Veien til båtførerprøven utdrag

Olaf Trysnes

Lateralmerker babord

R

R

styrbord

R

G

R

G

G

Veien til båtførerprøven er en lærebok som dekker pensum til den obligatoriske båtførerprøven. Læreboka inneholder stoff som er i samsvar med siste krav fra Sjøfartsdirektoratets retningslinjer om obligatorisk båtførerbevis for førere av fritidsbåter.

G

Kardinalmerker

BY

sørmerker

I tillegg får du en rekke råd og tips som kan gjøre deg bedre rustet til å takle forskjellige situasjoner til sjøs.

Boka gir en enkel, men grundig innføring i navigasjon, sjømannskap og sjøveisregler. Andre sentrale temaer i boka er motoren og fremdriftssystemet, sikkerheten om bord, miljøet i skjærgården, meteorologi, kommunikasjon og førstehjelp.

YB

vestmerker

YBY

østmerker

Etter flere av kapitlene følger en tilleggsdel som ikke er obligatorisk til båtførerprøven, og bakerst i boka finner du et fyldig stikkordregister som gjør det lett å finne fram til de opplysningene du trenger.

BYB

midtgrunnemerke / frittliggende grunne

Veien til båtførerprøven

nordmerker

senterledsmerke

Til læreboka finnes det også en arbeidsbok som inneholder en mengde test-deg-selv-oppgaver.

Arbeidsboka finnes i bokform og på nett under adressen: https://batforerproven.cappelendamm.no BRB

RW

Samlet utgjør disse komponentene en alt-i-ett-pakke.

Når du har tatt båtførerprøven og fått båtførerbeviset, håper vi du vil dra nytte av boka som oppslagsverk.

spesialmerker

leias hovedretning Y

ISBN 978-82-02-50077-1

jernstang m/ toppmerke

9 båke

varde

jernstang jernsøyle

båke

788202 500771

www.cappelendamm.no

Veien til

Olaf Trysnes

1.

Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2.

Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3.

Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold.

4.

Følg sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5.

Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6.

Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7.

Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

Forord

Et yrende småbåtliv er vel like karakteristisk for norske friluftstradisjoner som ryggsekken og langrennsskiene. Ikke noe annet land i verden har så stor fritidsflåte i forhold til folketallet, og antall nye båteiere øker fra år til år.

Vår trang til å være skipper på egen skute har selvsagt sammenheng med at den norske naturen er som skapt for småbåter. Vi kan seile på elvene, innsjøene og fjordene – og i le av de tusenvis av holmer og skjær som skjermer vår langstrakte kyst mot havet. Men selv ikke en nordmann blir sjømann bare ved å skaffe seg båt. Sjømannskap og båtliv er noe som må læres, og jo tettere det er med båter, desto mer om å gjøre er det at alle som ferdes på sjøen, har den nødvendige båtkultur.

Et viktig ledd i arbeidet med å trygge ferdselen til sjøs er de mange båtførerkursene som arrangeres rundt om i landet – av båtforeninger, lokale sjøvettutvalg, studieorganisasjoner og ungdomsskoler. Alle som består den avsluttende prøven, blir tildelt Båtførerbeviset som dokumentasjon på grunnleggende innsikt i sjøveisregler og sjømannskap.

Hvilke emner du bør bruke mest tid på, avhenger av hva slags båt du har, hvordan farvannet er der du ferdes, og hvor lang «fartstid» du har. Men les ikke bare om det som gjelder «din» båt. For å kunne navigere sikkert og trygt må du også vite litt om dem du møter på sjøen.

Veien til båtførerprøven er en lærebok som vil dekke pensum til den obligatoriske båtførerprøven. Læreboka inneholder stoff som er i samsvar med gjeldende regler fra Sjøfartsdirektoratets retningslinjer om obligatorisk båtførerbevis for førere av fritidsbåter. I tillegg er det tatt med en rekke praktiske råd og tips. Etter flere av kapitlene i læreboka kommer en tilleggsdel som ikke er obligatorisk stoff til båtførerprøven.

I svært mange år har skolekartet «Boknafjorden» vært benyttet til båtførerprøven. Våren 2017 fases dette ut og erstattes av kartutsnitt som omfatter Tjeldsundet, Nærøysundet, Flåvær og Tjøme. Fra mars 2017 vil disse være klare til bruk og kan hentes på www.kartverket.no/ Om-Kartverket/Nyheter/nye-kartutsnitt-tilbatforerproven.

Boka inneholder forskrifter for bruk av vannscooter. Sannsynligvis vil disse nasjonale forskriftene oppheves før sommeren 2017. Etter den tid er det kommunene kysten rundt som skal gi nye lokale forskrifter.

Når du har nådd fram til første milepæl – Båtførerbeviset – håper vi du vil ha nytte av boka som oppslagsbok. Vi har derfor satt inn en fyldig stikkordliste som vil gjøre det lettere for deg å finne tilbake til de opplysningene du trenger.

Tvedestrand, januar 2017 Olaf Trysnes

Innhold 1

Båtglede under ansvar

7

Lenseutstyr

51

Vis hensyn

8

Routstyr

52

Regelverket til sjøs

9

Personlig utstyr

52

Hvem har lov til å føre båten?

