Det intrikate og det enkle

Kapittel 1

Det intrikate og det enkle

Durkheims forfatterskap er som all annen klassisk samfunnsvitenskap: Det kan gjøres vanskelig. Begreper, teorier, antagelser og referanser kan diskuteres, fortolkes og påpekes som unøyaktige, kontroversielle eller feilaktige. Enhver utbredt teori eller skoleretning har kritikere som påheng. Det er forskerne, teoretikerne og seminaristenes verden av tung og tidvis vanskelig forståelig vitenskap. Det er, i motsetning til hva enkelte populister mener, en viktig verden med viktig virksomhet. Dette handler ikke om at noe utvalgte skal leve avsondrede liv, som munkene i Hermann Hesses roman Glassperlespillet. Samfunnsvitenskap er nettopp ikke en munketilværelse, det er en dialog med samfunnslivet. En økonom som ikke forholder seg til økonomiske realiteter i det reelle samfunnslivet, er knapt en økonom, bare en dårlig filosof eller matematiker. Den spesialiserte teoriverden utgjør et arsenal av kunnskaper og innsikter. De som vil, kan hente innsikter og tanker fra disse opplagrede verdener av teorier. Det handler altså, som man gjerne sier, om å stå på kjempers skuldre. Da kan man skue lengre og klarere.

De følgende sider bygger på antagelsen om at man i dag kan finne ny, interessant og kontroversiell kunnskap fra Émile Durkheim og fra tenkning inspirert av hans teorier. Det handler om solidaritet og integrasjon. Og er ikke sistnevnte nettopp sosiologiens kjerne?