KAPITTEL 6
Eldre og eldreomsorg . . . . . . . . . . . . . . . . .
KAPITTEL 9 143
Velferdsforskjeller og «det gode liv» 215
Hvem er eldre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
Hva er velferd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217
Forhold som påvirker eldres deltagelse i samfunnslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Eldre i det senmoderne samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . 146
Hva er det gode liv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er lykke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er «det gode liv» det samme for alle mennesker og kulturer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urfolk og nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et mangfold av etniske minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . «Det gode liv» i minoritetsbefolkningen . . . . . . . . . . . . Teoretiske perspektiver på sosial ulikhet . . . . . . . . . Kapital, habitus og sosial reproduksjon . . . . . . . . . . . . Funksjonelle og konfliktorienterte perspektiver på sosial ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det konfliktorienterte perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . Det funksjonelle perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rettferdighetsteorien til Rawls . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan være konsekvenser av velferdsforskjeller i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Flere teoretiske perspektiver på eldres deltagelse i samfunnslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
Forhold som påvirker eldres deltagelse i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Eldreomsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Ulike former for eldreomsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Hva er god eldreomsorg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 KAPITTEL 7 Psykiske kriser og livsmestring . . . . . .
165
Hva er psykiske kriser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Ulike faser av kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Vilkår for å mestre kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsmessige vilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individuelle vilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvmord som eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonale og internasjonale kriser . . . . . . . . . . . 22. juli 2011 – nasjonal krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonale kriser – krig og flukt . . . . . . . . . . . . . .
172 172 172 175 176 181 183 184 185
KAPITTEL 8 Samfunnsvitenskapelig forskning . .
189
Fasene i samfunnsvitenskapelig forskning . . . . 191 Faser i forskningsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Valg av tema og utvikling av problemstilling . . . . . . . . . 193 Valg av forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194
Forskningsprosessen med kvantitativ forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Innsamling av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bearbeiding og analyse av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkning av resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Betydningen av grafisk framstillingsform . . . . . . . . . . . Fordeler og ulemper ved kvantitativ forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
196 198 199 201 201 203
Forskningsprosessen med kvalitativ forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Innsamling av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bearbeiding og analyse av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tolkning av resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
204 206 207 207
Fordeler og ulemper med kvalitativ forskningsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Etiske problemstillinger i samfunnsforskning . 209 Objektivitet i samfunnsforskningen . . . . . . . . . . . . . 211
4
219 221 221 222 226 227 228 228 230 231 233 234 234
KAPITTEL 10
Folk på vandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
239
Årsaker til folkevandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Skyv og drafaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyvfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drafaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvandring til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Asyl- og flyktningpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvandringspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk og utdanning som nøkkelfaktorer . . . . . . . . . . Inn i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
241 243 244 246 248 251 254 254 257 259
KAPITTEL 11
Funksjonshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . .
265
Funksjonshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Tre modeller for å forstå funksjonshemming . . . . . . . . Funksjonshemmede og velferd . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer for funksjonshemmede . . . . . . . . . . . . Individuelle forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale barrierer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysiske barrierer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilrettelegging for aktiv deltagelse i samfunnet . . . .
268 270 271 271 272 272 274
Psykisk utviklingshemmede – andre utfordringer og andre løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 KAPITTEL 12
Sosiale problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
283
Hva er et sosialt problem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Sosiale problemer på individ- og samfunnsnivå . . . . 285 Fattigdom som sosialt problem . . . . . . . . . . . . . . . . . 287