11

Redningsutstyr og flytehjelp

53

Loven om fritids- og småbåter

16

Andre nyttige hjelpemidler

57

Registrering og merking

20

Krav til eier og fører

21

5

Alminnelig båtkultur

59

Båtføreren og skipperansvaret

60

2

Båten og bruksegenskapene 23

Før turen tar til

60

Valg av båt

24

Oppførsel om bord

62

De vanligste fritidsbåtene

24

Fartskultur

63

Skrogform og sjøegenskaper

26

Stabilitet og tyngdepunkt

27

6

Fortøyning og ankring

67

Båtens flyteevne

29

Fortøyningsmåter i hjemmehavn

68

CE-merking

30

Ankring

71

Tauverk for fritidsbåter

75

3

Motorer i fritidsbåter

35

Taubehandling

77

Motoren og framdriftssystemet

36

Tilleggsstoff

80

Motor og propell

37

Vannjet

38

7

Manøvrering

83

Forskjellige motoranlegg

40

Båt er noe annet enn bil

84

Dieselmotoren

42

Motorbåten

85

Daglig stell av motoren

42

Seilbåten

87

Vinteropplag

45

Manøvrering til og fra brygge

89

Manøvrering i bølger

92

4

Sikkerhetsutstyret

47

Med jolle på slep

93

Anbefalt sikkerhetsutstyr for småbåter

48

Fortøyningsutstyr

50

8

Miljøet i skjærgården

95

Fart, tid og distanse

140

Allemannsretten til naturen

96

Bestikkhold

142

Innmark og utmark

96

Alminnelig ferdsel

100

Hold skjærgården ren

103

Vern om sjøfuglene

105

Jakt og fiske

106

9

Badeliv og sjøsport

Badevett

107

12 Sjøkartet og merkesystemet 143

Fra globus til kart

144

Sjøkart for norske farvann

146

Sjøkartsymbolene

149

Faste sjømerker

153

Farvannskilt

154

108

Flytende sjømerker

156

Vannski og wakeboard

109

Fyr og lykter

161

Brettseiling

112

Støttelitteratur

167

Dykking

114

Arbeid på kartet

168

10 Naturkreftene

115

13 Kurser og peilinger

173

Flo og fjære

116

Magnetkompasset og retningene

174

Strøm

118

Misvisning

176

Vind og vær

119

Deviasjon

179

Bølger og sjøgang

122

Virkninger av vind og strøm

184

På sjøen i uvær

127

Posisjonsbestemmelse

187

Tilleggsstoff

131

Forskjellige peilemetoder

190

14 Navigasjonsinstrumenter

195

11 Posisjoner, retninger og

avstander

133

Kompasset

196

Hva er navigasjon?

134

Loggen

201

Bredde og lengde

134

Ekkoloddet

203

Kurser og himmelretninger

137

Autopiloten

204

Relative retninger

138

Radaren

204

Avstander til sjøs

139

GPS

205

15 Regler for styring og seilas

207

Sleping

246

Sjøveisreglene

208

Mann over bord

248

Ansvarsparagrafen

208

Helikopterredning

250

Regler som gjelder under alle siktforhold

Brann om bord

252

209

Er forsikringen i orden?

256

Fartøyer som navigerer i sikte av hverandre

216

19 Førstehjelp

Fartøyer som navigerer under nedsatt sikt

219

16 Lanterner og dagsignaler

259

Hjelp til førstehjelp: «Medico»

260

Førstehjelpsskrinet

261

221

Sår og blødninger

262

Lanternenes oppgave

222

Skader etter slag og fall

263

De forskjellige lanternene

223

Skader framkalt av frost og kulde

264

Lanterneføring i mindre båter

224

Skader framkalt av varme

266

Nyttefartøyer og større maskindrevne fartøyer

Forgiftninger

268

227

Sjøsyke

269

Dagsignaler

231

Bevisstløshet

270

Hjerte- og lungeredning (HLR)

272

Sjokkreaksjoner

275

17 Kommunikasjon

233

Den internasjonale signalboka

234

Radiokommunikasjon

235

20 Nasjonalflagget til sjøs

Telefonkultur til sjøs

237

Regler for bruk av handelsflagget

Nød- og hastermeldinger

238

Stikkordregister

281

Tillegg

287

18 Når uhellet er ute

239

Vær føre var

240

Sammenstøt

242

Grunnstøting

243

Kantring

244

245

Motor- eller rigghavari

277 278

1 Båtglede under ansvar

Vis hensyn

8

Regelverket til sjøs

9

Hvem har lov til å føre båten?

11

Loven om fritids- og småbåter

16

Registrering og merking

20

Krav til eier og fører

21

7

Vis hensyn Det er en befriende følelse å være skipper på egen skute, men skal båtturen bli til glede, må vi ferdes med vett. Som regel har vi ikke sjøen for oss selv – i alle fall i skjærgården kryr det ofte av andre båter, og forholdene er ikke alltid de beste. Langs kysten vår er det mye urent farvann og mange trange leier, og det kan være vanskelig å manøvrere på grunn av bølger, vind og strøm. Det er også forskjell på båtenes manøvreringsdyktighet. En stor snekke bruker mye lengre tid på å stoppe og svinge enn en passbåt med samme fart, og skal du krysse kursen til noen som har dorgesnøret ute, er det ikke særlig lurt å gjøre det rett aktenom deres båt. Det kan skape problemer både for deg og for dem.

Opptre aktsomt og hensynsfullt. Tenk deg i de andres sted.

Vi må alltid ta hensyn til de andre som er på sjøen – tenke oss inn i deres situasjon. Samtidig må vi opptre slik at de ikke er i tvil om hva vi har tenkt å gjøre. Unnlater vi å vise slike hensyn, kan det lett oppstå farlige situasjoner.

Tegningen viser noen situasjoner som lett kan oppstå hvis vi ikke overholder reglene for godt sjømannskap. Hva er det som skjer – og hvorfor?

8

1 Båtglede under ansvar

Regelverket til sjøs For å trygge ferdselen til sjøs har myndighetene vedtatt en rekke lover og forordninger. Noen stammer fra seilskutetiden. Andre er kommet til etter hvert – dels fordi framdriftsmidlene ikke lenger bare er årer og seil, dels fordi det er blitt så mange flere båter. Felles for disse reglene er at de er utformet av folk med lang erfaring til sjøs.

De bygger på det vi kaller godt båtvett.

Den økende båtbruken har også gjort det nødvendig med lover og forskrifter som tar sikte på å verne om naturen og miljøet i skjærgården. Samtidig er det satt i verk landsomfattende holdningskampanjer for å gjøre båtfolket mer miljøbevisst.

Sammenlagt finnes det flere tusen sider med lover, regler og bestemmelser knyttet til sjøen, men heldigvis behøver du ikke å ha kjennskap til alle. I denne boka skal vi først og fremst komme inn på det som førere av fritidsbåter har bruk for å vite.

1 Båtglede under ansvar

9

De syv sjøvettreglene utgjør det vi kan kalle «barnelærdommen».

Hvis alle hadde rettet seg etter dem, ville mange ulykker trolig vært unngått.

Når du arbeider deg gjennom boka, vil du oppdage at mye av det vi sier, rett og slett er en utdypning av disse enkle huskereglene. Derfor kan du like gjerne lære dem med det samme:

1. Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2. Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3. Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold.

