Trigger 8 Elevbok

Hanne S. Finstad Jørgen Kolderup Eva C. Jørgensen

Naturfag Bokmål

Elevbok naturfag 8. trinn

© 2006 N.W. DAMM & SØN AS Hjemmeside: www.damm.no isbn 978-82-04-11034-3 2. opplag 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Redaktør: Ole André Sivertsen Design: www.melkeveien.no Omslagsfoto: Science Photo Library / GVPress Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark

Elevbok naturfag 8. trinn

Hanne S. Finstad Jørgen Kolderup Eva C. Jørgensen

Innhold 1 Alt henger sammen med alt

.................................

8

Introduksjon av naturfag

2 Tusenkunstnerne

...............................................

34

Utviklingen av celler og livet på jorda

3 Når størrelsen teller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Grunnenhetene og hvordan vi måler noen av dem

4 Stjernestøv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Verden er bygd opp av atomer og molekyler

4 – TRIGGER 8

5 Skapt av mennesker

..........................................

182

Teknologi og design

6 Solsystemet – ett av mange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

224

Sola, månen, jorda og de andre planetene

7 Wow

..................................................................

272

Universet, og hvordan vi vet hva som finnes der ute

8 Vann henger sammen med alt

..........................

300

9 Kviser, pupper, adamsepler og hormoner . . . . . . . . .

344

Vannets egenskaper og betydning

Puberteten og hormonsystemet

TRIGGER 8 – 5

Hva kan du om naturfag?

Tenk om du hadde en tidsmaskin og kunne reise i tid for å møte de klokeste hodene som levde på begynnelsen av 1400-tallet. Hva kunne du fortalt dem som de den gang ikke var sikre på?

Du kunne fortalt at:

• jorda er ikke verdens sentrum, men kun en liten planet som går i bane rundt sola.

• jorda er rund, og at hvis noen seiler med båt rett vest, vil de før eller siden komme til et nytt kontinent.

• en gang fantes det dinosaurer, men at de nå er utdødd.

• det er lettere å trykke flere bøker om gangen enn å skrive én og én for hånd.

• briller kan hjelpe svaksynte til å se bedre.

• vindmøller kan brukes til å male korn.

• sykdom ofte skyldes bakterier, som er så små at de ikke kan sees med øynene. Hvis man vasker hendene og hindrer bakteriene i å komme i mat og drikkevann, vil man sannsynligvis ikke så lett bli syk.

6 – TRIGGER 8

På grunn av alt du vet kunne du risikere å bli tatt for å være trollmann eller heks. På den andre siden kunne du bli sett på som verdens mest kunnskapsrike menneske. Tenk på hvor mye nytte du kunne gjøre med den kunnskapen du allerede har.

Det er fortsatt nyttig å kunne naturfag, selv om du i dag må lære deg mer før du kan kalle deg verdensmester. Vi som har laget denne boka, håper at du av og til kan føle deg som verdensmester når du leser Trigger. Det er gøy å forstå hvordan verden henger sammen, og det er nettopp det naturfag handler om.

På vegne av meg selv og forfatterne:

Lykke til!

ole andré sivertsen, redaktør TRIGGER 8 – 7

Alt henger sammen med alt Prøv å se det for deg: 14 000 katter kommer dalende ned fra himmelen i fallskjerm og lander på øya Borneo! Litt av et syn! Dette skjedde på 1950tallet, og det var Verdens helseorganisasjon som stod bak katteslippet. Hvorfor?

Jo, fordi de hadde begått en kjempetabbe. Hør bare:

På Borneo hadde det lenge vært et problem at mange fikk sykdommen malaria etter å ha blitt smittet av mygg. Verdens helseorganisasjon grep inn og sprøytet øya med giften DDT for å drepe myggen. Myggen døde, men mange andre insekter fikk også DDT i seg. Øglene på øya, som levde av insekter, fikk dermed også i seg DDT. Men ikke nok med det: Kattene på øya tok øgler, og nå ble også kattene forgiftet. Dermed var det fritt fram for rottene, som før ble drept av katter. Rottene formerte seg i stor fart og spredte sykdom som pest og tyfus.

