introduksjon
sentasjoner og andre objekter egnet for analyse (Machin, 2013). Dette er viktig, siden visuelle fremstillinger kan formidle andre ting enn ord. Om vi blir presentert for en avisartikkel hvor en hendelse fra et muslimsk land er fremstilt, ledsaget av et bilde av en kvinne i burka, kan det gi oss en fornemmelse av at «alle» muslimer ser slik ut – noe som ville ha vært politisk ukorrekt å hevde i en tekst. Bilder kan representere det som ikke kan sies (eller vanskelig kan sies) med ord (Machin & Mayr, 2012, s. 9). Dette er fordi bilder og tekster har ulike «epistemologiske forpliktelser» (Kress, 2010, s. 16–17; Machin, 2013, s. 350; Skrede, 2017, s. 93–94). Derfor er det viktig å analysere bilder, ikke bare tekster, samt å kartlegge hvordan de opptrer sammen og fyller ulike funksjoner.6 Likevel er det visuelle representasjoner vi skal dvele mest ved – derav tittelen Visuell kommunikasjon. Tittelen kunne også ha vært Multimodal kommunikasjon, eller Multimodal analyse, men navnevalget ble foretatt for å indikere at i boken blir analyse av det visuelle tillagt større vekt enn det tekstlige.
Bokens oppbygning Tidligere utgitte bøker om sosialsemiotikk, multimodal analyse eller visuell kommunikasjon er disponert på ganske ulike vis. Noen forholder seg til lingvistiske begreper, andre til tematiske prioriteringer. Temaene i denne boken er utledet fra de begrepene (eller verktøyene) jeg har funnet mest anvendelige i en sosialsemiotisk tilnærming
6
Selv om jeg nå kort har skissert multimodal kritisk diskursanalyse som et kritisk prosjekt, er ikke dette en bok hvor det kritiske er veldig fremtredende. Målet er å gi leseren en innføring i en sosialsemiotisk tilnærming til visuelle representasjoner, både to- og tredimensjonale, snarere enn å gi en innføring i kritisk samfunnsforskning. Den som vil lese mer om den kritiske komponenten kan finne en del betraktninger i Kritisk diskursanalyse (Skrede, 2017).
15