4. Følg sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5. Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6. Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7. Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

Sjøveisreglene – viktige støttespillere for alle som ferdes på sjøen Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk gjennom hvordan du bør forholde deg. Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.

10

«Følg sjøens trafikkregler» het det før i sjøvettreglene. Og sjøens trafikkregler er sjøveisreglene. De forteller oss hvordan vi skal forholde oss under styring og seilas, hvem som skal vike for hvem, hva slags lanterner båten skal ha, hvordan vi kan kommunisere med andre båter ved hjelp av lydsignaler, osv. Noen av reglene er tilpasset de spesielle forholdene langs kysten vår, men de aller fleste er internasjonale. Båtførere verden over må rette seg etter dem.

1 Båtglede under ansvar

Sjøveisreglene er kanskje de viktigste støttespillerne vi har når vi ferdes på sjøen. Derfor er de også et av hovedtemaene i denne boka. Du finner dem nærmere omtalt i kapitlene 15 og 16. Sjøveisreglene skal finnes om bord på norske fartøy.

Rederansvaret Det er ikke bare når du bruker båten, at det gjelder å være aktsom.

Til sjøvett hører det også med å påse at båten er i skikkelig stand, at utstyret er i orden, og at den er forsvarlig fortøyd når den ligger til land. Og låner du bort båten din, må du forvisse deg om at de som bruker den, har de nødvendige kvalifikasjoner.

Ifølge lov om sjøfarten kan båteieren bli gjort ansvarlig for skade som båten påfører andre, både personskade og materiell skade.

Dette rederansvaret omfatter alle fritidsbåter – også robåter og kanoer.

Hvis båten din forårsaker skade, kan du risikere å måtte ut med store beløp i erstatning. Dette kan du til en viss grad gardere deg mot ved å sørge for at båten er forsikret (se kapittel 18). Men selve ansvaret kan du ikke løpe fra.

Du bør også være klar over at skal forsikringen være gyldig, må du ha oppfylt din del av avtalen. Hvis båten er brukt i strid med loven, kan forsikringsselskapet nekte å utbetale erstatning. Dette gjelder for eksempel hvis du har overlatt båten til en som har nytt alkohol, eller til en som ikke er gammel nok til å føre den.

Hvem har lov til å føre båten?

Hvem som har lov til å føre båten, avhenger mye av hvor stor den er og hva den brukes til. For fritidsbåter kan også motorytelse og maksimal hastighet spille en avgjørende rolle.

I praksis skjelner vi mellom to hovedgrupper: de båtene som krever sertifikat, og de som – i alle fall foreløpig – ikke gjør det.

Båter som ikke krever sertifikat Denne gruppen omfatter alle fritidsbåter som er under 15 meter (ca. 50 fot) eller inntil 25 bruttoregistertonn. (Bruttoregistertonn er rominnholdet av alle benyttede rom i en båt. Ett registertonn = 100 engelske kubikkfot eller 2,83 kubikkmeter.)

1 Båtglede under ansvar

11

For små, saktegående båter – f.eks. en pram med 3 hk påhengsmotor – er det ingen aldersgrense. Skal vi ta utgangspunkt i loven, kan altså slike båter føres av hvem som helst, også en tiåring. Men selvsagt må han eller hun være båtvant og ha kjennskap til de viktigste sjøveisreglene. Også en pram med påhenger kan være et farlig leketøy.

Dreier det seg om en mellomstor båt – eller en liten båt som går fort – må vi rette oss etter det som kalles forskrift om minstealder m.v.

Der heter det at føreren skal være over 16 år og ha de nødvendige ferdigheter i bruk av båt. Helst bør han eller hun ha båtførerbevis eller tilsvarende kvalifikasjoner.

16-årsregelen gjelder hvis båten –

kan oppnå større fart enn 10 knop (ca. 18,5 km/t)

eller

–

har motor med større yteevne enn 10 hk

eller

–

er lengre enn 8 meter (ca. 26,6 fot)

Merk deg at de tre punktene er sidestilt. Det er altså ikke tillatt å la tiåringen dra ut alene i en 8 fots jolle påmontert en 9,5 hk motor hvis kombinasjonen gjør det mulig å komme opp i høyere fart enn 10 knop. (Men selvsagt er det ikke noe i veien for at han eller hun får styre båten under overoppsyn av en båtkyndig person over 16 år.)

Dreier det seg om organisert konkurranse- eller øvelseskjøring på spesielle baner, erstattes den generelle 16-årsregelen av en 13-årsgrense. Men da stilles det strenge krav både til opplegg og gjennomføring.

Forutsetningen er blant annet at øvelsen blir arrangert av en godkjent båtforening, at banen er tilfredsstillende merket, at båten er utstyrt i samsvar med internasjonale konkurranseregler, og at føreren har bestått båtførerprøven. Han eller hun må dessuten ha gjennomgått den nødvendige sikkerhetsopplæringen.

12

1 Båtglede under ansvar

Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt (utdrag) Kapittel I

Generelle bestemmelser § 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder for eier og fører av norske fritidsbåter innenfor rikets grenser, herunder Svalbard og Jan Mayen som: a) har lengde mindre enn 15 meter (49,21 fot), b) har motor med større ytelse enn 10 HK/7,5 kW eller c) kan oppnå større hastighet enn 10 knop (18,5 km/t).

Forskriften gjelder ikke for fører av: a) fritidsbåter når de benyttes i organisert trenings- og konkurransekjøring med unntak av § 6, b) robåter, kanoer og kajakker.