Hva kan vi lære av denne historien? Jo, at i naturen henger alt sammen med alt. Hvis vi forsøker å forandre noe i naturen, oppstår det gjerne problemer vi ikke hadde tenkt på. Og disse problemene fører til nye problemer.

1.1

Naturen og mennesket

Vi mennesker påvirker nesten alt som lever på jorda. Bare se ut av vinduet. Kan du se noe som ikke er formet eller påvirket av mennesker?

Vi omformer jorda etter våre egne behov. Klarer vi samtidig å ta vare på jorda? Vil det være godt å leve her når du blir gammel og kanskje har fått barn og barnebarn?

10 – TRIGGER 8

Fra det aller minste til det aller største Alt i naturen henger sammen. Det har vitenskapen vist oss. Det finnes millioner av plantearter og dyrearter, og alle er tilpasset sine bestemte miljøer. Hvis miljøene forandrer seg, kan plantene og dyra få store problemer.

Hvis vi skal klare å ta vare på jorda vår, trenger vi å vite mer om alt – fra det aller minste til det aller største i naturen.

Det aller minste:

Alle dyr og planter er satt sammen av celler. Cellene består av millioner av molekyler. Molekylene inneholder atomer, og atomene er satt sammen av enda mindre partikler. Disse partiklene har enorme krefter. Det er de samme kreftene som får sola til å lyse og atombomber til å eksplodere. Er det ikke utrolig?

Det aller største:

Sola er én av milliarder stjerner i en galakse (samling av stjerner) som vi kaller Melkeveien. Melkeveien er bare én av milliarder av galakser i universet. Universet er så ufattelig stort at selv med teleskoper kan man ikke se alt.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 11

Naturvitenskapen oppdaget nye verdener

Du tenker kanskje at det er naturlig at vi utforsker og forsøker å forstå verden, men det har ikke alltid vært like lett å forstå hvordan ting henger sammen. Noe av grunnen til det er rett og slett at vi ikke kan se alt med bare øynene. For omtrent 500 år siden kom flere store oppdagelser i naturvitenskapen. Teleskopet og mikroskopet ble funnet opp, og da kunne mennesket plutselig studere det som før hadde vært usynlig.

Det viste seg at jorda slett ikke var sentrum i universet. Jorda gikk i bane rundt sola, og sola var bare en av mange stjerner.

Det ble oppdaget ørsmå organismer som ingen før hadde visst om, og oppdagelsesreiser gav folk et nytt syn på verden. Nysgjerrige og oppfinnsomme mennesker fikk en helt ny mulighet til å utforske naturen, og boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre nye tanker gjennom trykte bøker og artikler.

12 – TRIGGER 8

Bli kjent med «mikroverdenen» Nå skal du få se nærmere på noen detaljer som vi vanskelig kan se bare med øynene.

Til det skal du bruke et stereomikroskop (stereolupe). Hvis du ikke har stereomikroskop, kan du bruke et godt forstørrelsesglass.

Nærbilde av blad fra en bøk

DU TRENGER • stereomikroskop eller forstørrelsesglass • tegnesaker

SLIK GJØR DU A Studer en blomst eller et insekt (eller begge deler).

B Tegn det du ser, så detaljert du kan.

C Studer huden på innsiden av fingeren din. Ser den like ren ut når den er forstørret?

D Hvis du får tid, kan du også studere: • et hårstrå • kanten på en avrevet papirbit • noe annet du er nysgjerrig på Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 13

Forsøk er viktig i naturfag

I naturfag gjør vi forsøk, vi eksperimenterer. Før vi gjør et forsøk, har vi gjerne tenkt ut hvordan vi tror ting henger sammen, og hvordan forsøket vil gå. Det kaller vi å lage en hypotese. Forsøket kan gå slik vi trodde, eller det kan vise seg at hypotesen ikke holdt. Da må vi lage nye hypoteser og gjøre nye forsøk.

