1.2 Kurssvingningenes mulige konsekvenser

30 kapittel 1

Basiskursene byttes første virkedag i februar hvert år. De årlige indeksene skjøtes sammen til en sammenhengende indeks. Denne er normert slik at gjennomsnittlig kurs i 1990 er lik 100. Vektene oppdateres fortsatt hvert år, men beregningsformelen innebærer at det er vektene i år (t-1) som benyttes i beregningen av kursindeksen for år (t).

Kilde: Norges Bank

Tabell 1.1 viser at de gjennomsnittlige endringene var 0,14 % for euro (EUR), -0,02 % for britiske pund (GBP), 0,10 % for svenske kroner (SEK), 0,02 % for US dollar (USD) og 0,10 % for valutaindeksen (TWI), hvor de positive tallene betyr en gjennomsnittlig appresiering eller økning i valutaens verdi mot NOK (dvs., en depresiering av den norske kronen). For oljeprisen målt i dollar var imidlertid de gjennomsnittlige prisendringene hele 0,99 %, dvs. vesentlig mer enn for valutakursene.

Et vanlig statistisk mål på variasjon, standardavviket, viser at oljeprisene har fluktuert vesentlig mer enn valutakursene (10,53 % for olje og 2,75 % for USD). I tillegg fluktuerer dollarkursen mer enn kursene på de andre valutaene. Disse endringene skjuler imidlertid det faktum at månedlige endringer kan være langt større fordi gjennomsnittet netter plusser og minuser mot hverandre. Hvis vi ser på de absolutte gjennomsnittlige endringene, dvs. vi tar ikke hensyn til fortegn, blir tallene annerledes. Nedre det av tabell 1.1 viser at de gjennomsnittlige absolutte månedlige endringene for valutakursene varierer fra 1,16 % for TWI til 2,07 % for USD. De største endringene for en måned var hele 13,83 % for USD og 11,46 % for EUR. For oljeprisen var den gjennomsnittlige absolutte månedlige prisendringen hele 7,46 %, med en maksimal endring på hele 59,85 % (fra april til mai 2020). Og fra september til desember 2008 sank oljeprisen med hele 59 %. Det er åpenbart at slike store endringer i både valutakurser og oljepriser kan ha store konsekvenser for en bedrifts lønnsomhet.

En indikasjon på at valutasvingninger kan ha store konsekvenser for bedrifter får vi fra en artikkel om problemet i Dagens Næringsliv den 22.12.2008:

Den rekordsvake kronen skaper hodebry for Stokke. Tripp trapp-stol produsenten taper stort både på valutasikring og gjeld i euro.

finansiell risikostyring: en oversikt 31

«Vi har en langsiktig strategi om å sikre store deler av omsetningen vår mot dårlige kurser, men det fører jo til at vi nå går glipp av de gode kursene,» sier Gausnes.

Ettersom Stokke har store deler av både produksjon og salg utenfor Norge, har selskapet også valgt å ta opp gjeld i annen valuta. Ved nyttår vil møbelprodusenten bokføre en netto valutagjeld tilsvarende 50 millioner kroner. Med dagens valutakurser har Stokke et tap på 15 % på denne gjelden.

Av litt senere dato har vi konsekvensene for norske bedrifter i september 2011 i forbindelse med styrkingen av kroner vis-á-vis de fleste valutaer. Kronen økte nemlig i verdi (appresierte) med hele 15,5 % og 22,0 % mot henholdsvis euro og US dollar i perioden januar 2009 til august 2011, og med 11,9 % mot valutaindeksen TWI. De tilsvarende tallene for januar 2011 til august 2011 var henholdsvis 4,1 %, 7,3 % og 2,1 %. Dette har betydning for selskapers inntjening, noe også en uttalelse fra finansdirektøren i Tomra indikerer (Dagens Næringsliv 8.9.2011): «Generelt kan man anta at en 10 % styrkelse av kronen mot alle andre valutaer vil svekke vårt driftsresultat med 17 %.»

I samme artikkel påpekes det at Norske Skog taper mellom 50 og 60 millioner kroner når kronen styrker seg med 1 % og Hydro taper anslagsvis 2,5 milliarder kroner når kronen styrker seg med 10 % (dette betyr ikke nødvendigvis at Hydro taper 250 millioner hvis kronen styrker seg med 1 %). Og lysarmaturprodusenten Glamox vurderer å flytte selskapets produksjon til utlandet pga. den høye kronekursen: «Vi er nødt til å vurdere en flytting av produksjonen. Hittil har vi klart oss bra, … men nå er jeg veldig bekymret» sier konsernsjef Stamnes (Dagens Næringsliv 12.9.2011).