§ 2. Definisjoner I denne forskrift betyr: a) Båtførerbevis: Kompetansebevis utstedt med hjemmel i denne forskriften. b) Båtførerregisteret: Sentralt register med opplysninger om personalia, gjennomført båtførerprøve og utstedt båtførerbevis med hjemmel i denne forskriften. c) Eier: Eieren eller den som har rådighet over båten på eierens vegne. d) Fritidsbåt: Enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, som har lengde mindre enn 15 meter og som brukes av førere utenfor næringsvirksomhet. e) Kvalifikasjonsbevis: Båtførerbevis utstedt med hjemmel i eldre regelverk, båtførerkort utstedt av Norske Båtskoler før forskriften trådte i kraft, bekreftelse på bestått eksamen ved Statens Sjøaspirantskoler, fritidsbåtskippersertifikat, yrkessertifikater for dekksoffiserer

1 Båtglede under ansvar

og militære maritime sertifikater av tilsvarende grad. Sjøfartsdirektoratet kan bestemme at annen teoretisk kompetanse enn det som er nevnt i første punktum skal regnes som kvalifikasjonsbevis, forutsatt at opplæringen er på samme nivå eller høyere enn båtførerprøven. f) Lengde: Skrogets lengde (LH ) etter NS-EN-ISO-8666 Mindre fartøy Hoveddata. g) Motorytelse: Den ytelse som er oppgitt av produsenten. Dersom det er grunn til å tro at motorytelsen er en annen enn den som er oppgitt av produsenten, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det foretas prøve. Gir prøven et annet resultat, skal dette resultatet legges til grunn. h) Rikets grenser: Norges territorialfarvann og innenlands farvann, herunder elver, kanaler og innsjøer.

§ 3. Eierens og førerens plikter

eller b) har motor med større ytelse enn 10 HK/7,5 kW.

§ 6. Konkurransekjøring Personer som har fylt 13 år kan føre fritidsbåt som nevnt i § 5 i organisert trenings- eller konkurransekjøring når: a) trenings- eller konkurransekjøring foregår på bane godkjent av vedkommende myndighet, b) banen er tilfredsstillende merket, c) føreren har gjennomgått sikkerhetsopplæring under kontroll av leder autorisert i henhold til internasjonale konkurranseregler, d) fritidsbåten er utstyrt og utrustet i henhold til internasjonale konkurranseregler, og e) trenings- eller konkurransekjøring arrangeres av norsk båtforening med minst 50 medlemmer.

Eieren og føreren skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir fulgt. Eieren plikter å forvisse seg om at den som bruker båten, fyller vilkårene for å føre den.

Ansvarlig organisasjon eller arrangør skal i god tid før trenings- eller konkurransekjøringen begynner melde fra til lokal politimyndighet og på anmodning dokumentere at punktene a til og med e er tilfredsstilt.

§ 4. Fravik

Kapittel III

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

Kapittel II

Krav til førers minstealder § 5. Minstealder Fører skal være fylt 16 år dersom fritidsbåten:

a) kan oppnå større hastighet enn 10 knop (18,5 km/t) ved motordrift,

Krav til båtførerbevis mv. § 7. Kvalifikasjonskrav Fører av norsk fritidsbåt som: a) har lengde over 8 meter (26,25 fot), eller b) har motor med større ytelse enn 25 HK/19 kW, skal inneha norsk båtførerbevis eller gyldig kvalifikasjonsbevis. For førere med båtførerbevis eller kvalifikasjonsbevis utstedt i utlandet gjelder § 13.

Personer som ikke har båtførerbevis kan øvelseskjøre under tilsyn av fører som tilfredsstiller kravene i første ledd eller som omfattes av unntaket i tredje ledd. Ved øvelseskjøring anses lærer

13

eller ledsager som fører. Øvelseskjøring kan kun foretas under forsvarlige vær- og trafikkforhold.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for fører som er født før 1. januar 1980.

§ 8. Krav til å kunne fremlegge gyldig bevis Båtførerbevis eller annet gyldig kvalifikasjonsbevis skal kunne fremvises for kontroll ved føring av fritidsbåt.

§ 9. Båtførerprøven Båtførerprøven består av en teoretisk prøve etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Prøven kan avlegges av personer som har fylt 14 år. Ved avlagt prøve skal kandidaten umiddelbart få bekreftet resultatet skriftlig.

En kandidat som ikke består båtførerprøven kan tidligst avlegge ny prøve etter 14 dager.

§ 10. Søknad om båtførerbevis Søknad om båtførerbevis sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Søknaden skal ha følgende vedlegg: a) bekreftelse på bestått båtførerprøve som ikke er eldre enn tre år, kopi av gyldig kvalifikasjonsbevis, kopi av kvalifikasjonsbevis som er utgått eller kopi av vitnemål som grunnlag for utstedelse av kvalifikasjonsbevis, b) passfoto ikke eldre enn ett år, c) kopi av godkjent legitimasjon med navn og fødselsnummer, d) kopi av kvittering for betalt gebyr.

Søknad om båtførerbevis fra person som har fått utstedt norsk kvalifikasjonsbevis før forskriften trådte i kraft, men som ikke kan fremlegge kopi av slikt bevis og som heller ikke er oppført i register tilgjengelig for Sjøfartsdirektoratet, skal ha et av følgende vedlegg i tillegg til vedleggene i første ledd bokstav b til d:

14

a) kopi av vitnemål som grunnlag for utstedelse av kvalifikasjonsbevis,

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012).

b) original eller kopi av dokumentasjon som viser at båtførerprøve er bestått,

§ 14. Innbytte av utenlandsk båtførereller kvalifikasjonsbevis

c) erklæring fra sensor som bekrefter at båtførerprøve er bestått, eller d) erklæring fra offentlig godkjent lærested hvor opplæring fant sted og som bekrefter at båtførerprøve er bestått.

Ved navneendring skal kopi av vigselsattest eller navnebrev vedlegges, dersom ikke endringen fremgår av det sentrale personregisteret.

§ 11. Utstedelse av båtførerbevis Båtførerbevis utstedes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.

Båtførerbevis utstedes til personer som har fylt 16 år og som oppfyller kravene i § 10.

§ 12. Erstatning av båtførerbevis Nytt båtførerbevis kan utstedes i tilfelle navneskifte, når beviset er mistet eller ikke er egnet som legitimasjon.

Utenlandske båtførerbevis erstattes i form av innbytte etter § 14.

§ 13. Anerkjennelse av utenlandske båtførerbevis Båtførerbevis eller annet kvalifikasjonsbevis utstedt i annen EØS-stat, er gyldig i samsvar med bevisets innhold.

Internasjonalt båtførersertifikat («International Certificate for Operators of Pleasure Craft») utstedt i henhold til resolusjon 16. oktober 1998 nr. 40 fra de Forente Nasjoners Økonomiske Kommisjon for Europa, Transport Committee, Working Party on Inland Water Transport skal omfatte kystnavigasjon for å være gyldig i Norge.