I naturfag har du bruk for nysgjerrighet, oppfinnsomhet, fantasi, nøyaktighet og tålmodighet. I tillegg må du ha evne til å observere og kunne trekke logiske konklusjoner.

Ikke alle har jobbet så mye med naturfagforsøk i barneskolen. Derfor skal du få prøve en rekke forsøk og aktiviteter i dette første kapittelet av boka, som smakebiter på hva naturfag er. Det vil gi deg et godt grunnlag for naturfagarbeidet i 8. klasse.

Å følge en oppskrift I naturfaget er det viktig å kunne følge en oppskrift. Hvis du slurver, kan forsøket bli mislykket. Derfor skal du nå få øve deg ved å følge oppskriften under. Husk å finne fram alt du trenger, før du begynner.

Denne øvelsen er det lurt å gjøre sammen med andre.

DERE TRENGER • to vanntette fryseplastposer (det holder ikke med brødposer!) • fløte • helmelk • sukker • vaniljesukker • isbiter • spiseskjeer finkornet salt (vanlig kjøkkensalt/koksalt, ikke grovkornet havsalt) • et kjøkkenhåndkle • to små tallerkener SLIK GJØR DERE A I den første posen blander dere: • 0,5 desiliter sukker • 1,5 desiliter melk • 1,5 desiliter fløte • 1/2 teskje vaniljesukker B Knytt posen, men la det være igjen litt luft i den. Kontroller at posen er helt tett.

C I den andre posen legger dere ca. 20 isbiter og 10 spiseskjeer med finkornet salt.

D Legg den første posen inn i den andre posen sammen med isbitene og saltet. Knytt godt igjen. Pakk det hele inn i kjøkkenhåndkleet.

E Rist posene i 7–12 minutter. Det er slitsomt, så det kan være greit å dele på jobben. Nå merker dere sikkert hvorfor dere trenger håndkleet?

F Fjern den ytterste posen med salt og is mens dere står over en vask. Skyll forsiktig av alt saltet fra den innerste posen med kaldt vann. Klipp et hull i posen og press innholdet ut på to små tallerkener.

G Hva ble resultatet? Husk å dele likt!

14 – TRIGGER 8

Å beregne et antall Vi mennesker er en del av naturen, og vi er helt avhengige av den. Derfor har vi også ansvar for å ta vare på den.

Forskere er ikke alltid enige om hvordan det står til med naturen. Noen kan for eksempel mene at en fiskeart er i ferd med å bli utryddet, mens andre mener den ikke er det. Hvordan kan vi vite hvor mange eksemplarer det er av en bestemt art? Hvordan kan forskerne si hvor mange fiskearter, plantearter eller bakterier det finnes? Nå skal dere selv prøve å finne en metode for å finne ut hvor mange blader et tre har.

SLIK GJØR DERE A Finn et løvtre som kan passe, på skolen eller i nærheten. Hvis det ikke finnes løvtrær i nærheten, kan dere velge et bartre.

B Gå sammen i grupper på 4–5 elever.

C Diskuter hvordan dere vil gå fram for å bestemme hvor mange blader/barnåler det er på treet. Kanskje finner dere flere ulike måter? Bli enige om én metode.

Gjennomfør undersøkelsen på 10 minutter.

D Oppsummer resultatene i klasserommet. Sammenlign resultatene til de ulike gruppene.

Hvorfor varierer svarene?

E Hva er gjennomsnittssvaret?

F Hvor mange blader hadde treet, tror dere? Begrunn svaret kort.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 15

Vi lager ei bru På Åmot bru over Akerselva i Oslo er det et skilt der det står: «100 mand kan ieg bære, men svigter under taktfast marsch»

Vi kan ofte lure på hvor mye ei bru tåler. Det som er helt sikkert, er at måten brua er konstruert på, er veldig viktig. I denne aktiviteten skal dere bruke en kartong til å lage ei bru. Dere skal finne ut hvordan egenskapene til kartongen forandrer seg når formen blir forandret. Arbeid i grupper på 4–5 elever.

