1.4 Oversikt over bokens innhold

40 kapittel 1

Et annet studie (Jin og Jorion, 2006) er en undersøkelse av olje- og gassprodusenter. Konklusjonen er at det ikke var noen forskjell mellom verdien av de selskapene som sikret og de som ikke gjorde det. En mulig forklaring er at risiko knyttet til olje- og gassmarkedet er svært transparente fordi mye data og informasjon er offentlig tilgjengelig. Da er det enklere for enkeltinvestorer å foreta sin egen sikring, dvs. hjemmelagd sikring er ganske effektiv. Som nevnt ovenfor er det da mindre viktig at selskapet foretar sikringen.

Et tredje studie det er verdt å nevne ser på effekten av sikring av flybensinpriser for flyselskaper (Carter et al, 2006). For eksempel påpekte vi ovenfor at en stor andel av de samlede driftskostnader til SAS er relatert til flybensininnkjøp. Carter et al. finner, i motsetning til Jin og Jorion, at sikring ser ut til å øke et selskaps verdi. Årsaken er muligens at sikring av flybensinpriser, som i praksis innebærer sikring mot fluktuasjoner i råoljepriser, er en fordel for brukere av flybensin (dvs. flyselskapene) selv om det ikke nødvendigvis er tilfelle for produsentene (oljeselskaper og raffinerier). Som forfatterne påpeker ser det ut til at den viktigste årsaken til at sikring trolig har verdi er at det gjør det mulig for et flyselskap å foreta verdifulle investeringer selv om oljeprisen er høy og selskapets inntjening er lav.

Hensikten med boken er, for det første, å vise hvordan det enkelte selskap kan analysere konsekvensene av finansiell risiko, spesielt valutarisiko og råvareprisrisiko (illustrert med oljeprisrisiko). Videre er hensikten å vise hvordan et selskap kan endre sin eksponering for slik risiko. En analyse av finansiell risiko krever at man kan skaffe den nødvendige informasjonen om eksponering og tilgjengelige finansielle instrumenter. Jo bedre kvaliteten på denne informasjonen er, jo lettere vil det være å velge mellom de forskjellige alternativene. En tredje hensikt med boken er derfor å diskutere hvordan slik informasjon kan skaffes.

I henhold til kapitalverdimodellen er systematisk risiko det relevante risikobegrep. I denne boken benyttes imidlertid totalrisiko, målt ved variansen til avkastning eller kontantstrøm, i analysen av bedriftens styring av valuta- og oljeprisrisiko. Det er tre grunner til det:

1. Norsk økonomi er i stor grad avhengig av prisen på olje, og denne noteres i

USD. Dette betyr at norsk økonomi, og derfor nordmenn generelt, er valutamessig forholdsvis lite diversifisert. Da er total, i stedet for systematisk, valutarisiko er viktig for norske investorer. Variansen måler totalrisiko.

finansiell risikostyring: en oversikt 41

2. Totalrisiko kan ha negative konsekvenser for det enkelte selskaps fremtidige kontantstrømmer. Årsaken er at høy total risiko øker sannsynligheten for en finansiell krise for selskapet. En slik krise kan for eksempel medføre at kunder, leverandører og ansatte blir mindre villige til å satse på selskapet.

Dette vil trolig medføre lavere omsetning og høyere kostnader, dvs. lavere kontantstrømmer. 3. Det finnes i dag ikke noen vel-definert empirisk holdbar internasjonal versjon av den tradisjonelle kapitalverdimodellen. En valutas systematiske risiko er derfor i praksis ikke en målbar størrelse. Dette betyr ikke at valutarisiko ikke delvis kan reduseres ved at man er eksponert i flere valutaer.

I boken skal vi imidlertid måle slik diversifiseringseffekt med variansen til porteføljen av valutaer og ikke med summen av de enkelte valutaenes (ikkemålbare) systematiske risiko.

Boken er organisert rundt figur 1.6.

Figur 1.6: Selskapets risikostyring

Tallene i parentes henviser til de respektive kapitlene i boken Finansielle instrumenter for risikostyring (2)

Sammenheng mellom valutakurser, rentesatser og inflasjon (3)

Selskapets eksponering for fluktuasjoner i valutakurser og renter (5)

Bruk av finansielle sikringsinstrumenter (4)

Håndtering av finansiell risiko (6)

Selskapets holdning til risiko* Risikostyring i praksis (7)

*Selskapets holdning til risiko vil ikke bli diskutert i boken. Det forutsettes derimot at investorer, og derfor selskapet, er risikomotvillige, hvilket innebærer at de foretrekker det minst risikofylte av to alternativer hvis disse har samme forventet verdi, eller det med høyest forventet verdi hvis de har samme risiko.