Utenlandsk båtførerbevis som ikke faller inn under første og annet ledd, er gyldig dersom det i det vesentligste tilfredsstiller kravene til det norske båtførerbeviset og er utstedt på et skandinavisk språk eller engelsk.

Innehaver med anerkjent utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis jf. § 13, kan etter søknad på fastsatt skjema få utstedt norsk båtførerbevis. Bestemmelsen i § 10 første ledd bokstav b til d samt tredje ledd, gjelder tilsvarende.

Det utenlandske beviset skal være utstedt mens innehaveren hadde bopel i vedkommende land, og han skal ha hatt slik bopel i mer enn ett år.

Kapittel IV

Krav for utstedelse av Internasjonalt båtførersertifikat 0 Kapittel IV tilføyd ved forskrift 27 april 2012 nr. 370 (i kraft 1 mai 2012).

§ 15. Utstedelse av internasjonalt båtførersertifikat Fører av motorbåt og/eller seilbåt, kan få utstedt Internasjonalt båtførersertifikat for kystnavigasjon dersom vedkommende oppfyller følgende vilkår: a) er fylt 16 år, b) er norsk statsborger eller bosatt i Norge, amerikansk statsborger eller statsborger i land som ikke er medlem av De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa, c) kvalifiserer til å få utstedt norsk båtførerbevis eller innehar gyldig kvalifikasjonsbevis og d) oppfyller kravene til praktisk prøve og helse i henhold til § 16 og § 17.

Søknad sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger.

0 Tilføyd ved forskrift 27 april 2012 nr. 70 (i kraft 1 mai 2012).

§ 16. Krav om praktisk prøve Praktisk prøve kan avlegges for motorbåt og/eller seilbåt. Prøven skal vise at vedkommende kan føre båt og har

1 Båtglede under ansvar

nautisk og teknisk kunnskap for sikker navigering i kystfarvann.

Kapittel V

Sertifikat utstedes i samsvar med den type prøve som er avlagt. Prøven skal gjennomføres ved virksomhet godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012, tidligere kapittel IV).

Sjøfartsdirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av den praktiske prøven.

§ 18. Båtførerregister

0 Tilføyd ved forskrift 27 april 2012 nr. 370 (i kraft 1 mai 2012).

§ 17. Helsekrav Søkeren skal være fysisk og mentalt skikket til å føre fritidsbåt og spesielt ha tilstrekkelig styrke på syn og hørsel.

Det kreves egenerklæring om helse på fastsatt skjema. Sjøfartsdirektoratet kan kreve helseattest utstedt av lege dersom det er grunn til å tro at kravet i første ledd ikke er oppfylt.

Dersom innehaver av internasjonalt båtførersertifikat ikke lenger oppfyller helsekravene, skal sertifikatet ikke benyttes.

Sjøfartsdirektoratet kan trekke tilbake sertifikatet på bakgrunn av informasjon fra lege om at helsekravene i første ledd ikke lenger oppfylles.

0 Tilføyd ved forskrift 27 april 2012 nr. 370 (i kraft 1 mai 2012).

1 Båtglede under ansvar

Avsluttende bestemmelser

Det skal føres et sentralt båtførerregister. Det kan være ett register for nasjonalt båtførerbevis og ett register for internasjonalt båtførersertifikat.

Registeret kan inneholde opplysninger om innehaverens personalia, tidspunkt for gjennomført båtførerprøve og utstedt båtførerbevis og internasjonalt båtførersertifikat. Registeret må ikke inneholde sensitive personopplysninger.

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 15).

§ 19. Gebyr Søker skal betale gebyr for teoretisk båtførerprøve, utstedelse av båtførerbevis og utstedelse av internasjonalt båtførersertifikat. Gebyret fastsettes av departementet i henhold til forskrift om gebyr for utstedelse av sertifikater og påtegning til maritimt personell og av båtførerbevis til båtførere.

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 16).

§ 20. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 5, § 6, § 7 eller § 8 straffes etter lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 28 og § 37. Ileggelse av bot kan skje ved forenklet forelegg på de vilkår som følger av samme lov § 42 og forskrift 15. juni 2001 nr. 634 om forenklet forelegg i fritids- og småbåtsaker.

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 17).

§ 21. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2009, med unntak av § 7 og § 8 som trer i kraft 1. mai 2010.

Fra samme tid oppheves forskrift 11. desember 1981 nr. 3807 om minstealder m.v. for førere av visse maskindrevne fartøy under 25 registertonn brutto.

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 18).

§ 22. Overgangsbestemmelse Personer født 1. januar 1980 eller senere som innehar kvalifikasjonsbevis uten bilde plikter ved søknad å skifte ut dette med båtførerbevis innen 1. mai 2010.

0 Endret ved forskrift 27 april 2012 nr.

370 (i kraft 1 mai 2012, tidligere § 19).

15

Båter som krever sertifikat/båtførerbevis Båter som frakter passasjerer, f.eks. taxibåter, skal alltid ha fører med godkjent sertifikat, selv om båten er under 25 bruttoregistertonn.

Er du født 01.01.1980 eller senere og skal føre fritidsbåt med lengde over 8 meter eller som har motor med effekt mer enn 25 HK, må du fra 1. mai 2010 ha båtførerbevis.

Fra mai 2009 er aldersgrense for å avlegge Båtførerprøven 14 år.

Alderen for å få utstedt bevis er 16 år.

Hvis båten er lengre enn 15 meter eller over 25 bruttoregistertonn, må føreren være minst 20 år og ha fritidsskippersertifikat. Dette sertifikatet gir rett til å føre fritidsbåter opp til 50 brutto registertonn i det fartsområdet som kalles stor kystfart (inntil 20 nautiske mil utenfor det norske fastlandet pluss området mellom LindesnesLimfjordens vestmunning og Karlskrona-Svinemunde). De som har enda større båt – eller skal gå i andre farvann – må ha sertifikat av høyere grad.

Loven om fritids- og småbåter Med småbåter menes båter med lengde inntil 15 meter (snaut 50 fot).