HVER GRUPPE TRENGER • to stabler med skolebøker • kartong • mange små mynter • saks

SLIK GJØR DERE A Lag to like høye bokstabler, og plasser dem med 4–5 cm mellomrom.

B Klipp til og legg en kartongbit som ei bru fra den ene stabelen til den andre, slik at den går ca. 1 cm inn på hver side.

C Tipp hvor mange mynter dere kan sette på brua før den bryter sammen (hypotese).

D Legg en og en mynt oppå hverandre i en stabel midt på brua. Test ut hvor mange mynter brua kan bære.

E Hvordan kan dere forandre kartongen for å gjøre «brua» sterkere?

F Nå skal dere prøve å gjøre brua sterkere uten å bruke andre hjelpemidler enn kartong. Prøv ut ulike former og bretter på kartongbrua. Etterpå tester dere ut hvor mange mynter hver av disse ulike bruene holder, og finner den beste konstruksjonen.

G Sammenlign med de andre gruppene i klassen. Hvilken konstruksjon var best?

16 – TRIGGER 8

Sikkerhet på naturfagrommet

Det kan skje uhell når man driver med elevforsøk og demonstrasjoner. For at denne risikoen skal bli minst mulig, må det være ro og orden når man arbeider i laboratoriet.

Før dere begynner på en øvelse, må alle deltakerne lese igjennom det dere skal gjøre. Hent alt utstyret dere trenger først, så slipper dere å gå rundt i rommet mens dere holder på med forsøkene.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 17

18 – TRIGGER 8

Viktige regler i laboratoriet: • Sett aldri i gang med forsøk på egen hånd. Hvis du har ideer til andre måter å gjøre ting på, eller ideer til andre forsøk, må du snakke med læreren om det først.

• Du må vite hvor du finner brannslokningsapparat, brannteppe, medisinskap, flaskene til øyevask og eventuelt nødstopp for elektrisk utstyr.

• Bruk alltid vernebriller når du arbeider med kjemikalier eller utstyr som kan gi øyeskade.

• Det er ikke tillatt å spise eller drikke i laboratoriet.

• Smak aldri på kjemikalier. Ta ikke i kjemikalier med hendene.

• Hvis du skal lukte på et stoff, skal du holde glasset på litt avstand og vifte dampen mot nesen med hånden. Lukt aldri rett i glasset.

• Når vi skal blande ut en syre med vann, heller vi syra i vannet og ikke omvendt.

Hvis vi heller vann ned i en sterk syre, kan syra sprute. Huskeregel: Syre i vann går an. Vann i syre: uhyre!

• Når du varmer opp en væske i et reagensglass, er det alltid fare for at det kan sprute. Åpningen på røret må derfor alltid vende bort fra personene. Hold glasset i bevegelse hele tiden, for da blir væsken jevnt oppvarmet. Bruk alltid vernebriller ved slikt arbeid.

• Du må aldri tette til rør eller kolber som du varmer opp. Det kan ende med eksplosjon.

• Når du er ferdig med øvelsen, må du vaske det glassutstyret du har brukt. Husk å la varmt glassutstyr avkjøle seg før du vasker det.

• Sett alt utstyr tilbake på plass. Rydd og tørk arbeidsplassen.

• Vask alltid hendene godt etter en laboratorietime.

Til venstre: Elever ved Bestum skole besøker laboratoriet hos en legemiddelprodusent.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 19

Bli kjent på naturfagrommet Det er lurt å lære seg hvor de forskjellige tingene på naturfagrommet har sin faste plass. Da er det lettere å holde orden, og så slipper dere å vandre rundt på jakt etter utstyr.

