kapittel 7 norsk
til en kjent struktur, men de har sannsynligvis ikke utviklet metakognitiv bevissthet om den. Elevene vil også reagere dersom noen lager en vits som ikke følger sjangerens krav, som for eksempel manglende rim eller positivt sluttpoeng. Poenget med denne aktiviteten er at elevene med selvsyn skal forstå hva sjangerkonvensjoner er. Elevene har sjangerkonvensjonen inne, den er internalisert hos dem. Utforskingen på dette nivået består i å bevisstgjøre seg den. Sjangerlæringen skjer altså IKKE ved å lese et skjema i en lærebok, men ved å utforske den selv. Innsamlingen av vitsene blir dermed første del av utforskingsarbeidet, og vi kaller denne fasen som seg hør og bør for ‘innsamlingsfasen’. Neste ledd i prosessen blir kartleggingen av strukturene. Det lar seg lett gjøre å beskrive fem‒seks formelle strukturer og et par innholdsstrukturer i disse vitsene.
Kartlegging av de formelle strukturene Som i den nevnte definisjonen av folkediktning skal vi legge særlig vekt på fenomenet ‘formelfast diktning’. Elevenes forskingsarbeid vil nå bestå i å kartlegge disse formlene. Elevene skal komme fram til disse strukturene selv, men læreren vet sånn omtrent hvor det skal ende. Elevene vil ganske greit, med eller uten tips fra læreren, komme fram til omtrent følgende kartlegging av strukturene (her har vi tatt utgangspunkt i det tre-linjede mønsteret): • • • •
tre linjer første linje: Alle barna + et verb i preteritum + en utfylling (*) andre linje: unntatt + et egennavn tredje linje: pronominalisering av egennavnet i andre linje + et verb i preteritum + en utfylling (*) • egennavnet i andre linje rimer på det siste ordet i tredje linje (enderim) (*) Vi bruker begrepet ‘utfylling’ fordi det på denne plassen, både i første og tredje linje, kan forekomme så vel direkte objekt, preposisjonsuttrykk eller subjektspredikativ.
192
107171 GRMAT Utforsking i alle fag 170101.indd 192
09/08/2017 13:45