30
kapittel 1
Basiskursene byttes første virkedag i februar hvert år. De årlige indeksene skjøtes sammen til en sammenhengende indeks. Denne er normert slik at gjennomsnittlig kurs i 1990 er lik 100. Vektene oppdateres fortsatt hvert år, men beregningsformelen innebærer at det er vektene i år (t-1) som benyttes i beregningen av kursindeksen for år (t). Kilde: Norges Bank
Tabell 1.1 viser at de gjennomsnittlige endringene var 0,14 % for euro (EUR), -0,02 % for britiske pund (GBP), 0,10 % for svenske kroner (SEK), 0,02 % for US dollar (USD) og 0,10 % for valutaindeksen (TWI), hvor de positive tallene betyr en gjennomsnittlig appresiering eller økning i valutaens verdi mot NOK (dvs., en depresiering av den norske kronen). For oljeprisen målt i dollar var imidlertid de gjennomsnittlige prisendringene hele 0,99 %, dvs. vesentlig mer enn for valutakursene. Et vanlig statistisk mål på variasjon, standardavviket, viser at oljeprisene har fluktuert vesentlig mer enn valutakursene (10,53 % for olje og 2,75 % for USD). I tillegg fluktuerer dollarkursen mer enn kursene på de andre valutaene. Disse endringene skjuler imidlertid det faktum at månedlige endringer kan være langt større fordi gjennomsnittet netter plusser og minuser mot hverandre. Hvis vi ser på de absolutte gjennomsnittlige endringene, dvs. vi tar ikke hensyn til fortegn, blir tallene annerledes. Nedre det av tabell 1.1 viser at de gjennomsnittlige absolutte månedlige endringene for valutakursene varierer fra 1,16 % for TWI til 2,07 % for USD. De største endringene for en måned var hele 13,83 % for USD og 11,46 % for EUR. For oljeprisen var den gjennomsnittlige absolutte månedlige prisendringen hele 7,46 %, med en maksimal endring på hele 59,85 % (fra april til mai 2020). Og fra september til desember 2008 sank oljeprisen med hele 59 %. Det er åpenbart at slike store endringer i både valutakurser og oljepriser kan ha store konsekvenser for en bedrifts lønnsomhet.
1.2
Kurssvingningenes mulige konsekvenser
En indikasjon på at valutasvingninger kan ha store konsekvenser for bedrifter får vi fra en artikkel om problemet i Dagens Næringsliv den 22.12.2008: Den rekordsvake kronen skaper hodebry for Stokke. Tripp trapp-stol produsenten taper stort både på valutasikring og gjeld i euro.
200631 GRMAT Internasjonal finans 220201.indd 30
08/06/2022 11:44