DU TRENGER • skrivesaker SLIK GJØR DU A Under ser du digeltang, erlenmeyerkolbe, begerglass, reagensrør, klemme, vernebriller, kraftmåler, pipette og kokering. Finn ut hva som er hva.

A

B C

E D

G

H

I

F

B Lag en skisse over naturfagrommet. Merk av i hvilket skap du finner dette utstyret i naturfagrommet på din skole.

C Merk av på tegningen hvor du finner dette: vernebriller, avsug, elektrisk stoppknapp, brannslokningsapparat, brannteppe, sikkerhetsplakat, medisinskap og øyeskylleflaske.

D Noter også hvor du finner annet viktig utstyr.

E Diskuter i klassen hvordan dere kan arbeide tryggest mulig i naturfagrommet. Hvor skal brannfarlige stoffer oppbevares? Når skal dere bruke vernebrillene? Kan dere spise der?

Hvor skal ulike typer avfall kastes?

20 – TRIGGER 8

Å arbeide med gassbrenner Dere skal nå bli kjent med gassblusset.

Når dere arbeider med gassbrenner, er sikkerheten meget viktig. Husk alltid å plassere gassbrennerne slik at de ikke kan velte. Lær dere hvordan gassen fra brenneren lukter. Hvis det lekker ut gass i klasserommet, kan det føre til eksplosjon.

Derfor må dere si fra til læreren hvis dere kjenner gasslukt.

DERE TRENGER • en gassbrenner • et begerglass • et termometer • en stoppeklokke • vann • et stativ med kokering og metallnett • en ring til å feste gassbrenneren med • en klemme til å feste termometeret med • et ark med tabell til å notere i

SLIK GJØR DERE A Monter stativet, med klemme, kokering og metallnett, slik som vist på bildet.

B Fyll begerglasset ca 1/3 fullt med vann og fest det slik at det står trygt på metallnettet.

C Fest termometeret i klemma slik at det er lett å lese av temperaturen. Pass på at termometeret ikke kommer helt ned til bunnen av begerglasset. Da kan det gå i stykker.

D Les av temperaturen på vannet og noter den ned.

E Plasser gassbrenneren under kokeringen. Læreren viser dere hvordan gassbrenneren tennes og hvordan dere kan regulere gasstilførselen og lufttilførselen. Tenn brenneren. Flammen skal være blå.

F Start stoppeklokka når brenneren tennes.

G Les av temperaturen hvert minutt og noter resultatet i tabellen.

H Hold på til vannet har kokt i 1 minutt. Da er forsøket ferdig.

I Lag et diagram av resultatene du har notert i tabellen.

J Hvilken temperatur hadde vannet når det kokte?

K Fikk dere forskjellige resultater, og i så fall hvorfor?

L Hva skjer med temperaturen når vannet koker? Prøv å forklare dette.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 21

Det begynner med en hypotese Når en forsker skal undersøke noe, begynner han eller hun som regel med å sette opp hypoteser. Det vil si at forskeren på forhånd tenker seg noen mulige forklaringer på hvorfor noe er slik eller slik.

22 – TRIGGER 8

Ta for eksempel en forsker som vil finne ut hvorfor noen ungdommer får mange kviser, mens andre nesten ikke får noen. Forskeren lager disse hypotesene: • Ungdom får kviser fordi de er urenslige og vasker seg lite.

• Ungdom får kviser fordi de spiser feit og usunn mat.

• Ungdom får kviser på grunn av hormonforandringer.

Hypotesene må testes

Etter å ha laget hypoteser må forskeren undersøke om hypotesene er sanne eller usanne. Han eller hun kan for eksempel intervjue ungdom om hva de spiser og hvor ofte de vasker seg – og samtidig undersøke hvor mye kviser de har. Forskeren kan også ta blodprøver av ungdommene for å undersøke hormonproduksjonen deres.

Til slutt må forskeren bruke strenge statistiske metoder for å vurdere resultatene.

