Normer kontra penger

er tillagt posisjoner som funksjonalisme og struktur-funksjonalisme, uten at det behøver å fortelle så mye. Han er også noe unyansert utlagt som en konservativ tenker, men var en moderne tenker, og i amerikansk sammenheng heller en liberal demokrat. Parsons studerte som ung i Tyskland, og ble kjent som en formidler og oversetter av klassiske sosiologer, ikke minst Weber. Kort fortalt la Parsons frem både en handlingsteori og senere en overordnet samfunnsteori. I førstnevnte gir han en kritikk av utilitaristisk handling. Aktører starter med å definere et mål for sin handling. De søker da logisk nok de mest effektive midler. Men disse vurderinger av effektivitet er også normative, for målsettingen med en handling er satt av aktøren. Disse får sin eksistens bare gjennom at aktøren faktisk gjennomfører handlingen. Parsons formulerte «utilitarismens dilemma», der han mener at denne forståelsen av handling ikke er vitenskapelig holdbar. I Dag Østerbergs forklaring lyder det slik: «Enten er handlingens mål en uavhengig, tilfeldig størrelse, hvilket er uholdbart, for da kan ikke målene sies å være valgt. Eller så er målene ikke uavhengige, og blir en del av situasjonen, dvs. opphører å være mål. Altså er det utilitaristiske handlingsskjema uholdbart» (Østerberg 2012:74). Det utilitaristiske mennesket er ikke en realistisk forståelse av hvordan mennesker er. Ikke fordi mennesker ikke kan være egoister, men selv former for egoisme kommer fra samfunnsforhold. Med Durkheim går det an å se i begge retninger samtidig, og han var ingen fornekter av det moderne individ.

Et kjent eksperiment ble utført i israelske barnehager. Utgangspunktet var at foreldrene skulle hente barna sine senest klokken 16. Som kjent for mange, kom foreldrene ofte for sent, med det resultat at barn og en eller flere ansatte ved barnehagen var slitne. Spørsmålet ble altså hva man skulle gjøre med dette tilsynelatende evige