Siden 1. januar 1999 har vi hatt en egen lov som samordner en del bestemmelser som er spesielt knyttet til fritids- og småbåter. Noen gjelder for alle småbåter, uansett bruksområde. Noen gjelder bare for fritidsbåter, og da spiller størrelsen ingen rolle.

Med fritidsbåt menes båter med lengde inntil 24 meter og som brukes utenfor næringsvirksomhet. Bestemmelsene er innarbeidet i tre hovedkapitler: –

Krav til fritidsbåter og utrustningen av dem

–

Krav til eiere og førerer av fritidsbåter

–

Forurensning

Vi skal her ta for oss de to første punktene som knytter seg til småbåter generelt. I neste kapittel kommer vi så tilbake til utrustningen av fritidsbåter.

16

1 Båtglede under ansvar

Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven) (utdrag) § 1. Definisjoner I loven her menes med: 1. småbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en største lengde på inntil 15 meter; 2. fritidsbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann med en største lengde på inntil 24 meter, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

0 Endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 20. Kapitlets virkeområde Kapitlet her gjelder fritidsbåter.

Kongen kan gi forskrift om i hvilken utstrekning loven og forskrifter gitt i medhold av loven skal få anvendelse på utenlandske fritidsbåter i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, i Norges økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel, med de begrensninger som følger av folkeretten.

0 Endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 21. Krav til konstruksjon, tilvirkning, innførsel og omsetning av fritidsbåter For å forebygge at bruk av fritidsbåter skal forårsake helseskade eller miljøforstyrrelser, kan Kongen i medhold av lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gi forskrifter om konstruksjon, tilvirkning, innførsel og omsetning av fritidsbåter.

§ 22. Beskyttelse av sikkerheten og helsen til personer om bord På enhver fritidsbåt skal det finnes slikt utstyr og slike innretninger, samt være truffet slike forholdsregler, som er nødvendig for å beskytte sikkerheten

1 Båtglede under ansvar

og helsen til personer om bord. Det skal særlig sørges for at fare for brann og eksplosjon forebygges, og at tekniske innretninger og utstyr om bord på fartøyet er konstruert, oppstilt og forsynt med verneinnretninger slik at personer om bord er vernet mot skade på liv og helse.

1. at fritidsbåter skal være utstyrt med navigasjonshjelpemidler og utstyr til bruk i navigeringen,

Kongen kan gi nærmere forskrifter om de krav som stilles i første ledd.

4. faremeldinger, nødmeldinger og nødsignaler,

§ 23. Utstyr Alle fritidsbåter skal under seilas være utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord.

Kongen kan gi forskrifter om redningsog flyteutstyr og om krav til annet utstyr, herunder om: 1. kommunikasjonsutstyr; 2. brannslokningsutstyr; 3. annet sikkerhetsutstyr.

0 Endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 23 a. Bruk av egnet flyteutstyr om bord I fritidsbåt med lengde mindre enn åtte meter skal alle ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i båten når båten er i fart. Ansvar etter første punktum, jf. § 27 og § 28, påhviler den enkelte som har plikt til å ha på seg flyteutstyr. For barn under 15 år påhviler ansvaret båtfører.

2. de kravene som skal stilles til slikt utstyr, og 3. de kravene som skal stilles til utstyrets plassering og betjening.

5. sjøveisregler 0 Endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 25. Godkjenning av utstyr m.m.

Forbud mot overdragelse av utstyr m.m. som ikke er godkjent Kongen kan i forskrift bestemme at utstyr som nevnt i §§ 22 til 24 må være godkjent for å kunne brukes om bord.

I forskriften kan Kongen gi nærmere regler om godkjenning av slikt utstyr.

Det kan i forskriften nedlegges forbud mot eller stilles vilkår for overdragelse av slikt utstyr, dersom godkjenning mangler eller utstyret ikke lenger kan brukes om bord. Like med overdragelse regnes at utstyret utbys til salgs eller leies ut eller lånes ut til bruk om bord i fritidsbåt eller annet sted.

Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slike innretninger som nevnt i § 22.

§ 26. Besiktigelse m.m.

Kongen kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd, herunder i situasjoner der sikkerheten generelt er ivaretatt på annet vis.

Kongen utpeker en offentlig myndighet som skal påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her blir overholdt.

0 Tilføyd ved lov 24 apr 2015 nr. 24 (ikr.

1 mai 2015).

Vedkommende myndighet kan gå om bord i en fritidsbåt for å besiktige den.

Om nødvendig kan også båter i fart stanses og bordes for besiktigelse.

§ 24. Navigering En fritidsbåt skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier.

Kongen kan gi forskrifter om:

Båtens eier eller fører skal medvirke til gjennomføringen av besiktigelsen.

Kongen kan gi nærmere regler om besiktigelsen.

17

§ 26 a. Måling av fritidsbåter Kongen kan gi forskrift om måling av fritidsbåter, herunder om a) hvilke fritidsbåter som er målepliktige, b) hvem som skal foreta målingen, c) dokumentasjon vedrørende måling, d) båteierens medvirkningsplikt ved målingen, e) gebyr.

0 Tilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 26 b. Krav til fører av fritidsbåt Kongen kan gi forskrift om at fører av fritidsbåt må oppfylle krav til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre kvalifikasjonskrav, herunder båtførerprøve. Forskriften fastsetter bestemmelser om kontroll med at kravene oppfylles, båtførerregister og om gebyr.

0 Tilføyd ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170), endret ved lov 27 juni 2008 nr. 72 (ikr.

1 juli 2008 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 743).

§ 27. Båteiers og båtførers ansvar Båteier og båtfører er ansvarlig for å overholde bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, for så vidt ikke annet følger av den enkelte bestemmelse eller sammenhengen.

§ 28. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter.

Kapittel 3 A

Tap av førerett m.v.

0 Kapitlet tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr.

50 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 946).

§ 28 a. Tap av retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt m.v.

Blir en person som har rett til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt ilagt

18

straff, kan det i dommen eller forelegget fastsettes at personen ikke lenger skal ha slik førerett dersom lovbruddet er grovt og dersom hensynet til sjøsikkerheten, miljøet eller allmenne hensyn ellers krever det. Beslutning som nevnt i første punktum kan gå ut på at båtførerbevis inndras, eller at person som ikke har plikt til å ha båtførerbevis, gis et kjøreforbud.