Da ser forskeren om hypotesene stemmer eller ikke.

Slike undersøkelser om kviser har forskere allerede gjort, og i dag vet vi hvorfor så mange ungdommer får kviser. Dette kan du lese mer om i kapittel 9.

Kan vi stole på hypoteser?

Selv om resultatene en forsker får, stemmer med en eller flere hypoteser, er det ikke et godt nok bevis. Forskerne vil ikke si at en hypotese er bevist. De sier bare at hypotesen er bekreftet, eller at den blir stående foreløpig. Forskerne bør aldri være for skråsikre. Etter tusenvis av forsøk kan det dukke opp unntak. Hvis flere forsøk viser seg å ikke stemme med hypotesen, blir hypotesen forkastet. En hypotese i naturvitenskapen skal alltid stemme med forsøkene.

Et eksempel: En forsker setter fram en hypotese om at alle blonde jenter har blå øyne. Hver gang forskeren ser en blondine med blå øyne, er dette i tråd med hypotesen. Likevel kan forskeren aldri vite med sikkerhet at hypotesen stemmer. Men hvis det dukker opp en eneste blond jente med brune øyne, er det et bevis på at hypotesen ikke stemmer.

Hvorfor skriver forskere rapporrt?

For at en undersøkelse skal være troverdig, må forskeren skrive en grundig rapport. Der må det forklares nøyaktig hva som er gjort, og hvilke resultater man fikk. Da kan andre forskere gjenta undersøkelsen og kontrollere at resultatet stemmer.

Kronprinsesse Mette-Marit har blå øyne og blondt hår.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 23

Å skrive rapport Hva var det du gjorde?

Det kan være vanskelig å huske resultatet av et forsøk, og enda vanskeligere å huske nøyaktig hva du gjorde for å få dette resultatet. Derfor er det lurt å skrive rapport.

Når du skriver rapport fra naturfagforsøk i skolen, må du fortelle: • hva som ble gjort • hvordan det ble gjort • hvilket utstyr som ble brukt • hva som ble resultatet av forsøket Naturfagrapporter skrives ofte etter dette mønsteret:

A tittel (navn på forsøket) B dato for forsøket C formålet med forsøket D utstyret som ble brukt E framgangsmåten som ble brukt, gjerne med en tegning av oppsettet av forsøket F resultatene G eventuelle feil og feilkilder H konklusjon

Resultater kan presenteres på flere måter

I klasserommet kan du presentere resultatene dine på flere måter. Med programmer som PowerPoint kan du lage fine figurer som viser både framgangsmåten og resultatet. Dette kan du kombinere med en muntlig presentasjon og forklaring.

Sammen med andre kan du også dramatisere eller lage rollespill som viser forsøket.

24 – TRIGGER 8

Vitenskapsmannen og kunstneren Leonardo da Vinci (1452–1519) var den første som tenkte på at en fallskjerm kunne redusere farten til en person som faller gjennom lufta. Leonardo tegnet ned alle sine ideer og forsøk, men gjorde det likevel vanskelig for sine etterkommere ved å skrive all tekst speilvendt.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 25

Hvordan fungerer en pendel?

Finn ut hva som påvirker den tiden pendelen bruker på å svinge fra den ene siden til den andre.

DU TRENGER • stoppeklokke • en pendel av et lodd • en snor • et fast punkt å feste snora i

SLIK GJØR DU A Sett opp noen hypoteser om hva som kan påvirke svingetiden til pendelen. Vær kreativ!

B Gjennomfør forsøket, og gjør målinger som tester hver av hypotesene dine.

Når du tester en hypotese, er det viktig at du bare forandrer på én ting for hvert forsøk.

Men du kan gjerne gjøre nøyaktig samme forsøk flere ganger for å se om det kan være noen tilfeldigheter og unøyaktigheter som påvirker forsøket, for eksempel målefeil.

C Skriv en rapport. Følg rapportoppskriften fra forrige avsnitt og kom med en konklusjon på forsøkene.

