt, kan det være en fordel å kunne velge å skrive ganske likt som de prater.
Tenk gjennom: Hvor stor valgfrihet foretrekker du å ha når du skal lære deg et nytt språk? Hvilke fordeler eller ulemper ser du ved å ha stor valgfrihet i et språk?
Ikke fullt samsvar mellom skrift og tale
Noen skriftspråk kan uttales nesten akkurat som de skrives. Det vil si at hver lyd alltid blir skrevet med samme bokstav, og at hver bokstav alltid skal uttales med samme lyd. Slik er det med noen få unntak i finsk, men ikke i norsk.
Bokstaven u representerer i de fleste språk en o-lyd. Slik er det i finsk, men ikke i norsk. Det er på grunn av en lydendring som skjedde flere hundre år tilbake. Da fikk mange ord med o-lyd i stedet en u-lyd. Vi har jevnt over valgt å holde på den gamle skrivemåten, og derfor kan bokstaven u i dag uttales på to måter: med o-lyd i ord som bukk, dum og krum, og u-lyd i ord som frue, smule og prute
Det er mange eksempler i norsk på at vi ikke skriver som vi snakker. U er et eksempel på at én bokstav har forskjellig uttale, men én språklyd kan også skrives på ulike måter. Et godt eksempel her er sj-lyden, som har disse stavemåtene: skille, sjampo, skje, chat, shoppe, journal og giro.
Det finnes mange språk som har mindre samsvar mellom skriftspråk og talespråk enn norsk, blant annet engelsk. Et eksempel fra engelsk på en stavemåte som gir ulik uttale, er ough. Du kan høre noen av de forskjellige uttalemåtene om du prøver å uttale disse ordene: enough, plough, though, bought og through
Særtrekk ved norsk: skriftspråk og talespråk
– to skriftspråk: nynorsk og bokmål
– stor valgfrihet mellom ulike ord- og bøyingsformer
– ikke fullt samsvar mellom skrift og tale, men mer samsvar enn i mange andre språk:
• På norsk kan én og samme bokstav ha forskjellig uttale (e uttales i mange dialekter som en e-lyd i helt, men som en æ-lyd i her). Én språklyd kan også skrives på forskjellige måter (kj-lyden skrives med kj i kjære og tj i tjære).
• Engelsk har mindre samsvar mellom skrift og tale enn norsk. Noen eksempler på stavemåter med forskjellig uttale er ai i wait og said, og ea i mean og break.
• Nordsamisk har større samsvar enn norsk. Nordsamisk har for eksempel egne bokstaver for ng-lyden og sj-lyden ( og š).
Ordforråd og ordlaging
Norsk består av mange ord. Noen ord har vi hatt lenge, men ordforrådet er i stadig endring. Hele tiden dukker nye ord opp og tas i bruk, og mange av disse nye ordene låner vi fra andre språk. Slik er det også i finsk, og Hilla legger stadig merke til ord som er ganske like på norsk og finsk.
Det nærmer seg påske i frisørsalongen, og Hilla spør en kunde hvilke planer han har i ferien:
«Nei, det blir vel det vanlige. Vi kjører opp til hytta og blir der noen dager. Skal sikkert grille pølser og spise appelsin, kanskje sitte litt i saunaen.»
Hilla svarer: «Å, det hørtes koselig ut!», mens hun tenker på alle ordene hun kjente igjen fra finsk. Hvilket språk kommer disse ordene egentlig fra?