Tap av førerett skal settes til minst ett år. Det kan likevel besluttes tap av føreretten for en kortere periode dersom tapet ellers får urimelige virkninger eller det foreligger andre særlige forhold.

Den som taper retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt, skal ha bestått båtførerprøven før vedkommende kan føre slik båt igjen.

Finner politiet at føreren eller eieren av en fritidsbåt, eller den som på eierens vegne har rådigheten over fritidsbåten, med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten ved å ta beslag av båtførerbeviset eller ved å ilegge kjøreforbud til person som ikke har plikt til å ha båtførerbevis.

Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tap av føreretten skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten, må spørsmålet innen tre uker oversendes tingretten til avgjørelse.

Når tap av førerett er rettskraftig avgjort, eller det er truffet vedtak om midlertidig tilbakekall av retten til å føre fritidsbåt og midlertidig beslag av båtførerbevis, plikter rettighetshaveren straks å levere båtførerbeviset til politiet.

Kongen gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av tap eller midlertidig tilbakekall av førerett, herunder hva som skal anses som grove lovbrudd, hvilke overtredelser som gir grunnlag for tap av førerett utover ett

år, og under hvilke omstendigheter føreretten kan tapes for mindre enn ett år. Kongen kan også gi forskrift om anvendelse av kapitlet på Svalbard og Jan Mayen.

0 Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 50 (ikr.

1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 946).

§ 28 b. Tilbakekall av retten til å føre fritidsbåt m.v. på grunn av særlige forhold Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre fritidsbåt, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt for en bestemt tid, hvis hensynet til sjøsikkerheten, miljøet eller allmenne hensyn ellers krever det.

0 Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 50 (ikr.

1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 946).

§ 28 c. Sperrefrist for retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt Blir en person som ikke har førerett, ilagt straff for en overtredelse som ville ha ført til tap av retten til å føre fritidsbåt i medhold av § 28 a, skal det i dommen eller forelegget fastsettes en sperrefrist for å kunne gi personen førerett. § 28 a annet ledd gjelder tilsvarende for sperrefristens lengde.

Er personen yngre enn den lovlige minstealderen for slik førerett, løper sperrefristen til det er gått minst ett år fra den dagen vedkommende oppnår minstealderen.

Blir en som ikke har førerett, med skjellig grunn mistenkt for et straffbart forhold som kan ha betydning for adgangen til å få båtførerbevis, kan politimesteren eller den han gir myndighet, bestemme at førerett ikke kan erverves før saken er endelig avgjort, likevel ikke ut over tre måneder uten kjennelse av tingretten.

Kongen gir forskrift med nærmere regler om fastsetting av sperrefrist.

0 Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 50 (ikr.

1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 946).

1 Båtglede under ansvar

Kapittel 4

Krav til eiere og førere av småbåter § 29. Kapitlets saklige virkeområde

1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller

Kapitlet her gjelder eiere og førere av småbåter.

2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft.

§ 30. Kapitlets stedlige virkeområde

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.

Kapitlet her gjelder bare føring eller forsøk på føring av småbåt innenfor rikets grenser.

Forskrifter gitt i medhold av § 31 gjelder på Svalbard og Jan Mayen bare når det er uttrykkelig bestemt i forskriftene.

§ 31. Kvalifikasjonskrav m.m.

Bestemmelsen i § 26 b gjelder tilsvarende for småbåter.

0 Endret ved lover 7 juli 2000 nr. 72 (ikr.

1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731), 16 feb 2007 nr. 9 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 32. Generell skikkethet Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter.

§ 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har:

En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet.

Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.

Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Sjøloven § 144 har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter.

2. båtføreren med eller uten egen skyld er innblandet i en ulykke, eller 3. båtføreren er blitt stanset som ledd i kontroll av båttrafikken.

Dersom resultatet av alkotesten eller andre forhold gir grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33, kan politiet fremstille båtføreren for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest.

Utåndingsprøve tas av politiet.

Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør.

Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det.

§ 34. Nødrett

0 Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 52.

Bestemmelsene i §§ 31 til 33 gjelder ikke for den som fører eller forsøker å føre en småbåt for å redde noens person eller gods fra alvorlig fare, når omstendighetene berettiget båtføreren til å anse denne faren som særdeles betydelig i forhold til den faren som båtføringen ville medføre.

2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller

Eieren av en småbåt plikter å forvisse seg om at den som han eller hun lar bruke båten, fyller vilkårene for å føre den. Det samme gjelder for den som har rådigheten over båten på eierens vegne.

1 Båtglede under ansvar

1. det er grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33,

Kongen gir nærmere bestemmelser om undersøkelser som nevnt i paragrafen her.

§ 35. Bruk av småbåt

Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun:

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en båtfører når:

0 Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (ikr.

1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787).

1. motor som fremdriftsmiddel,

3. brukes til passasjertransport i næring.

§ 36. Alkotest, utåndingsprøve, blodprøve

§ 37. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Medvirkning straffes ikke.

0 Endret ved lover 25 juni 2004 nr. 52 (ikr.

1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Kapittel 5

Forurensning 0 Kapitlet tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr.

731). Overskriften endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

19

§ 38. Forbud mot forurensning mv.

Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra fritidsbåt eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med fritidsbåten er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller av forskrift fastsatt med hjemmel i lov.

Båteieren og båtføreren skal sørge for at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø i strid med første ledd, og skal treffe rimelige tiltak for å begrense virkningene av forurensning.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om forbudet mot forurensning og om pliktene etter annet ledd, herunder om: a) hva som skal anses som skadelige stoffer og som utslipp, dumping og forbrenning, b) hvordan fritidsbåter skal håndteres for å unngå forurensning, c) hvilke tiltak som skal settes i verk dersom forurensning oppstår, d) levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg.

0 Tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (ikr.

1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731), endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr. 170).

§ 39. Tekniske innretninger og utstyr Kongen kan gi forskrifter om hvordan fritidsbåter skal være innrettet og ut-

styrt, slik at det ikke skjer forurensning i strid med § 38 første ledd.

0 Tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 72 (ikr.

1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 731), endret ved lov 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr.

