Handler moral om å følge loven? Man kan avvise det å slå en annen med å henvise til en juridisk lov som sier at man ikke skal slå. Lover henger selvsagt sammen med moral, og i et demokrati kan man ofte regne med at lovene ikke er umoralske. Men det kan ikke tas for gitt. Dødsstraff, slaveri, tortur og å slå barn har vært lovlig. Abort, homofili og kvinners adgang til høyere utdanning har vært ulovlig. Og en handling er ikke god bare fordi den er i overensstemmelse med loven eller ikke bryter loven. Er skatteplanlegging rett? Er provosert abort galt?
Sokrates Sokrates levde hele sitt liv i Athen. Han levde fra år 470 til år 399 før vanlig tidsregning. Hans far var billedhugger, moren jordmor. I sin ungdom var Sokrates soldat og ble kjent for sin tapperhet. Da han var 50 år, giftet han seg med Xantippe, sammen fikk de tre barn. Siden han tilhørte middelklassen, kunne han tilbringe det meste av sitt liv i og rundt Athen uten å arbeide. Han vandret i gatene, på torvet og i de landlige områdene rundt byen. Hele tiden tenkte han og snakket med folk han møtte. Han omtalte seg selv som en klegg, en som skulle vekke og irritere slik at man begynte å tenke. Han var en kjent og elsket skikkelse som folk, særlig ungdommen, flokket seg rundt. Myndighetene i Athen så med større og større misnøye på hans kritiske virksomhet. I år 399 før vanlig tidsregning ble han fengslet og dømt til døden for ateisme og for å forderve ungdommen. Han måtte selv tømme giftbegeret. Det gjorde han med mange av sine nærmeste venner til stede. Platon har beskrevet dette i Sokrates’ forsvarstale. I denne legger Sokrates fram grunnlaget for sin virksomhet. Det er ikke helt enkelt å avgjøre hvem Sokrates var, og hva han sto for. Han skrev ingen ting selv. Det vi vet om Sokrates, har vi fra to personer som levde samtidig med ham i Athen: Xenofon og Platon. Xenofon var en rik mann som møtte Sokrates mange ganger, og som skrev ned det han visste om ham. Platon oppfattet Sokrates som sin lærer, og etter hans død skrev han en rekke bøker hvor Sokrates er hovedperson. Både Xenofon og Platon sier at Sokrates yndlingsaktivitet var samtale. Xenofon beskriver hvordan Sokrates hver dag sto tidlig opp og gikk dit hvor det var mange folk – på idrettsplassen, i søylegangene eller på torget. Hvor enn han oppholdt seg, snakket han med folk han møtte. Platon beskriver disse samtalene i sine dialoger. Dialog er det greske ordet for samtale. Fordi dialogene er skrevet mange år etter Sokrates’ død, er det usikkert om de gjengir det Sokrates virkelig sa. Det er vanskelig å vite hva som er Sokrates’ tanker, og hvilke som er Platons. Men man regner med at i hvert fall selve samtaleformen og valget av temaer
for samtalene, er typiske for Sokrates. Det som preger dialogene, er at Sokrates stiller spørsmål. Han gir ingen svar. Spørsmålene får den andre parten til å tenke selv. De får ikke svarene av Sokrates de må finne dem selv. I antikkens Hellas spilte utseende en stor rolle. Særlig menn ble ofte vurdert og anerkjent ut fra sin skjønnhet. Mange som kjente Sokrates, forteller at han var usedvanlig stygg. Han hadde kulemage, utstående øyne og oppstoppernese, og ikke gikk han særlig pent kledd heller. På tross av sitt uheldige ytre, framsto han allikevel som fullkommen på grunn av sitt mot og sin klokskap. Han var «fullkomment herlig i sitt indre», sa vennene hans. Sokrates er en sentral skikkelse i europeisk tenkning. Han framstår fortsatt som et ideal, og som en det er verdt å lytte nærmere til når det gjelder sentrale spørsmål som: «Hva er sant?» og «Hva er godt eller rett?». Filosofene før Sokrates hadde konsentrert seg om naturen. De ville finne ut hva man kunne vite om den. Sokrates fokuserte på mennesket og menneskets plass i samfunnet. Han framsto som en opprører og bråkmaker fordi han stilte spørsmål ved vedtatte sannheter og autoriteter. Det gjør han gjennom å avvise at noe kan være sant eller godt bare fordi man alltid har ment det, mange mener det, eller viktige personer mener det. Sokrates er ute etter fornuftsgrunner. Gjennom å bruke vår fornuft kan vi komme fram til det som er sant og godt. Det er særlig viktig å merke seg at Sokrates understreker at ethvert menneske har fornuft og dermed en evne til å finne det sanne og gode. Han uttrykker dermed en stor tillit til det enkelte menneske. I Platons dialog «Menon» samtaler Sokrates med en slavegutt. I denne samtalen oppdager gutten en viktig matematisk læresetning. Ulærte slaver og barn har også fornuft. Det å finne noe som er sant og godt, innebærer arbeid. Man må tenke, spørre, tvile, prøve å finne svar og lytte til andre. Man må bruke fornuften riktig. Sokrates spesielle metode er dialogen. Den enkelte, for eksempel slavegutten, drives framover gjennom spørsmål fra en annen. Man kommer til erkjennelse gjennom samtale. Denne arbeidsmåten kalles «den sokratiske dialog». Når Sokrates skal beskrive hva som skjer, sammenlikner han med sin mors yrke: jordmoryrket. Barnet er i moren, og det er ikke jordmoren som verken skaper eller føder barnet. Hun bare hjelper til. Noen ganger er hennes hjelp helt nødvendig for at det skal gå bra. Graviditet og fødsel er naturlige prosesser som er knyttet til egenskaper ved å være kvinne. På samme måte er fornuften en del av det å være menneske. Sannheten fins i den enkelte, men blir ofte ikke klar før i samtale med andre. Viten og kunnskap, som man får ved å tenke og samtale med andre, er nødvendig for å leve et godt liv. Og et godt liv betyr at man lever moralsk. Det å vite hva som er rett, vil føre til at man gjør det som er rett. Sokrates var religiøs. Han trodde på gudene og ofret til dem. I forsvarstalen sier han at hans
FILOSOFI OG ETIKK
sammenheng med at man faktisk har gjort noe godt eller ondt.
153 VIV5-LererensBok146-180.indd 153
16.12.2008 10:59:58