1.3 Motivasjon for sikring av valuta- eller råvareprisrisiko

finansiell risikostyring: en oversikt 33

lertid sank oljeprisene i løpet av året slik at selskapet kunne ha kjøpt flybensin til 500 dollar. Innledningen til artikkelen er: «SAS har prissikret en stor andel av flybensin. Nå kan selskapet endelig nyte godt av lave drivstoffpriser». Effekten var, ifølge artikkelen, på hele 700 millioner kroner i fjerde kvartal.

Et annet selskap som er eksponert for fluktuasjoner i råoljepriser og valutakurser er Equinor. I henhold til Årsrapport 2020, note 5 Finansiell risiko- og kapitalstyring:

Equinor … er eksponert for markedsrisikoer knyttet til endringer i prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser og kraftpriser …. Risikoen styres hovedsakelig på kortsiktig basis, med fokus på hvordan Equinor best kan oppnå optimal risikojustert avkastning. (forfatternes utheving)

Equinor er tydeligvis opptatt av optimal risikojustert avkastning i forbindelse med selskapets eksponeringer. Dette avviker imidlertid fra det som er hovedpoenget med sikring slik vi diskuterer det i denne boken: hensikten med sikring er å redusere risiko, ikke å oppnå «optimal risikojustert avkastning». Å oppnå «optimal risikojustert avkastning» forutsetter at man blant annet kan prognostisere fremtidige valutakurser. Det er mye empirisk forskning som indikerer at dette ikke er mulig. Vi skal komme tilbake til dette i kapittel 7 hvor vi diskuterer risikohåndtering ved eksponering mot fluktuasjoner i både valutakurser og råoljepriser.

Det kan virke fra det vi så langt har sagt at det åpenbart er fornuftig å sikre seg mot risiko knyttet til valutakurser og råvarepriser. Så enkelt er det imidlertid ikke. Det er her viktig å påpeke nok en gang at hensikten med sikring er å redusere risiko. Vi kan illustrere dette med en artikkel fra Dagens Næringsliv den 28. februar, 2019, om at SAS har sikret kostnadene ved fremtidige drivstoffinnkjøp ved å kjøpe opsjoner (kjøpsopsjoner) og terminkontrakter. Det påstås i artikkelen at SAS har tapt på dette fordi drivstoffprisene har falt, ikke steget. Dette er feil. Man taper ikke ved sikring, slik det påstås i artikkelen.

Det å påstå at man kan tape ved sikring er som å si at man har tapt fordi man i alle år har brannforsikret boligen. Og så brant den aldri! Poenget med sikring, som ordet indikerer, er at man eliminerer usikkerheten knyttet til, i dette tilfelle, prisen på drivstoff. Og SAS valgte å sikre seg mot prisendringer

34 kapittel 1

12 måneder frem i tid. I artikkelen hevdes det at «SAS har et urealisert tap på over 900 million kroner i vinter «… og en stor del av tapet er knyttet til tapet på sikring av drivstoff og valuta». Feil! SAS har sikret seg mot prisendringer for drivstoff (og valutakurs) og et eventuelt «tap» på sikringskontrakten tilsvarer «gevinsten» ved at innkjøp av drivstoff kan gjøres til lavere pris enn terminprisen. Det «urealiserte tapet» til SAS har derfor andre årsaker enn at man sikret seg mot fluktuasjoner i drivstoffprisene.

Det ser dessuten ut til at sikringsbeslutningen til SAS er blitt tatt på feil grunnlag. Finansdirektøren er nemlig sitert på at beslutningen er basert på «en grunnleggende forventning om at prisene kan fortsette å stige». Men det er en form for spekulasjon, i dette tilfelle på stigende oljepriser. Det er ingen grunn til å tro at SAS, eller noen andre for den saks skyld, kan prognostisere framtidige oljepriser med noen grad av nøyaktighet. Beslutningen om sikring bør i stedet tas på grunnlag av behovet for SAS til å ha kjente (sikre) drivstoffpriser.

Det «urealiserte tapet» til SAS nevnt ovenfor har nok heller sin årsak i det oligopol som SAS i praksis opererer i. Et oligopol er en markedsform der markedet er dominert av noen få tilbydere. Og det er tilfelle i flybransjen hvor det typisk er få konkurrerende flyselskaper for en gitt flyrute. Da blir konsekvensen av at man sikrer seg mot fluktuasjoner i oljeprisen påvirket av hva konkurrentene gjør. Dette kan illustreres med et noe stilisert eksempel hvor det er fire alternativer:

1. SAS sikrer, men konkurrentene gjør det ikke. Selv om SAS da vet til hvilken pris man kan kjøpe drivstoff i fremtiden, vil dette ikke eliminere all usikkerhet siden konkurrentene ikke har sikret. Hvis fremtidige drivstoffpriser øker, vil SAS ha en fordel sammenlignet med konkurrenten, f.eks. ved at konkurrentene, men ikke SAS, må øke prisene for å opprettholde inntjeningen. Hvis derimot drivstoffprisene synker, vil SAS kunne få problemer fordi selskapet kan oppleve at konkurrentene senker billettprisene. Sikring er dermed mindre effektivt fordi SAS opererer i et oligopol. 2. Både SAS og konkurrentene sikrer. Da er alle i en situasjon hvor drivstoffprisene er gitt i en periode fremover. Alle har derfor redusert eller eliminert (hvis de sikrer 100%) usikkerheten. Og alle er i samme konkurransesituasjon. 3. SAS sikrer ikke, men konkurrententene gjør det. Da er SAS delvis prisgitt fremtidige drivstoffpriser. Hvis disse synker, er SAS bedre stilt fordi selskapet nå trolig kan redusere billettprisene, noe konkurrentene vil ha problemer med å gjøre. Eventuelt kan SAS opprettholde billettprisene og få et større overskudd.