170), da tidligere § 39 annet til fjerde ledd ble flyttet til nytt fjerde til sjette ledd i § 40.

§ 40. Bruk av vannscootere og liknende mindre fartøyer Denne bestemmelsen gjelder vannscooter og liknende motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter.

Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller om fartøy av en viss type omfattes av første ledd.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler for bruk av fartøyer som nevnt i første ledd, herunder bestemme at bruk av slike fartøyer av hensyn til miljø eller sikkerhet ikke er tillatt i en bestemt avstand fra land, i verneområder og i en bestemt avstand fra verneområder. Departementet kan bestemme at det for avgrensede områder likevel er tillatt med organisert vannscooterkjøring i forbindelse med trening og konkurranse innenfor forbudsområder fastsatt i medhold av første punktum.

næring, sikkerhet eller støy tilsier det, kan departementet i forskrift forby eller begrense bruk av fartøyer som nevnt i første ledd i andre områder enn de som er nevnt i tredje ledd første punktum. Departementets myndighet etter tredje ledd annet punktum og fjerde ledd kan delegeres til kommunen.

Uten hinder av bestemmelser i forskrift gitt i medhold av tredje og fjerde ledd er bruk av fartøy som nevnt i første ledd tillatt i forbindelse med: a) politi-, rednings- og ambulansetjeneste, samt oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, b) Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige undersøkelser.

Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelser i forskrift gitt i medhold av tredje og fjerde ledd for bruk av fartøy som nevnt i første ledd til andre transportformål.

0 Endret ved lover 16 feb 2007 nr. 9 (ikr.

1 juli 2007 iflg. res. 16 feb 2007 nr.

170), tidligere § 40 endret paragrafnummer til § 40 a, 21 juni 2013 nr. 101 (ikr.

1 juli 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr.

699).

I særlige tilfeller der hensynet til natur,

Registrering og merking Fritidsbåter er båter som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Båten må ha fast havn i Norge, eller brukeren måvære bosatt her.

20

Det er valgfritt for småbåteierne og registrere båtene sine. Det frivillige Småbåtregisteret blir organisert av Redningsselskapet. Her registreres alle motorbåter under 15 meter, fra joller og skjærgårdsjeeper til havseilere med hjelpemotor, likeså småbåter over 4,5 meter med seil som eneste framdriftsmiddel. Unntatt er bare robåter og lektere samt seilbåter under 4,5 meter som mangler hjelpemotor, dessuten båter som er registreringspliktige etter andre lover. En fiskebåt, for eksempel, må rette seg etter bestemmelsene i loven om registrering og merking av fiskefartøyer.

1 Båtglede under ansvar

Fordelen med en registrert båt er at den lettere kan bli gjenfunnet ved f.eks. tyveri. Det har også vært snakk om at forsikringsselskapene kan komme til å nekte å forsikre småbåter som ikke er registrert.

Når en båt skal registreres, fyller eieren ut et registreringsskjema som fås hos Redningsselskapet. På internett finner du det under www.redningsselskapet.no.

Registreringsnummeret består av tre bokstaver og tre tall, for eksempel TAW004. Den første bokstaven viser eierens hjemfylke, de andre tildeles fortløpende. Nummeret kommer på to selvklebende plastskilt, som skal plasseres på hver side av båten slik at det er lett å se dem, fortrinnsvis på forskipet.

Båtkortet

A Oslo B Østfold C Akershus D Hedmark E Oppland F Buskerud Z Vestfold H Telemark

Sammen med registreringsnummeret fra Redningsselskapet får du et båtkort. Det er på størrelse med et bankkort og inneholder tekniske data vedrørende båt og motor. Båtkortet har samme funksjon som vognkortet i biler og skal forevises politiet og andre kontrollmyndigheter som ber om det.

I Aust-Agder

Registreringsnummeret følger båten, slik at hvis båten får ny eier, skal den ikke registreres på ny selv om den nye eieren bor i et annet fylke. Redningsselskapet må imidlertid underrettes om overdragelsen, og båtkortet må returneres. Deretter får den nye eieren utstedt kort i sitt eget navn.

S

Sogn og Fjordane

T

Møre og Romsdal

Båtkortet skal også returneres hvis det skjer andre endringer som gjør at opplysningene der ikke lenger er riktige, f.eks. hvis du maler skroget i en annen farge, skifter ut motoren, kondemnerer båten o.l.

X Troms

Krav til eier og fører Fritids- og småbåtloven kommer her inn på kravene til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre kvalifikasjoner. Føreren må også være generelt skikket til å føre båt.

På side 61 skal vi utdype dette temaet nærmere.

Hva som kreves av eieren, har vi allerede vært inne på. Se under Rederansvaret på side 11.

1 Båtglede under ansvar

K Vest-Agder L Rogaland R Hordaland

U Sør-Trøndelag V Nord-Trøndelag W Nordland Y Finnmark P

Personer uten fast bopel i Norge

Fylkesbokstaven forteller hvor eieren hører hjemme.

En som er svekket på grunn av for eksempel tretthet eller sykdom, er ikke skikket til å føre båt.

21

Alkohol Hvis alkoholkonsentrasjonen i blodet overstiger 0,8 promille, er det forbudt å føre eller forsøke å føre båt.

Spesielt tar loven for seg bruk av alkohol og andre berusende eller bedøvende midler og fastsetter en promillegrense.

Forbudet gjelder føring av småbåter med –

motor som framdriftsmiddel

–

seil som framdriftsmiddel og skroglengde over 4,5 meter

Som på landeveien er det også viktig å holde seg edru etter båtturen hvis båten har vært innblandet i en ulykke eller det har skjedd noe annet som føreren skjønner kan føre til politietterforskning. Forbudet gjelder i 6 timer etter at turen ble avsluttet (eller inntil det er tatt blodprøve), og omfatter inntak av så vel alkohol som andre berusende eller bedøvende midler.

Nødrettparagrafen Til tross for disse kravene er det tillatt å føre båt i alkoholpåvirket tilstand hvis hensikten er å redde personer eller gods, og faren som truer, er større enn farene som båtføringen kan medføre. Du kan også forhale og sikre en oppankret båt i samsvar med god sjømannsskikk – selv med en ankerdram innabords.

22

1 Båtglede under ansvar