26 – TRIGGER 8

Hvordan virker et stearinlys Et stearinlys består av stearin og en veke. Har du noen gang tenkt på hvordan et stearinlys virker? Hva er det som brenner når du tenner på veken? Hvorfor lages lys av stearin?

Sett opp en hypotese for hvordan stearinlyset virker, før du går i gang med forsøket.

DU TRENGER • et stearinlys • fyrstikker eller lighter

NÅ SKAL VI SE LITT NØYERE PÅ HVA SOM SKJER A Test om fast stearin tar fyr.

B Test om flytende stearin tar fyr.

C Tenn lyset og la det brenne litt.

D Blås ut lyset, og lukt på røyken som kommer opp fra veken. Hva er egentlig denne røyken?

E Tenn lyset igjen.

F Hold en brennende fyrstikk klar mens du blåser ut lyset med et kort og kraftig støt. Hold den brennende fyrstikken i røyken fra stearinlyset, noen cm over veken. Det er viktig at det ikke er mye bevegelse i lufta rundt lyset når du gjør dette. Hva skjer?

G I hvor stor avstand fra veken klarer du å tenne lyset?

H Skriv en rapport der du følger rapportoppskriften.

Forklar hvilken funksjon veken har, og hva det er som brenner i et stearinlys.

Hva er røyken som stiger opp fra et nyslokket stearinlys?

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 27

Få liv i tørrgjer Tørrgjær består av små organismer som kalles gjærsopp. I inntørket tilstand ligger gjærsoppen i en slags dvale og «sover». Hva skal til for å «vekke» tørrgjæren igjen? Når den er vekket, produserer den CO2 -gass (bobler).

A Lag en eller flere hypoteser som beskriver hva du mener må til for å få liv i tørrgjæren.

B Legg en plan for hvordan du vil teste hypotesene dine. (Se litt på det utstyret som læreren din har funnet fram. Det kan gi deg noen tips.)

C Test hypotesene.

D Vurder resultatet ditt. Kan du tenke ut forslag til et enda bedre forsøk?

E Skriv en rapport fra forsøket.

Bakegjær har også det flotte navnet Saccharomyces cerevisiae.

Dette er et bilde av tørrgjær.

28 – TRIGGER 8

Forskerne tror at vi en gang i framtiden greier å lage mikroskopiske (bittesmå) roboter som kan ordne opp i kroppen vår på egen hånd.

Illustrasjonen viser en robot som angriper kreftceller.

Naturvitenskapen gir svar og nye spørsmål

Gode forsøk kan få oss til å forstå mer av hva som skjer, og kanskje hvorfor.

Noen forsøk kan skape flere nye spørsmål enn svar, og nettopp slik er naturfaget.

Vi lærer stadig mer, men det er alltid ny kunnskap å vinne.

Fortsatt mange uløste mysterier

Selv om forskerne i dag vet utrolig mye, er det ennå mange uløste mysterier i naturvitenskapen. For eksempel forstår man ikke helt hvordan menneskehjernen fungerer. Vi er heller ikke sikre på hvordan universet oppstod og hvordan det er bygd opp. Hvordan livet oppstod, er et annet tema der ikke alle brikkene er på plass.

Hva vil du lære i Trigger?

Trigger vil ta deg med på en reise gjennom hele universet. Reisen går fra mikrokosmos til makrokosmos, det vil si fra det aller minste til det aller største. Du vil få innblikk i mange av de viktigste sammenhengene i naturen. Vi ser også nærmere på noen av mysteriene og utfordringene, og vi spekulerer litt over hva framtiden kan bringe. Kanskje du selv en dag kommer til å arbeide med å løse naturens gåter?

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 29

Sammendrag • Naturvitenskapen har bidratt med mange viktige oppfinnelser og verdifull kunnskap om hvordan ting henger sammen.

• Mikroskopet gav oss informasjon om ting som før hadde vært usynlige.

