Sjøveisreglene er kanskje de viktigste støttespillerne vi har når vi ferdes på sjøen. Derfor er de også et av hovedtemaene i denne boka. Du finner dem nærmere omtalt i kapitlene 15 og 16. Sjøveisreglene skal finnes om bord på norske fartøy.
Rederansvaret Det er ikke bare når du bruker båten, at det gjelder å være aktsom. Til sjøvett hører det også med å påse at båten er i skikkelig stand, at utstyret er i orden, og at den er forsvarlig fortøyd når den ligger til land. Og låner du bort båten din, må du forvisse deg om at de som bruker den, har de nødvendige kvalifikasjoner. Ifølge lov om sjøfarten kan båteieren bli gjort ansvarlig for skade som båten påfører andre, både personskade og materiell skade. Dette rederansvaret omfatter alle fritidsbåter – også robåter og kanoer. Hvis båten din forårsaker skade, kan du risikere å måtte ut med store beløp i erstatning. Dette kan du til en viss grad gardere deg mot ved å sørge for at båten er forsikret (se kapittel 18). Men selve ansvaret kan du ikke løpe fra. Du bør også være klar over at skal forsikringen være gyldig, må du ha oppfylt din del av avtalen. Hvis båten er brukt i strid med loven, kan forsikringsselskapet nekte å utbetale erstatning. Dette gjelder for eksempel hvis du har overlatt båten til en som har nytt alkohol, eller til en som ikke er gammel nok til å føre den.
Hvem har lov til å føre båten? Hvem som har lov til å føre båten, avhenger mye av hvor stor den er og hva den brukes til. For fritidsbåter kan også motorytelse og maksimal hastighet spille en avgjørende rolle. I praksis skjelner vi mellom to hovedgrupper: de båtene som krever sertifikat, og de som – i alle fall foreløpig – ikke gjør det.
Båter som ikke krever sertifikat Denne gruppen omfatter alle fritidsbåter som er under 15 meter (ca. 50 fot) eller inntil 25 bruttoregistertonn. (Bruttoregistertonn er rominnholdet av alle benyttede rom i en båt. Ett registertonn = 100 engelske kubikkfot eller 2,83 kubikkmeter.)
1 Båtglede under ansvar
11