Men ikke alle taper på en styrking av kronen. Suzuki-importør RSA tjener på en styrking av kronen: «Det er jo tross alt utrolig mange bedrifter som går bra når kronen er sterk. Det er mange som jobber i importbedrifter i Norge,» påpeker Frank Devold i RSA (Dagens Næringsliv 8.9. 2011). Samme synspunkt har bruktbilimportøren DTE Systems: «For vår virksomhet er det fint at kronen er sterk… Markedsprisen på bruktbiler går ofte ned når kronen styrkes i forhold til euroen» (Dagens Næringsliv 12.9.2011). Men det motsatte vil nok skje hvis kronen svekker seg.

For en eksportør kan det være en fordel at kronen svekker seg, som for eksempel malingsprodusenten Jotun (Dagens Næringsliv, 24.9.2015):

«En svak krone og en sterk dollar gir inflaterte tall i konsernregnskapet, der rapporteringsvalutaen er kroner» (Jotun-sjef Morten Fon).

Konsernet kan også glede seg over at oljeprisfallet slår ut i form av lavere priser på en del råvarer.

Jotun er åpenbart en bedrift som er eksponert mot både valutakurser og oljepriser.

32 kapittel 1

Poenget med disse uttalelsene er at valutakursfluktuasjoner (og endringer i råvarepriser) kan skape store problemer for bedrifter, så store at de til og med kan medføre konkurs før konkurransesituasjonen endres i bedriftens favør. Dette er selvsagt begrunnelsen for at bedriftsledelsen må ta stilling til hvordan man skal håndtere risikoen knyttet til endringer i valutakurser og renter.

En mer detaljert analyse av betydningen av kursfluktuasjoner finner vi i årsrapportene for SAS Group. I henhold til SAS Annual and Sustainability Report, Fiscal year 2020, note 26 («Financial Risk Management and Financial Derivatives»), sikrer selskapet seg mot fluktuasjoner i brennstoffpriser (flybensin), valutakurser og rente-endringer:

• Brennstoffpriser: selskapet sikrer 40–80 % av forventet forbruk av flybensin. • Valutakurser: selskapet sikrer 40–80 % av 12-måneders rullerende likviditetsprognoser. • Renter: selskapet bruker rente-derivater til å endre terminstrukturen på utestående gjeld.

SAS bruker svenske kroner (SEK) i sine finansielle rapporter. Pr. 31. oktober 2020 hadde SAS utestående SEK 11 525 millioner i valuta sikringsinstrumenter, SEK 4 322 millioner i renteinstrumenter og SEK 2 953 millioner i drivstoff derivater. Den norske kronen er den valuta som er viktigst for inntjeningen til SAS. Samtidig utgjør amerikanske dollar den største utgiftsvalutaen (hovedsakelig fordi drivstoffkostnader og leasingutgifter er i dollar). Sensitivitetsanalyse pr. 31. oktober 2020 indikerer at en +/- 10 % endring valutakursen SEK/NOK innebærer en +/- SEK 71 millioner endring i inntjening. Tilsvarende vil en +/- 10 % endring i valutakursen SEK/USD innebære -/+ SEK 21 endring i inntjening

Når det gjelder drivstoffkostnader fra flybensin («jet fuel»), utgjør disse en stor del av de samlede driftskostnader for SAS. Fordi flybensin prises i USD, er SAS eksponert både for fluktuasjoner i råoljeprisene (flybensinpriser fluktuerer i stor grad med råoljepriser) og fluktuasjoner i USD. Men man bør også huske at hensikten med sikring ikke er å vite hva prisen på en viktig økonomisk variabel vil bli i fremtiden, enten det er dollarkursen eller prisen på flybensin. Hensikten er å redusere risiko. Og det innebærer selvsagt at man går glipp av en gevinst hvis markedsprisen går i selskapets favør. Dette var tilfelle for SAS i 2015. En artikkel i Finansavisen 17. desember, 2015 indikerer at selskapet i første kvartal det året hadde inngått terminkontrakter for å sikre seg mot prisfluktuasjoner i flybensinprisene. Kontraktenes terminkurs var mellom 700 og 800 dollar. Imid-