• Framskrittene i naturvitenskapen kommer av at hypoteser er blitt forkastet, og at nye og bedre er laget. Slik vokser kunnskapen.

• En naturvitenskapelig teori eller hypotese sier ikke den absolutte sannheten, men er den beste forklaringen vi har kommet fram til foreløpig.

• En naturvitenskapelig hypotese er en teori som kan testes ut. Da kan den forkastes eller motbevises dersom den er gal.

• Under naturfagforsøk er det viktig å følge sikkerhetsreglene på laboratoriet.

• Alle må vite hvor sikkerhets- og førstehjelpsutstyret finnes på naturfagrommet.

• Naturfagrapporter er som regel bygd opp etter dette mønsteret: 1. tittel (navn på forsøket) 2. dato for forsøket 3. formålet med forsøket 4. utstyret som ble brukt 5. framgangsmåten som ble brukt, gjerne med en tegning av oppsettet av forsøket 6. resultatene 7. eventuelle feil og feilkilder 8. konklusjon

TEST DEG SELV 1. Hvorfor skal man ikke spise på naturfagrommet?

2. Hva er en hypotese?

3. Hvordan skal en naturfagrapport bygges opp?

4. Hvorfor er det nyttig å kunne naturfag?

5. Hvordan kan vi studere ting som er for små til at vi kan se dem med øynene våre?

30 – TRIGGER 8

Oppgaver 1. Hva er naturfag?

2. Hva tror du er Norges største og minste dyr?

3. Kan man vite nøyaktig hvor mye torsk det er i Nordsjøen? Begrunn svaret.

4. Når skal vi bruke beskyttelsesbriller på naturfagrommet?

5. Gassen i gassbrenneren er tilsatt en vondt lukt. Hva er hensikten med det?

6. Hvilken betydning fikk mikroskopet og teleskopet for naturfaget?

7. Hva er et brannteppe?

8. Hva menes med støtkoking, og hvordan unngår vi det?

9. Hvorfor er eksperimentene så viktige i naturfaget?

10. Hva er viktig å gjøre før du starter et eksperiment?

11. Hva menes med en naturfaglig hypotese?

12. Hvilke av disse utsagnene er hypoteser: a)

Jeg er en ungdom.

b)

Jeg er trøtt om morgenen fordi jeg er en ungdom.

c)

Jeg vet ikke hvorfor jeg er trøtt om morgenen.

d)

Hvor tidlig jeg legger meg, har ingen betydning for om jeg blir trøtt i morgen.

13. Velg en av hypotesene du fant i oppgaven over, og foreslå en måte å teste den ut på.

14. Hva er galt hvis gassbrenneren brenner med en gul flamme?

15. a) b)

Hvorfor er det viktig at forskerne skriver rapporter fra forsøkene de gjør?

Hvorfor tror du naturfagelever også må lære å skrive rapport fra forsøk?

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 31

FINN UT 1. Hva er forskjellen mellom mikroskop og lupe/stereomikroskop?

2. Finn ut noe om en eller flere av disse viktige forskerne: Albert Einstein, Isaac Newton, Galileo Galilei, Marie Curie, Kristine Bonnevie, Kristian Birkeland og Sam Eyde, Alexander Fleming, Charles Darwin, Carl von Linné og Rosalind Franklin.

3. Prøv å finne ut hvordan et teleskop virker.

4. Gi eksempler på store spørsmål som naturvitenskapen ennå ikke har funnet svar på.

5. Gi eksempler på hvordan mennesket har påvirket naturen i ditt nærmiljø.

6. Hva betyr de følgende etikettene, som du kan finne på kjemikaliebeholdere?

32 – TRIGGER 8

A

B

C

D

E

F

G

Galileo Galilei levde fra 1564 til 1642. Galileo var fysiker og astronom, og regnes av mange som grunnleggeren av den eksperimenterende naturforskning.

Kapittel 1 – Alt henger sammen med alt – 33